Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Jon Erik Rønning Arkiv: 13/4933-1 Dato: 10.09.2013 ANMODNING OM BOSETTING AV FLYKTNINGER 2014-2016 Vedlegg: Sammendrag: Flyktninger som har fatt opphold i Norge skal bosettes i en kommune. Integrerings og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har ansvaret for a finne en egnet bosettingskommune. Hvert ar anmoder IMDi norske kommuner om bosetting av et visst antall flyktninger. Lillehammer kommune har fått en anmodning om å bosette 55 flyktninger i 2014 og minst 50 i 2015 og 2016. Det er stort press på kommunale boliger i Lillehammer, og vi opplever at mange har svært gode grunner til å bo svært lenge i kommunale boliger. Flyktningavdelingen vil i framtiden ha særlig fokus pa at flyktningene kan etablere seg med egen eid bolig etter introduksjonprogrammet. Effekten vil være en større omløpshastighet pa kommunale boliger, og det vil bli letter a bosette nyankommende flyktninger. Det vil likevel være et stort etterslep på å finne nok kommunale boligplasser. Flyktninger har generelt på landsbasis større vansker enn andre grupper med å finne seg arbeid. Dette underbygger oppfatningen av at arbeidsmarkedet er vanskelig for flyktninger i Lillehammer. Lillehammer har i tillegg svært få ufaglærte arbeidsplasser. Lillehammer kommune har de 3 siste ar hatt vedtak om a bosette 45 flyktninger (+ familiegjenforeninger) per ar. Totalt 135 personer i trearsperioden. Radmannen anbefaler, med bakgrunn i utfordringene knyttet til bolig og arbeidsmarked, a opprettholde dette antallet i perioden 2014-2016. Bakgrunn: Flyktninger som har fatt opphold i Norge skal bosettes i en kommune. Integrerings og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har ansvaret for a finne en egnet bosettingskommune. Hvert ar anmoder IMDi norske kommuner om bosetting av et visst antall flyktninger. Anmodningen gjøres ut fra et beregnet behov for kommuneplasser til de flyktningene som far oppholdstillatelse i Norge. Fordeling av bosettingsbehovet pa kommuner gjøres i samarbeid mellom Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) og IMDi. Nasjonalt utvalg for mottak og bosetting fattet i april 2012 vedtak om at bosettingsbehovet for 2013 skal være 8000 personer. Dette er en betydelig økning i forhold til foregående år:
5766 i 2010, 5486 i 2011 og 5842 i 2012. Det er nå 4 400 flyktninger med lovlig opphold i Norge som venter i statlige mottak på å få komme til en kommune. Dette er 1 000 flere enn på samme tid i fjor. Over 700 av disse er barn. IMDi ber derfor kommunene om 10 000 bosettingsplasser for flyktninger i 2014 og 9 000 plasser i 2015 og 2016. For kommunene er bosetting av flyktninger en frivillig oppgave, og kommunene vedtar selv hvor mange flyktninger de ønsker a bosette. Lillehammer kommune har fått en anmodning om å bosette 55 flyktninger i 2014 og minst 50 i 2015 og 2016. Lillehammer kommune har de fem siste arene hatt vedtak om a bosette 45 flyktninger pr ar. Bosettingen har vært som følger: 2009: 61 personer 2010: 43 personer 2011: 53 personer 2012: 49 personer 2013(per d.d.): 31 personer bosatt og avtalt 15 som bosettes før 31/12-13 Ved a gjøre vedtak om bosetting, forplikter kommunen seg blant annet til a gi tilbud om introduksjonsprogram i henhold til introduksjonsloven. Introduksjonsprogrammet Introduksjonsprogrammet har som formal a gi grunnleggende ferdigheter i norsk, gi grunnleggende innsikt i norsk samfunnsliv og forberede for deltakelse i