Sammen skaper vi den gode hverdagen

ÅRSPLAN 2014 2015 Sammen skaper vi den gode hverdagen

Innholdsfortegnelse: Velkommen til Rødbøl barnehage.... 4 Besøksadressen vår er:... 4 Telefonnummer til avdelingene:... 4 Lover og planer... 5 Kommunale vedtak... 5 Rødbøl barnehages visjon og verdier.... 5 Det forskende barnet... 6 Omsorg... 7 Lek... 8 Læring... 9 Slik jobber vi med lek og læring på avdelingene... 9 Danning... 10 Barns medvirkning... 10 Områder for medvirkning:... 10 Sosial kompetanse... 11 Slik arbeider vi med sosial kompetanse:... 12 Sosial kompetanse med HelART som metode.... 12 Egenskaper og ferdigheter i HelART... 13 Språk... 13 Andre aktiviteter / metoder vi kan bruke for å videreutvikle språket er:... 14 ASK og «Tegn til tale»... 14 De syv fagområdene i rammeplan... 15 De syv områdene er:... 15 Slik jobber vi med fagområdene i rammeplanen:... 15 Kommunikasjon, språk og tekst.... 15 Kropp, bevegelse og helse... 16 Kunst, kultur og kreativitet... 17 Natur, miljø og teknikk... 18 Etikk, religion og filosofi... 19 Nærmiljø og samfunn... 20 Antall, rom og form... 21 Barnehagen som kulturarena.... 22 Planlegging, dokumentasjon og vurdering.... 22 Planlegging.... 22 Dokumentasjon.... 23 Vurdering.... 23 2

Foreldresamarbeid... 24 Foreldresamtaler... 24 Foreldremøter... 24 Samarbeidsutvalg... 25 Dugnad... 25 Foreldrekaffe... 25 Informasjon på nett... 25 Samarbeid med øvrige instanser... 26 Overgang fra liten til stor avdeling.... 27 Overgang fra barnehage til skole... 27 Personalsamarbeid.... 28 Morgenmøter... 28 Personalmøter... 28 Planleggingsdager... 28 Avdelingsmøter... 28 Pedagogiske ledermøter... 29 Medarbeidersamtaler... 29 Møter for barn med spesielle behov... 29 Kompetanseheving... 29 Organisasjonskart for Rødbøl Barnehage... 29 Barnehagedagen... 30 Ukeplan for barnehageåret 2014 2015.... 31 Praktiske opplysninger... 31 Barn og sykdom... 32 Forsikring... 32 Våre forventninger til foreldre... 32 Viktige datoer for barnehageåret 2014 2015... 33 3

Velkommen til Rødbøl barnehage. Rødbøl barnehage holder til i tidligere Rødbøl skoles lokaler på Verningen. Barnehagen startet opp i 2006 med to avdelinger. Etter hvert har den blitt utvidet til 4 avdelinger med til sammen 69 barn i alderen 0-6 år. Den eies og drives av Larvik kommune, er en heldagsbarnehage og en del av enheten Oppvekst nordøst. Rødbøl barnehage har en rikt sammensatt personalgruppe med ulik nasjonalitet, faglig kompetanse og kultur. Personalgruppa har god kompetanse og erfaring. Barnehagen ligger fint til med nærhet til flotte turområder. Årets satsningsområde blir «Det forskende barnet.» Barnehagens åpningstid er fra kl. 06.45 17.00. Besøksadressen vår er: Rødbøl barnehage Gamle Ravei 312 3270 Larvik Barnehagens hjemmeside: www.larvik.kommune.no/globalmeny/om-kommunen/organisering/oppvekstnordost/rodbol-barnehage/ Styrer: Hanne Arnesen Lillehagen 98 23 11 75 Hanne.arnesen.lillehagen@larvik.kommune.no Virksomhetsleder: Sissel Gro Johnson 98 23 11 98 Sissel.gro.johnson@larvik.kommune.no Kommunalsjef: Jan-Erik Norder 98 23 14 83 Jan-erik.norder@larvik.kommune.no Papp og papir prosjekt er gøy. Rive opp papir føles og høres godt. Telefonnummer til avdelingene: Maurtua 98 25 33 25 Bikuben 98 25 33 40 Trerota 98 25 33 24 Gnottene 98 23 18 47 4

Lover og planer Barnehageloven er det lovverk som ligger til grunn for all barnehagevirksomhet. Formålet med loven er at «barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnets hjem» (Lov om barnehage 2010). Rammeplanen er en forskrift til barnehageloven. Målet med Rammeplanen er å gi retningslinjer for driftens innhold og oppgaver. Den gir personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring og vurdering av barnehagens virksomhet. Rammeplanen gir også informasjon til foreldre, eier og tilsynsmyndighet (Rammeplan 2011). Årsplan: Rammeplanen fastslår at hver barnehage skal utarbeide en årsplan. Den viser hvordan vi organiserer barnehageåret, og hvilke områder vi har spesielt fokus på. I utarbeidelse av årsplan brukes Lov om barnehager, Rammeplan for barnehager og temaheftene knyttet til Rammeplanen systematisk. Årsplanen skal blant annet inneholde informasjon om hvordan barnehagen jobber med omsorg, danning, lek og læring i tillegg til de syv fagområdene Rammeplanen beskriver. Kommunale vedtak Larvik kommunes strategidokument viser både de langsiktige målene, og målene som gjelder for det inneværende året. Virksomhetsplanen viser hvilke mål og tiltak enheten og barnehagene har for inneværende år. Virksomhetsplanen sikrer en systematisk sammenheng mellom barnehagens mål, prosesser og tiltak. Dette dreier seg om mål og tiltak i forhold til brukere, arbeidsmiljø, økonomi og lignende. Den bygger opp under målene i Larvik kommunes Strategidokument. Rødbøl barnehages visjon og verdier. «Sammen skaper vi den gode hverdagen». Vi ønsker at barna i Rødbøl barnehage skal oppleve: o En god hverdag i et trygt og stabilt miljø. o Gode barndomsminner. o Mestringsfølelse. o Bli sett og hørt ut i fra eget ståsted. Samarbeid i trygge omgivelser gir o Humørfylte, engasjerte og faglige voksne som er til stede for barna til enhver tid. grobunn for utfoldelse hos barna o At det blir tilrettelagt for gode leke opplevelser ute og inne. o At det blir lagt til rette for å danne gode vennskap. o HelART som en metode for læring av sosiale ferdigheter. 5

