ÅRSMELDING VERRAN KOMMUNE 2009

ÅRSMELDING VERRAN KOMMUNE 2009 1

Innholdsfortegnelse Forord... 5 Administrasjon... 5 Saksbehandling... 5 Informasjonsarbeidet... 6 Personalarbeidet... 7 Arbeidsmiljø... 7 Interkommunalt samarbeid... 8 Renovasjonstjenesten... 9 Kulturprisen 2009... 10 Overordnet måloppnåelse 2009... 12 Overordnede mål for 2010... 14 Årsberetning 2009 pliktig del etter kommunal regnskapsstandard nr 6.... 15 1. Innledning:... 15 2. Generelt om den økonomiske situasjonen:... 15 3. Driftsregnskapet:... 16 Skatt og rammetilskudd.... 18 Eiendomsskatt.... 18 Momskompensasjon fra investeringer og overføring av driftsmidler til investeringsregnskapet. 19 Premieavvik pensjon (jf note 2)... 20 Forholdet mellom budsjett og regnskap for de ulike budsjettansvarsområdene:... 21 Særregnskapene for de avgiftsbaserte tjenestene hadde slikt resultat i 2009 (jf note 13):... 23 Renter og avdrag har utviklet seg som følger (jf note 11):... 23 Tiltakspakke mot finanskrisen.... 24 4. Investeringsregnskapet... 25 Oversikt over investeringsprosjekter i 2009:... 25 Kommunen har følgende ubrukte lånemidler pr 31.12.09:... 26 Salg av kommuneskog og hyttetomter (jf note 8).... 26 Formidlingslån (jf note 14).... 26 5. Balanseregnskapet:... 27 Lånegjeld:... 28 Fondsmidler:... 28 Oppløsning av likviditetsreserven.... 29 Likviditet:... 29 2

6. økonomiske utfordringer framover:... 30 7. Likestilling... 31 8. Tiltak for å sikre høy etisk standard i virksomheten... 32 9. Tiltak for å sikre tilgjengelighet og hindre diskriminering:... 32 Sektoradministrasjon, barnehage og skole... 33 Verran PPT... 33 Videre- og etterutdanning... 34 Barnehage... 34 Statlige tilsyn... 34 Sektoradministrasjon helse, rehabilitering og omsorg ( HRO)... 35 Måloppnåelse... 35 Kompetanseheving... 35 Vaskeri... 36 Kjøkken... 36 Fysio- og ergoterapitjenesten... 37 Ungdomsprosjekt tilbud til alle.... 38 Årsrapport Pilot Småsamfunn 2009... 39 Generelt... 39 Mål for prosjektet ved oppstart... 40 Organisering... 41 Status Årsskiftet... 41 Ressurser... 41 Handlingsplan 2009 milepæler Pilot Småsamfunn... 42 Realiserte prosjekter i Pilot Småsamfunn... 42 INN-TRØNDELAG SKATTEOPPKREVERKONTOR... 45 NÆRINGSAVDELINGEN ÅRSMELDING FOR 2009... 46 PLAN OG UTVIKLINGSAVDELINGEN 2009... 47 Årsmelding for Bygg- og eiendom/teknisk avd.... 49 Teknisk uteavdeling... 51 Årsmelding NAV Verran 2010... 53 MALM SKOLE... 56 Folla skole 2009... 60 Stranda oppvekstsenter. Årsmelding 2009... 63 VERRAN KOMM. KULTURSKOLE 2009... 65 3

ÅRSMELDING FOR 2009- STRANDVEIEN BARNEHAGE... 68 ÅRSMELDING FOR DISTRIKT NORD 2009.... 70 ÅPEN OMSORG, DISTRIKT SØR, 2009.... 73 Institusjon... 76 ÅRSMELDING LEGETJENESTEN FOR 2009... 79 ÅRSMELDING 2009 Barnevernstjenesten... 80 Forebyggende helsearbeid.... 84 4

Forord Hensikten med å utarbeide og presentere en årsmelding for den kommunale aktivitet, er å kunne gi en samlet oversikt over den drift og aktivitet som er gjennomført i regi av Verran kommune. Årsmeldingen for 2009 er på samme måte som tidligere år utarbeidet av den enkelte driftsenhet og driftsleder. Koordinering og sammenfatning skjer av kommunalsjefene, økonomisjefen og rådmannen. Dette er en arbeidsmåte som er benyttet over mange år i vår kommune, noe som selvsagt også preger årsmeldingen. Rådmannens vurdering er at de positive sider klart overskygger de negative sider, når driftsleder som er ansvarlig for tjenesteproduksjon på den enkelte enhet er den som både fører i penna og utarbeider meldingen. 2009 var et år med relativt høy aktivitet innenfor det kommunale området, og med en viss vekst i etterspørselen etter kommunale tjenester som bl.a. en effekt av finanskrisen. Spesielt har dette medført en økt aktivitet innenfor NAV området. Det økonomiske resultatet (netto driftsresultat) ble på 4.154.000 noe som er marginalt under det budsjetterte netto driftsresultat. Dette utgjør 2 %. Kommunens anstrengelser for å over tid opprettholde et netto driftsresultat på et akseptabelt nivå vil måtte fortsette. Ikke minst er det fortsatt viktig for kommunen å styrke kommunens driftsfond. Administrasjon Saksbehandling En viktig oppgave for administrasjonen er å legge til rette for det politiske arbeidet i kommunen. Spesielt gjelder dette selvsagt ordinær saksbehandling for politiske organ, men også som sekretær for politiske utvalg og grupper. Utvalg Ant. Møter Ant. Referatsaker Antall politiske saker Formannskap 26 150 161 Kommunestyret 12 15 89 Grønn nemnd 14 20 25 Trafikksikkerhetsutvalg 1 3 Klageorgan helsetjenester Rådet for funksjonshemmede 1 1 1 3 Eldres Råd 5 17 Komité for kom. Veger 2 2 5

