Oversikt over helsetilstand

Transkript

1 Oversikt over helsetilstand Hva vet vi om fysisk aktivitet Fylkeskommunen supplerer kommuner og stat som forvaltningsmyndighet. Sør- Trøndelag fylkeskommune har omtrent ansatte fordelt på 22 videregående skoler, 32 tannklinikker og sentraladministrasjonen. Fylkeskommunen er politisk styrt gjennom Fylkestinget og de utvalg det oppnevner. Fylkestinget er et folkevalgt organ som oppnevnes for fire år i gangen ved lokalvalg. John Tore Vik Folkehelsekoordinator Sør- Trøndelag fylkeskommune

2 Befolkningsutviklig

3

4 Utdanning

5

6 Stort frafall i videregående opplæring Dette er viktige helsedata! Og vi må spørre; hvorfor er det slik? 17% ved 24 år

7 Store sosiale forskjeller

8 Helsetilstand Generelt god helse i befolkningen En stor del av sykdomsbyrden henger sammen med hvordan vi lever og innretter samfunnet Sosiale forskjeller i helse Økning i antall eldre Økning i kroniske og sammensatte lidelser i årene fremover

9 FEDMEUTVIKLING MENN

10

11 Hva vet vi om fysisk aktivitet?

12

13 Hvordan måler vi fysisk aktivitet i befolkningen 1985 Hvor ofte vil du si at du driver fysisk aktivitet i form av trening eller mosjon? Inndeling i tre kategorier.

14 Side Hvor lang tid bruker du vanligvis på mosjon-/treningsøkt? Hvor intenst trener eller mosjonerer du? Subjektiv opplevelse. Lav intensitet- «føler ingen forandringer i puls eller varme i kroppen» Middels intensitet- «kjenner at jeg blir varm og svett», «kjenner at jeg blir andpusten og svett» Høy intensitet- «kjenner at jeg blir andpusten og svett og sliten», «tar meg helt ut- blir svært sliten»

15 Ulike anbefalinger og kriterier Helsedirektoratet 30 min American College of Sports Medisin- ACSM 30 min moderat intensitet 5 ganger i uken eller minst 20 min mer intens fysisk aktivitet 3 ganger i uken eller mer. «Helsekrav» eller «helsekriterium»

16 Sosiokulturelle forskjeller Andelen som tilfredsstiller ACSM-kriteriet i forhold til avsluttet utdannelse 2011 aldersgruppe år

17

18 Prosent Overvekt blant åringer i forhold til foreldrenes utdanning Maks grunnkurs videregående skole Maks påbygning til videregående skole Universitet og høyskole < 4 år Foreldrenes høysteste fullførte utdanning Universitet og høyskole > 4 år Gutter Jenter Kroppsmasseindeks KMI (kg/m 2 ) overvekt 25-29,9 og fedme over 30 (Lien og medarb. 2007)

19 Relativ risk for dødlighet Kroppsvekt - fysisk form og dødelighet 2,5 2 1,5 1 0,5 God fysisk form Dårlig fysisk form 0 Smal (fettprosent under 16,7) Overvektig (fettprosent over 25) (Lee CD et al. Am J Clin Nutr. 1999)

20 Fysisk aktivitetsnivå i forhold til anbefalingene Alder Kjønn Minst 60 min. daglig fysisk aktivitet 9 år Gutter 91% Jenter 75% 15 år Gutter 54 % Jenter 50% 9-åringene var i snitt 43% mer aktive enn 15- åringene Guttene var 15% mer aktive enn jentene Gutter og jenter er mer aktive i hverdagene enn i helgene (Helsedirektoratet 2008)

21 Aldersgruppen år andel som er fysisk aktive minst 1 time pr. dag UH1 UH3 UH1 UH3 UH1 UH3 UH1 UH år år Kilde: Folkehelse i endring, HUNT forskningssenter NTNU og NTFK

22 Spiller det noen rolle hvor vi bor

23 Bosted

24 Geografiske forskjeller i fysisk aktivitet i fritida blant ungdom år BY- Land Sentrum- pereferi Andelen ungdom som oppnår anbefalingene for fysisk aktivitet. Kilde: Folkehelse i endring, HUNT forskningssenter NTNU og NTFK

25 Spiller det noen rolle hvor mye man jobber

26 39 forskjellige aktivitetstyper 8 «store folkeaktiviteter»

27 Kategorier av aktivitet

28

29 Treningssammenhenger

30 Motiver for fysisk aktivitet og trening

31 Barrierer for fysisk aktivitet

32 Barrierer for fysisk aktivitet og trening demografiske forhold

33 Hva vet vi om det som skjer på treningen?

34 Fysisk aktivitet i barne- og ungdomsidretten En studie av fire idretter NTNU, Samfunnsforskning AS, Senter for idrettsforskning Arbeidsrapport 3/2006 En rapport av Stig Arve Sæther og Jan Erik Ingebrigtsen konkluderte med at: Utøverne er fysisk aktive på treningene. Intensiteten varierer imidlertid sterkt mellom utøverne. Disse variasjonene kan komme av at utøverne er i ulik form i så fall kan det tyde på at aktiviteten er tilpasset den enkeltes forutsetninger. Det kan også tenkes at noen utøvere ikke har optimal intensitet på treningene.

