Sør- Trøndelag det sunneste og reneste fylke Fredag 12.april 2014 v/ Jorunn Lervik
Bakgrunn Samfunnsutvikling: Fra smittsomme sykdommer til levevaner.
Ting var enklere før.. Pest (Svartedauden og etterfølgere) Kolera Tyfoidfeber ( Nervefeber, Salmonellose) Spanskesyken (influensa, 1918) Poliomyelitt (Eksempel: 1950-51) Generelle mage-tarm-infeksjoner (Eksempel: med E. colibakterier) Gulsott Forkjølelse Tuberkulose Kjønnssykdommer
Identifiserte helseutfordringer Ikke smittsomme sykdommer(ncd)(who) Demografisk utvikling Alderstsunami og konsekvensene Stress og press hos unge Ulikhet, skjevfordeling og disintegrasjon
Ikke smittsomme sykdommer (men også fortsatt infeksjoner, spebarndød) WHO har startet med å fokusere på livsstilsykdommer som et verdensproblem i årene som kommer livsstilssykdommer har vært i fokus i Nordlige og vestlige land i mange år - nå som et globalt problem Sykdommene er menneskeskapte samfunnsskapte symptomer på de samfunnene vi lever i
6
7
Hva er helse?- og hva er livskvalitet? Helse: Å kunne mestre de utfordringer dagen gir deg. Livskvalitet: å være tilfreds med områder av livet som er viktige for oss.
Sykdom - helse - livskvalitet Sykdom kan avgjøre om du skal dø, om du skal plages, men sykdom og grad av sykdom kan ikke predikere din helse eller livskvalitet. En norsk undersøkelse blant eldre kvinner viste at på tross av et snitt på tre sykdommer hver og gjennomsnittsalder på over 80 år, svarte syv av ti at de følte seg friske (Bergland and Wyller 2006).
Helsefremming : prosessen med å gjøre mennesker i stand til å øke kontrollen over, og å bedre, sin egen helse» WHO/Ottawakonvensjonen(1984/86):
Ulikhet, skjevfordeing og utstøtingssamfunn. Ulikhet og skjevfordeling mellom individer, grupper, nasjoner og regioner (Marmot 2010). Holdt på utsiden: rapporter om mer ensomhetsfølelse hos unge, voksne og eldre (Løhre 2012, Red Cross Norway and Ipsos-MMI 2012) i ulike samfunn grunnet kulturelle endringer f.eks mot mindre kollektiv og mer individuell tenkning Hvordan kan vi bygge samfunn som sikrer at mennesker sees, tas I betraktning og blir integrert.
Vi må forstå sammenhenger
DNA Illustrasjon: Camilla Ihlebæk
Illustrasjon: Camilla Ihlebæk
Tverrsektorielle løsninger Samarbeid Koordinering Samhandling Samordning Innad i samme enhet/organisasjon Mellom enheter i samme organisasjon Mellom nivåer Mellom organisasjoner, lokalt,regionalt, nasjonalt
Regional utviklingsaktør Fylkeskommunen er i kraft av rollen som regional utviklingsaktør og med ansvar for fylkesplanlegging utfordret til å satse på folkehelse i en regionalpolitisk kontekst og til å være pådriver for regionalt folkehelsearbeid.
