Målet med oppdraget fra KD:

UHR-prosjektet «Sosialfaglig kompetanse og BSVutdanningene. Sosialfagprosjektet» Et prosjekt UHR tar på oppdrag fra KD, som ledd i departementenes oppfølging av den tverrdepartementale stortingsmeldingen Meld St 13 (2011-2012) Utdanning for velferd. Samspill i praksis Målet med oppdraget fra KD: «For å møte kunnskaps- og kompetansebehovene på det sosialfaglige området i alle deler av velferdstjenestene, er det behov for mer robuste fag- og forskningsmiljøer. Målet med oppdraget er å legge til rette for en nasjonalt koordinert prosess som bidrar til dette gjennom økt samarbeid, tydeligere arbeidsdeling og økt faglig konsentrasjon (SAK) med utgangspunkt i de tre store grunnutdanningene.» Beskrivelse av oppdraget Prosjektet skal ha som mål: 1)Å definere sosialfaglig kompetanse slik at det bidrar til å styrke og videreutvikle de sosialfaglige felleselementene i dagens tre hovedutdanninger (utdanning til barnevernspedagog, sosionom og vernepleier). Forholdet mellom sosialfaglige felleselementer og profesjonsspesifikke bidrag til sosialfaglig arbeid må klargjøres. Det forutsettes at dette skjer i samspill med helse- og velferdstjenestenes uttrykte kunnskaps- og kompetansebehov. 1

Forts. beskrivelse av oppdraget 2) Å stimulere til tettere samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene om innhold og organisering av de sosialfaglige utdanningene, i dialog med relevante yrkesfelt. 3) Å stimulere til samordnet forskningsinnsats i nært samarbeid med yrkesfeltene på tvers av studieprogrammer og utdanningsinstitusjoner som ledd i arbeidet med å utvikle mer robuste fag- og forskningsmiljøer. Forts. beskrivelse av oppdraget Oppdraget er to-delt: Den første delen (jf pkt 1) skal omfatte tiltak for å definere og styrke utviklingen av en felles sosialfaglig basiskompetanse gjennom de nevnte grunnutdanningene. Den andre delen (jf pkt 2 og 3) skal stimulere til tettere samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene når det gjelder utdanning og forskning. Forts. beskrivelse av oppdraget Sosialfaglig utdanning på alle nivåer skal inviteres til å delta i SAKprosessen. Endringsarbeidet skal forankres både hos institusjonsledelsen og den faglige ledelsen, og en bredest mulig involvering av fagpersoner på tvers av institusjoner er en forutsetning. Oppdragets pkt 1 gjennomføres uavhengig av gjeldende rammeplaner. Det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket legges til grunn. Derav følger at institusjonene, som del av prosessen med å definere den felles sosialfaglige kompetansen, arbeider for en samordning av læringsutbyttebeskrivelsene på overordnet nivå. 2

BSV-prosjektet Klar bestilling i oppdragsbeskrivelsen fra KD om at NKR og læringsutbyttebeskrivelser skal legges til grunn for arbeidet, og at prosjektet ikke skal være bundet av føringer i gjeldende rammeplaner: «Oppdragets pkt 1 gjennomføres uavhengig av gjeldende rammeplaner. Det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket legges til grunn. Derav følger at institusjonene, som del av prosessen med å definere den felles sosialfaglige kompetansen, arbeider for en samordning av læringsutbyttebeskrivelsene på overordnet nivå.» Om fase 1 i prosjektet (2013) Tre parallelle prosesser utgjør fase 1 av prosjektet: En nedenfra og opp-prosess: En lokal, utdanningsdrevet prosess, ved at 16 UHinstitusjoner tar ansvar for å etablere eller delta i tverrprofesjonelle arbeidsgrupper med deltakelse fra de tre utdanningene og det lokale praksisfeltet. Hensikten er å utvikle mer felles kunnskap lokalt og regionalt om hvordan utdanningene og praksisfeltet, hver for seg og sammen, forstår og praktiserer utviklingen av sosialfaglig kompetanse hos studentene og i tjenestene. Kickoff for dette arbeidet er 28.8. med samling på Gardermoen Prosjektets hovedfokus i 2013: HVA ER SOSIALFAGLIG KOMPETANSE, sett fra hovedaktørenes synsvinkel og ansvarsområder? Hva kan defineres som felleselementer av sosialfaglig kompetanse for BSV-utdanningene, og hva vil være profesjonsspesifikk sosialfaglig kunnskap og kompetanse? Hva skal læres hvor og når? I utdanningen, UH s hovedansvar: Bachelornivå og masternivå I yrkessammenheng, arbeidsgivers hovedansvar: Veiledet førsteår? EVU/livslang læring 3

