ANSVARLIG ALKOHOLHÅNDTERING I NORD-TRØNDELAG



Like dokumenter
Ansvarlig Alkoholhåndtering (AAH)

FOE - etterretning/analyse - NTPD

AAH Nord-Trøndelag Pilot-Prosjekt. Prosjekteiere

Ansvarlig alkoholhåndtering. Hva er ansvarlig alkoholhåndtering? Hvorfor Ansvarlig alkoholhåndtering?

Guide til god interkontroll etter Alkoholloven

Alkohol og folkehelse: Hvorfor er alkohol et viktig tema i kommunalt folkehelsearbeid?

Alkohol, folkehelse og overskjenking

Ruspolitisk handlingsplan. Et kort sammendrag av innhold

Status og utfordringer - rus barn og unge i Trøndelag

Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard

Til: Utvalg for velferd og folkehelse og Bystyret Dato: Saksnr.: Kopi:

Alkoholloven møter virkeligheten. Kristin Buvik Stipendiat SIRUS

Alkoholpolitikk - og alkoholforvaltning. - som folkehelsearbeid

Ansvarlig alkoholhåndtering som forebyggende program

Ansvarlig Alkoholhåndtering

Hvordan gjennomføre lokalt. Hilde Berg Heidi Johnsen Roger Kristoffersen NNK-Rus Narvik kommune Prosjektansatt Narvik kommune

Den kommunale skjenkepolitikken - Overordnet strategi for lokal folkehelse Pål Iden Fylkeslege

Hva er folkehelsearbeid?

4.0. Gjennomgang av gjeldende målsetning og retningslinjer og forslag til ny målsetning og retningslinjer.

Linda Marie Rostad Bodø kommune

ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN

Innføring av STAD - metoden i Romerike politidistrikt

Felles overordnet rusmiddelpolitisk handlingsplan. Kommunene Leka, Vikna og Nærøy

Rusforebygging; - hva, hvordan og hvorfor?

Alkoholfaglig konferanse 2014, FKAAS

Ansvarlig Alkoholhåndtering Ansvarlig Vertskap

ANSVARLIG ALKOHOLHÅNDTERING

Finnmarkskommunene har allerede verktøy til sitt rusforebyggende arbeid/pågående folkehelse satninger

Hvordan drive en ansvarlig alkolholhåndtering? Et inspirasjonshefte til kommuner i Norge

Hvordan finne ut hvor skoen trykker - gjennomgang av ulike måter å kartlegge på

Linda Marie Rostad Bodø kommune

Utarbeidelse / produksjon av E-læringskurs i Ansvarlig vertskap. (AVe)

Velkommen til «Ung i Finnmark»!

RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN OG ANSVARLEG ALKOHOLHANDTERING (AHH) Førde, 4. november 2014

En ansvarlig rusmiddelpolitikk som forebyggende verktøy

V R I S. Vold og Rus I Sentrum. Stavanger Politistasjons tiltak for å redusere rusrelatert vold og overskjenking i Stavanger

Svolvær: 5. september, 2019 Velkommen til Ungdata-samling!

Saksframlegg. Trondheim kommune. KORTSIKTIGE TILTAK FØR FORNYELSEN I SALGS- OG SKJENKESTEDER Arkivsaksnr.: 07/ Forslag til vedtak:

Velkommen til Ungdata-samling!

Nærøy kommune. Møteinnkalling. Kommunestyresalen, Nærøy rådhus. Dato: Tidspunkt: 08:15

Alkoholpolitisk handlingsplan

Signaler i Prop.1 S ( ), pågående arbeid og satsninger

Samarbeidsdokument for Politirådet i Oslo 2017

Rusmiddelpolitisk handlingsplan for Midtre Namdal samkommune

Alkoholpolitisk handlingsplan for Rygge kommune. Vedtatt i Kommunestyret 20. april 2016.