Fylkeskommunen: Fra 2010 - lovpålagt ansvar for bl.a. å fremme folkehelse: Egne oppgaver Pådriver for og samordner av folkehelsearbeidet i fylket Utfordringen gjelder i første rekke: Det brede folkehelsearbeidet = tverrsektoriell og nivåovergripende innsats Rom for regionalpolitisk skjønn Behov for regionale og lokale tilpasninger
Folkehelselovens overordnede mål En samfunnsutvikling som fremmer folkehelse og utjevner sosiale helseforskjeller Langsiktig og systematisk arbeid forankret i plan Vi må tenke helse i alt vi gjør I alle sektorer På alle forvaltningsnivåer 18 Helse- og omsorgsdepartementet
Perspektiver i samhandlingsreformen Folkehelseperspektive t Folkehelsearbeidet: Innsats mot faktorer som påvirker risiko for hyppighet i befolkningen Tjenesteperspektivet Helsetjenesten: Vri innsats mot forebygging og tidlig innsats mot risikofaktorer på individ- og gruppenivå Folkehelseloven -Det brede samfunnsrettede folkehelsearbeidet Helse Helse- og Forebyggend omsorgstjenesteloven Lovpålagt e avtalesystem helsetjenester mellom sykehus og Forebygging kommuner i tjenestene Sykdom Tilbud om ØH
Det systematiske folkehelsearbeidet Evaluering 30 og 5 Oversikt 5 Tiltak 4 og 7 Planstrategi 6 første ledd Fastsette mål i plan 6 andre ledd 20
Ny lov om folkehelse i fylkeskommunen (lik den kommunene har) Fylkeskommunens ansvar fremme folkehelse innen de oppgaver som fylkeskommunen er tillagt regional utvikling og planlegging forvaltning og tjenesteyting. pådriver- og samordningsfunksjon for det brede folkehelsearbeidet regionalt og lokalt med vekt på å understøtte arbeidet i kommunene. nødvendige oversikt over helsetilstanden i fylket og de faktorer som kan virke inn på denne
Tre strategier A. Sør- Trøndelag fylkeskommune skal ivareta folkehelse i egen tjenesteyting, forvaltning og planlegging samt i det regionale utviklingsarbeidet B. Sør- Trøndelag fylkeskommune skal være pådriver for, og samordne folkehelsearbeidet i fylket, blant annet gjennom alliansebygging og partnerskap og ved å understøtte kommunenes folkehelsearbeid C. Folkehelsearbeidet skal vøre kunnskapsbasert og det regionale FOU miljøet skal vøre en del av dette.
Sør- A Trøndelag fylkeskommunene skal ivareta folkehelse i egen tjenesteyting, forvaltning og planlegging samt i det regionale utviklingsarbeidet. Tjenesteyting - Videregående opplæring - Tannhelse - Samferdsel/kollektivtrafikk Helsefremmende læringsmiljø 9a -1 Godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.
Tidlig innsats Økt gjennomføring i vgo Ny GIV Helsefremmende læringsmiljø 9a -1 Godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Psykisk helse Mobbing Seksuell trakassering Antidoping Trafikksikkerhet Risikoutsatte unge menn Levevaneområde t Kantine/kosthold Matmaifest- Grønt kompetansesenter Snus og røykfri skole Fysisk aktivitet Fag Kroppsøving Prestasjoner henger sammen med trivsel og et godt og helsefremmende læringsmiljø
Mål Barn og unge er i fysisk aktivitet i minst en time pr dag, for bedre helse, trivsel og læringsmiljø. Skolen er den viktigste arenaen for å nå dette målet. Delmål 1. Skolene har god kompetanse i kroppsøving og fysisk aktivitet, og er pådriver i arbeidet med fysisk aktivitet for barn og unge 2. Skolegårdene stimulerer til allsidig lek og aktivitet 3. Skolen kjenner lokale tilbud for fysisk aktivitet, for å motivere til deltakelse i fritiden 4. Foresatte har kjennskap til betydningen av og mulighetene for fysisk aktivitet i hverdagen 5. Ansatte i skolehelsetjenesten er pådriver i arbeidet med fysisk aktivitet for barn og unge
B Sør- Trøndelag fylkeskommunene skal være pådriver for, og samordne folkehelsearbeidet i fylket, blant annet gjennom alliansebygging og partnerskap og ved å understøtte kommunenes folkehelsearbeid - Samhandlingsreformen - Planarbeid - Fylkesplanstrategi - forslag: Utarbeide - Regional plan for folkehelse - Regionråd - Ulike arenaer og møteplasser
Samhandlingsreformen Utvikle strategi og tiltak for å fremme folkehelse, helsefremming og mestring. Øke bevissthet og gi kunnskaper om helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Vise eksempler på konkrete tiltak som nytter.
