Årsmelding 2006 30. mars 2007
Innledning... 2 Administrasjon og fellestjenester... 4 Oppvekst og kultur... 10 Helse og omsorg... 19 Sosial og barnevern... 23 Miljø og utvikling... 27 Kommunestyret... 31
2 Innledning Årsmeldingen for 2006 følger opp fokuset fra siste år med en sterk vektlegging av nøkkeltallene i KOSTRA 1 og indikatorene for balansert målstyring 2 i budsjettet. Det er første året alle enheter er benytter balansert målstyring. Rapporteringen tar også i år utgangpunkt i økonomiplanens rammeområder. Resultatindikatorene i årsmeldingen sammenlignes for de 2 siste år både innad i kommunen, i Telemark og den nasjonalt definerte kommunegruppe av sammenlignbare kommuner som Siljan er plassert i. KOSTRA-tallene blir supplert av nøkkeltall som vurderes vesentlige for den kommunale virksomheten. Med denne form for årsmelding settes et sterkere søkelys på prioriteringer, kvalitet og effektivitet i tjenestetilbudet som ytes innbyggere, og en mindre vektlegging på de aktuelle hendelser som er skjedd. KOSTRA-tallene for 2006 er foreløpige tall publisert 15. mars 2007. Det finnes kommuner som ikke har innlevert data, og slik at sammenligningstallene kan bli rettet. For økonomiske analyser for 2006 henvises til det vedtatte regnskap for 2006. Regnskapsresultatet viser et overskudd (regnskapsmessig mindreforbruk) på kr. 7.897.000, som gir et netto driftsresultat på 7,7 %. Landsgjennomsnittet er 5,6 %. Vurdering av arbeidsmiljøet blir framlagt gjennom en egengodkjent årsoversikt for verne- og miljøarbeidet i virksomheten. Sykefraværet økte fra 6,8 % i 2006 til 7,2 % i 2006. Trenden de siste årene viser en svak vekst i sykefraværet. Kommunen har 209 ansatte fordelt på 152,64 årsverk. Det arbeidsrelaterte sykefraværet var 0,17 %, som er en økning på 0,11 % fra fjoråret. Meldingene fra avdelingene viser en økende bekymring i forholdet mellom arbeidsoppgavene som skal utføres og tilgjengelige personalressurser. Siljan kommune forurenser ikke det ytre miljø utover de konsesjonskrav som er gitt. Kravene om likestilling blir ivaretatt, og det henvises til årsberetning i regnskap 2006 for kommentarer omkring likestilling. Driftsrammene forble uendret fra budsjettet og gjennom hele året, med unntak av barnehagen som fikk økte statlige midler.. Påkomne utfordringer ble løst innen de gitte totalrammer ved å benytte delegeringsfullmaktene. Det er samtidig et konstant krav til effektivisering for å opprettholde tjenestetilbudet i samsvar med målene gitt av kommunestyret. I tillegg til de overordnede plandokumenter som kommuneloven krever økonomiplan, budsjett, målstyring, regnskap og årsmelding - har følgende plandokumenter blitt vedtatt: alkoholpolitikk, bemanning, trafikksikkerhet, opplæring, esiljan, barnehage, psykisk helse og reguleringsplaner. Arbeidet med revidering av kommuneplanen er i god gjenge og forventes behandlet i juni 2007. Folketallet i kommunen forble uendret på 2.360. Det var en nedgang i begynnelsen av året, men tilflytting i siste kvartal balanserte folketallsutviklingen. Det forventes en folketallsvekst kommende år, bl.a. ut fra tilgangen på boligtomter. Samspillet mellom politikk og administrasjon fungerer bra, med en klar forståelse av hverandres roller. En klar konsensus om å nå de vedtatt prioriterte oppgaver framkommer fra representantene i kommunestyret. 1 KOSTRA er den obligatoriske rapporteringsordningen mellom stat og kommune. 2 Balansert målstyring er en modell for styring og måling av egen virksomhet.
