Organisert beitebruk for storfe i Midt-Gudbrandsdal Sør-Fron kommunehus 7.nov. 2016 Om landbruk og beitenæringa i Oppland Statistikk og fakta OBB, RMP og tilskudd til tiltak i beiteområder Møteplasser for beitenæringa Beitenæringa og klima Sidsel Røhnebæk
Landbruket i Oppland - tall fra landbruksdirektoratet 31.07. 2016 1. Fylket med flest driftsenheter: 4 475 foretak (Rogaland: 4 109, Hedmark: 3 169) 2. Fylket med nest mest areal dyrka mark : 994 472 daa (Hedmark: 1 046 012 daa Rogaland : 993 632 daa) 3. Fylket med nest mest husdyr Beitenæringa i Oppland På utmarksbeite: 250 000 søyer og lam 18 000 mjølkekyr og ammekyr 25 000 storfeungdyr 6 000 geiter 800 hester 18 000 tamrein Beiteopptaket i utmarka i Oppland har en verdi på ca. 140 millioner kroner årlig og 25 til 30 millioner i Midt-Gudbrandsdalen
Fakta: Oppland er 25 000 km2, og har 1000 km2 dyrka mark = 4 % av arealet i Oppland Dyrka mark brukes slik: 1. 20 % er åker: 180 000 daa korn (18 %) 9 500 daa potet (0,9 %) og 10 500 daa frukt, grønnsaker og bær (1,1 %) 2. 80 % er eng: 800 000 daa grasproduksjon (eng og beite) Øvrige areal i Oppland: Skog: 7 000 000 daa(28 %) Vann: 1 400 000 daa ( 5 %) Utmarksbeiteareal: 14 500 000 daa (58 %) omfatter 120 beiteområder i hele fylket stor ressurs!
Hva er «Beitenæringa»? Husdyrproduksjon (mjølk, kjøtt, ull, skinn fra drøvtyggere) på gras stor/god bruk av utmarksbeitene Produksjonen tilpasset slik at stor tilvekst skjer i sommermånedene (lam/ungdyr vokser storfe drektige m.m.) Historisk tradisjon bruk av fjell- utmark og beiter seterdrift og beitedyr = grunnlag for bosetting og produksjon i Gudbrandsdal Nå: Økt oppmerksomhet fra forbruker «grain-feed» eller «gras-feed» = oppforing på korn og/eller gras. Eller: Fra binge til bord og fra beite til bord! (Kombi-løsninger)
Store sauefylker: 1. Rogaland - 287 000 søyer og lam på utmarksbeite inkluderer bruk av Agder 2. Oppland 258 000 søyer og lam på utmarksbeite (14 % av all sau i Norge) 3. Nordland 211 000 søyer og lam på utmarksbeite 4. Hordaland 196 000 søyer og lam på utmarksbeite har en del utegangersau 5. Sogn og Fjordane 185 000 søyer og lam på utmarksbeite 6. Sør- Trøndelag 149 000 søyer og lam (Oppdal har 49 000 sau, Ringebu 20 000 og Ringsaker 20 000)
Fylker med mest storfe på utmarksbeite 1. Oppland: 43 000 ammeku/mj.ku og ungdyr (18 % av storfe på utmarksbeite) 2. Nordland: 24 000 ammeku/mj.ku og ungdyr 3. Sogn og Fj.: 21 000 ammeku/mj.ku og ungdyr 4. Hedmark: 20 000 ammeku/mj.ku og ungdyr (Gausdal 3 800, Gjøvik 2 600, Lesja 2 500, Ringebu 2 500 og Ringsaker 4 600) 5. Nord-Trøndelag: 19 000 ammeku/mj.ku og ungdyr 6. Rogaland: 18 700 ammeku/mj.ku og ungdyr Norge: 250 000 storfe på utmarksbeite
Store beitedyrfylker - omgjort til saueenheter (1 sau = 1 sau,1 storfe = 5 sau, 1 hest = 6 sau, 1 geit =1,5 sau) 1. Oppland: 490 000 saueenheter (14 %) 2. Rogaland: 390 000 saueenheter 3. Nordland: 343 000 sauenheter 4. Sogn og Fjordane: 340 000 saueenheter 5. Hordaland: 290 000 saueenheter 6. Sør-Trøndelag: 240 000 saueenheter 7. Møre og Romsdal: 224 000 saueenheter 8. Hedmark: 218 000 saueenheter På utmarksbeite i Norge: 3 500 000 saueenheter = 250 000 storfe og 2 100 000 sau Samsvar beitetrykk og beitekapasitet
