KOMMUNEPLANENS AREALDEL PLANBESKRIVELSE

1 KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2011-2023 PLANBESKRIVELSE Arbeidskopi: Endringer etter arbeidsmøtet i planutvalget 26.mai 2011 er markert med gult med følgende unntak: Polysentrisk struktur er gjennomgående endret til Lokalsenterstruktur. Dette er ikke markert med gult. Foto: Anders Aaserud Kommuneplanutvalgets høringsforslag 9.november 2011

2 FORORD Kommuneplanens arealdel trekker opp de store linjene for utvikling og bruk av arealer i kommunen. I Sande kommune er det viktig å sette grense mellom utbygging og landbruk samtidig som det legges opp til befolkningsvekst og næringsutvikling. Det er viktig å ha et langsiktig perspektiv for å sikre forutsigbarhet og likebehandling for kommunens innbyggere, og for å sikre utvikling for næringslivet. Arealdelen skal løse strategiene og tiltakene som foreslås i kommuneplanens samfunnsdel. Hovedtemaene for denne kommuneplanen er å styrke Sande sentrum, og legge opp til levekraftige fortettingsområder sør og nord i kommunen sentrert rundt Nordre Jarlsberg brygge og Kjeldås. Arbeidet med arealdelen er av ulike årsaker blitt betydelig forsinket i forhold til opprinnelig framdriftsplan, og sluttbehandling må ses i sammenheng med ny planstrategi. For arealdelen beskrives derfor en overordnet arealstrategi som legges til grunn for ny planstrategi og neste rullering av kommuneplanen. I denne planen legges kun inn noen få nye utbyggingsområder.

3 INNHOLD FORORD... 2 1 STRATEGI FOR UTVIKLING... 4 1.1 Dagens arealbruk... 4 1.2 Hovedtrekk fra kommuneplanens samfunnsdel... 5 1.3 Nasjonale og regionale planer og retningslinjer... 5 1.4 Hovedprinsipp for utbygging... 6 1.5 Arealstrategi og videre arbeid... 6 1.6 Medvirkning... 8 2 BEFOLKNINGSVEKST... 9 2.1 Behov for nye boliger... 9 2.2 Arealreserver bolig... 10 2.3 Variert botilbud... 11 3 Arealplan... 11 3.1 Hovedtrekk i arealplanen... 11 3.1.1 Arealstrategi på kort sikt... 11 3.1.2 Arealstrategi på lang sikt... 11 3.2 Arealbruk... 12 3.3 Tilpasninger til ny plan- og bygningslov... 13 4 BYGGEOMRÅDER... 15 4.1 Bolig... 15 4.2 Næringsområder... 15 4.3 Fritidsbebyggelse... 16 4.4 Tjenesteyting... 17 4.5 Friområder... 17 4.6 Sande sentrum... 17 5 SAMFERDSEL OG INFRASTRUKTUR... 19 5.1 Samferdsel og infrastruktur... 19 6 LANDBRUKS-, NATUR- OG FRILUFTSOMRÅDER (LNF)... 19 6.1 Strandsonen... 19 6.2 Kulturlandskap og kulturmiljøer... 19 6.3 Spredt utbygging... 20 7 NATURVERN... 20 7.1 Naturvern... 20 8 BRUK OG VERN AV SJØ OG VASSDRAG... 21 8.1 Vann og sjøområdene... 21 9 RÅSTOFFUTVINNING... 21 9.1 Områder for råstoffutvinning - Hanekleiva... 21 10 FRILUFTSLIV, IDRETTSANLEGG OG ANDRE ANLEGG... 21 10.1 Friluftsliv og idrett... 21 10.2 Grav- og urnelund... 22

4 1 STRATEGI FOR UTVIKLING 1.1 Dagens arealbruk Sande ligger lengst nord i Vestfold, sentralt på Østlandet. Det er kort avstand og god kommunikasjon til Drammen, Oslo og resten av Vestfold. Det bor ca. 8500 innbyggere i Sande, og kommunen har en sterk befolkningsvekst. Kommunen har et areal på 178 kvadratkilometer. Kommunen har gode naturgitte forhold når det gjelder landbruksproduksjon, og det drives en allsidig produksjon i kommunen. Gårdbrukere i Sande produserer blant annet grønnsaker, frukt, bær, korn, kjøtt, melk, egg og tømmer. Sande er en foregangskommune når det gjelder økologisk produksjon. Produktivt skogareal i Sande er ca. 100.000 daa, hvor gran er det økonomisk viktigste treslaget. Tilveksten for skogen i Sande er på ca. 24.000 m 3, men kan med tiden økes til 38.000 m 3. Det er en aktiv skogbruksvirksomhet i Sande som i tillegg til skogsdrift også legger stor vekt på tilrettelegging for allmennheten, slik at innbyggerene lettere kan komme seg ut i skogen og oppleve naturen. Arealbruk i Sande kommune 2007 65 % Jordbruk Skog Bebygd areal 26 % Idrett og fritid Ferskvann 1 % 3 % 2 % 3 % Båndlagte områder Figur 1 Arealbruk i Sande kommune etter gjeldende kommuneplan vedtatt 2007. Sjøområder er ikke tatt med. Utgangspunkt for arealbruksoversikten Jordbruk - Omfatter LNF-områdene (LNF sone 1) Skog Omfatter areal disponert til LNF sone 2 Bebygd areal - Omfatter arealkategoriene Bebyggelse og anlegg (unntatt idrettsanlegg) og Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur. Idrett og fritid - Omfatter arealkategorien Grønnstruktur, og i tillegg Idrettsanlegg (Bebyggelse og anlegg) Båndlagte områder - Omfatter areal båndlagt etter lov om naturvern