Ad-hoc komité for idrettsanlegg kulturbygg og friluftsliv har avholdt 2 møter og arbeidet med kommunedelplan for idrettsanlegg, kulturbygg og friluftsanlegg. Parkeringstillatelse for forflytningshemmede det er innvilget 17 slike søknader i 2009, de fleste er innvilget for 4 år. Forskriften sier at parkeringstillatelse skal gis for begrenset tid, maksimum 5 år, men ikke for mindre enn 2 år. Ved periodisk behov kan det likevel gis tillatelse for kortere tid. Skjenkebevillinger: Det er behandlet og innvilget 1 stk alminnelig skjenkebevilling. Det er behandlet og innvilget 17 stk skjenkebevilling for enkeltanledning. Serveringsbevilling: Det er behandlet og innvilget 2 stk. Sak/arkiv/post-systemet Ephorte: Ephorte er et system som gjør at vi har bedre oversikt enn før over innkommet post og utgående brev. Vi kan ved henvendelser fort finne ut hvem som er saksbehandler og hvor langt saken er kommet. Postlistene legges ut på nett med 3 dagers forsinkelse, dette for at vi skal kvalitetssikre i forhold til det som er offentlig og unntatt offentlighet. På postlistene ligger dokumentene slik at de kan leses av alle, dette gjelder både inngående post til kommunen, utgående brev fra kommunen og interne notat. Av henvendelsene vi får vedr. postlistene synes det som det er mange som leser disse. Innkallinger og protokoller fra politiske møter legges også ut på nettet og er tilgjengelige etter kl. 20.00 den dagen vi har produsert. Vi har i 2009 hatt oppfriskingskurs til de saksbehandlere som ikke bruker systemet daglig, vi har også brukt mye tid på hva er arkivverdig og ikke. Utfordringene til Verran kommune som organisasjon er at alle bruker systemet og at alt som er arkivverdig produseres/taes inn i Ephorte. Dette er ting som har blitt bedre i løpet av 2009 men som det fortsatt kreves daglig fokus på. Et viktig element i innføringen av et post/saksystem var å øke publikums og politikernes mulighet til å ha et løpende innsyn i den kommunale forvaltningen. Etter at det er etablert rutiner og system for at all inngående og utgående dokumenter er søk/lesbare fra kommunens hjemmesider, synes det åpenbart at denne muligheten benyttes av mange. Blant annet kan dette dokumenteres gjennom de spørsmål som stilles fra publikum. Rådmannen har tro på at dette er og kan videreutvikles til å være et viktig verktøy i å øke publikums tillit til den kommunale forvaltning. Informasjonsarbeidet Kommunenes viktigste informasjonskilde utad er hjemmesiden (www.verran.kommune.no ). Det fremgår av overvåkningen av antall besøk på hjemmesiden, at dette er en informasjonskilde som benyttes. Videre har kommunen en avtale med Lokalavisa for Verran og Namdalseid om inntil tre sider med kommunal informasjon ca. 6 ganger pr. år. De utgivelsene som inneholder kommunal informasjon distribueres til samtlige husstander i kommunene. Det er krevende for den kommunale organisasjon å vedlikeholde hjemmesiden, med relevant og oppdatert stoff til en hver tid. Det er foretatt en organisatorisk avklaring med en redaktørgruppe som 6

er ansvarlig for dette arbeidet, men de har ikke blitt tilført noen tidsressurser til å gjøre arbeidet. Kommunen vil derfor også de kommende år foreta en vurdering av hvordan dette arbeidet kan og bør prioriteres. Personalarbeidet Enheten fikk i 2009 tilført 0,5 årsverk som tidligere var underlagt økonomisjef. En forutsetting var at arbeidsoppgaver denne ressursen tidligere gjorde på økonomienheten fulgte over til personalenheten (arbeid knyttet til lønn og føring av timelister). Stilling som personalkonsulent ble av kommunestyret vedtatt holdt vakant i store deler av 2009. Høst 2009 startet man en rekrutteringsprosess og fra den 01.01.10 er denne ressursen på plass igjen. Enheten har i tillegg 1 årsverk knyttet i sin helhet til IKT. 2009 var et krevende år for enheten, spesielt med tanke på at man i store deler av året hadde 1 årsverk i vakanse og oppgaver som skal løses er mange, varierte og krevende. Personal hadde i tillegg i 2009 ansvar for planlegging, tilrettelegging, forbereding og gjennomføring av valget 2009. Dette var et omfattende arbeid som la beslag på mye ressurser sommer/høst/vinter 2009. Arbeidsmiljø Verran kommune er en IA-bedrift og høst 2009 startet man et tettere samarbeid med NAVarbeidslivsenter for å revitalisere IA-arbeidet. Man har spesielt valgt å knytte dette samarbeidet tett opp mot enheten Helse- Rehabilitering og Omsorg da man ser at behovet i første omgang er størst her. Dette samarbeidet vil pågå og videreutvikles i 2010. Vernepersonell samt personer med personalansvar fikk tilbud om 40-timers grunnopplæring HMS i 2009. Totalt 18 personer gjennomførte opplæringen. Ytterligere 10 personer er påmeldt april 2010. Med andre ord så er det brukt store ressurser på opplæring innen Helse, Miljø og Sikkerhet. Kommunens arbeidsmiljøutvalg vil den 22.04.10 behandle egen årsmelding for 2009 som vil gå til kommunestyret til orientering. Sykefravær 2009 Ansvar Tot i % Korttids % Langtids % 110 Politisk virksomhet 2,02 2,02 0,00 111 Rådmannen 1,43 0,72 0,71 112 Kommunalsjef oppvekst 0,52 0,52 0,00 113 Småsamfunnssatsing 5,22 1,49 3,73 114 Skatteoppkrever 20,30 0,08 20,22 211 Malm skole 9,00 0,95 8,05 212 Folla skole 3,80 2,06 1,74 213 Stranda skole 2,28 0,00 2,28 221 Strandvegen barnehage 8,27 2,65 5,61 231 Kulturskole 0,64 0,64 0,00 301 Kommunalsjef helse og omsorg 17,30 2,24 15,06 302 Omsorgsdistrikt nord 18,03 2,41 15,62 303 Omsorgsdistrikt sør 28,52 2,24 26,28 304 Driftsleder sykeheimen 24,66 1,85 22,82 311 Helsesøster 10,20 0,85 9,35 321 Legetjenesten 8,14 0,91 7,23 331 Barnevernstjenesten 20,56 0,42 20,14 332 NAV Verran 5,40 0,33 5,07 401 Plan- og utviklingsavdeling 14,68 1,55 13,13 501 Eiendomsavdeling 7,67 1,06 6,60 601 Anleggsavdeling 19,89 2,07 17,82 611 Vann, avløp, slam 6,68 1,48 5,20 TOTALT 13,95 1,59 12,36 7

Kommunens sykefravær og da særlig langtidssykefraværet er høyt. Utfordringen her er arbeidstakerens behov for tilrettelegging sett opp mot arbeidsgivers muligheter for å tilrettelegge. Kommunen rapporter fra og med 2009 sykefravær fra registrering (INVEST) i felles økonomisystem. Dette innebærer at de oppgitte tall ikke er sammenlignbare med de som er rapportert i årsmeldingen for 2008, som var basert på NAV sine rapporter. Rådmannen ønsker å være tydelig på at Verran kommune i sum og for enkelte driftsenheters del har et for høyt sykefravær. Dette danner også en viktig del av de faktagrunnlag som inngår i rådmannens vurderinger over nødvendige og relevante tiltak for å kunne redusere sykefraværet. Faktagrunnlaget og mulige tiltak er allerede drøftet med AMU og dette organet vil bli sentralt i arbeidet på dette området fremover. Det vises for øvrig til ytterligere dokumentasjon og vurderinger av sykefraværet i årsmeldingen fra AMU. Interkommunalt samarbeid Det er også i 2009 arbeidet aktivt innenfor INVEST samarbeidet. Hovedprosjektet har vært utredning av Inn Trøndelag Distriktsmedisinsk senter. Dette har vært gjort i et samarbeid mellom Invest kommunene, Snåsa og Mosvik kommune og Helse Nord Trøndelag og Helse Midt Norge. Utreningsarbeidet har tatt utgangspunkt i de forslag som er klarlagt i Samhandlingsreformen og kommunenes behov. Det forventes at det fattes endelige vedtak i kommunene og foretakene om en etablering våren 2010. For øvrig har det også i 2009 vært arbeidet med interkommunalt samarbeid knyttet til: Barnevern IKT Økonomisystem / regnskap Innkjøpssamarbeid Felles kommuneoverlege INVEST samarbeidet har også i 2009 utviklet seg i positiv retning, og samarbeidet preges av et konstruktivt arbeid mellom likeverdige parter. 8

