Midtveisrapport Faglig råd for bypolitikk

Midtveisrapport Faglig råd for bypolitikk Utkast 28. juni 2016 Oppdragsnr.: 5160729 Dokumentnr.: Versjon: 06 2016-06-28

Oppdragsgiver: Nordland fylkeskommune Oppdragsgivers kontaktperson: Rådgiver: Oppdragsleder: Fagansvarlig: Andre nøkkelpersoner: Heidi Ramsvik Norconsult AS, Konrad Klausens vei 8, NO-8003 Bodø Morten Selnes Stig Andre Knudsen 06 2016-06-28 Midtveisrapport MoSel Faglig råd Mosel 05 2016-06-14 Midtveisrapport MoSel Faglig Råd MoSel 04 2016-05-31 Midtveisrapport MoSel Faglig Råd MoSel 03 2016-05-03 Midtveisrapport MoSel 02 2016-04-13 Midtveisrapport MoSel 01 2016-03-15 Midtveisrapport MoSel Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. n:\516\07\5160729\5 arbeidsdokumenter\53 midtveisrapport\2016-06-28 midtveisrapport. faglig råd for bypolitikk.docx Side 2 av 84

Sammendrag I kapittel 1 gis bakgrunn for Faglig råds arbeide, mandat, sammensetning og målstruktur. I kapittel 2 peker Faglig råd på internasjonale, nasjonale og regionale prosesser som gir retninger i forhold til valg av en framtidig bypolitikk. Som det framgår, er det høy aktivitet på dette feltet, og det pågår flere parallelle prosesser i forhold til næringsutvikling, klimatilpasning «Smart City» osv. En oppsummering av kap 2 er gitt i kap 2.10. Her viser vi til fellestrekk i utviklingen av en ny bypolitikk: Byen og samhandling mellom byene og regionene regnes som den viktigste utviklingsmotoren for å skape sterke regioner. Byen har en meget viktig funksjon som utviklingssted for kompetanse, og som et sted som tiltrekker seg kompetent arbeidskraft. I et næringsliv som etterspør stadig mer kompetanse, er dette en meget viktig funksjon. Varehandel, servicenæringer, kulturtilbud og administrasjon er meget viktige by- og sentrumsfunksjoner. En stadig større andel av befolkningen velger å bosette seg i byer og tettsteder, og en økende del av befolkningen ønsker å bo sentralt i byene innenfor det som kalles sentrumskjernen. Byene vokser samtidig som de fortettes. Det søkes samferdselsløsninger innad i byene og i byenes omland som baseres i økende grad på kollektivtrafikk og gang/sykkel. Samferdselsløsningene mellom byene blir stadig bedre dette gir rom for regional forstørring. Attraktivitet og kvalitet blir stadig viktigere begrep i bypolitikken. Det er mye god vilje bak den nye bypolitikken, men det er fortsatt mangel på å finne gode løsninger. Kapittel 3 er en analytisk del som gjennomgår viktige utviklingstrekk i Nordland og i by-, og regionsenter i Nordland. Fra kapittel 3 oppsummerer vi følgende: Byer i Nordland Bystrukturen i Nordland består av en mellomstor by (Bodø) og flere regionsentra. Vi tror det gir et mest mulig riktig bilde dersom vi tenker byene i Nordland som aksebyer der vi i da og i overskuelig framtid vil ha kommunikasjonslinjer som gjør det naturlig å se aksebyene i en sammenheng. Demografi Nordland har en svak befolkningsutvikling sett i forhold til landet som helhet Nordland fanger ikke opp den generelle befolkningsveksten i landet. I Nordland er det kun Bodø som har en befolkningsvekst som følger landsgjennomsnittet. Markert eldrebølge fra ca 2022/2023. Dette er en utfordring i forhold til at den kommer omtrent samtidig for de aller fleste byer i landet Fraflytting i ungdomskullene. Svak utvikling i de yngste aldersklassene Folketilveksten er negativ etter år 2013 Utenlandsk innvandring er en vesentlig faktor i å holde folketallet oppe i Nordland og i byene. Sysselsetting Sysselsettingsveksten i Nordland ligger langt under landsgjennomsnittet Svak utvikling i privat sektor siden 2007/2008 det er offentlige arbeidsplasser som holder sysselsettingen oppe i Nordland og i byene n:\516\07\5160729\5 arbeidsdokumenter\53 midtveisrapport\2016-06-28 midtveisrapport. faglig råd for bypolitikk.docx Side 3 av 84

Utviklingen av den digitale verden utfordrer og skaper nye muligheter for tjenesteproduksjon og handel. To-jobb-familier krever større fleksibilitet i forhold til arbeidsmarkedsregioner bedre forhold for pendling. Store arbeidsmarkedsregioner blir mer attraktive fordi de har en sterkere fleksibilitet. Her konkurrerer Nordland om arbeidskraften mot sterke regioner i Midt-, og Sør- Norge. Næringsutvikling Nordland har ikke optimale rammebetingelser for etablering av ny virksomhet og nye arbeidsplasser dette gjelder spesielt privat sektor. Dette viser utviklingen etter år 2007/2008. Investeringer i Nord-Norge rettes i hovedsak mot boligutvikling og offshore, og i mindre grad mot industri mv. Nordland og byene i Nordland har et meget stort potensial innen reiselivsnæringen, handel, sjømatnæringen og helse-, og omsorgssektoren. Kompetanse Stort frafall i VGS spesielt innen yrkesfaglig utdanning Relativt svak beholdning av arbeidskraft med høy kompetanse. Her er det bare Bodø som ligger over landsgjennomsnittet. Transportutfordringen - Regionforstørring I Nordland er det mange pågående, større samferdselsprosjekter som i sum vil virke regionforstørrende. Relativt stor avstand mellom regionsentra uansett transportutvikling vil man i overskuelig framtid ha store avstander med spredt bebyggelse mellom regionsentra i Nordland. Stor avhengighet av eksterne beslutningsprosesser i forhold til viktige «drivere» innen regionforstørring. Dette handler om organisering av makt Sammenligning av kommuner kommunebarometer By-, og regionsentra i Nordland har gjennomgående en høy score i NHOs kommunebarometer og i KS kommunebarometer. I kapittel 4 gir Faglig råd sin situasjonsforståelse av utviklingsprosessene i de til byene og i Nordland. Klimautfordringen og å tilpasse byutviklingen til endrede klimaforhold er en av de viktigste utfordringene nå og i overskuelig framtid. Dette stiller krav til: havnivåstigning i forhold til landhevning bølgepåvirkning flomfare spesielt i forhold til Mosjøen og Mo i Rana Fare for ras og kvikkleireskred. Det ønskes mer mobilitet og mer transport av varer og mennesker, samtidig som det er tunge ambisjoner i forhold til å redusere klimagassutslipp. Det er derved nødvendig å utvikle andre løsninger for transport og byutvikling. Faglig Råd lanserer her «Sømløst Nord» som en løsningsmodell. Byene er motorer i næringsutvikling. For å lykkes med byutvikling, må det utvikles kvalifisert arbeidskraft og flere arbeidsplasser som kan tiltrekke seg en økende andel av den pågående befolkningsveksten i landet. n:\516\07\5160729\5 arbeidsdokumenter\53 midtveisrapport\2016-06-28 midtveisrapport. faglig råd for bypolitikk.docx Side 4 av 84

Det må utvikles flere arbeidsplasser spesielt innen privat sektor. Et godt og forpliktende samarbeid mellom det offentlige forvaltningsapparatet og næringslivet er en viktig forutsetning fo rå lykkes på dette området. Nordland har en kompetanseutfordring. En investering i kunnskap er en forutsetning for en bærekraftig utnyttelse av ressursene i nord og videre utvikling av attraktive samfunn. Utenlandsk innvandring er blitt en viktig bærebjelke for befolkningsutvikling i Nordland og i byene i Nordland. Dette stiller krav til integreringsprosessene. Nordland og byene i Nordland har en betydelig frivillig sektor. Frivilligheten må gis en rolle og et ansikt som samfunnsutvikler. Faglig Råd anbefaler at det etableres en Nordlandsmodell for byutvikling som fanger opp disse problemstillingene. I kapittel 5 legger Faglig råd et grunnlag for å kunne utvikle en modell for byutvikling. Denne modellen har Faglig råd gitt navnet Nordlandsmodellen. Dette kapitlet vil bli utviklet videre sommeren 2016. I løpet av høsten 2016 vil Nordlandsmodellen bli utviklet og konseptualisert. n:\516\07\5160729\5 arbeidsdokumenter\53 midtveisrapport\2016-06-28 midtveisrapport. faglig råd for bypolitikk.docx Side 5 av 84

Innhold Faglig råd. Bakgrunn. Mandat, Sammensetning. Målstruktur. 11 Opprettelsen av faglig råd 11 Mandat 11 Sammensetning av Faglig råd for byrompolitikk 11 Arbeidsprosess 12 Målsetting for Faglig råds arbeid 13 Faglig råd for bypolitikk. Målstruktur 13 Internasjonale nasjonale og regionale prosesser 14 EU s bypolitikk 14 Nasjonale forventninger til regional / kommunal planlegging 14 Faglig råd for bærekraftig byutvikling 15 Stortingsmelding om bærekraftige byer og sterke distrikter 16 Byregionprogrammet 16 Kommunereformen og regionreformen 17 Byromseminar Nordland 17 Regional plan for by- og regionsenterpolitikk 2016-2025 19 Stedsutvikling i Nordland 19 Oppsummering: Fellestrekk i internasjonal, nasjonal og regional bypolitikk. 21 Ståstedsanalyse av 10 byer i Nordland 22 Hva er en by - i et nordlandsperspektiv? 22 Hva er en by? 22 SSB s definisjon av sentrum 24 Kommunelovens by-kriterier 24 Fylkesplanens avgrensning og definisjon av sentra. 25 Befolkning i byene i Nordland 26 Aksebyer 27 Konklusjon; byer og aksebyer i Nordland 28 Planstatus i de ti byene 29 Demografiske utviklingstrekk 30 Befolkningsutvikling i Fylkene og på landsbasis år 2008 2016 30 Historisk befolkningsutvikling i Nordland 30 n:\516\07\5160729\5 arbeidsdokumenter\53 midtveisrapport\2016-06-28 midtveisrapport. faglig råd for bypolitikk.docx Side 6 av 84

Flyttemønster blant unge i Nordland 32 Prognose aldersfordelt befolkningsutvikling i Nordland 33 Eldrebølge vs yngrebølge 34 Folketilvekst 35 Sysselsetting 37 Makroperspektiv; Nasjonal og regional forventning til regional og kommunal planlegging næringsutvikling. 37 De viktigste bransjer for sysselsettingsvekst i byene 38 Hvor mange arbeidsplasser ligger vi under landsgjennomsnittet? 41 Næringsutvikling 41 Potensialet i nord 41 Rammebetingelser for næringsutvikling 42 Investeringsprosjekter i Nord-Norge 42 Handelsnæringens betydning for byene 44 Utvikling i handelsnæringen i byer. Rapport fra TØI transportøkonomisk institutt 45 Trender innen detaljhandelen utviklingen innen netthandel 47 BID Business improvement district 50 Reiselivsnæringens betydning for byutvikling 51 Kompetanseutvikling. Byene som kompetansebærere 52 Kompetansebeholdning i kommunene i Nordland. Målt etter antall personer med universitets- og høgskolenivå. 52 Skolekvalitet i videregående opplæring. 53 Byen som kulturbærer 54 Byene som sentra for sivil beredskap og redning 56 Situasjonsforståelse 56 Nordkloden 56 Direktorat for overvåkning, ressurskontroll og samfunnssikring i Nordområdene 57 Transportutfordringene i Nordland 57 Nasjonal transportplan 57 Kollektivtransport og tettstedsutvikling 59 Regionforstørring 60 Kommunesammenslåing 60 Vegstrukturens rolle for regionforstørring 61 Kommunebarometer 64 n:\516\07\5160729\5 arbeidsdokumenter\53 midtveisrapport\2016-06-28 midtveisrapport. faglig råd for bypolitikk.docx Side 7 av 84

NHO s KommuneNM 64 KS Kommunebarometer 2016. 66 Oppsummering av kapittel 3 68 Byer i Nordland 68 Demografi 68 Sysselsetting 68 Næringsutvikling 68 Kompetanse 68 Transportutfordringen - Regionforstørring 69 Sammenligning av kommuner kommunebarometer 69 Situasjonsforståelse. Hva er de viktigste utfordringene for de ti byene i Nordland? 70 Prinsipper 70 Klimautfordringen - i forhold til byutvikling i Nordland 70 Transportutfordringen. «Det sømløse Nord» 71 Utfordringen Næringsutvikling 73 Utvikling i private bedrifter 74 Kompetanseutfordringen Ung kompetanse 75 Utfordringen Integrering og frivillighet 76 Integrering: 76 Frivillighet 77 Oppsummering kapittel 4 77 Nordlandsmodellen. 10 viktige problemstillinger for byutvikling i Nordland 79 Nordlandsmodellen 79 Effektmål og prosessmål 80 Prosessmål 80 Resultatmål 81 Framdrift 84 n:\516\07\5160729\5 arbeidsdokumenter\53 midtveisrapport\2016-06-28 midtveisrapport. faglig råd for bypolitikk.docx Side 8 av 84

Figurer FIGUR 1. BEFOLKNINGSUTVIKLING I 10 BYER OG TETTSTEDER I NORDLAND SAMMENLIGNET MED LANDSGJENNOMSNITTET OG SNITT NORDLAND. 2008-2016.... 31 FIGUR 2. ALDERSFORDELT BEFOLKNINGSUTVIKLING. NORDLAND. ÅR 2015-2030. KILDE: SSB.... 33 FIGUR 3. FOLKETILVEKST I NORDLAND FYLKE. ANTALL PERSONER. ÅR 2000 2015.... 35 FIGUR 4. INNENLANDSK OG INTERNASJONAL NETTO FLYTTING PÅ NORDKALOTTEN. KILDE: NORDREGIO.... 36 FIGUR 5. SYSSELSATTE PERSONER ETTER HOVEDNÆRING, PERIODEN 1930-2060. PROSENT AV TOTAL. KILDE: SSB OG FINANSDEPARTEMENTET 2013.... 37 FIGUR 6. SYSSELSETTINGSVEKST I HOVEDSAKELIG PRIVAT SEKTOR OG HOVEDSAKELIG OFFENTLIG SEKTOR I NORDLAND ÅR 2000 2015. KILDE SSB... 39 FIGUR 7. UTEN ARBEID, INGEN BY. KILDE: STÅLE ØKLAND. PRESENTASJON. DISTRIKTSSDENTERET.NO... 41 FIGUR 8. INVESTERINGER I NORD-NORGE 2016-2022 FORDELT PÅ REGIONER. KILDE: SPAREBANKEN NORD- NORGE. KONJUNKTURBAROMETER HØST 2015.... 43 FIGUR 9. OVERSIKT OVER INVESTERINGSVOLUMER I NORD-NORGE FRAM TIL 2022. KILDE SPAREBANKEN NORD-NORGE. KONJUNKTURBAROMETER HØST 2015.... 43 FIGUR 10. OMSETNING AV MOTORKJØRETØY FORDELT PÅ BYER I NORDLAND. KILDE SSB.... 45 FIGUR 11. NETTHANDEL MED VARER INKLUDERT I NÆRINGSKODE 47: DETALJHANDEL 3. KVARTAL 2013 (KILDE: NORSK E-HANDELSBAROMETER / VIRKE).... 49 FIGUR 12. SCENARIO FOR NETTHANDELENS ANDEL AV OMSETNINGEN INNEN DETALJHANDELEN I 2026.... 49 FIGUR 13. UTVIKLINGEN I ANTALL HOTELLOVERNATTINGER I NORD-NORGE. KILDE: STATISTIKKNETT REISELIV.... 51 FIGUR 14. FRAFALL I SKOLEN I EN NORDISK SAMMENHENG. 2014. KILDE; NORDREGIO... 54 FIGUR 15. KULTURCLUSTER. OPPBYGGING AV VIRKSOMHETER OMKRING VIKTIGE INSTITUSJONER, FESTIVALER, KULTURAKTIVITETER.... 55 FIGUR 16. REGIONSENTER. REGIONSENTEROMLAND MED DAGENS VEINETT. BOSTED UTENFOR REGIONSENTEROMLAND. KILDE: TØI, STATENS VEGVESEN.... 61 FIGUR 17. NÅVÆRENDE OG FRAMTIDIG REISETID MELLOM BYENE I MIDTRE HÅLOGALAND. KILDE: STATENS VEGVESEN.... 62 FIGUR 18. NÅVÆRENDE OG FRAMTIDIG REISETID MELLOM BYENE I NORDRE NORDLAND. KILDE: STATENS VEGVESEN.... 62 FIGUR 19. NÅVÆRENDE OG FRAMTIDIG REISETID MELLOM BYENE PÅ HELGELAND. KILDE: STATENS VEGVESEN.... 63 FIGUR 20. NHOS KOMMUNEBAROMETER. NORDLAND. TALLMATERIALE FRA 2015.... 65 n:\516\07\5160729\5 arbeidsdokumenter\53 midtveisrapport\2016-06-28 midtveisrapport. faglig råd for bypolitikk.docx Side 9 av 84