Det forskende barnet Vårt utgangspunkt er at alle barn er kompetente og ressurssterke. De er kreative og selvstendig tenkende mennesker, med evne til å skape og forandre. De er født nysgjerrige og undrende, de er forskere på jakt etter "hva" og "hvorfor". I Rødbøl barnehage vil vi verne om nysgjerrigheten og støtte det forskende barnet. Vi skal være medforskende voksne som ikke formidler svarene, men som stiller spørsmålene som gir næring til ny forskning. Demontere og se hva som er inni er en Vi skal sammen med barna finne ulike nysgjerrighet barna har, og som er spennende å ting og spørsmål som skal undersøkes. Vi gjøre. Med skrutrekkere ser vi hver minste del skal forske, sette fram hypoteser og prøve inne i en PC. ut disse. Barna skal få oppgaver, problemstillinger og utfordringer. Vi vil legge vekt på at barna skal samarbeide og bruke hverandre i jobbingen. Utforsking, nysgjerrighet og samarbeid er viktige redskaper. Gjennom hele livet er nysgjerrigheten vår viktigste drivkraft for å lære, og dette ønsker vi å ivareta. Vi må sørge for at vi ikke hindrer barns nysgjerrighet i å utvikle seg, men heller jobbe for å stimulere og fremelske den naturlige forskertrangen barna besitter. JEG KAN JEG FINNER UT HER HAR JEG MULIGHET "Tenk om et tre veltet og vi var rett under det?" sa Nasse Nøff. "Tenk om det ikke veltet," sa Brumm, da han hadde tenkt seg om en stund. 6

Omsorg Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. (Barnehageloven 2010.) Barn har rett til omsorg og skal møtes med omsorg. Vi har en yrkesetisk forpliktelse til å handle omsorgsfullt overfor alle barn i barnehagen. Omsorg er nært knyttet til oppdragelse, helse og trygghet. Barn er ulike fra starten av og vår oppgave er å oppdage, møte, utfordre og bekrefte det lille unike mennesket. Omsorg preger alle situasjoner i barnehagehverdagen. Omsorg kommer til uttrykk når barn leker og lærer, i stell, under måltider og påkledning. Omsorg er en viktig forutsetning for barns utvikling og læring. God omsorg styrker barns forutsetninger til å utvikle tillit til seg selv og andre, nære vennskap, gode relasjoner og til gradvis å ta større ansvar for seg selv og fellesskapet. Å gi og ta imot omsorg er grunnlaget for sosial kompetanse et viktig bidrag i et livslangt læringsperspektiv. Oppdragelse er en prosess hvor vi veileder og leder neste generasjon. Vi skal hjelpe barna til og oppfatte hvilke rammer som er akseptable i samvær med andre. Vi skal overføre verdier, normer, tanker, uttrykks- og handlingsmåter i nær forståelse med barnas hjem. "Den enkelte har aldrig med et andet menneske at gøre uden at han holder noget af dets liv i sin hånd. Det kan være meget lidt, en forbigående stemning, en oplagthed, man får til at visne, eller som man vækker, en lede man uddyber eller hæver. Men det kan også være forfærdende meget, så det simpelthen står til den enkelte, om den andens liv lykkes eller ej." K.E. Løgstrup, Den etiske fordring. 7

Lek Lek beskrives som en livs og læringsform som barn kan uttrykke seg igjennom (Rammeplan 2011) Lek er en naturlig og viktig del av barnas hverdag og det er noe de er gode på, og den er viktig for barnets totale utvikling som sosialt, emosjonelt, motorisk, språklig og intellektuelt. Gjennom leken utvikler og styrker barnet sin selvoppfatning og identitet. De lærer seg selv og andre å kjenne. I Rødbøl barnehage vil vi legge til rette fysisk og organisatorisk for variert lek, og vi vil gi barna tid til å bygge opp gode leksituasjoner. Vi har en unik mulighet til å gi barna anledning til lek og sosialt samspill på et tidlig stadium. Vi vil inspirere til fantasi, skaperglede og livsutfoldelse, og vi vil være tilgjengelige for barna ved å støtte, inspirere og oppmuntre dem i deres lek. Det er vår oppgave å sikre at alle barna får gode erfaringer og en opplevelse av å mestre samspillet med andre barn i lek. Personalet i barnehagen er observante og sikrer at de barna som trenger støtte og ekstra trygghet i leken får det. Å få delta i lek og få venner er grunnlaget for barns trivsel og meningsskaping i barnehagen. I samhandling med hverandre legges grunnlaget for læring og sosial kompetanse. På den andre siden kan makt og utestenging i leken hindre vennskap og gode relasjoner (Rammeplan 2011). Noen egenskaper til lek er at barna kan skille lek fra annen aktivitet, tre inn i og ut av lekerammen, kunne late som og tolke lekesignaler, la seg rive med og føle glede, slappe av, spøke og ha det moro. Gjennom omsorg, lek og læring kommer barnas sosiale kompetanse til syne ved at de viser evne til å leve seg inn i andres situasjon og viser medfølelse. Barn kan tidlig vise at de bryr seg om hverandre, løse konflikter og vise omsorg for hverandre. I leken bearbeider barna gode og dårlige opplevelser og inntrykk fra virkeligheten. Et eksempel er om et barn gruer seg til tannlegebesøket kan det få utløp for det gjennom leken, og leken blir en metode for å bearbeide barnets følelser. 8

Læring Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, vitebegjær og lærelyst og bidra til et godt grunnlag for livslang læring. Læring skjer på ulike arenaer gjennom hele livet (Rammeplan 2011). Barn er sosiale aktører som selv bidrar til egen og andres læring. Samspill med andre mennesker er avgjørende for barns utvikling og læring. Barna lærer gjennom alt de opplever og gjør. Det er viktig at vi møter barns undring på en utforskende og utfordrende måte. På denne måten dannes grunnlaget for et utfordrende læringsmiljø i barnehagen. Vennskap og tilrettelegging for gode relasjoner i barnehagen er en forutsetning for god læring og opplevelse av glede og mestring og for å ha fine dager i barnehagen. Barnehagen skal styrke barns læring i formelle og uformelle læringssituasjoner. Barns undring må møtes på en utfordrende og utforskende måte slik at dette danner grunnlaget for et aktivt og utviklende læringsmiljø i barnehagen. Barns egne interesser og spørsmål bør danne grunnlaget for læringsprosesser og temaer i barnehagen (Rammeplan 2011). Slik jobber vi med lek og læring på avdelingene Formell lek og læringssituasjon: denne er planlagt og ledet av personalet. Uformell lek og læringssituasjon: disse er knyttet nærmere til hverdagsaktiviteter og her-ognå situasjoner, i lek, oppdragelse og annen samhandling. Uformell lek og læring Småbarns tumlelek, ute og inne. (de minste barna har stor gulvplass til tumlelek) Konstruksjonslek (bygging av klosser, duplo og lignende) Utforsking av varierte leker og bøker Lek med fargeblyanter og variert materiale Late som lek Fri lek hvor barna bestemmer (vi voksne er aktive med eller passive observatører) Varierte lekemiljøer, inne, ute, nærmiljøet og i gymsalen På og avkledning Formell lek og læring Samlingsstunder Aktiviteter med ulike temaer Tilrettelagte formingsaktiviteter Høytlesing og utforsking av bøker Smøremåltid HelART Læring av dikt og regler Førskolegrupper og andre grupper Kulturskolen Små og store prosjekter 9

