Et skolebygg å være stolt av!

Transkript

1 Hvordan lykkes med prosjektene - samspill, teknologi og kompetanse NBEF s Årsmøtekonferanse 2013, april 2013 Avdelingsdirektør Prosjektavdelingen Ketil Asklien Undervisningsbygg Oslo KF 2 Et skolebygg å være stolt av! Fyrstikkalleen 8-13 skole på Helsfyr

2 3 Skolebehovsplanen flere elever i Oslo skolene 2012 til årsplan 4 Investeringsprosjekter 89 prosjekter fordelt på: 31 utbyggings og totalrehabiliteringsprosjekter 33 større og mindre rehabiliteringsprosjekter 25 utviklingsprosjekter inkludert noen tomtevurderinger

3 Fakta om Undervisningsbygg - Eier og drifter 177 skoler med ca. 750 bygg i Oslo 5 Ca. 1,380,000 kvadratmeter. Våre bygg benyttes av ca elever og ansatte Investeringsbudsjett: 2013: 3,0 mrd. kroner ,0 mrd. kroner Investeringer på over 20 mrd. kr. de kommende ti år. 150 fast ansatte Kjelsås skole, ferdig til skolestart Undervisningsbygg sin rolle Undervisningsbygg er et foretak, som har til oppgave å utvikle, bygge, drifte og forvalte skolebyggene i Oslo (BS, US, VGS, noen BHG, Idrettshaller) Flere utfordringer ved at skoleprosjektene har mange interessenter Leietaker Utdanningsetaten Foreldre, Lærer, Naboer Bymiljøetaten, Plan og bygningsetaten, Finans Etc, etc

4 7 8 Noen Hovedutfordringer Sikre god samhandling med Utdanningsetaten og andre aktører i Oslo kommune, og skape klare og tydelige premisser for Undervisningsbyggs leveranser. Gjennomføre rekordstor produksjon i et mer utfordrende entreprenørmarked og større motstand fra omgivelsene. Presset fremdrift og stor innbyrde avhengighet i prosjektporteføljen.

5 Andre utfordringer Prosjektavhengigheter 9 10 Forserte prosjekter Prosjekter der planlagt ferdigstillelse er redusert med ett år i forhold til det som er forutsatt i Skolebehovsplanen. Hersleb 2014 rehabilitering til ny vgs. Teglverkstomta 2015 ny barne og ungdomsskole Nordseter 2014 utvides med ny barneskole.

6 Hva skal til for å få til det gode prosjekt? Hvilke faktorer er viktigst? 11 Løsninger og funksjonalitet Fremdrift Investeringskostnad LCC kostnad Kvalitet (riktig) Miljø Drift og vedlikehold Reguleringsforhold Entreprise Arkitektur 12 Samspill!

7 13 Samspill Intern samhandling i Oslo Kommune Samhandling mellom UDE og UBF Mandagsmøter Prioritere prosess Tverretatlig møter PBE, BYA, BYM etc. Byrådet FIN (Budsjett) Samhandling i det enkelte prosjekt og eksternt Rådgivere Arkitekter Entreprenører Byggeledelse Leietakerne «Nærmiljøet» Investeringsprosjekter i Oslo Kommune Bestiller / Utførerrollen OVERORDNET BESTILLER Byrådsavdelingen for kunnskap og utdanning (KOU) OVERORDNET UTFØRER Byrådsavdeling for kultur og næring (KON) BESTILLER Utdanningsetaten (UDE) UTFØRER Undervisningsbygg Oslo KF (UBF) UDE får sitt mandat for bestillingene fra byrådsavdeling

8 15 Andre aktører, BYA Verneplan Omforent plan med Byantikvaren Inneholder alle skoler fram til 1980 Oslo skoler før 1945 Aker skoler før 1945 Oslo skoler etter 1945 Fredningssak Kunst og Håndverkskolen 16 Effektive og klare prosesser Prosjektet må planlegges med/under riktige forutsetninger Klare og entydige bestillinger UDE skal være en profesjonell bestiller Riktige rammevilkår Budsjett Fremdrift Planlegging Brukermedvirkning Lengre men færre samlinger mer konsentrert prosess

9 Investeringsprosessen i Oslo kommune Bestilling KS1 /bestilling KS2 /bestilling Overlevering Prosjektinitiering Konseptvalgutredning Forprosjektfasen Detaljprosjektering Gjennom -føring Drift Politiske føringer Behovsplaner Handlingsplaner Langtidsplaner Risikovurderinger og analyser Enkeltvedtak 1. Sammendrag 2. Grunnlag for konseptvalgutredningen 2.1 Rammebetingelser 2.2 Føringer for investeringen 2.3 Forutsetninger for investeringen 3. Behovsanalyse 3.1 Dagens situasjon og utvikling 3.2 Interessent- og aktøranalyse 3.3 Prioritert behov 4. Målanalyse 4.1 Relevans av investeringen 4.2 Kommunemål og effektmål 4.2 Prioritering av resultatmål 5. Overordnet kravdokument 5.1 Absolutte minimumskrav 5.2 Vurderingskriterier 6. Alternativanalysen 6.1 Alternative konsepter 6.2 Grovsortering 6.3 Analyse 6.4 Oppsummering 7. Overordnet entreprisestrategi 7.1 Analyse og tilrådning 8. Tilrådning 8.1 Tilrådning 8.2 Føringer for forprosjektfasen Styringsdokument 1. Innledning 1.1 Oppdrag/bestilling 1.2 Historikk og status 1.2 Rammebetingelser og føringer 2. Overordnede rammer 2.1 Formål 2.2 Mål 2.3 Krav 3. Fremdriftsplan og leveranse 3.1 Prosjektnedbrytningsstruktur 3.2 Gjennomføringsplan 3.3 Prosjektleveranse 4. Budsjett 4.1 Grunnkalkyle 4.2 Usikkerhetsanalyse 4.3 Kritiske suksessfaktorer 4. Prosjektstyring og oppfølging 4.1 Kontrakts- og entreprisevalg 4.2 Organisering med roller og ansvar 4.3 Styring av tid, kostnad og kvalitet 4.4 Gevinstrealisering Detaljprosjekt og anbudsgrunnlag Anbudsprosess Evt. rammesøknad Gjennomføringsfasen Rapportering Oppfølging og styring Testing Overtakelse for drift Gevinstrealisering KS = Kvalitetssikring 18 Krevende fremdrift/behov for skoleplasser har tvunget frem nye måter å gjennomføre oppgavene på! Blir bedre under press!