yrkeslivet. Personer som deltar i programmet, har krav pa en introduksjonsstønad. Pa arsbasis er introduksjonsstønaden pa to ganger folketrygdens grunnbeløp, for tiden kr 14207 pr mnd. Introduksjonsprogrammet bestar av 20-25 timer norskopplæring og ca. 10 timer kurs og praksis pr uke. Kursene spenner over en rekke omrader som for eksempel ny i Norge, boligkurs, økonomi, bli kjent i Lillehammer, helsekurs, samtalegrupper, mm. Disse kursene drives i samarbeid med frivilligsentralen og andre frivillige. I tillegg tilbys en rekke yrkesrettede kurs som drives i samarbeid med andre tjenesteomradet i Lillehammer kommune. Malet for kursene er at deltakerne far innpass i arbeidslivet gjennom teori og praksis. Kurs i Renhold (rettet mot renholdsbransjen), Arbeid pa sykehjem, Service/hotell, Handel og næring (rettet mot handelsbransjen, spesielt matbutikker) og Arbeid i barnehage (rettet mot SFO og barnehagearbeid) er i oppstart. Noen av disse kursene er drevet i flere ar med gode resultater. I 2012 gikk nesten 90% av de som gikk ut av introduksjonsprogrammet over i arbeid eller utdanning. Tallene for første halvår 2013 er 63%. Lillehammer kommune har som malsetting at minimum 65% av flyktningen kommer ut i arbeid eller utdanning etter 2 ar i programmet. Bolig I en nylig gjennomført undersøkelse blant norske kommuneledere svarer over 70 prosent at tilgangen på boliger er den største utfordringen med å bosette flere flyktninger. Faktorer som samhandlingsreformen, og at flere flyktninger blir boende i sin bosettingskommune i sine kommunale boliger, har medført et økt press på kommunale boliger. Dette gjelder også i høyeste grad i Lillehammer. Det er en rekke grupper som har svært gode grunner for a søke kommunal bolig. Flyktninger er en slik gruppe. Tidligere
prøvde Flyktningtjenesten a formidle boliger pa det private marked til nyankommende flyktninger. Denne ordningen førte til mange problemer for bade utleier, flyktning og Flyktningtjenesten. Erfaringer fra det private utleiemarkedet har ført til at Flyktningavdelingen ved Lillehammer læringssenter (LLS) kun har bosatt i kommunale leiligheter de senere arene. Skal Lillehammer lykkes med å bosette flyktningene som venter i mottak, må gjennomstrømningen i utleieboliger økes. Det bør også vurderes sterkt å øke tilfanget av boliger. Flyktningavdelingen vil i framtiden ha særlig fokus pa at flyktningene kan etablere seg med egen eid bolig etter introduksjonsprogrammet. Effekten vil være en større omløpshastighet pa kommunale boliger, og det vil bli lettere a bosette nyankommende flyktninger. Økonomi Kommunene mottar ulike tilskudd fra staten for a dekke kommunale utgifter som følger av bosetting av flyktninger. Det utbetales integreringstilskudd til kommunene for hver bosatte person for a dekke utgifter til bosetting og integrering. Integreringstilskuddet utbetales over fem ar. Enslige mindrearige flyktninger utløser ekstra tilskudd. Det gjør ogsa flyktninger med alvorlige funksjonshemminger og adferdsvansker. Stortinget har fastsatt følgende satser for integreringstilskudd i 2013: Integreringstilskudd Bosettingsår Sats År-1 (2013) kr. 165 000 (voksen)* kr. 145 000 (barn)* kr. 215 000 (enslig voksen) kr. 165 000 (enslig mindreårig) År-2 (2012) kr. 166 800 År-3 (2011) kr. 135 000 År-4 (2010) kr. 80 000 År-5 (2009) kr. 70 000 Skoletilskudd kr. 11 400 Barnehagetilskudd Eldretilskudd kr. 22 900 (engangstilskudd) kr. 147 600 (engangstilskudd) Særskilt tilskudd enslige mindreårige kr. 130 900 Personer med kjente funksjonshemminger Tilskudd 1: kr. 165 100 (engangstilskudd)