3 Siljan kommune hadde fylkets beste resultat på levekårsindeksen til SSB 3 som ble presentert i 2006 med en indeks på 3,4, som er en betydelig bedring fra fjoråret (4,1). Snittindeksen i Telemark er 6,2. Siljan har samtidig den beste utvikling over tid i fylket. Indeksen skal dokumentere utbredelsen av levekårsproblemer. Det må understrekes at dette er noe annet enn å vise hvor det er best å bo. Andre forhold, som tilbudet av barnehageplasser og eldreomsorg, er like viktig for innbyggernes egen oppfatning av velferd, men ligger utenfor denne målingen. Undersøkelsen peker imidlertid på viktige kvaliteter i lokalsamfunnet. Interkommunalt samarbeid skjer gjennom Grenlandssamarbeidet. Siljan kommune deltar sammen med Bamble, Drangedal, Kragerø, Porsgrunn og Skien kommuner. I 2006 ble det gjennomført en ny organisering av samarbeidet i henhold til kommunelovens 27. Samarbeidet er regulert av vedtekter og i en avtale, og som en følge av dette er Regiontinget i Grenland og Grenlandsrådet opprettet. Ved denne organiseringsformen er målet å få en sterkere politisk forankring av samarbeidet og prosjektene i kommunene.12 utredningsprosjekter har pågått i 2006, hvorav Siljan kommune har deltatt i 10. Av de avsluttede prosjektene vurderes Organiseringen av overformynderiet, Fellesenhet for miljørettet helsevern i Grenland og Trygge og robuste lokalsamfunn i Grenland som spesielt strategiske for Siljan kommune. Det er fremmet en egen årsmelding for Grenlandssamarbeidet. Siljan ungdomsskole hadde besøk av HKH Kronprins Haakon Magnus 3. mai 2006. Besøket kom i stand etter anbefaling av Fylkesmannen i Telemark ut fra kommunens arbeid med internasjonalisering. Kronprisens foredrag om Hvordan ungdom kan bidra til en positiv verdensutvikling ble meget godt mottatt. Det er krevende for Siljan kommune å opprettholde et godt tjenestetilbud overfor innbyggerne. Organisasjonen er ikke dimensjonert for å ta toppene som uvilkårlig kommer. Flere ressurser benyttes samtidig til å forberede og delta i ettersyn og kontroller fra ulike offentlige myndigheter. Det er påkrevd å følge nøye med i utviklingen av sykefraværet blant de ansatte. Samtidig er det til enhver tid nødvendig å se om både den politiske og administrative organiseringen tjener og tilrettelegger for målet om gode tjenestetilbud. Innbyggerne skal uansett få dekket de lovpålagte rettigheter. Beslutningsprosessene skal fortsatt være effektive ved å utnytte eksisterende delegeringsreglement. Beredskapsarbeidet har en sterk prioritet, og sårbarheten ved avvik og uforutsette hendelser vurderes. De ulike prosessene skal være transparente og preget av et høyt etisk nivå innen alle ledd innen organisasjonen. Siljan kommune har fått gode tilbakemeldinger i 2006 på visjonen om å være den beste bokommunen i Telemark, og visjonen vurderes å være ivaretatt. Siljan den 30. mars 2007 n Sæthre Rådmann 3 Statistisk Sentralbyrå
4 Administrasjon og fellestjenester Ansvarlig: Økonomisjef Hanne Winberg Ansvar 10-13 Ressursinnsats Regnskap 2006 Budsjett 2006 Regnskap 2005 Netto ramme 9.617.691 9.914.000 8.614.402 Møtevirksomhet (møter) / saker 2006 2005 2004 2003 2002 2001 Kommunestyret (8) 52 (7) 56 (8) 61 (8) 85 (9) 72 (8) 63 Formannskapet (11) 60 (8) 55 (14) 60 (11) 62 (11) 67 (10) 66 Administrasjonsutvalget (3) 5 (4) 10 (2) 7 (3) 9 (5) 14 (5) 18 Arbeidsmiljøutvalget (4) 9 (4) 11 (3) 10 (4) 11 (4) 10 (3) 12 Skatteutvalget (0) 0 (1) 2 (1) 1 (2) 6 (3) 6 (2) 4 Overskattetakstnemnda (0) 0 (1) 1 (1) 1 (0) 0 (0) 0 (0) 0 Kontrollutvalget (4) 18 (4) 17 (5) 18 (4) 34 (6) 46 (5) 40 Nøkkeltall fra Kostra Økonomi Prioritering Beskrivelse Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter Pensjonsforpliktelse i prosent av brutto driftsinntekter Netto driftsutgifter pr. innbygger i kr., administrasjon, styring og fellesutg. Brutto driftsutgifter til politisk styring og kontrollorganer, i kr. per innbygger Kjøp av tjenester fra /overføringer til andre i prosent av brutto driftsutg. i alt Siljan Telemark Sammenlign.gr. 2006 2005 2006 2005 2006 2005 7,7 1,9 7,7 3,9 6,1 2,8 154,7 157,0 175,4 163,8 159,6 161,6 104,4 103,4 95,9 90,9 88,1 88,6 4.245 3.778 2.881 2.835 3.621 3.470 893 900 333 341 540 543 6,2 5,8 10,6 10,0 8,9 8,4 Andre nøkkeltall 2006 2005 2004 Sykefravær i prosent 4,0 6,6 5,8 Antall interkommunale samarbeidstiltak 12 10 10 Vedtatte planer innen funksjonsområdene 8 5 8 Generelle merknader Avdelingen har deltatt på følgende interkommunale samarbeidstiltak: Ordfører- og rådmannskollegiet i Grenlandssamarbeidet Telemark kommunerevisjon IKS Telemark kontrollutvalgssekreteriat IKS Interkommunalt arkiv (IKA) Innkjøpssamarbeid i Grenland Arbeidsgiverkontroll i Grenland Servicekontorledernettverk Personalnettverk Grenland/Telemark (KS-initiert) HMS-Forum Grenland (KS-initiert) Opplæringsringen for kommunale fag i Grenland og Vestmar Trygge og Robuste Lokalsamfunn i Grenland Interkommunalt samarbeid vedrørende overformynderi
