Åpne Møteplasser Hverdagslobbyisme på 1-2-3 Pål Isdahl Solberg Medvirkningsagentene
Kilde: NOVA Rapport 7/15 Ungdata 2014
Kilde: NOVA Ungdata 2010-2012
Kilde: NOVA Rapport 7/15 Ungdata 2014
Kilde: Thomas Baekdal/www.beakdal.com)
Kilde: NOVA Rapport 7/15 Ungdata 2014
Ungdommen har skilt seg fra den organiserte idretten, og skilsmisser er som regel evige - Reidar Säfvenbom, Norges Idrettshøyskole Kilde: forskning.no
Andel ungdom som driver med organisert idrett synker med alderen Antallet som involverer seg i selv-organiserte aktiviteter stiger Kilde: Reidar Säfvenbom, NiH
Kilde: NOVA Ungdata 2010-2012
Ungdom i dag Rusbruken er halvert siden årtusenskiftet Nedgang i ungdomskriminalitet Mindre skolemotstand Opptatt av skole, helse og utdanning Ungdom er skikkeligere, flinkere og mer fremtidsdisiplinerte Kilde: NOVA Ungdata Nasjonale tall 2010-2012
Sliter med stress og slit i hverdagen 10% sliter med høyt nivå av depressive symptomer Kilde: NOVA Ungdata Nasjonale tall 2010-2012
Økonomiens påvirkning Dårligere livskvalitet for unge med dårlig råd 34% av unge fra familier med dårlig råd har depressive symptomer Sjeldnere fornøyd med foreldre venner og lokalmiljø Færre er motivert for skole, høyere utdanning og deltar sjeldnere i organiserte fritidsaktiviteter De er i mindre fysisk aktivitet enn sine jevnaldrende Kilde: SSB / NOVA Ungdata Nasjonale tall 2010-2012
Young people are living, learning and negotiating transitions to adulthood and independence in a increasingly complex and challenging world.
They face greater levels of of choice and oppertunity, but also unpresedented uncertainty and risk. This calls for empowered, resilient young people, who play an active role in negotiating these paths (Kilde: A framework of outcomes for young people. Mcneil, Reeder, Rich 2012)
Fritidsklubb Kulturbinge Ungdomshus Fantasifabrikk Ungdomskafe Rockeklubb Ungdommens Kulturhus Skatehall Øvingslokalet Ungdomscafe Ungscene Mediehus for unge
Kulturpolitisk / Byggende (Social Development) Et sted å være (In-formal) Et sted å lære (Non-formal) Sosialpolitisk / Forebyggende (Social control) Kilde: Pål Isdahl Solberg
722 åpne møteplasser, i de fleste kommuner 30% av ungdom mellom 13-16 bruker tilbudet jevnlig (fra 1-2 ganger i måneden og mer) 1,2 millioner enkeltbesøk registrert i Kostra Kilde: NOVA Øia 2009
Når ungdom fra alle sosiale lag, men en liten overvekt av ungdom med lav sosioøkonomisk status Kilde: NOVA Øia 2009
Forebygging Tiltak bør som hovedregel gis og organiseres innenfor barns og unges normale oppvekst og læringsmiljøer. Det bør tilstrebes å tenke bredde/helhet i iverksettelse av tiltak. Tiltak bør utformes og tilpasses målgruppen. Tiltak bør nedfelles i planverk. Det bør arbeides ut fra et langsiktig perspektiv. Kilde: Vegard A. Schancke, KoRus-Nord, Skriftserie rapport 1/2005
Forebygging I et livsløpsperspektiv bør tiltak iverksettes tidlig. Tiltakene har størst potensiell virkning dersom de iverksettes før det observeres problematferd/antisosialt atferdsmønster. Kontinuitet i arbeidet er nødvendig. Aktiv deltakelse av målgruppen synes å være en forutsetning for gjennomføring av hensiktsmessige tiltak. Mye taler for at interaktive læringsopplegg med ressursorientert tilnærming er den mest lovende innretningen på programmer og tiltak. Kilde: Vegard A. Schancke, KoRus-Nord, Skriftserie rapport 1/2005
