Veien til O+ Elisabeth Kluften, Nortura
O+ 2
Kvalitetstilskudd storfe Avtaleåret 2015/2016 Klasse O og bedre + 4,- pr kg Avtaleåret 2016/2017 Klasse O +3,- pr kg Klasse O+ og bedre +7,- pr kg På et okseslakt på 300 kg vil det slå ut 1200,- i kvalitetstilskudd om du havner i klasse O i stedet for O+ og 2100,- om det havner i O- i stedet for O+. I tillegg kommer klassetillegg og forskjell i avregningspris 3
Hva bestemmer klassen? 4
Gjennomsnittlig fylde, mangler en del i bakparten. Tynt fettlag rundt halerota.. 24.11.2016 5
Gjennomsnittlig fylde, lite utviklet, flat bakpart. Tynt fettlag rundt halerota. 24.11.2016 6
Antalls% 45 40 35 30 25 20 15 Antalls% slakt innen de ulike KLASSENE 2000 2005 2010 2015 2016 Hittil i pr har ca 50 % av ung okse gått i klasse O+ og bedre 10 5 0 P- P P+ O- O O+ R- R R+ U- U U+ E- E E+ 7
Endring i ung okse fra 2015 Antall slakt OPP fra 109 958 til 112 213, pluss 2 255 slakt. Middel slaktevekt OPP fra 308 til 315 kg. Middel klasse er uendra på 5,95. Middel fettgruppe OPP fra 6,50 til 6,60. Andelen av overfete slakt OPP 50 til 53 %. Andelen av kjøttfe OPP fra 27,6 til 27,9 %. Middel alder OPP fra 537 til 539 dager 8
Hva påvirker klassifiseringa?? Besetningen Genetikk Voksenvekt/størrelse Rase Driftsopplegg Fôr Plass Kalveperiode Avvenning 24.11.2016 9
Genetikk Kjøttfylde er i stor grad genetisk bestemt Kjøttfe med ensidig avl for slakteegenskaper har naturlig nok bedre kjøttfylde og ligger i klasse O+ og bedre. NRF oksene har større variasjon fra O- til R+. 10
Middel klasse Middel klasse for de ulike fe typene 11,0 10,0 9,0 9,32 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 5,33 3,97 4,56 6,75 7,51 5,71 1,0 Melkefe Gammelnorsk Mini kjøttfe Lette kjøttfe Tunge kjøttfe Krysninger Ukjent Type fe 2013 2014 2015 2016 11
Forskjeller NRF okser Innkjøpt ved lik alder, likt fôringsopplegg og lik oppstalling Hvorfor så store forskjeller? 12
Avl for kjøtt Spesialisering Økonomi Konkurranse Kilde: Mjølk og kjøtt på norske (gen)ressursar?, Knut Haga. Buskap 4/16 13
Genetikk? Hva er viktigst for best mulig økonomi i besetningen? 14
Avl i egen besetning Avl for slakteegenskaper Produksjonsegenskaper vs moregenskaper Krysningsfrodighet 24.11.2016 15
Bruksdyrkryssing på mjølkebruket Planlagt innkrysning av kjøttferase i melkebesetningene for å produsere bruksdyr til en mer effektiv og lønnsom kjøttproduksjon. Innkrysningen skal ikke gå ut over effektiviteten i melkeproduksjonen. I praksis: Inseminere NRF-kyr med kjøttfesæd. 16
Målet med bruksdyrkrysning Hvorfor? Produsere større slakt med samme framfóringstid som med NRF, eller større slakt uten fettrekk. Få fram tidlig slaktemodne avkom og/eller å få krysningskviger som en senere kan ta kalv av. Målet bestemmer hvilke rase en bør velge. 17
Eksempel fra Danmark på bruksdyrkryssing mjølkerase og kjøttfe Fordeler med bruksdyrkr. forts. Rase Kvalitetspoeng SDM 5,3 SDM x Angus 7,4 SDM x Hereford 7,0 SDM x Charolais 8,9 SDM x Limousin 8,4 SDM x Simmental 7,6 Poeng Klasse 9 R+ 8 R 7 R- 6 O+ 5 O 4 O- 18
Økonomisk gevinst ( Fordeler med bruksdyrkr. forts. En oksekalv NRF x tung rase, fortjeneste? Rase NRF NRF x tung rase Fødselsvekt 40 46 Slaktevekt, kg 300 330 Slaktealder 16 mnd. 16 mnd. Fórforbruk pr. kg slaktevekt 9,0 FEm 8,3 FEm Totalt fórforbruk 2520 FEm 2578 FEm Klasse/fettgruppe 0+/3- R+/3- Pris med distriktstillegg i 70.09 74,29 sone 4 Merpris gjennom større slaktevekt: kr. 74,29 x 30 kr. 2280,- Merpris for bedre klasse: kr. 4,20- x 300 kr. 1260,- - Større produksjonskostnader: kr. 3,50- x 58 kr. 203,- Fortjeneste på krysning kontra ren NRF: kr. 3337,- 19
Bruksdyrkryssing- noen utfordringer Krysningsfrodighet tyngre kalver Lengre drektighetstid Kvigekalver NRF x Kjøttfe Unngå bruk på kviger 20
Drektighetslengde Ha i bakhodet: Farrase styrer drektighetslengden NRF brukes som referanse: NRF: 281 dager (0) Aberdeen Angus: 279 dager (-2) Hereford: 282 dager (+1) Simmental: 286 dager (+5) Charolais:286 dager (+5) Limousin: 290 dager (+9) 21