Danning «Danning er mer enn utvikling, mer enn læring, mer enn omsorg, mer enn oppdragelse og mer enn sosialisering. Samtidig rommer danning alt dette. Barn må få utfordringer, muligheter til å utvikle kunnskaper og ferdigheter og støtte for å handle omsorgsfullt og gjøre etisk begrunnede valg. Gjennom danning legges grunnlaget for barnets allsidige utvikling.» (Rammeplanen 2011) Danning er en kontinuerlig prosess med utgangspunkt i hverdagen sett i et her-og-nå perspektiv i motsetning til utdannelse, som ofte blir satt i et fremtidsperspektiv. Danning handler ikke bare om pene manerer, men også om en personlig prosess med å få et aktivt og bevisst forhold til omgivelsene. Prosessen er en del av målet, man har tid til å undre seg sammen og de voksne er til stede som støttende stillaser ved å inspirere, legge ut spor og ha gode samtaler med barna. Kreative voksne beriker barnas lekverden ved å tilføre materialer, ideer og ferdigheter som stimulerer og gir impulser for lek og øker mulighetene for læring og nye utfordringer. Noen pappesker og vips har vi et flott romskip vi kan dra på oppdagelsesferd med. Dette betyr at i Rødbøl barnehage gir vi barna utfordringer og muligheter til å utvikle kunnskap og ferdigheter. De voksnes rolle er å støtte og anerkjenne barna, for at de skal handle omsorgsfullt og lære seg å ta valg. Barns medvirkning FNs barnekonvensjon vektlegger at barn har rett til å si sin mening i alt som vedrører det, og barns meninger skal tas hensyn til. Barn har rett til å uttrykke seg og få innflytelse på alle sider ved sitt liv i barnehagen. Barnhagetiden er barnas hverdag, og ved å være med på å medvirke til hva som skjer i barnehagen, får de mer eierfølelse til barnehagen sin, og det forbedrer hverdagen deres. Det styrker barnas selvfølelse når de opplever at følelsene blir respektert, og at meningene og ønskene deres blir hørt og går i oppfyllelse der det lar seg gjennomføre. Det er motiverende for oss voksne med inspirerte og glade barn, samt det er spennende å delta i barns undringer. Områder for medvirkning: Medvirkning er små ting i hverdagen, som hva de vil leke med, hvem de vil sitte sammen med ved bordet, hva vi skal lese, eller om de vil tegne, male eller gjøre andre formingsaktiviteter. Valg av tema/prosjekt hvor barns interesser styrer veien for prosjektet. Ved å være oppmerksom og tilstede ved barns lek og ved å skape gode opplevelser, kan det komme frem ting barn 10

interesserer seg for, eller undrer seg over. Dette kan vi utforske sammen med barna for å finne svar. Barn skal bli hørt og respektert for de følelser de har og viser. Både kroppslig og språklig gir barn uttrykk for hvordan de har det. Det er viktig å passe på så alle barna får mulighet til å medvirke, samtidig som det er viktig at barna ikke må ta ansvar de ikke er rustet til å ta. Barn trenger grenser, voksne må være bevisste på hvor det er greit at barna får medvirke. Barn får ikke velge bort aktiviteter som går på sosialt samvær som samlingsstund, spisetid, førskolegrupper og høytlesing. Grunnen til det er at sosialt samvær er en viktig læringsarena for barn. Der lærer de å følge med og lytte til andre, konsentrasjon, tilhørighet i gruppa, sosial trening, og det er viktige egenskaper å lære. Ved enkelte anledninger er det greit at de kan gjør noe annet. Barn må støttes til å leve seg inn i andres situasjon og å ta hensyn til andre. Det er viktig at vi voksne er aktivt til stede for barna så vi kan oppdage hva som opptar dem, og legge hverdagen til rette etter barnas synspunkter og ønsker der det er gjennomførbart. Ved å være spontane og fleksible, og ved å endre vårt fokus etter barnas påfunn, kan vi skape dagen sammen med barna. Det å ta barnas synspunkter og ønsker på alvor er en væremåte og holdning hele personalgruppa har. Måten vi er på, hvordan vi ser på barn, hvordan vi henvender oss og samtaler med barna er grunnleggende for om det er medvirkning fra barna eller ikke. Fokus på barns medvirkning er en del av det daglige arbeidet i barnehagen og ikke bare et tema vi har en gang i blant. Sosial kompetanse Stortingsmelding 41 kvalitet i barnehagen sier at «Tidlig erfaring med jevnaldrende har stor betydning for barns samspillferdigheter og gjør barnehagen til arena for sosial utvikling, læring og etablering av vennskap. Sosial Barnesang. Mel: «Tusen Plommer» kompetanse er grunnleggende for å kunne fungere godt i samfunnet, ha positive sosiale relasjoner til andre og evnen til å følge regler og normer for akseptabel atferd. Sosialt kompetente barn kan formidle og hevde sine ønsker og behov på en god måte og ta hensyn til andre.» Gjennom hele livet er vi i sosiale forhold som skole, jobb, familie, vennekrets, fritidsaktiviteter osv. derfor er det viktig at barna lærer å bli gode mennesker å være sammen med. Vi som jobber i barnehage må vite hva sosial kompetanse er og vi må kunne være gode rollemodeller for barna. Barnehagen skal bidra til at barn utvikler trygghet på og stolthet over egen tilhørighet og respekt for andres kulturelle verdier og ytringer. Barn blir utfordret gjennom samhandling til 11

å kunne mestre balansen mellom selvhevdelse og å se andres behov. Sosial kompetanse er vesentlig for å motvirke utvikling av problematferd som diskriminering og mobbing (Rammeplan 2011) Sosial kompetanse handler om å mestre positivt samspill med andre. For å samspille med andre må vi inneha visse sosiale ferdigheter som å kunne ta, utvikle og opprettholde kontakt. Denne kompetansen henter barna råstoff og erfaringer fra i lek og samvær med hverandre og med voksne. Sosial kompetanse utvikles kontinuerlig gjennom handlinger og opplevelser som skjer i ulike situasjoner i løpet av barnehagedagen. I lek kan barna sammen eksperimentere med tanker, følelser og oppførsel, som ikke kommer til uttrykk i hverdagens virkelighet, og de styrker og utvikler sin identitet, selvfølelse og sosiale kompetanse. Hverdagen i Rødbøl barnehage skal være preget av gode følelsesmessige opplevelser, hvor barn og voksne sammen skaper rom for latter og glede. Slik arbeider vi med sosial kompetanse: o De voksne i barnehagen skal være gode rollemodeller for barna ved å være lydhøre, observante og deltagende. o Alle barn skal bli sett, hørt og vist god omsorg. o Barna lærer å skaffe og holde på venner. o Lære å løse enkle konflikter. o Håndtere egne følelser. o Barna skal lære å lytte til hverandre. o Lære å vente på tur, selvkontroll. o Respektere at vi er forskjellige og har ulike behov. o Tydelig og forutsigbare rammer. o Selvstendighetstrening og selvhevdelse. 8 hender jobber bedre enn 2. o Vi snakker med hverandre og ikke til hverandre. Samarbeid er både gøy og viktig. o Vi forbereder barna til skolestart. o Fokus på positive sosiale holdninger og handlinger som å hjelpe, oppmuntre, dele med, inkludere, trøste, være omtenksom og vise omsorg for hverandre. Sosial kompetanse med HelART som metode. HelART bygger på Rammeplan for barnehager som sier følgende: «Barnehagen skal arbeide kontinuerlig med å støtte og fremme enkeltbarns og barnegruppens sosiale ferdigheter.» Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring av sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er 12