Renovasjonstjenesten Verran har i flere år samarbeidet med Steinkjer om renovasjonstjenesten. Snåsa tilsluttet seg dette samarbeidet i 2009. Nøkkeltall fra renovasjonssystemet viser følgende: Avfall pr. husholdning 2009. Ab.ment Matavfall Emb.plast Restavfall Papp/papir/kart. Farlig avfall Tonn Kg pr. hush. Tonn Kg pr. hush. Tonn Kg pr. hush. Tonn Kg pr. hush. Tonn Kg pr. hush. Steinkjer 7730 1281 165,7 89 11,5 2041 264,0 1420 183,7 76 9,8 Verran 1200 186 155,0 14 11,6 331 275,8 135 112,5 12 10,0 Snåsa 800 165 206,2 - - 272 340,0 122 152,5 11 13,7 SUM 9730 1632 103 2644 1677 99 Avfall pr. innbygger 2009. Innb. Matavfall Emb.plast Restavfall Papp/papir/kart. Farlig avfall Tonn Kg pr. innb. Tonn Kg pr. innb. Tonn Kg pr. innb. Tonn Kg pr. innb Tonn Kg pr. innb. Steinkjer 20868 1281 61,4 89 4,26 2041 97,8 1420 68,0 76 3,6 Verran 2924 186 63,6 14 4,8 331 113,2 135 46,2 12 4,1 Snåsa 2176 165 75,8 - - 272 125,0 122 56,0 11 5,0 SUM 25968 1632 103 2644 1677 99 Alle fraksjoner husholdningsavfall, (Tall rapportert i KOSTRA) sammenlignet med landsgjennomsnitt (2008) Total mengde (tonn) Kg Pr. innbygger Herav utsortert (KG) Steinkjer 7067 339 240 Verran 864 295 172 Snåsa 678 312 184 LANDSGJENNOMSNITT - 434 227 9

Det er i 2009 utredet ulike alternativer for innføring av hytterenovasjon, som også er presentert for hytteeierforeningene. Fortsatt gjenstår enkelte vurderinger av saksområdet, spesielt mht. juridiske vurderinger. Saken er derfor fortsatt under utredning, og vil bli fremmet for politisk behandling tidlig høst 2010. I 2009 ble det gjennomført en søppelaksjon i Verran, med et positivt resultat, dvs. det ble innlevert store mengder avfall. Videre ble det tatt imot ca. 30 bilvrak for videre transport til godkjent mottak. Dessverre er det fortsatt et betydelig antall bilvrak som er lagret rundt omkring i kommunen, og er til både sjenanse, potensielt forurensende og ikke minst til betydelig irritasjon. Kommunen vil vurdere flere og alternative tiltak for å få levert inn flere bilvrak i de kommende år. Kulturprisen 2009 Verran kommunes kulturpris, som ble innstiftet i 1995 er en æresbevisning for å markere den prisbelønte sitt særskilte arbeid for kulturlivet i kommune. Statutter for Kulturprisen er: 1. Kulturprisen er en æresbevisning for å markere den prisbeløntes særskilte arbeide for kulturlivet i kommunen 2. Prisen kan deles ut til personer eller lag/ organisasjoner som har utført fortjenestefullt kulturelt arbeid i kommunen 3. Prisen tildeles med diplom og et beløp på kr 5000 Det er formannskapet som tildeler kulturprisen, og i sin begrunnelse er det anført: Prismottakeren har gjennom flere år vært en sentral person i kommunens kulturliv. Personens kulturelle engasjement har opprettholdt kommunens rike sang- og musikkliv gjennom en årrekke. Bakgrunn: Dirigent og leder i Malm Musikkorps. Bakgrunn som dirigent i Malm skolekorps, Malmoktetten, Verran storband/ Jekta storband og Beitstad hornmusikklag. Initiativtager til Hølmviktangen janitsjarkorps. Han har vært aktiv i å sette i gang prosjekter på flere musikalske områder. En av initiativtagerne til Fosdalsgruvas venners mannskor - Aktiv trompetist i kommunens kirker - Initiativtager til musikkpaviljongen i Malm - Samla noter og sanger fra tidligere lokale komponister og tekstforfattere - En av initiativtagerne til reising av bergmannsstatue i Malm 10

Som det står i brevet fra forslagsstillerne: Forslaget er innlevert fra Malm Musikkorps, men vi får bekreftet fra mange andre, både lag/ organisasjoner og enkeltpersoner, at de støtter vårt forslag. Dette vil være en velfortjent æresbevisning for sitt meget omfattende arbeid for kulturlivet i vår kommune. Verran kommunes Kulturpris for 2009 ble tildelt Frank Christiansen 11

Overordnet måloppnåelse 2009 På overordnet administrativt nivå forelå følgende hovedmålsetninger: a) Gjennomføre hovedprosjekt for Inn Trøndelag Distriktsmedisinske Senter, som har som målsetning at senteret er etablert primo 2010. Senteret skal sikre en vesentlig bedre samhandling mellom kommunehelsetjenesten og spesialhelsetjenesten i vår region. Måloppnåelse: Hovedprosjekt for Inn Trøndelag Distriktsmedisinske Senter ble ferdigstilt medio februar 2010, og gitt politisk tilslutning i vår kommune i mars 2010. Det forventes at senteret kan motta de første pasientene i 4. kvartal 2010. Det er klare forventninger til at pasienter fra Verran som får fullført sin medisinske behandling ved senteret vil oppfatte dette som en klar kvalitativ forbedring av samhandlingen mellom spesialhelsetjenesten og den kommunale helsetjeneste. b) Videreutvikle kommunes hjemmeside, til å bli en enda bedre informasjonskanal for kommunens innbyggere og samarbeidspartnere. Måloppnåelse: Gjennom at det i 2009 er videreutviklet interne systemer og rutiner for offentliggjøring av kommunale dokumenter via kommunenes hjemmeside er innbyggerne i kommunen gitt en betydelig økt innsynsmulighet i den kommunale forvaltning. Det er fortsatt betydelige utfordringer knyttet til å kontinuerlig ha kommunenes hjemmeside tilstrekkelig oppdatert. t. Men sett i lys av de tilgjengelige ressurser kommunen har til denne oppgavene kan det uttrykkes tilfredshet. c) Gjennomføre en god prosess med evaluering av dagens organisering innenfor HRO. Det skal legges stor vekt på dialog og medvirkning fra de ansattes side. Måloppnåelse: Det ble tidlig i 2009 nedsatt et partssammensatt utvalg som skulle evaluere dagens organisering innenfor Helse- rehabilitering og omsorg. Utvalget leverte sin rapport i 1. kvartal 2010. Rådmannen har denne til vurdering og vil sammen men med utvalget ta stilling til de vurderinger som er gjort, og ikke minst konkludere med eventuelle tiltak. Rådmannen vil legge frem en orienteringssak for kommunestyret om evalueringen. d) Utrede og konkludere mht. innføring av elektronisk timeliste for Verran kommune. Måloppnåelse: En egen arbeidsgruppe har gjennomgått dagens arbeidsflyt knyttet til behandling av timelister og lønnsgrunnlag. Videre er det foretatt en faglig vurdering av aktuelle fagsystemer som kan tilfredsstille de behov vår kommune legger til grunn. Arbeidsgruppen har konkludert med en anbefaling om at elektronisk timeliste innføres snarest mulig. Rådmannen har imidlertid måtte utsette beslutningen med bakgrunn i at det prioriteres anskaffet et 12