SLT HANDLINGSPLAN Vedtatt av styringsgruppa

Rusforebyggende virkemidler som en del av kommunenes folkehelsearbeid

Skjenkepraksis på skjenkesteder Loven møter virkeligheten. Skule Wigenstad Rådgiver, SIRUS

Folkehelse og alkohol. Ingunn Flakne Solberg, Røros,

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

En forelesning av Rita Valkvæ

Ingeborg Rossow Statens institutt for rusmiddelforskning

Ny modell for SLT-arbeid i Sørum kommune. Vedtatt i politiråd

SLT HANDLINGSPLAN

Referatsaker HOU

Ung i Agder Gjennomføring og oppfølging av Ungdata

Rusmiddelforebygging blant unge i Eide kommune - et eksempel på hvordan jobbe i et folkehelseperspektiv

Oppfølging av bevillingshavere. Samling i Bodø mai 2015

Internkontroll for skjenkesteder og e-læring

Problemer som ofte viser seg å ha tilknytning til rusmisbruk, og som handlingsplanen tar sikte på å redusere omfanget av:

Alkoholbruk i Stjørdal kommune utfordringer og effektive tiltak

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/204-4 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: FOLKEHELSEPROSJEKTET "LIV OG LYST I LYS OG MØRKE" PARTNERSKAP I FINNMARK

Nord-Aurdal kommune. Alkoholpolitisk handlingsplan Retningslinjer for tildeling/utøvelse av salgs- og skjenkebevilling

Add a friend Jentegrupper

Alkoholpolitiske retningslinjer

Klokka er over to, lokalet er halvfullt og beruselsen er middels. Noen av gjestene ser ut til å ha fått for mye å drikke, men ingen er utagerende.

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 13/ Arkiv: U63 &18 Sakbeh.: Britt Hågensen Sakstittel: ALTA BOWLING SENTER AS - SØKNAD OM UTVIDET SKJENKEOMRÅDE

Hva er Skjenkekontrollen?

Velkommen til KoRus-samling i Narvik!

Alkoholloven i forebyggingsperspektiv Nina Sterner

NORE OG UVDAL KOMMUNE. Alkoholpolitiske retningslinjer. Vedtatt i kommunestyret Generelt

Kunnskapsgrunnlaget. Anni Skipstein, Folkehelseseksjonen, Østfold fylkeskommune Galleri Oslo,

Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Dato: Partnerskapsavtale om folkehelsearbeid og aktivitetsstøtte til folkehelsetiltak

Natteravnene er et av de beste eksemplene på frivillig innsats fra foreldre og andre voksne som deltar i det offentlige rom

Melding til Stortinget 30 ( ) Se meg! Kort oppsummering

Velkommen til informasjonsmøte. Et trivelig uteliv i julebordssesongen

Opptrappingsplanen for rusfeltet Avdelingsdirektør Anette Mjelde, Helsedirektoratet. Bergen 14 juni 2016

MAKS INFORMASJON. Ansvarlig vertskap i nedre Glomma regionen

Forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk (alkoholforskriften) legger følgende definisjoner til grunn:

Rusmiddelpolitisk handlingsplan i Tromsø kommune. Inger Hilde Trandem Overlege sosialmedisin, Tromsø kommune

Marianne Tveraaen, rådgiver forebygging Hovedkontoret, Blå Kors Norge

Alkoholpolitiske retningslinjer for Våler kommune. Vedtatt i kommunestyret

Saksframlegg. Trondheim kommune. VERTSKAPSBEVIS Arkivsaksnr.: 09/46752

Program for folkehelsearbeid i kommunene

Tilgjengelighet som alkoholpolitisk virkemiddel Utviklingen nasjonalt og internasjonalt. Håkon Riegels 27. mars 2006

ALKOHOLVANER OG PROBLEMATISK ALKOHOLBRUK BLANT ELDRE-KUNNSKAPSSTATUS

Arbeid mot rus og avhengighet - AKAN Holdninger og kultur Orientering og refleksjon

Alkoholpolitisk handlingsplan Del av rusmiddelpolitisk handlingsplan

Alkoholpolitiske retningslinjer

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

SALTEN POLITIDISTRIKT for et tryggere samfunn

Kommunal salgs- og skjenkekontroll

Alkoholpolitiske retningslinjer for Moss kommune

Alkohol og folkehelse - på leveren løs? Svein Skjøtskift Overlege, avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus

Jeg kommer til å snakke om: (hvis stemmen holder) Program for folkehelsearbeid i kommunene Depressive symptomer blant skoleelever i Rogaland Litt mer

Alkoholpolitisk handlingsplan Vedtatt 27.febr 2017 K. sak 9/17

Kommuneplanens samfunnsdel Regionalt Planforum Jon Birger Johnsen

Alkoholpolitiske retningslinjer for Rissa kommune

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege

Transkript:

1 11.04.14 ANSVARLIG ALKOHOLHÅNDTERING I NORD-TRØNDELAG Flere samfunnsaktører i Nord-Trøndelag har de siste årene tatt initiativ til en samordnet innsats får å begrense alkoholens skadevirkninger. Fylkesmannen ble gjennom et brev fra Helsedirektoratet i 2013 anmodet om å ta ansvar for å styrke kommunenes kompetanse på forvaltning av alkohollovens bestemmelser. På bakgrunn av dette ble det besluttet å starte et prosjekt for å få til en mer ansvarlig alkoholhåndtering i Nord-Trøndelag. Fylkesmannen, Kommunenes sentralforbund, Næringslivets hovedorganisasjon, Fylkeskommunen, KoRus-Midt og politiet er prosjekteiere. Prosjektet som Pilot skal være sluttført senest innen utgangen av 2016 og gjennom dette skal det være utviklet faste samhandlingsrutiner. Utfordringsbildet: Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag viser at nest etter tobakk så er alkohol oppfattet som den viktigste risikofaktoren for tapte friske leveår. For samfunnet totalt sett utgjør imidlertid bruk og misbruk av alkohol et større problem enn både narkotika og tobakk. Vold og ulykker henger i stor grad sammen med alkoholbruk, kanskje særlig i ungdomstiden. Alkoholloven setter forbud mot salg, skjenking og overdragelse av alkohol til ungdom under 18 år. Det er også forbud mot å skjenke personer som er åpenbart beruset eller som man forstår vil bli åpenbart beruset. I Nord-Trøndelag er det fortsatt i mange miljøer en del av kulturen at ungdom kan drikke alkohol når de er konfirmert. Debutalderen på alkohol i Nord-Trøndelag er lavere enn landet for øvrig, 13,8 år mot 14,6 år. Det registreres at det konsumeres mye alkohol i tilknytning til russefeiring, klasseturer og lukka fester. Den nordtrønderske festkulturen er også i for stor grad preget av personer som er åpenbart beruset. Fire av fem voldsmenn, og to av tre offer i voldssaker er beruset. Med beruselse øker sannsynligheten for å bli gjerningsmann og offer i sedelighetssaker. Alkohol er den enkeltfaktoren som har størst innvirkning på etterspørselen av politi. I helgene legger alkoholrelaterte oppdrag beslag på nær all politiressurs. Forskning viser at bruk av alkohol og narkotika bør sees i sammenheng, blant annet fordi tidlig alkoholdebut øker risikoen for bruk av narkotika. Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag viser at færre ungdommer drikker alkohol nå enn tidligere, men at mengden alkohol som konsumeres av ungdom samlet sett har økt. Videre drikker voksne kvinner 35% mer nå enn på 1990 tallet. Tilsvarende tall for voksne menn er en økning på 23%.

