Grunnleggende ferdigheter i soningshverdagen. et kurs i lesing, skriving og hverdagsmatematikk

Grunnleggende ferdigheter i soningshverdagen et kurs i lesing, skriving og hverdagsmatematikk

Grunnleggende ferdigheter i soningshverdagen Eystein Raude Kaja Winsnes Vox 2010 ISBN 978-82-7724-148-7 Grafisk produksjon: Månelyst as Opplag: 500

GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER I SONINGSHVERDAGEN 1 Forord Rapporten beskriver erfaringer fra et prosjekt som ble gjennomført i Bastøy fengsel våren 2009. I løpet av noen få måneder skulle en gruppe innsatte få opplæring i lesing, skriving og hverdagsmatematikk. Det var viktig at tiden ble brukt mest mulig effektivt, både i og utenfor klasserommet. De innsattes arbeidshverdag skulle fungere både som «pensum» og utprøvingsarena for deltakerne. Lærere fra Horten videregående skole, verkstedsbetjenter fra Bastøy og rådgivere fra Vox utviklet sammen en læringsmodell der deltakernes arbeidshverdag sto i sentrum. Rapporten viser hvordan opplæring i grunnleggende ferdigheter kan knyttes til problemstillinger og tekster i deltakernes arbeidshverdag, og den bekrefter hvor viktig det er å legge til rette for et tett samarbeid mellom skole og arbeidsdrift. Prosjektgruppa i Vox besto av Åge Hanssen (prosjektleder), Camilla Alfsen, Sissel Lyngvær Ramstad, Eystein Raude og Kaja Winsnes. Raude og Winsnes hadde ansvar for den faglige oppfølgingen av prosjektet og har også skrevet rapporten. Vox, april 2010 Innhold 1. Bakgrunn...2 2. Kompetansemålene...4 Lesing og skriving...4 Hverdagsmatematikk...4 3. Lese- og skrivekurset...5. Innholdet i lese- og skrivekurset...5. Samarbeidet mellom lærer og drift...5. Oppgaver fra arbeidsplassen...6 Bruk av pc... 7 Betydningen av å treffe et opplevd behov... 7 Resultater fra kurset i lesing og skriving...8 4. Kurset i hverdagsmatematikk...9 Innholdet i kurset i hverdagsmatematikk...9 Bruk av pc...9 Oppgaver fra arbeid og fritid...9 Kartlegging og evaluering... 11 Avsluttende betraktninger... 11 5. Oppsummering... 12

GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER I SONINGSHVERDAGEN 11 Bakgrunn Bastøy ligger i Oslofjorden og er en del av Horten kommune. Fengselet disponerer hele øya selv om badestranden Nordbukta har status som friområde og enkelte strandsoner er åpne for begrenset allmenn ferdsel. Fengselet sorterer under Kriminalomsorgen Region Sør og er landets største åpne anstalt med 115 soningsplasser, der innsatte med lange eller mellomlange dommer kan sone med en rimelig grad av sikkerhetstiltak. Bastøy fengsel skal gi den enkelte økt selvrespekt og verdiforståelse for en lovlydig og samfunnsnyttig framtid. Fengselet fokuserer derfor på verdier og holdninger knyttet til økologi og humanisme, blant annet gjennom tiltak knyttet til ansvarstrening og de innsattes livsverdier. Arbeidsdriften er sentral i dette arbeidet. Gjennom arbeidstrening skal de innsatte få et bedre utgangspunkt ved løslatelse samt en positiv aktivisering i soningstiden. Omtrent en tredjedel av de innsatte er i lønnet arbeid på fengslingstidspunktet. Derfor er en sterkere tilknytning til arbeidslivet, og dessuten ferdigheter de innsatte trenger for å komme i jobb, et svært viktig satsningsfelt for å hjelpe dem inn i et liv uten kriminalitet etter løslatelse. I samarbeid med Bastøy fengsel ønsket Vox i 2009 å prøve ut nye metoder for opplæring av voksne deltakere i en soningssituasjon. De innsatte skulle få tilbud om kurs i lesing, skriving og hverdagsmatematikk, og kursene skulle utformes gjennom et tett samarbeid mellom lærere, Vox og de ansatte i arbeidsdriften på Bastøy. Kursene skulle bygge på kunnskap om hvordan deltakerne brukte skrift og hverdagsmatematikk i egen hverdag. I tillegg skulle kursene bidra til å skape større rom og motivasjon for lesing, skriving og regning i fengselshverdagen. Opplæringstilbudet skulle bygge på erfaringene og kunnskapen som deltakerne hadde med seg fra tidligere. Det var også et viktig prinsipp at det som ble arbeidet med i opplæringen, skulle oppleves som direkte relevant i deltakernes hverdag. Det var ellers viktig at det skulle være mulig å ta i bruk de nye ferdighetene umiddelbart. Opplæringen strakk seg over fire måneder, og deltakerne fikk tilbud om opplæring i lesing, skriving og hverdagsmatematikk på hver sin dag en gang per uke. Øktene varte fra klokka ni og fram til lunsj, og læreren ble igjen en times tid for å besøke deltakernes arbeidsplasser og snakke med

GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER I SONINGSHVERDAGEN 3 ansatte i arbeidsdriften. Deltakerne ble valgt ut gjennom kartlegging av en stor andel av de innsatte i fengselet. 1 Ved oppstart hadde lese- og skrivegruppa fem deltakere med norsk som morsmål, én deltaker fra Vietnam, én fra Marokko og én fra Kosovo. Hverdagsmatematikkgruppa hadde fra starten fem deltakere. 1 Les mer om kartlegging og tester på www.vox.no/kartlegging

GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER I SONINGSHVERDAGEN 2Kompetansemålene Lesing og skriving Kurset tok utgangspunkt i Vox kompetansemål i lesing og skriving. 2 Kompetansemålene er utformet for å gjøre det lettere å tilpasse lese- og skriveopplæring til voksne og deres hverdag. Målene skisserer en utvikling over tre nivåer, der nivå 3 tilsvarer avslutningen av grunnskolen. Hvert nivå inneholder kompetansemål innenfor ferdighetsområdene Lese og forstå, Skrive og kommunisere og Utvikle grunnleggende lese- og skrivestrategier. Kompetansemålene er et fleksibelt verktøy som skal kunne tilpasses til ulike målgrupper og sammenhenger, og til den enkelte deltakers individuelle behov. Læreren jobbet i hovedsak med kompetansemål fra nivå 1 og 2 og valgte ut mål som passet til den enkelte deltaker. Læreren brukte i tillegg kompetansemålene til å strukturere egen undervisning og vurdere deltakernes læringsbehov og teksters vanskelighetsgrad. Det rike tekstutvalget hun fikk tilgang til på Bastøy, og alle tekstene deltakerne ønsket hjelp med, ga læreren et godt utgangspunkt for å arbeide med de ulike kompetansemålene. Hverdagsmatematikk Kurset tok utgangspunkt i Vox kompetansemål for hverdagsmatematikk. 3 Kompetansemålene er delt inn i tre nivåer og omhandler ferdighetsområdene Tall, Måling og Statistikk, områder som er felles for alle kulturer. Kompetansemålene inneholder i tillegg eksempler hentet fra arenaene Privatliv og samfunnsliv, Arbeidsliv og Utdanning og opplæring. Disse eksemplene var til stor nytte både i undervisningen og i samspillet mellom skole og verksted. 2 Les mer om kompetansemålene og tilhørende veiledning på www.vox. no/kompetansemål 3 Les mer om kompetansemålene og tilhørende veiledning på www.vox. no/kompetansemål * Kompetansemålene ble erstattet av læringsmål i 2013, se vox.no/læringsmål.