Tabeller TABELL 1. KRITERIER FOR URBANE STEDER / BYER. KILDE: JACOBSEN (2011)... 23 TABELL 2 URBANE STEDER / BYER I NORDLAND. KILDE: JACOBSEN (2011)... 23 TABELL 3. KOMMUNER I NORDLAND MED MER ENN 5000 INNBYGGERE PR 1. JANUAR 2016. KILDE SSB.... 24 TABELL 4. BEFOLKNING I TETTSTEDER OG BYER I NORDLAND PR 1. JANUAR 2014. KILDE SSB. BEARBEIDET AV NORCONSULT.... 27 TABELL 5. BYER OG AKSEBYER I NORDLAND... 28 TABELL 6. PLANSITUASJON I BYKOMMUNENE. KOMMUNEPLANENS AREALDEL. ROS-ANALYSE. KILDE: SSB/KOSTRA.... 29 TABELL 7. PLANSITUASJON I BYKOMMUNENE. DELPLANER, TEMATISKE PLANER. KILDE: SSB/KOSTRA.... 29 TABELL 8. BEFOLKNINGSUTVIKLING I FYLKENE OG PÅ LANDSBASIS 2008 2016. KILDE: SSB.... 30 TABELL 9. BEFOLKNINGSUTVIKLING I DE TI BYENE I NORDLAND I PERIODEN 2008 2016. SAMMENLIGNET MED LANDSGJENNOMSNITTET OG SNITT NORDLAND. KILDE SSB.... 31 TABELL 10. FLYTTING GJENNOM ALDERSFASEN 15-40 ÅR. BY- OG REGIONSENTRENE I NORDLAND. ÅRSKULL FØDT I 1970-1974. PR 100 15-ÅRINGER. MENN. KILDE NIBR, NOVEMBER 2015... 32 TABELL 11. FLYTTING GJENNOM ALDERSFASEN 15-40 ÅR. BY- OG REGIONSENTRENE I NORDLAND. ÅRSKULL FØDT I 1970-1974. PR 100 15-ÅRINGER. KVINNER. KILDE NIBR, NOVEMBER 2015.... 33 TABELL 12. VIKTIGSTE NÆRINGER I BYENE I NORDLAND ETTER ANTALL SYSSELSATTE I 2014. ANTALL SYSSELSATTE ER ANGITT. GULL= FLEST SYSSELSATTE. SØLV= NEST BESTE PLASSERING. BRONSE= TREDJE BESTE PLASSERING.... 38 TABELL 13. NÆRINGER MED STØRST POSITIV VEKST I ANTALL ANSATTE I BYENE I NORDLAND. ÅR 2008-2014. VEKST I ANTALL SYSSELSATTE ER ANGITT. GULL=STØRST VEKST. SØLV= NEST STØRST VEKST. BRONSE = TREDJE STØRSTE VEKST.... 38 TABELL 14. NÆRINGER MED STØRST NEGATIV VEKST I ANTALL ANSATTE I BYENE I NORDLAND. ÅR 2008-2014. NEGATIV VEKST I ANTALL SYSSELSATTE ER ANGITT. GULL=STØRST NEGATIV VEKST. SØLV= NEST STØRST NEGATIV VEKST. BRONSE = TREDJE STØRSTE NEGATIV VEKST.... 38 TABELL 15. SYSSELSETTINGSVEKST ETTER ARBEIDSSTED I 10 BYER I NORDLAND. PERIODEN 2000-2014... 40 TABELL 16. SYSSELSETTINGSVEKST ETTER ARBEIDSSTED I 10 BYER I NORDLAND. PERIODEN 2008-2014... 40 TABELL 17. HVOR MANGE ARBEIDSPLASSER LIGGER NORDLAND UNDER LANDSGJENNOMSNITTET?... 41 TABELL 18. VAREHANDEL. DETALJHANDEL I KR PR INNBYGGER. UNNTATT MOTORVOGNER OG BENSIN. EKS MVA. PERIODEN 2008-2015. KILDE SSB / KOMMUNEPROFILEN.NO... 44 TABELL 19. KOMPETANSEBEHOLDNING I KOMMUNENE I NORDLAND I 2014 SORTERT ETTER ANTALL PERSONER OVER 16 ÅR MED EKSAMEN FRA HØGSKOLE OG/ELLER UNIVERSITET SOM HØYESTE UTDANNINGSNIVÅ... 52 TABELL 20. SKOLEKVALITET. VGS I NORDLAND. KILDE SØF RAPPORT 01/16.... 53 TABELL 21. RANGERING AV BYKOMMUNER I NORDLAND. KILDE: NHO-KOMMUNEBAROMETER 2016.... 64 TABELL 22. KOMMUNEBAROMETER 2016. SAMLETABELL. NORDLAND.... 67 TABELL 23. KOMMUNEBAROMETER 2016. DE TI BYKOMMUNENE I NORDLAND FORDELT PÅ SEKTORER.... 67 n:\516\07\5160729\5 arbeidsdokumenter\53 midtveisrapport\2016-06-28 midtveisrapport. faglig råd for bypolitikk.docx Side 10 av 84

Faglig råd. Bakgrunn. Mandat, Sammensetning. Målstruktur. Opprettelsen av faglig råd Nordland fylkeskommune er i gang med å utarbeide «Regional plan for by- og regionsenterpolitikk for Nordland». Planen skal være et verktøy i arbeidet med regional utvikling gjennom å styrke de 10 byene som er definert som regionsentra: Bodø, Fauske, Mo i Rana, Mosjøen, Brønnøysund, Sandnessjøen, Leknes, Svolvær, Sortland og Narvik. Med bakgrunn i denne regionale planen skal det utarbeides en handlingsplan med konkrete tiltak for alle byene som skal inneholde både overordnede tiltak og lokale tiltak. Det er utarbeidet et eget planprogram for dette arbeidet. Planprogrammet har vært ute på høring, og endelig planprogram ble vedtatt i Fylkesrådets møte 24. november 2015 som sak 322/2015. Det er opprettet en egen hjemmeside for by- og regionsenterpolitikk i Nordland: https://www.nfk.no/tjenester/regional-utvikling/by-og-regionsenterpolitikk/ Faglig råd for bypolitikk er oppnevnt av. Senior rådgiver Morten Selnes, Norconsult AS er innleid som Faglig råds sekretær. Mandat Faglig råd for bypolitikk skal bidra inn i det regionale planarbeidet gjennom å: o Gi innspill til fylkeskommunen og de ti byene om relevante problemstillinger og tema i forbindelse med de pågående arbeidet med regional plan for by- og regionsenterpolitikk o Delta i workshop og seminarer i regi av fylkeskommunen og/eller kommunene, samlet eller enkeltvis o Utarbeide en midtveisrapport i juni 2016 o Utarbeide en sluttrapport innen utgangen av 2016 Sammensetning av Faglig råd for byrompolitikk Kristin Gustavsen (leder) er utdannet sivilarkitekt og byutvikler og har blant annet hatt ansvar for utviklingen av Urban Sjøfront i Stavanger i perioden 2000-2011. De siste tre årene har Gustavsen arbeidet med sentrumsplan for Stavanger. Kristin er opptatt av å benytte den brede kompetansen i rådet og den uavhengige rollen som rådet er tildelt. Jelena Budesa er daglig leder ved Herøy frivillighetssentral. Jelena er opprinnelig fra Serbia og har bodd i Norge siden 2011. Jelena arbeider mye med arbeidstilflyttere for å integrere disse i samfunnet og arbeidslivet. Hun har også erfaring fra Mosjøen. Jelena er opptatt av hvordan vi kan integrere utenlandsk arbeidskraft og hvordan vi kan sette frivilligheten inn i samfunnsutviklingen. Kirsti Hienn er administrerende direktør ved Hålogaland Ressursselskap i Narvik. HRS omfatter regionen Hålogaland med ca 120.000 innbyggere. HRS har i dag 118 ansatte. Hun har tidligere arbeidet i Fiskeridirektoratet, i VINN, i Narvik kommune og i Høgskolen i Narvik. Kirsti har ITbakgrunn. Kirsti vil utfordre regionbegrepet fylkesgrensen mellom Nordland og Troms og riksgrensen mot Sverige kan ikke sees som et hinder for regional utvikling. n:\516\07\5160729\5 arbeidsdokumenter\53 midtveisrapport\2016-06-28 midtveisrapport. faglig råd for bypolitikk.docx Side 11 av 84

Grete Hovelsrud er professor ved Nord Universitet og Nordlandsforskning. Grete er klimaforsker / antropolog og arbeider i hovedsak med hvordan samfunn endrer seg i forhold til endrede rammebetingelser som klima, forvaltning mv. Hun er opptatt av urbanisering i nord «The Urban Arctic». Grete har bla arbeidet i FNs klimapanel. Grete er opptatt av å utvikle et dokument som ikke «vannes ut på veien» men som er konkret nok til å få en effekt overfor byene. Øystein Parelius er leder i Studenttinget ved Universitetet i Nordland. Studenttinget er nå inne i en prosess der det skal omformes til en Studentorganisasjon for Universitetet Nord som en felles studentorganisasjon. Øystein er opptatt av at frafallsandelen i videregående skole er meget stor i Nordland, og kompetanse som utviklingsmotor. Gustav Nielsen er sivilingeniør og har arbeidet som rådgiver og forsker innen miljørettet trafikk- og byplanlegging, sentrumsutvikling og kollektiv transport i mange norske byer og regioner. Nielsen har tidligere arbeidet ved Transportøkonomisk institutt som forsker, avdelings- og forskningsleder, er premiert i flere plan- og utredningskonkurranser, forfatter av fagbøker og rapporter, samt foredragsholder, i Norge og internasjonalt. Har nå egen konsulentvirksomhet og bor i Oslo. Gustav er opptatt av at dette arbeidet skal resultere i aktive handlinger i kommunene og på fylkesnivået. Jan Peter Rostrup Haugen er administrerende direktør i Haugen AS. Han er i tillegg daglig leder i en rekke selskaper deriblant Bohus Bodø AS. Han har tidligere vært adm.dir i Bohus Nordland AS. Han er styremedlem i Bodø Gårdeierforening. Jan Peter har bakgrunn fra Forsvaret der han var aktiv landstillitsvalgt i tillitsmannsordningen i Forsvaret (TMO). Han har også bakgrunn som daglig leder i Haugstrup Invest og fra styreverv i idrettslivet. Han har en bachelor i finans fra Høgskolen i Sør- Trøndelag. Morten Selnes er ansatt i Norconsult, avdeling Bodø, og er engasjert som sekretær for faglig råd for bypolitikk. Han er utdannet Cand Real (Universitetet i Trondheim) og Master of Management (BI). Han har mer enn 30 års erfaring fra arbeide i Nordland hovedsakelig fra Nordland fylkeskommune, i Landsdelsutvalget, Bedriftskompetanse as og Norconsult AS. Morten har bred erfaring fra frivillig kulturarbeid og styreverv i idrett. Arbeidsprosess Rådet har gjennomført møter etter møteplan: Dato Møte Møtested 10. februar 2016 Oppstartsmøte Bodø 31. mars Møte Bodø 19. april 2016 Møte Bodø 08. juni Møte Bodø 19.-20. september (sjekk dato) Møte / Byromskonferansen Sandnessjøen 1.-2. november 2-dagersmøte Bodø 1.desember Avslutningsmøte Bodø Det foreligger referat fra alle møtene n:\516\07\5160729\5 arbeidsdokumenter\53 midtveisrapport\2016-06-28 midtveisrapport. faglig råd for bypolitikk.docx Side 12 av 84

Målsetting for Faglig råds arbeid Faglig råd legger til grunn Fylkesplan for Nordland mål for bypolitikken Fylkesplanens målområde 2 Livskraftige lokalsamfunn og regioner Visjon: Et attraktivt Nordland. «Et attraktivt Nordland må være attraktivt både for innbyggerne, næringslivet og tilreisende. Ved å spille på hver enkelt kommunes og regions fortrinn, og samarbeide om den regionale utviklingen, vil Nordland bli et attraktivt fylke». Mål 1: Regionsentrene skal være lokomotiver i livskraftige regioner. «I utviklingen av livskraftige lokalsamfunn og regioner må både fylkessentret, regionsentrene og lokalsentrene utvikles. Sentralisering er en global trend. Befolkninga velger i stadig større grad å bo i byene også i Nordland. For å demme opp for fraflytting fra fylket og spesielt fra distriktene, må det satses særskilt på regionsentrene som lokomotiver for god utvikling i regionene». I fylkesplanen er det tatt inn to strategier knyttet til mål 1: Strategi 1: Styrke regionsentrene som funksjonelle sentra Strategi 2: Styrke Bodøs rolle som fylkessenter, universitetsby og motor nordområdesatsingen Faglig råd for bypolitikk. Målstruktur Faglig råd arbeider etter en målstruktur der vi søker å konkretisere effektmål og resultatmål. Disse målene vil bli konkretisert og bearbeidet videre i en modell som Faglig råd har foreløpig kalt «Nordlandsmodellen. Nordlandsmodellen, Effektmål og resultatmål er vist i kapittel 5 i denne midtveisrapporten. I sitt videre arbeide med å konkretisere og operasjonalisere Nordlandsmodellen, vil Faglig råd bygge videre på denne midtveisrapporten og særlig kapittel 5. n:\516\07\5160729\5 arbeidsdokumenter\53 midtveisrapport\2016-06-28 midtveisrapport. faglig råd for bypolitikk.docx Side 13 av 84