Tilskudd 2: Inntil kr. 825 700 i inntil 5 år For 2013 utgjør Lillehammer kommunes integreringstilskudd ca. 33 mill. For funksjonshemmede flyktninger mottas ca 15 mill i tillegg til skole- og barnehagetilskudd. Eget norskopplæringstilskudd er pa ca 6 mill. Lillehammer kommune er som en av 20 kommuner med i beregningsutvalget for bosetting og integrering av flyktninger. Sluttrapporten for 2012 viser at samlede utgifter for kommunene i var beregnet til 724 500 kroner per flyktning over fem år. For Lillehammer var samme tall ca. 630 000. Integreringstilskuddet i 2012 var på 598 000 kroner for voksne og 576 500 kroner for barn. I denne beregningen er det ikke tatt høye for skatteinntekter for kommunene. Arbeidsmarked I NOU 2011:14 Bedre integrering er andel og antall sysselsatte, arbeidsledige, yrkespassive, yrkeskategorier og arbeidsvilkar, og kjønns- og gruppeforskjeller i innvandrerbefolkningen gjennomgatt. Dataene sammenlignes med tilsvarende tall for befolkningen som helhet. Hensikten er a kartlegge forskjeller, og eventuelt hvor store avvik det er mellom hele befolkningen og ulike grupper med innvandrerbakgrunn. Det er særlig viktig a fa fram utviklingen over tid for a vurdere hvordan integreringen pa arbeidsmarkedet fungerer og for hvem det fungerer. Noen utfordringer er svært tydelige: Personer med innvandrerbakgrunn er i mindre grad sysselsatte og oftere arbeidsledige enn resten av befolkningen. Det gjelder i særlig grad innvandrerkvinner fra enkelte opprinnelsesland hvor sysselsettingen er lav. Sysselsatte innvandrere er oftere overkvalifisert for den jobben de har. Det betyr at de har en høyere formell utdanning enn det som kreves. Dette gjelder i særlig grad innvandrere fra Afrika og Asia. Innvandrerbefolkningen har lavere gjennomsnittlig arbeidsinntekt enn den øvrige befolkningen. Det er en overrepresentasjon av innvandrere i enkelte yrker uten krav til utdanning. Innvandrere er underrepresentert i lederstillinger og yrker som krever høyere utdanning. Og de opplever oftere a arbeide under darlige arbeidsvilkar. En betydelig andel innvandrere oppgir at de opplever diskriminering i arbeidslivet, og en betydelig andel arbeidsgivere tror fordommer er en stor barriere for at innvandrere ikke ansettes. Flyktninger i Norge har lavere andel sysselsatte enn innvandrergruppen og befolkningen som helhet. Disse sysselsettingsandelene varierer imidlertid mye, blant annet avhengig av hvor flyktningene kommer fra og hvor lenge de har bodd i Norge. I Oppland er 1,76 % av arbeidsstyrke flyktninger, mot 2,80 % på landsbasis. Dette underbygger oppfatningen av at arbeidsmarkedet er vanskelig for flyktninger i Lillehammer. Lillehammer har i tillegg svært
få ufaglærte arbeidsplasser. Det er også store forskjeller på kjønn, SSB sier følgende: «Blant mannlige flyktninger var andelen sysselsatte 54 prosent og blant kvinner 47 prosent i 4. kvartal 2010. I hele befolkningen var disse tallene respektive 71,6 og 66,5 prosent. I flyktninggruppene fra Afghanistan, Irak og Somalia var kjønnsforskjellen i menns favør spesielt stor, på mellom 14 og 18 prosentpoeng.» (Rapport 2012/9 Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal 2010) Bosetting 2014-16 Nasjonalt utvalg for mottak og bosetting har fastsatt at det i 2012 vil være behov for a bosette og integrere 10000 mennesker som har vært pa flukt. Alle nyankomne som har