5 Målekort for Servicekontoret 2006 Mål Indikatorer Nivå Resultat Økonomi God økonomistyring Avvik mellom regnskap og budsjett på netto driftsramme 0 % +2,3 % Samordnet annonsering av stillingsutlysninger Gjennomføre utlysning under felles kommunal vignett 100 % 0 % Organisasjon Godt fungerende politisk sekretariat God kvalitet på arkivtjenester og journalføring av post Feilfri håndtering av møtepapirer 100 % 90 % Feil ved postfordeling 0 % 0 % Feil ved arkivbegrensning 0 % 0 % Gjenfinning i arkiv Feil ved journalføring 0 % 0,4 % Mottatte klager på servicenivå 0 1 Brukere God kvalitet på mottak av henvendelser Brukertilfredshet med tjenestetilbudet Antall politisk vedtatte serviceerklæringer 4,5 (Skala) Ikke målt 1 1 God ekstern informasjon Utgivelse av Kommunenytt 8 8 Medarbeidere Innovasjon Riktig kompetanse Godt arbeidsmiljø Åpenhet og medvirkning Fungere som superbrukere i kontorstøttesystemet K-2000 Pådrivere for kompetanseøkning i kontorstøttesystemet K-2000 Medarbeidernes vurdering av egen kompetanse Andel medarbeidere med kompetanse iht. krav 4,0 (Skala) 5,0 Medarbeidertilfredshet 4,0 (Skala) 5,0 Arbeidsrelatert sykefravær 0 % 0 % Medarbeidertilfredshet med åpenhet og medvirkning 4,0 (Skala) 5,0 Andel medarbeidersamtaler Gi tilfredsstillende support Årlige kurstilbud 2 1 Oppdatere intranett med brukermanualer Depotordning for arkiv Benytte interkommunal ordning
6 Målekort for Økonomikontoret 2006 Innovasjon Medarbeidere Brukere Organisasjon Økonomi Mål Indikatorer Nivå Resultat Realistisk budsjett med handlingsrom God økonomistyring Gode internkontroll rutiner Gode rutinebeskrivelser Rett person på rett plass, tilpasse arbeidsoppgaver og ressurser på en effektiv måte Skatter og avgifter skal innbetales Riktig kompetanse Godt arbeidsmiljø Åpenhet og medvirkning Videreutvikle brukerkompetansen i regnskap og elektronisk fakturabehandling Forberede innføring av nytt skatteregnskap Utvikle kompetanse for brukerne i rapportering og spørring mot sentraldriftssystemer Ledertilfredshet med medvirkning i utarbeidelse av budsjett Kommunens netto driftsresultat Avvik mellom regnskap og budsjett på netto driftsramme Etablere skriftlige rutiner for drift av elektronisk fakturabehandling Etablere skriftlige rutiner rundt drifting av elektronisk rapporteringsarkiv Etablere skriftlige rutiner rundt drifting av nettbedrift Oppdatere, utvikle og utfylle eksisterende rutiner årlig 4,5 % Ikke målt 1,9 % 7,7 % 0 % 100 % 100 % 100 % 100 % 30 % Regnskapet er à jour Oppfølging av innkrevingsarbeidet 98 % 96 % À jour med refusjonskrav Andel innbetalt av totalt utliknete skatter og avgifter Andel innbetalinger av kommunalrettslige krav Medarbeidernes vurdering av egen kompetanse Andel medarbeidere med kompetanse iht. krav 98 % 98 % 99 % 99 % 4,0 (skala) 5,0 Medarbeidertilfredshet 4,0 (skala) 5,0 Arbeidsrelatert sykefravær Medarbeidertilfredshet med åpenhet og medvirkning 0 % 0 % 4,0 (skala) 5,0 Andel medarbeidersamtaler Gjennomføre opplæring etter behov. Gjennomføre opprydding i gammelt system og innføre nye anbefalte rutiner. Gjennomføre opplæring hos bruker 90 % 0 % 90 % 0 %
7 Målekort for IT-kontoret 2006 Mål Indikatorer Nivå Resultat Økonomi God økonomistyring Avvik mellom regnskap og budsjett på netto driftsramme 0 % -0,1 % Organisasjon God tilgang til nødvendige IT systemer Tilfredse systembrukere Bedre systemutnyttelse Oppetid for nettverk og applikasjoner som kjøres på server innenfor normalarbeidstid 8-16 Tilbakemelding på forventet løsnigsmuligheter og løsningstid 99 % 99 % Maks. 8 timer 1 time Kartlegge opplæringsbehovet 100% 100 % Gjennomføre nødvendig grunnleggende IT opplæring 2 workshops 2 workshops Brukere God elektronisk tilgang til kommunen Høyere kvalitet på hjemmesiden Oppetid for linjekommunikasjon med omverdenen Gjennomføre opplæring om åpne standardere definert av KS 99 % 99 % Riktig kompetanse Kartlegge opplæringsbehov Medarbeidere Godt arbeidsmiljø Arbeidsrelatert sykefravær 0 % 0 % Åpenhet og medvirkning Medarbeidertilfredshet med åpenhet og medvirkning 4,0 (Skala) 5,0 Andel medarbeidersamtaler Få kontroll over innmeldte problemstillinger Innføring av et helpdesksystem 100 % 50 % Innovasjon Bedre overvåkingssystem Innføre varslingssending med SMS-sender Sette IKT-overvåkingssystem i drift Nei Utvikle ny hjemmeside Oppstart av prosjektet