nødvendig for å skape et varmt og inkluderende sosialt miljø. Anerkjennelse og støttende relasjoner er grunnlaget for utvikling av sosial kompetanse. Alle kommunale barnehager i Larvik har vært med på / holder på med implementering av HelART. Første året handlet om opplæring av personalgruppa. Gjennom diskusjoner og refleksjoner av egen praksis kom vi sammen fram til en felles plattform. Vi har jobbet med hvilke regler og verdier vi skal ha, hvordan vi jobber med anerkjennelse, ros og motivasjon, sosiale ferdighet mm. I Rødbøl er dette implementert i barnegruppa, og det har blitt en del av vår arbeidsmetode. Egenskaper og ferdigheter i HelART Vi har i samarbeid med foreldrene jobbet fram hvilke egenskaper de mener er viktig at vi har fokus på i barnehagen. Måned Egenskap Ferdighet August Trygghet Vi trener på regler September Respekt Å godta et NEI Oktober Omsorg Be om unnskyld og å gi et kompliment November Ansvar Å lytte til det som blir sagt Desember Hjelpsomhet Å si takk og å tilby seg å hjelpe Januar Ærlighet Å si nei på en grei måte og å være ærlig ved å fortelle sannheten. Februar Målrettet Å sette mål og fullføre oppgaver Mars Samarbeid Å dele med andre April Tålmodighet Å takle å kjede seg Mai Medmenneskelighet Å vise forståelse for andres følelser Juni Selvtillit Å kunne uttrykke egne følelser Språk I løpet av de siste årene er det kommet klare statlige føringer på hvor viktig det er med et godt fungerende språkmiljø og tidlig språkstimulering hos barn. Nyere kunnskap om barns utvikling understreker små barns evne til å lære, og ikke minst hvor stor gevinst en kan hente senere i livet, når det har vært godt tilrettelagt for læring i tidlige leveår. «Småbarnsalderen er den grunnleggende perioden for utvikling av språk. Samhandling gjennom kroppsspråk og lek med lyder er en vesentlig del av det lille barnets måte å nærme seg andre mennesker på. At voksne oppfatter og bekrefter barns uttrykk og samtidig setter ord på deres inntrykk og opplevelser, er av avgjørende betydning for videre utvikling av talespråket. Språket er personlig og identitetsskapende og nært knyttet til følelser.» (Rammeplanen 2011) 13

Å utvikle et språk er noe av det mest betydningsfulle som skjer i et barns liv. Språket gir ikke bare identitet og tilhørighet i et felleskap. Ved hjelp av språket lærer barnet også å forstå seg selv og omverdenen, noe som er avgjørende for barnets videre utvikling, både intellektuelt, sosialt og emosjonelt. (Tras) Larvik kommune har utarbeidet «SpråkBølgen 0-16 år» som gir et verdifullt grunnlag for arbeidet med språk, lesing og skriving. SpråkBølgen er forpliktende for alle som jobber med barn i barnehage og skole i Larvik kommune. I det daglige vil vi i barnehagen ha fokus på å stimulere barna til å bruke språket. For å fremme barnets språkforståelse og utvide ordforrådet kan en bruke ulike metoder som legger vekt på at språket skal knyttes til handling. Barna oppfordres til å utføre handlinger som svar på oppfordringer / beskjeder: «gi meg eplet, nå er du grei». Barn som får utføre oppfordringer fysisk, vil lære å huske bedre enn barn som bare ser beskjeden bli utført. Andre aktiviteter / metoder vi kan bruke for å videreutvikle språket er: o Høytlesning, øker barnas ordforråd. o Filosofiske samtaler og fortellinger. o Språkposer. o Lek med bokstaver og tall. o Munnmotoriske øvelser. o Bevissthet om skrift (ord, setning, mellomrom, punktum, stor bokstav..m). o Rytme og bruk av instrumenter. o Eventyr med konkreter. o IPad opplæring. o Snakkebok (kommunikasjonsbok) Her bruker vi Ipad med de minste o ASK (Alternativ supplementerende kommunikasjon) barna. De er ivrige. og tematavler. ASK og «Tegn til tale» Vi i Rødbøl barnehage bruker ASK grunnpakke med tematavler for barn som trenger ekstra støtte. Barn lærer språk i et rikt språkmiljø, det vil si at barnet lærer språk gjennom kommunikasjon med sine nære personer som bruker språket i dagliglivet. Vi er rollemodeller i kommunikasjon med barna, og ved å innføre grafiske tegn i kommunikasjon med barna styrker vi læringen og oppbyggingen av et godt språk. Ved å snakke med barnet og samtidig vise og peke på grafiske tegn som supplement til talen, vil barnet få informasjon både gjennom hørsel og synssansen. Her i Rødbøl barnehage bruker vi «Tegn til tale» for å tydeliggjøre talespråket som styrker samspill og språkutvikling. Tegn til tale er en kommunikasjonsform der man bruker både talespråk og manuelle tegn. Det er forenklende for barnet å bruke tegn når det skal lære seg ord, slik at barnet selv kan begynne å uttrykke seg og kommunisere. 14

Tegnet gjør at språkets struktur blir tydeligere for barnet, som da raskere vil forstå hvordan språket er bygget opp. Når barnet har blitt modent for eget språk, velger det bort tegnet. Det er raskere å snakke enn å bruke tegn i tillegg. Å synliggjøre språket er en god støtte for å oppleve språket gjennom flere sanser. Ved å bruke figurer og gjenstander for å synliggjøre ord og mening, vil barna få informasjon om nye begreper gjennom syn, hørsel og følesansen. Barnet vil da få større mulighet til å forstå det som blir formidlet. I barnehagen får alle barn varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for tenkning og som uttrykk for egne tanker og følelser. De syv fagområdene i rammeplanen De syv fagområdene i rammeplanen inneholder viktige deler av barnehagens læringsmiljø. I rammeplanen står det at Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gir utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter. De syv områdene er: o Kommunikasjon, språk og tekst o Kropp, bevegelse og helse o Kunst, kultur og kreativitet o Natur, miljø og teknikk o Etikk, religion og filosofi o Nærmiljø og samfunn o Antall, rom og form Hvert fagområde dekker et vidt læringsfelt og de vil sjelden opptre isolert. Flere områder vil ofte være representert samtidig i prosjekter, i hverdagsaktiviteter og turer i nærmiljø. De syv fagområdene i rammeplanen er knyttet både til formelle og uformelle læringssituasjoner. Slik jobber vi med fagområdene i rammeplanen: Kommunikasjon, språk og tekst. Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold. Både den nonverbale og den verbale kommunikasjonen er viktig for å utvikle et godt muntlig språk. Å samtale om opplevelser, tanker og følelser er Samtaler er viktig for å styrke språk, dele meninger og å lære å lytte 15