Prosjektets hovedfokus i 2014 (under planlegging ut 2013) Basert på resultatene av de tre prosessene i 2013: Støtte til prosesser og prosjekter som sikter mot Nasjonal konsensus om læringsutbyttebeskrivelser for sosialfaglig kompetanse på programnivå, innad og på tvers av de tre profesjonsutdanningene. Bachelor- og masternivå Støtte til SAK-prosjekter som sonderer/etablerer/ videreutvikler nye samarbeidsformer mellom utdanningene og i partnerskap med yrkesfeltene det utdannes til. Fokus på innhold, organisering og praksisstudier. Barnevernspedagog Sosialfaglig kompetanse Sosionom Sosialfaglig kompetanse Sosialfaglig kompetanse Vernepleier Våre utdanningar har vokse fram som svar på samfunnet sitt kompetansebehov for å løysa sosial- og velferdspolitiske oppgåver. Er komplementære utdanningar, men også komplementære til mange andre utdanningar. Samfunnet blir stadig mer komplekst, og én type kunnskap alene kan ikke løse velferdsstatens utfordringer. 4

I FO har begrepet sosialfaglig blitt brukt som et samlebegrep for de felles perspektiver våre profesjoner bygger sine faglige tilnærminger på. sosialfaglig ikke betegner ett felles fag/en disiplin helsefag referer heller ikke til ett spesifikt fag/en disiplin, men er et samlebegrep om perspektiv og grunnlag for faglighet for helseprofesjonene. Det som forener utdanningene for barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere er bevisstheten og kunnskapen om de sosialpolitiske/velferdspolitiske perspektivenes betydning for profesjonsutøvelsen. Det bidrar til den nødvendige kunnskapsutviklingen som også forener oss: kunnskapsutviklingen om hvordan forholdet mellom individ og samfunn påvirker og skaper sosiale problemer, for eksempel dårlige levevilkår, sosiale problemer, utstøting og avvik - og hva som kan gjøres med disse problemene og utfordringene. Dette er kunnskap som er viktig både i et forebyggende perspektiv, og i et behandlings- og oppfølgingsperspektiv, men som får forskjellig retning og innhold avhengig av om det er barnevernspedagog-, sosionom- eller vernepleierutdanning. Fagintegrerte utdanningsmodell. All kunnskap og kompetanse som skal tilegnes gjennom studiene bør relateres til den enkelte profesjons oppgaver og ansvar for nettopp å få retningen og fordypningskompetansen som samfunnsmandatene tilsier. Kunnskapen og kompetansen må tilegnes i en profesjonskontekst, hvor profesjonsutøvelsen bærer særskilte grunnpreg uavhengig av hvilket felt den utøves i. 5

Det er framtidens behov som må være styrende for utviklingen av utdanningene. Beskriving av framtidig behov må baseres på en analyse av faktiske behov i tjenestene og ikke en statistisk analyse av dagens nivå. Utdanningenes vilkår Manglende revidering av innholdet i utdanningene i tråd med ulike utredninger som har påpekt behov for styrking av kompetansen i feltene og utdanningene. Manglende styrking av utdanningenes økonomiske rammevilkår og derav utfordringer for kvalitetssikringsarbeidet. For eksempel har det vært stillstand i finansieringskategoriplassering og manglende effekt av kvalitetsreformen for disse utdanningene. Kunnskapsdepartementets manglende oppfølging av rammeplanen overfor utdanningsinstitusjonene. Mindre tid brukt i møte mellom studentene og ansatte ved utdanningsinstitusjonene (forelesninger, grupper, ferdighetstrening, praksisbesøk med mer.) Gjeldene politikk og strategi for å styrke sosialfaglig arbeid i tjenestene Lønns- og arbeidsforhold, velferdspolitikken og profesjonsutviklingen ses i sammenheng. Profesjonsutvikling / yrkesfaglig arbeid FO har utarbeidet plattform for utdanningspolitikk og kompetanseutvikling med profesjonsspesifikke plattformer som beskriver de kompetanse- og utviklingsbehov de ulike utdanningene har. 6