8 Definerte mål for esiljan i 2006 Punktene referer seg til tilsvarende i planen: e-siljan 2006-09 4.3 Løpende vurdere bruk av åpen kildekode. IKT kontoret holder seg oppdatert på mulighetene for bruk av åpen kildekode ved kommunens eksisterende og nye systemer. Pr. i dag er enkelte systemer så avhengig av hverandre, at det ikke muliggjør bruk av åpen kildekode.vi benytter Linux (som er åpen kildekode) på brannmurserveren. Linux vil i første kvartal 2007 bli testet som klient på elevmaskiner i skole, med Windows kjørende i virtuell modus på disse. 4.4 Tilfredsstillende hastighet og tilgang til bredbånd. Etter tilbakemelding fra innbyggere om at det ikke var flere ledige ADSL punkter i sentralen i Siljan sentrum, ble dette meldt inn til Telenor med forespørsel om utvidelse. Tilbakemelding fra Telenor pr.31/12-06 sier at det er ledige posisjoner og god kapasitet på bredbånd i Siljan. 5.3 Alle skolene skal ha en funksjonell og oppdatert hjemmeside. Kommunens skoler har produsert hjemmesider som oppdateres og er i aktivt bruk. http://www.siljan.ungdomsskole.no/ http://www.midtbygda.skole.no/ http://www.opdalen.skole.no/ http://www.austad.skole.no/ 5.4 Arbeide for et forpliktende samarbeid på IKT i Grenlandsregionen Det samarbeides ved innkjøp av systemer og programvare. Prosjekt for anskaffelse av felles portalløsning er i gang.videre vil det være en løpende vurdering av samarbeidsmuligheter. 6.1 Alle folkevalgte i kommunen skal kunne nås via e-post. Det er opprettet e-post adresser for alle folkevalgte som har PC og tilgang til internett. Adressene er bygd opp på følgende vis: fornavn.etternavn@siljan.kommune.no De som ikke har tilgang til det interne nettverket i kommuneadministrasjonen, får automatisk e-post videresendt til sin private e-postadresse.
9 Målekort for Personalkontoret 2006 Mål Indikatorer Nivå Resultat Økonomi Gjennomføre lokale forhandlinger Forbruk av lokal lønnspott Organisasjon Effektiv tilsettingsprosess Servicekontoret samordner utlysninger av stillinger Maks tidsbruk på 4 uker fra søknadsfristens utløp til tilsettingsutvalgets vedtak Vignett i aktuelle medier en fast ukedag dersom stillinger ledig 100 % 96 % Brukere Bra med søkere til stillinger Minimum 3 kvalifiserte søkere til stillinger 100 % 88 % Inneha lærlinger i organisasjonen Antall lærlinger 2 2 God dialog med tillitsvalgte Tilfredshet ved medvirkning 4 (skala) 4 Gjennomføre HMS-tilsyn Antall tilsyn 13 12 Medarbeidere Optimal utnytting av bedriftshelsetjenesten (BHT) Opplæring av ansatte Tidligst mulig attføringstiltak Gjennomføring av videre- og etterutdanning 8 uker 5 4 Mål forandret underveis Innovasjon Kontinuerlig leder- og mellomlederopplæring Prioritering av friskvern Utvikle en livsfasetilpasset arbeidsgiverpolitikk Antall samlinger 2 2 Etablere base for ulike trim- og treningsmuligheter Nei Utarbeide reglement Nei Merknader til målekortet Oppfølging og utvikling av utarbeidede rutinebeskrivelser er vanskelig å finne rom til i hverdagen. Det samme gjelder målet om å kunne opprettholde og videreutvikle kunnskapen i organisasjonen om de interne styringssystemene. Disse områdene blir prioritert bort når de daglige driftsoppgaver skal holdes unna. Dette er et dilemma når vi stadig ønsker å ta i bruk nye elektroniske styringssystemer som krever involvering av brukerne ute i organisasjonen. For å få alt til å fungere som vi ønsker og for å kunne hente ut de gevinster som er mulig kreves kompetanse hos brukerne. Kompetanseheving må gjennomføres og ikke minst vedlikeholdes. Løsningsorientert fokus Vi har fått tilført et 100 % årsverk IKT-konsulent i året som gikk. Dette har gitt oss mulighet til å følge opp løpende drift av våre IKT systemer på en ennå bedre måte enn tidligere. Servicen ut mot våre interne brukere er veldig bra og utviklingsarbeid innenfor dette viktige fagområdet kan fortsette.
