Skolebehovsplanlegging i Oslo Harald Øvland og Terje Isachsen avdeling for skoleanlegg, i Oslo
Planutvikling Planarbeid Budsjettvedtak inkludert vedtak på skolebehovsplanen Offentlig høring Politisk behandling Budsjettforslag og skolebehovsplan fra til Byrådsavdeling Skolebehovsplan legges frem sammen med Sak 1, Budsjett for Oslo kommune
Skolebehovsplan Skal dekke behovet for skoleplasser de neste ti årene Prognoser Konseptvalgsutredninger
Fra befolkningsframskrivinger til elevplassbehov Utviklings- og kompetanseetaten i Oslo kommune Grunnskolenes Informasjonssystem (GSI)
Elevtallsprognoser og faktiske elevtall Elevtallsprognoser og faktiske elevtall 71000 69000 67000 65000 63000 61000 59000 57000 55000 53000 51000 Faktisk elevtall Prognose 2006 Prognose 2007 Pronose 2009 Prognose 2010 Prognose 2011 Prognose 2012 Prognose 2013 49000 47000 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024
Antall elever/elevplasser 6000 Oslo kommune Nye prognoser på skoleinntaksnivå kan gi utfordringer (1) Kapasitet og behov - Område 2 - Sentrum Øst - Barnetrinn 5000 4000 3000 2000 1000 0 2014/15 2015/16 2016/17 2017/18 2018/19 2019/20 2020/21 2021/22 2022/23 2023/24 2024/25
Antall elever/elevplasser 4000 Oslo kommune Nye prognoser på skoleinntaksnivå kan gi utfordringer (2) Kapasitet og behov - Område 11 - Groruddalen Nord - Barnetrinn 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 2014/15 2015/16 2016/17 2017/18 2018/19 2019/20 2020/21 2021/22 2022/23 2023/24 2024/25
Ulik oppfyllingsgrad Oppfyllingsgrad og regulering av skoleinntaksområder Regulering av inntaksområder
Risikostyring som verktøy for beslutninger og resultater Beslutningsgrunnlag for politisk ledelse Oslo kommunes nye investeringsregime Planleggingsramme Ivaretagelse av helhetlig risikostyring Aktiviteter for å håndtere restrisiko
SKOLEBEHOVSPLAN 2012-2022 2014-2024 - STORE TID FOR BEHOV GJENNOMFØRING- OG STORE GREP - 11
Strategier for kapasitetsøkning 1. Utnytte kapasitet i eksisterende skolebygg 2. Nye skoleanlegg 3. Utvidelse av eksisterende skolebygg 4. Omgjøring av eksisterende skolebygg (jfr nærskoleprinsippet)
Standardisering Bygg for læring standardisering av funksjoner og volum Masseproduksjon av skoler Tre standardstørrelser: 1-7 skole med 840 elever 8-10-skole med 540 elever 1-10-skole med 780+60 elever Forberedt for strukturendring Standardprogrammet gir fleksibilitet Undervisningsbygg har også utarbeidet et standard modulbygg, Superkuben, som er særlig egnet ved behov for kort byggetid eller flytting av bygget 13
Gjennomføringsmodeller Offentlig-privat samarbeid Vurderes både i det enkelte prosjekt og på porteføljenivå Entreprenøren planlegger, bygger og drifter bygget i mange år Ingen vesentlige forskjeller for skoledrift og nærmiljø Gir nytenkning ved utforming av løsninger og ved sambruk 14
OPS kan være et godt virkemiddel "Arkitektkonkurranse med økonomi" Incentivstruktur: Leverandøren planlegger slik at det er effektivt for ham å bygge, løsningsvalg med hensyn til drift og renhold, materialvalg med tanke på effektivt vedlikehold Innovasjon/nytenkning ved utforming av løsninger Konkurranse/benchmarking av kommunens egenproduksjon Gjennomføringsmodell skal vurderes i konseptvalgsutredningsfasen Sentrale forutsetninger: Bruk av funksjonsorienterte krav Interesse i markedet for konkurransen samt Fravær av uforutsette endringsbehov i avtaleperioden Det bør heller ikke være høy risiko knyttet til uavklarte forhold rundt regulering og grunnforhold 15
Strategisk bruk av eiendom for å nå innholdsmessige mål De store strukturendringene skaper muligheter for revolusjonering av videregående skole Nye og endrede videregående skoler skal etableres i tilknytning til relevant arbeids- og næringsliv prioritere sterke fagmiljøer sentrumsnærhet nær offentlig kommunikasjon samarbeid med universitet og høyskoler