2 Statistikk fra de største legevaktene i Norge viser at personer som er beruset på alkohol oftere er innblandet i voldssaker og sedelighetssaker enn personer som ikke har inntatt alkohol. Faren for akutte skader er også større enn når en person er edru. Langvarig alkoholbruk påvirker helsen ved at organer påvirkes og skades. Organer i magen som lever og pankreas skades, og dette fører til indremedisinske tilstander som ofte trenger sykehusbehandling. Alkoholbruk påvirker en persons psykiske tilstand i form av angst og depresjoner, samt at den kognitive funksjonen reduseres. Akutte sykehusinnleggelser ved psykiatriske avdelinger i spesialisthelsetjenesten samt langvarig oppfølging i kommunehelsetjenesten er nødvendig oppfølging for et flertall av disse personene. Pårørende, ektefelle/samboer og barn, er ofte skadelidende på grunn av et familiemedlems alkoholbruk. Pårørende er derfor ofte i behov for hjelp. Tall fra Sirus viser at for hver alkoholavhengig er det i gjennomsnitt minst tre personer som sliter med reaksjoner og symptomer som direkte følger av den alkoholavhengiges atferd og problemer. Alkohol påvirker kjøreferdighetene fordi oppmerksomhet og konsentrasjonsevne svekkes. Risikoen for ulykker i trafikken øker allerede ved 0,5 promille. Tall fra Statens vegvesen viser at i kollisjoner med dødelig utgang, er ruspåvirkning en avgjørende faktor i 22 prosent av tilfellene. I en norsk studie fra 2011, som så på dødsulykker i 2001-2002 i Norge, Sverige og Finland, ble rusmidler påvist hos 42 prosent av sjåførene som omkom. Det er stor enighet om at det skal være nulltoleranse for bruk av rusmidler i trafikken. Grader av alkoholpåvirkning: Antall skjenkebevillinger har økt betydelig i fylket, fra 65 i 1980 til 195 i 2012. Til tross for dette har andelen av alkohol som konsumeres på serveringssteder gått nedover i samme tidsrom, og utgjør i dag en svært liten del av det totale alkoholkonsumet. Utelivet i fylket er i for stor grad preget av at folk går seint ut på byen og at en del da allerede er åpenbart beruset. Dette gir store

3 utfordringer for det organiserte næringen, bl.a med tanke på muligheter for inntjening. I tillegg til de ordinære bevillingene gis en hel rekke lag og foreninger tidsbegrensede skjenkebevillinger til fester og festivaler. Flere av disse aktørene har begrenset kunnskap og erfaring med alkohollovens bestemmelser. Det er kommunene som har hovedansvaret for å forvalte alkoholloven. Kvalitet og praksis i dette forvaltningsarbeidet, herunder på skjenkekontroll, varierer kommunene i mellom. Slike variasjoner medfører konkurransevridende vilkår for næringen. Flere aktører, herunder næringslivet, kommunene, frivillige organisasjoner, Fylkesmannen, Nord- Trøndelag fylkeskommune, politiet og helsevesenet har i flere år iverksatt tiltak for å begrense alkoholens skadevirkninger. Tiltakene har imidlertid i for liten grad vært samordnet. I 2012 ble det igangsatt et nettverkssamarbeid mellom Fylkesmannen, KoRus, Næringslivets hovedorganisasjon og politiet hvor formålet var å styrke kommunenes kompetanse på forvaltning av alkohollovens bestemmelser og gjennom dette få til en mer ansvarlig alkoholhåndtering. Kommunene har i varierende grad vist interesse og/eller hatt ressurser til å delta i dette. Kommunen har ansvar for forvaltning av alkoholloven. Gjennom den alkoholpolitiske handlingsplanen og kommuneplanen legges grunnlaget for en ansvarlig og forutsigbar alkoholhåndtering. Kommunen anbefales å innta en aktiv rolle overfor utelivsbransjen med kurs, kontroller og samarbeid. Dette vil gi økt forståelse for regelverket og kommunens rolle. Kommunen bør: Legg opp til politiske diskusjoner om folkehelse, alkohol og trygghet i kommunen Bruk politirådet som arena for samarbeid Gi opplæring for økt trygghet i forvaltningen av kontrolloppgavene Ha god dialog med utelivsbransjen for bedre forståelse og respekt for regelverket Kontakt ditt regionale kompetansesenter for rusmiddelspørsmål (KoRus-Midt) for hjelp til å komme i gang Politiets fremste oppgave er å forebygge kriminalitet. For å lykkes er det nødvendig å samarbeide med alle relevante samfunnsaktører. Reduksjon av vold og annen rusrelatert kriminalitet vil kunne gi rom for å prioritere annet nødvendig politiarbeid. Politiet bør: Samarbeid tett med den lokale utelivsbransjen for økt trygghet for gjester, ansatte og publikum for øvrig Utarbeid gode analyser for å etablere felles problemforståelse med kommunen og utelivsbransjen Bli kjent med lokaliteter og ansatte i den lokale utelivsbransjen, da dette gir fortrinn ved akutte hendelser Bruk politirådet som arena for samarbeid Utelivsbransjen må drive slik at lovene overholdes. Det skjer ved at personalet har trygghet og kompetanse til å vurdere hver enkelt gjest, og dermed blant annet unngå overskjenking og hindre at mindreårige får tilgang på alkohol.

