MEVIT2800 Metoder i medievitenskap Tema: Forskningsdesign. Kvantitativ eller kvalitativ? Pensum: Grønmo (2004): Kap 5, 6, 7, 11 og 12
Plan for dagen Sentrale begreper Forskningsdesign Hva kjennetegner: Kvantitative studier Kvalitative studier
Hva er metode? ² Metoder er framgangsmåter som skal gi svar på spørsmål og sikre kvaliteten i den kunnskapen vi får (Østbye m.fl 2007:12).
Typisk forskningsopplegg Forholdet mellom teori og empiri Metode for å kople teori og empiri Teoretisk formål med empirisk undersøkelse Deduktivt opplegg Fra teori til empiri Problemformulering Teoritesting Induktivt opplegg Fra empiri til teori Fortolking Teorigenerering
Problemstillinger Det er spørsmålene som avgjør hva svarene skal dreie seg om, og hva slags informasjon de skal inneholde. Uten å stille gode spørsmål kan vi heller ikke få verdifulle svar. (Grønmo 2004:61)
Empiri er opplysninger eller informasjon om faktiske forhold i samfunnet Data består med andre ord av systematisk innsamlet og registret empiri slike data kan være kvalitative eller kvantitative.
Kvantitative data fremstår som tall eller andre mengdetermer (Grønmo 2004:33). Kvalitative data uttrykkes i form av tekst eller bilder
ANALYSEENHET
Analyseenhet er en sosial enhet eller det elementet i samfunnet som studien tar utgangspunkt i. For å kunne fungere som analyseenhet må slike elementer identifiseres og avgrenses på en entydig måte (Grønmo 2004:79) Aktører, handlinger, meninger og hendelser
1. Aktører Et individ eller en gruppering (familie, en organisasjon, en bedrift, en nasjon)
Eksempler En redaktør En pressegeneral Pressens Faglige Utvalg En mediebedrift Kulturdepartementet
2. Handlinger Aktiviteter som utføres av ulike aktører Eksempler: Redaktør tar redaksjonelle avgjørelser Pressegeneral tar presseetiske beslutninger Mediebedrifter produserer nyheter Kulturdepartementet utformer mediepolitikk
3. Meninger Ytringer fra ulike aktører
4. Hendelser Noe som inntreffer, noe som skjer med en aktør eller deres omgivelser. Planlagt eller uforutsett
Analysenivå Aktør Handling Mening Hendelse Mikro Individ Skrive en nyhet Et argument fremstilt i et redaksjonsmøte Morgenmøte i redaksjonen Meso Organisasjon Nyhetsproduksjon Et debattinnlegg i en avis Møte i fagforeningen Makro Stat Koordinering av mediepolitikken En nasjonal debatt Møte i UNESCO
Begrep: Univers (populasjon) Samlingen av alle enhetene som problemstillingen gjelder for, kaller vi studiens univers (Grønmo 2004:83)
Univers Utvalg Generalisering
Begrep: Generalisering Å trekke slutninger fra utvalget til universet (Grønmo 2004: 85) Statistisk (kvantitativ) og teoretisk (kvalitativ) generalisering Forutsetter bestemte typer utvalg og metoder for utvalg
Utvalg 1. Populasjonsstudier (ikke aktuelt med generalisering) 2. Pragmatiske utvalg (ikke mål å generalisere) 3. Sannsynlighetsutvalg (statistisk generalisering) 4. Strategiske utvalg (teoretisk generalisering) 5. Casestudier (teoretisk generalisering)
Populasjonsstudier alle enhetene i universet Pragmatiske utvalg ikke hensikt å generalisere Casestudier - en analyseenhet for å utvikle helhetlig forståelse eller begreper, hypoteser eller teorier
4. Sannsynlighetsutvalg Kvantitative studier Mål: å trekke slutninger om hele universet Bygger på store enheter Bygger på sannsynlighetsteori og sannsynlighetsutvalg Ekstensive studier
Et sannsynlighetsutvalg defineres som et utvalg der alle enhetene i universet har en kjent sannsynlighet for å komme med i utvalget, og der denne sannsynligheten er større en null (ingen enhet er utelukket fra utvalget) og mindre enn 1 (ingen enhet er sikret plass i utvalget) (Grønmo 2004:87)
Utvalg 1000 Den norske befolkning per 2013: 5 051 275 Sannsynlighet for å komme med i utvalget: 1000 / 5 051 275= 0,00019796982 Det vil altså si mer en 0 og mindre enn 1
Ved å trekke ut et sannsynlighetsutvalg av universet kan man fortsatt ikke være 100 % sikker Metoder for å beregne statistisk feilmargin (konfidensintervall) skal se nærmere på i 4. forelesning.