5 1.2 Hovedtrekk fra kommuneplanens samfunnsdel Visjon og motto Visjonen for Sande kommune dannes av det framtidsbilde av behov, verdier og drømmer kommunens innbyggere har for Sande. Kommunen ligger i et utviklingsområde og har gunstig beliggenhet i forhold til Oslo, Drammen og Tønsberg. Vi skal skape rammene for at det er vår kommune som blir valgt, når virksomhet, næringsbygg eller bolig skal plasseres. Dette krever at vi er utviklingsorienterte og forandringsvillige. Samtidig skal vi tenke og arbeide helhetlig, slik at Sande fortsatt er et godt sted å leve. Vi skal overlevere kommunen i økonomisk, sosial og miljømessig balanse til neste generasjon. Sande sammen skaper vi trygghet og trivsel Utfordringer Økt mobilitet hos innbyggerne. Det kan bety at flere flytter til kommunen, men også at flere vil flytte ut. Arbeidspendling er også vesentlig. Ønske om en bedre og mer individuell kommunal service innenfor helse, skole, eldre, kultur osv. Ønske om muligheter for opplevelser i kommunen. Ønske om kvalitetstid i fritiden. Ønske om et variert arbeidsliv og gode muligheter for handel og rekreasjon i nærområdet. Ønske om at innbyggere, virksomheter og kommunen handler bærekraftig både økonomisk, sosialt/helsemessig og miljømessig. Ønske om flere arbeidsplasser i kommunen 1.3 Nasjonale og regionale planer og retningslinjer Plan- og bygningsloven og kommuneloven er det lovmessige utgangspunktet for arbeidet med kommuneplanen. Plan- og bygningsloven ble endret 1.juli 2009, og tilpasninger til den nye plan- og bygningsloven er beskrevet i punkt 3.3. Regjeringen kan benytte Statlige planretningslinjer (tidligere RPR) og Statlige planbestemmelser (tidligere RPB) for å klargjøre statlig politikk på bestemte områder. Statlige planretningslinjer gir rammer for kommunenes arbeid med planer etter plan- og bygningsloven, og de gir viktig grunnlagsinformasjon som kommunene skal bygge sin planlegging på. Følgende statlige planretningslinjer har vært lagt til grunn for arbeidet med kommuneplanen: Statlige planretningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen Statlige planretningslinjer for samordnet transportplanlegging

6 Regionale planer legger også viktige premisser for arbeide med areaplankartet, og følgende regionale planer har vært lagt til grunn for arbeidet med kommuneplanen: Regional plan for handel og sentrumsutvikling, vedtatt 2009 Regional utviklingsstrategi, Fylkesplan for Vestfold 2006-2009, Vestfold i en bærekraftig vinnerregion Fylkesdelplan for etablering av kjøpesentre og sentrumsutvikling i Vestfold Forskrift om rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre Strategisk kulturplan for Vestfold 2007 2010, vedtatt 2006 Verneplan for Oslofjorden, delplan Vestfold, vedtatt 2006 1.4 Hovedprinsipp for utbygging I samfunnsdelen er vurdert tre ulike konsepter for utviklingsstrategi. Konsept B Senterstruktur med fortettingsområder velges som strategi for videre utvikling av Sande kommune. Sande sentrum fortettes og styrkes som kommunens naturlige senter, samtidig som utbygging i aksen Sande sentrum Selvik videreføres. I tillegg legges det opp til levekraftige fortettingsområder sør og nord i kommunen sentrert rundt Nordre Jarlsberg brygge og Kjeldås. Tilrettelegging for fortettingsområder nord i kommunen er et nytt grep i denne kommuneplanen. Figur 2 Utviklingsstrategi i Sande kommune - senterstruktur med fortettingsområder. 1.5 Arealstrategi og videre arbeid Arbeidet med arealdelen er av ulike årsaker blitt betydelig forsinket i forhold til opprinnelig framdriftsplan. Kommuneplanen blir derfor sluttbehandlet av det nye kommunestyret. Samtidig skal kommunestyret 1.halvår 2012 utrede og vedta ny planstrategi (plan- og bygningslovens 10-1). For arealdelen foreslås derfor i denne omgang kun noen få nye utbyggingsområder. Alle øvrige innspill som er fremmet i løpet av planprosessen, vil bli tatt med i utredning av ny planstrategi og i neste rullering av kommuneplanen.