Organisert beitebruk i Oppland OBB 1. Beitelaga er svært viktige organisasjonsenheter for beitenæringa i Oppland 2. Antall beitelag i Oppland er 89. (Nytt storfelag i Ringebu i 2016 - Stulkjølen) 3. Mange beitelag er store, og har underavdelinger, og Oppland har i alt 120 beiteområder. 4. Per dato har 58 beitelag både sau og storfe + geit, 20 beitelag har kun sau og 11 beitelag har kun storfe 5. Stor omorganiseringsprosess etter opphør av BA, mange lag blitt SA. Mange lag blitt del av avløserlag: Vågå, Gjøvik, Landbrukstjenester Sør-Gudbrandsdal 6. 95 % av alle saueprodusenter er medlem av beitelag Oppland er fylket med størst OBB-andel. 7. Andel produsenter med storfe i utmark som er medlem av beitelag varierer kommunevis mye i Oppland - fra vel 80 % til knapt 20 %
Storfenæringa og beitelag- i andre fylker også kalt fellesbeiter Andel storfe registrert i beitelag(obb) i forhold til produksjonstilskudd til storfe på utmarksbeite (tall fra 2015) Snitt i Oppland: 51 %, men store variasjoner mellom kommuner. Snitt Midt-Gudbrandsdal: 40 % - fordelt slik: Nord-Fron 52 %, Sør-Fron 49 % og Ringebu 21 % Høgest tilslutning i Sør-Gudbrandsdal 55 %, lavest i Valdres -28 % Skjåk: 84 %, Lillehammer: 76 % - OBS: Vanskelig regnestykke blanding mjølkeku, ammeku og ungdyr. Men: Antall produsenter med ammekyr vokser, og antall ammekyr per besetning øker. Vil bli økende behov for fellesskapsløsninger færre folk og flere dyr.
Beitelag i Midt-Gudbrandsdalen: Beitelag- tall fra OBB 2015 Medlemmer Søyer og lam Storfe Geit ESPEDALEN BYGDEALMENNING 25 0 469 0 SKÅBU BEITELAG SA 5 830 33 0 SØDORP OG KVAM HESTAVLSLAG SA 5 0 270 0 KVAM VESTSIDE BEITELAG SA 4 2 418 16 0 KVAM ØSTSIDE BEITELAG SS 15 2 132 204 0 LEINBAKKEN BEITELAG 3 493 109 0 KVIKNE OG SORPEROA BEITELAG 11 2 263 42 0 RUSTKJØLEN BEITELAG 8 1 381 103 164 HATTDALSETER BEITELAG 3 924 33 41 STORHØLISETER BEITELAG 5 881 0 0 SØDORP BEITELAG 16 2 102 68 0 BREISTULEN BEITELAG SA 8 1 449 51 439 Sum Nord-Fron 12 beitelag 2 bare storfe 1 lag bare sau 9 lag flere husdyrslag 108 14 873 1 398 644
Beitelag i Sør-Fron og Ringebu (OBB 2015) Beitelag Medlemmer Søyer og lam Storfe Geit ØSTKJØLEN OG VULUDALEN BEITELAG SA 32 5 135 695 69 GJERDSETER & VALLEN BEITELAG 4 734 24 0 VESTKJØLEN BEITELAG SA 31 7 940 424 0 BØRKDALSFJELLET 9 4 541 108 0 Sum Sør-Fron 3 lag alle sau og storfe 76 18 350 1 251 69 FÅVANG GJETERLAG 27 4 562 163 0 RAMSHYTTA GJETERLAG SA 24 5 393 0 0 BREKKOM FELLESDRIFT 21 1 964 327 0 VESTSIDA BEITELAG 24 4 618 0 0 VEKKOM SAUGJETERLAG 17 3 656 0 0 Sum Ringebu -5 lag -2 for sau og storfe og 3 kun for sau 113 20 193 490 0
Utmarksbeitene er svært viktige i Gudbrandsdalen(tall fra storfe på utmarksbeite 31.07.15) Kommuner med stort beitetrykk: 1. Gausdal 37 900 saueenheter 2. Ringebu 33 600 saueenheter 3. Lesja 32 400 saueenheter 4. Sør-Fron 30 400 saueenheter 5. Nord-Fron 28 000 saueenheter 6. Gjøvik 25 500 saueenheter 7. Vågå 24 400 saueenheter 8. Østre Toten 23 600 saueenheter
Hvorfor OBB - organiserte beitelag 1. Tilskudd RMP -dagens satser: kr. 12 per sau og kr 22 per storfe 2. Organisering av tilsyn og sank 3. Fellesskap og miljø 4. Beitelagsleder innrapporterer i estil per 1. nov. Om antall dyr sluppet, sanket og tapt + enkel årsrapport 5. Tilskudd til gjerdehold og tilsyn. Må være dokumenterte utgifter mer enn kr. 14 per antall dyr sluppet. 6. OBB god statistikk nyttig for produsent, laget, kommunen, fylket og landet viser bruk av utmark NIBIO- tidligere skog og landskap gode kart og statistikker og beitelagskart 7. Beitekartlegging
