1 Bakgrunnsnotat om folkehelse Innhold Bakgrunnsnotatets hensikt...1 Begrepsavklaringer...1 Mål for folkehelsearbeidet...1 Status i folkehelsearbeidet: Hva er helsetilstanden nasjonalt og lokalt?...2 Folkehelsa i Norge...2 Folkehelsa i Lier kommune...2 Utviklingstrekk...2 Hva er årsakene til sykdom og helseplager?...2 Utfordringene i folkehelsearbeidet...4 Kommunens rolle i folkehelsearbeidet...5 Nasjonale pålegg og føringer...5 Hva gjør kommunen for folkehelsa per i dag og hva kunne vært gjort? Oppspill til videre drøfting i kommunens planarbeid...8 Eksisterende planer i Lier kommune med betydning for folkehelse...9 Planbehov i et folkehelseperspektiv...10 Kilder...10 Bakgrunnsnotatets hensikt Hensikten med dette dokumentet er å bidra til: 1. Kunnskap om folkehelse generelt 2. Økt bevissthet om hva kommunen kan gjøre for å bidra til bedre folkehelse 3. Ivaretakelse av hensynet til folkehelse i kommunens planlegging Begrepsavklaringer Med begrepet folkehelse mener vi befolkningens helsetilstand og hvordan helsa fordeler seg i en befolkning. Folkehelsearbeid er samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel; forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse; eller beskytter mot helsetrusler. Folkehelsearbeid inkluderer arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsa. Folkehelsearbeid omfatter ikke kurative helsetjenester slik som diagnostikk, behandling, pleie og omsorg eller rehabilitering. Med sosiale helseforskjeller mener vi forskjeller i helse mellom utdannings-, yrkes- og inntektsgrupper i befolkningen. Mål for folkehelsearbeidet Målet for folkehelsearbeidet er flere leveår med god helse i befolkningen og å redusere sosiale helseforskjeller.
2 Status i folkehelsearbeidet: Hva er helsetilstanden nasjonalt og lokalt? Folkehelsa i Norge Befolkningens helsetilstand beskrives mer utførlig i avsnittet Utfordringer i folkehelsearbeidet, og her i korte trekk: Norske barn er stort sett friske. 15-20 % i aldersgruppa 3-18 år har nedsatt funksjon pga psykiske plager. Blant voksne er psykiske lidelser, hjerte- og karsykdom, kreft, kronisk lungesykdom (kols) og diabetes de mest utbredte sykdommene. Blant personer over 65 år er hjerte- og karsykdommer den hyppigste dødsårsaken. Forekomsten av kreft øker ettersom levealderen stiger, og én av fire over 85 år rammes av demens. Folkehelsa i Lier kommune Sett i forhold til landsgjennomsnittet, er det blant kommunens24100 innbyggere: Færre eldre over 80 år Flere innvandrere Færre personer i husholdninger med lav inntekt Lavere arbeidsledighet Færre uføretrygdede under 45 år Færre sykehusinnleggelser forårsaket av personskader etter ulykker Færre gravide som røyker Færre personer bruker legemidler mot psykiske lidelser Flere personer som bruker legemidler mot KOLS og astma hos voksne Utviklingstrekk Den demografiske og epidemiologiske utviklingen i Norge er i endring, i likhet med andre land i Vest-Europa. Fram til 2050 vil det bli mer enn dobbelt så mange personer over 67 år sammenliknet med i dag. De største utfordringene handler om hvordan befolkningen kan holde seg frisk og funksjonsdyktig så lenge som mulig, og hvordan helse kan vedlikeholdes, styrkes og bygges i alle deler av befolkningen. Det har vært en gradvis dreining i helse- og omsorgstjenesten fra behandling til tjenester som skal bedre livskvaliteten for kronisk syke og personer med nedsatt funksjonsevne. Denne dreiningen fører til organisatoriske, kapasitets- og kompetansemessige utfordringer innen folkehelsearbeid