SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Arne Fagerland Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 16/4615 Sign: Dato: Utvalg: Hovedutvalg helse og omsorg 23.11.2016 Formannskapet 28.11.2016 Kommunestyret 19.12.2016 BOSETTING AV FLYKTNINGER 2017 Rådmannens forslag til vedtak: Karmøy kommune vedtar følgende: 1. Karmøy kommune vil bosette 75 flyktninger i 2017. En vil opprettholde praksis fra tidligere år, og starte på bosettingskvoten for 2018 dersom det er kapasitet til bosette flere enn 75 flyktninger i 2017.
1.0 Innledning Karmøy kommune ble i brev av 10.10.16 forespurt av Integrerings- og mangfolds direktoratet (IMDi) om å bosette 75 flyktninger i 2017. I brevet gis det et anslag på at det i 2017 vil være behov for å bosette 13 000 flyktninger i norske kommuner, hvorav 1 100 er enslige mindreårige under 18 år. Dette er en kraftig reduksjon i forhold til fjorårets anmodning for 2017, hvor en ble bedt om å bosette 132 flyktninger i 2017, hvorav 55 enslige mindreårige. I den anmodningen ble det imidlertid tatt forbehold om at det var stor usikkerhet knyttet til asylankomster i 2016 og 2017, noe som da også gjenspeiles i den nye anmodningen. Karmøy kommune vedtok i 2015 at en skulle bosette 80 flyktninger i 2016. Dette var mer enn en fordobling fra tidligere vedtak hvor en i gjennomsnitt bosatte 35 personer hvert år over en 3 års periode. Totalt ble det da bosatt 105 personer i perioden 2013 2015 i tillegg til 35 personer som kom på familiegjenforening. Som et forarbeid til vedtaket om å bosette 80 flyktninger i 2016 ble det gjort en analyse av hvordan status er for flyktninger som har blitt bosatt i tidligere år. Noen av hovedfunnene herfra var følgende: - Yrkesdeltakelsen blant flyktninger er noe lavere enn hva som er gjennomsnittet for befolkningen, med 58 % for flyktninger og 68,5 for den øvrige befolkningen. - De som var under 18 år når de ble bosatt hadde en deltakelse i yrkesliv og utdanning på 86 %. Ut fra det er det rimelig å anta at livsfasen du befinner deg i når du må flykte spiller inn på muligheten for å komme ut i arbeidsrettet aktivitet. - Bosetting av flyktninger har stått for store deler av befolkningsveksten i Karmøy de senere år. Da analysen i sak 110/15 som ble behandlet av kommunestyret den 15 desember 2015 i liten grad har endret seg i løpet av siste året, legges den også til grunn i denne saken. I stedet vil en fokusere på hvordan bosettingsapparatet har håndtert økningen i bosettingstallet, samt se på hvilke forutsetninger som må ligge til grunn for å følge anmodningen om å bosette 75 flyktninger pluss familiegjenforente i 2017. Områdene en vil ta for seg for å kunne gjøre en vurdering rundt dette er: - Introduksjonsordningen ved Karmøy Voksenopplæringssenter (KVOS) - NAV Karmøy flyktningavdelingen - Helsesøster for flyktninger - Velkomstklassene - Barnehage - Tilgang på boliger - Økonomi - Forutsetninger for å lykkes med bosetting og integrering innenfor gjeldende rammer
2.0 Introduksjonsordning ved Karmøy voksenopplæringssenter (KVOS) I henhold til introduksjonsloven med tilhørende forskrifter har den enkelte kommune ansvar for å tilrettelegge introduksjonsprogram i samsvar med lovens intensjoner og bestemmelser for nyankomne innvandreres behov for grunnleggende kvalifisering. Dette omfatter kartlegging av kompetanse, utarbeiding av individuelle planer, programoppfølging, utstedelse av deltakerbevis og administrering og utbetaling av introduksjonsstønad. Kommunen har også ansvar for å samordne ulike virkemidler i programmet som også andre sektormyndigheter kan ha ansvar for. Eksempelvis kan dette være videregående opplæring og yrkesprøving (fylkeskommunen) eller ulike arbeidsmarkedstiltak (NAV). Opplysninger om deltakernes gjennomføring av introduksjonsprogram skal registreres i Nasjonalt introduksjonsregister (NIR). Karmøy Voksenopplæringssenter (KVOS) har i samarbeid med NAV flyktningavdelingen ansvar for iverksetting, tilrettelegging og gjennomføring av introduksjonsprogram for flyktninger i alderen 18 til 55 år med behov for kvalifisering. Programmet varer normalt i to år, med mulighet for utvidelse i inntil ett år. Introduksjonsordningen er ment å styrke muligheten for deltakelse i yrkesog samfunnsliv og sikre økonomisk selvstendighet. Introduksjonsprogrammet er helårlig og på fulltid og skal være individuelt tilrettelagt. Opplæring i norsk og samfunnskunnskap er hovedaktiviteten i introduksjonsprogrammet. Rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap betyr at personen har rett til gratis opplæring i kommunen vedkommende er bosatt. Plikt