Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkiv: A20 &13 Arkivsaksnr.: 05/ Dato:

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkiv: A20 &13 Arkivsaksnr.: 05/ Dato: PRINSIPPER SOM GRUNNLAG FOR FREMTIDIG KAPASITETSUTNYTTELSE I DRAMMENSSKOLEN SAK TIL : Bystyrekomité oppvekst, utdanning og sosial / Bystyret Saksordfører: Dag Fjeld Edvardsen (H) Nils Fr. Wisløff Rådmann Kari E. Høyer Undervisningsdirektør

2 Saksutredning: Hensikt: Hensikten med saken er å få belyst og vedtatt noen prinsipper som skal ligge til grunn for dekning av fremtidig skolebehov i Strømsø inntaksområde. Bakgrunn for høringssaken: Bystyret vedtok i 2003 at Drammen skal legge til rette for en årlig befolkningsvekst på ca. 1,5%. Det innebærer en gjennomsnittlig årlig befolkningsøkning på i overkant av 900 personer per år. På bakgrunn av forventet befolkningsvekst, og dermed også elevveksten som kommer de nærmeste årene, må skolesituasjonen i hele byen vurderes og gjennomgås. Nybygging og reetablering vil gjøre at elevtallet vil øke på alle skolene, men situasjonen er mest prekær på Strømsøsiden fordi man der allerede har sprengt kapasitet på to av ungdomstrinnsskolene. Drammen kommune ønsket derfor å høre elevenes og foreldrenes mening, via Skolemiljøutvalget/SU ved skolene, om hvilke prinsipper de ønsker skal ligge til grunn for fremtidens skolestruktur i Drammen, med fokus på Strømsø inntaksområde. Høringsdokumentet, (utrykket vedlegg) omhandler forslag til noen prinsipper for fremtidig skolestruktur og dekning av skolebehovet i Strømsø inntaksområde, og ble utarbeidet av en administrativ arbeidsgruppe. Rektorene i Strømsø inntaksområde har vært referansegruppe. Høringsinstanser har vært Drammen kommunale foreldreutvalg (DKFU), Ungdomsrådet, elevrådet ved de tre videregående skolene og Skolemiljøutvalget/SU ved den enkelte skole i Strømsø inntaksområde. Det ble forutsatt særskilte prosesser i elevrådene og foreldrerådene, slik at brukernes synspunkter skulle komme tydlig fram i høringsuttalelsen. Ved høringsfristens utløp var det kommet inn åtte høringssvar. De var fra Drammen kommunale foreldreutvalg (DKFU), Samarbeidsutvalgene ved Brandengen, Skoger, Danvik, Galterud, Åskollen, og Strømsø skole og elevrådet ved Strømsø skole. Høringssvar: Høringsinstansene skulle uttale seg om åtte påstander, og en velger derfor å presentere et sammendrag av høringssvarene ved hver påstand. 1. Elevene skal være sikret en opplæring av faglig godt kvalifiserte lærere som jobber i et miljø som har mulighet for å stimulere, bruke og videreutvikle den enkelte lærers kompetanse. Reformen Kunnskapsløftet vektlegger i mye sterkere grad enn tidligere basisfagene som norsk, engelsk, matematikk og 2. fremmedspråk. Skolene må, i større grad enn tidligere, ha lærere med spisskompetanse i disse fagene. Det betyr at skolene må ha en viss størrelse, slik at de ikke blir altfor sårbare hvis en lærer slutter, blir syk, skal på kurs eller har fravær av en annen grunn. I tillegg må læreren på ungdomstrinnet ha kolleger som har samme fagkrets/undervisningskompetanse, slik at det er mulig å bygge opp fagteam som kan forsterke hverandre.