og i hele helse- og omsorgstjenesten. De nærmeste tiårene vil en stor gruppe eldre trenge behandling for demens og/eller svekket helse. Samtidig vil det være en stor gruppe friske eldre med god daglig funksjonsevne, til tross for en eller flere kroniske sykdommer. Hva er årsakene til sykdom og helseplager? Helsetilstanden i befolkningen er et resultat av lange og komplekse årsakskjeder som strekker seg gjennom hele livsløpet (Helsedirektoratet, 2010). Tiltak kan rette seg mot ulike deler av denne kjeden. Det øverste leddet i figuren til høyre omfatter tilgangen til materielle og sosiale ressurser som inntekt, arbeid, oppvekstvilkår og utdanning. Tiltak som påvirker dette grunnleggende leddet, påvirker hele livsløpet, og er således potensielt svært effektive. For eksempel vil tiltak som bedrer folks økonomi ha betydning for deres helse, fordi personlig økonomi påvirker mange andre og mer direkte risikofaktorer for helse og uhelse, som bomiljø og kosthold. Slike tiltak er vanligvis
utformet med andre mål for øye enn å bedre befolkningens helse. Det neste leddet i årsakskjeden omfatter de mer tradisjonelle helsepåvirkningsfaktorene, slik som levevaner, bomiljø og arbeidsmiljø. For eksempel vet vi mye om hvordan ernæring og røyking direkte påvirker enkeltmenneskets helse. Men siden kostholds- og røykemønsteret i befolkningen er påvirket av bakenforliggende årsaker som økonomi og utdanningsbakgrunn, er det ikke tilstrekkelig å rette all forebygging direkte mot dette leddet. Det nest siste leddet i årsakskjeden omfatter først og fremst helsetjenesten. Det er denne som har den mest direkte og enklest målbare påvirkningen på helse. Samtidig er det en fordel om skadene som behandles i helsetjenesten, i størst mulig grad forebygges tidligere i årsakskjeden. Det er avgjørende for å redusere presset mot en helsetjeneste som allerede er hardt presset. Stadig flere eldre vil øke presset ytterligere, og uten et folkehelsearbeid som lykkes i dag, vil behovet for fremtidige helsetjenester true samfunnets bærekraft om få tiår. 3
4 Utfordringene i folkehelsearbeidet Oppvekstvilkår, utdanning, arbeid og inntekt Oppvekstvilkår Gode oppvekstvilkår er en forutsetning for god kroppslig og mental helse, og starter i svangerskapet med mors kosthold, røykevaner og bruk av rusmidler. Omsorgssvikt, lite stimulerende oppvekstmiljø og foreldre med psykiske lidelser gir risiko for dårlig helse senere i livet. Utdanning Utdanning bidrar til utvikling av psykologiske ressurser og påvirker yrkeskarriere. Lav utdanning disponerer for uføretrygding og sykdom, og den største risikoen har de som ikke fullfører videregående skole. Arbeid og inntekt Arbeid gir inntekt, sosialt fellesskap, trygghet og mening, mens arbeidsledighet, uføretrygding og/eller lav inntekt gir risiko for psykiske helseplager og dødelighet. Individuell helseadferd Fysisk aktivitet Kosthold Tobakk Alkohol 15-åringer bruker i snitt 30-40 timer i uka på stillesittende fritidsaktiviteter. Blant voksne har 80 % mindre enn en halv times moderat fysisk aktivitet daglig. I tredje klasse har 17 prosent av guttene og 22 prosent av jentene overvekt eller fedme (Folkehelseinstituttet, 2011). Tilsvarende tall for menn og kvinner over 40 år er henholdsvis 68 % og 51 %. 21 % av befolkningen røyker (2009). Gjennomsnittlig debutalder for alkohol er 15 år, og i en undersøkelse blant ungdomsskoleelever oppga 39 % at de har drukket seg skikkelig beruset. 