Vi kan normalt få mye av forebyggende tjenester for samme pris som en enkelt person som er marginalisert påfører samfunnet. Du trenger faktisk ikke engang å være spesielt effektiv i forebyggende arbeid for fortsatt å være lønnsom. Kilde: DET ÄR BÄTTRE ATT STÄMMA I BÄCKEN ÄN i ÅN Att värdera de ekonomiska effekterna av tidiga och samordnade insatser kring barn och unga Ingvar Nilsson & Anders Wadeskog 2008-02-20
Forebyggingens pris Nilsson og Wadeskog regnet ut at forebyggende fritidstilbud til 800 barn i faresonen, koster ca 300 000 SEK på årsbasis, eller ca. 2600 per deltakende barn. De beregnet samtidig at kostnaden ved å ikke forebygge, beløper seg på rundt 39 millioner per person i året, eller 835 millioner SEK i et livslangt perspektiv. I dette tallet ligger behandling, trygdeytelser og andre offentlige tjenester. Produksjonstapet som følger av at personen ikke deltar i arbeidslivet, er ikke inkludert i denne beregningen. Kilde: DET ÄR BÄTTRE ATT STÄMMA I BÄCKEN ÄN i ÅN Att värdera de ekonomiska effekterna av tidiga och samordnade insatser kring barn och unga Ingvar Nilsson & Anders Wadeskog 2008-02-20
31 Hvile og fritid Partene anerkjenner barnets rett til hvile og fritid og til å delta i lek og fritidsaktiviteter som passer for barnets alder og til fritt å delta i kulturliv og kunstnerisk virksomhet
Barn har rett til å være tilskuer, og utøver Kilde: Barneombudet
Kunst og kultur som egenverdi, ikke bare nytteverdi, forebygging eller pedagogikk Kilde: Barneombudet
Ungdom er allerede utøvere og tilskuere Teknologien har demokratisert produksjon av animasjon, musikk, film, litteratur Scenen er et tastetrykk unna, og hele verden er tilskuere
Hjernen, kultur og helse Kilde: kulturellahjarnan.se Gunnar Bjursell
Den kulturelle grunnmuren Etter utvalgets oppfatning er det likevel grunn til å hevde at fritidsklubber burde fått større kulturpolitisk oppmerksomhet i denne perioden.(...) Satsingen på rytmisk musikk er en viktig side ved kulturpolitikken etter 2005. Sett i lys av at kulturhus for ungdom er utviklingsarenaer for nettopp rytmiske uttrykksformer, er det påtakelig at det ikke har blitt lagt mer vekt på å styrke disse arenaene og på deres rolle som en del av kulturlivet. Kulturutredningen 2014
En organisasjon kan ikke vedta hva den skal være! Omdømme - strategi Interne prosesser Eksterne prosesser Mer attraktivt omdømme Rekruttering Økt trivsel Økt lojalitet Produktivitet 2. Vennligsinnede omgivelser 1. Gode resultater
FØLELSE Hva påvirker omdømmet mest? Lønnsomhet god økonomi Bedre resultat enn forventet Fremtidige vekstmuligheter Høy kvalitet Verdi for pengene Ansvar for produkter og tjenester Tilfredsstiller kundenes behov Godt organisert Karismatisk toppleder Fremragende ledere Klar visjon 9,4 % RESPEKT 26,1 % Tar miljøansvar Støtter gode formål Bidrar til samfunnets utvikling 15,5 % 12,4 % TILLIT BEUNDRING 8,8 % 10,5 % INNOVASJON Nyskapende Innovativ Tilpasser seg forandringer 17,3 % Belønner ansatte rettferdig Er åpen om virksomhetens drift Etisk ansvarlig ETIKK Tar vare på ansattes helse Like jobbmuligheter for alle Redelig i måten å drive på Kilde: RepTrak Norge 2007
Omdømmebygging handler om identitet og bevisst styring Hva blir dere oppfattet som Omdømme Hva ønsker dere å bli oppfattet som Valgt posisjon Hva dere egentlig er Identitet