IKT system for kvalitetssikring. Rådmannen vil derfor høsten 2010 vurdere om fagsystemet for elektroniske timelister kan anskaffes i 2010 eller må forskyves ytterligere. e) Utrede og konkludere på enten rehabilitering eller nybygg av barneskole og spesial rom ved Malm skole. Måloppnåelse: Det ble vinteren/våren 2009 utarbeidet en vurdering av rehabiliteringsbehovet for Malm skole. Dette konkluderte med at det medførte kostnader på anslagsvis 80 mkr å rehabilitere skolen til en akseptabel standard. Det ble etter at dette var vurdert av en ad-hoc komité fremmet en sak for kommunestyret som konkluderte med at man ønsket å utrede og gjennomføre et forprosjekt for en ny Malm skole. Dette innebærer at ungdomsskolen og nye gymsal beholdes og renoveres, samt at alle spesialrom og barneskolen saneres. Det ble lagt stor vekt på fremtidig driftsøkonomi. Forprosjektet forventes behandlet i kommunestyret i mai 2010. f) Styrke arbeidet i regi av vårt arbeidsmiljøutvalg, herunder å forbedre rutiner og systemer for vernearbeidet. Måloppnåelse: Målsetningen om at arbeidet i og av arbeidsmiljøutvalget skulle styrkes og bli mer aktivt er ikke oppnådd. Hovedårsaken til dette er at personalavdelingen har måtte drive største delen av 2009 med en vakanse i stilling som personalmedarbeider. Dette har medført at det ikke har vært mulig å prioritere vernearbeidet slik man ønsker. Deltagerne i arbeidsmiljøutvalget deltok i et dialogseminar mellom representanter for arbeidstakerne og kommunens administrative ledelse som ble avholdt i Flatanger i september. Hensikten med et slikt seminar var å skape en felles forståelse for de arbeidsmiljømessige utfordringer kommunen har. Seminaret konkluderte med en del felles prioriteringer som søkes iverksatt og implementert løpende. g) Gjennomføre en sammenslåing av driftsenhet for Teknisk uteavdeling og avdeling for Eiendomsforvaltning. Måloppnåelse: Disse enhetene er sammenslått med virkning fra 1.8.2009, under felles driftsleder. 13

Overordnede mål for 2010 På overordnet administrativt nivå foreligger følgende hovedmålsetninger for 2010: a) Starte opp fase 2 i utredning av interkommunalt samarbeid om kommunale helsetjenester sett i lys av innføringen av samhandlingsreformen fra 1.1.2012. Det er i forbindelse med kommunestyrevedtak om opprettelsen av Inn Trøndelag DMS konkretisert målsetninger for et slikt videreutviklet samarbeid om kommunale helsetjenester. b) Styrke det tverrfaglige samarbeidet internt i Verran kommune. Dette innebærer at det etableres rutiner, systemer og ikke minst en kultur for at det er fokus på brukeren på tross av at flere forskjellige fagområder og enheter er involvert i tjenesteleveransen. c) At INVEST samarbeidet får sluttført en vurdering av fordeler og bakdeler for et interkommunalt samarbeid om barnevernstjenesten. d) At det gjennomføres en kartlegging av kommunens innsats ovenfor barn og unge. Dette arbeidet fremstår i dag som veldig fragmentert, og rådmannen antar at det her kan være en faglig gevinst ved å koordinere bedre. I dette er det naturlig å vurdere en styrket innsats mot forebygging knyttet til barn og ungdom. I dette arbeidet må kommunens ungdomsprosjekt også inkluderes og avklares. e) Innføre IKT som et standard verktøy for formannskapet. Dette innebærer at formannskapets medlemmer tar i bruk pc som standard plattform for mottak og bruk av kommunale saksdokument, via kommunens plattform for innsyn på kommunens hjemmeside. Målsetningen er økt innsyn for formannskapets medlemmer og en effektivisering av de merkantile støttefunksjoner. 14

Årsberetning 2009 pliktig del etter kommunal regnskapsstandard nr 6. 1. Innledning: Denne årsberetningen er ment å gi utfyllende informasjon til årsregnskapet og bør også sees i sammenheng med notene til årsregnskapet. Den samlede virksomheten til Verran kommune i 2009 er organisert innenfor kommunens ordinære organisasjon med unntak av: 1. Felles renovasjonsordning for Steinkjer og Verran fra og med 2004, hvor Steinkjer er vertskommune og fører særskilt regnskap for tjenesten. 2. Brann- og feietjenesten som fra og med 2006 er ivaretatt av det interkommunale selskapet Inn-Trøndelag Brannvesen IKS. 3. Verran Kommune er fra og med 2007 vertskommune for Inn-Trøndelag skatteoppkreverkontor som er et interkommunalt samarbeid mellom kommunene Inderøy, Verran og Steinkjer (INVEST) organisert etter kommunelovens 27. 4. Felles økonomienhet med Steinkjer og Inderøy kommuner fra og med 2008, organisert etter kommunelovens 28 b om administrativt vertskommunesamarbeid. Steinkjer er vertskommune. 2. Generelt om den økonomiske situasjonen: Etter at Verran kommune i 2006 ble strøket fra registeret for betinget godkjenning og kontroll (ROBEK-lista) over kommuner med økonomiske problemer, har man hatt forholdsvis god kontroll over økonomien og har unngått nye regnskapsunderskudd. Innføringen av eiendomsskatt i hele kommunen fra og med 01.01.2007 har bidratt til en bedring av kommuneøkonomien. Kommunen hadde en økning i folketallet på 325 personer i 2007 - (2623 innb. 01.01.2007 til 2948 innb.01.01.2008). Dette skyldes i stor grad at mange utenlandske arbeidere som er inntatt av bedriften en Fosdalen Industrier AS, er registret i kommunen. Dette har hatt positiv innvirkning på kommunens økonomi i form av økt skatt og rammetilskudd. Det særskilte veksttilskuddet var på vel 2 mill kr i 2009. Dette forventes å falle bort fra og med 2012. En må derfor regne med reduserte inntekter fra 2012 selv om folketallet skulle bli opprettholdt. Folketallet må imidlertid regnes som ustabilt, og det er viktig at kommunen klarer å tilpasse driften slik at man ikke får problemer hvis folketallet, og dermed inntektene, går ned. Pr 01.01.2010 er folketallet på 2914. Kommunen jobber aktivt for å øke bosettingen bl.a. gjennom prosjektene PILOT småsamfunn og Integrering av utenlandsk arbeidskraft. Det er dessuten gjort vedtak om at kommunen skal bosette 25 flyktinger i 2010. Kommunens driftsregnskap for 2009 er gjort opp i balanse, og med et positivt netto driftsresultat på 2 % av driftsinntektene. Investeringsregnskapet er gjort opp i balanse. 15