Kommunene St. Olavs Hospital NTNU HIST Sintef Regioner RSSO Senter for helsefremmende forskning. Geir Arild Espenes Fylkeskommunen Regionalt senter for sykelig overvekt HUNT/NTNU Fylkesmannen KS Helsedir. Utdannings dir. Direktoratet for Naturforvaltning DMS Distriktsmedisinske senter Røros rehsb. senter Steinar Krogstad Start prosjektet Trondheim Helseklynge Trondheim kommune, St.Olavs Hospital, HIST, NTNU, SINTEF, Sit, Næringsforeningen NAV Kompetansesenter Rus Midt Norge Primærleger Dronning Maud Næringsliv Sør- Trøndelag Idrettskrets Røde kors Kreftforeningen Olympiatoppen Trondheim Turistforening Nasjonalforeningen for folkehelse Trondheimsregionen friluftsråd Norges Jeger og Fiskeforbund - avd FNF (Forum for natur og friluftsliv) Mental helse LHL
C Folkehelsearbeidet skal være kunnskapsbasert og det regionale FoU miljøet skal være en del av dette. Ses i sammenheng med fylkeskommunens FOU strategi
Samarbeid med NTNU og HIST Senter for helsefremmende forskning HUNT forskningssenter
Oversikt over helsetilstand Evaluering 30 og 5 Oversikt 5 Tiltak 4 og 7 Planstrategi 6 første ledd Fastsette mål i plan 6 andre ledd
Lov om folkehelsearbeid 5 - Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen Oversikt basert på: a) opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig etter 20 og 25 b) kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-3 c) kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse 4 - Løpende oversiktsarbeid Forskrift om oversikt over folkehelsen 3 - Krav til oversiktens innhold Innsamlet data og opplysninger om temaområdene: a) befolkningssammensetning b) oppvekst- og levekårsforhold c) fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø 5 - Krav om oversiktsdokument hvert fjerde år
Styringssirkler for systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid Identifisere ressurser og folkehelseutfordringer Drøfte og analysere utviklingstrekk Evaluering 30 og 5 Oversiktsdokument Oversikt 5 og 21 Forskrift om oversikt over folkehelsen Faglig vurdering av årsaksforhold og konsekvenser Tiltak 4, 7 og 20 Folkehelseloven Planstrategi 6 (1) og 21 (3) Samle data og opplysninger om: a) befolkningssammensetning b) oppvekst- og levekårsforhold c) fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø d) skader og ulykker e) helserelatert atferd f) helsetilstand Fastsette mål i plan 6 (2)
Prosent Overvekt blant 15-16 åringer i forhold til foreldrenes utdanning 20 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 Maks grunnkurs videregående skole Maks påbygning til videregående skole Universitet og høyskole < 4 år Foreldrenes høysteste fullførte utdanning Universitet og høyskole > 4 år Gutter Jenter Kroppsmasseindeks KMI (kg/m 2 ) overvekt 25-29,9 og fedme over 30 (Lien og medarb. 2007)
Tellinger per minutt Stor variasjon i fysisk aktivitet blant 9- og 15-åringer 1 600 1 400 1 200 1 000 800 600 Jenter 9 år Gutter 9 år Jenter 15 år Gutter 15 år 400 200 0 0-10 11-20 21-30 31-40 41-50 51-60 61-70 71-80 81-90 91-100 Prosent av utvalget (Helsedirektoratet 2008)
Dramatisk økning av inaktiv tid Hentet fra Helsedirektoratets rapport 2009 Nøkkeltall for helsesektoren
Geografiske forskjeller: Fysisk aktivitet i fritida blant ungdom 13-19 år Andelen ungdom som oppnår anbefalingene for fysisk aktivitet. Kilde: Folkehelse i endring, HUNT forskningssenter NTNU og NTFK
Det er avgjørende at vi ikke betrakter fedme og overvekt som et overveiende individuelt problem, men som et symptom på det samfunn vi lever i og en utfordring som må arbeides med gjennom gode strategier på samfunnsplan. Disse skal selvfølgelig gi konsekvenser på individnivå.