betyr at den lovpålagte opplæringen (550 timer norsk og 50 timer samfunnskunnskap) må være gjennomført innen tre år fra oppholdstillatelse ble gitt. Personer med rett og plikt til opplæring, kan i tillegg få tilbud om inntil 2400 timer behovsprøvd norsk. Kommunen har plikt til å tilby opplæring ut over 600 timer hvis deltakeren har behov for det. All norskopplæring skal avsluttes med en obligatorisk norskprøve. Norskkunnskaper og kjennskap til det norske samfunnet er viktige forutsetninger for at flyktninger og innvandrere skal kunne delta i yrkes- og samfunnslivet. Innføringen av obligatoriske prøver er også en understreking av samfunnets forventning om at innvandrere skal lære språket. Karmøy har per dags dato 95 personer i introduksjonsprogrammet. I tillegg er det 9 nyankomne flyktninger og personer i permisjon som skal inn i programmet i løpet av kort tid. Anmodningen fra IMDI for 2017 er på 75 personer. Prognosen for 2017 tilsier da at vi vil ha ca. 120 deltakere i introduksjonsprogrammet høsten 2017. KVOS har hovedansvaret for heldagstilbudet. I tillegg skal voksenopplæringen i løpet av kort tid overta en del oppgaver som NAV flyktningavdelingen har i dag. Dette gjelder vedtak om tildeling av introduksjonsprogram, vedtak i forbindelse med permisjonssøknader, fraværsregistrering og rapportering, samt økt informasjonsarbeid til programdeltakerne om introduksjonsordningen, rettigheter og plikter. Tett oppfølging av deltakere øker sannsynligheten for gode resultater. Slik oppfølging ivaretas hovedsakelig av programrådgiverne på KVOS. Pr i dag har programrådgiverne ansvar for oppfølging av ca. 25 flyktninger hver. En økning i antall introduksjonsdeltakere, samt endring i oppgave og ansvarsfordelingen vil kunne medføre at det blir mindre tid til oppfølging av den enkelte flyktning. En økning i antall programdeltakere vil også bety utvidelse av aktiviteten ved KVOS og større utgifter til introduksjonsprogrammet. Usikkerhet i forhold til totalt antall, hvem som bosettes (familier, enslige, alder), den enkeltes bakgrunn (tidligere skolegang, yrkeserfaring), opplæringsbehov, evt. rettigheter til andre opplæringstilbud, gjør det imidlertid vanskelig å gi eksakte prognoser for ressursbehov og kostnader.
De senere årene har kommunen tatt i mot et større antall flyktninger med liten eller ingen skolegang fra hjemlandet. Dette stiller store krav til lærerkompetanse og tilrettelegging av opplæringstilbud. Mange kan ikke nyttiggjøre seg et teoretisk heldagstilbud på skolen, og samarbeidet som er etablert med ASKI har derfor vært svært positivt for denne deltakergruppen. Dette har gjort det mulig å tilby tilpassede opplæringsløp med en praktisk tilnærming til norskopplæringen. Norsk er inngangsporten til arbeidslivet og videre kvalifisering, og det er derfor viktig at progresjonen i opplæringen blir så god som lovens intensjoner legger opp til. Samarbeidet med ASKI har også bidratt til å redusere skolens utfordringer når det gjelder romkapasitet og lærerressurser. Mange av de som skal bosettes i løpet av 2017, vil sannsynligvis også ha behov for grunnleggende kvalifisering og bidra til at grunnskoletilbudet ved KVOS må utvides. Opplæringen i norsk og samfunnkunnskap finansieres gjennom et pr. capita tilskudd. Kommunen mottar et tilskudd per person i målgruppen for rett og plikt eller bare rett til opplæring. Tilskuddet utbetales i tre år fra og med det året personen innvilges oppholdstillatelse i Norge. I 2016 utbetales det tilskudd for personer som har fa tt oppholdstillatelse etter 1.januar 2014. Tilskuddet utbetales til den kommunen som personen er bosatt i når oppholdstillatelse innvilges. Dersom en person blir boende på et asylmottak etter at oppholdstillatelse er innvilget, er det vertskommunen for asylmottaket som får utbetalt tilskuddet uavhengig av omfang og kvalitet på norskopplæringen som er gitt. Dersom Karmøy bosetter flyktninger med lang botid i asylmottak etter at oppholdstillatelse ble innvilget, betyr det avkorting i tilskuddet, eller i verste fall at tilskuddet er brukt opp før norskopplæringen starter på KVOS. Kommunen er likevel forpliktet til å gi norskopplæring i inntil fem år fra bosettingstillatelse ble gitt og innenfor rammen av 3000 timer. Ressurstilpasningen mellom KVOS og NAV flyktningavdelingen bør derfor ses i sammenheng med størrelsen på pr. capita tilskuddet som følger med den enkelte flyktning. En økning i antall introduksjonsdeltakere vil gi noen kapasitetsutfordringer, særlig i forhold til lærerressurser. Undervisningslokalene i Fotvegen 14 er i dag tilnærmet utnyttet fullt