3 På barnetrinnet er det viktig at skolene er så store at det for eksempel kan være en lærer med spisskompetanse i matematikk, norsk, osv på hvert hovedtrinn. For å kunne skape et fagmiljø som beskrevet ovenfor, bør et elevkull på ungdomstrinnet bestå av minst 80 elever, dvs om lag 240 elever på hele ungdomstrinnet ved den enkelte skole. På barnetrinnet bør det i snitt være minst 35 elever pr trinn, dvs 250 elever på hele skolen. Som en følge av dette bør en kombinert skole ha plass til ca. 490 elever. DKFU mener at skolene bør ha en viss størrelse som gjør at det kan opprettholdes et fungerende fagmiljø, uten at de angir noen størrelse. De øvrige høringsinstansene sier seg også enige i prinsippet, men de fleste fremhever at nærhet til skolen er viktigere enn skolestørrelsen. Ikke alle nevner konkrete tall på ønsket skolestørrelse, men de som gjør det mener at en skole med barnetrinn ikke bør overstige elever. Elevrådet ved Strømsø skole mener at en ungdomstrinnsskole bør ha ca 300 elever. Galterud SU synes måltallet på ungdomstrinnet virker lavt, og mener det bør være ca 120 elever/trinn for å få nok faglærere med spisskompetanse. 2. Det bygges nytt, rehabiliteres eller bygges ut der skolene er lokalisert i dag. Unntak fra dette kan være Strømsø skoles eventuelle erstatningsskole. Samarbeidsutvalgene er stort sett enige i, eller har ingen prinsippielle motforestillinger, til dette prinsippet. DKFU ønsker ikke noe prinsipp på hvor skoler skal lokaliseres, men påpeker, sammen med Galterud SU, at det er viktig at utbygging og lokalisering ikke bidrar til å forsterke etnisk polarisering. Galterud SU påpeker videre: "Skoleutbygging og skoleutvikling må også vurderes som et integrasjonspolitisk og bosetningsmessig virkemiddel. Skolelokaliseringenes betydning for bosetningsmønster og nærmiljø må derfor tillegges betydning utover de beregnede kapasitetsvurderinger som foreligger." 3. Det bygges nytt fremfor å rehabilitere om rehabiliteringen vil koste mer enn % av nybyggingskostnaden Det påpekes i flere av høringssvarene at bygningenes funksjonsdyktighet er viktigst, og at skolene må oppgraderes med tanke på elevenes behov for undervisning i varierende gruppestørrelser. Verneplan for bygningene må ikke bli noe hinder for rehabilitering og nødvendig oppgradering. Viktigheten av fleksible undervisningsgrupper og behovet for fleksible romløsninger poengteres også. Elevene synes det er bedre å bygge nytt enn å rehabilitere eldre bygninger. 4. Skolene i inntaksområdet samarbeider fortsatt om inntak i den hensikt å få fylt opp de eksisterende skoleplassene. DKFU ønsker at prinsippet omformuleres til: "Skolene i inntaksområdet samarbeider fortsatt om inntak i den hensikt å spre belastningen mest mulig". Med det mener de at alle skolene bør ha så fleksible undervisningsarealer at det er mulig å dele elevene inn i grupper tilpasset ulike undervisningsopplegg.

4 Brandengen SU og DKFU fremhever også at skolene må ha en viss ledig kapasitet for å kunne organisere elevene i basisgrupper når det er hensiktsmessig. Høringsinstansene er samstemte i at nærmiljøprinsippet, og dernest fritt skolevalg, skal gå foran prinsippet om full kapasitetsutnyttelse av skolene. 5. Samarbeidet kan være mellom barnetrinn og ungdomstrinn, slik at flere enn Gulskogen skole blir 1-10 skoler, eller at noen skoler feks har 5(eller andre)-10 trinn. Det betyr at man også kan ha skoler som bare har feks 1-4 trinn. Høringsinstansene er enige i prinsippet, men ønsker ikke en oppsplitting av klassemiljøene ved flytting fra en skole til en annen. De poengterer at det er viktig med samarbeid mellom avgiver - mottakerskole, slik at det blir et helhetlig skoleløp for elevene. Forøvrig synes foreldrene det er greit om det blir flere 1 10 skoler i Drammen, mens elevene er entydige i at de ønsker et fysisk skille mellom barne- og ungdomstrinnet. 6. Samarbeidet kan også være mellom ungdomstrinn og videregående skole, dvs at hele 8-13 trinn er i samme fysiske område. Dette prinsippet er alle enige i så lenge elevene får være i sitt sosiale miljø og omgangskrets. DKFU poengterer at alle elever har rett til tilpasset opplæring, og at det ville vært fint med en oppmykning mellom grunnskole og videregående skole. De oppsummerer egentlig høringssvarene på følgende måte: "Det må tas hensyn til aldersmessig og sosial modenhet ved sammensetning av klassemiljøer, men det er ikke noe absolutt krav at elever må gå i samme gruppe i alle fag eller at grupper ikke kan settes sammen av flere alderstrinn om dette er naturlig og kan fungere i den praktiske undervisningen. En oppmykning mellom ungdomsskole og videregående skole bør prinsipielt ha relasjon til alle fagområder, og det må foreligge en grunnleggende målsetning om også å sikre tilbudet i bredden. Dette gjelder både teoretisk og praktisk orienterte fagområder. Men en skal være forsiktig med å spesialisere opplæringen for tidlig, da elevene enda ikke har kartlagt sine evner og ønsker." 7. Unngå for mye skoleskyss ifølge Opplæringslovens regler. Alle er entydig enige i prinsippet, men noen uttaler samtidig at kostnader til skoleskyss ikke må hindre en fornuftig strukturering av skoletilbudet. På barnetrinnet er nærhet til skolen viktigst, mens de faglige vurderingene bør veie tyngst på ungdomstrinnet. Elevene ønsker ikke skyss. 8. Alle skolene i Drammen gjennomfører 1.5 i Forskrift til Opplæringsloven, og organiserer opplæring mellom kl og kl hver dag. For de minste elevene, ( trinn) omstilles skolefritidsordningen til dette, men fremdeles innenfor "normalåpningstiden" De fleste er enige om prinsippet dersom dette bedrer gjennomføringen av basisgrupper.