80 % av alle hjerte- og karsykdommer, kols og diabetes, samt mer enn 1/3 av alle krefttilfeller og et ukjent antall psykiske plager, kan forebygges ved økt fysisk aktivitet, sunnere kosthold, samt redusert bruk av tobakk og alkohol. Miljøfaktorer Fysiske miljøfaktorer Dårlige boligforhold, luftforurensning, støy, stråling, miljøgifter og kjemikalier kan påvirke kroppslig og psykisk helse. Sosiale miljøfaktorer Sosial støtte og deltakelse, sterke nettverk og velfungerende familieliv beskytter kroppslig og mental helse, mens isolasjon og ensomhet medvirker til dårlig helse. Sykdommer og helseplager Psykiske lidelser Psykiske lidelser medfører flere tapte arbeidsår enn noen annen sykdomsgruppe. Depresjon er den sykdommen som er ansvarlig for flest tapte leveår med god helse i land med høy inntekt (WHO, 2008). 15-20 % av barn og unge (3-18 år) har nedsatt funksjon pga psykiske lidelser. Kroniske smerter og søvnvansker Kroniske smerter rammer 30 % av befolkningen, og mer enn 50 % av uførhetstilfellene er knyttet til kroniske smerter. Søvnvansker rammer hver tredje nordmann, og bidrar til sykefravær, uføretrygding, ulykker og dødelighet. 5 % er alkoholavhengige og 3,5 % har brukt narkotika siste 12 måneder. Bruken av vanedannende legemidler har økt sterkt siden 1998. Avhengighet av rusmidler og legemidler Hjerte- og karsykdom Hjerte- og karsykdom er den vanligste dødsårsaken i Norge (35%), selv om dødeligheten er redusert siste 40 år. Kols (kronisk Røykevanene for 20-30 år siden vil føre til en kols-epidemi blant eldre. lungesykdom) Kreft Hvert fjerde dødsfall skyldes kreft. 30 % økning i krefttilfeller forventes fra 2004 til 2020. 5 års-overlevelsen har økt fra 30 % i 1970 til 60 % i dag (personer <50 år: 80 %) Diabetes Det er 200000 diabetikere per i dag, og forekomsten øker pga overvekt, usunt kosthold og mangel på fysisk aktivitet Smittsomme sykdommer Alvorlige smittsomme sykdommer er mindre utbredt enn i de fleste andre land. Visse grupper er særlig utsatte, for eksempel rusavhengige, innvandrere og eldre. Ulykker, skader og selvmord Årlig dør 1800 personer av ulykker, mens 36 000 får varige mén. Det er et stort potensial for å forebygge ulykker, skader og selvmord.
Kommunens rolle i folkehelsearbeidet Kommunen er både en tjenesteyter og en viktig samfunnsaktør. Kommunens virksomhet gir et naturlig utgangspunkt for å være pådriver og mobilisere til nye partnerskap/forpliktende samarbeid på tvers av både offentlige tjenester, frivillig sektor og lokalt næringsliv. I samarbeid på tvers skapes nye handlingsrom og muligheter for å løse folkehelseutfordringer. Kommunen har en viktig rolle i å samordne lokale initiativ med føringer fra nasjonale og regionale organer i folkehelsearbeidet. Kommunen kan i stor grad påvirke hvordan lokalmiljøene utformes. Lokal arealplanlegging, trafikksikkerhetsarbeid, universell utforming og gode møteplasser inngår i kommunens miljørettede folkehelsearbeid. Kommunen skal ved sin helsetjeneste fremme folkehelse og trivsel og gode sosiale og miljømessige forhold. Kommunen ivaretar oppgaver som fastlegetjeneste, helsestasjon, skolehelsetjeneste, miljørettet helsevern, smittevern mv. Et viktig mål i folkehelsearbeidet er å bidra til at folk tar ansvar for egen helse. 