Internasjonale nasjonale og regionale prosesser Vi vil i dette kapitlet peke på internasjonale, nasjonale og regionale prosesser som gir retninger i forhold til valg av en framtidig bypolitikk. Som det framgår, er det høy aktivitet på dette feltet, og det pågår flere parallelle prosesser i forhold til næringsutvikling, klimatilpasning «Smart City» osv. En oppsummering av kap 2 er gitt i kap 2.10. Her viser vi til fellestrekk i utviklingen av en ny bypolitikk. EU s bypolitikk Cities are seen as both the source of and solution to today's economic, environmental and social challenges. Europe's urban areas are home to over two-thirds of the EU's population, they account for about 80 % of energy use and generate up to 85 % of Europe's GDP. These urban areas are the engines of the European economy and act as catalysts for creativity and innovation throughout the Union. But they are also places where persistent problems, such as unemployment, segregation and poverty, are at their most severe. Urban policies therefore have wider cross-border significance, which is why urban development is central to the EU's Regional Policy. The Urban Development Network is made up of more than 500 cities/urban areas across the EU responsible for implementing integrated actions based on Sustainable Urban Development strategies financed by ERDF in the 2014-2020 period. http://ec.europa.eu/regional_policy/en/policy/themes/urban-development/ Nasjonale forventninger til regional / kommunal planlegging For å fremme en bærekraftig utvikling, skal regjeringen hvert fjerde år utarbeide nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Dette går frem av plan- og bygningsloven 6-1. De nasjonale forventningene skal legges til grunn for de nye fylkestingenes og kommunestyrenes arbeid med regionale og kommunale planstrategier og planer. Foreliggende Forventninger ble vedtatt ved kgl.res den 12. juni 2015. Første del av dokumentet omhandler gode og effektive planprosesser. Andre del omhandler planlegging for bærekraftig areal- og samfunnsutvikling generelt. Tredje del omhandler planlegging for attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder spesielt. Del 2 fokuserer et klimavennlig og sikkert samfunn. Det legges vekt på at vi i årene som kommer må legge vekt på en langsiktig omstilling til et lavutslippssamfunn. Regional og kommunal planlegging er viktige for å begrense energiforbruk og klimagassutslipp. Et hovedtrekk i næringsutviklingen har i mange år vært at primærnæringene og industrien blir mer og mer effektivisert og har nedgang i sysselsettingen. Samtidig vokser offentlig sektor og privat tjenesteyting, og disse næringene konsentreres til byene. Foreliggende Forventninger ble vedtatt ved kgl.res den 12. juni 2015. Del 3 i foreliggende Forventninger omhandler attraktive om klimavennlige by- og tettsteder. Her er tre elementer sentrale: n:\516\07\5160729\5 arbeidsdokumenter\53 midtveisrapport\2016-06-28 midtveisrapport. faglig råd for bypolitikk.docx Side 14 av 84

1. Et fremtidsrettet og miljøvennlig transportsystem a. Jernbaneløft rundt de største byene intercitysatsinger. b. Nasjonal sykkel-strategi og nasjonal gå-strategi. Regjeringen oppfordrer kommunene og fylkeskommunene til å gjennomføre tiltak som gjør sykling og gange trygt og attraktivt. c. Konkurransedyktig godstransport og en bærekraftig transportmiddelfordeling. Overføring til sjø og jernbane. d. Halvere planleggingstiden for store vei- og jernbaneutbygginger. 2. Levende by- og tettstedsentre a. Nærhet til markeder, kompetansemiljøer og kvalifisert arbeidskraft. b. Et levende sentrum c. Urbane og grønne kvaliteter 3. Helse og trivsel Faglig råd for bærekraftig byutvikling Kommunal- og regionaldepartementet og Miljøverndepartementet la den 16. desember 2013 fram rapporten Faglig råd for bærekraftig byutvikling. Generelt avspeiler rapporten en urban virkelighetsforståelse som kan virke fremmedgjørende i forhold til realitetene i små- og mellomstore bysentra i Nordland. Rapporten er resultatet av arbeidet i et fagråd. Rådets medlemmer er enige om de rådene som gis, men plasserer seg ulikt i forhold til hvilke virkemidler som synes mest hensiktsmessige. Rapporten legger til grunn en bærekraftig byutvikling og en bypolitikk der målet er høy livskvalitet for en størst mulig andel av befolkningen. Rapporten er organisert under tre politikkområder: Byvekst Bykvalitet Byplanlegging Under hver av disse er det utarbeidet 3-5 råd (i alt 11 råd). Rådene er ment som byggesteiner i en bypolitikk: n:\516\07\5160729\5 arbeidsdokumenter\53 midtveisrapport\2016-06-28 midtveisrapport. faglig råd for bypolitikk.docx Side 15 av 84

Byvekst: o o o o Bykvalitet: Råd 1: Fortett eksisterende byer i stedet for å bygge nye. Råd 2: Sikre en varig byggegrense mot byens viktigste natur- og friluftsområder Råd 3: Belønne langsiktige strategier for bærekraftig trafikkavvikling Råd 4: Gjør byen gangbar. o Råd 1: Byen må ha attraktive offentlige rom og et aktivt gateliv. o o Byplanlegging: Råd 2: Fremme handel, kultur og næring i sentrum (BID Business Improvement District) Råd 3: Samordne byplanlegging for klima, miljø og folkehelse o Råd 1: Staten må ta mer ansvar og utøve mer styring av byregionene o Råd 2: Bedre offentlig tilrettelegging for boligbygging i by o Råd 3: Stimulere boligprosjekter som bidrar til bærekraftig by o Råd 4: Styrke byforskningen De enkelte rådene er i rapporten konkretisert med eksempler og erfaringer. Stortingsmelding om bærekraftige byer og sterke distrikter Regjeringen vil ruste Norge for fremtiden og sikre bærekraftig vekst og verdiskaping i hele landet. De viktigste ressursene er godt fordelt i vårt langstrakte land. Noen ligger i distriktene, mens andre ligger i byene. Det må skapes en politikk som skaper sterke regioner, og vi må se at by og distrikt kan trekke i samme retning. Tidlig i 2017 vil Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner legge frem en melding for Stortinget om politikk for bærekraftige byer og sterke distrikter. I arbeidet med meldingen ønsker KMD spesielt innspill på følgende temaer: Vekstkraftige bo- og arbeidsmarkeder i hele landet, nye forutsetninger for distriktspolitikken, samordnede løsninger og attraktive bymiljø. I tillegg ønsker KMD innspill på særlige utfordringer i hovedstadsregionen. En lenke til arbeidet i KMD gjengis her: http://www.byerogdistrikter.no/ Byregionprogrammet Utviklingsprogram for byregioner Byregionprogrammet skal øke kunnskapen om samspillet mellom by og omland for å styrke den regionale vekstkraften i disse områdene. 37 byregioner med til sammen 213 kommuner er med i dette arbeidet. Programmet er delt opp i to faser, og nettverksarbeid står sentralt i begge. Fase 1 skal være ettårig og hovedsaklig gjennomføres i 2014, mens fase 2 går over tre år og blir gjennomført 2015 2017. n:\516\07\5160729\5 arbeidsdokumenter\53 midtveisrapport\2016-06-28 midtveisrapport. faglig råd for bypolitikk.docx Side 16 av 84

Arbeidet ivaretas av Distriktssenteret. En lenke til byregionprogrammet finnes her: https://distriktssenteret.no/byregionprogrammet/ Følgende byregioner i Nordland deltar i byregionprogrammet: Alstahaug-regionen (Alstahaug, Herøy, Leirfjord, Dønna, Vefsn) Aust-Lofoten (Vågan., Lødingen) Ofoten (Narvik, Tysfjord, Tjeldsund, Evenes, Ballangen) Rana-regionen (Rana, Hemnes, Nesna, Lurøy) Salten (Bodø, Meløy, Gildeskål, Beiarn, Saltdal, Fauske, Sørfold, Steigen, Hamarøy). Det er utarbeidet samfunnsanalyser for alle disse byregionene. Kommunereformen og regionreformen Stortinget har gitt tilslutning til å gjennomføre en kommunereform. Målet er større, mer robuste kommuner med økt makt og myndighet. Dette er i hht Regjeringen nødvendig for å møte morgendagens utfordringer og stadig økte forventninger fra innbyggerne. Kommunereformen er nærmere beskrevet her: https://www.regjeringen.no/no/tema/kommuner-og-regioner/kommunereform/id751048/ Stortinget har vedtatt at det fortsatt skal være tre folkevalgte nivåer. har Regjeringen den 5. april 2016 lagt frem en stortingsmelding om regionreform. Regjeringen gjennomfører en rekke reformer for å møte dagens og fremtidens utfordringer. I juni 2015 ba Stortinget om en melding om nye oppgaver til større regioner. Stortinget fremhevet større regioner som en forutsetning for forsterket rolle og nye oppgaver. https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/regjeringen-vil-ha-om-lag-10-regioner/id2481855/ Sett i forhold til byutvikling i Nordland, er disse prosessene relevante. Mede færre og større kommuner blir byenes rolle som kjerne i et omland desto viktigere. Større regioner med flere viktige oppgaver, kan innebære at oppgaver som i dag ligger i Fylkeskommunen / hos fylkesmannsembedet, kan delegeres ut til større kommuner. Byromseminar Nordland Vi viser til Nordland fylkeskommunes hjemmeside www.nfk.no/byrom Nordland fylkeskommune har siden 2010 inngått samarbeid med en vertskommune om gjennomføring av todagers byromseminar. Målet er å belyse aktuelle problemstillinger knyttet til by- og tettstedsutvikling i Nordland generelt, og med særlig fokus på regionsentrene Bodø, Narvik, Mosjøen, Sortland, Brønnøysund, Sandnessjøen, Fauske, Svolvær, Leknes og Mo i Rana. Byromseminaret består av en dag med faginnlegg og diskusjon, etterfulgt av en workshop ledet av ekstern fagkompetanse. Valg av tema gjøres i nært samarbeid med vertskommunen, og knytter seg gjerne til aktuelle planprosesser eller planfaglige n:\516\07\5160729\5 arbeidsdokumenter\53 midtveisrapport\2016-06-28 midtveisrapport. faglig råd for bypolitikk.docx Side 17 av 84

problemstillinger. En viktig del av konseptet som ligger bak byromseminaret er å jobbe med kommunesenteret som case. I mars 2015 var Mo i Rana vertskommune for byromseminaret. Det er utarbeidet en egen rapport for dette byromseminaret. BYROMSEMINAR BRØNNØYSUND 2014 I mars 2014 arrangerte fylkeskommunen byromseminar i Brønnøysund i samarbeid med Brønnøy kommune. Temaet var den pågående transformasjon og fortetting av byer og tettsteder i Nordland, og konsekvensene dette har for volum, byggehøyder, uterom og plassdannelser. Bakgrunnen for seminaret var nylig vedtatt kommuneplanens samfunnsdel, og det pågående planleggingsarbeidet for nytt bygg for Brønnøysundregistrene i sentrum. Workshopen ble ledet av Gehl Architects som også utarbeidet seminarrapporten (PDF, 6 MB) "Transformasjon og fortetting". Gehl Architects presenterer her sin forståelse av bylivsfaktorer (PDF, 5 MB), samt to verktøy for analyse av byrom: Rosen (PDF, 38 kb) og 12 kvalitetskriterier (PDF, 25 kb). BYROMSEMINAR SORTLAND 2013 I 2013 ble byromseminaret arrangert i samarbeid med Sortland kommune i forbindelse med deres arbeid med ny byplan for Sortland. Temaet for dette årets byromseminar var "Kystbyens møte med sjøen" og ble gjennomført som del av kommunens "midtveishøring" av byplanen. Workshopen ble ledet av Norconsult som også har utarbeidet seminarrapporten (PDF, 18 MB) "Kystbyens møte med sjøen". BYROMSEMINAR MOSJØEN 2012 I 2012 stod Mosjøen for tur med temaet "Hvem skal bygge byen?". Byromseminaret ble denne gangen planlagt og gjennomført i samarbeid med fylkeskommunen, Vefsn kommune og Mosjøen og omegn næringsforening (MON). Bakgrunnen for byromseminaret var en pågående områderegulering av Mosjøen sentrum. Workshopen ble ledet av IN'BY arkitektkontor, som også utarbeidet seminarrapporten (PDF, 4 MB). BYROMSEMINAR NARVIK 2011 I 2011 var temaet "Byer og tettsteder i endring" på byromseminaret i Narvik som ble arrangert i samarbeid mellom fylkeskommunen, kommunen og det statlige nettverket "Forum for stedsutvikling". Bakgrunnen for seminaret var kommunens arbeid med kommunedelplan for sentrum og byens utvikling med tanke på flytting av E6 ut av sentrum. Workshopen var ledet av Norconsult ut fra metoden "Future City Game", og er oppsummert i seminarrapporten. BYROMSEMINAR BODØ 2010 Det første byromseminaret "Hvordan forme gode byrom i Nordland?" ble arrangert i samarbeid med Bodø kommune i 2010. Fra kommunens side var det ønskelig at seminarrapporten (PDF, 6 MB) kunne legge grunnlaget for en formingsveileder for planlegging og utbyggingen av Bodø sentrum. Formveileder for byrom i Bodø sentrum ble endelig vedtatt i bystyret høsten 2012. Workshopen var ledet av Asplan Viak. Aktuelle framtidige kommuner for byromseminaret er Vestvågøy, Fauske, Vågan og Alstahaug. n:\516\07\5160729\5 arbeidsdokumenter\53 midtveisrapport\2016-06-28 midtveisrapport. faglig råd for bypolitikk.docx Side 18 av 84

Regional plan for by- og regionsenterpolitikk 2016-2025 Nordland fylkeskommune arbeider med en regional plan for by- og regionsenterpolitikk for perioden 2016-2025. Planprogram for denne regionale planen er utarbeidet, og planprogrammet ble sendt ut på høring med høringsfrist 11. september 2015. Dokumentene er lagt ut her: https://www.nfk.no/tjenester/regional-utvikling/horing-planprogram-regional-plan-for-by-ogregionsenterpolitikk.817809.aspx I hht Planprogrammet er planen gitt følgende: Formål: Byene i Nordland skal være attraktive steder å starte nye bedrifter og utvikle eksisterende bedrifter. Byene skal også være attraktive steder å lokalisere både privat og offentlige arbeidsplasser. For å få til dette skal det skal utvikles kunnskap og felles forståelse for byenes rolle for næringsutvikling i Nordland. Det skal identifiseres muligheter for å styrke vekstkraften ved å utvikle byene som innovasjonssentra i Nordland. Hva skal gjøres i planarbeidet: Planarbeidet skal skape grunnlag for å utvikle strategier for å utvikle byene som arena for vekst i næringslivet. Det skal gjøres analyser, eller sammenstille eksisterende analyser, av flere sentrale tema for utvikling i byene framover. Gjennom en medvirkningsprosess skal det identifiseres og prioriteres strategier for bypolitikk for Nordland og tiltak for hver enkelt by. Sentrale strategier for måloppnåelse er beskrevet i planprogrammet: Vekstkraft Attraktivitet Regionforstørring Samarbeid by og omland. Stedsutvikling i Nordland Nordland fylkesting har vedtatt en strategi for Stedsutvikling (FT-Sak 040/2015 20.-22. april 2015). https://www.nfk.no/tjenester/regional-utvikling/stedsutvikling/ Forsiden på strategiplanen viser strandpromenaden på Fauske. I kapittel 5 i strategiplanen gjengis innsatsområder for god stedsutvikling. a) Samordnet bolig-, areal, og transportplanlegging n:\516\07\5160729\5 arbeidsdokumenter\53 midtveisrapport\2016-06-28 midtveisrapport. faglig råd for bypolitikk.docx Side 19 av 84

b) Tilgjengelighet og nærhet c) Arena for det gode liv d) Klimatilpasning e) Folkehelse f) Kultur- og stedsidentitet g) Omgivelseskvalitet Prioriterte satsingsområder i strategiplanen er (i prioritert rekkefølge): 1) Geografisk plassering a) Tiltaket styrker stedets regionsenterrolle i henhold til fylkesplanens definisjon b) Tiltaket ligger innenfor byen eller tettstedets sentrum 2) Kvalitet i planlegging og utforming a) Tiltaket er del av en planlagt samordning av bolig, areal og transport b) Tiltaket styrker sentrumstilbudet innen handel, kultur og service c) Tiltaket bidrar til klimatilpasning d) Tiltaket ivaretar og bygger videre på viktige kulturhistoriske kvaliteter, stedets karakter og identitet e) Tiltaket bidrar til økt omgivelseskvalitet gjennom god utforming, tilpasset belysning, universell utforming og infrastruktur tilrettelagt for aktiv transport f) Tiltaket fremmer folkehelseperspektivet og skaper en arena for «det gode liv» n:\516\07\5160729\5 arbeidsdokumenter\53 midtveisrapport\2016-06-28 midtveisrapport. faglig råd for bypolitikk.docx Side 20 av 84