7 Følgende overordnede strategier legges til grunn: Strategi for kommunens arealpolitikk: Boligområder: Sande sentrum styrkes som kommunens naturlige senter. Det startes opp arbeid med en helhetlig områdeplan for Sande sentrum på grunnlag av vedlagte illustrasjonskart (vedlegg til kommuneplanen). Noe utbygging i sentrumsnære boligområder tillates. To mindre områder i Tandbergåsen og Dunihagen innarbeides på plankartet. Utbyggingsstrukturen i aksen Sande sentrum Selvik videreføres. Et boligområde i Skafjellåsen innarbeides på plankartet. I neste kommuneplanrullering vurderes områderegulering for et større område i Skafjellåsen, der det foretas en helhetlig vurdering av utbyggingsområder og infrastruktur i et langsiktig perspektiv. Det er ikke grunnlag for å innarbeide hensynssone/felles plan på plankartet i denne omgang. Det legges opp til et levekraftig fortettingsområde sør i kommunen; - Nordre Jarlsberg brygge videreføres med ca 80 boliger pr år - Eksisterende områder til boligformål videreføres, med unntak av del av Killingdalsåsen - Det innarbeides hensynssone/felles plan på plankartet for området Bjørnstad/Selvik, med krav om utarbeidelse av områdeplan Det legges opp til levekraftige fortettingsområder nord i kommunen (Kjeldås og Galleberg). I neste kommuneplanrullering vurderes hvordan fortetting kan skje i et helhetlig langsiktig perspektiv, der det tas hensyn til samfunnsøkonomi og etablert infrastruktur. Det er ikke grunnlag for å innarbeide hensynssone/felles plan på plankartet i denne omgang. Områder for spredt utbygging vurderes i neste kommuneplanrullering i samsvar med plan- og bygningslovens 11-11 nr 2. Fritidsboliger: Nye områder for fritidsbebyggelse vurderes i neste kommuneplanrullering. I denne planen legges ikke inn nye områder. Næringsområder: Hanekleiva etableres som et regionalt næringsområde for større virksomheter. Området utvides med ca 330 daa i plankartet. I neste kommuneplanrullering vurderes områder for mindre næringsvirksomheter i ulike deler av kommunen. Strategi for det videre planarbeid: Alle arealinnspill som er fremmet i løpet av planprosessen, tas med i utredning av ny planstrategi og i neste rullering av kommuneplanen. Ingen arealinnspill forkastes i denne omgang. Det utarbeides planstrategi for 2012-2015 i løpet av 1.halvår 2012, jf. plan- og bygningslovens 10-1. Det legges til grunn at revidering av kommuneplanens arealdel får et hovedfokus i planstrategien. Formell oppstart av kommuneplanarbeidet vurderes vedtatt samtidig med planstrategien. Det utarbeides veileder for nye arealinnspill, basert på overordnede arealstrategier. Alle forslagsstillere skal omarbeide tidligere arealinnspill i henhold til ny veileder. Arealinnspill og framtidig arealbruk skal vurderes i forhold til Regional plan for bærekraftig arealpolitikk i Vestfold (RPBA) som er under arbeid. Ny kommuneplan for 2014-2026 skal sluttbehandles i februar/mars 2014.

8 1.6 Medvirkning Oppstart Oppstart av rullering av kommuneplanen ble vedtatt i planutvalget 03.02.2010 og i kommunestyret 10.02.2010. Planprogrammet ble godkjent 25.08.2010. I perioden før godkjent planprogram ble det avholdt et innbyggermøte, en workshop for fagfolk og et temamøte for politikerne. Prosessen ble lagt opp i to spor: et innholdsmessig i forhold til deltagelse fra innbyggere og organisasjoner og et internt i forhold til kultur og samarbeid i den kommunale organisasjonen. Organisering Figuren under viser organiseringen av arbeidet. Planutvalg Adm. styringsgruppe Prosjektledelse Arbeidsgruppen Medvirkning I perioden fra 14.06 til 14.10 2010 ble det avholdt 6 temamøter med inviterte personer fra administrasjonen, organisasjoner og spesielt interesserte enkeltpersoner. På møtene var det fra 20 til 40 fremmøtte og ulike former for metodikker ble brukt for å få til god informasjonsinnhenting. Temaene for møtene var følgende: 1. Sande som naturbasert opplevelseskommune 2. Oppvekst 3. Helse og velferd 4. Bærekraftig utvikling 5. Næring og stedsutvikling 6. Folkemøte utvikling av kultursenter Postkortmetodikk ble også brukt. Alle innbyggerne i Sande fikk utlevert et postkort der de ble oppfordret til å komme med innspill til kommuneplanen. Postkortene kunne leveres tilbake til kommunen. Barn og unge I tilegg har det i forbindelse med barn og unges medvirkning blitt lagt et spesielt opplegg hvor det gjennomført en spørreundersøkelse våren 2011 i videregående skole og ungdomskolen. I barneskolen ble det gjennomført en tegnekonkurranse. Ved rullering av kommuneplanen for 2007 ble det gjennomført barnetråkkregistreringer ved Selvik skole og Haga skole og noen barnehager. For denne rulleringen er disse supplert med registrering fra Kjeldås skole og Galleberg skole.

9 Resultatene fra undersøkelsen og registreringene vil bli videreført i arbeidet med planstrategien. 2 BEFOLKNINGSVEKST 2.1 Behov for nye boliger Sande kommune hadde pr. 1.1. 2011 en befolkning på 8529 personer. De siste 3 årene har Sande kommune hatt en høy befolkningstilvekst, og basert på høy nasjonal vekst og Nordre Jarlsberg Brygge (NJB) forventes befolkningen i Sande kommune å være 12467 i 2023, jf. «Befolkningsfremskriving og økonomiske prognoser» s.22 i Samfunnsdelen. Det tilsvarer en økning på hele 46% i forhold til dagens innbyggertall. I tillegg til befolkningsveksten vil familiestrukturen være avgjørende for etterspørselen etter boliger. Familiestørrelsen i Sande kommune er synkende, og figuren under gir en oversikt over antall bosatte pr. boenhet med bakgrunn i SSBs statistikk. Figur 3 Befolkningsvekst basert på SSBs prognose for høy nasjonal vekst og forventet utbygging ved Nordre Jarlsberg brygge. Figur 4 Sande kommune har en synkende trend på antall personer per boenhet. Trenden viser et synkende antall personer per boenhet i Sande kommune, og fra 1990 2010 sank antall personer per boenhet med ca.14%. Med et stigende folketall og et synkende antall personer per boenhet vil det være fornuftig å avsette areal i tråd med trenden med synkende antall person per boenhet. SSB beregner antall personer per boenhet til 2,05 i 2022, og med det som forutsetning gir det et behov for ca. 1900 nye boenheter i Sande kommune i planperioden. Erfaringsmessig ligger avgangen på boliger i Sande på rundt 5 enheter pr. år. I samfunnsdelen forutsetter Sande kommune opp til 2,3 personer per boenhet i planperioden. Med en vekst på 3938 i innbyggertallet fram mot 2023 gir det et behov for ca. 1700 nye boenheter. Med den høye befolkningsveksten Sande kommune forventer, vil det være et behov for 140 160 nye boenheter i året. Det vil si totalt 560 640 boliger de neste fire årene.