5 Nasjonale pålegg og føringer Samhandlingsreformen innbærer bl.a.: forebygge framfor bare å reparere tidlig innsats framfor sen innsats flere oppgaver til kommunene og penger til å utføre dem flere tilbud til dem som ønsker hjelp til å legge om levevaner som kan føre til sykdom mer fokus på helsefremmende arbeid i nærmiljøet Folkehelseloven 5-7 pålegger kommunen følgende oppgaver: Utarbeide oversikt over helsetilstand, påvirkningsfaktorer og folkehelseutfordringer som grunnlag for planstrategi Fastsette mål og strategier for folkehelsearbeidet Iverksette nødvendige tiltak for å møte helseutfordringer: bolig, utdanning, miljø, fysisk aktivitet m.v. Informere om hva den enkelte selv kan gjøre for å fremme helse og forebygge sykdom Plan- og bygningsloven 13-1 pålegger kommunen å legge til rette for god forming av bygde omgivelser, gode bomiljøer og gode oppvekst- og levekår ( ) [og] fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller ( ). Helse- og omsorgstjenesteloven konstaterer at Kommunen skal ved ytelse av helse- og omsorgstjenester fremme helse og søke å forebygge sykdom, skade og sosiale problemer. Dette skal blant annet skje ved opplysning, råd og veiledning. ( ) Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging i medhold av 6-1 i plan- og bygningsloven: Kommunene legger til rette for faktorer som bidrar til å fremme psykisk helse og fysisk aktivitet Kommunene samarbeider med grunneierorganisasjoner og idretts- og friluftslivsorganisasjoner i planleggingen slik at landbruksarealer og -virksomheter i større grad kan bli tatt i bruk for å fremme folkehelsa Kommunene tar hensyn til barn og unges oppvekstmiljø i planleggingen og sørger for involvering i planprosessen Kommunal planlegging bidrar til universell utforming av omgivelser og bygninger
6 Lokalisering av ulike funksjoner sees i sammenheng slik at ferdsel og adkomst blir enklest mulig, og utformingen av områder og bebyggelse legger til rette for tilgjengelighet for alle brukergrupper Nye miljø- og helseulemper i form av forurensning, støy, radon eller økt ulykkesrisiko forebygges ved planlegging av ny boligbebyggelse, institusjoner, næringsvirksomhet og infrastruktur, og at eksisterende problemer samtidig forsøkes fjernet eller redusert Nasjonale mål og prioriterte områder for 2012 (IS-1/2012; Helsedirektoratet) legger angir statlige myndigheters forventninger til kommunene, se http://www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/nasjonale-mal-og-prioriterteomrader-for-2012/sider/default.aspx. Følgende er relevant for folkehelsearbeidet; bemerk at mindre relevante punkter er utelatt og at dette er markert med ( ): 1) Implementerer nye helselover a) Sørger for nødvendig informasjon og opplæring til politikere, administrasjon og ansatte i de nye helselovene og endringer i andre relevante lover. b) Utarbeider nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne, jf. folkehelselovens 5. Oversikten skal bl.a. baseres på opplysninger som statlige myndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig, kunnskap fra egne helse- og omsorgstjenester, og faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse. c) Legger oversikten over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer til grunn for vurdering av sentrale utfordringer for folkehelsen og bruker denne som grunnlag for integrering av folkehelseaspekter i kommunale planer etter plan- og bygningsloven og folkehelseloven, jf. folkehelselovens 6. Det vises til nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging i Kgl. Res. av 24. juni 2011, samt til plan og bygningslovens 3-1f, 6-1 og 10-1. d) Styrker kapasitet og kompetanse innen analyse og planlegging, herunder kunnskap om planlegging etter plan- og bygningsloven og langsiktig og systematisk strategiarbeid ut i fra et bredt folkehelse- og helse- og omsorgstjenesteperspektiv. e) Iverksetter