4 Utelivsbransjen bør: Skap trygge og gode utesteder for stabil omsetning, gode arbeidsforhold og lettere rekruttering av ansatte Gi opplæring til ansatte for å kunne håndtere skjenkereglene og redusere fare for lovbrudd og ulykker Ha god dialog med kommunen for gjensidig forståelse og forutsigbare vilkår Samarbeid tett med politiet for økt trygghet for gjester og ansatte Delta på kurs i Ansvarlig Vertskap når dette tilbys Fylkeskommunen har ansvar for å drive folkehelse i alle sine oppgaver. Herunder være koordinator og pådriver for det regionale folkehelsearbeidet i fylket, samt understøtte folkehelsearbeidet i kommunene. Fylkeskommunen skal ha oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorene i fylket og skal samarbeide og utveksle informasjon med kommunene om dette. Redusert forbruk av alkohol og andre rusmidler er hovedmålsettingen innen innsatsområdet rusforebygging i Strategi for folkehelsearbeidet i Nord-Trøndelag 2011-2014. KoRus KoRus-Midt skal bistå Fylkesmannen blant annet ved å motivere/stimulere kommuner til å øke sin kunnskap om alkoholloven, og til gode lokale samarbeidsprosesser. KoRus-Midt har en særlig viktig rolle med å øke forståelsen for alkoholpolitiske virkemidler, samt stimulere til samarbeid mellom kommune, bransjen og politiet. KoRus-Midt skal utvikle og tilby verktøy og bistå med kompetanseutvikling i bransjen og kommunene. Her er Ansvarlig vertskapskurs (AVkurs) sentralt. KoRus-Midt også bistå kommuneansatte slik at de selv kan ta ansvar for AVkursing. Kommunen, politiet og utelivsbransjen er sammen ansvarlig for å gi innbyggerne gode og trygge møtesteder. Konsekvensene knyttet til alkoholbruk er store. Samarbeid bidrar til å redusere skader, vold og ordensforstyrrelser. Ansvarlig alkoholhåndtering bidrar til: Tryggere uteliv og nærmiljø Mindre uro, vold og skader Forutsigbare vilkår for utelivsbransjen Større forståelse av skjenkebestemmelsene Økt trivsel for gjester og ansatte på utesteder Bedre folkehelse

5 Målbilde Overordnet mål for arbeidet: Å begrense de samfunnsmessige og individuelle skadevirkninger av alkohol Hovedmål: Styrke kommunenes, næringens og øvrige aktørers kompetanse på forvaltning av alkoholloven. Gjennom dette forebygge helsemessige skader av alkohol og hindre skjenking til mindreårige og overskjenking Delmål: Delmålene er likeverdige Delmål 1: Redusere de langsiktige skader av alkohol i et folkehelseperspektiv (evalueres gjennom: HUNT) Delmål 2: Bevisstgjøre foreldre til ansvarlig alkoholhåndtering (evalueres gjennom: Ungdata) Delmål 3: Heve debutalderen på alkohol (evalueres gjennom: HUNT og Ungdata) Delmål 4: Redusere alkoholrelatert akutte skader som vold og ulykker (evalueres gjennom: statistikk fra legevakt) Delmål 5: Skape trivelige sosiale møteplasser gjennom å arbeide for like og forutsigbare vilkår for utelivsbransjen og arrangører (evalueres gjennom: rapporter fra skjenkekontrollen) Delmål 6: Opprette nettverk som sikrer samhandling for å bekjempe alkoholens skadevirkninger også etter at prosjektperioden er over (evalueres gjennom: styringsgruppen)