10 Legger man til grunn en vekst på gjennomsnittlig 80 boliger pr. år på NJB vil det være behov for ca 40-60 boliger pr år andre steder i kommunen de neste fire årene. 2.2 Arealreserver bolig Nedenfor vises en oppstilling av eksisterende boligreserver som inngår i arealplankartet fordelt på 1) arealreserver under regulering. 1) Uregulerte områder fra forrige planperiode og 2) nye forslag til utbygging i denne planen. I tilegg er det potensial for utbygging gjennom fortetting og i områder som er under regulering. Dette potensialet anslås til 40-60 boliger. Uregulerte områder som videreføres fra arealdelen 2007 til ny plan Areal Antall potensial for boliger ved utnyttelse 1,6 pr. daa Kjeldås skolekrets Kløvstad 17 daa 27 Ekeberg (øst for kalksteinsbruddet) Haga skolekrets 30 daa 48 Dunihagen (Bjørløw) 12 daa 19 Selvik skolekrets Bekke 40 daa 64 Totalt ubenyttede reserver 158 Områder fra forrige plan som foreslås tatt ut er del av Killingdalsåsen (86 daa). Planlagte boligområder i arealdelen for 2011-14 Areal Antall potensial for boliger ved utnyttelse 1,6 pr. daa 18-1 Dunihagen 7,6 daa 10 91 Tandbergåsen 17 daa 27 NJB (Nordre Jarlsberg brygge) 80 boliger pr. år 320 Skafjellåsen (ved barnehagen og del av innspill 308) Endring av formål 45 daa *84 Totalt nye arealer med NJB 441 * Deler av området er bratt terreng og antall boliger her er forutsatt ved terrassert bebyggelse. Totalt for 4 års perioden vil det ligge inne potensial på ca 600 boliger forutsatt en utnyttelse på 1,6 boliger pr daa i gjennomsnitt. Dersom utnyttelsen økes f.eks. i området Skafjellåsen vil potensialet for antall boliger øke.

11 2.3 Variert botilbud Sande kommune ønsker å tilby et variert botilbud til innbyggere i Sande kommune, og spesielt nærhet til kyst og friområder skaper attraktive boligområder. Nordre Jarlsberg brygge med sin attraktive plassering like ved sjøen dekker inn mye av behovet for leiligheter. I tillegg er det potensial for rundt 150 nye leiligheter i Sande sentrum. Sande kommune ønsker også å tilrettelegge for attraktive eneboligtomter for å tiltrekke seg innflyttere fra omkringliggende bysentre. Sande kommune har kort avstand og god kommunikasjon til Drammen, Oslo og resten av Vestfold, og sammen med fin beliggenhet ved sjøen og store friluftsområder gjør det Sande til en attraktiv kommune å bo i. Dette gjenspeiles også i den høye befolkingsveksten, jf. 2.1 «Behov for nye boliger». Samlet sett gir dette et variert botilbud med muligheter for valg av bosted og boligtype for nye innbyggere i Sande kommune. 3 Arealplan 3.1 Hovedtrekk i arealplanen Med utgangspunkt i overordnet arealstrategi og strategi for videre planarbeid slik dette er beskrevet i pkt 1.5, er det i denne arealplanen lagt til grunn en strategi på kort sikt (for de neste 4 årene) og en strategi på lang sikt (forhold som vil bli vurdert i ny planstrategi). 3.1.1 Arealstrategi på kort sikt Det utvikles arealer til ulike typer boliger. I tillegg til NJB og ubenyttede arealer i eksisterende planer, legges inn ny mindre områder i Skafjellåsen, Dunihagen og Tandbergåsen. Det tilrettelegges for næringsområde i Hanekleiva Det fremmes to alternative lokaliseringer til fremtidig skole på Selvik Det avsettes hensynssone for felles planlegging i området Bjørnstad/Lyngstad 3.1.2 Arealstrategi på lang sikt Gjennom kommunens planstrategi vil følgende forhold bli vurdert som aktuelle for neste rullering av kommuneplanen: Detaljert planlegging av Sande sentrum som et attraktivt område for bolig, handel, rekreasjon og opplevelse. Boligutvikling i Skafjellåsen (helhetlig vurdering av et større område) Boligutvikling i Selvik-området. Boligutvikling/fortetting i Kjeldås- og Galleberg-området. Lokalisering av nye områder for fritidsbebyggelse. Lokalisering av nye områder for mindre næringsvirksomhet. Strategier for utvikling av virksomheter som på kommersielt grunnlag bidrar til å utvikle Sande som en natur- og kulturbasert opplevelseskommune.