nødvendige, kunnskapsbaserte, tiltak for å møte kommunens helseutfordringer, jf. folkehelselovens 7. Tiltak kan blant annet være knyttet til oppvekst- og levekårsforhold som bolig, utdanning, arbeid og inntekt, fysiske og sosiale miljøer og levevaner. f) Legger til rette for implementering, opplæring og informasjon om den nye forskriften for fastleger. Ny fastlegeforskrift forventes å tre i kraft i løpet av våren 2012. Dette er en presisering av dagens forskriftshjemmel, slik at det kan gis forskrifter om kvalitets- og funksjonskrav, presisering av listeansvaret og rapportering. 2) Samhandlingstiltak og samarbeidsavtaler ( ) 3) Styrker det helsefremmende og forebyggende arbeidet a) Benytter virkemidler i alle deler av kommunen til å ivareta og fremme helse. b) Styrker samhandlingen mellom ulike nivåer og tjenester, herunder samhandlingen mellom skoler og skolehelsetjenester. c) Sørger for en tverrfaglig helsestasjons- og skolehelsetjeneste inkludert helsestasjon for ungdom som oppfyller lov og forskrift og følger anbefalt program. Helsestasjonen må være tilgjengelig for målgruppen gravide, barn og unge 0-20 år og deres foreldre, slik at både høy vaksinasjonsdekning og dekningsgrad på helsekonsultasjoner blir ivaretatt. For at skolehelsetjenesten i grunn- og videregående skole skal være et lett tilgjengelig lavterskeltilbud til barn og unge, anbefales det lokalisering på skolene med regelmessige daglige åpningstider, for å legge til rette for godt samarbeid med skolene. d) Sørger for at foreldre får tilbud om hjemmebesøk etter fødsel i tråd med forskrift. e) Styrker det forebyggende og helsefremmende arbeidet innen psykiske helse og rus, herunder arbeidet med tidlig intervensjon. Dette gjelder i særlig grad gravide. f) At kommunene ivaretar tilbud om helseundersøkelser for flyktninger, innvandrere og familiegjenforente.
g) Følger nøye med i den lokale luftforurensningssituasjonen og bruker Veiledning om gjennomføring av tiltak rettet mot luftforurensning, utgitt av Klima- og forurensningsdirektoratet (TA 2842/2011) aktivt i det forebyggende helsearbeidet. h) Fremskaffer en oppdatert oversikt over tilstanden ved virksomheter som omfattes av forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv. i) Bidrar til gjennomføring av IS-1884 Handlingsplan for forebygging og behandling av kronisk nyresykdom (2011-2015) ved å følge opp handlingsplanens strategier og tiltak for forebygging og tidlig behandling i primærhelsetjenesten. j) Vurderer å etablere og utvikle frisklivstilbud/senter. Kommunale frisklivstilbud skal tilby individuell endringsfokusert veiledning og gruppetilbud innenfor fysisk aktivitet, kosthold, alkohol, røykeslutt og mestringstilbud knyttet til psykiske vansker. Sentralene kan bidra til å følge opp nasjonale kampanjer med lokale tiltak. 4) System for helhetlige og koordinerte tjenester ( ) 5) Internkontroll, kvalitet og pasientsikkerhet ( ) 6) Personell og kompetanse ( ) 7) Rus- og psykisk helsearbeid a) Opprettholder og styrker kapasitet innen rus- og psykisk helsearbeid ut fra lokale forhold og prioriterte områder i opptrappingsplanene herunder bidrar til at omfang og utfordringer blir kartlagt. Bedre tilgjengelighet og styrking av kvalitet og innhold skal vektlegges. b) Sikrer samhandlingen internt i kommunen, med spesialisthelsetjenesten, frivillig sektor og andre aktører for å gi helhetlige tjenester, herunder styrket brukermedvirkning og pårørendearbeid. c) Ser innsatsen i sammenheng med folkehelse- og