10 Standardiserte løsninger Bygg for læring byggeprogram for nye grunnskoler Standardiserte leietaker/bruker krav Krav og forventninger til skoleanlegg Dimensjoneringstallene angitt gjelder 1 7 skole med 840 elever 8 10 skole med 540 elever 1 10 skole med elever evt spesialavdeling/mottaksklasser Standardiserte og eksemplifiserte løsninger Eksempler på romløsninger Generelle læringsområder, spesialutstyrte rom Uteareal Gode løsninger i et livsløpskostnads perspektiv (LCC) Bruke erfaring fra driftstiden

11 Oslo kommune Boligbygg Oslo KF Omsorgsbygg Oslo KF Undervisningsbygg Oslo KF FKOK Skoleanlegg :// 22 Felles kravspesifikasjon Oslo Kommune (FKOK) Erfaringsoverføring! Erfaringen fra driftsfasen, Egen eiendomsavdelingen Samle prioriterte egen mål og krav (Miljø, energi o.l.) Utgave 2007, 2009, 2012 Stille krav til gode løsninger i et LCC perspektiv

12 23 Superkuben på Skøyen Superkuben på Skøyen ble tatt i bruk av klasse ved Majorstuen skole etter høstferien. Rammeavtaler Prosjektledelse og byggeledelse Prosjekteringsgrupper Arkitekter Landskapsarkitekter Erfaringer Mindre anskaffelser Effektive avrop Gjentakelse/erfaring Ny kompetanse Samspill Mulighet for å dyktiggjøre hverandre over tid 24

13 25 Gjennomføringsmodeller Generalentrepriser Delte, byggherrestyrte entrepriser Totalentrepriser Samspillentrepriser Totalentreprise med løsningsforslag OPS Persbråten skole 26 Målsumkontrakter Tidlig-samspill - Sandaker skole - rehabilitering (avsluttet) - Hersleb skole rehabilitering (i oppstartsfase) - Nordseter nybygg (i oppstartsfase) - Tokerud nybygg. Konkurranse med løsningsforslag. Nye Nordseter barneskole

14 27 Målsumkontrakter Sen-samspill - Tåsen skole rehabilitering og tilbygg (avsluttet) - Kjelsås skole rehabilitering og tilbygg (avsluttet) - Grefsen u.skole rehabilitering og tilbygg (pågår) - Majorstuen skole rehabilitering (pågår) Tåsen skole Kjelsås skole 28 BIM - Erfaring Gymbygget på Østensjø Skole Undervisningsbyggs første passivhus ble tatt i bruk fra skolestart Pilotprosjekt på 3D prosjektering (BIM).

15 29 BIM fordeler 3D gir en god visualisering av prosjektet «Å se, å løse, være i forkant» Enklere å synligjøre løsninger overfor brukere «Tegninger som gir mening» Bedre tverrfaglig koordinering Flere feil løses på tegnebrettet Oppfølging og løsning av detaljer i byggefasen Automatiske kollisjonstester BIM oppleves som et positivt verktøy i prosjektene og gir en effektiv i forhold til prosjekteringen. 30 BIM i byggefasen

16 31 BIM Utfordringer og videre utvikling Store datafiler Varierende programvare (Ark) Detaljeringsnivå Eierskap til modellen i de forskjellige fasene Detaljfokus kan føre til manglende kontroll på de større tingene Varierende kompetanse på BIM BIM i forhold til FDV Utfordrende i forhold til dagens systemer Utarbeide en helhetlig strategi på BIM. 32 BIM oppleves som et positivt verktøy i prosjektene og gir en gevinst i forhold til prosjekteringen.

17 Suksesskriterier Profesjonell bestiller Gode bestillinger «riktig start» Oppdragsoppdragsgiver må vite hva man vil ha. Tilstrekkelig tid til å kunne gjøre en god jobb Gi nødvendig rom for kreativitet og valg av gode løsninger. Gjennomtenkte løsninger i forhold til det enkelte prosjekt. Riktig og tydelig prosess Risikostyring Hva er det viktigste for å lykkes? Personer med riktig kompetanse og evne til ledelse, styring og samarbeid både hos oppdragsgiver og leverandør;