Oppsummering: Fellestrekk i internasjonal, nasjonal og regional bypolitikk. Som en oppsummering av kapittel 2 vil vi peke på følgende fellestrekk i regional, nasjonal og internasjonal bypolitikk: Byen og samhandling mellom byene og regionene regnes som den viktigste utviklingsmotoren for å skape sterke regioner. Byen har en meget viktig funksjon som utviklingssted for kompetanse, og som et sted som tiltrekker seg kompetent arbeidskraft. I et næringsliv som etterspør stadig mer kompetanse, er dette en meget viktig funksjon. Varehandel, servicenæringer, kulturtilbud og administrasjon er meget viktige by- og sentrumsfunksjoner. En stadig større andel av befolkningen velger å bosette seg i byer og tettsteder, og en økende del av befolkningen ønsker å bo sentralt i byene innenfor det som kalles sentrumskjernen. Byene vokser samtidig som de fortettes. Det søkes samferdselsløsninger innad i byene og i byenes omland som baseres i økende grad på kollektivtrafikk og gang/sykkel. Samferdselsløsningene mellom byene blir stadig bedre dette gir rom for regional forstørring. Attraktivitet og kvalitet blir stadig viktigere begrep i bypolitikken. Det er mye god vilje bak den nye bypolitikken, men det er fortsatt mangel på å finne gode løsninger. n:\516\07\5160729\5 arbeidsdokumenter\53 midtveisrapport\2016-06-28 midtveisrapport. faglig råd for bypolitikk.docx Side 21 av 84

Ståstedsanalyse av 10 byer i Nordland Kapittel 3 er et omfattende og faktatungt kapittel. Vi oppsummerer kapittel 3 i kapittel 3.11. Hensikten med denne ståstedsanalysen er å gi et faktabasert grunnlag for den videre vurdering av byutviklingen i Nordland. Gjennom denne analysen vurderer vi følgende: Hva er en by i et nordlandsperspektiv Planstatus Demografiske utviklingstrekk Sysselsetting Næringsutvikling Kompetanseutvikling i byene Byen som kulturbærer Byene som sentra for sivil beredskap og redning Transportutfordringene i Nordland Kommunebarometer rangering av kommunene Et meget viktig supplement til denne analysen er Nordland fylkeskommunes database som finnes her: https://www.nfk.no/tjenester/naring/reiseliv-og-opplevelser/statistikk/statistikkdatabase-fornordland.840054.aspx Denne databasen er interaktiv og kan derved lett sammenligne utviklingstrekk mellom flere tema og kommuner i Nordland. Et annet viktig grunnlag er gitt i serien Indeks Nordland med siste utgivelse i 2016. Denne serien viser utviklingen i viktige næringer og utviklingen på regionnivå i Nordland. Vi viser også til Konjunkturbarometeret for Nord-Norge som utgis årlig av SpareBank1 Nord-Norge, og til NHOs Kommune-NM. Hva er en by - i et nordlandsperspektiv? Det er ikke gitt en tydelig definisjon av hva som bør regnes som en by i et nordlandsperspektiv. Vi vil i dette kapitlet forsøke å avklare denne problemstillingen. Vi benytter ulike innfallsvinkler før vi konkluderer med et forslag til bystruktur i kap 3.7.1. Dette er et forslag til en ny gruppering av byene - vi vil imidlertid i hovedsak i denne rapporten legge til grunn de ti bykommunene som framkommer av Fylkesplanen (kap 3.1.4.). Hva er en by? Notatet «Hva er en by? 1» reflekterer over hvilke kriterier som kan benyttes for å definere urbanitet og derved en by. Jacobsen legger til grunn følgende kriterier: 1 Jacobsen, Nils (2011). «Hva er en by urbane steder i Norge ved inngangen til det 21. århundre». Faggruppe for byutvikling og urban design, institutt for industriell økonomi, risikostyring og planlegging. Universitetet i Stavanger. n:\516\07\5160729\5 arbeidsdokumenter\53 midtveisrapport\2016-06-28 midtveisrapport. faglig råd for bypolitikk.docx Side 22 av 84

Kriterie: Byens størrelse Byens tetthet Urbane virksomheter a) Detaljhandel (SSBs sentrumssone) b) Tjenesteyting (SSBs sentrumssone) c) Restaurant d) Hotell e) Kinosal f) Redaksjon for dags- eller ukeavis g) Kommuneadministrasjon / Rådhus h) Universitet / Høgskole Beskrivelse Tabell 1. Kriterier for urbane steder / byer. Kilde: Jacobsen (2011) Små byer: 5.000 20.000 innbyggere Mellomstore byer: 20.000 100.000 innbyggere Store byer: mer enn 100.000 innbyuggere Her legges SSB s tetthetsforståelse til grunn. Se kap 3.1.2. For å kunne regnes som by, må tettstedet ha mer enn 5.000 innbyggere. En by må inneholde en del urbane virksomheter (a-h). Ut fra denne forståelse av hva som kan defineres som en by, inndeles byene i fire klasser: A. Steder med høy urbanitet B. Steder med middels urbanitet C. Steder med lav urbanitet D. Steder uten urbanitet I Nordland finner vi følgende byer etter denne klassifiseringen: Rangering i landet: By: Innbyggertall pr 1. jan 2009 A. Steder med høy urbanitet 19 Bodø 36 482 33 Mo i Rana 17 894 36 Narvik 13 927 56 Fauske 5 938 60 Sandnessjøen 5 711 B. Steder med middels urbanitet 8 Mosjøen 9 629 Tabell 2 Urbane steder / byer i Nordland. Kilde: Jacobsen (2011) I Nordland er det ingen tettsteder / byer som kommer med i klassene C og D. Byene Stokmarknes, Svolvær, Leknes og Brønnøysund faller utenfor by-begrepet i denne kilden. n:\516\07\5160729\5 arbeidsdokumenter\53 midtveisrapport\2016-06-28 midtveisrapport. faglig råd for bypolitikk.docx Side 23 av 84

SSB s definisjon av sentrum Det er utviklet flere metoder for en faglig avgrensning av hva som er sentrum i en kommune. Miljøverndepartementet har bl.a. utgitt rapporten «Handel i og utenfor sentrum» 2. Denne rapporten viser utvikling i og omkring 7 utvalgte byregioner. Ingen av disse byregionene ligger nord for Trondheim. Sentrumsdefinisjonen ble i dette prosjektet basert på et antall postsoner. Vi vil i denne rapporten legge til grunn det samme faglige grunnlaget som SSB og TØI 3. I SSB s metode defineres en sentrumssone slik: En sentrumssone er et område som består av en eller flere sentrumskjerner og ei sone på 100 meter rundt. En sentrumskjerne er et område med mer enn tre ulike hovednæringsgrupper med sentrumsfunksjoner. I tillegg til detaljvarehandel, må offentlig administrasjon eller helse og sosiale tjenester eller annen sosial og personlig service være definert. Avstanden mellom bedriftene skal ikke være mer enn 50 meter. Det må være minst 50 ansatte. Sentrumssoner er geografiske områder som har en dynamisk avgrensning, og antall sentrumssoner og deres yttergrenser vil endre seg over tid avhengig av byggeaktivitet og næringsutvikling. Kommunelovens by-kriterier Kommunelovens 4 3, pkt 5 lyder: Kommuner med over 5000 innbyggere kan ta i bruk benevnelsen by, dersom kommunen har bymessig tettsted med handels- og servicefunksjoner og konsentrert bebyggelse. Departementet kan fravike bestemmelsen i første ledd dersom tungtveiende grunner tilsier det. Tabellen under viser kommuner i Nordland med mer enn (ca) 5.000 innbyggere pr 1. januar 2016: Folkemengde 1. januar og endringer i kalenderåret, etter region, tid og statistikkvariabel SSB Tab 06913 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010 2015 2016 1804 Bodø 32567 34013 36536 39237 41367 44414 47282 50185 50488 1833 Rana 25878 25251 24646 25150 25255 25320 25282 26078 26039 1805 Narvik 19310 18865 18597 18920 18600 18512 18402 18853 18787 1824 Vefsn 13226 13282 13286 13599 13553 13486 13388 13352 13427 1860 Vestvågøy 11111 10846 10547 10791 10750 10764 10674 11140 11198 1870 Sortland 7882 8156 8301 8784 9230 9536 9819 10166 10214 1841 Fauske 9576 10093 10017 9962 9632 9549 9552 9622 9604 1865 Vågan 9766 9584 9353 9414 9229 9034 9023 9285 9350 1866 Hadsel 8837 8785 8706 8639 8321 8039 7981 8057 8082 1813 Brønnøy 6734 6810 6936 7025 7433 7585 7660 7934 7962 1820 Alstahaug 7507 7608 7487 7523 7440 7398 7196 7454 7437 1837 Meløy 6928 7062 7111 7000 6796 6759 6639 6454 6471 1871 Andøy 7441 7106 6574 6211 5744 5341 5002 4991 4980 Tabell 3. Kommuner i Nordland med mer enn 5000 innbyggere pr 1. januar 2016. Kilde SSB. 2 Miljøverndepartementet. «Handel i og utenfor sentrum». Asplan Viak 2013-07-12. 3 TØI Transportøkonomisk Institutt. Detaljvarehandel i 20 bykommuner. Analyse av utviklingen i bysentrum og kommunen totalt 2004-2012. 4 Lov om kommuner og fylkeskommuner. 1992. LOV-1992-09-25-107 n:\516\07\5160729\5 arbeidsdokumenter\53 midtveisrapport\2016-06-28 midtveisrapport. faglig råd for bypolitikk.docx Side 24 av 84

Som tabellen viser, er det 13 kommuner som har mer enn (ca) 5.000 innbyggere i Nordland pr 1. januar 2016 og som derved oppfyller kommunelovens krav om innbyggertall. Kommuneloven stiller også krav om «bymessig tettsted med handels- og servicefunksjoner» og «konsentrert bebyggelse». Dette er i loven ikke definert, men vi viser her til SSBs definisjon (kap 3.1.2.). Fylkesplanens avgrensning og definisjon av sentra. Fylkesplan for Nordland (2013-2025) gir i målområde 2 «Livskraftige lokalsamfunn og regioner», Mål 1: «Regionsentrene skal være lokomotiver i livskraftige regioner». Her heter det bl.a. at: Nordland er i dag delt i sju politiske regioner: Lofoten, Vesterålen, Ofoten, Salten, Indre Helgeland, Helgeland og Sør-Helgeland. Det er også et samarbeid over fylkesgrensen mellom de nordligste regionene og Sør-Troms (Midtre Hålogaland). Innenfor regionene er det flere regionsentra, bysentra og lokalsamfunn. Mye av dynamikken, samspillet og samarbeidet i Nordland foregår innenfor disse regionene. Nordland har følgende sentra med regionale funksjoner: Bodø, Fauske, Leknes, Svolvær, Sortland, Narvik, Mo i Rana, Mosjøen, Sandnessjøen og Brønnøysund. Noen regioner har flere sentra med regionale funksjoner. Flere levende regionsentre i en region kan være positivt. Hensikten er å videreutvikle potensialet i de ulike stedene. Bodø er fylkessenteret i Nordland. For at Bodø i større grad skal kunne ta på seg landsdelsdekkende, nasjonale og internasjonale oppgaver, må byen styrke sin rolle som fylkessenter, universitetsby og motor i nordområdesatsingen. I fylkesplanen er det gitt en definisjon av Fylkessenteret, regionsenter og lokalsenter. Fylkessenteret har alle de vanligste offentlige og private servicefunksjonene, i tillegg til spesialiserte varer og tjenester som kan betjene hele eller store deler av regionen. Fylkessenteret har et bredt kultur-, underholdnings- og rekreasjonstilbud, et godt utbygd kollektivtilbud, samt nasjonale, statlige, regionale og fylkeskommunale funksjoner. Et regionsenter er et senter med betydning for flere kommuner i regionen. Det har de fleste vanlige offentlige og private servicefunksjonene som dekker handels- og tjenesteomlandet til en eller flere kommuner. Stedet har kultur-, underholdnings- og rekreasjonstilbud, samt kollektivtilbud og fungerer som knutepunkt i regionen. Et lokalsenter er et senter som først og fremst betjener innbyggere i egen kommune og har en del av de vanligste offentlige og private servicefunksjoner som hovedsakelig dekker handels- og tjenesteomlandet innad i kommunen. Senteret dekker kommunale tjenester, har enkelte tilbud innenfor kultur, underholdning og rekreasjon og har et kollektivtilbud. Fylkesplanens kap 7.1. gir regional planbestemmelse om etablering av kjøpesenter. I regional planbestemmelse, pkt 3 er det gitt at: n:\516\07\5160729\5 arbeidsdokumenter\53 midtveisrapport\2016-06-28 midtveisrapport. faglig råd for bypolitikk.docx Side 25 av 84

Byer og tettsteder med et handelsomland ut over egen kommune i Nordland er; Bodø, Narvik. Mo i Rana, Brønnøysund, Sandnessjøen, Mosjøen, Fauske, Leknes, Sortland og Svolvær. Fylkesplanen i Nordland definerer derved 10 byer og tettsteder i Nordland: Bodø, Narvik. Mo i Rana, Brønnøysund, Sandnessjøen, Mosjøen, Fauske, Leknes, Sortland og Svolvær - der Bodø er tildelt rollen som fylkessenteret. Nordland fylkeskommune har i ettertid fraveket Regional Planbestemmelse / Fylkesplanen ved å tillate etablering av kjøpesenter på inntil 10.000 kvadratmeter på Ørnes i Meløy kommune (Fylkesrådet i Nordland 23. juni 2015). Befolkning i byene i Nordland Tabellen under gir en oversikt over byer og tettsteder i Nordland pr 1. januar 2014. Vi viser i denne sammenhengen også til tabell 2. Vi har i tabellen markert med blått byer og nærliggende tettsteder innen samme kommune og som det er naturlig å se under ett som et sammenhengende bysamfunn. Eksempel her er Bodø-Løding-Løpsmarka. På samme vis kan det være riktig å se Mo i Rana og Hauknes, og Leknes, Gravdal og Ballstad i en sammenheng. Vi har markert med grønt tette\steder som kan vurderes som byer: Ørnes er unntatt fra den regionale kjøpesenterforskriften (kap 3.1.4.). Stokmarknes er definert som en by, og ligger ikke langt fra Melbu i Hadsel kommune. Andenes ligger i Andøy kommune som har like under 5.000 innbyggere. n:\516\07\5160729\5 arbeidsdokumenter\53 midtveisrapport\2016-06-28 midtveisrapport. faglig råd for bypolitikk.docx Side 26 av 84