forebyggingsarbeidet, barnevernsarbeid, sosiale tjenester, tiltak for vanskeligstilte i NAV og omsorgstjenestene for øvrig. d) Styrker tilbudet til personer utsatt for vold / traumer, herunder har høy oppmerksomhet rettet mot rammede og berørte etter terrorhandlingene 22.juli. e) Styrking av tilbudet til barn og unge ved blant annet å sørge for tilgjengelige lavterskeltilbud. f) Styrker arbeidet med å begrense skadevirkningene av alkohol og andre rusmidler, gjennom forebyggende arbeid, forvaltning av alkoholloven (salgs- og skjenkekontroll) og tidlig intervensjon. g) Sikrer økt bruk av tidlig intervensjonsmetoder og mini-intervensjoner (brief-interventions). ( ) h) At verdigrunnlaget for rus- og psykisk helsearbeid preger kultur og holdninger i tjenestene. i) Styrking av tilbudet til eldre med psykiske problemer og/eller rusrelaterte problemer. j) På ulike måter fremmer god psykisk helse i hele befolkningen. 8) Omsorgsplan 2015 a) Følger opp revidert Demensplan 2015 med spesielt fokus på dagaktivitetstilbud, tilpassede boliger, tilbud til pårørende og kompetansehevende tiltak om demens. b) Øker kapasiteten i tilrettelagte dagaktivitetstilbud for personer med demens. Fra 2012 vil det bli etablert en ny øremerket tilskuddsordning for opprettelse av nye tilrettelagte dagtilbud for personer med demens. ( ) c) Sikrer aktiv omsorg ved at helse- og omsorgstjenestene skal styrke det helsefremmende og forebyggende arbeidet gjennom å stimulere til fysisk aktivitet, sunt kosthold og sosiale og kulturelle aktiviteter og deltakelse i samfunnet. Formålet med forebyggende hjemmebesøk til eldre vil være å styrke den eldres mulighet for egenmestring og bevare funksjonsnivået lengst mulig. d) I tråd med satsingen på aktiv omsorg, prioriterer fall- og ulykkesforebyggende tiltak rettet mot eldre, slik at bruddskader og sykehusinnleggelser reduseres. ( ) 9) Nødnett ( ) 10) E-helse ( ) 7
Hva gjør kommunen for folkehelsa per i dag og hva kunne vært gjort? Oppspill til videre drøfting i kommunens planarbeid 1. Oppvekstvilkår, utdanning, arbeid og inntekt a. Helsestasjonene gir helsefremmende informasjon om svangerskap, om barn og om å være foreldre b. Helsestasjonene avdekker psykiske og kroppslige symptomer på et tidlig stadium c. Helsestasjonene, barnehagene og skolene avdekker omsorgssvikt d. Helsestasjonene driver samlivskurs for nybakte foreldre e. Helsestasjonene har lavterskeltilbud ved psykiske plager hos barn og unge f. Helsestasjonene og barnevernet arrangerer kurs i foreldreferdigheter for de som har barn med spesielle utfordringer, men har ikke kapasitet til å tilby slike kurs til alle foreldre g. Helsestasjonene har ikke kapasitet til hjemmebesøk hos alle nyfødte; slike hjemmebesøk er viktige for å avdekke omsorgssvikt h. Helsestasjonene har ikke kapasitet til hjemmebesøk hos alle førskolebarn, et tiltak som er blant de ti viktigste tiltak for å avdekke mishandling og forebygge psykiske lidelser (4) i. Kommunen har ikke noe tilbud til overvektige barn og unge j. Kommunen har sluttet med legeundersøkelse av alle førsteklassinger, en undersøkelse som kunne avdekket syns- og hørselsproblemer, overvekt og sykdommer k. Kommunen gir barn utdanning gjennom barnehager og skoler l. Pedagogisk-psykologisk tjeneste bistår elever med særskilte behov m. Kommunen driver voksenopplæring for innvandrere m.v. n. Kommunen har ingen oppfølging av ungdom som faller ut/ikke begynner på videregående skole (?) o. NAV arrangerer jobbsøker-kurs 2. Individuell helseadferd a. Kommunen tilrettelegger