10 Oppvekst og kultur Ansvarlig: Oppvekst- og kultursjef Oddvar Isene Ansvar 20-28 Ressursinnsats Regnskap 2006 Budsjett 2006 Regnskap 2005 Netto ramme 28.202.816 28.328.000 26.303.222 Møtevirksomhet (møter) / saker 2006 2005 2004 2003 2002 2001 Utvalg for Oppvekst og kultur (9) 18 (6) 18 (8) 13 (8) 20 (8) 20 (9) 23 Nøkkeltall fra Kostra Prioritering Dekningsgrad Produktivitet Tjenesteind. Beskrivelse Siljan Telemark Sammenlign.gr. 2006 2005 2006 2005 2006 2005 Netto driftsutgifter til grunnskoleopplæring pr. innbygger 6-15 år 78.464 75.392 72.095 68.440 72.972 69.434 Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager 16.631 13.298 12.654 10.686 9.588 7.664 Utg. til skoleskyss pr. innbygger 6-15 år 1.577 1.441 1.224 1.097 2.549 2.382 Netto driftsutgifter til skolefritidsordning, pr. innbygger 6-9 år 3.421 2.848 4.488 4.113 2.569 2.412 Netto driftsutgifter i kultursektoren per innbygger i kroner 798 799 1.581 1.331 1.137 994 Netto driftsutg. til kommunal kulturskole pr. innbygger 6-15 år 1.050 1.177 1.883 1.721 1.376 1.260 Elev pr. kommunal skole 90 92 163 162 152 153 Antall elever i 1-3. årstrinn i prosent av antall elever i 8-10. årstrinn 90,8 77,7 89,9 89,5 94,2 92,5 Andel elver i grunnskolen som får spesial-undervisning i prosent 4,4 4,6 5,0 4,2 6,9 7,3 Andel barn 1-5 år med barnehageplass 89,2 88,5 78,4 74,8 78,7 70,7 Andel barn 3-5 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 3-5 år 98,7 97,7 91,9 90,2 91,9 91,0 Andel barn i barnehage med oppholdstid 33 timer eller mer per uke 60,8 54,2 74,8 68,1 66,2 57,2 Bokutlån per innbygger i alt 4,7 5,2 4,0 4,1 4,4 4,4 Tilvekst alle medier i folkebibliotek per 1000 innb. 597 282 361 Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, per elev i kroner 78.806 76.432 69.934 67.021 72.951 70.599 Driftsutgifter til undervisningsmateriell per elev i grunnskolen 1.963 1.157 1.455 1.125 1.502 1.270 Gj.snitt gruppestørrelse, 1. til 7. klassetrinn 11,2 11,9 12,9 13,3 12,5 12,6 Gj.snitt gruppestørrelse, 8. til 10. klassetrinn 12,0 11,3 15,0 15,4 13,9 13,7 Elever pr. årsverk i grunnskolen 9,5 9,3 11,0 11,3 9,9 10,2 Korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager 11.049 10.436 11.197 9.933 11.631 Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kom. barnehage 87.592 82.442 104.262 93.392 91.091 82.935 Korrigerte brutto driftsutg. til komm. kulturskoler, pr. bruker 8.569 8.906 11.728 11.646 7.980 7.829 Korrigerte brutto driftsutgifter til skolefritidsordning, per komm. bruker 15.828 22.268 22.519 21.752 19.766 20.783 Andel ansatte i barnehage med førskolelærerutdanning 38,9 29,7 34,8 34,7 26,6 27,5 Kostn. fordeling barnehage (foreldreandel) 19,2 24,2 18,6 23,8 19,6 25,0 Finansiering Forelderbet. SFO for ukentlig oppholdstid 25 timer eller mer i kroner per måned 1.926 1.926 1.815 1.746 1.879 1.782
11 Andre nøkkeltall 2006 2005 2004 Sykefravær i prosent 6,0 6,2 6,1 Antall interkommunale samarbeidstiltak 8 7 5 Vedtatte planer innen funksjonsområdene 1 2 0 Elevtall 361 372 375 Klassetall - etter gammel beregningsmåte (Basisgr. i parentes) 21 (26) 22 (27) 24 4 Grunntimetall (minstetimetall) pr. uke (årstimetall i parentes) 550 5 540 6 586 (20.900) (20.520) (22.268) Gjennomsnittlig eksamenskarakter for elever i 10. klasse 4,0 4,1 4,0 Oppholdsbet. i barnehage pr. mnd. i 2. halvår (foreldre) 100% plass 2.250 2.750 7 2.500 Oppholdsbet. i skolefritidsordning pr. mnd. (foreldre) 100 % plass 1.926 1.926 1.926 Generelle merknader Avdelingen har deltatt på følgende interkommunale samarbeidstiltak: Kompetanseutvikling skole. Grenland + Kompetanseutvikling/nettverkbygging andre avdelinger Geopark (7 kommuner i Telemark og Vestfold) FOKUS Grenland, kultur og næringsliv. Kulturskatten, Kulturformidling til skolene. MILL samarbeid i regionen Samarbeid om kvalitetssikringsverktøy (Opplæringslova) Biblioteksjefnettverk Driftsutgifter pr. elev ligger fortsatt over gjennomsnitt i Telemark, men har økt mindre enn de andre kommunene i fylket. I forhold til sammenlignbare kommuner i landet ellers har økningen vært lik frå i fjor til i år, og Siljan ligger fortsatt godt over disse kommunene i elevkostnad. Driftsutgifter til undervisningsmateriell pr. elev har gått merkbart opp. Gjennomsnittlig gruppestørrelse har gått noe ned på barnetrinnet og tilsvarende opp på ungdomstrinnet. Men Siljan har gjennomsnittlig mindre elevgrupper enn i Telemark og i landet ellers. Dette gjenspeiler to forhold. Kommunen har en relativt desentralisert skolestruktur, og har de siste åra hatt mange elever med ekstra behov, der noe av tiltakene løses i mindre grupper. Elevtallet gikk ned med 11 elever, og var på et lavnivå, det stiger igjen kommende år. Utgifter til barn i barnehage har økt noe, men langt mindre en i andre kommuner. Og Siljan ligger relativt langt under driftsutgiftene pr. barn i andre kommuner i Telemark, og noe under driftsutgiftene i sammenlignbare kommuner ellers i landet. Andel ansatte i barnehage med førskolelærerutdanning har gått opp, og Siljan ligger nå over gjennomsnittet i Telemark, og langt over gjennomsnittet i sammenlignbare kommuner i landet. Driftutgifter pr. bruker i SFO(og heldagsskole) har gått relativt mye ned, og ligger nå godt under snittet i andre Telemarkskommuner, og noe under sammenlignbare kommuner Voksenopplæringen: 36 timer pr. uke. 2 lærere 16 elever. Elever fra USA, Thailand, Litauen, Balkan, Afghanistan, Tsjetsjenia. Lokalisert til 2. etg. på Øverbøstua. Biblioteket holder et stabilt nivå, nedgang 5 % i kveldsutlån, og mindre besøk fra barneskolene, p.g.a. avstand, og manglende skyssopplegg. Kulturskolen i jevn utvikling. 58 elever er ny rekord. Utgifter pr. bruker er gått ned, og er langt under gj.snittet i Telemark, men noe over snittet i sammenlignbare kommuner. Regnskapet for hele avdelingen kunne ballanseres så vidt på plussiden. 4 Klassetallsbegrepet er borte. Beregnet etter samme regler som før, ville klassetallet vært som i 2003. 5 Grunntimetallet er ikke direkte sammenlignbart etter overgang til basisgrupper. 6 Grunntimetallet er ikke direkte sammenlignbart etter overgang til basisgrupper. 7 Småbarnstillegget ble tatt bort. Økningen slo derfor ikke særlig ut for barn under 3 år.
