Norges vassdrags- og energidirektorat Inntektsrammereguleringen Nyheter, videre planer og samspillet med bransjen EBL Nettkonferansen 4. desember 2007 Tore Langset
Innhold Oppsummering av arbeidet i 2007 Mer-/mindreavkastning for perioden 2002-2006 Håndtering av pensjonskostnader Håndtering av fusjoner Kontroll og tilsyn Forskriftsendringer Varsel om inntektsrammer for 2008 Utvikling av reguleringsmodellen 2
Mer-/mindreavkastning 2002-2006 Selskapenes avkastning skal i reguleringsperioden 2002-2006 i gjennomsnitt ikke være: Mindre enn 2 prosent Mer enn 20 prosent Meravkastning Antall selskaper: 4 Totalbeløp: 17,9 millioner kroner Mindreavkastning Antall selskaper: 34 Totalbeløp: 111,2 millioner kroner 3
Håndtering av pensjonskostnader 4 Rundskriv EMØ 3/2007 Implementeringseffekt vil etter søknad kunne gi endret mer-/mindreinntekt Årlige estimatavvik vil ikke bli tatt hensyn til ved fastsettelse av inntektsrammer Vedtak og klagebehandling av søknad fra BKK Årlige estimatavvik vil bli lagt til selskapets kostnadsgrunnlag Søknader må inneholde (for alle pensjonsordninger): Søknadsbeløpet for alle pensjonsordninger hver for seg Sammenheng mellom søknadsbeløpet og beløpene som er ført direkte i balansen og utsatt skatt Implementeringstidspunkt Dato Pensjonsforpliktelser per virksomhetsområde Bekreftelse fra aktuar og revisor Gjelder kun selskaper som har ført pensjonskostnader mot egenkapitalen. Nytt rundskriv vil erstatte rundskriv EMØ 3/2007
Håndtering av fusjoner Harmonieffekten ved fusjoner må kompenseres Beregningsmetodikken er beskrevet i rundskriv EMØ 4/2007 Engangskompensasjon Nåverdiberegning over 10 år NVEs referanserente i fusjonsåret fratrukket 2,5% inflasjon Selskapet må søke om kompensasjon etter at fusjonen er gjennomført Beregning av harmonieffekten før fusjoner er foretatt må gjennomføres i regi av selskapene selv 5
Kontroll og tilsyn Behandling av merknader til varsler IR 2007 Individuell tilbakemelding til alle selskaper Mottakskontroll og oppfølging av erapp Noen selskaper ble pålagt å foreta ny rapportering Svært mange selskaper ble bedt om å kommentere vesentlige endringer i kostnader eller output Alle data som benyttes i varsler om IR 2008 har vært distribuert til selskapene for kontroll og merknader Det er gjennomført tilsynsbesøk hos 23 selskaper 6
Tilsynsbesøk 23 selskaper Vår Askøy Energi AS Fredrikstad EnergiNett AS Energi 1 Follo/Røyken AS Jæren Everk KF Klepp Energi AS Krødsherad Everk Lyse Nett AS Nordmøre Energiverk AS Nord-Salten Kraftlag AL Nord-Troms Kraftlag AS Trondheim Energi Nett AS Ørskog Energi AS Høst EB Nett AS Eidefoss AS Eidsiva Energi Nett AS Hafslund Nett AS Hallingdal Kraftnett AS Hammerfest Elverk AS Istad Nett AS Narvik Energinett AS Nord-Østerdal Kraftlag AL Sunnhordland Kraftlag AS Trøgstad Energi AS 7
Forskriftsendringer Foreslåtte endringer i tilknytning til KILE-ordningen blir gjennomført med noen små justeringer/presiseringer Trer i kraft 1.1.2009 NVE vil vurdere behovet for særskilt justering av inntektsrammer for 2009 og 2010 Bestemmelse om adgang til å søke om utsatt rapporteringsfrist for erapp med 4 uker trer i kraft fra 1.1.2008 Fellesnett får ikke egne inntektsrammer etter 1.1.2008 8
Varsel om inntektsrammer 2008 Kostnadsgrunnlaget fastsatt på samme måte som for 2007 I hovedsak er normkostnadene fastsatt på samme måte som i 2007, men noen endringer er foretatt: Grensesnittsvariabelen i distribusjonsnettet (DN) er strammet inn Anlegg inne i DN er tatt ut Nettapet i DN er beregnet som gjennomsnittlig nettap i prosent siste 5 år multiplisert med levert energi i det aktuelle året. Nettapet i RN legges til i kostnadsnormen til slutt Supereffektivitet beregnes som før, men med nye nettapsberegninger og lengre KILE-snitt Ny metode for normalisering av DEA-resultater som følge av innspill fra bransjen 9