for fysisk aktivitet i regi av idrettslag, frivillige organisasjoner m.v. b. Kommunen drifter uteområder og badebasseng c. Kommunen har ikke frisklivssentral for voksne eller frisklivstilbud for barn og unge d. Kommunen gir i for liten grad informasjon til innbyggerne om sunne levevaner e. Kommunen har for liten innsats mht å forebygge avhengighet av rusmidler og legemidler 3. Miljøfaktorer (bomiljø, fysiske og sosiale miljøfaktorer) a. Kommunen arbeider innen miljørettet helsevern og smittevern b. Flere kommunale virksomheter er blitt miljøfyrtårn c. Kommunen besørger drikkevann, avløpssystem og renovasjon d. Kulturkontoret og Frivilligsentralen tilrettelegger for sosiale møteplasser e. Kommunen har for få boliger å tilby de som ikke klarer å skaffe seg bolig selv f. Skolen kunne fokusert mer på utvikling av vennskap og sosiale ferdigheter, se www.casel.org 4. Forebygging av spesifikke sykdommer og helseplager a. Kommunen tilbyr hjelp ved psykiske lidelser, bl.a. kurs i mestring av depresjon b. Kommunen forebygger sykdom og skader hos eldre gjennom prosjektet Et godt liv livet ut c. Kommunen forebygger ulykker og skader, for eksempel gjennom bygging av sykkelveier og godkjenning av skoler og barnehager, men innsatsen kunne vært sterkere d. Kommunen har i dag en lavterskelpsykolog tilgjengelig for ansatte i barnehager, skoler, PPT og barnevernet, men mangler en lavterskelpsykolog tilgjengelig for barn, ungdom og voksne e. Skolen kunne fokusert mer på å fremme psykisk helse og forebygge psykiske helseplager f. Skolene kunne brukt mer tid til fysisk aktivitet og opplæring i sunne levevaner g. Kommunen kunne gitt hjelp til selvhjelp for personer med kroniske sykdommer, smerter og søvnvansker, for eksempel gjennom et lærings- og mestringssenter 8
9 Planlegging av lovpålagte tjenester KP samfunnsdel KP arealdel HP 2012-2015 Andre planer (se nederst) Planlegger kommunen et tjenestetilbud i samsvar med befolkningsutviklingen og deres behov, sett i forhold til dagens kapasitet? Eks. barnehageplasser, skolekapasitet, barnevern, helsestasjonstjenester, rus og psykisk helse, hjemmetjenester, sykehjem, institusjonsplasser etc. Ja: skolekapasitet, sykehjem. Øvrige tjenester: ukjent. Ytre miljøfaktorer Miljørettet helsevern: støy, støv, luft, lokal luftforurensning, pollen og planter, avrenning til drikkevann, farlige kjemikalier, radon. Har kommunen spesielle utfordringer i planperioden? Støy, samt 1000-1500 husstander uten kommunalt vann og avløp Vann og avløp: s. 59 Beredskapsplaner inkl. kjemikalier? Ikke nevnt Beredskapsplaner: ja Inkl. kjemikalier: nei Kriminalitetsforebyggende satsinger? Ikke nevnt Ikke nevnt Ikke nevnt Skader/ulykker/ vold. Forebyggende tiltak? 7.3: Kommunen skal forebygge vold m.v. Ikke nevnt Ikke nevnt Individuell helseadferd Inngår det bevisste strategier og tiltak for å oppfylle Samhandlingsreformens krav til helsetjenestens andel til det helsefremmende og forebyggende arbeidet? Eks. satsing på helsestasjonsog skolehelsetjenesten og frisklivssentral? Drøftes arealstrategier og tiltak for å tilrettelegge lokalsamfunnet for mer fysisk aktivitet? Eks. tur-, gang-, sykkelveier, sykkelbyer, verning av stikkveier/snarveier ved utbygging. Ivaretas innvandrere og flyktningers helse?* 7.3: vurdere å etablere lavterskeltilbud 6.2, 6.3.1, 7.3, Nevnt i 6.3.1 og 6.3.2 Eksisterende planer i Lier kommune med betydning for folkehelse Kommuneplan og handlingsprogram Beredskapsplaner (se intranett) Smittevernplan (avventer rådmannens behandling) Energi- og klimaplan for Lier, Røyken og Hurum 2010-2013 Kvalitetsplan for Lierskolen 2009-2012 Plan for språk- og leseutvikling i Lier kommune Omsorgsplan 2018 Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet 2009-2012 Boligsosial handlingsplan Rusmiddelpolitisk handlingsplan Temaplan avløp 2010 2021 Felles hovedplan for vannforsyning og avløp i Drammensregionen Trafikksikkerhetsplan 2010-2013 Trafikksikkerhetsplan - prioritering kommunale veier Trafikksikkerhetsplan - prioritering Riks- og Fylkesveier