12 3.2 Arealbruk For å synliggjøre utviklingen i arealbruken i Sande kommune er det lagd arealbruksoversikter for kommuneplanen 2007, forslag til kommuneplan 2011 og fremtidig bruk. For en nærmere beskrivelse av innholdet i de ulike arealkategoriene jf. 1.1 «Dagens arealbruk». I kommuneplanen 2007 er 91% av Sande kommunes areal disponert som LNF-områder, fordelt på 26% jordbruk og 65% skog. Arealbruk i kommuneplanen 2007 114 771 ; 65 % Jordbruk Skog 46 395 ; 26 % Bebygd areal Idrett og fritid Ferskvann 6 107 ; 3 % Båndlagte områder 4 581 ; 3 % 4 244 ; 2 % 1 540 ; 1 % Figur 5 Fordeling av arealbruken i KP 2007 vist som areal i dekar og prosent. I forslag til ny kommuneplan ser vi at andel LNF-områder er på tilbakegang med 1%, eller ca. 1700 daa. Skogsområdene har en tilbakegang på ca. 1100 daa, og jordbruk en tilbakegang på ca. 600 daa. Det er bebygd areal som øker på bekostning av LNF-områdene, men det er også en liten tilvekst til idrett og fritid. Arealbruk i forslag til kommuneplan 2011 114 174 ; 64 % Jordbruk Skog 46 267 ; 26 % Bebygd areal Idrett og fritid 4 581 ; 3 % 6 813 ; 4 % 1 573 ; 1 % 4 244 ; 2 % Ferskvann Båndlagte områder Figur 6 Fordeling av arealbruken i forslag til ny kommuneplan.

13 Dersom denne trenden fra 2007 2011 fortsetter fram til 2050 ser vi at andelen bebygd areal vokser kraftig fra 4% til 14%, og veksten skjer på bekostning av LNF-områdene. Beregnet arealbruk i 2050 (10 rulleringer av kommuneplanen) 61 % Jordbruk Skog Bebygd areal 25 % 8 % Idrett og fritid Ferskvann 3 % 2 % 1 % Båndlagte områder Figur 7 Utgangspunktet for beregningene er endringene i arealbruk fra kommuneplanen 2007 til forslag til kommuneplan 2011. 3.3 Tilpasninger til ny plan- og bygningslov Nye arealformål Med ny plan- og bygningslov har arealformålene blitt justert, og det er nå likt utvalg av hovedformål i både kommuneplan og reguleringsplan. Hovedformålet Bebyggelse og anlegg har flere underformål som ble introdusert ved den nye plan- og bygningsloven, som blant annet kjøpesenter, idrettsanlegg, og fritids- og turistformål. I henhold til PBL 11-7, nr 1 består nå hovedformålet Bebyggelse og anlegg av følgende underformål: Boligbebyggelse Fritidsbebyggelse Sentrumsformål Kjøpesenter Forretninger Bebyggelse for offentlig eller privat tjenesteyting Fritids- og turistformål Råstoffutvinning Næringsbebyggelse Idrettsanlegg Andre typer anlegg Uteoppholdsarealer Grav- og urnelunder

14 Grønnstruktur Grønnstruktur er et nytt arealformål som tidligere inngikk delvis i «Byggeområde», «Spesialområde» og «Friområde». Med grønnstruktur menes et sammenhengende, eller tilnærmet sammenhengende, vegetasjonspreget område som ligger innenfor eller i tilknytning til en by eller et tettsted. I henhold til PBL 11-7, nr 3 består Grønnstruktur av følgende underformål: Grønnstruktur Naturområde Turdrag Friområde Park I arealplanforslaget er underformålet «naturområde» benyttet for viktige skogsområder som kommunen har egen vernevedtak for, jf. 7.1 Naturvern. Hensynssoner Hensynssoner ble introdusert som nytt element ved innføringen av den nye plan- og bygningsloven i 2008. Ved utarbeiding av kommuneplanens arealdel kan det i nødvendig utstrekning vises ulike hensyn og restriksjoner som har betydning for bruken av arealene. Til hensynssonene skal det også angis hvilke bestemmelser eller retningslinjer som skal gjelde for å ivareta hensynet eller restriksjonen sonen viser. Det er ikke gitt noen generell tidsbegrensning på virkningen av hensynssonene. De vil på samme måte som for arealformål gjelde inntil de er endret eller fjernet i en ny revisjon av kommuneplanens arealdel, eller blir erstattet av reguleringsplan. I arealplanforslaget foreslås bruken av følgende hensynssoner: 11-8 a.1) Sikringssoner Drikkevann a.3) Faresoner Kvikkleirskred Flomfare Skytebane Forurenset grunn 11-8 c) Sone med angitte særlige hensyn Hensyn naturmiljø Hensyn kulturmiljø 11-8 d) Båndleggingssone Båndlegging etter lov om naturvern 11-8 e) Krav om felles planlegging Krav til felles plan for hele området