Gale oppfatninger er et omdømmeproblem Forandring er nødvendig for å endre virkeligheten og minimere omdømmerisiko OPPFATNING God oppfatning, dårlig realitet Dårlig realitet, dårlig oppfatning God oppfatning, god realitet God virkelighet, dårlig oppfatning Kommunikasjon er nødvendig for å tjene på den gode virkeligheten og overvinne den dårlige oppfatningen REALITET
Pårvirknings- og lobbyarbeid Fra korridorene utenfor den amerikanske kongressen Målrettet og systematisk arbeid for å påvirke beslutninger tatt av andre enn deg selv Interesselobbyister (fremmer egen saker) Oppdragslobbyister (gir råd i prosesser)
Hva betyr det å påvirke Bygge relasjoner mellom mennesker og grupper, for å påvirke beslutninger Du har nytte av dem, fordi de har makt De har nytte av deg fordi du har kunnskap og informasjon, som kan trengs for å fatte riktige beslutninger
Noen tips Det viktigste er ikke meninger, men kunnskap og informasjon Kunnskapen må omsettes til innspill som oppleves nyttige Vær realistiske
Oppgave 1 Sett opp tre saker eller utfordringer som dere ønsker å prioritere i påvirkningsarbeidet
Forutsetninger for å lykkes Kunnskap: Er du godt forberedt? Presis: Vit hva du vil, hvorfor og hvordan Løsningsorientert: Konkrete forslag til forbedringer og løsninger på problemer Troverdig: Kunnskap og etterrettelighet
Vit hva dere vil Prioriter hardt: Hva er det viktigste, kutt ut resten Ett mål: En klar målsetting med hva du vil oppnå Tre krav: En prioritert liste med konkrete løsningsorienterte forslag Faktaark: Ha alt formulert (informasjon, målsetting, tiltak) på en side, som kan legges igjen når du går.
Oppgave 2 Ta for dere en av sakene. Tenk at du har fått et møte med en beslutningstaker Formuler et mål/problem, og kom med tre konkrete forslag til handlinger eller initiativ som kan gjøre noe med situasjonen (For lite kunnskap om ungdom: 1. Opprett høyskoleutdanning 2. Lag rimelige og tilgjengelige kurs 3. Igangsett forskning)
Hvor starter vi Sakens gang: Hvor er saken Makt: Hvem har innflytelse, flertall. Konsentrer deg om de som har makt og kan avgjøre saken Engasjement: Enkeltpersoner, enkeltpolitikere som brenner kan påvirke opposisjon Allianser og fiender: Hvem er mot- og medspillere
Hvor avgjøres saken Kommune, fylke eller stat Er saken på dagsorden, event hvor i prosessen er den Hva er gjort tidligere Hvem har vist interesse for saken, og hvilke partier er opptatt av saken
Saksgang Initiativ: Politikere, byråkrati eller interessegrupper tar initiativ Utredning: Administrasjon, fagfolk (utvalg) Høring: Resultatet av utredning sendes på høring til berørte parter Forslag: På bakgrunn av utredning og høringsuttalelser vil de som sitter i posisjon komme med et forslag Komitebehandling: Forslaget oversendes fagkomite. Behandles og kommer med en anbefaling. Endelig behandling: Forslaget oversendes fra fagkomite til endelig behandling Iverksetting: Administrasjonen iverksetter politikerens beslutninger
Oppgave 3 Hvor ligger din sak? Hvem har den på sitt bord (kommune/fylke/stat) Hvor kan du komme inn?
Allianser Hvis flere står sammen øker man muligheten for gjennomslag Felles interesser Faglig tyngde og autoritet Makt og innflytelse Overraskelsesmoment (støtte fra uventet hold vekker oppmerksomhet)
Identifiser påvirkningsagenter Hvem er deres allierte, hvem kan fremme saker på vegne av dere? Hva kan dere gjøre selv?
Oppgave 4 Hvilke alliansepartene kan ha interesse av din sak? Hvem kan du kontakte for støtte eller mer informasjon?