vedtak som gir grunnlag for bosetting, har behov for en kommune a bo i. Med uroligheter i Syria, Nord- Afrika og hungersnød pa Afrikas horn vil det de kommende ar være behov for a opprettholde dagens bosettingtall. De fleste flyktninger kommer fra Somalia, Eritrea, Etiopia, Syria samt land fra Nord-Afrika. Lillehammer kommune har bygget opp kapasitet og kompetanse gjennom LLS. Det er i sa mate hensiktsmessig a opprettholde et vist antall bosettinger ogsa i de kommende ar. Lillehammer kommune er en av de kommunene som har tatt i mot mange funksjonshemmede flyktninger. Langt flere enn det er grunnlag for med LK`s innbyggertall. LLS har etter hvert bygd opp stor kompetanse på mottak av funksjonshemmede flyktninger. Fakta: Vurdering: Antall nye bosettinger i arene 2014-16 ma sees i sammenheng med boligsituasjonen og arbeidsmarkedet i Lillehammer. I tillegg ma det ses i sammenheng med Lillehammer kommunes totale tjenesteniva. Tjenesteområder som grunnskole, barnehage og helsetjenester pavirkes av at det bosettes nye flyktninger i kommunen. Arbeid er nøkkelen til inkludering av innvandrere. Økt deltakelse av innvandrere i arbeidslivet er viktig for a sikre en god samfunnsutvikling. Gjennom de yrkesrettede kursene i regi av Flyktningavdelingen drevet med økonomisk støtte fra NAV, erfares det at flyktninger kan komme inn i lønnet arbeid etter to ar i introduksjonsprogrammet. Flyktningavdelingen og innføringsklassen ved LLS har et nært samarbeid med skolekontoret og barnehageforvaltningen om bosetting og overføring til hjemstedsskolen. Radmannen forutsetter at disse tjenesteomradene løser de oppgaver som sorterer under deres ulike ansvarsomrader. Helsetjenester gis til alle nybosatte flyktninger av Lillehammer kommune ved tjenesteområde Lillehammer helsestasjon. Her arbeider det 2 helsesøstre samt en psykiatrisk sykepleier i halv stilling. Disse driver med generelt helsearbeid og formidler ordinære fastleger og tannleger til flyktningene. Helsestasjonen har fullt ut utnyttet sin kapasitet til a følge opp flyktninger. Skal det bosettes flere flyktninger anser radmannen at tjenesteomradet ma styrkes.
Familiegjenforeninger er personer som kommer til Norge uten noen norskkunnskaper eller kjennskap til det norske samfunn. Det er som oftest kvinner med barn som lett kan bli isolert dersom de ikke far tett oppfølging de første arene. Det samme gjelder enslig mindrearige. Etter radmannens vurdering ma Flyktningavdelingen ved Lillehammer læringssenter styrkes dersom det skal bli aktuelt med økt bosetting av flyktninger ut over dagens niva. Bolig er likevel den største utfordringen ved å øke bosettingen av flyktninger ut over dagens nivå. Lillehammer er en kommune med mange studenter og et populært sted og bo. Dette fører til boligpress som også gjør at det er stor knapphet på kommunale boliger. Konklusjon: Lillehammer kommune har de 3 siste ar hatt vedtak om a bosette 45 flyktninger (+ familiegjenforeninger) per ar. Totalt 135 personer i trearsperioden. Radmannen anbefaler a opprettholde dette antallet i perioden 2014-2016. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G : 1. Kommunestyret i Lillehammer vedtar a bosette 135 flyktninger pluss familiegjenforeninger i perioden 2014-2016. 2. Radmannen vurderer bosettingens antall, familiestørrelse og opprinnelsesland ut i fra bolig og integreringssituasjonen i Lillehammer i perioden. Lillehammer, 10.09.2013 Christian Fotland Rådmann Tord Buer Olsen Assisterende rådmann