15 4 BYGGEOMRÅDER 4.1 Bolig Det vil i denne rulleringen av arealdelen legges opp til å vise arealer for boligbygging i et 4- årsperspektiv. Kommunen vil da ha bruk for ca 140-160 boliger utenom de 320 som er planlagt i samme tidsrom på NJB (Nordre Jarlsberg brygge). Det vil si 40 60 boliger pr. år andre steder i kommunen. Sande kommune ønsker å tilrettelegge for varierte typer boligområder. De aller fleste boligområdene fra gjeldende kommuneplan er videreført. Av ny boligbygging tilrettelegges det for et område i Skafjellåsen som omdisponeres fra offentlig formål og grøntformål til boligformål, samt to mindre områder ved Dunihagen og Tandbergåsen. I tillegg vises det i planen et større område nordøst for NJB mellom Bjørnstadfeltet og Lyngstadfeltet som Hensynssone felles planlegging. Dette er et område på rundt 800 daa. Innenfor dette området vil det bli vurdert utbyggingsformål, ivaretakelse av friluftsinteresser, og landbruksinteresser, tilrettelegging for ny infrastruktur innen vann, vei, gang/sykkelvei og avløp. Strategier og tiltak Det skal til enhver tid være tilgjengelige arealer til bolig Det må utvikles arealer til ulike typer bolig Hva gjør Sande kommune? Opprettholder eksisterende boligområder i kommuneplanen ca 100 daa Støtter opp om fullføringen av NJB 320 boliger i løpet av 4 år 75 daa nye boligområder: Nytt boligområder i Skafjellåsen, totalt 45 daa Utvidelse av boligområde Dunihagen, totalt 7.6 daa Utbygging av Gleditschjordet, totalt 17 daa Tilrettelegger for planlegging av et større boligområde Bjørnstad/Lyngstad med et boligpotensial på 100 200 boliger 4.2 Næringsområder Det er viktig at det er tilgjengelige næringsarealer til enhver tid i kommunen. Det er en stor fordel om disse har god tilknytning til E18. Det er et klart mål for planen at fremtidig næringsutvikling gis optimale betingelser ved en samlet lokalisering. Mange av kommunens eksisterende næringsarealer ligger spredt, er små og ligger tett inntil boligbebyggelse. På sikt bør det legges en strategi for å få omlokalisert næringsvirksomhet som skaper konflikt med nærliggende boliger. Dette kan være konflikter i forbindelse med at virksomheten generer forurensing (f.eks. luft, støy, grunnforurensing) og trafikkfare. Ny e områder til næring Område Størrelse Planstatus Hanekleiva 330 daa Uregulert Breivollveien 14 daa Uregulert

16 Eksisterende områder til næring Område Størrelse Planstatus Gunnestad *25 daa Regulert, delvis bebygd Hanekleiva 100 daa Uregulert Ekeberg (pukkverket) 30 daa Regulert, ikke bebygd Galleberg 30 daa Regulert, ikke bebygd Sando pukkverk 20 daa Regulert, ikke bebygd Selvik (mellom Kværntangveien og 319) Totalt Ca 12 daa 217daa* Uregulert, dyrka mark *Siden det er påbegynt bygging ved Gunnestad vil det totale arealet sannsynligvis være rundt 200 daa. I planene til Nordre Jarlsberg brygge er det tilrettelagt for etablering av 24 000 kvadratmeter til næringsformål, hvorav 3000 er til handelsvirksomhet. Næringsområdet ved Ekeberg (gamle pukkverket) er regulert men ikke tatt i bruk. Det samme gjelder for næringsområdet i Sando pukkverk. Dette var avsatt som boligområde ved forrige rullering og er nå omregulert til næringsformål. Næringsarealet på Klokkerjordet øst for Sande sentrum er lagt inn i illustrasjonsskissen for Sentrum som utvidelse av arealer til offentlige tjenester. Strategier og tiltak Det skal til enhver tid være tilgjengelige arealer til næring Det må utvikles arealer til ulike typer næring Etablere et regionalt næringsområde i Hanekleiva for tyngre/større virksomheter Hva gjør Sande kommune? Utvide Hanekleiva med 330 daa Styrke sentrumsutvikling ved å etablere et areal ved Breivollveien som erstatningsområde for teknisk sentral og kornmagasinet 4.3 Fritidsbebyggelse Det har vært et ønske om flere områder for hyttebygging. I denne planen vil det ikke åpnes opp for nye hytteområder. Praksisen med mulighet for fortetting i områder avsatt på plankartet til hytteformål fortsetter. Det er spilt inn i planarbeidet flere nye områder for hytteutbygging som vil bli vurdert i neste rullering. Infrastruktur som vei, vann og avløp er et problem i de mest attraktive områdene. Nytt renseanlegg og ny kloakkledning på vestsiden av fjorden vil på sikt løse noe av dette. Eksisterende områder til fritidsbebyggelse Område Størrelse Planstatus Ødegårdsodden 10 daa Regulert 7 tomter, ikke bebygd

17 4.4 Tjenesteyting Sande kommune har i dag et godt tilbud av tjenester av høy kvalitet, men det er et stadig behov for å øke og utvide tjenestene. Kommunen har planer for samlokalisering av aktivitetssenter, rehabiliteringsenhet, frisklivsentral og dagsenter for demente samt psykisk helse ved Sandetun. En omregulering av de offentlige områdene er under arbeid og vil ivareta arealbehov for utvidelse av tjenesten. I arealplanforslaget legges det opp til en styrking av tjenestetilbudet ved Sandetun ved å utvide området for tjenesteyting sørover. I forbindelse med nytt veisystem inn til sentrum omdisponeres næringsområdet øst for sentrum til framtidig område for tjenesteyting. Skafjell barnehage har behov for rehabilitering og utvidelse. I den forbindelse vurderes det å flytte barnehagen. Kommunen har et areal avsatt til offentlig formål ved Sande videregående skole. Dette anses som en bedre plassering av barnehagen med hensyn til trafikale forhold. To alternativer for framtidig lokalisering av Selvik skole er tatt med i arealplankartet. Det ene området er rundt dagens skolebygg, og det andre området ligger sør for Nordre Jarlsberg brygge. Begge områdene er båndlagte i arealplankartet. Strategier og tiltak Omlokalisere Skafjellåsen barnehage Å kunne opprettholde og videreutvikle et forventet nivå på tjenestene i takt med befolkningsveksten Hva gjør Sande kommune? Næringsområdet Klokkerjordet øst for sentrum omdisponeres til offentlig tjenesteyting Sandetun utvides mot sør Tilrettelegge for omlokalisering av Skafjellåsen barnehage. Tilrettelegge for utvidelse / fornying av Selvik skole 4.5 Friområder Det avsettes ikke nye arealer til friområder i planen. Eksisterende friområder videreføres. 4.6 Sande sentrum Siden siste rullering av kommuneplan har det ligget et krav om å utarbeide kommunedelplan for Sande sentrum. Planprogram for kommunedelplanen sentrum ble vedtatt i 2008. Ved igangsetting av rullering av kommuneplanen 2011-2023 ble det vedtatt at arbeidet med kommunedelplanen for sentrum i sin helhet skulle inngå i rulleringen. Dette har ikke vært mulig å gjennomføre. I planarbeidet er det laget en illustrasjonskisse viser mulig fremtidig arealdisponering i sentrum, men denne er ikke juridisk bindende. I forbindelse med kommunens planstrategi vil behovet for utarbeidelse av en områdeplan for sentrum vurderes.