3. Driftsregnskapet: (1000 kr) Regnskap Budsjett Avvik 2007 2008 2009 2009 kroner Rammetilskudd -56846-58109 -70601-68167 -2434 Skatt på formue og inntekt -39490-49012 -45978-48400 2422 Eiendomsskatt -6848-8070 -8848-8780 -68 Øvrige driftsinntekter -60202-71624 -77189-67428 -9761 Sum driftsinntekter -163386-186815 -202616-192775 -9841 Lønn og sosiale utgifter 107596 117196 131409 128142 3267 Andre driftsutgifter 50527 59540 60352 55378 4974 Sum driftsutgifter 158123 176736 191761 183520 8241 Brutto driftsresultat -5263-10079 -10855-9255 -1600 Netto finansutgifter 11667 13049 12524 13357-833 Motpost avskrivninger -5429-5397 -5823-5743 -80 Netto driftsresultat 975-2427 -4154-1641 -2513 0 Anvendelse av netto driftsresultat: 0 Overført investeringsregnskap 842 1083 1422 1464-42 Avsetninger i året 5518 3636 4142 1787 2355 Bruk av tidligere avsetninger -7335-2292 -1410-1610 200 Årets regnskapsmessige resultat 0 0 0 0 0 Nto. Driftsresultat i % av dr.inntektene -0,60 1,30 2,05 0,85 Regnskapet for 2009 er gjort opp med et netto driftsresultat er på kr 4.154.000. Netto driftsresultat er den viktigste økonomiske indikatoren i kommuneregnskapet, og det er et overordnet mål for kommunesektoren at netto driftsresultat bør ligge på ca 2 % - 3 % av driftsinntektene. I Verran er den på 2 % i 2009. 16

Det er overført kr 1.422.000 av driftsmidler til investeringsregnskapet mot budsjettert kr 1.464.000. Netto avsetninger til fond er på kr 2.732.000 mot budsjettert kr 177.000. Regnskapet er gjort opp i balanse. Avsetningen til disposisjonsfond er på kr 995.000 mot budsjettert kr 1.547.000. Det har vært nødvendig å foreta strykninger av budsjetterte overføringer av driftsmidler til investeringsregnskapet og avsetninger til disposisjonsfondet for å unngå regnskapsmessig underskudd. Avsetningen til bundne fond er vesentlig større enn budsjettert. De viktigste årsakene til det er at kommunen har avsatt mottatte midler til regionalt næringsfond for INVEST, ubrukte midler fra regjeringens tiltakspakke mot finanskrisen samt overskudd på vann- og avløpsregnskapene. Verran kommune har hatt positive netto driftsresultat i alle årene på 2000-tallet med unntak av 2002, 2004 og 2007. I 2006 ble siste rest av akkumulert underskudd nedbetalt, og man fikk et relativt stort regnskapsmessig overskudd samme år. I 2007, 2008 og 2009 er det akkumulerte resultatet i null. Figurene under viser utviklingen i netto driftsresultat og akkumulert regnskapsresultat fra og med år 2001. 5000 Netto driftsresultat 1000 kr 4000 3000 2000 1000 0-1000 -2000-3000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Serie2 1341-489 2434-1851 3121 4544-975 2427 4154 17

1000 kr Akkumulert regnskapsresultat 3000 2000 1000 0-1000 -2000-3000 -4000-5000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Serie2-3210 -3926-3062 -3649-651 2551 0 0 0 Skatt og rammetilskudd. Skatt på inntekt og formue og rammetilskudd er kommunens viktigste inntektskilder. Tabellen under viser utviklingen de siste år samt forholdet mellom budsjett og regnskap 2009. 1000 kr R-2006 R-2007 R-2008 R-2009 B-2009 Avvik 2009 Skatteinntekt * 38 277 39 490 49 012 45 978 48 400-2 422 Rammetilskudd 60 649 56 846 58 109 70 601 68 167 2 434 Sum 98 926 96 336 107 121 116 579 116 567 12 * Inkludert naturressursskatt Summen av skatt og rammetilskudd i 2009 ble temmelig nøyaktig som budsjettert, men skatteinntektene ble lavere enn forventet. Inntektsutjevningen i inntektssystemet førte til at rammetilskuddet ble desto høyere. Det er interessant å merke seg at skatteinngangen i 2008 var spesielt god, og at man ikke kom opp på samme nivå i 2009. Mulige årsaker kan være finanskrisen, mindre aktivitet for næringslivet generelt og for utenlandsk arbeidskraft bosatt i kommunen spesielt. Eiendomsskatt. Kommunestyret vedtok å innføre eiendomsskatt på faste eiendommer i hele kommunen fra og med 2007. Eiendomsskatteloven var da endret slik at det fra og med 2007 ikke lenger var noe krav om bymessig utbygging for å pålegge eiendommer eiendomsskatt. Eiendomsskatt på verker og bruk har man hatt i mange år. 18

Verran Kommune har hatt slike inntekter fra eiendomsskatt de siste årene: 1000 kr R-2006 R-2007 R-2008 R-2009 B-2009 Avvik 2009 Verker og bruk 3101 3707 4930 5081 5040 41 Andre eiendommer 0 3141 3139 3767 3740 27 Sum 3101 6848 8069 8848 8780 68 I 2009 var skattesatsen 7 promille på verker og bruk og 6 promille på andre eiendommer. I 2007 og 2008 var den siste på 5 promille. Det var ikke satt noe bunnfradrag på boenheter. Momskompensasjon fra investeringer og overføring av driftsmidler til investeringsregnskapet. Fra og med 2004 trådt den nye loven om momskompensasjon til kommune, fylkeskommuner mv i kraft. Hovedregelen her er at merverdiavgiften på alle varer og tjenester, med visse unntak, blir kompensert d.v.s. tilbakebetalt til kommunene. Merverdiavgiften knyttet til investeringer skal føres som utgift i investeringsregnskapet og som inntekt i driftsregnskapet. Stort avvik mellom budsjett og regnskap her kan dermed påvirke driftsresultatet i vesentlig grad. Fra og med 2010 blir reglene endret slik at momskompensasjonen gradvis bare kan brukes til investeringer. Dette skal skje gradvis gjennom en overgangsperiode på 5 år. Inntektene fra refundert merverdiavgift fra investeringer har gitt slikt utslag i regnskapet for 2009: Budsjettert momsrefusjon på investeringer kr 2.774.000 Regnskapsført momsrefusjon på investeringer kr 1.815.688 Mindreinntekt kr 958.312 Vel halvparten av investeringsmomsen var planlagt overført til investeringsregnskapet som egenfinansiering av investeringsprosjekter. De faktiske overføringene ble som følger: Budsjettert overføring av driftsmidler til investeringsprosjekter kr 1.464.000 Regnskapsført overføring kr 1.421.674 Mindreutgift kr 42.326 Det er overført tilstrekkelige driftsmidler til å oppnå balanse i investeringsregnskapet. 19

Foruten overføring til investeringsregnskapet på kr 1.421.674 er det overført kr 995.500 til disposisjonsfondet. Dette betyr at samlede overføringer er større enn mottatt investeringsmoms. Kommunen har således ikke brukt investeringsmomsen til ordinær drift. Premieavvik pensjon (jf note 2). Regnskapsføringen av pensjoner har siden 2002 skjedd i h.h.t. forskrift om årsregnskap og årsberetning 13. Reglene innebærer at det ikke er den betalte pensjonspremie som regnskapsføres, men pensjonskostnader som er beregnet ut fra langsiktige forutsetninger om avkastning, lønnsvekst og G-regulering. Forskjellen mellom betalt pensjonspremie og beregnet pensjonskostnad betegnes som premieavvik og skal inntekts- eller utgiftsføres med tilbakeføring igjen over de neste 15 årene. Premieavviket føres på tjeneste 1701 og 1711 i driftsregnskapet (under ansvar 801 Finansposter) og viser følgende tall: Regnskapsført premieavvik (inntekt) kr 1.992.957 Budsjettert premieavvik kr 1.834.000 Merinntekt kr 158.957 Budsjettet settes opp i tråd med prognoser fra pensjonsselskapene. Det endelige premieavviket ble kr 158.000 høyere enn prognosen. Det stadig økende premieavviket som står som en kortsiktig fordring i balanseregnskapet, er et alvorlig problem for kommunens likviditet. Akkumulert premieavvik er på vel 13 mill kr pr 31.12.2009. 20