Tettsted Kommune Folkemengde Areal, km2 I alt Fordelt på kommune I alt Fordelt på kommune Innbyggere pr. km2 7501 Bodø 1804 Bodø 39 384 13,73 2 868 7502 Løding 1804 Bodø 3 024 1,24 2 439 7503 Løpsmarka 1804 Bodø 2 222 0,66 3 367 7511 Bjerkvik 1805 Narvik 1 184 1,24 955 7512 Narvik 1805 Narvik 14 202 6,76 2 101 7513 Beisfjord 1805 Narvik 649 0,66 983 7514 Håkvik 1805 Narvik 734 0,64 1 147 7541 Hommelstø 1813 Brønnøy 293 0,45 651 7542 Brønnøysund 1813 Brønnøy 4 955 3,25 1 525 7543 Toft 1813 Brønnøy 219 0,27 811 7571 Tjøtta 1820 Alstahaug 226 0,33 685 7572 Sandnessjøen 1820 Alstahaug 5 963 4,01 1 487 7581 Mosjøen 1824 Vefsn 9 686 6,4 1 513 7631 Mo i Rana 1833 Rana 18 592 12,51 1 486 7632 Storforshei 1833 Rana 608 0,55 1 105 7633 Hauknes 1833 Rana 2 109 1,15 1 834 7634 Alternes 1833 Rana 224 0,12 1 867 7661 Ørnes 1837 Meløy 1 636 1,51 1 083 7662 Glomfjord 1837 Meløy 1 121 1,13 992 7663 Reipå 1837 Meløy 285 0,43 663 7664 Eidbukta 1837 Meløy 431 0,51 845 7691 Sulitjelma 1841 Fauske 443 0,53 836 7692 Fauske 1841 Fauske 6 092 4,37 1 394 7693 Strømsnes 1841 Fauske 469 0,61 769 7801 Stamsund 1860 Vestvågøy 1 066 0,99 1 077 7802 Leknes 1860 Vestvågøy 3 251 2,38 1 366 7803 Ballstad 1860 Vestvågøy 815 0,77 1 058 7804 Gravdal 1860 Vestvågøy 1 560 1,25 1 248 7812 Kabelvåg 1865 Vågan 1 715 1,18 1 453 7813 Henningsvær 1865 Vågan 452 0,3 1 507 7814 Svolvær 1865 Vågan 4 542 2,35 1 933 7821 Stokmarknes 1866 Hadsel 3 271 2,3 1 422 7822 Melbu 1866 Hadsel 2 246 1,71 1 313 7851 Sortland 1870 Sortland 5 138 3,53 1 456 7852 Sigerfjord 1870 Sortland 775 0,75 1 033 7853 Strand 1870 Sortland 648 0,42 1 543 7861 Andenes 1871 Andøy 2 685 1,73 1 552 Kilde: Statistisk sentralbyrå Tabell 4. Befolkning i tettsteder og byer i Nordland pr 1. januar 2014. Kilde SSB. Bearbeidet av Norconsult. Aksebyer Vi vil her innføre begrepet aksebyer om byer som ligger nært opp til hverandre og som har en relativt høy pendlerfrekvens og som kan sies å tilhøre samme bo-, arbeids- og serviceregion (BAS-region). Selv om det er en innbyrdes geografisk avstand mellom byene på aksen, ser vi at en betydelig del av befolknings- og næringsutviklingen i Nordland er knyttet til disse byene. Ut fra vår forståelse, er det følgende aksebyer i Nordland: - Bodø-Fauske Sortland Stokmarknes Melbu. Leknes-Gravdal-Ballstad-Stamsund Svolvær-Kabelvåg Med en slik forståelse til grunn, må oversikten over byer i tabell 2 revurderes. Sortland-Stokmarknes- Melbu, Leknes-Gravdal-Ballstad-Stamsund og Svolvær-Kabelvåg vil være tettsteder med mer enn 5.000 innbyggere. n:\516\07\5160729\5 arbeidsdokumenter\53 midtveisrapport\2016-06-28 midtveisrapport. faglig råd for bypolitikk.docx Side 27 av 84

Konklusjon; byer og aksebyer i Nordland Vi vil konkludere kap 3.1. med at bybegrepet i Nordland må sees i sammenheng med den regionale strukturen i fylket for øvrig. En del byer og tettsteder har for så vidt kort avstand mellom sentrene at de tilhører samme bo-, arbeids og serviceregion. Vi innfører her begrepet «akseby» og viser disse byene og aksebyene i Nordland: Byer Bodø Fauske Mo i Rana Narvik Sortland-Stokmarknes-Melbu Svolvær-Kabelvåg Leknes-Gravdal-Ballstad-Stamsund Mosjøen Sandnessjøen Brønnøysund Tabell 5. Byer og aksebyer i Nordland Kommentar Fylkessenter og akseby med Fauske Akseby med Bodø Akseby Akseby Akseby n:\516\07\5160729\5 arbeidsdokumenter\53 midtveisrapport\2016-06-28 midtveisrapport. faglig råd for bypolitikk.docx Side 28 av 84

Planstatus i de ti byene Gode og oppdaterte planer og arealplaner er en forutsetning for en framtidig byutvikling. Vi gir her en kort oversikt over planstatus i de ti bykommunene i Nordland (2015): 2015 Siste planvedtak/oppdatering Kommunal planstrategi K.-planens arealdel Risiko- og sårbarhet sanalyse 1804 Bodø 2012 2014 2008 1805 Narvik 2012 2005 2012 1813 Brønnøy 2012 1998.. 1820 Alstahaug...... 1824 Vefsn 2012 2004 2011 1833 Rana 2012 2004 2014 1841 Fauske 2012 2011.. 1860 Vestvågøy 2012 2009 2014 1865 Vågan 2013 2008 2012 1870 Sortland...... Kilde: SSB/Kostra Tabell 6. Plansituasjon i bykommunene. Kommuneplanens arealdel. ROS-analyse. Kilde: SSB/Kostra. Fauske kommune har i mai 2016 sendt ut revidert kommuneplanens arealdel på høring. 2015 Antall vedtatte planer ROS-analyser ang. klimaendring, 1=ja, 0=nei Kommunedelplaner for areal Tematiske kommunedelplaner Områderegulering Skred- /rasfare Avrenning Temperatur Flom Havnivå/ bølger Vind 1804 Bodø 0 0 3 1 1 1 1 1 1 1805 Narvik 1 1 0 1 1 1 1 1 1 1813 Brønnøy 0 0 0............ 1820 Alstahaug.................. 1824 Vefsn 0 0 0 1 1 1 1 1 1 1833 Rana 0 1 0 1 1 1 1 1 1 1841 Fauske 0 0 0............ 1860 Vestvågøy 0 0 0 1 0 0 0 1 0 1865 Vågan 0 0 1 1 0 0 1 1 1 1870 Sortland.................. Kilde: SSB/Kostra Tabell 7. Plansituasjon i bykommunene. Delplaner, tematiske planer. Kilde: SSB/Kostra. n:\516\07\5160729\5 arbeidsdokumenter\53 midtveisrapport\2016-06-28 midtveisrapport. faglig råd for bypolitikk.docx Side 29 av 84

Oversikten foran i tabell 6 og 7 viser at plansituasjonen i byene i Nordland generelt trenger en oppgradering i forhold til de utfordringene som vi vet kommer. Dette krever igjen tilgang på relevant kompetanse og økonomiske midler som kan gjøre en slik oppgradering. Demografiske utviklingstrekk De demografiske (befolkningsmessige) utviklingstrekkene belyses her i form av befolkningsutvikling over tid (antall personer i kommunen historisk og prognose), alderssammensetning og flyttemønster. Befolkningsutvikling i Fylkene og på landsbasis år 2008 2016 Vi ser av tabellen under at landet som helhet har hatt en relativt sterk befolkningsvekst i de siste årene. En god del av denne veksten skyldes utenlandsk innvandring, og dette igjen er alt vesentlig unge personer. Veksten har i all hovedsak kommet i Oslo, Akershus og Rogaland. Nordland og Oppland er de fylkene som har hatt svakest vekst. Det er de fylkene som er mest spredtbebygd og som har de største avstandene mellom bo- og arbeidsmarkedsregionene som har svakest befolkningsutvikling. Pr 1. januar 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Endring Endring % 03 Oslo 560 484 575 475 586 860 599 230 613 285 623 966 634 463 647 676 658 390 97 906 17,5 02 Akershus 518 567 527 625 536 499 545 653 556 254 566 399 575 757 584 899 594 533 75 966 14,6 11 Rogaland 412 687 420 574 427 947 436 087 443 115 452 159 459 625 466 302 470 175 57 488 13,9 12 Hordaland 462 674 469 681 477 175 484 240 490 570 498 135 505 246 511 357 516 497 53 823 11,6 16 Sør-Trøndelag 282 993 286 729 290 547 294 066 297 950 302 755 306 197 310 047 313 370 30 377 10,7 06 Buskerud 251 220 254 634 257 673 261 110 265 164 269 003 272 228 274 737 277 684 26 464 10,5 10 Vest-Agder 165 944 168 233 170 377 172 408 174 324 176 353 178 478 180 877 182 701 16 757 10,1 Landet 4 737 171 4 799 252 4 858 199 4 920 305 4 985 870 5 051 275 5 109 056 5 165 802 5 213 985 476 814 10,1 01 Østfold 265 458 268 584 271 662 274 827 278 352 282 000 284 962 287 198 289 867 24 409 9,2 09 Aust-Agder 106 130 107 359 108 499 110 048 111 495 112 772 113 747 114 767 115 785 9 655 9,1 07 Vestfold 226 433 229 134 231 286 233 705 236 424 238 748 240 860 242 662 244 967 18 534 8,2 15 Møre og Romsdal 246 772 248 727 251 262 253 904 256 628 259 404 261 530 263 719 265 290 18 518 7,5 19 Troms Romsa 154 642 155 553 156 494 157 554 158 650 160 418 162 050 163 453 164 330 9 688 6,3 17 Nord-Trøndelag 129 856 130 708 131 555 132 140 133 390 134 443 135 142 135 738 136 399 6 543 5,0 20 Finnmark Finnmárku 72 399 72 492 72 856 73 417 73 787 74 534 75 207 75 605 75 758 3 359 4,6 08 Telemark 166 731 167 548 168 231 169 185 170 023 170 902 171 469 171 953 172 494 5 763 3,5 04 Hedmark 189 289 190 071 190 709 191 622 192 791 193 719 194 433 195 153 195 356 6 067 3,2 14 Sogn og Fjordane 106 259 106 457 107 080 107 742 108 201 108 700 108 965 109 170 109 530 3 271 3,1 18 Nordland 234 996 235 380 236 271 237 280 238 320 239 611 240 877 241 682 241 906 6 910 2,9 05 Oppland 183 637 184 288 185 216 186 087 187 147 187 254 187 820 188 807 188 953 5 316 2,9 Tabell 8. Befolkningsutvikling i fylkene og på landsbasis 2008 2016. Kilde: SSB. Historisk befolkningsutvikling i Nordland Den 1. januar 2016 bodde i alt 164.586 personer i de ti bykommunene i Nordland. Dette tilsvarer 68% av alle personer bosatt i Nordland. Denne prosentandelen er økende dvs en stadig økende andel av befolkningen i Nordland bor i en av disse byene. Dette bidrar i vesentlig grad til den regionforstørring som pågår i Nordland og i de aller fleste regioner i landet og i Europa for øvrig. n:\516\07\5160729\5 arbeidsdokumenter\53 midtveisrapport\2016-06-28 midtveisrapport. faglig råd for bypolitikk.docx Side 30 av 84

Prosentvis endring fra år 2008 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: Versjon: 06 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Endring Endring % 1804 Bodø 46 049 46 495 47 282 47 847 48 422 49 203 49 731 50 185 50 488 4 439 9,6 1805 Narvik 18 384 18 348 18 402 18 380 18 473 18 509 18 705 18 853 18 787 403 2,2 1813 Brønnøy 7 535 7 597 7 666 7 719 7 778 7 859 7 897 7 934 7 962 427 5,7 1820 Alstahaug 7 207 7 208 7 196 7 296 7 372 7 361 7 394 7 454 7 437 230 3,2 1824 Vefsn 13 424 13 342 13 388 13 307 13 258 13 252 13 286 13 352 13 427 3 0,0 1833 Rana 25 092 25 281 25 282 25 499 25 652 25 752 25 943 26 078 26 039 947 3,8 1841 Fauske 9 480 9 477 9 552 9 533 9 513 9 513 9 556 9 622 9 604 124 1,3 1860 Vestvågøy 10 710 10 706 10 674 10 780 10 848 10 870 10 997 11 140 11 198 488 4,6 1865 Vågan 8 933 8 976 9 023 9 023 9 086 9 207 9 223 9 285 9 350 417 4,7 1870 Sortland 9 678 9 732 9 819 9 856 9 983 10 082 10 129 10 166 10 214 536 5,5 18 Nordland 234 996 235 380 236 271 237 280 238 320 239 611 240 877 241 682 241 906 6 910 2,9 Landet 4 737 171 4 799 252 4 858 199 4 920 305 4 985 870 5 051 275 5 109 056 5 165 802 5 213 985 476 814 10,1 Tabell 9. Befolkningsutvikling i de ti byene i Nordland i perioden 2008 2016. Sammenlignet med landsgjennomsnittet og snitt Nordland. Kilde SSB. 0,1200 Befolkningsutvikling i 10 byer og tettsteder i Nordland år 2008-2016. Indekserte tall. Kilde SSB 07459 0,1000 0,0800 0,0600 0,0400 0,0200 1804 Bodø 1805 Narvik 1813 Brønnøy 1820 Alstahaug 1824 Vefsn 1833 Rana 1841 Fauske 1860 Vestvågøy 1865 Vågan 1870 Sortland 18 Nordland Landet 0,0000 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016-0,0200 Figur 1. Befolkningsutvikling i 10 byer og tettsteder i Nordland sammenlignet med landsgjennomsnittet og snitt Nordland. 2008-2016. Befolkningsutviklingen i Bodø følger omtrent landsgjennomsnittet med en vekstrate på ca 10% i perioden 2008 2016. Fra 2015 2016 har denne vekstraten blitt noe svakere. Bykommunene Brønnøysund, Sortland, Vågan, Vestvågøy, Rana og Alstahaug har en vekstrate som ligger over fylkesgjennomsnittet i Nordland. Vi må her legge til at Nordland ligger blant de fylkene med svakest vekstrate i folketall i landet (tabell 8). Vi merker oss her at bykommunene Rana og Alstahaug har en negativ vekstrate fra 2015 til 2016. Bykommunene Narvik, Fauske og Vefsn har en vekstrate i befolkningsutvikling som ligger under fylkesgjennomsnittet. I Narvik og i Fauske er vekstraten negativ fra 2015 til 2016. I Vefsn er vekstraten positiv etter år 2013. n:\516\07\5160729\5 arbeidsdokumenter\53 midtveisrapport\2016-06-28 midtveisrapport. faglig råd for bypolitikk.docx Side 31 av 84

Flyttemønster blant unge i Nordland 5 I Nordland er det kun Bodø som langsiktig bygger kullstørrelsene opp på grunn av flytting. Gjennom fasen 15-40 år har Bodø fått 24 prosent tilvekst gjennom prosessen fra barn til voksen. Ellers er det bare to andre kommuner som ikke har flyttetap (Nesna og Værøy). Brønnøy og Sortland har nær balanse. Arbeid er svært viktig både som flyttemotiv og som bomotiv i fylket. Også hensyn til familie blir brukt litt hyppigere enn på landsbasis som begrunnelse for bostedsvalg. De som flytter til en kommune i Nordland, har i svært liten grad oppgitt bolig som begrunnelse. Heller ikke sted og miljø blir vektlagt like mye som på landsplan. Disse to hovedmotivene er også underrepresentert som motiv for å bli boende, men da med størst avvik fra landsbefolkningen for sted og miljø. Arbeid er en nødvendig men ikke tilstrekkelig faktor for å skape motivasjon. Innenfor et arbeidsmarked betyr andre faktorer mer, og her er ofte spørsmålet om bolig det mest grunnleggende. Flere arbeidsmotiver og færre boligmotiver enn på landsbasis henger nok sammen med at fylket har mange avgrensede arbeidsmarkeder og færre pendlingsområder enn i landet ellers. Vi viser til tallmateriale fra NIBR i tabell 10 og tabell 11 som viser flytting gjennom aldersfasen 15-40 år fordelt på menn (tabell 10) og kvinner (tabell 11). Tabell 10. Flytting gjennom aldersfasen 15-40 år. By- og regionsentrene i Nordland. Årskull født i 1970-1974. Pr 100 15-åringer. Menn. Kilde NIBR, november 2015. 5 Kilde: NIBR, notat november 2015. n:\516\07\5160729\5 arbeidsdokumenter\53 midtveisrapport\2016-06-28 midtveisrapport. faglig råd for bypolitikk.docx Side 32 av 84