nødvendig for utvikling av et rikt språk. (Rammeplan 2011) Vi jobber med språkplanen som er utarbeidet av Larvik kommune. Vi voksne er tydelige språkmodeller, vi bruker et rikt og variert språk i samhandlinger med barna. Vi bruker tegn til tale og ASK. Sang, gåter, rim og regler er noen av metodene vi bruker i aktiviteter og samlingsstunder, og vi leser bøker for og med barn. Små barn Vi språksetter det vi gjør Vi leser bøker og forteller historier Vi har begrepslæring Vi samtaler med barna Vi jobber med sosialkompetanse og konfliktløsning Vi leker med språket Se mer i kapitlet om språk side 12 Store barna Førskolegruppen har fokus på bokstavlyder og tall Språkgrupper, språksprell og språkposer Sosial kompetanse og konfliktløsning Språkstimulerende spill Artikulasjonstrening som å blåse ut lys, blåse med sugerør, plassere tungen etc Vi går på bildejakt og beskriver bilder Vi har samtaler med barna Vi leker med språket Se mer i kapitlet om språk side 12 Kropp, bevegelse og helse Barn er kroppslig aktive og de uttrykker seg mye gjennom kroppen. Gjennom kroppslig aktivitet lærer barn verden og seg selv å kjenne. Ved sanseinntrykk og bevegelse skaffer barn seg erfaringer, ferdigheter og kunnskaper på mange områder. (Rammeplan 2011) Vi går på turer og ser forandringer i naturen etter årstider, og vi legger opp til ulike fysiske aktiviteter inne, ute og i gymsalen. Vi benevner ulike kroppsdeler i språket og i ulike sangleker osv. Vi er også opptatt av å gi barna sunn mat og drikke og god hygiene rundt måltidet. 16

Små barna Vi har sang og bevegelsesleker Vi går på turer Vi har et godt kosthold og god veksling mellom aktivitet og hvile Avdelingen er innredet for å gi barna tumleplass Vi har finmotoriske aktiviteter Vi styrker barnas motoriske evne i ulendt terreng Store barna Vi trener på påkledning Sykler, spiller ballspill og andre motoriske uteleker Finmotoriske aktiviteter inne, tegne, perle osv Vi har stor fokus på hygiene, vasker hender før mat og etter toalettbesøk Styrke barns motoriske ferdigheter i ulendt terreng Kunst, kultur og kreativitet Å være sammen om kulturelle opplevelser og å gjøre eller skape noe felles, bidrar til samhørighet. Gjennom rike erfaringer med kunst, kultur og estetikk vil barn få et mangfold av muligheter for sansing, opplevelse, eksperimentering, skapende virksomhet, tenkning og kommunikasjon. (Rammeplan 2011) En viktig oppgave er at vi legger til rette for ulike skapende formingsaktiviteter hvor barna bruker ulike Formingsaktiviteter er en viktig formingsmateriell. del av barnehagehverdagen Vi gir barna rike opplevelser innen musikk, dans og drama som de kan utrykke seg gjennom i bilder og skapende aktiviteter. Vi har besøk av kulturskolen en dag i uka med sang, teater og forming. Små barna Vi har tegneaktiviteter Vi har maleaktivieter Vi har samlingsstund/sangsamlinger Vi har fokus på eventyr Vi bruker dramatisering Vi blir kjent med ulike formingsmateriell Store barna Formingsmaterialer er alltid tilgjengelig Deltar på kommunens kulturarrangement for barnehager Lese folkeeventyr Barnekulturen, hoppe strikk, paradis, sangleker 17

Natur, miljø og teknikk Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle årstider og i all slags vær. Naturen er en kilde til skjønnhetsopplevelser og gir inspirasjon til estetiske uttrykk. Fagområdet skal bidra til at barn blir kjent med og får forståelse for planter og dyr, landskap, årstider og vær. I dette inngår kjærlighet til naturen, forståelse for samspillet i naturen og mellom mennesket og naturen. (Rammeplan 2011) Vi tar vare på øyeblikkene til barna og responderer på deres interesser. Vi undrer oss over det som skjer i naturen sammen med barna. Konstruksjonslek er lærerikt og gøy Med et teleskop med solfilter kan vi se på sola. Der så vi mørke solflekker. Vi ser også på månen og andre planeter når det er mulig. Små barna Vi kildesorterer og gjenvinner noe av det vi skulle ha kastet Vi er på turer i skogen Vi bygger med klosser Vi følger med på årstidene og undrer oss sammen med barna over endringene Vi plukker blomster Vi har oppdagelsesferder til nye steder Vi bruker Ipad Store barna Vi kildesorterer og gjenvinner noe av det vi skulle ha kastet Vi eksperimenterer og er medlem i nysgjerrigper som har fokus på natur, miljø og teknikk Vi erfarer hvordan teknikk kan brukes i hverdagslivet og i leken Oppdagelsesferder til nye steder Astronomi og romfart 18

Her undres det over de ulike årstidene og hva de bringer med seg Etikk, religion og filosofi Etikk, religion og filosofi er med på å forme måter å oppfatte verden og mennesker på og preger verdier og holdninger. Religion og livssyn legger grunnlaget for etiske normer. Kristen tro og tradisjon har sammen med humanistiske verdier gjennom århundrer preget norsk og europeisk kultur. Respekt for menneskeverd og natur, åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet er verdier som kommer til uttrykk i mange religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. (Rammeplan 2011) Vi ser på hverandres ulikheter som styrke. Utvikler toleranse og interesse for hverandre. Vi viser respekt for hverandres bakgrunn, uansett kulturell og religiøs livssynsmessig tilhørighet. Vi har bursdagsfeiringer, Lucia, nissefest, karneval, påskefrokost, 17. mai og sommerfest med foreldre. Små barna Vi undrer oss sammen med barna Vi tilegner oss samfunnets grunnleggende normer og verdier Vi markerer FN dagen og samler inn penger for å hjelpe barn i Nicaragua Markerer høytider og snakker om bakgrunnen for høytidene Store barna Filosofiske samtaler og fortellinger Tilegne seg samfunnets grunnleggende normer og verdier Markerer FN dagen og samler penger for å hjelpe barn i Nicaragua Samarbeid med Hedrums menighet Markerer høytider og lære om bakgrunnen for høytidene 19