Forholdet mellom budsjett og regnskap for de ulike budsjettansvarsområdene: Ansvar Ansvar (T) Regnskap Reg. budsj Forbr. % Avvik 110 Politisk virksomhet 3050384 2636500 116-413884 111 Rådmannen 11845889 11225900 106-619989 112 Kommunalsjef oppvekst 700593 2261500 31 1560907 113 Småsamfunnssatsing 300000 300000 100 0 211 Malm skole 14319971 14527100 99 207129 212 Folla skole 7727011 7845000 98 117989 213 Stranda skole 2549247 2506000 102-43247 221 Strandvegen barnehage 1705435 1719500 99 14066 231 Kulturskole 1389254 1395400 100 6146 301 Kommunalsjef helse og omsorg 4855953 4881000 99 25047 302 Omsorgsdistrikt nord 13355922 14690000 91 1334078 303 Omsorgsdistrikt sør 11066105 10249000 108-817105 304 Driftsleder sykeheimen 22537219 21347000 106-1190219 SUM 301-304 -648198 311 Helsesøster 894852 957000 94 62148 321 Kommunelege 1 5174403 4657500 111-516903 331 Tjenesteenhet barnevern 3460206 3634500 95 174294 332 NAV Verran 2131759 1864000 114-267759 401 Leder plan og utvikling 2019036 2254500 90 235464 501 Driftsleder eiendom 6811514 6553700 104-257814 601 Driftsleder anlegg 2374547 2385400 100 10853 611 Vann, avløp, slam -2156906-2573500 84-416594 801 Finansposter -114116528-112443000 101 1673528 811 Momskomp, avskrivinger, internfor -180175-100000 180 80175 911 Investeringsmoms -1815689-2774000 65-958311 0 0 21

De viktigste grunnene til overskridelsen på ansvar 110 Politisk virksomhet er merforbruk til møtegodtgjøring og frikjøp av politikere (ca kr 230.000), kjøp av informasjonssider i Lokalavisa som ikke var budsjettert (ca kr 100.000), bevertning (ca kr 50.000) samt diverse annet merforbruk i forhold til budsjett. De viktigste grunnene til overskridelsen på ansvar 111 Rådmannens område er budsjettert statstilskudd på kr 379.000 som det ikke ble noe av, utgifter til skrotaksjon som ikke var budsjettert (ca kr 60.000), merforbruk i servicetorg, økt overføring til Jekta i forhold til budsjett m.m. Konsesjonskraftinntektene ble på kr 3.049.000 mot budsjettert kr 2.930.000 altså en merinntekt på kr 119.000. Det lave forbruket på ansvar 112 Kommunalsjef oppvekst skyldes høyere skjønnstilskudd til barnehager enn budsjettert ( kr 877.000 økte utgifter = ca kr 300.000), økt refusjon fra staten til kompetanseheving for lærere (kr 130.000), økt statstilskudd til opplæring av voksne innvandrere (ca kr 300.000), mindre utgifter til grunnskoleundervisning i andre kommuner (fosterbarn) enn budsjettert (ca kr 590.000), lavere utgifter til skoleskyss enn budsjettert (ca kr 100.000). De fire driftsenhetene innenfor pleie/omsorg (301, 302, 303 og 304) fikk fullmakt fra kommunestyret til å omfordele sine budsjetter internt mellom enhetene, men dette er ikke blitt gjennomført. En ser derfor at to enheter har store overforbruk, mens de to andre har underforbruk. Samlet overforbruk er på kr 648.000. Dette kan langt på vei tilskrives at kompensasjonsordningen for ressurskrevende tjenester ble lagt om i forbindelse med statsbudsjettet for 2010, men med virkning for kommunene fra og med 2009. Den nye refusjonsordningen er dårligere for kommunene enn den som ble lagt til grunn når budsjettet for 2009 ble satt opp. Ansvar 321 Kommunelege 1 har et merforbruk på vel kr 500.000. Dette knytter seg til innleie av legevikarer fra vikarbyråer. Ansvar 332 NAV Verran har et overforbruk på kr 267.000. Dette skyldes i hovedsak økte sosialhjelpsutbetalinger. Ansvar 501 Driftsleder eiendom har et overforbruk på kr 257.000. Dette er i hovedsak knyttet til drift av lokalene ved Verran helsetun. Regnskapet for ansvar 611 Vann, avløp, slam fremkommer med en mindreinntekt på kr 416.000. Det føres et særskilt avgiftsregnskap for disse tjenestene utenom kommuneregnskapet (se note 13 til regnskapet). Renteutgiftene på investeringer har vært en god del lavere enn budsjettert i 2009, og dette har ført til at tjenestene har gått med overskudd. Etter gjeldende regler skal slike overskudd avsettes til selvkostfond. Avsetningene fører til et negativt resultat i kommuneregnskapet for ansvar 611, men besparelsen i renteutgifter gir positivt utslag i regnskapet for ansvar 801 der renteutgiftene føres. 22

Særregnskapene for de avgiftsbaserte tjenestene hadde slikt resultat i 2009 (jf note 13): Selvkostfond Resultat Bruk fond (-) Udekket Selvkostfond Hele kr 31.12.08 2009 Avsetning (+) underskudd 31.12.07 Vann -80.283 336.534 336.534 0 336.534 Avløp -208.144 197.591 197.591 0 197.591 Slam 4.515-1.210-1.210 0 3.305 Tjenestene skal drives til selvkost, og evt. overskudd skal avsettes til selvkostfond. Fra og med 2009 er et ikke anledning til å ha negative selvkostfond, og eventuelle underskudd vil inngå i kommunens hovedregnskap. Verran hadde negative selvkostfond for vann og avløp i 2008, men disse har man altså klart å dekke inn i 2009. Fra og med 2004 ble det inngått samarbeid mellom Steinkjer og Verran om renovasjonsordningen. Regnskapet føres av Steinkjer kommune, og det vises til note 14 vedr. dette avgiftsregnskapet. Fra og med 2006 har det interkommunale selskapet Inn-Trøndelag Brannvesen IKS overtatt ansvaret for brann- og feietjenesten. De fører eget regnskap. Renter og avdrag har utviklet seg som følger (jf note 11): 1000 kr R-2006 R-2007 R-2008 R-2009 B-2009 Avvik Renteutgifter 3226 5998 7729 6196 7713-1517 Renteinntekter -762-1059 -1459-735 -1206 471 Netto renteutgifter 2464 4939 6270 5461 6507-1046 Avdrag på lån 7230 6748 6716 7043 6940 103 Netto kapitalutgifter 9694 11687 12986 12504 13447-943 Netto utg. i % av driftsinntektene 6,2 7,2 7,0 6,2 På runn av det lave rentenivået i 2009 ble renteutgiftene 1,5 mill kr lavere enn budsjettert, mens renteinntektene ble 0,4 mill kr lavere enn budsjettert. Kommunen har i mange år, også i 2009, betalt større avdrag enn det som er mulig ut ifra reglene i kommuneloven. Kommunelovens 50 nr 7 har bestemmelser om at gjenstående løpetid for kommunens samlede gjeldsbyrde ikke kan overstige den veide levetida for kommunens 23