3 Lese- og skrivekurset 3Innholdet i lese- og skrivekurset Deltakerne ble oppfordret til ta med det de ønsket hjelp med, også dersom det var av privat karakter. Læreren sørget for å sette av nok tid til dette, slik at deltakerne fikk ordentlig hjelp når de tok slike initiativer. En praktisk utfordring mange ba om hjelp til, var å skrive formelle brev og søknader til fengselet. Innsatte må ofte henvende seg skriftlig til fengselet, og behovet for hjelp med dette kom tydelig fram i kursperioden. De innsatte hadde også behov for å skrive private brev og fikk hjelp med dette etter å ha jobbet med det på pc-en utenfor kurset. Dette ga god skrivetrening og trening i å bruke Word. Noen av deltakerne hadde spesielle ansvarsoppgaver, deriblant som husfedre på brakkene. Husfedrene kunne be om hjelp til å utforme alt fra oppslag om søppelhåndtering til skjemaer for vasking og kaffeinnkjøp, og dessuten til å lage oversikt over hvem som til enhver tid bodde på hvilket rom. Dette ble i stor grad skrevet på pc utenfor kurset, hvoretter deltakerne fikk hjelp med utforming og utskrift på kurset. Klasserommet kunne koke av deltakernes ulike aktiviteter og diskusjoner, der de forsøkte å hjelpe hverandre over bordet. Noen av deltakerne ble også så motiverte at de brukte fritiden til å ferdigstille oppgavene. Samarbeidet mellom lærer og drift Lærerne hadde tett samarbeid med lederne på renholdsavdelingen, i stallen, på storfjøset og på kjøkkenet. Ofte møttes de ute på arbeidsplassene når undervisningen var endt for dagen. Samtalene og observasjonene de gjorde sammen, førte fram til avtaler om hvordan ledere og lærer skulle samarbeide om å gi deltakerne gode læringsmuligheter, både i og utenfor klasserommet. Læringsmulighetene ble skapt gjennom at deltakerne fikk i oppgave å lese og skrive tekster på arbeidsplassen som de tidligere ikke hadde hatt ansvar for, eller som det nå var tid for å revidere eller lage.

kap 3 6 GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER I SONINGSHVERDAGEN referat fra noen av morgenmøtene. De fant også fram til prosedyrer, instrukser og oversikter som man tidligere ikke hadde hatt skriftlig, men som det reelt sett var behov for på arbeidsplassen. I de tilfellene der tekstenes funksjon ikke var tydelig for deltakerne, tok betjentene seg tid til å diskutere dette med dem før de satte i gang med oppgaven. Deltakerne fikk blant annet i oppgave å lage ukeplaner for eget arbeidsteam, revidere og produsere arbeidsinstrukser og loggføre egne vakter. Noen begynte også å skrive møtereferater. Lederne rapporterte at de opplevde dette som en mulighet til å kreve litt mer av de som trengte flere utfordringer, og at de gradvis også kunne overlate til kursdeltakerne å gjøre oppgaver de selv ellers måtte ha gjort. En liste fra stallen som setter krav til lesing, skriving og hverdagsmatematikk Oppgaver fra arbeidsplassen Deltakerne fikk i en del tilfeller lese- og skrivearbeid av lederne sine på arbeidsplassene. De fikk da først veiledning av betjentene og tok deretter tekstene med på kurset og fikk hjelp til å ferdigstille dem der. Dette gjorde at betjentene kunne bidra med sin fagkunnskap og kjennskap til de daglige rutinene, samtidig som de ikke behøvde å drive selve lese- og skriveopplæringen der. Når deltakerne hadde laget et utkast med hjelp av betjentene, tok de med seg dette til kurset og fikk der hjelp med utforming og ferdigstilling. Det var derfor viktig at læreren jevnlig besøkte verkstedene og observerte arbeidet, slik at hun kunne veilede deltakerne i denne ferdigstillingsprosessen. Deltakernes muligheter til å lese og skrive i løpet av arbeidsdagen ble økt på ulike måter. Tidvis ble det gjort endringer slik at det ble en naturlig del av arbeidet, for eksempel ved at deltakerne fikk i oppgave å selv fylle ut fakturaer ved salg av egg. Andre ganger fikk eller tok de ansvar for oppgaver som krevde at de måtte ta pause fra det fysiske arbeidet for å sette seg ned og jobbe konsentrert med utformingen av en tekst. Dette kunne være skiftlister, fôrlister eller vaskeinstrukser. Deltakerne skulle oppleve at teksten var viktig for arbeidet, og at dyrene, medarbeiderne eller lederne hadde nytte av den. Det var også viktig at tekstene handlet om noe deltakerne hadde kompetanse og erfaring med. På noen av fengselets arbeidsplasser var det i begynnelsen vanskelig å finne tekster som ville passe som oppgaver. Av hensyn til sikkerhet og kvalitet måtte mange tekster skrives av betjentene selv. Tekster som man vanligvis finner i arbeidslivet, slik som avviksskjema og egenmeldinger, hadde arbeidsdriften valgt å ikke bruke av hensyn til de innsattes ferdigheter. Etter hvert som læreren og betjentene fikk reflektert sammen rundt dette, kom det imidlertid fram mange ideer. Deltakerne fikk oppgaver som betjentene hadde hatt ansvar for, men som deltakerne kunne overta med noe hjelp. Betjentene innførte i samråd med læreren flere nye arbeidsrutiner, så som at man begynte å skrive Noen skriveoppgaver på arbeidsplassene krever ikke mye lesing og skriving, men desto mer forarbeid. For å få satt opp skiftlister i stallen måtte noen først skaffe oversikt over hvem som hadde tatt de upopulære vaktene den siste tiden, hvem som skulle ha frigang, og om noen skulle på kurs eller annet i det aktuelle tidsrommet. Deretter måtte man finne løsninger som flest mulig var fornøyde med. Ved at deltakerne lærte seg hvordan de konkret skulle fylle ut en skiftliste, frigjorde dette betjentene for mye arbeid, og det ga deltakerne mye selvtillit å se at deres tekst var så mye i bruk. Det viste seg også at deltakerne hadde bedre oversikt over hva de andre på stallen skulle til enhver tid, noe som ga bedre løsninger for skiftavviklingen. Ukeplan/skiftliste for stallen Kvittering ved salg av egg

GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER I SONINGSHVERDAGEN 7 Oppgaver som å sette opp vaskerutiner krevde god kjennskap til hva som kan skjære seg på arbeidsplassen, og det kunne være nyttig at det var en av de innsatte som gjorde dette. For deltakerne var det motiverende å bli satt til å skrive rutiner som de visste at de hadde god kjennskap til, som det var viktig å få skrevet ned, og som ble synlige på arbeidsplassen når de ble hengt opp. Ikke minst var det motiverende at det ble seende fint ut når de utformet det på pc. å kunne få hjelp med dette, var svært viktig for de gode resultatene av kurset. Deltakerne var også takknemlige for å ha lært å lese og skrive på data da de anså at det ville bli viktig når de skulle tilbake i arbeidslivet. En deltaker hadde kjørt langtransport i mange år og hadde gode muligheter for å vende tilbake til dette yrket. Han var veldig motivert for å bli bedre i lesing/skriving og digitale ferdigheter for å kunne ta i bruk de nye bilenes avanserte datautstyr. Betydningen av å treffe et opplevd behov Fra kjøkkenet Læreren brukte arbeidet med de praktiske oppgavene som utgangspunkt for diskusjoner om hvordan de skulle lese og skrive ulike teksttyper og forholde seg til ulike mottakere. Tekstoppgaver fra arbeidsplassen kunne også brukes til å trene på lese- og skrivestrategier, studieteknikk og bevissthet rundt bruk av ulike tekster og sjangrer. Ut fra tekstene fra arbeidsplassene kunne de diskutere temaer som setningsbygging og begreper, rettskriving, nøkkelord og notatteknikk. Bruk av pc Deltakerne brukte pc-ene mye utenfor klasserommet. De ble brukt til alt fra å skrive private brev og søknader til å bruke treningsprogrammer for rettskriving eller legge inn musikk og bilder og se film fra dvd. Pc-en skapte på denne måten et rom for deltakerne til å trene og vedlikeholde det nye de hadde lært i undervisningen, når de var hjemme på brakka. De fikk også bedre selvtillit og økt motivasjon for å lære når de så hvor mye de fikk igjen for å lære å bruke pc. Læreren støttet opp om dette ved å øve på å bruke Word, skrive på tastatur, bruke minnepenn og liknende på kurset. Både lærer og deltakere så at tilgangen til å bruke pc, og Et viktig formål med kurset var å utforske hvordan innsatte bruker tekst, og hva som kunne motivere dem for videre arbeid med egen lesing og skriving. Det viste seg at det var store forskjeller i hva som motiverte deltakerne. Noen av dem trivdes godt på arbeidsplassen eller med rollene de hadde som husfar eller liknende. I disse tilfellene var arbeid med tekster fra arbeidshverdagen svært motiverende, og de jobbet til tider langt utover kvelden for å gjøre ferdig tekstene. Andre deltakere jobbet i fengselet med ting de ikke selv opplevde tilhørighet til, og som var svært langt fra det de hadde arbeidet med tidligere eller ønsket å gjøre ved løslatelse. Disse deltakerne kunne jobbe med tekster knyttet til arbeidsplassen som en treningsoppgave, men ble først virkelig motivert når de fikk jobbe med å skrive cv, lese en bok eller skrive private brev på pc-en. Utfordringen med å jobbe med autentiske tekster i fengselet blir i mange tilfeller at arbeidsplassen ikke oppleves som «reell» og derfor heller ikke automatisk gir dem en dypere motivasjon for å bli bedre i jobben. Dette avhenger av arbeidets natur og om for eksempel hestene eller arbeidskameratene får lide dersom de selv ikke klarer å utføre jobben godt nok. Noen lese- og skriveoppgaver opplevdes imidlertid tydeligvis som reelle utfordringer i hverdagen, uavhengig av hvilken motivasjon de innsatte hadde for arbeidet. Det gjaldt det å skrive søknader internt og eksternt, private brev og cv-er. Noe annet som motiverte på tvers av personlighet og arbeidssituasjon, var det å kunne jobbe kreativt og å skrive tekster med pen utforming. Deltakerne likte å jobbe med tekstbehandlingsprogram og sette inn bilder og farger, og å skrive ut og henge opp eller sende tekstene. De ble også motivert av å kunne lagre tekstene de skrev, i egne mapper på pc-ene og hente dem fram og jobbe videre med dem senere. Andre oppgaver som motiverte mange, var å skrive cv og jobbsøknader. Dette var veldig populært, og deltakerne