10 Planbehov i et folkehelseperspektiv I handlingsprogrammet for 2012-2015 er folkehelseperspektivet fra reparasjon til forebygging én av tre overordnede målsetninger. Ut i fra denne målsetningen, og ut ifra en gjennomgang av folkehelseutfordringene, nasjonale føringer og kommunens nåværende virksomheter, kan man konkludere med at folkehelse ikke er tilstrekkelig ivaretatt i kommunens gjeldende planer. Rådmannens forslag: 1. Folkehelse og levekår løftes til ett av hovedområdene i kommuneplanens samfunnsdel. Begrepet folkehelse og levekår er valgt for å tydeliggjøre sammenhengen mellom folkehelse og levekår, derigjennom sosiale helseforskjeller. Temaet bør drøftes grundig i kommuneplanen. 2. Folkehelse må være en grunnleggende faktor som det tas hensyn til i alle kommunale planer. Konsekvenser for folkehelsa skal vurderes i alle kommunale planer og store beslutninger. 3. Planarbeid er en anledning som må benyttes for å få økt kunnskap om folkehelse og bevisstgjøring om at manglende bruk av ressurser på forebyggende og helsefremmende tiltak i dag vil føre til desto mer og dyrere reparasjon senere. Dersom folkehelseperspektivet fra reparasjon til forebygging skal ha troverdighet må vi klare å få til en dreining av ressursbruken i denne retningen. 4. Hovedinnsatsen i folkehelsearbeidet bør rettes inn mot der tiltak vil ha størst effekt på folkehelsa: Ved å sikre barn en trygg oppvekst der de får dekket sine grunnleggende behov for omsorg, læring og utvikling, samt å sikre en høyest mulig deltakelse i arbeidslivet og forhindre frafall i skolen. Kilder 1. Folkehelseinstituttet. Bedre føre var... Psykisk helse: Helsefremmende og forebyggende tiltak og anbefalninger. Oslo : Folkehelseinstituttet, 2011. 2. Folkehelseinstituttet. Folkehelserapport 2010: Helsetilstanden i Norge. Oslo : Folkehelseinstituttet, 2010. 3. Folkehelseinstituttet. Helsetilstanden i Norge/faktaark: Overvekt og fedme hos barn og unge. [Internett] 23 Juni 2011. [Sitert: 15 Desember 2011.] http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233&trg=mainarea_5661&mainarea_5661=5631:0:15,4586:1:0:0:::0:0. 4. Helsedirektoratet. Folkehelsearbeidet - veien til god helse for alle. Oslo : Helsedirektoratet, 2010. 5. Helsedirektoratet. Forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge. Nasjonale faglige retningslinjer for primærhelsetjenesten. [Internett] juli 2010. [Sitert: 1 desember 2011.] http://www.helsedirektoratet.no/vp/multimedia/archive/00325/is-1734_forebygging_325109a.pdf. 6. Helsedirektoratet. Nasjonale mål og prioriterte områder for 2012 (foreløpig versjon). [Internett] 23 november 2011. [Sitert: 24 11 2011.] http://www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/nasjonale_m_l_og_prioriterte_omr_der_for_2012_828844. 7. Stortinget. Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven). [Internett] 24 juni 2011. [Sitert: 15 august 2011.] http://lovdata.no/all/hl-20110624-029.html. 8. WHO. The global burden of disease: 2004 update. Geneve : WHO, 2008.