anleggsmidler ved siste årsskifte. Ut ifra denne regelen var minste tillatte avdrag på kr 4.938.000 i 2009, mens kommunen betalte kr 7.043.000. Dette er kr 2.104.000 mer enn kravet i h.h.t. kommuneloven (jf note 11). Andelen av driftsinntektene som brukes til å dekke renter og avdrag gikk ned fra 7,0 % i 2008 til 6,2 % i 2009. Tiltakspakke mot finanskrisen. For å begrense virkningene av finanskrisen satte regjeringen i gang en rekke tiltak, bl.a. ble det bevilget en tiltakspakke til kommunalt vedlikehold. Verran kommune fikk bevilget kr 1.969.000 av denne pakken. Midlene er brukt slik: Tiltak Bevilgning Brukt 2009 Overf. 2010 Utskifting PCB-holdig gatelys 375 000 375 000 Energistyring/ENØK skolebygg 600 000 600 000 Utbedring varmeanlegg Folla skole/samfunnshus 300 000 300 000 Utskifting PCB-holdig lysarm. Bygg 280 000 173 513 106 487 Vedlikehold Folla skole/samfunnshus 314 000 180 723 133 277 Vedlikehold kommunale bygg 100 000 0 100 000 Sum 1 969 000 1 629 236 339 764 24

4. Investeringsregnskapet Oversikt over investeringsprosjekter i 2009: Bruk tidlig. Over- Prosj Funksjon Regnskap Budsjett Avvik bevilgning forbuk 104 EDB-investeringer felles 785969 754000-31969 31969 0 109 Egenkapitalinnskudd KLP 483925 484000 75 110 Innfrielse lånegaranti Trønder-Tre 1568335 1569000 665 209 Svømmebasseng Follafoss 3136506 2454000-682506 682506 211 Rehab skolebygg Malm 201967 2500000 2298033 212 Rehab. skolebygg Folla 375605 0-375605 213 Rehab. skolebygg Stranda 1685164 0-1685164 Sum skolebygg 2262736 2500000 237264 215 Balløkke Folla skole 36323 37000 677 218 Brannsikring kommunale bygg 595775 2350000 1754225 222 Energistyring/ENØK skolebygg 934390 900000-34390 0-34390 280 Bibliotek/kulturhus Verraparken 0 1725000 1725000 306 Ventilasjon Bratreit bofellesskap 191664 200000 8336 401 Idrettsanlegg 282169 425000 142832 429 Utgift vedr. salg av kom.skog 46042 0-46042 501 ENØK-tiltak kommunale bygg 503187 500000-3187 503 Sanitær/bårehus Malm kirke 68750 400000 331250 505 Utbedring Follafoss kirke 18750 0-18750 18750 0 510 Utvidelse Malm kirkegård 156455 157000 545 600 Utstyr anleggsavdeling 280000 250000-30000 0-30000 601 Utskifting gatelys (pcb) 524480 525000 520 616 Opprusting veier 172840 443000 270160 SUM 12048298 15673000 3861967 733225-64391 25

To prosjekter har mindre overskridelser energistyring/enøk skolebygg og utstyr ved anleggsavdelingen. Overskridelsene er dekt opp av salgsinntekter, og investeringsregnskapet er gjort opp i balanse. Kommunen har følgende ubrukte lånemidler pr 31.12.09: Verraparken 2035000 Rehab skolebygg 237416 Brannsikring kommunale bygg 2407053 Kommunedelplan vei 351495 Idretts/friluftsanlegg 418016 Follafoss kirke 181250 Sanitærhus Malm kirke 1731250 Sum 7361480 Disse prosjektene vil bli videreført i 2010. Salg av kommuneskog og hyttetomter (jf note 8). I forbindelse med årsbudsjettet for 2008 vedtok kommunestyret å selge skogteiger og hyttetomter fra kommuneskogene. I løpet av 2008 og 2009 er det solgt 110 hyttetomter i Fergeli. Det gjenstår 30 usolgte tomter. I 2009 ble Thunsskogen solgt. 2008 2009 Inntekter tomtesalg 1.490.000 575.000 Inntekt skogsalg 1.450.000 Sum 1.490.000 2.025.000 Salgsinntektene er ført i investeringsregnskapet og er brukt tilfinansiering av utgifter her. Formidlingslån (jf note 14). Formidlingslån omfatter etableringslån, utbedringslån og Startlån som kommunen tar opp i Husbanken for videre utlån til enkeltpersoner til boligformål. Avdrag som kommunen betaler, og mottatte avdrag på formidlingslån føres i investeringsregnskapet. Dersom kommunen mottar mer i avdrag enn den selv betaler, skal merinntektene brukes til 26

nedbetaling av lånegjeld. For Verran kommune har dette vært situasjonen de senere år. For 2009 er situasjonen den at kommunen har betalt større avdrag enn det man har fått inn. Merutgiftene må dekkes av egne midler. I 2009 er det brukt inntekter fra tomtesalg til dette formål. Innbetalte avdrag på formidlingslån 1.132.504 Mottatte avdrag på formidlingslån 706.476 Merutgift 426.028 Det er for øvrig tapsført 8 formidlingslån på til sammen kr 513.844 i regnskapet for 2009. Tapene er ført mot kapitalkontoen i balanseregnskapet. 5. Balanseregnskapet: Regnskap Endring kr (Beløp i 1000 kr) 2006 2007 2008 2009 2008-09 Omløpsmidler 33662 37951 44735 46534 1799 Anleggsmidler 299277 339525 369150 388219 19069 Herav pensjonsmidler 157552 170948 189337 206635 17298 Sum eiendeler 332939 377476 413885 434753 20868 Bokført egenkapital 24 508 25 185 33 877 39 390 5 513 Kortsiktig gjeld 19 993 23 525 32 774 27 802-4 972 Langsiktig gjeld 288 438 328 766 347 234 367 561 20 327 Herav pensjonsforpliktelse 180903 193327 209621 227069 17448 Sum gjeld og egenkapital 332 939 377 476 413 885 434 753 20 868 Tabellen over viser hovedelementene i balanseregnskapet. Fra og med 2002 ble det innført nye regler for regnskapsføring av pensjon. Dette har medført at pensjonsmidler skal føres som anleggsmidler og pensjonsforpliktelser skal føres som langsiktig gjeld. 27

Lånegjeld: (1000 kr) Regnskap Endr. kr 2006 2007 2008 2009 2008-09 Brutto lånegjeld 107534 135439 137613 140492 2879 -Utlån husbank 9838 9710 9726 9936 210 Netto lånegjeld 97696 125729 127887 130556 2669 Lån Verran Eiendom 21920 0 0 0 0 Lån inkl. foretak 119616 125729 127887 130556 2669 Lån VA-området 23109 22353 21465 19933-1532 Netto lånegjeld i % av driftsinntektene 76,5 77,0 68,5 64,4 Lånegjelda til Verran Eiendom KF er fra og med 2007 innlemmet i Verran Kommune. Samlet netto lånegjeld pr innbygger pr 01.01.07: (119.616.000 : 2623) = kr 45.602 Samlet netto lånegjeld pr innbygger pr 01.01.08: (125.729.000 : 2948) = kr 42.649 Samlet netto lånegjeld pr innbygger pr 01.01.09: (127.887.000 : 2924) = kr 43.737 Samlet netto lånegjeld pr innbygger pr 01.01.10: (130.556.000 : 2914) = kr 44.803 Fondsmidler: (Beløp i 1000 kr) 2006 2007 2008 2009 Endr. 2008-09 Disposisjonsfond 64 80 1 378 2 374 996 Bundne driftsfond 3 978 4 105 4 150 5 962 1 812 Ubundne kapitalfond 1 0 480 4 178 3 698 Bundne kapitalfond 1 187 572 572 572 0 Sum fond 5 230 4 757 6 580 13 086 6 506 Disposisjonsfond i % av driftsinntektene 0,04 0,05 0,74 1,17 Avsetningen til disposisjonsfondet er kr 550.000 mindre enn budsjettert. Avsetningen måtte reduseres for å unngå underskudd i driftsregnskapet. Verran kommune har fortsatt et stykke igjen til å ha en akseptabelt finansiell buffer i form av disposisjonsfond. 28