12 Målekort for Skolekontoret 2006 Mål Indikatorer Nivå Resultat Økonomi Organisasjon Samsvar mellom aktivitet og rammer Avvik i budsjett 0 % -4,0 % God økonomistyring Effektive rutiner Rutiner for budsjettkontroll hver annen måned Overholde tidsfrister 100 % 95 % Fungerende møtestruktur Optimal informasjonsflyt Alle kan og har nødvendige rutiner 5 (Skala) 5 Velfungerende virksomheter Bruk av intern veiledningskompetanse Brukere Samspill mellom politikere og administrasjon God dialog 4 (Skala) 4 Medarbeidere Godt inkluderende arbeidsmiljø Arbeidsrelatert sykefravær 0 % 0 % Rett og oppdatert kompetanse Kompetansekartlegging Innovasjon Utrede ny skolestruktur Utarbeide analyse og saksframlegg Gode arenaer for refleksjon, bevisstgjøring og vurdering Innføre Kunnskapsløftet
13 Målekort for Barnehage 2006 Mål Indikatorer Nivå Resultat Økonomi God økonomistyring Jevnlig budsjettkontroll annen hver måned Samsvar mellom mål og rammer Avvik i budsjett 0 % -20,2 % Organisasjon Gode informasjonsrutiner for personalet Månedlige informasjonsmøter 10 10 Månedlige informasjonsskriv 10 6 Kontaktmøter mellom førskolelærere og lærere 3 1 Gjennomføre foreldresamtaler per barn 2 2 Brukere Fornøyde foreldre Gjennomføre foreldremøter 2 1 Brukerundersøkelse 4 (Skala) Ikke målt Full behovsdekning Ventetid for tildeling av plass for barn under 3 år 3 måneder 6 måneder Medarbeidersamtaler Medarbeidere Godt og inkluderende arbeidsmiljø Høy faglig standard Arbeidsrelatert sykefravær 0 % 0 % Personalmøter med fokus på arbeidsmiljø 2 2 Oppdaterte medarbeidere 100 % 90 % Kvalitetsutvikling 95 % 95 % Innovasjon Utvikle barnehagestrukturen Heldagstilbud i Opdalen Innføre ny rammeplan Innføre barnesamtale
14 Målekort for Barneskole 2006 Mål Indikatorer Nivå Resultat Medarbeidere Brukere Organisasjon Økonomi Samsvar mellom mål og rammer Avvik i budsjett 0 % -2,9 % God økonomistyring Optimal informasjonsflyt Gode rutiner i TPO-undervisningen Tilpasset opplæring Tilfredse brukere Elevmedvirkning Aktive og engasjerte foreldre Godt inkluderende arbeidsmiljø Rutiner for budsjettkontroll annenhver måned Interne referat publiseres digitalt og leses av personalet Leseandel av månedlige Skolenytt i hjemmene 80 % 80 % 90 % 97 % 8 Ukentlige klassebrev 1.-4.trinn 38 38 Aktiv bruk av First Class på 5.-7.trinn 70 % 70 % 9 Relevant inf. på hjemmesida 4 (Skala) Ikke målt Gode rutiner ved håndtering av elever med spesielle behov overfor skoleledelsen Gode rutiner ved håndtering av elever med spesielle behov overfor PPT Tilpassa ukeplaner for elever på 4.-7.trinn Innen 1 uke Innen 1 måned 1 uke Ikke målt 100 % 90 % Foreldrene er tilfredse med skolen 80 % 95 % 10 Stor trivsel blant elevene 90 % 88 % Påvirke arbeidsplaner og noe valg av oppgavetyper 80 % Ikke målt Aktive elevråd 12 12 Frammøte og medansvar på klasseforeldremøter 90 % 83 % Medansvar for temamøter og arrangementer Frammøte på foreldrekonferanser Arbeidsrelatert sykefravær 0 % 0 % Tilpasset arbeidsoppgaver som IA-bedrift Rett og oppdatert kompetanse Følge vedtatt opplæringsplan 100 % Ikke målbart 11 Innovasjon Gode arenaer for refleksjon, bevisstgjøring og vurdering Ukentlig bruk av bundet fellestid til faglig og metodiske drøftinger og kompetansebygging 8 Foreldrene ble spurt om de leste Skolenytt. Svarene var anonyme. 9 Bruken av Fist Class har vært størst på 6. og 7. trinn. Elevene på 5. trinn har først blitt aktive på slutten av året. Det er ikke målt hvor aktive elevene er hjemme. 10 Måles årlig i november på 2., 4. og 6. trinn. Både foreldre og elever blir spurt. 11 Kunnskapsløftet innføres i løpet av 3 år. Jobber fortsatt med fagplaner. Alle bøkene er ikke ferdige fra forlagene ennå.