Kalvene God helse God tilvekst/fôring God oppstalling Ett dyr vokser etter den næringa den får! Mål : Jevn tilvekstkurve 24.11.2016 22
Friske dyr 24.11.2016 23
Fôr En fôrrasjon som sikrer god tilvekst og jevn vekstkurve Godt grovfôr Tilpasset kraftfôr Fullfôr Vann 24.11.2016 24
Slakteoksene Nok vann Gi dyra ro og plass Grupper dyra ved innsett og ikke senere enn 8-10 mnd. Balansert fôrrasjon Hvis mulig plasser de lengst mulig unna brunstige dyr i besetningen Dyr som bruker mye tid på å ligge i ro og tygge drøv tyder på en effektiv fôrutnyttelse og god vomhelse 24.11.2016 25
24.11.2016 26
Vekstperioden kan inndeles i to faser Fra fødsel frem til 100-200 kg Muskler knyttet til bevegelse ( flukt). Rundt bakbein, rygg, og buk Fra 200 kilo til voksenvekt Muskler knyttet til seksuell aktivitet Muskler rundt nakke og brystkasse Dyret blir mer fremtungt etter som det vokser
Vekstkurve hos storfe Vekt Alder
VIRKNING AV RASE Vekt Tung rase NRF Lett rase Alder
Slakteprosent og anbefalt slaktevekt ung okse Slakte % Slaktevekt NRF 51 310 (610) Hereford 52,5 305 (580) Aberdeen Angus 52,5 305 (580) Charolais 56 400 (710) Limousin 59 400 (680) Simmental 54 380 (700) Kilde: Kristian Heggelund, Tyr 2016 30
Veiing og kontinuerlig oppfølging er den beste metoden for å følge med dyras vekst og utvikling 24.11.2016 31
Betydningen av størrelse på klasse 32
Middel slaktevekt Middel slaktevekt innen KLASSE 450 400 350 300 250 200 150 140,3 2000 2005 2010 2015 2016 178,5 215,1 256,2 299,5 330,7 342,6 348,4 363,4 377,1 389,1 396,3 386,8 398,1 412,7 100 50 0 P- P P+ O- O O+ R- R R+ U- U U+ E- E E+ 33
Vekt og klasse Klasse Fett Alder Vekt Slakte Inntetkt sone 4 Fôr kostnad 2,30 i grovfôr Slakt minus fôr O- 2-/2 17 255 kg 15631 6294 9337,- O 2+/3-17,6 299 kg 19731 7780 11 951,- O+ 3-18,2 330 kg 23129 9010 14119,- Hva er virkeligheten i din besetning?? 34
Slaktevekt ung okse Slaktevekt ung okse gjennom året 320,0 315,0 310,0 305,0 300,0 295,0 290,0 285,0 280,0 275,0 270,0 265,0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009
Slaktetilvekst gjennom året ung okse Slaktetilvekst ung okse 600 580 560 540 520 500 480 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 2015 2014 2013 2012 2011 36
Slakter oksen når den har passert 24 mnd NRF 300 kg klasse O+, fettgruppe 2+ Verdi i kategori okse 18 465,- Verdi i kategori ung okse 21 327,- Differanse 2862,- Dyrt og dumt!
Middel klasse og fettgruppe 6,25 6,00 5,75 5,50 5,25 5,00 4,75 4,50 4,25 Klasse Fett- gruppe 6,7 6,6 6,5 6,4 6,3 6,2 6,1 6,0 5,9 38
Tilpasning til nytt kvalitetstilskudd eksempel 1 220 plasser ikke distriktstilskudd Spaltebinger Kalvepris Smittepress Plassutnyttelse 39
Tilpasning til nytt kvalitetstilskudd eksempel 2 150 plasser kr 4,55 distriktstilskudd Tallefjøs 40
Alder vekt Type binge/fjøs Marked for kalv ved innkjøp Eteplassåpninger Kalvingstidspunkt 41
Fôrfobruk Økt fôrforbruk på større dyr høyere vedlikeholdsbehov Tilgang på grovfôr Pris på grovfôr 42
Middel slaktevekt Middel slaktevekt innen FETTGRUPPE 500 450 400 350 300 250 200 150 100 50 0 2000 2005 2010 2015 2016 172,1 137,6 325,2 340,6 350,0 355,4 355,6 355,5 365,9 355,2 368,4 307,5 286,2 266,6 229,7 1-1 1+ 2-2 2+ 3-3 3+ 4-4 4+ 5-5 5+ 43
Økt produksjon av fett 53 % av slakt hittil i år overfeite Å produsere en kg fett koster mer enn en kg kjøtt Forbruk i retning av magrere produkter Dårlig pris på fett og overskuddsfett som ikke utnyttes i mat- kostnad for slakteriene Endringer i fettrekk hva blir økonomien da?? 44
Noen å tenke på? Få oversikt over egne resultater og muligheter Genetikk er den enkleste veien til O+ En god start for kalven bidrar i riktig retning Utnytt potensialet i dyret Hvert enkelt bruk må gjøre de tilpasninger som gir best økonomi totalt Lykke til! 45