Beregninger av IR for 2008 Varsel 2007 Varsel 2008 Rho (vektlegging av normkostnad) 0,5 0,5 Risikofri rente: 5 5,25 Referanserente (1,14*r + 2,39 %) 8,09 8,38 Kraftpris kr pr MWh (inkludert 11 kr påslag) 355 441 KPI-justering KPI KPI 2005 115,1 117,1 2006 117,4 118,9 2007 119,3 122,8 KPI t/kpi t-2 1,0365 1,0487 Samlet IR Endring IR 2007 Varsel 13 588 150 IR 2008 Samme forutsetninger som Varsel 2007 14 070 081 481 931 IR 2008 Ny rente 14 183 369 113 288 IR 2007 Ny nettapspris 14 578 476 395 107 IR 2007 Ny KPI 14 621 364 42 889 Samlet endring fra varsel 2007 1 033 214 10
Utvikling av reguleringsmodellen Justeringsparameteren Regional- og sentralnett Distribusjonsnett Vektrestriksjoner i DEA 11
Justeringsparameteren Gir justeringsparameteren for lave inntektsrammer? I perioder med stigende kapitalgrunnlag gir justeringsparameteren for lave inntekter I perioder med synkende kapitalgrunnlag gir justeringsparameteren for høye inntekter NVE ser ingen enkle løsninger på kort sikt Viktig for investeringsinsentivene på lang sikt Ekstern utredning neste år i løpet av 1. kvartal 2008 Vurdere behovet for endringer i løpet av 2. kvartal 2008 Skal inntektene fra justeringsparameteren holdes utenfor kalibreringen? Er det behov for forskriftsendringer? Tar sikte på at eventuelle endringer blir implementert fra 1.1.2009 12
Regional- og sentralnett Pågående prosjekter som skal ferdigstilles i år Insentiver og benchmarkingmodeller Econ Pöyry Vurdere kvalitet og omfang av vekter Energidata Videre arbeid i 2008 Vurdere alternative modeller og oppgavebeskrivelser Vurdere informasjonsbehov Kartlegge informasjonskilder Internasjonal benchmarking av TSOer Nesten 20 deltakende CEER-land Skal benytte DEA, SFA og verdikjedemetoder Erfaringene fra dette prosjektet kan være nyttig for utviklingen av de nasjonale analysene. 13
Distribusjonsnett 14 Utvikling på lang sikt Utvikle alternative mål for å beskrive nettselskapenes behov for infrastruktur Pilotstudie i 2008 basert på den svenske Nettnyttemodellen Innsamling av geografisk stedfestet informasjon om uttak og innmating Konstruere et alternativt mål på nettets størrelse/omfang Utvikling på kort sikt Evaluere betydningen av øyer Følge utviklingen vedr. innmating fra små kraftverk Vurdere grensesnittsvariabelens grunnlag og funksjon Vurdere beregningsmetodikken for supereffektivitet Vurdere mulighetene for å innføre vektrestriksjoner i DEA-modellen
Vektrestriksjoner i DEA I DEA innhylles alle observasjoner av en front som slutter så tett rundt observasjonene som mulig Økonomisk teori legger føringer på formen på fronten I utkanten av fronten antas fronten å gå vinkelrett på aksene Mangler info Vektrestriksjoner utnytter forhåndsinfo og innebærer at fronten slutter mindre tett rundt observasjonene Kan løse noen problemer Slakk Overdreven virkning av variable 15
Vektrestriksjoner i DEA Når en observasjon ligger bak fronten i det området hvor den er stiplet sier vi at det er slakk Slakk innebærer at selskapets effektivitet ikke øker selv om oppgaven det er slakk i øker Slakk innebærer at effektiviseringspotensialet til observasjonen er underestimert 16
Vektrestriksjoner i DEA Ved vektrestriksjoner kan slakkproblemet løses Innebærer at selskaper med slakk blir målt som mindre effektive enn før Innebærer at økt output alltid vil gi økt effektivitet dersom kostnadene er uendret 17
Vektrestriksjoner i DEA Vektrestriksjoner kan benyttes til å begrense virkningen av enkelte variable F.eks. geografi Må utnytte informasjon/ kunnskap om hvilke sammenhenger som kan være rimelige Innebærer at fronten flyttes også i områder hvor det ikke er slakk. Innebærer at selskaper som ligger på fronten uten vektrestriksjoner blir liggende bak fronten 18
Vektrestriksjoner i DEA I en ren oppgavebasert modell innføres det absolutte vektrestriksjoner i alle dimensjoner Innebærer at fronten blir en rett linje Tilnærmet alle selskaper blir målt som mindre effektive (alt annet likt) 19
Avslutning Varsler om IR for 2008 er postlagt i dag og detaljert informasjon er lagt ut på www.nve.no Oppdaterte DEA-resultater for IR for 2007 vil bli gjort tilgjengelig på internett før jul Vedtak om IR 2007 vil bli fattet i februar Vedtak om mer-/mindreavkastning vil bli fattet i løpet av neste uke Forskriftsendringer vil bli vedtatt i nærmeste fremtid og oversendt Lovdata for kunngjøring ca. 15.12 20