EGIL R. KABERUKA-NIELSEN 06.09.2016 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT
Den helbredsmæssige mdtagelse af flygtninge i Nrge Erfaringer fra Helstjenesten fr nyankmne innvandrere
Fra Alepp til Bergen
Nrge g Libann Flyktninger i Eurpa 2015: 1 millin (75% fra Syria, Afghanistan, Irak) Syriske asylsøkere 2011-2016 i Eurpa: 935 000 Asylsøkere i Nrge 2015: 31 500 Syriske asylsøkere i Nrge 2015: 10 500 Registrerte Syriske flyktninger i Libann 2015: 1 millin
Helse «Gd helse har den sm har evne g kapasitet til å mestre g tilpasse seg livets uunngåelige vanskeligheter g hverdagens krav.» - Prfessr Peter F Hjrth
Refugees in Bergen
Helsetjenester Asylsøkere, flyktninger g familiegjenfrente har samme rett til helsetjenester sm den øvrige beflkningen. Retten til helsehjelp fr asylsøkere gjelder fra de kmmer til Nrge fr å søke asyl. Kmmunen har ansvaret fr at de sm pphlder seg i kmmunen får helsehjelp. Asylsøkere har fulle rettigheter til helsehjelp fra kmmunen. Ved behv kan kmmunene be m råd g støtte fra spesialisthelsetjenesten De statlige reginale helsefretakene skal sørge fr at det tilbys spesialisthelsetjenester, sm sykehustjenester. Fylkeskmmunen skal sørge fr at nødvendig tannhelsehjelp er tilgjengelig fr alle sm br eller midlertidig pphlder seg i fylket, herunder asylsøkere g flyktninger
Den kmmunale helsetjenesten 1. Helsefremmende g frebyggende tjenester, herunder: a) helsetjeneste i skler g b) helsestasjnstjeneste 2. Svangerskaps- g barselmsrgstjenester 3. Hjelp ved ulykker g andre akutte situasjner, herunder: a) legevakt, b) heldøgns medisinsk akuttberedskap g c) medisinsk nødmeldetjeneste 4. Utredning, diagnstisering g behandling, herunder fastlegerdning 5. Ssial, psykssial g medisinsk habilitering g rehabilitering 6. Andre helse- g msrgstjenester, herunder: a) helsetjenester i hjemmet, b) persnlig assistanse, herunder praktisk bistand g pplæring g støttekntakt, c) plass i institusjn, herunder sykehjem g d) avlastningstiltak.
Helsetjenesten fr nyankmne innvandrere (HNI) Helseundersøkelser/-kartlegging i målgruppen: Førstegangs helseundersøkelse: Helsetjenesten har ansvar fr å tilby førstegangs helsekntrll fr asylsøkere, verføringsflyktninger g familiegjenfrente til flyktninger, jfr. Helsedirektratets veileder IS-1022. Helseundersøkelse fr bsatte flyktninger: Helsetjenesten har ansvar fr å tilby helseundersøkelse (psykisk g smatisk helsekartlegging) fr alle nye bsatte flyktninger. Identifisere behv fr ppfølging av både smatisk g psykisk helse, med målsetting m å være en brbygger mellm HNI sm særtjeneste g ut mt de rdinære tjenestene i kmmunen, bl.a. fastleger, helsestasjn g sklehelsetjeneste, erg- g fysiterapitjeneste, g spesialisthelsetjenesten.
Sikre versikt ver helsetilstand til asylsøkere, flyktninger g familiegjenfrente på gruppenivå. Ha versikt ver helsetilstanden i målgruppen, differensiert på pphldsstatus g i frhld til stadier i en migrasjnsprsess. Ut i fra en slik versikt bidra til kunnskap m målgruppen, g å selv både planlegge g iverksette tiltak verfr målgruppen. Videreutvikle helsetjenesten fr bsatte flyktninger Etablere frpliktende samarbeid med alle relevante samarbeidsparter på tvers av avdelinger, etater g byrådsavdelinger jfr ppdraget i byrådssaken Sikre målgruppen infrmasjn m våre helsetjenester, rettigheter, samt faglig kunnskap sm kan bidra til reduksjn av helseplager. Sikre individuell ppfølging av helseprblematikk g ha gde rutiner fr samhandling i saker sm krever krdinert innsats. Etablere g videreføre gruppetilbud sm ppfølging av helseprblematikk, men gså tilby frebyggende tiltak fr flyktninger på gruppenivå. Sikre at barne- g familieperspektivet ivaretas i alle deler av virksmheten.
Erfaringer (NIK) Psykisk helse hs flyktninger g asylsøkere. Bekymring fr enslige mindreårige asylsøkere hvr mange har psykiske plager g sm fører til fravær g at de drpper ut av skle. Vanskeligheter med å få behandling i spesialisthelsetjenesten g da særlig DPS. Mangel på kapasitet g kmpetanse i spesialisthelsetjenesten g på mangelfulle henvisninger fra primærhelsetjenesten. Behv fr andre g bedre tilpassede tilbud sm ikke nødvendigvis tar utgangspunkt i en tradisjnell vestlig behandlingsmdell. Grenseppgangen mellm særtjenester g rdinære tjenester kan være vanskelig g at tjenester er fragmentert fører til mangelfull kmmunikasjn mellm ledd / enheter sm møter flyktningene.
Definisjnen av situasjnen «If men define situatins as real, they are real in their cnsequences» (W. I. Thmas and D. S. Thmas)
Erfaringer fra mikrnivå Det viktigste arbeidet ligger i møtet mellm t: Institusjnaliserte myter Kultursenitivitet Mellm t persner er det t relasjner Å starte der pasienten er Ikke-vitende psisjn Persnen i situasjnen