kap 3 8 GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER I SONINGSHVERDAGEN arbeidet hardt med å få cv-ene mest mulig korrekte og med å gi dem en fin utforming på pc-en. Det var tydelig at det å søke arbeid opplevdes som et umiddelbart behov, og at det var motiverende for mange. To deltakere var spesielt motiverte for å forberede seg på yrkeslivet utenfor øya. En av dem hadde igjen kortere tid enn de andre av dommen sin og jobbet spesielt hardt med sjangeren jobbsøknad. Han hadde variert arbeidserfaring og skrev ved kursets avslutning godt formulerte søknader og cv. Han ble godt trent i å lese jobbannonser, slik at han forsto hva arbeidsgiveren bestilte, og hva han skulle svare på. Resultater fra kurset i lesing og skriving Kurset i lesing og skriving virket svært motiverende for videre læring. Deltakerne opplevde alle stor framgang, med et gjennomsnitt på rundt 25 % forbedring fra innledende til avsluttende kartlegging. Deltakerne vektla betydningen av å få gå sammen i en liten gruppe der de fikk mulighet til å samarbeide tett seg imellom og få god oppfølging av læreren. De opplevde det som motiverende at opplæringen liknet lite på det de forbandt med skole, og at de fikk ta med problemer og tekster de opplevde behov for å få hjelp med. Det var også viktig at de i timene kunne få hjelp med den grafiske utformingen og få skrevet ut det de hadde jobbet med. Det var lite frafall på kurset, og deltakerne mente selv at de ble motivert av den tette oppfølgingen og av å se egen utvikling. Ved kursets avslutning var samtlige motivert for videre læring. De gode testresultatene var én årsak til dette, en annen var opplevelsen av at de var i stand til å lære å lese og skrive bedre, og at de så mulighetene dette åpnet for dem. Deltakere som hadde lang tid igjen før de skulle løslates, ønsket tilbud om mer opplæring i fengselet og ville gjerne beholde sine lånte pc-er videre under soningen. De som ble løslatt i løpet av perioden, ytret alle ønsker om å fortsette læringsprosessen utenfor. Lesing og hverdagsmatematikk på pauserommet i stallen Deltakerne ga tydelig uttrykk for at støtte fra ledere og ansatte i fengselet var betydningsfullt mens de gikk på kurset. De fortalte om ledere som oppfordret dem til å prioritere å delta på kurset, som spurte dem ut om kurset, ga dem tilgang til å bruke skriver når kurslokalet var avlåst, og hjalp dem med de skriftlige oppgavene. Det var også ledere som sørget for at deltakerne fortsatte på kurs i perioder der de var mindre motiverte. Ved ett tilfelle tok også en av arbeidslederne initiativet til å få inn en ny elev på kurset. Alt dette ble høyt verdsatt blant deltakerne. Kursets mål om å jobbe med deltakernes konkrete behov for lesing og skriving i hverdagen ga gode resultater. Det viste seg å være viktig med jevn kontakt mellom læreren og betjentene og at læreren fikk oversikt over hva de enkelte jobbet med, og hvilke roller de hadde i fengselet. En viktig erfaring var imidlertid at kjennskap til deltakernes hverdagsliv ikke ga en god nok indikasjon på hva de selv opplevde som relevant å lære seg. Det var også svært viktig å forstå hva deltakerne ville med livet sitt, hva som var viktig for dem i hverdagen, hvilken tilknytning de hadde til arbeidslivet fra tidligere, og hvilket forhold de hadde til arbeidet i fengselet og til egne ledere. En av deltakerne ønsket å fortsette med mer lese- og skriveopplæring etter at han skulle forlate Bastøy. Han går tilbake til 60 % stilling som billakkerer hos sin tidligere arbeidsgiver, men han vil kontakte NAV, blant annet for å finne ut om det finnes kurs han kan ha nytte av i voksenopplæringen i bostedskommunen.