Hovedgrep i forslag til fremtidig arealdisponering i sentrum er: Konsentrasjon av næring og forretninger i søndre del av sentrum for å definere sentrumskjernen. Flytting av teknisk sentral og kornmagasinet ut av sentrum (til nytt areal ved Breivollveien) Flytting av kommunens administrasjon til nytt bygg med funksjonsblanding på brannstasjonstomten. Fortetting med boliger på dagens rådhusområde. Omlegging av Sandeelva for å få større grøntareal til sentrum Endre traseen til 313 slik at den gamle traseen og Klokkejordet kan gi arealer til offentlig formål koblet til sentrum og Hagaområdet. Ny trasé vil gjøre det unødvendig for tungtrafikk å kjøre gjennom sentrum slik situasjonen er i dag på grunn av for lav bro. 18

19 5 SAMFERDSEL OG INFRASTRUKTUR 5.1 Samferdsel og infrastruktur Sande kommune har utfordringer i forhold til samferdsel og infrastruktur. Kommunen har kartfestet et gang- og sykkelveinett i kommunen. Planen er at ny trasé mellom Dunihagen og Sande videregående skole skal bygges først. Det er ønskelig å flytte tekniske tjenester ut fra sentrum. Alternative muligheter for dette skal vurderes. Strategier og tiltak: Bygge et sammenhengende gang- og sykkelveinett Samlokalisering av tekniske tjenester Legge til rette for infrastruktur og ferdigregulerte næringsområder Hva gjør Sande kommune? Konsept for ny veiforbindelse mellom Gamle Sørlandske og sentrum Gang- og sykkelveinett er inntegnet i arealplankartet Tekniske tjenester flyttes ut av sentrum 6 LANDBRUKS-, NATUR- OG FRILUFTSOMRÅDER (LNF) 6.1 Strandsonen Strandsonen omfatter de land- og sjøområdene som står i innbyrdes direkte samspill økologisk og bruksmessig. Strandsoneavgrensingen er vist på plankartet. Strandsonemarkeringen strekkes dels inn i regulerte områder for å vise viktigheten av å sikre friområder og naturelementer i denne sonen som sammenhengende grønnstruktur. Strandsonen strekker seg om lag 50-100 meter ut i sjøen, avhengig av bunnforhold og landskaps-/ friluftsinteresser. I uregulerte områder nærmere sjø enn 100 meter, disponert til bebyggelse og anlegg, fastsetter de utfyllende bestemmelsene til kommuneplanens arealdel at byggegrensa skal følge formålsgrensa nærmest sjø. Målsettingen er å sikre og tilgjengeliggjøre kystområdenes unike kvaliteter for opplevelse, rekreasjon og friluftsliv. 6.2 Kulturlandskap og kulturmiljøer Det er knyttet særlige landskapsverdier til jordbrukets kulturlandskap. I forbindelse med fylkesdelplan for bærekraftig arealpolitikk er det igangsatt registrering av landskap. Hensynssone «særlige hensyn - bevaring av kulturmiljø» er benyttet for å ivareta viktige kulturminner og kulturmiljø i areaplankartet, som for eksempel bosetningsområdene ved Åshaugen og Bolstad nordre.

20 Registrerte kulturminner er markert i arealplankartet. Det er knyttet egne bestemmelser til hensynssonen. 6.3 Spredt utbygging I kommunen har det ikke tidligere vært vurdert hvilke områder som egner seg for spredt utbygging. I forbindelse med ny planstrategi skal dette vurderes med utgangspunkt i plan- og bygningslovens 11-11 nr 2. Det vil i planperioden videreføres en restriktiv holdning til fradeling og utbygging i LNF områder. 7 NATURVERN 7.1 Naturvern Sande kommune har en rekke natur- og landskapsverneområder, og de fleste er tilknyttet Sandeelvas utløp og skjærgården i Sande. Sandebukta utgjør det største landskapsvernområde i Sande kommune med samlet areal på 1321 daa, hvorav 777 daa er sjøareal. Randområdene til enkelte av de områdene omfattes av hensynssone for bevaring av naturmiljø. Følgende områder i Sande er vernet: Bjerkøya (søndre del) naturreservat Killingholmen (søndre del) naturreservat Gåserompa (hele øya) naturreservat Kommersøya (hoveddelen av øya) naturreservat Sandebukta (indre del) landskapsvernområde Bekkeskjæret biotopvernområde Presteseter skogsområde naturreservat Alle verneområdene er vist med hensynssoner i arealplankartet. Det foreslås ingen nye verneområder i kommende periode. Kommunale verneområder Kommunestyret i Sande kommune vedtok 14.02.1996 verneregler for fredning for 4 områder i Sande. Formålet med vernet av disse områder er å bevare urørte barskogsområder med naturlig variasjon som er typisk for utmarka i Sande kommune. Kommunale verneområder: Svartevann/Siljukollen skogsområde naturområde Montebello øst skogsområde naturområde Holtanåsen skogsområde naturområde Uldrevann nord skogsområde naturområde