Stort frafall i videregående opplæring Dette er viktige helsedata! Og vi må spørre; hvorfor er det slik? 17% ved 24 år
Store sosiale forskjeller
Utdanning
Et EU-finansiert Interreg-prosjekt. Prosjektperiode 1.5.2012-31.8.2014 Samarbeidspartnere: Regionförbundet Jämtlands län og Nord-Trøndelag fylkeskommune er prosjekteiere. Sør-Trøndelag fylkeskommune HUNT forskningssenter, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU, Prosjektide: Levanger Hvordan oppnå en SENTIO mer kunnskapsbasert Research Group, folkehelsepolitikk? Trondheim Senter for helsefremmende forskning HiST/NTNU
Delprosjekter: 1 Policy labs og forskernettverk (WP1) 2 Forbedre kunnskapsgrunnlaget (WP2) 3 Modellering av helsedata (WP3) 4 Formidling 5 Bruk av resultater og videre planlegging 6 Rapportering
Fra kunnskap til handling og fra handling til kunnskap. Hvordan utvikle og forbedre arbeidsmåtene i folkehelsearbeidet? Hvordan omsette kunnskap til handling i kommunene. Og hvordan hente kunnskap fra handling slik at det kommer kommunene til gode i folkehelsearbeidet?
Aktører og omfang Prosjektet er et treårig (høst 2012-høst 2015) samarbeid mellom Steinkjer kommune Vikna kommune Malvik kommune Sør-Trøndelag fylkeskommune, Nord-Trøndelag fylkeskommune Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Fylkesmannen i Sør-Trøndelag KS Nord-Trøndelag HUNT forskningssenter NTNU og Senter for helsefremmende forskning HIST/NTNU. Prosjektet har en økonomisk ramme på kr. 6,175 millioner. Alle aktørene bidrar økonomisk. Regionalt forskningsfond Midt-Norge støtter prosjektet med kr. 1,8 millioner.
International Forum on Health Promotion, August 6-9, 2012 in Trondheim, Norway Best practice in health promotion: A Norwegian context
Målsettingen med dette prosjektet er å fremskaffe kunnskap om helsefremmende faktorer som Helse påvirker og og livskvalitet bedrer folkehelsen i Malvik og kommune livskvaliteten LEV for VEL innbyggerne i Malvik kommune. Denne kunnskapen vil danne grunnlaget for videre samfunnsplanlegging og valg av tiltak og vil være med å gi politikerne et kunnskapsbasert beslutningsgrunnlag.
Lokal samfunnsutvikling i kommunene (LUK) Sør-Trøndelag Formålet med satsingen er å gjøre kommunene bedre istand til å drive utviklingsarbeid, gjennom å styrke fylkeskommunane si rolle som samordnar, aktiv rådgjevar og støttespelar overfor kommunar med utviklingsbehov Folkehelse i plan Utvikle og gjennomføre prosjekt med kompetanseheving knyttet til bruk av folkehelsedata i planlegging og samfunnsutvikling, i samarbeid med Senter for helsefremmende forskning, HiST/ NTNU. Sees i sammenheng med øvrig satsing på FoU i offentlig sektor. Oppstart høst 2012.
17 kommuner deltar- ca 40 stk. på hver samling 3 samlinger høst 2012 3 samlinger vår 2013 Gode tilbakemeldinger kommunene ønsker at fylkeskommunen forsetter dette nettverket