15 Målekort for Grendeskole (Opdalen) 2006 Mål Indikatorer Nivå Resultat Økonomi Organisasjon Samsvar mellom mål og rammer Avvik i budsjett 0 % +11,9 % God økonomistyring Effektive rutiner Rutiner for budsjettkontroll Annen hver måned Månedlig avvik i forhold til frister 1 0 Optimal informasjonsflyt Benytte HMS internkontroll Intern informasjon Lese referatbok og infotavler 6 (Skala) 5 Brukere Medarbeidere Tilfredse brukere Elevmedvirkning Engasjerte foreldre Godt inkluderende arbeidsmiljø Rett og oppdatert kompetanse Mobbing 0 0 Trivsel hos elever 80 % 80 % Tilbakemelding om trivsel fra foresatte 70 % 50 % Antall møter i elevråd 10 10 Antall saker i elevråd 20 18 Deltakelse på 2 årlige foreldremøter Foreldre er ansvarlige for arrangement 90 % 90 % 7 Ikke målt Arbeidsrelatert fravær 0 % 0 % Gjennomføre medarbeidersamtaler Implementere Kunnskapsløftet etter utarbeidet plan 100 % 90 % Innovasjon Endringsdyktighet Gode arenaer for refleksjon, bevisstgjøring og vurdering Innføre MILL etter utarbeidet plan Gjennomføre prioriteringer i virksomhetsplanen Bruk av fellestid og 39.uke 5 (Skala) 4 Innføre Kunnskapsløftet Utarbeide lokal skoleplan
16 Målekort for Grendeskole (Austad) 2006 Mål Indikatorer Nivå Resultat Økonomi Samsvar mellom mål og rammer Avvik i budsjett 0 % +0,6 % God økonomistyring Budsjettkontroll hver måned Effektive rutiner Avvik på fastsatte frister 0 2 Organisasjon Ukentlig oppdatering av hjemmeside 100 % 70 % Optimal informasjonsflyt Løpende intern informasjon Utgi Austad-nytt 10 6 Etterleve handlingsplaner Aktivitetsnivå 90 % 70 % Benytte personalets sterke sider Tilfredshet og selvrealisering 80 % 70 % Brukere Medarbeidere Innovasjon Tilfredse brukere Elevmedvirkning Engasjerte foreldre Godt inkluderende arbeidsmiljø Rett og oppdatert kompetanse Endringsdyktighet Gode arenaer for refleksjon, bevisstgjøring og vurdering Felles læreplaner og lærebøker Tilbakemeling fra elever 80 % 90 % Tilbakemelding fra foresatte 70 % 93 % Antall møter i elevråd 10 5 Antall saker i elevråd 15 10 Frammøte på konferanser Frammøte på foreldremøter 90 % 80 % Ansvar for arrangement 4 2 Møter i samarbeidsutvalget 5 3 Arbeidsrelatert sykefravær 0 % 0 % Gjennomføre medarbeidersamtaler 100 % 50 % Reell kompetanse iht. Kunnskapsløftet 100 % 80 % Innføre MILL etter utarbeidet plan 95 % 70 % Gjennomføre prioriteringer i virksomhetsplanen Bruke fellestiden til ukentlige fellesdiskusjoner Samarbeid mellom skolene om å utarbeide nye planer 100 % 80 % 100 % 60 %
17 Målekort for Ungdomsskole 2006 Mål Indikatorer Nivå Resultat Samsvar mellom mål og rammer Avvik i budsjett 0 % +5,8 % Økonomi God økonomistyring Budsjettkontroll annenhver måned Melde innen halvårets utløp om større avvik Organisasjon Effektive rutiner Status i forhold til frister 1 avvik pr mnd 100 % HMS internkontroll IKT-kompetanse 4 (Skala) 2 Optimal informasjonsflyt Benytte elektronisk informasjon 75 % 90 % Tilfredse brukere Tilbakemelding 4 (Skala) 3,6 Gode elevprestasjoner Karakterskår 3,9 4 Elevmedvirkning Stor trivsel 3 (Skala. 4 best) 3,6 Brukere Ingen mobbing 100 % 98,4 % Frammøte på foreldrekonferanse 100 % 99 % 3. Engasjerte foreldre Frammøte på foreldremøte 85 % 85 % Foreldremedvirkning 3,2 (Skala 4 best) Ikke målt Medarbeidere Innovasjon Godt inkluderende arbeidsmiljø Arbeidsrelatert sykefravær 0 % 5,08 % Rett og oppdatert kompetanse Endringsdyktighet Gode arenaer for refleksjon, bevisstgjøring og vurdering Grad av realkompetanse innen alle fagområder 100 % 80 % Følge opplæringsplan Endringsprosesser i forhold til mål i virksomhetsplan Deltakelse i 39. uke til kvalitetsutvikling Entrepenørskap i skolen Delta i prosjekt