Prosentvis endring Oppdragsnr.: Dokumentnr.: Versjon: 06 Tabell 11. Flytting gjennom aldersfasen 15-40 år. By- og regionsentrene i Nordland. Årskull født i 1970-1974. Pr 100 15-åringer. Kvinner. Kilde NIBR, november 2015. Prognose aldersfordelt befolkningsutvikling i Nordland 0,7000 Prognose. Aldersfordelt befolkningsutvikling i 18 Nordland i perioden 2015-2030. SSB 10213 alt MMMM. Indekserte tall. 0,6000 0,5000 0,4000 0,3000 0,2000 0,1000 0 år 1-5 år 6-12 år 13-15 år 16-19 år 20-44 år 45-66 år 67-79 år 80-89 år 90 år eller eldre Sum Nordland 0,0000 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030-0,1000-0,2000 Figur 2. Aldersfordelt befolkningsutvikling. Nordland. År 2015-2030. Kilde: SSB. Figuren over (figur 2) viser prognostisert aldersfordelt befolkningsutvikling i Nordland fylke i perioden 2015 2030. I og med at de aller fleste bor i de ti byene, gir denne figuren et realistisk bilde av n:\516\07\5160729\5 arbeidsdokumenter\53 midtveisrapport\2016-06-28 midtveisrapport. faglig råd for bypolitikk.docx Side 33 av 84

hovedtrekkene i utviklingen også i byene. Vi har utarbeidet tilsvarende prognose for alle til byer i Nordland. Hovedtrekkene i prognosene fram mot år 2030 er som følger: Fortsatt svak befolkningsutvikling i Nordland sett under ett En utflating av veksten i befolkningsgruppene 0 år og 1-5 år. En sterk økning i aldersgruppene over 67 år (pensjonister) fra ca år 2023. En svak negativ utvikling i de yngste aldersgruppene spesielt i aldersgruppen 16-19 år. Eldrebølge vs yngrebølge På grunn av en betydelig utenlandsk innvandring i de senere årene, har det vært en meget sterk folketilvekst i en del fylker i Nordland. Vi viser i denne sammenheng til tabell 6. Majoriteten av denne innvandringen er unge personer. På grunn av denne folketilveksten spesielt blant unge - er det riktig å karakterisere denne demografiske endringen som en «Yngrebølge» i fylker som Oslo, Akershus og Rogaland. En stor del av denne innvandringen er basert på arbeidsinnvandring og tilstrømming av flyktninger. Vi viser i denne sammenheng til rapport fra NIBR «Byene i Nordland som innovasjonssentra 6». Det er usikkert hva som kan skje med denne yngrebølgen når konjunkturene endres og/eller det blir fred / stabilitet i Syria, Somalia, Sør-Sudan, Libya, Afghanistan mv. Det er eldrebølgen som er den gjennomgående og store demografiske utfordringen for byene i Nordland. Yngrebølgen som følge av stor utenlandsk innvandring i de senere årene ble redusert til et lite skvulp før den nådde fram til Nordland. 6 Byene i Nordland som innovasjonssentra. Kunnskapsgrunnlag for bypolitikk. NIBR-Rapport 2016:2. Februar 2016. n:\516\07\5160729\5 arbeidsdokumenter\53 midtveisrapport\2016-06-28 midtveisrapport. faglig råd for bypolitikk.docx Side 34 av 84

Folketilvekst 1500 Folketilvekst i Nordland fylke. År 2000-2015. Antall personer. Kilde: SSB 06913 1000 500 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015-500 -1000-1500 Fødselsoverskudd Nettoinnflytting Folketilvekst Figur 3. Folketilvekst i Nordland fylke. Antall personer. År 2000 2015. Folketilvekst er summen av fødselsoverskuddet (antall fødte minus antall døde) og nettoinnflytting (antall innflyttere minus antall utflyttere). Figuren over viser utviklingen i Nordland fylke i perioden år 2000 2015. I hovedtrekk finner vi den samme utviklingen i de ti byene. Vi har utviklet tilsvarende figurer for alle byene i Nordland. Figuren viser tre viktige fenomener; Folketilveksten i Nordland er alt vesentlig knyttet til flytting. Fødselsoverskuddet er på fylkesnivå svakt positivt men på vei ned. Dette indikerer en aldrende befolkning. Blant byene i Nordland er det er bare i Bodø at vi finner et relevant fødselsoverskudd. Nettoinnflyttingen har vist en stigende trend fra år 2000 til år 2012. Etter år 2012 har tilflyttingen til Nordland og byene flatet ut / gått ned. n:\516\07\5160729\5 arbeidsdokumenter\53 midtveisrapport\2016-06-28 midtveisrapport. faglig råd for bypolitikk.docx Side 35 av 84

Figur 4. Innenlandsk og internasjonal netto flytting på Nordkalotten. Kilde: Nordregio. For å kunne veie opp for eldrebølgen og fraflytting, og for å kunne ha en befolkningsutvikling lik resten av landet, trenger Nordland en betydelig utenlandsk innvandring. Som vi ser i figur 4 er det den utenlandske innvandringen som alt vesentlig gir folketilvekst i byene. Dette er et fenomen som går igjen i hele Norden. Halvsirklene til venstre i denne figuren viser utenlandsk innvandring og blå farge viser at denne gruppen er i vekst. Halvsirklene til høyre viser domestisk (hjemmelands) innvandring og den røde fargen viser at denne gruppen har negativ utvikling dvs større fraflytting enn tilflytting. Det er derved i hovedtrekk utenlandsk innvandring som holder folketallet i Nordland oppe. Som det framgår av figur 3 er denne tilflyttingen i tilbakegang etter år 2012. n:\516\07\5160729\5 arbeidsdokumenter\53 midtveisrapport\2016-06-28 midtveisrapport. faglig råd for bypolitikk.docx Side 36 av 84

Sysselsetting Makroperspektiv; Nasjonal og regional forventning til regional og kommunal planlegging næringsutvikling. Foreliggende Forventninger ble vedtatt ved kgl.res den 12. juni 2015. Se kap 2.2. (foran). Første del av dokumentet omhandler gode og effektive planprosesser. Andre del omhandler planlegging for bærekraftig areal- og samfunnsutvikling generelt. Tredje del omhandler planlegging for attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder spesielt. Del 2 fokuserer et klimavennlig og sikkert samfunn. Det legges vekt på at vi i årene som kommer må legge vekt på en langsiktig omstilling til et lavutslippssamfunn. Regional og kommunal planlegging er viktige for å begrense energiforbruk og klimagassutslipp. Fremtidsrettet næringsutvikling, innovasjon og kompetanse Et hovedtrekk i næringsutviklingen har i mange år vært at primærnæringene og industrien blir mer effektive og har nedgang i sysselsettingen. Samtidig vokser offentlig og privat tjenesteyting, og disse næringene konsentreres til byene. Denne trenden forventes å fortsette i årene som kommer. Industri, landbruk og fiske er likevel viktig i mange kommuner. Figur 5. Sysselsatte personer etter hovednæring, perioden 1930-2060. Prosent av total. Kilde: SSB og Finansdepartementet 2013. Regjeringen ønsker å bidra til næringsutvikling og innovasjon i alle deler av landet. Den vil legge til rette for sterke næringsklynger, for et godt samspill mellom by og omland, og for at forskning, utdanning og kompetanse bidrar til fremtidig næringsutvikling. Regjeringen har satt i gang et n:\516\07\5160729\5 arbeidsdokumenter\53 midtveisrapport\2016-06-28 midtveisrapport. faglig råd for bypolitikk.docx Side 37 av 84

utviklingsprogram for byregioner som mange kommuner deltar i. Kommunene og fylkeskommunene har en sentral rolle i å legge til rette for næringsutvikling ved å integrere innovasjon og kompetanse i planleggingen og sette av tilstrekkelige arealer til næring. De viktigste bransjer for sysselsettingsvekst i byene Vi gir i tabell 12-14 en oversikt som viser hvilke næringer som er mest i vekst og mest i tilbakegang i byene i Nordland. Tallene er basert på tallmateriale fra SSB for perioden 2008-2014. 5 viktigste næringer etter antall sysselsatte i 2014 Landet Nordland Alstahaug Bodø Brønnøy Fauske Narvik Rana Sortland Vefsn Vestvågøy Vågan 01-03 Jordbruk, skogbruk og fiske 05-09 Bergverksdrift og utvinning 10-33 Industri 231 810 1 776 1 045 464 35-39 Elektrisitet, vann og renovasjon 422 41-43 Bygge- og anleggsvirksomhet 212 555 10 622 304 2 462 411 1 085 1 241 474 636 603 490 45-47 Varehandel, motorvognreparasjoner 364 631 14 289 538 3 550 499 607 1 441 1 696 994 867 678 649 49-53 Transport og lagring 411 341 796 407 55-56 Overnattings- og serveringsvirksomhet 58-63 Informasjon og kommunikasjon 64-66 Finansiering og forsikring 68-75 Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift 77-82 Forretningsmessig tjenesteyting 84 Off.adm., forsvar, sosialforsikring 9 695 3 307 716 324 1 072 85 Undervisning 208 644 10 526 362 2 477 350 410 919 494 616 488 397 86-88 Helse- og sosialtjenester 525 396 27 207 1 090 6 576 757 956 2 405 2 590 931 1 453 1 438 820 90-99 Personlig tjenesteyting 00 Uoppgitt Tabell 12. Viktigste næringer i byene i Nordland etter antall sysselsatte i 2014. Antall sysselsatte er angitt. Gull= flest sysselsatte. Sølv= nest beste plassering. Bronse= tredje beste plassering. Størst positiv vekst 2008-2014 i antall sysselsatte. 5 største næringer Landet Nordland Alstahaug Bodø Brønnøy Fauske Narvik Rana Sortland Vefsn Vestvågøy Vågan 01-03 Jordbruk, skogbruk og fiske 36 05-09 Bergverksdrift og utvinning 23 406 63 10-33 Industri 55 99 35-39 Elektrisitet, vann og renovasjon 31 42 41-43 Bygge- og anleggsvirksomhet 1 247 118 394 38 150 109 97 158 72 45-47 Varehandel, motorvognreparasjoner 37 41 31 49-53 Transport og lagring 55-56 Overnattings- og serveringsvirksomhet 239 54 55 33 58-63 Informasjon og kommunikasjon 50 36 64-66 Finansiering og forsikring 57 68-75 Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift 17 685 98 48 39 77-82 Forretningsmessig tjenesteyting 71 72 18 137 53 84 Off.adm., forsvar, sosialforsikring 22 283 886 61 443 62 70 85 Undervisning 14 057 151 38 44 47 37 38 86-88 Helse- og sosialtjenester 47 713 1 887 440 92 59 300 405 71 176 71 90-99 Personlig tjenesteyting 411 239 25 00 Uoppgitt Tabell 13. Næringer med størst positiv vekst i antall ansatte i byene i Nordland. År 2008-2014. Vekst i antall sysselsatte er angitt. Gull=størst vekst. Sølv= nest størst vekst. Bronse = tredje største vekst. Størst negativ vekst / minst vekst i antall sysselsatte 2008-2014. 5 største næringer Landet Nordland Alstahaug Bodø Brønnøy Fauske Narvik Rana Sortland Vefsn Vestvågøy Vågan 01-03 Jordbruk, skogbruk og fiske -13 299-1 166-26 -56-29 -30-20 -143-131 05-09 Bergverksdrift og utvinning -7 10-33 Industri -24 139-841 -77-19 -346-59 -87 35-39 Elektrisitet, vann og renovasjon 41-43 Bygge- og anleggsvirksomhet 45-47 Varehandel, motorvognreparasjoner -10 968-397 -160-18 -80-117 -69 49-53 Transport og lagring -3 431-693 -39-48 -224-86 -40-68 -10 55-56 Overnattings- og serveringsvirksomhet -27-7 58-63 Informasjon og kommunikasjon -18-134 -26-7 -20 64-66 Finansiering og forsikring -3 079-219 -5-112 -10-8 -24-2 68-75 Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift -4-29 -52-13 77-82 Forretningsmessig tjenesteyting -202-56 -80 84 Off.adm., forsvar, sosialforsikring -7 85 Undervisning -34-34 86-88 Helse- og sosialtjenester -15-27 90-99 Personlig tjenesteyting 00 Uoppgitt Tabell 14. Næringer med størst negativ vekst i antall ansatte i byene i Nordland. År 2008-2014. Negativ vekst i antall sysselsatte er angitt. Gull=størst negativ vekst. Sølv= nest størst negativ vekst. Bronse = tredje største negativ vekst. n:\516\07\5160729\5 arbeidsdokumenter\53 midtveisrapport\2016-06-28 midtveisrapport. faglig råd for bypolitikk.docx Side 38 av 84

Det er et gjennomgående trekk i Nordland at vekstraten i antall sysselsatte i offentlig virksomhet er langt sterkere enn vekstraten i sysselsettingen i privat sektor. Vekstraten i privat sektor flater ut etter år 2007/2008. Dette er spesielt tydelig i byene Bodø, Fauske, Rana og Vefsn. Byene Sandnessjøen, Brønnøy, Leknes og Vågan har en positiv vekstrate, mens byene Narvik og Sortland har en negativ vekstrate etter 2008. Sortland har en positiv vekstrate etter år 2010. 0,2000 Sysselsatte i Nordland etter arbeidssted. Periode år 2000-2015. Indekserte tall. Kilde SSB. 0,1500 0,1000 0,0500 0,0000 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015-0,0500 Hovedsakelig privat virksomhet i Nordland Hovedsakelig offentlig virksomhet (84-88) i Nordland Sum sysselsetting etter arbeidssted Nordland Landet Figur 6. Sysselsettingsvekst i hovedsakelig privat sektor og hovedsakelig offentlig sektor i Nordland år 2000 2015. Kilde SSB Det markante fallet i år 2007/2008 skyldes i hovedsak ringvirkninger av finanskrisen som oppsto etter krakket i det amerikanske eiendomsmarkedet. Dette er tydelig både for privat og offentlig sektor. Imidlertid ble vekstraten i offentlig sektor raskt re-etablert, mens vekstraten i privat sektor i hovedsak flatet ut. Figuren preges også av et stort fall i sysselsettingen fra år 2014 til 2015. Dette fallet ser vi også på landsbasis. Dette fallet skyldes i hovedsak at statistikkgrunnlaget er endret fra år 2014 til 2015. Fram til og med år 2014 var NAV s arbeidstakerregister hovedkilden. Fra og med 2015 er rapporteringen fra NAV samordnet med rapporteringen fra lønns- og personelldata fra Skatteetaten og data fra SSB. Denne samordningen til det nye datagrunnlaget gir som resultat at SSB fra og med år 2015 har mer presise tall for antall sysselsatte enn tidligere. Antall sysselsatte er på landsbasis nedjustert med 60.000 (2,4%) etter denne samordningen. For Nordland samlet utgjør dette et nedtrekk på ca 1000 sysselsatte. På grunn av at tallmaterialet ikke gir et direkte sammenligningsgrunnlag mellom tall fra 2014 til 2015, har vi basert tabellene 12-14 og 15-16 på tallmateriale fra perioden 2000-2014 og 2008-2014. I perioden år 2000 2014 er det bare Bodø og Leknes (Vestvågøy) som viser en vekstrate i sysselsettingsvekst som ligger over landsgjennomsnittet. Sandnessjøen og Brønnøysund ligger omkring landsgjennomsnittet mens de øvrige bykommunene ligger under landsgjennomsnittet (tabell 15). n:\516\07\5160729\5 arbeidsdokumenter\53 midtveisrapport\2016-06-28 midtveisrapport. faglig råd for bypolitikk.docx Side 39 av 84