Bemanning og kompetanse etablere veiledningsordninger sikre systematisk oppfølging av nyutdannede barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere rett til kompetanseheving etter 2 år i arbeidsfeltet. rett til å få styrket sin kompetanse gjennom videreutdanning/spesialist-/ klinikerkompetanse / mastergrad. Enkelte stillinger bør være forbeholdt kandidater med mastergrader, både profesjonsorienterte og feltspesifikke. Tjenestene må legge til rette for mer forskning innenfor våre fagfelt, og det må Opprette flere dr. gradsprogrammer som tar utgangspunkt i velferdstjenestenes kunnskapsbehov. Dette må skje i samspill mellom UH-sektoren og arbeidslivet. Autorisasjon og godkjenningsordningar Autorisasjon Autorisasjon av barnevernspedagoger og sosionomer er nødvendig. har direkte betydning for brukeres sikkerhet og gjør at faget blir gjenstand for en kontinuerlig vurdering av hva som er akseptabelt eller forsvarlig. Godkjenningsordninger godkjenner veilederkompetanse, har godkjenning som barnevernpedagog, sosionom eller vernepleier med spesialkompetanse og gir godkjenning som klinisk barnevernpedagog, sosionom eller vernpleier. under utarbeidelse en egen klinisk spesialistgodkjenningsording. Disse godkjenningsordningene representerer profesjonsutvikling, og veiledning gitt fra egen profesjon er et sentralt moment. FO mener arbeidsgiverne må forholde seg aktivt til disse ordningene i deres kompetanseutviklingsarbeid. FO mottar tilskudd over statsbudsjettet fra Helsedirektoratet for administrasjon av ordningene. Rekruttering rekruttere bredt til barnevernspedagog-, sosionom- og vernepleierutdanningene, særlig er menn og personer med minoritetsbakgrunn som er underrepresentert. Legitimiteten til profesjonene og fagene vil styrkes gjennom dette. Rekruttering til stillinger: bevissthet rundt hvilken særskilt kompetanse en trenger, etterspør og rekrutterer. Den profesjonsnøytrale lovgivningen i kommunene betinger etter vårt syn en større bevissthet om dette. Når det er særskilt kompetanse som ønskes, bør dette gjenspeile seg i utlysningstekst og stillingsbeskrivelse-/ kode, slik at barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere fremstår tydeligere i fagfellesskapene. 7

Forventninger til UH sektor høyt internasjonalt nivå. Utdanningenes faglige innhold, kvalifikasjonsnivå, omfang og lengde skal sikre at studentenes kunnskap og kompetanse fyller profesjonenes samfunnsmandat. For at profesjonsutdanningene skal holde et faglig høyt nivå og ha et særskilt fokus på spesifikk profesjonskompetanse, trengs det pedagogisk ansatte med samme bakgrunn. Opprettholde desentralisert utdanningsstruktur. nasjonal styring med utdanningene. Styrke de økonomiske rammene for utdanningene. Samspill mellom utdanninger og yrkesfelt sterk tilknytning til praksisfeltet. Praksisstudier er en sentral del av profesjonsdannelsen, hvor teori og kunnskap som tilegnes skal kunne anvendes og utforskes av den enkelte student i samspill med andre. Praksissteder som tilbys, må værerelevante for den enkelte profesjons kjerneområder. Minimum to praksisstudieperioder med veiledning fra egen profesjon. Kvalitetssikres gjennom formalisert samarbeid mellom studiestedene og praksisfeltet. Fagutvikling, forskning og utviklingsarbeid skal sikres innenfor arbeidsplassens daglige virksomhet. Flere forskningsprosjekter må ta utgangspunkt i problemstillinger fra velferdstjenestene og fagfeltene, og forskningskompetansen innen fagfeltene må heves. Forskningen må gjøres mer tilgjengelig for de ansatte. Vi mener studenter skal involveres i forskning på ulike studienivåer. 8