Tilskudd til tiltak i beiteområder søknadsfrist 1. mars Formål: 1. Legge til rette for best mulig utnyttelse av beite i utmark 2. Redusere tap av dyr på utmark 3. Fremme fellestiltak i beiteområdene Oppsummert fra 2016: Totalramme 9 millioner kroner Oppland kr. 1,2 mil Nær 50 søknader og omsøkt nær 7 mil, 42 tiltak, fra 38 beitelag og 21 kommuner fikk tilskudd Mest til sperregjerder og sankekveer Sperregjerder alt fra flere km til små strekninger 30 ulike sankekvesystemer for sau og storfe alt fra enkle salt- og sankefeller til store og rasjonelle samle- vege og sorteringsanlegg Økende interesse for rene storfeanlegg Andre tiltak: gjeterbuer, ferister og saltsteinsautomater Vurdering: Opplever god interesse for ordningen og at midlene stimulerer til aktivitet og fornyelse av anlegg, samt nytenking av gode løsninger
God/økende interesse for beitenæringa - eksempel på viktige aktører: 1. Nibio/Tidl. Skog og landskap v/yngve Rekdal 2. NMBU v/professor Odd Magne Harstad «Bærekraftig storfeprodusksjon» 3. Høgskolen i Hedmark/Blæstad v/stipendiat Morten Tofastrud «Habitatvalg og beiteadferd hos storfe i sør-boreal skog» 4. «Sau i drift» samarbeidsprosjekt fra 2010 med bl.a. Professor Øystein Holand/NMBU, professor Gunnar Austerheim/NTNU og NIBIO 5. «Bioøkonomi» og «grønt skifte» = god agronomi
Møteplasser: Fylkesmannen arrangerte 26.okt i Øyer seminar «Bærekraftig storfeproduksjon og bruk av utmarksbeite. 50 deltakere fra diskusjon: Hva er bra og hva er utfordringer: 1. Samarbeid mellom beitebrukere 2. Gjerder hvor, nye/vedlikehold, grunneier/husdyreier, gjerdeplikt/beiterett 3. Friluftsliv hytter, turister, bikkjer, samarbeid/informasjon 4. Samarbeid med reiseliv og skogbruk 5. Beitekvalitet, beitetrykk og gjengroing 6. Tilsyn og sanking organisering, loggføring av tilsyn, elektronisk overvåking, nok folk 7. Beitebruksplaner 8. Møter for å organisere mer samarbeid om storfe i utmark, jf. dagens møte 9. Beitebruk og klima
Naturgrunnlaget for matproduksjon i Norge Arealutnytting i dag: 1/3: åkervekster (korn,.) 2/3: Gras Arealutnyttingpotensial, Arnoldussen m.fl.,2014: ½ åkervekster ½ kun gras - mjølk - rødt kjøtt Hva er realistisk???? - Noe mer areal til matkorn og andre åkervekster
Grovfôropptak og kraftfôrbehov ved ulik årsavdrått (Volden, 2012) Ytelse, Kg EKM /ku Kg TS grovfôr Kg TS kraftf ôr Norsk kornandel i kraftfôret, % 6000 4255 1227 69 7000 4272 1587 64 8000 4214 2065 60 9000 4165 2848 57 10000 4125 3027 54
Virkning av ytelsesnivå ved fast kvote på 1500 mill liter fram til 2030 vs bruk av fôrressurser til mjølkekupopulasjonen inkludert rekruttering (Buskap nr 9 2015) Antall kyr: 233000. Kg EKM/ku: 7500 Fulldyrka eng: 3,49 mill daa Kraftfôr: 715 000 tonn 2% økning/år -2030: Antall kyr: 164 000. Kg EKM/ku: 10 700 Fulldyrka eng: 2,41 mill daa Kraftfôr: 930 000 tonn Soya: 107 000 tonn
Antall mjølkekyr og ammekyr- 2030 Scenario D (2030) - Kvote mjølk: 1230 mill liter - Storfekjøtt: 80 000 Årtonn Økning i Ytelsen, % Antall mjølkek yr Antall ammeky r 2012 238 000 66500 2030 0% 186300 119700 1% 158600 145000 2% 134800 166600 Svært utfordrende!
Hvordan øke matproduksjonen med minst mulig klimaavtrykk? Konklusjon/oppsummering 1. Utnytte potensialet for dyrking av matkorn og andre plantevekster til direkte konsum 2. Dyrking av fôrkorn på resten av arealet som egner seg til korndyrking 3. Grovfôr på det resterende areal 4. Forbedre produksjonene 1.
Oppsummering: Viktig med både tradisjon og nytenking rundt organisert beitebruk for storfe i Midt-Gudbrandsdalen Hvordan: Erfaringsutveksling - møteplasser Samarbeid internt og eksternt skape gode miljøer i samarbeid med andre brukere av utmarka Dyrevelferd Kunnskap og kompetanse God agronomi