FELT ELLER BILDE, DENNE TEKST TAS BORT 4Innholdet i kurset i hverdagsmatematikk 4 Kurset i hverdagsmatematikk Kurset i hverdagsmatematikk hadde som mål å utvikle deltakernes funksjonelle ferdigheter og forståelse av den matematikken alle voksne prinsipielt har bruk for å ha. I vårt kompliserte samfunn er slike ferdigheter av stor betydning både for det enkelte menneske som aktiv samfunnsborger og som forelder og arbeidstaker, men også for et levende demokrati. Målet var å hente fram den matematikken som var del av deltakernes liv, men ofte er usynlig, innbakt i daglige handlinger, rutiner og programvare. Bruk av pc Ved siden av kompetansemålene hadde læreren til sin disposisjon boka Migramatte (nå Hverdagsmatte), med eksempler på anvendelsen av kompetansemålene. Deltakerne hadde også det interaktive spillet Jakten på Ada til bruk på fritiden. 4 Med dette spillet kunne de øve opp både lesing, skriving, regning og digitale ferdigheter. 4 Mer om disse læremidlene på www.vox.no/læremidler Deltakerne hadde hver sin bærbare pc som de brukte både i undervisningen og på fritiden. Bruken av den bærbare pc-en virket motiverende på læringsarbeidet. Det ble bekreftet av lærerne i både lesing/skriving og hverdagsmatematikk. Pc er en viktig del av livet vårt, og bruken av pc hører naturlig hjemme i hverdagsmatematikken. Regnearket (Excel) er et kraftig og brukervennlig matematisk verktøy, og deltakerne fikk innføring i de mest grunnleggende sidene av programmet. I tillegg til regneark brukte deltakerne kalkulator. Bruken av regneark virket veldig positivt på deltakernes læringsarbeid. Resultatene av arbeidet kom klart og tydelig fram, og det samme skjer når det blir gjort eventuelle endringer. Kalkulatoren er også et godt hjelpemiddel i arbeidet med tall, og den ble selvsagt brukt i opplæringen. Oppgaver fra arbeid og fritid Læreren tok for seg de grunnleggende matematiske begrepene knyttet til kompetansemålene innenfor områdene Tall og måling, som plassverdisystemet og de fire regneartene.