FOs syn på egen rolle ansvar og oppgaver FO sin rolle og ambisjon som profesjonsforbund er å være en tydelig aktør for at profesjonene selv er premissleverandører i fagutviklingsarbeid. Barnevernspedagogen, sosionomen og vernepleieren skal synliggjøres som sentrale og tydelige profesjoner innenfor velferdsstaten. De skal både bidra til å sikre legitimitet i tverrfaglig samarbeid og utfylle hverandre. Sosial kompetanse er et perspektiv som sammen med de sosial- og velferdspolitiske føringene og samfunnsoppdraget former ulike kunnskapstilfang til en profesjon Kunnskapsutviklingen om hvordan forholdet mellom individ og samfunn påvirker og skaper sosiale problemer, for eksempel dårlige levevilkår, sosiale problemer, utstøting og avvik - og hva som kan gjøres med disse problemene og utfordringene men har en retning. Tydeliggjøre de ulike profesjonene Andre forhold Profesjonslærere ved profesjonsutdanningene Styrking av finansiering av utdanningene Styrket praksis Profesjonsspesifikke og feltspesifikke mastere Krav til kompetanse ut i frå spesielle oppgåver 9

Utkast sluttrapport Hovedtema sosialfaglig sluttkompetanse Kunnskaper Ferdigheter Generell kompetanse 1) Målgrupper og kontekst, utdanningenes samfunnsoppdrag 6) Veilednings- og oppfølgingskompetanse 10) Refleksivitet 2) Helse- og sosialpolitiske perspektiver, reformer og føringer for utviklingen av tjenestene, med konsekvenser for utdanningspolitikken 7) Prosesskompetanse og samarbeidskompetanse 11) Etikk 3) Systemkunnskap og forbedringskunnskap 8) Kompetanse i arbeidsinkludering som arbeidsprosess 12) Analytisk evne 4) Juss- og forvaltningskunnskap, økonomi- og ressursforståelse 9) Kompetanse i utøvelse av kunnskapsbasert praksis; 13) Faglig formidlingsevne 5) Arbeidsmarkeds- og arbeidslivskunnskap 14) Flerkulturell forståelse, forståelse av mangfold i alle former Tilbakemelding frå FO Avvise tanken om felles sosialfagleg sluttkompetanse / læringsutbytebeskrivelser Det profesjonsspesifikke og det sosialfaglege er to sider av same sak Sosialfaget heng saman med dei andre faga og desse påverkar og utdjuper kvarandre og skape den einskilde profesjone sitt unike sosialfaglege perspektiv Styrking av utdanningane gjennom: betre kunnskapom kvarnadres grunnlagsteoriar og arbeidsmetodar Helse- og sosialpolitiske mål og verkemiddel Kunnskap om begrep som makt/avmakt, mydiggjering/brukarmedverknad, Marginalisering/eksludering/fattigdom, integrering/inkludering/normalisering, utsatthet/vold/overgrep 10

Påpeiker at arbeidsmarkeds- og arbeidslivskunnskap har for stor plass, og at andre svært viktige område som t.d. habiliterin/rehabilitering og bustadsosialt arbeid ikkje er nemnt At arbeidslinjepolitikken ikkje er politisk nøytral, og utdanningsinstituasjonane må og påpeike kan slå negativt ut for utsette grupper Samarbeid vert lært i praksis Påpeike at da synes i større grad som eit organisatorisk problem enn eit utdanningsproblem Tverpolitisk samarbeidslæring (TPS) Styrking av forskingsmiljø/forskingsprosjekt mot dei sosialfaglege felta i smarbeid med tenesteområda 11