Her skal vi gå i tog rundt på Verningen og synge for de eldre som bor der. Nærmiljø og samfunn Barns medvirkning i det indre liv i barnehagen kan være første skritt for å få innsikt i og erfaring med deltakelse i et demokratisk samfunn. Barnehagen skal bidra til at barn møter verden utenfor familien med tillit og nysgjerrighet. Barn skal medvirke i å utforske og oppdage nærmiljøet sitt. (Rammeplan 2011) Vi jobber for et inkluderende miljø som motvirker mobbing, utestenging og rasisme. Sosiale kompetanse er viktig for å motvirke utvikling av problematferd som diskriminering og mobbing, derfor jobber vi aktivt med å utvikle og styrke barnas sosiale kompetanse. Vi bruker nærmiljøets ressurser til gode opplevelser og læringsmuligheter og vi går turer rundt i nærmiljø og blir kjent med området. Vi finner mange spennende ting å besøke i vårt nærmiljø. Her spiser vi lunsj sammen med minigrisen Maija. Små barna Vi har turer i nærmiljøet Barna deltar i hverdagsaktiviteter Vi markerer barnehagens tradisjoner Vi markerer samfunnets tradisjoner Store barna Vi besøker kirken, bibliotek og andre interessante ting i nærmiljøet Vi markerer 17 mai og lærer om hvorfor vi feirer denne dagen Lærer om det norske flagget og demokrati 20

Antall, rom og form Barn er tidlig opptatt av tall og telling, de utforsker rom og form, de argumenterer og er på jakt etter sammenhenger. Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske kompetanse. (Rammeplan 2011) Barna bruker følesansen aktivt i lek og aktiviteter, og vi gir dem opplevelser og materialer barna kan sanse gjennom. Vi sorterer leker og ting vi finner ute i naturen, vi kategoriserer, måler og veier. Vi bruker bøker og fortellinger, rim og regler. Små barna Vi jobber med begrepslæring Vi bruker tall Vi lærer om geometriske former Vi blir kjent med ulike geometriske former vi finner inne og ute i naturen Vi lærer om rekkefølge Vi bygger med ulike materialer som Lego, klosser, planker og legger puslespill Store barna Barna hjelper til å dekke bordet, en til hver Blir kjent med tall, lyder og antall stavelser Vi blir kjent med ulike geometriske former vi finner inne og ute i naturen Øve på ulike begrep som stor - liten, lang - kort, tung lett Bygger i ulike materialer som Lego, klosser, planker og legger puslespill Vi er på verkstedtur. Her stabler og sorterer vi pinner. 21

Barnehagen som kulturarena. Barnehagen er en møteplass for barn og småbarnsforeldre med ulik kulturell, språklig, etnisk, religiøs og sosial bakgrunn. Barnehagen er derfor en sentral arena for å formidle, skape og fornye kultur og for å utvikle kulturell identitet. Barns lek og egen kulturskaping, fremmer kommunikasjon på tvers av kulturer. (Kvalitet i barnehagen 2009) Personalet er kulturformidlere gjennom holdninger og væremåte. Barnehagen har en viktig rolle som arena for utvikling av kulturell identitet. Kultur handler om arv og tradisjoner, og i barnehagen skal vi gi barna innblikk i vår rike kulturarv. Variasjon mellom formidling og barns egen aktivitet skal være en del av barnehagens særpreg. Vi må gi barna tid og rom til å bearbeide kulturelle inntrykk og ikke minst ivareta barnekulturen. Vi må legge til rette for at barns egen kultur holdes levende. Rødbøl barnehagen ligger fint til med naturen rett utenfor gjerdet, vi er mye på tur i nærmiljøet. Biblioteket i Sandefjord og Larvik blir besøkt flere ganger i måneden. Vi bruker bøker, dramatisering, sang, musikk og formidling til å videreføre tradisjoner gjennom ulike årstider. Barna i barnehagen får ukentlig besøk av kulturskolen. Planlegging, dokumentasjon og vurdering. Planlegging. Barnehagen er en pedagogisk virksomhet og driften skal planlegges, dokumenteres og vurderes. Planene skal være fleksible, slik at det er rom for barnas spontanitet og medvirkning. For å ta vare på barns medvirkning må personalet være lydhøre i forhold til barns innspill om hva de liker å gjøre i barnehagen. Barnehagens mål og rammefaktorer skal være klarlagt for personalet, og personalet skal ha en felles forståelse av målene. God planlegging bidrar til en gjennomtenkt og hensiktsmessig bruk av barnehagens ressurser. Planleggingen baseres på kunnskap om enkeltbarnet og barn i gruppe, kunnskap om barns utvikling og læring, observasjoner, dokumentasjon, refleksjon, systematisk vurdering og samtaler med barn og foreldre. Foreldre skal få god og tilstrekkelig informasjon om barnehagens virksomhet. Foreldrene gis mulighet til å påvirke barnehagens innhold gjennom daglig kontakt, i foreldresamtaler og deltakelse i barnehagens samarbeidsutvalg. I Rødbøl barnehage bruker vi personalmøter, planleggingsdager, ledermøter, avdelingsmøter, ulike arbeidsgrupper, samarbeidsutvalget og foreldresamtaler til planlegging. 22

Dokumentasjon. Dokumentasjon handler om å synliggjøre barns læring og personalets arbeid i barnehagen, og er et godt grunnlag for refleksjon og læring. Det er ulike måter å dokumentere på. Dokumentasjon skal fortelle historien så barna kan gjenkjenne den, og reflektere sammen med andre barn og voksne over det de ser. Aktiviteter og prosjekter blir dokumentert ved hjelp av bilder, tekst, produkter, temabøker, praksisfortellinger, tankekart, observasjoner og temaplakater som synliggjør arbeidsprosessen. Dokumentasjon skal vise gangen i prosjektarbeidet og prosessene underveis. Det handler om å synliggjøre praksis, og hva barna sier og tenker. Dokumentasjon blir til pedagogisk dokumentasjon først når den blir gjort til gjenstand for refleksjon. (Birkeland, 2007) For personalet er det viktig å kunne reflektere og utvikle egen arbeidspraksis og barnehagens pedagogiske satsningsområder. Barns læring og personalets arbeid må gjøres synlig som grunnlag for refleksjon over barnehagens verdigrunnlag og oppgaver og barnehagen som arena for lek, læring og utvikling. (Rammeplanen 2010) Arne Næss har sagt: «Man kan bare lære det man føler for». Pedagogisk dokumentasjon er nettopp å jakte på barnas perspektiver og synliggjøre dem. I den pedagogiske dokumentasjonen møtes teori og praksis ved å reflektere over aktiviteter og prosjekter, både fra barns synspunkt og de voksne. I Rødbøl barnehage dokumenterer vi skriftlig i form av arbeidsplaner, barnas permer, observasjonsverktøyet «Alle med». Visuelt i form av bilder, tegninger og utstillinger. Muntlig i form av daglig kontakt med foreldrene. Informasjonstavler henger i gangen ved hver avdeling. Vi har også en felles aktivitetsperm for hele barnehagen. Vurdering. Vi vurderer fortløpende barnehagens pedagogiske satsningsområder og aktiviteter. Vurdering, evaluering, refleksjon er faste punkter på de ulike møtene i barnehagen. Ny kurs stakes ut på bakgrunn av observasjoner av barna, barns utsagn og meninger, innspill fra foreldre og refleksjoner i personalgruppa. Informasjon og dokumentasjon skal gi grunnlag for diskusjon og refleksjon i personalgruppa, med barna og med foreldre. Resultatene av vurderingene legges til grunn når nye planer utarbeides. Systematisk vurderingsarbeid legger grunnlaget for barnehagen som en lærende organisasjon. 23