I perioden 2008-2014 ligger byene Leknes, Sandnessjøen og Brønnøysund over landsgjennomsnittet, Bodø, Svolvær og Rana ligger omkring landsgjennomsnittet mens de øvrige byene ligger under landsgjennomsnittet. Vi viser her til tabell 16. Sysselsettingsvekst etter arbeidssted i perioden 2000-2014 i 10 bykommuner i Nordland fylke. Sammenlignet med landsgjennomsnittet (17,15% vekst i perioden). Vekst pr kommune - fordelt på hovedsakelig privat sektor og offentlig sektor Høy vekst Middels vekst Lav vekst Over landsgjennomsnittet (17,15%), Omkring landsgjennomsnittet (17,15%) Under landsgjennomsnittet (17,15%) Bodø (20,02%) Alstahaug (17,69%) Rana (11,68%) priv. sektor (12,47%) priv. sektor (10,42%) priv. sektor (4,58%) off. sektor (31,06%) off. sektor (29,59%) off. sektor (27,55%) Vestvågøy (18,84%) Brønnøy (15,66%) Vågan (10,56%) priv. sektor (12,55%) priv. sektor (2,94%) priv. sektor (8,16%) off. sektor (29,84%) off. sektor (34,84%) off. sektor (15,94%) Narvik (8,91%) priv. sektor (10,28%) off. sektor (7,01%) Fauske (8,10%) priv. sektor (5,68%) off. sektor (11,55%) Sortland (7,77%) priv. sektor (7,54%) off. sektor (8,20%) Vefsn (4,65%) priv. sektor (-1,88%) off. sektor (15,94%) Tabell 15. Sysselsettingsvekst etter arbeidssted i 10 byer i Nordland. Perioden 2000-2014 Sysselsettingsvekst etter arbeidssted i perioden 2008-2014 i 10 bykommuner i Nordland fylke. Sammenlignet med landsgjennomsnittet (4,95% vekst i perioden). Vekst pr kommune - fordelt på hovedsakelig privat sektor og offentlig sektor Høy vekst Middels vekst Lav vekst Over landsgjennomsnittet (4,95%) Omkring landsgjennomsnittet (4,95%) Under landsgjennomsnittet (4,95%) Vestvågøy (8,61%) Bodø (4,96%) Fauske (2,31%) priv. sektor (7,11%) priv. sektor (1,86%) priv. sektor (1,69%) off. sektor (10,97%) off. sektor (9,13%) off. sektor (3,17%) Alstahaug (7,54%) Vågan (4,11%) Vefsn (1,36%) priv. sektor (11,26%) priv. sektor (1,91%) priv. sektor (-0,34%) off. sektor (2,74%) off. sektor (9,02%) off. sektor (4,47%) Brønnøy (7,42%) Rana (3,98%) Narvik (-0,92%) priv. sektor (6,39%) priv. sektor (0,18%) priv. sektor (-6,67%) off. sektor (8,64%) off. sektor (11,7%) off. sektor (8,61%) Sortland (-0,95%) priv. sektor (-3,51%) off. sektor (4,18%) Tabell 16. Sysselsettingsvekst etter arbeidssted i 10 byer i Nordland. Perioden 2008-2014 n:\516\07\5160729\5 arbeidsdokumenter\53 midtveisrapport\2016-06-28 midtveisrapport. faglig råd for bypolitikk.docx Side 40 av 84

Hvor mange arbeidsplasser ligger vi under landsgjennomsnittet? Hvor mange flere arbeidsplasser burde Nordland ha hatt dersom utviklingen i Nordland skulle ha holdt samme veksthastighet som resten av landet? Dersom vi tar utgangspunkt i år 2008 og vurderer utviklingen fram til år 2014, og foretar en «flat» framskriving, får vi følgende: Nordland 2008 2014 Endring Vekstrate % Vekstrate landet % Nordland - med samme vekstrate som landet Diff Hovedsakelig privat sektor 70 444 69 789-655 -0,9 2,4 72 134 2 365 Hovedsakelig offentlig sektor 44 499 47 428 2 929 6,6 10,3 49 082 1 654 Sum Nordland 114 943 117 211 3 274 2,0 5,0 120 690 4 019 Tabell 17. Hvor mange arbeidsplasser ligger Nordland under landsgjennomsnittet? Dersom Nordland skulle ha hatt samme veksthastighet som resten av landet i perioden 2008 2014, «mangler» Nordland ca 4.000 arbeidsplasser fordelt på ca 1.654 i offentlig sektor og ca 2.365 i privat sektor. Ca 4.000 arbeidsplasser tilsvarer omtrent totalt antall sysselsatte etter arbeidssted i Fauske kommune. Figur 7. Uten arbeid, ingen by. Kilde: Ståle Økland. Presentasjon. Distriktssdenteret.no Næringsutvikling Potensialet i nord Framtid i nord (NFD, KMD og KMD 2014) er sluttrapporten fra regjeringenes kunnskapsinnhenting om verdiskaping i nordområdene. I rapporten hevdes det at vekstmulighetene er svært store innen en rekke sektorer, men at knapphet og konkurranse om arbeidskraft vil hemme veksten i framtidens Nord-Norge. Sluttrapporten bygger på flere utredninger som viser stort potensial for økonomisk vekst i Nord-Norge, se f.eks. Menon (2013) og Agenda Nord-Norge (2014), hvor det vises anslag på en høy framtidig vekst i næringslivet i Nord-Norge, basert på Perspektiv-meldingen, økning i internasjonal etterspørsel n:\516\07\5160729\5 arbeidsdokumenter\53 midtveisrapport\2016-06-28 midtveisrapport. faglig råd for bypolitikk.docx Side 41 av 84

og at SSBs middelalternativ for befolkningsvekst slår til. Med vekst innen basisnæringer som sjømat, olje-gass og kraftforedlende industri, kan Nord-Norge få 32.000 nye arbeidsplasser innen 2030 (Menon 2013), inkludert ringvirkninger, hvorav over 10.000 arbeidsplasser for høyt utdannede. Rapporten fra Framtid i Nord ble skrevet i en tid før nedgangen i oljeindustrien og da konkurransen om kompetent arbeidskraft var meget sterk. Nå er vi inne i en fase der denne konkurransefaktoren er endret i stor grad. Problemstillingen blir derved; hvorfor er man ikke i full gang med å realisere dette potensialet på 32.000 nye arbeidsplasser i nord? Hvilke faktorer er det som hindrer denne utviklingen spesielt i privat sektor (j.fr. fig 6)? Rammebetingelser for næringsutvikling Viktige rammebetingelser for etablering / videreutvikling av næringslivet vil generelt være; Infrastruktur / logistikk / transport Tilfang på relevant kompetanse Arbeidsmarkedet Saksbehandlingstid i kommune / fylkeskommune / andre relevante etater Økonomiske rammebetingelser (skatter, avgifter, lønnsnivå, valutasvingninger mv) Næringslivet i Nordland er i hovedsak drevet fram av; Eksport av: o Fisk, fiskeprodukter, havbruksprodukter o Industriprodukter o Mineraler / metaller o Energi Import av: o Turister De viktigste eksport og importmarkedene ligger i EU. Næringslivet i Nordland har hatt en meget sterk økonomisk utvikling i de siste årene. Vi ser av figur 9 at en vesentlig del av overskuddet investeres i bolig og offshore. Som vist i kap 3.3. har sysselsettingen innen privat sektor «flatet ut» etter år 2008 i Nordland. Det samme bildet finner vi igjen i flere av byene i Nordland. Rammebetingelsene for vekst i arbeidsplasser i Nordland (og derved tilflytting) er derfor ikke på langt nær optimale i Nordland. Investeringsprosjekter i Nord-Norge I dette kartet presenteres en oversikt over ønskede, planlagte og igangsatte investeringsprosjekter i landsdelen. Til sammen er det kartlagt investeringer for nærmere 410 mrd kroner for perioden 2016-2022. I tillegg kommer en lang rekke med mindre investeringsprosjekter som ikke fanges opp av denne tellingen. Oversikten som presenteres her er basert på 428 identifiserte investeringsprosjekter n:\516\07\5160729\5 arbeidsdokumenter\53 midtveisrapport\2016-06-28 midtveisrapport. faglig råd for bypolitikk.docx Side 42 av 84

Figur 8. Investeringer i Nord-Norge 2016-2022 fordelt på regioner. Kilde: Sparebanken Nord-Norge. Konjunkturbarometer høst 2015. Figur 9. Oversikt over investeringsvolumer i Nord-Norge fram til 2022. Kilde Sparebanken Nord-Norge. Konjunkturbarometer høst 2015. Vi ser av figur 9 at hovedtyngden av investeringene i Nord-Norge rettes inn mot boligutvikling og offshore. Dette må sees i sammenheng med den sterke utviklingen innen bygge- og anleggsbransjen (kap 3.4.2.). n:\516\07\5160729\5 arbeidsdokumenter\53 midtveisrapport\2016-06-28 midtveisrapport. faglig råd for bypolitikk.docx Side 43 av 84

Denne utviklingen avspeiler noe av byutviklingens dilemma; på den ene siden krever en fortetting av byene store investeringer i bolig og infrastruktur. På den annen side krever utviklingen innen sysselsetting at det må rettes mer investeringer inn mot helse, industri og næring. Handelsnæringens betydning for byene Handel er en meget viktig del av byfunksjonen, og kan karakteriseres som «opprinnelsesnæringen» for byene. Vi viser her til kap 3.4.2. Handelsnæringen er blant de største næringene i byene. Omsetning i kr pr innbygger i detaljhandel (unntatt motorvognhandel og bensin eks mva). 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Endring Endring % 1870 Sortland 118 794 119 915 117 817 118 492 117 144 110 726 113 963 114 645-4 149-3,5 1820 Alstahaug 92 019 100 909 105 648 105 771 108 376 107 198 107 814 110 373 18 354 19,9 1804 Bodø 77 189 77 041 78 184 81 732 85 261 86 431 89 407 92 766 15 577 20,2 1841 Fauske 72 343 78 152 80 250 80 290 78 874 80 992 87 456 91 601 19 258 26,6 1833 Rana 72 533 74 538 77 054 78 272 80 981 83 986 86 392 88 461 15 928 22,0 1860 Vestvågøy 70 595 71 662 75 691 77 657 80 101 80 862 85 274 87 227 16 632 23,6 1865 Vågan 73 145 74 536 73 702 76 300 78 980 77 826 82 827 85 907 12 762 17,4 1813 Brønnøy 76 548 76 258 67 460 70 388 78 945 81 133 82 920 83 094 6 546 8,6 1805 Narvik 75 494 77 073 76 787 77 927 78 792 78 910 81 452 82 205 6 711 8,9 1824 Vefsn 72 316 75 572 76 091 77 581 80 134 80 526 83 062 82 056 9 740 13,5 Landet 69 651 70 783 72 014 73 329 75 028 75 802 78 244 80 678 11 027 15,8 18 Nordland 65 709 67 441 68 237 70 257 72 352 73 046 75 314 77 513 11 804 18,0 Tabell 18. Varehandel. Detaljhandel i kr pr innbygger. Unntatt motorvogner og bensin. Eks mva. Perioden 2008-2015. Kilde SSB / KommuneProfilen.no Vi ser av denne tabellen at Sortland og Alstahaug er de byene i Nordland med størst dagligvareomsetning pr innbygger. Sortland er også den byen som har opplevd størst nedgang i dagligvarehandel i perioden, men vi ser at omsetningen har økt fra år 2013. Fauske er den byen som har opplevd størst vekst i vareomsetning. På plassene bak følger Vestvågøy og Rana. Alle byene har en dagligvareomsetning som ligger over landsgjennomsnittet. Samlet detaljhandel for Nordland fylke var i år 2015 på 18.734 mill kr. I og med at detaljhandel ikke omfatter handel med motorvogner mv har vi innhentet tallmateriale også for motorvognhandelen i fylket. I 2015 ble det omsatt motorvogner for 5.724 mill kr i Nordland. Dette fordelte seg slik på byene og andre kommuner i Nordland; n:\516\07\5160729\5 arbeidsdokumenter\53 midtveisrapport\2016-06-28 midtveisrapport. faglig råd for bypolitikk.docx Side 44 av 84

Omsetning av motorkjøretøy fordelt på kommuner i Nordland. År 2015. Tot =5,7 Mrd NOK Narvik Sortland Vågan Vestvågøy Rana Vefsn Alstahaug Brønnøy Bodø Fauske Kommuner utenom byene Figur 10. Omsetning av motorkjøretøy fordelt på byer i Nordland. Kilde SSB. Vi ser av figur 10 at 96% av all omsetning av motorkjøretøy i Nordland skjer i byene. Ca 31% av denne omsetningen skjer i Bodø. Utvikling i handelsnæringen i byer. Rapport fra TØI transportøkonomisk institutt Transportøkonomisk institutt har analysert utviklingen av bysentrum og kommunen som helhet i 20 bykommuner i landet. Analyseperioden er fra år 2004 til 2012 7. Rapporten ble presentert i mars 2014. Rapporten dokumenterer utviklingen i omsetning av detaljvarer i et utvalg norske bykommuner i perioden 2004-2012. Hovedtendensen er at veksten i handelen er størst utenfor sentrum. Sentrum taper terreng som åsted for handel, men i varierende grad. For kjøpesentrene er omsetningsendringen i et knapt mindretall av kommunene størst for kjøpesentrene utenfor sentrum. Sentrums attraktivitet er med andre ord redusert ved at sentrumshandelens andel av totalomsetningen i kommunen har den minste veksten. I sentrum har kjøpesentrene styrket sin stilling som handlested. Bakgrunnen for prosjektet er et ønske i Kommunal- og Moderniseringsdepartementet (i en tidligere del av Miljøverndepartementet) om å få dokumentert hvordan omsetningen i detaljhandelen har utviklet 7 TØI. Transportøkonomisk institutt. TØI-Rapport 1303/2014. n:\516\07\5160729\5 arbeidsdokumenter\53 midtveisrapport\2016-06-28 midtveisrapport. faglig råd for bypolitikk.docx Side 45 av 84