Avsetningen til bundne driftsfond er i hovedsak ubrukte midler til næringsfond, overskudd på selvkostfond for vann og avløp samt ubrukte midler fra tiltakspakken mot finanskrisen. Avsetningen til ubundet kapitalfond skriver seg fra oppløsning av likviditetsreserven. Oppløsning av likviditetsreserven. Fra og med 01.01.2010 er regnskapsforskriften for kommunene endret. Endringen går ut på at likviditetsreserven avvikles som egen del av egenkapitalen. Tidligere periodiseringsendringer i regnskapet som er ført mot likviditetsreserven, skal nå føres på en egen konto for prinsippendringer. Resterende del av likviditetsreserven er slått sammen med hhv disposisjonsfond og ubundet investeringsfond. I Verran kommunes regnskap for 2009 har denne endringen resultert i at: Kr 3.698.010 er avsatt til kapitalfondet Kr 74.688 er avsatt til disposisjonsfondet På kontoen for prinsippendringer er det en negativ beholdning på kr 2.073.635. Likviditet: Regnskap Endr kr (Beløp i 1000 kr) 2005 2006 2007 2008 2009 2008-09 Omløpsmidler 28687 33662 37428 44735 46534 1799 -Ubrukte lånemidler 5182 6815 11125 3679 7718 4039 -Bundne fond 4158 5165 4677 4722 6534 1812 Netto omløpsmidler drift 19347 21682 21626 36334 32282-4052 -Kortsiktig gjeld 20750 19993 23002 32774 27802-4972 -Premieavvik 3893 5608 7625 11017 13010 1993 Arbeidskapitalens driftsdel -5296-3919 -9001-7457 -8530-1073 Arbeidskapitalens driftsdel er et uttrykk for kommunens likviditet dvs. hvor mye rede penger den har til å betale løpende regninger. Verran kommune har aldri hatt noen stor pengebeholdning, og tabellen over viser negativ arbeidskapital alle år. Det betyr at man i praksis bruker ubrukte lånemidler og bundne fondsmidler for å dekke løpende forpliktelser. Kommunen har dessuten en kassekreditt i sin hovedbank. Kun i svært korte perioder har man måttet trekke på denne. 29

Det stadig voksende premieavviket på pensjon er en alvorlig trussel for likviditeten og er således bekymringsfull. For å styrke likviditeten burde kommunen ha satt av midler til frie (ubundne) fond. 1000 kr 0-1000 -2000-3000 -4000-5000 -6000-7000 -8000-9000 -10000 Arbeidskapitalens driftsdel 2005 2006 2007 2008 2009 Serie2-5 296-3 919-9 001-7 457-8 530 Serie2 6. økonomiske utfordringer framover: Selv om Verran kommune hadde et brukbart regnskapsresultat i 2009, er det mange signaler som tyder på at man går tøffere tider i møte. Her kan nevnes de største utfordringene: Regjeringen bebuder at det skal brukes mindre oljepenger i landet, og alle sektorer må forberede seg på innsparinger. Verran kommune har i noen år mottatt veksttilskudd gjennom rammetilskuddet p.g.a. stor befolkningsvekst i 2007. Dette faller bort med ca 2 mill kr i 2012 selv om folketallet ikke skulle gå ned. Folketallet i kommunen er ustabilt og kan raskt bli redusert dersom utenlandske arbeidere som er registrert i kommunen, flytter ut. Hvis dette skjer vil inntekter i form av skatt og rammetilskudd også synke. Kommunen står foran en stor skoleutbygging på Malm som vil føre til en svært stor økning i lånegjelda og dermed utgifter til renter og avdrag. I 2009 har rentenivået vært særdeles lavt p.g.a. finanskrisen. En må forvente en gradvis økning i rentenivået i årene framover. Med økende lånegjeld vil Verran kommune være svært sårbar for økt rentenivå. En må forvente at det blir mindre penger igjen til ordinær drift. Flere enheter i kommunen som hadde budsjettoverskridelser i 2009, har ikke fått økte rammer i 2010 og må derfor innstille seg på omlegging eller reduksjon av virksomheten. Kommunens likviditet er ikke god noe som i første rekke skyldes et stadig voksende premieavvik på pensjon. For å bedre situasjonen burde man ha avsatt midler til frie fond. 30

7. Likestilling Verran Kommune har ansatt 41 menn og 214 kvinner i til sammen 198 årsverk. Det er ca 90 årsverk i deltidsstillinger. Dette gjelder både pedagogisk personale (lærer) og kommunalt ansatte. Et stort flertall av kommunens stillinger innehas av kvinner, og mange av dem innehar deltidsstillinger. I rådmannens ledergruppe er det 3 menn og 1 kvinne. Verran Kommune har nedfelt holdninger og mål for likestilling i en lønnspolitisk handlingsplan og anser det som viktig å drive informasjon og opplæring i likestilling. Vi mener at likestilling er kulturendring som vil komme både kvinner og menn til gode. Kommunen arbeider for å fremme følgende mål: Det er et mål at flest mulig som ønsker det skal få utvidet sine stillinger inntil 100%. Dette skal vurderes både i forbindelse med ledighet og i forbindelse med opprettelse av nye stillinger. Det er et mål for kommunen å få jevn kjønnsfordeling i rådmannens ledergruppe. Ved rekruttering til lederstillinger skal minst 2 kvinner innkalles til intervju, dersom de har de kvalifikasjoner som er krevd. Alle vurderinger skal være kjønnsnøytrale. Opplæring av ledere i likestillingsspørsmål integreres mest mulig i det generelle arbeidet med lederopplæringen. Kommunen skal tilrettelegge for fleksible arbeidstidsordninger i størst mulig grad Kommunen vil aktivt bekjempe all form for trakassering. Kommunens lønnspolitikk skal ta nødvendig hensyn til likestillings- og likelønnsperspektivet. KUN senter for kunnskap og likestilling har i 2009 på oppdrag fra Barne- inkluderings- og Likestillingsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet vurdert situasjonen mht. likestilling og tiltak for å hindre diskriminering i kommunene. Verran kommune kommer dårlig ut av denne vurderingen og gjennomgangen. Det som i denne undersøkelsen er vurdert, er basert på følgende indikatorer: Andel barn 1-5 år i barnehage Andel sysselsatte i en kjønnsbalansert næring Forholdet mellom kvinner og menn offentlig sektor Forholdet mellom kvinner og menn i privat sektor Andel elever i videregående skole i et kjønnsbalansert utdanningsprogram Forholdet mellom kvinner og menns andel i arbeidsstyrken Forholdet mellom kvinner og menn i deltidsarbeid Andelen fedre med fedrekvote eller mer av foreldrepermisjon Forholdet mellom kvinner og menn med høyere utdanning Kvinneandelen blant ledere Kvinneandel blant kommunestyrerepresentanter 31