Sannsynlighetsteori og beregninger gjelder for store tall Utvalget (enhetene) er mindre enn universet Kan øke presisjonen i generaliseringen ved å øke utvalgsstørrelsen Utvalgets størrelse som innvirker hvor presise og sikre generaliseringer som kan foretas, ikke universets
Metoder for sannsynlighetsutvalg Alle enheter må kunne identifiseres og defineres Definisjonene utvikles i forlengelsen av problemstilling (presisere og operasjonalisere) Enheter utvalgt før datainnsamling starter
Enkel tilfeldig utvelging (loddtrekning) Systematisk utvelging (hver n te) Stratifisert utvelging (likhet mellom enhetene - proporsjonalt eller disproporsjonalt utvalg Klyngeutvelging (nærhet mellom enhetene) Flertrinns sannsylinghetsutvelging
Sumsumsummegruppe Hva er samfunnsnytten ved en slik undersøkelse? Hva er svakheten og styrken ved en slik studie?
Strategiske utvalg Kvalitative studier Mål: teoretisk generalisering Hypoteser, begreper og teorier Utvikle helhetlig forståelse av den større konteksten Intensive studier
Strategiske utvalg bygger ikke på tilfeldighetsprinsippet, men derimot systematiske vurderinger av hvilke enheter som ut i fra teoretiske og analytiske formål er mest relevant og mest interessant (Grønmo 2004:88).
Ikke noen gitt mal for hvor stort utvalget bør være Teoretisk metningspunkt: stort nok utvalg når en ny enhet ikke tilfører noe vesentlig nytt Et strategisk utvalg må tilpasses kompleksiteten i det teoretiske rammeverket.
Metoder for strategisk utvalg Kvoteutvelging (kvote innenfor kategorier) Slumpmessig utvelging (er du her?) Selvseleksjon (Jeg er med!) Snøballutvelging (Herr Jensen hadde en viktig rolle)
Sumsumsummergruppe Hva er samfunnsnytten ved en slik undersøkelse? Hva er svakheten og styrken ved en slik studie?
Oppsummering Analyseenhet: aktør, handling mening, hendelse Analysenivå: Mikro, meso, makro Univers: alle enheter som problemstillingen gjelder for Undersøkelsesenhet: de enhetene som blir undersøkt Generalisering: trekke slutninger fra utvalget til universet (statistisk eller teoretisk) Utvalgstyper: populasjonsstudier, pragmatiske utvalg, sannsynlighetsutvalg, strategiske utvalg
Store sannsynlighetsutvalg: kvantitativ data statistisk generalisering Små, strategiske utvalg: kvalitativ data teoretisk generalisering Ulike metoder for sannsynlighetsutvalg og strategisk utvelging
Informasjon Trenger informasjon om analyseenhetene Forskjeller mellom informasjonsinnhenting for kvalitative og kvantitative studier: Mengde Sammenliknbar eller uttømmende Tidsaspekt Kvantifiserbarhet Likhet og ulikhet: dimensjoner og kategorier
Dimensjon er en komponent av et generelt begrep og er ofte uttrykk for en bestemt egenskap ved sosiale enheter. Dimensjoner inndeles av kategorier, slik at hver kategori omfatter alle enhetene med en bestemt plassering på dimensjonen. Kategoriene på en bestemt dimensjon skal være uttømmende, innbyrdes eksklusive og likeverdige. (Grønmo 2004:116-117).
Kilder Kildetype Kvalitativ data Kvantitativ data Aktør Deltakende observasjon Strukturert observasjon Respondent Uformell intervjuing (Samtaler) Strukturert utspørring (Survey) Dokument Kvalitativ innholdsanalyse Kvantitativ innholdsanalyse
Metodetriangulering: Kombinasjoner av undersøkelsesopplegg (Grønmo 2004: kap. 11)
Sumsumsummergruppe Tema for studien: Politikeres bruk av sosiale medier i valgkampen Problemstilling: Hvordan påvirker politikers bruk av sosiale medier valgresultatet? Hvilke kildetyper? Hva slags datatype? Metodetriangulering?
Til slutt litt om Kvalitet Henger sammen med problemstilling Sannhetsforpliktelse Logikk og språkbruk Utvelgingen av enheter Utvelgingen av informasjonstyper Gjennomføringen av datainnsamling
Reliabilitet: datamaterialets pålitelighet Reliabilitet er høy hvis undersøkelsesopplegget og datainnsamlingen gir pålitelig data. Påliteligheten kommer til uttrykk ved at vi får identiske data dersom vi bruker det samme undersøkelsesopplegget ved ulike innsamlinger av data om de samme fenomenene (Grønmo 2004:220)
Typer av reliabilitet Stabilitet samsvar mellom datainnsamlinger på ulike tidspunkt Ekvivalens samme tidspunkt mellom datainnsamlinger på like tidspunkt
Validitet: datamaterialets gyldighet for de problemstillinger som belyses Validiteten er høy hvis undersøkelses opplegget og datainnsamlingen resulterer i data som er relevante for problemstillingene. Validiteten er et uttrykk for hvor godt det faktiske datamaterialet svarer til forskerens intensjoner med undersøkelses opplegget og datainnsamlingen. Validiteten er høyere jo bedre de faktiske data svarer til forskerens intensjoner (Grønmo 2004:221)