seg etter 2004. Tidlig dette året ble den såkalte kjøpesenterstoppen avviklet og erstattet av fylkes(del)planer med sikte på å forhindre at handelsmiljøet i bysentrum skulle utarmes. En slik mulig utarming kan skje på ulike måter. For det første ved at butikker gatelangs i sentrum flytter inn i sentrumslokaliserte eller eksterne kjøpesentre. Handelsomsetningen i sentrum kan også reduseres som følge av at kundene retter sin etterspørsel mot handel i områder utenfor sentrum. Dette skjer fordi det eksisterer eksterne tilbud utenfor sentrum. Det er vel dette som ofte anses som uheldige handelslokaliseringer, gjerne i form av såkalt eksternt lokaliserte kjøpesentre. Det eksterne handelstilbudet behøver ikke nødvendigvis være av en slik karakter, men kan være handelsvirksomhet lokalisert i utbyggingsområder med mye befolkning, en befolkning som gjerne kan se disse handelstilbudene som attraktive alternativer til mer fjerntliggende tilbud i byens sentrum. Det er en kjent sak at folk velger sine handlesteder ganske rasjonelt, blant annet ut fra nødvendig tidsbruk og handelstilbud. Rapporten omhandler bl.a. Bodø og Rana. Rapporten trekker i første rekke fram fire forhold som mulige forklaringer til hvorfor sentrum taper terreng innenfor handel: Den generelle utviklingen innenfor detaljvarehandelens ulike deler er at de delene som tradisjonelt har vært lokalisert til sentrum (først og fremst klær og sko) har svakere utvikling enn andre deler av handelen, noe som blant annet skyldes prisnedgang i hele undersøkelsesperioden Det har lenge vært en tendens til at plasskrevende handel (møbel, planter/hageartikler) omlokaliseres fra sentrum til områder utenfor. Det bidrar til svakere omsetning av handelsvarer i sentrum I enkelte kommuner er utbygging/utvidelse av kjøpesentre viktigste forklaring. Men utviklingen av andre handelsformater er over tid blitt mer utfordrende for sentrumshandelen enn kjøpesenterutviklingen. Handel utenom kjøpesentrene, dvs. omsetningsvekst i plasskrevende handel og nye handelsformater, som for eksempel samlokalisering av storbutikker i handelsparker eller åpning av mer frittliggende stormarkeder, har hatt vesentlig betydning og satt sentrumshandelen under press. Tilveksten i befolkningen i en kommune kommer for den største delen i områder utenfor sentrum. Tyngdepunktet for befolkningen flyttes slik stadig bort fra sentrum. Boliglokaliseringene fører med seg etablering av handelsbedrifter i de lokale områdene, noe som demper tilveksten av handelsomsetning i sentrum1. Også lokaliseringen av tilveksten i arbeidsplasser har gjort at sentrums andel av arbeidsplassene er redusert fra 2008 til 2012 TØI s konklusjon er at sentrum i kommunene svekkes som handelsområde, og at utviklingen slik sett er i utakt med intensjonene med de rikspolitiske bestemmelsene om kjøpesentre (RPB). Det er imidlertid langt fra sikkert at det vi registrerer er en udelt uheldig utvikling. For eksempel er det ikke dokumentert på en god nok måte hvordan handelsetableringer i ulike lokaliteter i en byregion, og størrelsen på enhetene, bidrar til omfanget av transport og variasjoner i transportmiddelfordelingen. Det synes derfor, til så lenge, aktuelt å være åpen for verdien av å ta opp til nøyere drøfting tenkningen bak RPB og de formulerte målene. I den sammenheng trengs det en annen type analyser enn de som er gjennomført i dette prosjektet. n:\516\07\5160729\5 arbeidsdokumenter\53 midtveisrapport\2016-06-28 midtveisrapport. faglig råd for bypolitikk.docx Side 46 av 84

Utviklingen i Rana Rana er på mange måter sammenlignbar med Fauske, og i denne samanheng interessant ut fra at; TØI konkluderer slik om Mo i Rana: Utvalgsvarehandelen 8 i sentrum 9 i Rana har økt betydelig de siste årene. Fra 2008 til 2012 er andelen økt fra 62 til 75 prosent Kjøpesentrene bidro lite til veksten i perioden 2004-2008, men sto for nærmere halvparten av økningen fra 2008 til 2012 Butikkene utenfor sentrum har stått for veksten i dagligvareomsetning og omsetning av plasskrevende varer i siste periode. Utbygging av Mo Handelspark er en viktig faktor. Utviklingen i Bodø TØI konkluderer slik om Bodø: Sentrums andel av detaljvareomsetningen i Bodø har falt fra 2004 til 2012. Før finanskrisen var det økt handel utenfor kjøpesentrene som svekket sentrumshandelen Etter finanskrisen er det økt handel i kjøpesentrene utenfor sentrum som har flyttet handelstyngdepunktet mest Trender innen detaljhandelen utviklingen innen netthandel Bruken av internett som kommunikasjonsplattform og plattform for tjenesteproduksjon, har vært sterkt økende de siste tiårene. Vi ser dette tydelig innen utviklingen av banktjenester, postdistribusjon, reisebyrå, forsikring mv. Populært kan man si at «bankkundene er blitt sin egen bankfunksjonær». Vi ser den samme trenden innen utviklingen av aviser / media, foto, musikkdistribusjon og billettsalg til konserter, teater mv. Utviklingen av den digitale verden vil prege handels- og tjenestenæringene og derved også byutviklingen. Vi finner fire utviklingstrekk som vil dominere e-handelsmarkedet i tiden som kommer 10 : Trend 1: Mer komplekse kundereiser. Forbrukerne vil stille større krav til handel på nett og kundeopplevelsen Trend 2: Samspill mellom handel på nett og i fysisk butikk. Forbrukere skiller i liten grad mellom fysisk og online. De forventer å kunne handle når og hvor som helst, og på den måten som passer dem best 8 Det skilles mellom «utvalgsvarehandel» (lettere faghandel som klær/sko, bøker/papir, sport/fritid, helse, optikk, gaveartikler etc), «plasskrevende handel» (tyngre faghandel som byggevarer, hagevarer, møbler, bil etc) og «dagligvarehandel» (matvarer, renhold, forbruksvarer, kioskvarer etc). 9 I rapporten fra TØI avgrenses begrepet «sentrum» av sentrumssoner basert på grunnkretser slik disse er definert av SSB. Dette avviker fra andre rapporter som benytter postsoner i definisjonen av «sentrum». 10 Kilde: Bring.no. Ehandelsrapporten 2014 n:\516\07\5160729\5 arbeidsdokumenter\53 midtveisrapport\2016-06-28 midtveisrapport. faglig råd for bypolitikk.docx Side 47 av 84

Trend 3: Bruk av innsikt og analyse. De store vinnerne blir de som klarer å bruke innsikten i rett kontekst overfor forbrukere Trend 4: Global e-handel. Forbrukerne er allerede erfarne netthandlere. Samtidig er det en rekke internasjonale bedrifter som forenkler slik at barrierene som usikkerhet rundt toll, språk og valuta forsvinner Varer på nett utgjør i dag om lag 5 prosent av total detaljhandel 11. Vi handler altså fortsatt stort sett i butikk. Varekategorier som dominerer netthandelen er blant annet Data, elektronikk, hvitevarer samt klær og sko mm. Mindre enn 1 prosent av dagligvarene handles på nett. Det er knyttet stor usikkerhet til hvor stor andel av omsetningen innen detaljhandelen som vil skje via kanaler på nett i fremtiden. En dansk studie 12 anslår at 2-15 % av omsetningen innen dagligvare, og 10-50% av omsetningen innen utvalgsvarer 13 vil skje via netthandel i 2025. Den samme studien antyder at så mye som 15 % av arealet til dagligvare og 40 % av arealet til utvalgsvarer kan forsvinne som følge av økning i netthandelen. I rapporten Digishift 2020 (Steen og Strøm Trendlab, 2011) antydes det at omsetningen innen netthandel i Norge kan utgjøre 15 % av omsetningen innen de fleste varekategorier i 2020, mens det i rapporten Handel og kjøpesenter i Hordaland (Hordaland fylkeskommune, 2013) er anslått en dobling av omsetningen innen detaljhandelen på nett fram mot 2020. Regjeringen fremmet nylig forslag om momsfritak for kjøp på opptil 500 kr fra utenlandske nettselskaper. Hvis dette blir gjennomført vil det gi store konsekvenser for faghandelen hvor halvparten av kjøpene er under 500 kr. Fra 2011 til 2012 økte omsetningen innen netthandelen med 5,5 % på landsbasis 14. NCSC 15 utga i 2013 en rapport som drøfter netthandelens betydning for kjøpesentrene. Et viktig funn i denne rapporten er at «både bransjen og ulike ekspertrapporter regner med at netthandelen kommer til å fortsette å vokse for å nå markedsandeler innenfor først og fremst faghandelen på opptil 20 prosent. Omsetningen innen dagligvare utgjør i dag 45 % av den totale omsetningen innen detaljhandelen. Antakelig vil dagligvarebransjen være mindre utsatt for konkurranse enn netthandelen slik studien fra Danmark viser. Norconsult har gjennomført spørreundersøkelser knyttet til handlevaner og har funnet at unge voksne mellom 18 og 30 år handler på nett hyppigere enn de mellom 30 og 60 år. Når vi ser på aldersgruppen 60+ er det svært få som handler på nett. Det er ut fra dette grunn til å anta at nye oppvoksende generasjoners forhold til nett og IKT mer generelt alene vil gi en økning i netthandelen i mange år fremover. I tillegg vil det faktum at stadig flere aktører staser på netthandel som salgskanal gjøre tilbudet bedre, noe som antakelig også vil påvirke etterspørselen. 11 Virke, DN 22.09.2014 http://www.dn.no/privat/privatokonomi/2014/09/22/2014/detaljhandel/konomer-dette-vil-du-brukepengene-dine-p 12 Institutt for Center-Planlægning, 2012 13 Klær, sko, bøker mm. Definisjon finnes i kap. 5. 14 Varehandelsrapporten Rogaland, SR-Bank 15 Nordic council of shopping centers n:\516\07\5160729\5 arbeidsdokumenter\53 midtveisrapport\2016-06-28 midtveisrapport. faglig råd for bypolitikk.docx Side 48 av 84

Netthandel med varer Barneutstyr, leker, brettspill Mat, drikke Musikk, film, dataspill (fysiske produker) Foto og video Personlig pleie, helse mm Bøker, inkludert e-bøker Hus, hjem, hage Sport, fritid, hobby Mobil, utstyr til mobil Klær, sko, accessories Data, hjemmeelektronikk, hitevarer 0% 5% 10% 15% 20% 25% 30% 35% Figur 11. Netthandel med varer inkludert i næringskode 47: detaljhandel 3. kvartal 2013 (kilde: Norsk e- handelsbarometer / Virke). Når vi ser på hvilke varer som handles på nett, er det tydelig at det er den typiske sentrumshandelen (klær, sko, bøker, data, kosmetikk etc.) som opplever størst konkurranse fra nettbutikkene. Da store deler av omsetningen i Fauske sentrum består av handel med denne type varer, er det risiko for at en eventuell økning i netthandelen kan få større betydning for Fauske enn for andre handelsområder. Netthandelens andel av total omsetning innen detaljhandelen i 2026 Kilde: Ca. 10 % Ca. 15 % Utgangspunkt: Prognoser fra NCSC, nedjustert 10 % (dagligvarer er medregnet). Utgangspunkt: Rapporten Digishift 2020 (Steen og Strøm) Figur 12. Scenario for netthandelens andel av omsetningen innen detaljhandelen i 2026. Som Error! Reference source not found. viser, vil vekst innen netthandel kunne påvirke realbehovet innen detaljvarehandelen i de kommende årene. Hvor stor veksten vil bli er det knyttet stor usikkerhet til, men det bør i den videre planleggingen tas hensyn til en økning i netthandelen vil kunne få betydning for arealbehovet. For kommuner med lav vekst vil et mulig scenario være at veksten i netthandelen gjør at behovet for butikkareal forblir på dagens nivå eller reduseres. For kommuner med høy vekst eller en stor andel utvalgsvarer («sentrumshandel») kan det bety at veksten i detaljhandelen som følge av befolkningsvekst og forbruksvekst vil kunne bli vesentlig mindre enn antatt. n:\516\07\5160729\5 arbeidsdokumenter\53 midtveisrapport\2016-06-28 midtveisrapport. faglig råd for bypolitikk.docx Side 49 av 84

BID Business improvement district BID Business improvement district er et verktøy for å vitalisere sentrum gjennom forpliktende samarbeid mellom gårdeiere, næringsdrivende og kommunen. BID-verktøyet ble etablert på slutten av 1970 -tallet i USA, for å stoppe en akselererende nedgang i sentrumshandel, som en følge av en ekspansiv kjøpesenterutbygging utenfor sentrum. Vi viser her til kap 2.3. Et sentralt element i BID er at det utarbeides en vitaliseringsplan som forplikter alle innenfor det definerte BID-området til å bidra økonomisk gjennom en avtale. For å lykkes med BID, må næringslivet ha et nært og godt samarbeid med kommunen og koble arbeidet til kommunale planer. Kommunene på sin side må tilegne seg kunnskap om handelens utviklingstrekk og forutsetninger, og samarbeide med næringslivet om gode løsninger for drift og utvikling av sentrum. Målet er at handelen lokaliseres, utformes og tilpasses stedets omgivelser på en god måte, slik at de bidrar til et godt bymiljø og styrker livet i byen 16. Et gjennomgående trekk ved de fleste norske byer er at bare en del av de næringsdrivende, butikkeiere og gårdeiere aktivt medvirker til å løse felles oppgaver i sentrum, mens andre av ulike årsaker velger å stå utenfor. Vi finner også at mange sentrumsgårder eies av personer / selskaper med liten lokal forankring. Et BID kan defineres slik; Et BID (Business Improvement District) er et presist avgrenset område hvor næringsdrivende forplikter seg gjennom en avtale om at de sammen skal investere i tiltak som styrker områdets konkurranseevne 17. Et BID kan etableres slik: Det etableres en organisasjon / sentrumsorganisasjon som utarbeidet er forslag til vitaliseringsplan; Felles virkelighetsforståelse Hva skal planen omfatte / ikke omfatte (områdemessig og saklig) Hva skal man søke å oppnå mål Virkemidler På grunnlag av planen utarbeides en avtale om gjennomføring av planen Organisasjonen / sentrumsorganisasjonen får ansvar og virkemidler for å gjennomføre planen. Et BID kan eksempelvis omfatte; Flere gårdeiere i samme kvartal går sammen om oppgradering / utvikling av et kvartal. Enighet om kvartalsutvikling Flere gårdeiere går sammen om utenomhus-tiltak som gir kvartalet et enhetlig og mer tiltalende preg Felles parkeringsløsninger Felles løsninger for varelevering, lager, avfallstømming og annen logistikk 16 Kommunal og regionaldepartementet. Miljøverndepartementet. Faglig råd for bærekraftig byutvikling. 17 Etter Norsk Sentrumsutvikling (2014). Vitalisering av sentrum en norsk BID-ordning. n:\516\07\5160729\5 arbeidsdokumenter\53 midtveisrapport\2016-06-28 midtveisrapport. faglig råd for bypolitikk.docx Side 50 av 84

Felles åpningstider BID Business improvement district kan ikke uten videre overføres til norske forhold, men må tilpasses det norske regelverket. Hovedgrepene i denne modellen et tettere og mer forpliktende avtalebasert samarbeid mellom gårdeiere, kommunen og andre aktører innen et avgrenset område, bør imidlertid gjennomføres. Reiselivsnæringens betydning for byutvikling Reiseliv og opplevelse omfatter tradisjonell reiselivsnæring i tillegg til næringsvirksomhet knyttet til kultur- og matopplevelser. Disse næringene er viktig for Nordland og gir både direkte og indirekte virkninger for fylket og dets beboere. Reiselivets økonomiske virkninger i Nordland er omlag 8 mrd. kr. De samlede antall overnattinger i Nordland er på 6,2 mill. antall overnattinger (2010). Av dette representerer ferierende utlendinger ca. 30 prosent. Figur 13. Utviklingen i antall hotellovernattinger i Nord-Norge. Kilde: Statistikknett reiseliv. Som vi ser av figuren over, økte antall hotellovernattinger i Nord-Norge fra 16,6 mill i 2009 til 21,7 mill i 2015. Dette tilsvarer en vekst på ca 31% i perioden. Denne veksten impliserer et økende behov for transport, tjenester, opplevelser mv i tilknytning til reiselivsnæringen. Byenes rolle i forhold til reiselivsnæringen vil typisk være; en destinasjon i seg selv som følge av opplevelser, konferanser, kurs, festivaler mv. et knutepunkt for transport til andre destinasjoner snuhavn for cruisetrafikk mv n:\516\07\5160729\5 arbeidsdokumenter\53 midtveisrapport\2016-06-28 midtveisrapport. faglig råd for bypolitikk.docx Side 51 av 84