Vi vurderer og evaluerer kontinuerlig våre rutiner og barnehagehverdag for å sikre best mulig kvalitet på den tjenesten vi gir. Vi bruker planleggingsdager, personalmøter, ledermøter, avdelingsmøter, foreldresamtaler, barnesamtaler, medarbeidersamtaler, kollegasamtaler og samarbeidsutvalget til vurdering og evaluering. Felles refleksjon og diskusjon rundt barnehagens innhold og rutiner er med på å bringe oss videre. Som samfunnsinstitusjon må vi være rustet til å møte nye krav og utfordringer. Foreldresamarbeid Barnehagen skal bistå hjemmene i deres omsorgs- og oppdrageroppgaver, og på den måten skape et godt grunnlag for barnas utvikling, livslange læring og aktive deltakelse i et demokratisk samfunn. (Lov om barnehage 2010) Foreldresamtaler Foreldresamtaler mellom pedagogisk leder og foresatte er viktig for samarbeidet mellom hjem og barnehage. Pedagogisk leder informerer i samtalen om barnets utvikling på ulike områder og foresatte inviteres til å utfylle, kommentere og stille spørsmål. Når man i en slik samtale opplever at man «ser» det samme barnet kan man se dette som et resultat av et godt samarbeid mellom hjemmet og barnehagen. I foreldresamtalene går vi igjennom «Alle med». Dette er et observasjonsverktøy som gir et bilde av barnets utvikling på alle de viktige områdene. Bruk av «Alle med» er tenkt som et hjelpemiddel til personalet i barnehagen, slik at vi blir mer bevisst barns utviklings steg. Vi bruker systematisk observasjon som metode for å legge til rette for gode utviklings og læringsmuligheter for det enkelte barn og barnegruppa. Når barnet fyller 4 år gis det tilbud om at deler av helsestasjonens 4 års kontroll, «4 år trygg og klar», tas i barnehagen. Kartlegging av barnets utviklingsområder gjøres av foreldre og barnehage, og tas opp i en foreldresamtale. Utfylt skjema sendes videre til helsestasjonen. Foreldremøter Foreldremøter avholdes en til to gang i året, høstens møte innen utgangen av september. På foreldremøtet presenterer vi barnehagen og satsningsområdene våre. Det vil også bli sagt litt om barnehagens styringsdokumenter, råd og utvalg. Avdelingene gir informasjon om avdelingens planer og rutiner, hverdagen i avdelingen, praktisk informasjon og informasjon om samarbeidet mellom hjemmet og barnehagen. Det vil også bli valg av samarbeidsutvalget (SU). Vårens møte vil eventuelt bli et temamøte. 24

Samarbeidsutvalg Alle barnehager skal ha et samarbeidsutvalg (SU), dette skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. I samarbeidsutvalget sitter representanter for både foresatte og ansatte, hver av gruppene skal være likt representert. I følge Barnehageloven skal barnehagens eier (styrer) sørge for at saker av viktighet forelegges foreldrerådet og samarbeidsutvalget. Dugnad Det er SU som har ansvaret for dugnad. Det er ønskelig at det arrangeres 1 til 2 dugnader pr år i samarbeid med personalet. Dugnad bør være et tema på SU møtene. Her kan vi drøfte oppgaver og planlegge dugnad sammen. Foreldrerepresentanten er arbeidsleder på dugnaden sammen med barnehagepersonalet. Foreldrekaffe Vi inviterer til foreldrekaffe noen ganger i året. Det er en fin måte å fremme foreldresamarbeidet på. Her skaper vi en arena hvor personale og foreldre møtes og hvor barnet er i fokus. Foreldrekaffe gir også mulighet for at dere foreldre kan bli kjent og relasjoner bygges. Informasjon på nett http://www.larvik.kommune.no/globalmeny/om-kommunen/organisering/oppvekstnordost/rodbol-barnehage/ Her vil vi fortløpende legge ut informasjon og arbeidsplaner fra de forskjellige avdelingene. 25

Samarbeid med øvrige instanser Familiesenteret Pedagogisk psykologisk tjeneste (PP-tjenesten) Helsestasjon Fysioterapitjenesten Tolketjenesten Tannlegetjenester i Larvik Hedrum barneskole og barnehager i nærmiljøet Tjodalyng barne- og ungdomsskole Rehabiliteringssenteret i Tønsberg BUPA i Larvik og Tønsberg Farris naturskole Kulturskolen Biblioteket i Larvik og Sandefjord Thor Heyerdahl videregående skole Sandefjord videregående skole Hedrum menighet Brannvesenet Besøk fra kulturskolen 26

Overgang fra liten til stor avdeling. I Rødbøl barnehage har vi som tradisjon at de små besøker de store barna på vårparten. Vi tilbringer tid sammen, leker inne og ute og spiser lunsj sammen. I starten er det en voksen fra småbarnsavdelingen sammen med barna, men etterhvert som barna blir mere trygge, så prøver vi å la de være sammen med de store barna alene, sammen med de voksne på de store avdelingene. Dette gjør at overgangen etter ferien ikke blir alt for stor for barna. Til foreldre tilbyr vi en ny oppstartsamtale etter sommerferien, for de barna som har gått over fra småbarn til store avdelinger. Her får foreldrene et innblikk i hvordan de store avdelingene jobber og foreldrene får gitt den informasjonen de føler de trenger til deres nye voksne. Den pedagogiske lederen på småbarnsavdelingene har enten en samtale med den pedagogiske lederen på stor avdeling eller gir en skriftlig informasjon om de ulike barna. Dette sikrer at all viktig informasjon blir gitt fra avdelingene. Overgang fra barnehage til skole Barnehagen skal i samarbeid med skolen legge til rette for barns overgang fra barnehage til første klasse og SFO. Dette skal skje i nært samarbeid med barnas hjem (Rammeplan 2011) Rødbøl barnehage har vesentlig barn som skal begynne på Hedrum barneskole. Førskolegruppa vil i det siste halvåret i barnehagen være spesielt fokus på overgangen til skole med blant annet besøk til Hedrum barneskole og SFO. Der det er behov for mer tilrettelegging etableres det samarbeid med skolen i god tid før barnet begynner på skolen. På våren innkalles det til en foreldresamtale der pedagogene presentere et samtykkeskjema hvor de i samarbeid gir skolen nødvendig informasjon om barnet. Dette sikrer at skolen får best mulig forutsetning for å møte barn og foresatte ut fra deres behov og gi et positivt møte med skolen. Skolen inviterer til foreldremøte på våren for å informere om oppstart for 1.klasse. Det er viktig at vi legger til rette for en god avskjed med barnehagen, og at barna kan glede seg til å begynne på skolen. Vi har kveldskos eller annet sosialt samvær på sommeren for å markere avslutningen av barnehagetiden, foreldrekafe med skolestarterne og en sommerfest i juni hvor de barna som skal begynne på skolen står i fokus. Der vil de få utdelt barnehagepermen som inneholder minner fra årene i barnehagen. 27