21 8 BRUK OG VERN AV SJØ OG VASSDRAG 8.1 Vann og sjøområdene Vann, vassdrag og sjøområder i Sande dekker mange ulike behov og funksjoner: transportsåre fangst / fiske, rekreasjon, vannforsyning, resipient for utslipp, grunnlag for dyre og planteliv og landskapsmessige og kulturhistoriske verdier. I arealplanen er arealbrukskategoriene i sjø og vassdrag sett i sammenheng med tilstøtende areal på land: Sandeelva i sentrum for friluftsliv og natur i kombinasjon med hensynssone for bevaring kulturmiljø samt utvikling av sentrumspark Sandeelva ut mot bukta for natur og friluftsliv Sandeelva for naturverdi i kombinasjon med hensynssone for bevaring av kulturmiljø Andre innsjøer Avhengig av vassdragets størrelse og verdi for natur og friluftsliv gjelder vernesoner av ulike bredder, og sonenes bredde er fastsatt i utfyllende bestemmelser og retningslinjer til planen. Det legges ikke opp til nye småbåtanlegg i denne planperioden. 9 RÅSTOFFUTVINNING 9.1 Områder for råstoffutvinning - Hanekleiva Det er 1 område for masseuttak i Sande kommune, pukkverket på Hanekleiva. Masseuttaket på Hanekleiva er regulert område med bestemmelser for endt uttak. Konsesjonen går ut i 2012. Sande kommune har ingen motforestillinger mot fortsatt drift, dersom driver kan oppnå enighet med aktuelle grunneiere. 10 FRILUFTSLIV, IDRETTSANLEGG OG ANDRE ANLEGG 10.1 Friluftsliv og idrett Kommunal plan for idrett og friluftsliv 2010-2013 - Sektorplan friluftsliv ble vedtatt juni 2009 og sikrer en bevisst forvaltning av våre friluftsområder til beste for befolkningen. Friluftsliv defineres som opphold og fysisk aktivitet i friluft, med sikte på miljøforandring og naturopplevelse. Sande kommune skal fremstå som en av Vestfolds fremste kommuner når det gjelder helårlig tilbud for friluftslivet og hovedmålet for friluftsliv og idrett i Sande er: Alle innbyggerne får gode muligheter til å utøve friluftsliv, idrett og fysisk aktivitet med tanke på positive opplevelser og helsegevinst.

22 Å utøve friluftsliv i nærmiljøet er blant de mest bærekraftige, helsefremmende og miljøvennlige aktivitetene som fins. I kommuneplanperioden skal det utredes en plan for naturbaserte opplevelser året rundt i Sande. Kommunal plan for idrett og friluftsliv 2010-2013 - Sektorplan idrett ble vedtatt desember 2008. Planen er ikke utelukkende en anleggsplan, den har også fokus på aktivitet. Dette er gjort ved en gjennomgang av idrettsanlegg, nærmiljøområder, bruken av kysten og generell aktivitetsnivå blant Sandes innbyggere. Sande kommune ønsker å tilrettelegge for utendørs sommer- og vinteridrett, og dette ønskes sett i sammenheng med skolene. En aktiv skolehverdag trenger områder for idrett og aktivitet. Anlegg for friidrett og skileikområde anlegges i forbindelse med utbygging av skolene. Strategier og tiltak: Sektorplanene for idrett og friluftsliv er grunnlagsdokument for politiske beslutninger Alle innbyggere skal ha lik mulighet til å være fysisk aktiv Sikre, utvikle og forvalte skog, mark og fjord Opprettholde kvaliteten på opparbeidede friområder og løypenett Utredning av «Naturbaserte opplevelser året rundt» til neste rullering av kommuneplanen. Prioritere friluftslivsområder og aktivitetstilbud for barn og unge Motivere til mer friluftsliv Fokusere på samspillet mellom friluftsliv og helse Vedlikeholde samarbeid mellom kommune, frivillige idrettslag- og foreninger og private Hva gjør Sande kommune? Tilrettelegging av Sandeelva til friluftsliv og rekreasjon Anlegge sykkelsti på nåværende jernbanetraseen mellom Holmestrand og Sande Prosjekt for å styrke nærmiljøområder Prosjekt for skilting av turstier, friluftsområder og historiske og kulturelt viktige steder Satsing på friområder i fjorden, på øyene og langs kystsonen Turforbindelser fra boligområder vektlegges i forbindelse med behandling av reguleringsplaner. Anlegge friidrettsområde og skileikområde i forbindelse med utbygging av skolene Utrede «Naturbaserte opplevelser året rundt» til neste rullering av kommuneplanen. 10.2 Grav- og urnelund I forbindelse med planarbeidet for Sande sentrum har lokalisering av ny grav- og urnelund vært et tema. Dette arbeidet er ikke sluttført og det videreføres med sikte på en løsning som kan innarbeides ved neste revisjon av kommuneplanen.