18 Målekort for Kultur 2006 Mål Indikatorer Nivå Resultat Økonomi Samsvar mellom mål og rammer Avvik i budsjett 0 % -4,6 % God økonomistyring Budsjettkontroll annenhver måned Organisasjon Effektive rutiner og prosedyrer Følge tidsfrister Følge rutinebeskrivelser Tilfredse brukere Bra kulturtilbud 5 (Skala) Ikke målt Brukere Mulighet for medvirkning Velfungerende virksomheter Fora for medvirkning, møteplasser og tilgjenglighet 5 (Skala) 5 Økning i antall kulturskoleelever 5 % 6 % Økning i antall utlån på biblioteket 2 % -5 % Medarbeidere Godt og inkluderende arbeidsmiljø Arbeidsrelatert sykefravær 0 % 0 % Realkompetanse Følge opplæringsplan Utvikle identitetsfølelsen Nytenkning i gjennomføring av Siljandagene Deltakelse i kulturtilbud 50 % 50 % Innovasjon Videreutvikle IKT blant innbyggerne Internasjonal forståelse Igangsette datakurs 2 0 Støtte organisasjoner økonomisk som har internasjonale samarbeidspartnere 2 2 God integrering av flyktninger og innvandrere Gi kulturelle møteplasser og opplæringstilbud 5 (Skala) 3 Løsningsorientert fokus LØFT strategi er med i den daglige virksomhet og en del av prosessen på ledernivå. Alle ledermøter i avdelingen starter med såkalt Løftrunde. Det er en tilbakemelding fra driftsenhetene om noe positivt som er verdt å framheve på arbeidsplassene, og som kan være et eksempel for andre.
19 Helse og omsorg Ansvarlig: Helse- og omsorgsjef Øyvind Lovald Ansvar 50 Ressursinnsats Regnskap 2006 Budsjett 2006 Regnskap 2005 Netto ramme 15.530.218 16.490.000 15.243.655 Møtevirksomhet (møter) / saker 2006 2005 2004 2003 2002 2001 Eldrerådet (2) 11 (3) 11 (3) 11 (3) 9 (4) 9 (4) 12 Nøkkeltall fra Kostra Demografi Prioritering Dekningsgrad Tjenesteind. Produktivitet Beskrivelse Siljan Telemark Sammenlign.gr. 2006 2005 2006 2005 2006 2005 Andel 67-79 år 8,1 8,3 9,3 9,3 8,2 8,3 Andel 80 år og over 4,1 3,9 5,6 5,6 4,9 4,9 Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten 1.659 1.464 1.427 1.402 1.348 1.295 Netto driftsutg til forebygging helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb 0-5 år 5.756 5.618 4.833 4.568 4.407 4.132 Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie og omsorgstjenesten 7.621 6.885 11.725 10.343 10.109 9.509 Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 67 år og over 62.503 56.662 79.007 72.043 77.025 72.410 Legeårsverk pr. 10.000 innbyggere 8,5 8,5 8,9 8,7 9,4 9,3 Fysioterapiårsverk per 10.000 innb. 7,4 7,4 8,9 8,6 7,7 7,4 Årsverk av helsesøstre pr. 10.000 innbyggere 0-6 år 51,3 51,0 60,2 62,8 64,8 60,2 Årsverk av jordmødre pr. 10.000 fødte 52,2 50,0 61,9 62,6 77,4 83,7 Andel barn som har fullført helseundersøk. innen utgangen av 1. skoletrinn 194 109 65 68 103 85 Andel innbyggere under 67 år som mottar hjemmetjenester 1,7 1,4 1,5 1,4 1,8 1,5 Andel innbyggere 67 år og over som mottar hjemmetjenester 15,6 17,1 18,4 18,9 21,1 21,7 Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon 13,4 9,9 11,2 11,3 13,9 14,1 Andel plasser i enerom i kommunale pleie- og omsorgsinstitusjoner 100,0 100,0 90,9 90,5 97,3 96,3 Andel heldøgnsbeboere med tidsbegrenset opphold på institusjon 23,5 29,4 17,4 14,9 15,5 12,9 Gj.snittlig listelengde 902 870 1.172 1.188 1.015 1.031 Korrigerte brutto driftsutgifter pr. hjemmetjenestebruker i kroner 87.444 80.974 171.424 149.555 117.354 114.272 Korrigerte brutto driftsutgifter pr. plass i kr. i kommunale institusjoner 579.200 520.300 721.406 632.585 667.632 629.814 Andre nøkkeltall 2006 2005 2004 Sykefravær i prosent 11,0 12,7 8,8 Antall interkommunale samarbeidstiltak 12 5 5 Vedtatte planer innen funksjonsområdene: 5 5 5 Listepasienter ved legekontoret 1,812 1,738 1.888 Konsultasjoner ved legekontoret 9,893 9,280 10.215 Konsultasjoner hos fysioterapeut 1,446 1,555 1.918 Ventetid ved legekontoret v/ timebestilling 1-2 uker 2-3 uker 2-3 uker Ventetid hos fysioterapeut 1-2 uker 2-3 uker 2 uker