Personalsamarbeid. Rødbøl barnehage har en personalgruppe med stor kompetanse og erfaring. Her er det ansatte fra flere nasjonaliteter. Rødbøl barnehage skal være et godt sted å være for stor og liten, så vi jobber kontinuerlig med arbeidsmiljøet og kompetanseheving. Her skal alle se hverandre og være åpne, støttende og rause mot hverandre. Humor og godt humør skal prege hverdagen vår. Hver enkelt ansatt skal få bruke sine ressurser og interesser. Det skal være rom for å prøve ut nye ideer. Evaluering av våre arbeidsmetoder skal være en hjelp til forbedring. Store og små felles arrangementer krever et godt samarbeid på tvers av avdelingene Morgenmøter Vi orienterer hverandre daglig om beskjeder fra foreldre, om aktiviteter som er planlagt og fordeler ulike arbeidsoppgaver. Ved fravær ser vi huset under ett, og hjelper hverandre for at dagene skal bli best mulig både for barn og ansatte. Personalmøter Vi har personalmøte en kveld hver måned etter stengetid. Her deltar alle ansatte. På personalmøtene tar vi opp saker av betydning for fellesskapet som for eksempel: o Samarbeid mellom avdelinger og arbeidsrutiner o Planlegging, dokumentasjon og vurdering o Presentasjon og diskusjon om faglig innhold (faglig påfyll) o Referater fra ulike kurs og møter. o Informasjon om rundskriv, nye retningslinjer osv o Holdninger og ansvar i forhold til barnegruppa og enkeltbarn. o Satsningsområdet vårt «Det forskende barnet» o Kompetanseheving i form av foredrag, kurs og ekskursjoner. Planleggingsdager Fem dager hvert barnehageår er avsatt til planleggingsdager. Disse dagene er barnehagen stengt. Personalet jobber da med evaluering, pedagogiske planer og kompetanseheving. Avdelingsmøter Hver avdeling har avdelingsmøte annenhver uke fra klokka 12.00 14.00. Her diskuteres barnegruppas og enkeltbarnets behov, trivsel og utvikling i tillegg til pedagogiske planer, arbeidsformer og rutiner. 28

Pedagogiske ledermøter Her møtes de pedagogiske lederne og styrer annenhver uke. Her diskuterer vi pedagogikk, ny faglitteratur, utveksler erfaringer og legger langsiktige planer. Møter for de pedagogiske lederne bidrar til å koordinere og videreutvikle det pedagogiske arbeidet. Medarbeidersamtaler og kollegasamtaler Fungerer som en planlagt og forberedt årlig rutine i barnehagen. Møter for barn med spesielle behov Støttepedagog og støtteassistent har jevnlig møte for best mulig å tilrettelegge for barn med spesielle behov i barnehagen. En gang i halvåret deltar også PPT og andre samarbeidspartnere på samarbeidsmøter Kompetanseheving Ansatte i barnehagen deltar så langt det lar seg gjøre på kurs i regi av kompetansegruppa for barnehager. Vi gjennomfører jevnlig førstehjelpskurs og livredningskurs. Vi kommer i tillegg til å prioritere å sende ansatte på kurs som omhandler satsningsområdet vårt «det forskende barnet.» Organisasjonskart for Rødbøl Barnehage Styrer: Hanne Arnesen Lillehagen Tillitsvalgt: Cathrine N. Nyborg, vara Solveig Steinnes Verneombud: Heidi Nikoline Olsen. Støttepedagog: Renate Snildal Helgesen (80%) / støtteassistent: Renate Snildal Helgesen (20%) og Heidi Lerdal (50%) TREROTA (3-6 år) GNOTTENE (3-6 år) BIKUBEN (2-3 år) MAURTUA(de yngste) Ped.leder: Evgenia Arntsen (100%) Fagarbeider: Stine Marthinsen (100%) (perm) Vikar: Nina Helen Aasen Assistent: Ivan Bravo (100%) Ped.leder: Line Merethe Karlsen (100%) Fagarbeider: Marianne E. Hette (100%) (perm) Vikar: Heidi N. Olsen (100%) Assistent: Maria Victoria Lie (100%) Ped.leder: Solveig Steinnes (100%) Fagarbeider: Heidi N. Olsen (100%) Vikar: Janne Wendel Assistent: Hege Paulsen Aass (80 %) Heidi Lerdal (20%) Ped.leder: Ann-Christin H. Olsen (100%) Ped.leder: Cathrine Nower Nyborg (100%) Assistent: Hege Merete Johnsen (100%) Assistent: Stine Hermansen (100%) 29

Barnehagedagen klokka Hva skjer Formål 06.45 07.15 07.15 08.15 08.30-12.00 12.00 14.00 14.00 16.00 17.00 Bikuben og Maurtua møtes på Maurtua, og Gnottene og Trerota er på Trerota. Personalet åpner og forbereder dagen. Fri lek og en rolig start på dagen. Personalet møter foreldre. Frokost. Maurtua og Bikuben spiser på Maurtua. Trerota og Gnottene spiser på Trerota. Alle går til sin avdeling. Morgenmøte. Vi har samlinger, aktiviteter, HelART, lek eller grupper. Tema og prosjekter. Gymsalen, turer, kulturskole, bibliotek. Rydde, alle hjelper hverandre. Bleieskift / gå på do. Vaske hender. Lunsj, brødmat eller varm mat. De minste sover i vogner. Påkledning, barna trener på å gjøre det selv, personalet gir dem tid og veiledning. Utelek, sykle, sparke ball, forme i sand, måle, veie og bygge. Møter. Ettermiddagsmat, ett lett måltid med frukt, grønnsaker og litt brød - knekkebrød, eller varm suppe/grøt. Gjenopptar leken ute eller inne. Alle samles på Gnottene eller ute, avhengig av vær og årstid. Lek og samarbeid på tvers av avdelingene. Henting og samtale om dagen. En rolig start på dagen har en positiv virkning på dagen til barnet. God kontakt mellom foreldre, barn og personalet. Sosialt fellesskap, god start på dagen. Smøre selv for de som klarer det, medvirkning. Morgenmøte for info om avdelingene. Medvirkning, hva vil barna gjøre. Sosial kompetanse, vennskap, samhørighet og trivsel. Gi et godt læringsmiljø og ferdighetstrening. Orden på avdelingen, alle rydder og tar vare på utstyr og leker. Hygiene og gode bordvaner. Hjelpe hverandre, sende, samarbeide, lytte. Rolige samtaler rundt bordet. Påkledning, holde orden på egne klær. Utvikle sosial kompetanse. Samarbeid på tvers av avdelingene, og danne vennskap. Grovmotoriske ferdigheter styrkes. Vi spiser ute eller inne avhengig av vær. En voksen tilbereder maten. Avslutter dagen med å fortelle litt om det som har skjedd. Rydde leker og utstyr. Felles ansvar for personalet. Låse og stenge. 30