kap 4 10 GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER I SONINGSHVERDAGEN Han la vekt på å oppøve hoderegning, noe som er svært viktig i hverdagsmatematikk da det ofte er snakk om å kunne gjøre overslag. Prosentregning ble det lagt stor vekt på i forbindelse med handel og momsregning. Deltakerne fikk innføring i bruk av Excel, og anvendelsene ble knyttet sammen med deltakernes arbeid med eggproduksjonen på Bastøy, regninger tillagt moms, annen produksjon og fôring av dyrene. De innsatte hadde tidligere fått dagpenger, men fikk nå penger en gang i måneden. Det var for mange en stor utfordring å holde oversikt over den personlige økonomien. Deltakerne oppdaget at regnearket var godt å ha i denne forbindelse. Læreren hadde kontakt med avdelingene for å få tilknytningspunkter til deltakernes hverdag og ideer til hverdagsmatematikkoppgavene. Det ble også lagt stor vekt på dialog i timene, og læreren brukte tavlen som kommunikasjons- og anskuelsesmiddel. Læreren la vekt på at deltakerne skulle få oppleve å mestre oppgavene. Et mer oversiktlig bilde av produksjonen fikk de ved å benytte seg av grafisk framstilling i Excel, noe neste bilde viser. Eggproduksjon Bastøya Overskudd pr. uke 9 % Knekte egg pr. uke 4 % Salg til private 19 % Salg til butikk 24 % Salg eget kjøkken 44 % Noen av de innsatte arbeidet med eggproduksjonen og hadde blant annet i oppgave å føre regnskap med denne og med fôringen av hønsene. Med Excel som hjelpemiddel ble det lett å få oversikt og å utføre beregninger. Deltakerne ga klart uttrykk for sine positive opplevelser av arbeidet med Excel i sammenheng med hverdagsmatematikken. Kraftfor kg Kraftfor kg Knekte egg Egg totalt Antall høner Egg pr. høne Pr. høne/dag Pr. dag Pr. dag Pr. dag 196 0,918367347 0,1 19,6 8 185. Produksjon av egg pr. uke 1295. Knekte egg pr. uke 5.6 Kg. 1239 Kraftfor til foring pr. uke i kg. 137,2 Kraftfor til foring pr. mnd. i kg. 5.88 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Salg til private 40 60 60 60 30 Eget kjøkken 100 100 100 200 100 Butikk 120 60 15.0 Forbruk pr. dag 260 220 160 410 130 Forbruk pr. uke 1 180 Eggproduksjon

GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER I SONINGSHVERDAGEN 11 Deltakerne fikk oversikt over sin private økonomi gjennom å føre regnskap ved hjelp av Excel, noe bildet under viser. Månedsbudsjett Bastøya Pr. dag Pr. uke Pr. måned Inntekter uke Inntekter måned Lønn kr 5.5.,00 kr 275.,00 kr 1 100,00 kr 694,5.0 kr 2 778,00 Tilskudd mat kr 185.,00 kr 740,00 Egne midler kr 234,5.0 kr 938,00 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Utgifter/uke Mat fra butikk 98 60 260 20 kr -438,00 Pant flasker 5. 10 kr 15.,00 Mineralvann 29 kr -29,00 Godteri 45. kr -45.,00 Tobakksvarer kr 0,00 Velferd Solarium 25. kr -25.,00 Telefon 15.0 15.0 kr -300,00 Utgifter for en uke kr -822,00 Underskudd/overskudd for uken kr -127,5.0 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Utgifter/uke Mat fra butikk 98 60 160 20 kr -338,00 Pant flasker 5. 10 kr 15.,00 Mineralvann 29 kr -29,00 Godteri 45. kr -25. Tobakksvarer kr 0,00 Velferd Solarium 25. kr -25.,00 Telefon 15.0 15.0 kr -300,00 Utgifter for en uke kr -5.72,00 Underskudd/overskudd for uken kr 122,5.0 Deltakenes månedsbudsjett i regneark Kartlegging og evaluering Det var viktig å bygge kurset på deltakernes eksisterende kunnskap. Man brukte derfor blant annet Vox kartleggingsverktøy i hverdagsmatematikk 5 for å gi deltakere og lærer et best mulig bilde av situasjonen. I tillegg til den innledende kartleggingen foregikk det en kontinuerlig underveisevaluering ved at deltakerne etter hver undervisningsøkt måtte svare på tre enkle spørsmål: 1) Hva lærte du i dag? 2) Var det noe som «slo deg»? 3) Var det noe du ikke forsto? Spørsmålene ble flittig besvart av deltakerne, og de kunne svare med blant annet uttalelser som «dette må jeg lære for å hjelpe barna mine hjemme», «læreren gikk fram i passende tempo», «i dag forsto jeg alt», «det slo meg at dette må det øves og øves på» og «jeg har lært å dele, kunne ikke så mye fra før». Ved å svare på disse spørsmålene ble deltakerne mer bevisste på sin egen læring, og læreren kunne tilpasse sin undervisning og veiledning etter deltakernes behov. 5. Mer om dette på www.vox.no/kartlegging Avsluttende betraktninger Matematikk er et grunnleggende fag innenfor de fleste av det moderne samfunnets virksomheter. Matematikk består av mange disipliner, og grunnlaget for alle er tallene som til daglig omgir oss. Det er bruken av tallene i det daglige som utgjør hverdagsmatematikken. Matematikk har vært brukt som et utsilingsverktøy i skolen, og intellektuelle evner har særlig vært knyttet til ferdigheter i skolematematikk. Dette har skapt, og skaper fortsatt, mye frustrasjon og sterke negative følelser overfor faget hos mange elever. Når vi da vet at matematikk er en naturlig, menneskelig aktivitet, blir det desto viktigere å gjenoppbygge selvtilliten hos mange voksne på dette området. Det er her hverdagsmatematikken har sin største oppgave, nemlig ved å få voksne til å oppleve at de jo kan regne. De innsatte skal tilbake til samfunnslivet og vil da ha uvurderlig nytte av ferdigheter i hverdagsmatematikk hjemme, ute, på arbeidet og i eventuell videre utdanning. Et vesentlig område er den personlige økonomien. Vårt prosjekt har vist at dette har en naturlig og viktig plass i fengslenes opplæring i hverdagsmatematikk.

GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER I SONINGSHVERDAGEN 5.Oppsummering Kursene på Bastøy satte i gang viktige prosesser både hos ansatte og innsatte. Gjennom kursene viste deltakerne utvikling av sine grunnleggende ferdigheter, de gjorde flere oppgaver på arbeidsplassen og i fritiden, og de gjorde dem med større selvtillit. Deltakerne utviklet bedre læringsstrategier, fikk bedre selvtillit i forhold til egen læring og fikk klarere ideer om hva de ønsket å gjøre etter løslatelse. Ikke minst fikk de klarere ideer om hva de måtte jobbe videre med for å oppnå de målene de hadde satt seg. Ved avslutningen av kurset viste både betjenter, deltakere og lærere stor stolthet og glede over hva de i fellesskap hadde oppnådd. Prosjektets mål om å ta utgangspunkt i daglige behov, og dessuten det tette samarbeidet mellom alle involverte, ser ut til å ha hatt en stor betydning for de gode resultatene. Lærernes fleksibilitet og lydhørhet i møte med de innsatte har også vært avgjørende.

Rapporten viser hvordan lærere og verkstedsbetjenter samarbeidet om å utvikle et kurs i grunnleggende ferdigheter for innsatte på Bastøy. De innsattes daglige arbeid sto i sentrum for kurset og både dette og den tette oppfølgingen skapte gode læringsmuligheter for deltakerne. Rapporten inneholder blant annet tekster og hverdagsmatematikk i de innsattes hverdag hvordan man i praksis knyttet opplæringen til de innsattes hverdag hvordan verkstedsbetjentene bidro til å skape læringsmuligheter hvilken betydning deltakernes identitet og arbeidstilknytning hadde for motivasjonen Kurset ble gjennomført på Bastøy fengsel våren 2009. www.vox.no Postboks 6139 Etterstad, 0602 Oslo Telefon: 23 38 13 00, Telefaks: 23 38 13 01 vox.no postmottak@vox.no