5 Strømsø SU ønsker ikke en utvidelse av opplæringstidspunktet fordi det vil begrense fritidsaktiviteter som starter kl Skoger SU påpeker problemer med gjennomføringen av dette om mange elever har behov for skyss. Elevrådet ved Strømsø skole er delt i spørsmålet. Sammendrag: Det er et fellestrekk ved alle høringssvarene at foreldrene først og fremst er opptatt av at elevene skal få et best mulig helhetlig og tilpasset skoletilbud. Størrelsen på skolen, inntil en viss grense, er mindre viktig enn det faktum at de ønsker fleksible skolearealer med plass til varierte undervisningsmåter, slik at Kunnskapsløftet kan bli en realitet. En skole må derfor ha en slik størrelse at elevene er sikret en opplæring av faglig godt kvalifiserte lærere som jobber i et miljø som har mulighet for å stimulere, bruke og videreutvikle den enkelte lærers kompetanse. Prinsippet om nærmiljøskole og muligheten for fritt skolevalg er viktigere for høringsinstansene enn skolestørrelsen. Skolene i inntaksområdet bør derfor fortsatt samarbeide om inntak i den hensikt å ha best mulig arealkapasitetsutnyttelse. Bygningens funksjonsdyktighet og hensiktsmessighet er viktigere enn om lokalene er nye eller rehabiliterte. Foreldrene er åpne for å organisere skolene på en annen måte enn den tradisjonelle delingen mellom barnetrinn, ungdomstrinn og videregående. En forutsetning er at aldersspredningen på samme skole ikke blir for stor om ikke elevene har mulighet til å være bare sammen med jevnaldrende om de ønsker det. Gulskogen skole trekkes fram som et eksempel på at det går an å ha stor aldersspredning på elevene, fordi utformingen på skolen er slik at det er flere adskilte utearealer elevene kan oppholde seg på. De forskjellige hovedtrinnene kan ha hver sin "skolegård". Elevene uttaler i denne sammenheng at de ønsker ungdomstrinn skilt fra barnetrinn, men de kan godt tenke seg en samlokalisering med videregående skole. Drammen kommune bør derfor ikke ha noen fast skolestruktur som deler opp i barnetrinn og ungdomstrinn som separate enheter. Det bør organiseres fleksibelt med utgangspunkt i lokale utfordringer, feks trinn, trinn, trinn. Samarbeidet kan også være mellom ungdomstrinn og videregående skole, dvs at hele 8-13 trinn er i samme fysiske område. Skolene i Drammen gjennomfører, og organiserer opplæring mellom kl og kl hver dag, hvis dette gir elevene en bedre undervisningssituasjon. Skoleskyss bør prinsipielt unngås. Konklusjon: En skole må ha en slik størrelse at elevene er sikret en opplæring av faglig godt kvalifiserte lærere som jobber i et miljø som har mulighet for å stimulere, bruke og videreutvikle den enkelte lærers kompetanse. Skolene i inntaksområdet bør fortsatt samarbeide om inntak i den hensikt å ha best mulig arealkapasitetsutnyttelse. Skolestrukturen bør organiseres fleksibelt med utgangspunkt i lokale utfordringer, feks trinn, trinn, trinn. Samarbeidet kan også være mellom ungdomstrinn og videregående skole, dvs at hele 8-13 trinn er i samme fysiske område. Skolene i Drammen gjennomfører, og organiserer opplæring mellom kl og kl hver dag, hvis dette gir elevene en bedre undervisningssituasjon. Skoleskyss bør prinsipielt unngås.

6 Vedlegg: 1) Prinsipper for dekning av fremtidig skolebehov i Strømsø inntaksområde - høringsdokument