35 Hvordan vi organiserer aktiviteten har betydning for aktivitetsnivået Tabell 4: Gjennomsnittlig intensitetsnivå til utøverne fordelt etter alder, i prosent. Alder Liten Moderat Hard Veldig hard Totalt (N=163) (N=124) Tilfredstiler ikke anbefalingene

36 Kondisjon (VO2 ml kg-1 min-1) Kondisjon og sosial posisjon Oslo øst Oslo vest år 15 år Resultatene viser at 9- og 15-åringene fra Oslo øst hadde signifikant lavere kondisjonstall enn 9- og 15-åringene fra Oslo vest Høyere utdannelse hos foreldrene var assosiert med bedre kondisjonstall

37 Oksygenopptak (ml/kg/min) Kondisjon blant 9- og 15-åringer Jenter 9 år Gutter 9 år Jenter 15 år Gutter 15 år Prosent av utvalget Figur. Kondisjon blant 9- og 15-åriger. Utvalget delt inn i ti like store deler i forhold til målt kondisjon ved sykkeltest (N=2201).

38 Tellinger per minutt Stor variasjon i fysisk aktivitet blant 9- og 15-åringer Jenter 9 år Gutter 9 år Jenter 15 år Gutter 15 år Prosent av utvalget (Helsedirektoratet 2008)

39 Vi ser av figuren av 0-10% av utvalget har i gjennomsnitt ca 4 ganger så lavt aktivitetsnivå som % av utvalget. Samme tendens blant 9 åringene Lavere en anbefalt Figur. Fysisk aktivitetsnivået blant 15-årige gutter og jenter. Utvalget delt inn i ti like store deler i forhold til aktivitetsnivået. Fysisk aktivitet målt som aktivitetsregistreringer per minutt. (N=1823).

40 Aktivitetsnivå (Tellinger per min) Aktivitetsnivå (Tellinger per min) Fysisk aktivitet ukedag vs helg Fysisk aktivitetsnivået varierer mellom ukedag og helg blant 9- og 15-åringene Gutter og jenter i begge aldersgruppene har et høyere aktivitetsnivå i ukedagene enn i helgene. Gutter 9 år Jenter 15 år Ukedag Helg kl 6-7 kl 9-10 kl kl kl kl Tid på dygnet Ukedag Helg kl 6-7 kl 9-10 kl kl kl kl Tid på dygnet (Helsedirektoratet 2008)

41 UH3: ca. 13 år UH1: ca. 14 år Kilde: Folkehelse i endring, HUNT forskningssenter NTNU og NTFK Frafallet fra organisert idrett Aldersfordelingen for når tidligere aktive ungdommer i Ung-HUNT 3 oppga å ha sluttet med organisert idrett

42 Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i Sør-Trøndelag Mål for anleggsutviklingen Status og utfordringer

43 Milepæler Desember-januar: 6.februar: Februar 7.mars 10.april 12.april 5./19.juni September Innspill Politiske signaler i KVM-møte Utarbeidelse av høringsdokument Idrettsmeldingen behandles i Stortinget Høringsdokument i KVM-møte Fylkesutvalget godkjenner dokument for 4 ukers høring Plandokument behandles i hhv KVM-komite og Fylkesting Nye mål gjøres kjent Nye mål for anleggsutvikling skal bidra til enklere og tydeligere anleggsprioriteringer i lag og organisasjoner, idrettsråd, kommuner og i fylkeskommunens eget arbeid med veiledning og fordeling av spillemidler til anlegg.

44 Anleggsprioritering i ny stortingsmelding Brukspotensial; særlig blant barn og ungdom, men også for egenorganisert aktivitet for alle aldersgrupper. Anlegg med lav dekningsgrad; med dette menes anlegg med stort eller middels stort brukspotensial som det finnes relativt få av på landsbasis. Flerbruksmuligheter; det vil si anlegg som enten kan benyttes av ulike idretter og aktiviteter og/eller kan benyttes av andre grupper, eksempelvis skolen, på tidspunkt hvor idretten eller andre primære brukergrupper ikke benytter anlegget. Mangfold i aktivitetstilbudet; gjennom anleggsutbyggingen skal det stimuleres til et mangfoldig aktivitetstilbud for befolkningen.