Spiss budskapet Bruk tid. Det er krevende å skrive kort Skriv ned Finn relevante saker presse og politikk.
Retoriske modeller SSS Hvem Hva Når Hvor Hvordan Hvorfor YesterdayTodayTomorrow PPPP Den klassiske 7-stegsmodellen
SSS Si hva du skal si - Si det - Si hva du har sagt Passer informative og tydelige innlegg Kan kombinere denne med andre modeller En enkel og svært anvendelig modell Kanskje litt forutsigbar Legg mye arbeid i innledningen og slutt
Hvem, Hva, Hvor, Hvordan, Hvorfor, Når Brukes ofte av journalister Tilfeldig rekkefølge Lag relevante spørsmål Du MÅ ikke bruke alle Summen av svarene gir godt, komprimert innhold En retorisk effekt er å spørre først så gi svar Aktiverer tilhørerne, holder dem årvåkne Brukes ofte til presentasjon av produkter, personer eller bedrifter
Yesterday Today - Tomorrow Mye brukt Fin til ide-salg, visjoner Forklarer utvikling og sammenhenger Modellen har nærmest en egen motor innebygget, man blir ledet fra begynnelse til slutt En modell med egen logikk Trekke linjer fra historien, knytter det til dagens realiteter og videre til en visjon
PPPP Position-utgangspunkt Problem -problem Possibilities-muligheter Proposal-forslag En enkel, fungerende og logisk disposisjon fører deg fra start til mål Lite kan gå galt når du velge denne Ikke spesielt spennende Passer for ide/presentasjonog salg
Den klassiske 7-stegsmodellen 1.Innledning F 2. Fakta E 3. Motargument D 4. Argument C 5.Løsning A 6. Løsningskonsekvens B 7. Avslutning G
Oppgave 5 Hvordan kan dere påvirke. Går saken i media, er det andre saker som du kan knytte deg til, kan man sette saken på dagsorden selv?
Langsiktig arbeid Tidkrevende Utnytt alle muligheter Gjenkjennelse: Gjenta budskapet over tid MEN ikke mas
Balanse mellom mas og langsiktighet Ha respekt for at det er mange saker og lite tid Innse at slaget er tapt, finn neste åpning Vær en ressurs for beslutningstakere Ta et nei for et nei, kom heller tilbake senere Forsiktige og høflige påminnelser: «har du fått anledning til å kikke på saken»
Vanlige feil For sent på banen (beslutningen er tatt) Bruke tid på feil personer (ingen innflytelse på saken) For dårlige skriftlig materiale (for langt, faktafeil, utydelig eller upresist, ikke forslag til løsninger) Mas (de kjenner din posisjon, saken er tapt)
10 råd for effektiv påvirkning Sett et klart mål Rett person/instans til rett tid (saksgang) Prioriter hardt (fokus på en sak) Fakta og erfaring Vær løsningsorientert (ikke bare pek på problem, 1 problem - tre løsninger)
10 råd for effektiv påvirkning Spiss budskapet Gjør saken aktuell Vurder media Finn allianser Følg opp, men ikke mas!
Hjemmeoppgave Sett opp et ark på 1-2 sider som beskriver kort problemet har relevant fakta og forskning om saken beskriver løsninger og konsekvensene av dem
Noen kilder til informasjon Ungdata 2010-2014 - Nova Har vi råd til å la være? Ungdom og Fritid Klubbundersøkelsen 2008 Ungdom og Fritid Kulturutredningen 2015 Ungdommens Maktutredning Engasjement og mangfold i Motvind - Nordlandsforskning 10 råd om Lobbyarbeid - FFO Presentasjonsteknikk - Roy Hovdan Feelgood idrett Reidar Säfvenbom Den Kulturella Hjärnan Gunnar Bjursell Barneombudet Frikurs.no
#ParticipationMatters www.medvirkningsagent.no /medvirkningsagentene post@medvirkningsagent.no Medvirkningsagentene +47 48 31 52 81 twitter.com/agentene