6 Organisering: Styringsgruppe Gerd Janne Kristoffersen, Fylkesmannen (leder) Marit Dybdal Kverkild, Fylkesmannen Trine Wold Johnsen, Fylkesmannen Anne B. Ulvin, Politiet Marit Voll, KS Thea Hennie Kveinå, KoRus-Midt Jon Uthus, NHO Kyrre Kvistad, Fylkeskommunen Styringsgruppens ansvar vil være å: Utvikle og følge opp strategier Koordinere partnerskapet Koordinere de regionale nettverkene Samhandling med media Gjennomføre egne tiltak fastsatt i tiltaksplanen Styringsgruppen har 4 møter i året, hvorav et møte er en fellessamling med de regionale nettverkene. Prosjektgruppe: Sivert Rannem, Politiet Roar Bakken, KoRus Midt Hans Brattås, Fylkesmannen (prosjektleder) Prosjektgruppens ansvar vil være å: Forberede beslutningsgrunnlag for styringsgruppen Framskaffe annen dokumentasjon o.l. som styringsgruppen ønsker Iverksette de tiltak som skal gjennomføres i styringsgruppens regi Møtefrekvensen i prosjektgruppen følger i utgangspunktet styringsgruppens møter, antall møter kan imidlertid bli noen flere, ca. annenhver mnd. Regionale nettverk: Følgende regionale nettverk foreslås opprettet: Ytre Namdal Midtre Namdal Indre Namdal Inn-Trøndelag Innherred Samkommune Værnes

7 De regionale nettverkene bør sammensettes med utgangspunkt i følgende aktører: o Fra kommunene: ordfører, rådmann, saksbehandler alkoholloven, helse- og sosialfaglig kompetanse, folkehelsekoordinatorer og SLT- koordinatorer kan være aktuelle. o Politiet o Fylkeskommunen, rektorer ved videregående skoler o Utelivsbransjen o Frivilligheten De regionale nettverkenes ansvar vil være: koordinere tiltak iverksette tiltak i egen regi i regionen innenfor rammen av målene for prosjektet Tiltak: Fylkesnivå Tiltak Ansvarlig: Styringsgruppe/prosjektgruppe Frist Ansvarlig for gjennomføring Ressurs Etablere de regionale nettverkene 01.07.14 Fylkesmannen Politiet KS Få innarbeidet Ansvarlig alkoholhåndtering (AAH) som et tema i regional plan for folkehelse 01.07.14 Fylkeskommunen Få tatt opp Ansvarlig alkoholhåndtering (AAH) som tema i Politirådene 31.12.14 Politiet Utarbeide en mediaplan 01.06.14 Fylkesmannen Fylkeskommunen Politiet AAH presenteres i de videregående skolene 31.12.14 Fylkeskommunen KoRus Politiet Det orienteres om prosjektet (AAH) i Fylkesmannens kommunebesøk Opplæring alkoholloven sammen med Sør-Trøndelag, herunder distribusjon av veileder i salg- og skjenkekontroll AAH presenteres ved HiNT studiestedene 31.12.14 Fylkesmannen 31.12.14 Fylkesmannen KoRus 31.12.14 Fylkesmannen Politiet