45 Mulige endringer i spillemidlene Tippenøkkel endres fra 45,5 til 64 % av overskuddet til Norsk Tipping Anleggspolitisk program videreføres storby/pressområder kostnadskrevende anlegg anlegg med stort brukspotensial anlegg for ungdomsaktivitet Det ekstra tilskuddet til større interkommunale anlegg økes til 30 % Tilskudd til nærmiljøanlegg ses i sammenheng med tilskudd til ordinære idrettsanlegg.

46 Bruk av anlegg Barn/ungdom: Idrettshall Svømmehall Fotballanlegg Treningssenter øker Voksne: Turløyper/utfartsområder Treningssentre

47 Anleggsdekning Landsgjennomsnitt Stavanger Trondheim Bergen Oslo Innbyggere per fotballbane Innbyggere per flerbrukshall Innbyggere per svømmehall Anleggsfordelingen er lavest i fylkene rundt Oslofjorden. Best anleggsfordeling har fylkene Sogn og Fjordane og Nord-Trøndelag. Sør-Trøndelag er under landsgjennomsnittet, og er det 8.dårligste fylket. Statistikk viser at flere av de større byene har langt dårligere anleggsdekning per innbygger enn landsgjennomsnittet, særlig når det gjelder flerbrukshaller og svømmeanlegg. Når det gjelder fotballanlegg, er dekningen langt bedre enn for de andre to anleggstypene

48 Fylkesvis fordeling av spillemidler

49 Spillemidler til anleggstyper Årene

50 Spillemidler til kommunene Spillemidler til kommuner i perioden , sett i forhold til antall innbyggere

51 Mål og strategier Foreløpig! Mål Alle skal kunne utøve idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet, gjennom gode og fremtidsrettede anlegg i hele fylket. Strategier Mangfold Anlegg som stimulerer til nye brukergrupper og et større mangfold prioriteres Pressområder Anleggsutvikling i områder med stor befolkningsvekst og lav anleggsdekning prioriteres Høyt brukspotensial Anlegg som har et høyt brukspotensial, for barn og unge og egenorganisert aktivitet, prioriteres

52 Oversikt over helsetilstand Evaluering 30 og 5 Oversikt 5 Tiltak 4 og 7 Planstrategi 6 første ledd Fastsette mål i plan 6 andre ledd

53 Lov om folkehelsearbeid 5 - Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen Oversikt basert på: a) opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig etter 20 og 25 b) kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-3 c) kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse 4 - Løpende oversiktsarbeid Forskrift om oversikt over folkehelsen 3 - Krav til oversiktens innhold Innsamlet data og opplysninger om temaområdene: a) befolkningssammensetning b) oppvekst- og levekårsforhold c) fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø d) skader og ulykker e) helserelatert atferd f) helsetilstand 5 - Krav om oversiktsdokument hvert fjerde år

54 Styringssirkler for systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid Identifisere ressurser og folkehelseutfordringer Drøfte og analysere utviklingstrekk Evaluering 30 og 5 Oversiktsdokument Oversikt 5 og 21 Forskrift om oversikt over folkehelsen Faglig vurdering av årsaksforhold og konsekvenser Tiltak 4, 7 og 20 Folkehelseloven Planstrategi 6 (1) og 21 (3) Samle data og opplysninger om: a) befolkningssammensetning b) oppvekst- og levekårsforhold c) fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø d) skader og ulykker e) helserelatert atferd f) helsetilstand Fastsette mål i plan 6 (2)

55 FORELDRE OG VENNER relasjoner mellom foreldre og barn familieøkonomi vennenettverk og trivsel i nærmiljø FRITID organisert fritid uteorientert fritid og shopping Mediebruk TOBAKK OG RUS bruk av tobakk og alkohol illegale rusmidler alkoholbruk blant venner/foreldre og tilgjengelighet SKOLE OG FRAMTID skoletrivsel og lekser skulking syn på framtida HELSE OG TRIVSEL psykisk helse fysisk aktivitet trivsel og mobbing RISIKOATFERD OG VOLD lovbrudd kontakt med politiet slåssing, vold og trusler om vold

56 Tabell over bruk av dataspill/datamaskin av elever i Oppdal Hentet fra ungdata Oppdal kommune 2012 Fig. 1. Hvor mye tid bruker du på dataspill i løpet av en dag? Fig 2. Hvor mye tid iløpet av en dag bruker du på datamaskin,? ( utenom skoletid)

57 Fig 1. Hvor ofte trener du? Fig 2. Hvor ofte trener/konkurrerer du i et idrettslag?

58 Fig. 3. Hvor ofte trener du på et treningssenter? Fig. 4. Hvor ofte trimmer du på egen hånd?(går, sykler, svømmer )