8 Innenfor rammen av prosjektets overordna mål, hovedmål og delmål beslutter styringsgruppen på fylkesnivå og gjennomfører egne tiltak på fylkesnivå. Styringsgruppen skal fortrinnsvis ha hovedfokus på de strategiske spørsmål. Styringsgruppen kan gi råd om videre oppfølging i de regionale nettverkene og kommunene. Dette bør fortrinnsvis skje gjennom faste fellessamlinger med representanter fra nettverkene og kommunene. De regionale nettverkene beslutter på regionalt nivå og gjennomfører egne tiltak på regionalt nivå. De regionale nettverkene kan gi råd om videre oppfølging i kommunene. Regionalt nivå Tiltak Ansvarlig: Regionale nettverk Frist Ansvarlig for gjennomføring Ressurs Temamøter i alle kommunestyrene om Ansvarlig alkoholhåndtering (AAH) Foredrag for 7/8. klassinger og deres foreldre med hovedvekt på alkohol Gjennomføre evaluering og forbedringstiltak i skjenkekontrollen i alle kommunene 31.12.15 Ordførerne KoRus Lokale aktører i utelivsbransjen Representanter fra frivilligheten Politiet 31.12.15 Politiet Foreldreutvalget for grunnskolen 31.12.15 De regionale nettverkene (FUG) KoRus Fylkesmannen Gjennomføre kurs Ansvarlig vertskap Namdal 01.07.14 De regionale nettverkene KoRus «Politikeropplæring» 31.12.15 KS KoRus Samarbeide med festivalarrangørene om Ansvarlig vertskap (Festivalprosjektet tidligere besluttet) 31.12.14 Politiet Fylkesmannen

9 Budsjett: Det er tidligere bevilget 250 000 kr fra KoRus til oppfølging av ansvarlig alkoholhåndtering / ansvarlig vertskap. Disse midlene er fortsatt til disposisjon og det foreslås følgende budsjett for 2014: Kurs i ansvarlig vertskap for Ytre Namdal, inkl. overhead Leka kommune kr. 40 000 Bevilgning til de øvrige 5 regionale nettverkene (5x30) kr. 150 000 Til styringsgruppens arbeid / disposisjon kr. 60 000 Sum kr. 250 000 Styringsgruppen vil spesifisere nærmere hvordan de kr. 60 000 skal disponeres. Evaluering: Det er viktig med en løpende evaluering av de enkeltstående tiltak som gjennomføres. Det utarbeides derfor et standard evalueringsskjema som skal nyttes i slike sammenhenger. Disse evalueringene legges fram for enten styringsgruppen eller de regionale nettverkene avhengig av hvilket nivå tiltakene gjennomføres på. Den mer langsiktige effekt av de tiltak som gjennomføres innenfor piloten skal evalueres med utgangspunkt i delmålene. Delmålene kan evalueres gjennom: Delmål 1 HUNT Delmål 2 Ungdata Delmål 3 HUNT og Ungdata Delmål 4 Statistikk fra legevakt Delmål 5 Rapporter fra skjenkekontrollen Delmål 6 Styringsgruppens oppsummering ved avslutning av pilotperioden Evaluering skal være et fast punkt på dagorden i møtene i styringsgruppen og de regionale nettverkene fra høsten 2014. Alle tiltak skal evalueres av ansvarlig for gjennomføring innen 3 måneder etter frist for gjennomføring. Alle gjennomførte evalueringer skal sendes prosjektgruppen. Prosjektgruppen samler og bearbeider evalueringene før de legges fram i styringsgruppen og de regionale nettverkene.

10 Begrepsforklaringer: KoRus-Midt: Kompetansesenter rus - Midt-Norge arbeider med ulike kompetanseutviklingstiltak for ansatte i kommuner, spesialisthelsetjeneste og andre. Målet er å forebygge rusproblemer og gi gode hjelpetilbud. Ansvarlig vertskapskurs: Ansvarlig vertskap er et kurs tilpasset de som jobber på og/eller driver et Skjenkested. Kurset tar opp tema som alkoholens rolle i samfunnet, alkoholens egenskaper og virkninger, alkoholloven og sentrale skjenkebestemmelser, overskjenking og definisjon av åpenbart påvirket, samarbeid mellom kommune, politi og bransje, utelivsrelaterte narkotikaproblemer og kommunikasjon/konflikthåndtering. Kurset egner seg godt også til de som har ansvar for festivaler og bygdefester. Det er laget et hefte til kurset, som kan bestilles på Helsedirektoratet.no