ut i skolens kjernetid, men kan i noen grad løses gjennom bedre arealutnyttelse ved at mer av undervisningen legges til ettermiddag. Utvidet skoledag kan imidlertid skape noen utfordringer i forhold til deltakere med familieforpliktelser, samtidig som det kan være en utfordring å rekruttere lærere til undervisning på ettermiddagstid. Et vedtak om bosetting av 75 personer i 2017 vil medføre et behov for en økning i stillingshjemler. Slik vi vurderer det vil det være behov for å utvide med to lærerstillinger. Deltakere i introduksjonsordningen skal ha et fulltidstilbud med seks skoletimer hver dag med unntak av den dagen de er i språk- eller arbeidspraksis. På grunn av manglende lærerressurser må introduksjonsdeltakere ofte ha undervisning sammen med andre deltakere med mer skolegang og gode læringsstrategier. Dette er særlig uheldig for deltakere med liten skolebakgrunn. Dersom undervisningen ikke er tilpasset deltakernes behov, vil de sannsynligvis bruke lenger tid på norskopplæringen og integreringen går saktere. En satsing fra departementet er som nevnt at undervisningen i større grad skal arbeidsrettes. Dette innebærer blant annet at læreren skal ut på elevenes praksisplasser for å observere og kartlegge språket og ta dette med tilbake til klasserommet og ha fokus på det i undervisningen. KVOS har ikke ressurser til å gjennomføre dette i dag. KVOS har som nevnt et godt samarbeid med ASKI, og de tilbyr også språkpraksis i skolens ordinære ferieuker (høst, vinter og sommer), og på kurs- og planleggingsdager. Slik situasjonen er på arbeidsmarkedet i dag, er det økt trykk på ordinære praksisplasser. Desto viktigere blir det å opprettholde tilbudet ved ASKI for gruppen av flyktninger som har behov for tilrettelagt språkpraksis. Når det gjelder deltakere som er aktuelle for utplassering i ordinær språkpraksis, er det et behov for å øke antall språkpraksisplasser både i det private næringslivet og kommunal sektor. Karmøy
kommune må i fremtiden ta et større ansvar i forhold til antall språkpraksisplasser enn de har gjort frem til i dag. Det å ha tilstrekkelig med språkpraksisplasser er en viktig forutsetning for å lykkes med bosetting fremover. Arbeidsretting av introduksjonsprogrammet og raskere gjennomstrømming er fremhevet i St.meld.16 (2015-2016). Det blir påpekt at dette bør skje i et samarbeid med offentlige og private arbeidsgivere. Under forutsetningen av at overføringene fra staten dekker utgiftene med arbeidet til bosetting av flyktninger vil en: - I budsjett for 2018 vurdere 2 nye lærerstillinger ved KVOS. - Videreføre tilbudet om alternativ norsk -og samfunnskunnskaps undervisning utenfor KVOS, tilsvarende det tiltaket som per i dag blir kjøpt hos ASKI. 3.0 NAV flyktningavdelingen Flyktningavdelingen har ansvar for å koordinere bosettingen, samt å gi nødvendig oppfølging av flyktningene de første 5 årene i kommunen. Flyktningavdelingen har i dag 9 kommunale årsverk som jobber med bosetting av flyktninger. I tillegg har en 1 årsverk som er på prosjektmidler ut 2016. Prosjektstillingen er finansiert gjennom midler til å forebygge barnefattigdom. Disse midlene har en mottatt fra Fylkesmannen i Rogaland. En er nå inne i fjerde og siste år for dette tilskuddet. NAV flyktningavdelingen har i 2016 greid å bosette 80 flyktninger med de ressursene som er beskrevet ovenfor. Det som har vært en utfordring er hvordan en skal dekke det oppfølgingbehovet som følger med en så stor økning i bosettingen. En har i løpet av inneværende år sett at det har vært stort behov for å sette inn ekstra ressurser blant flere av flyktningene som er bosatt. Dette gjelder ikke bare de som er bosatt inneværende år, men også de som er bosatt tidligere år, som har vist seg å ha større utfordringer enn først antatt. Dette kan dreie seg om behov for veiledning i forhold til boevne, økonomistyring og barneoppdragelse for å nevne noe. Prosjektstillingen som NAV har hatt t.o.m 31.12.16 har ivaretatt dette behovet for oppfølging og veiledning. Ved bosetting av 75 flyktninger i 2017 vil det være behov for å videreføre denne stillingen også i 2017. Det arbeides med å få tilført nye tilskuddsmidler for å kunne finanisere denne stillingen videre i 2017. Lykkes en ikke med å få en ekstern finansiering av stillingen må en vurdere om det bør settes av ressurser på budsjettet for 2018. Antall bosatte Økning i bemanning Samlet Estimert økning i bemanning i lønnskostnader 75 1 årsverk 10 Kr.520 000 4.0 Helsesøster I løpet av 2016 har stillingsressursene for helsesøster flyktning økt fra 0,75 % stilling til 1,5 årsverk. Helsesøster har ansvar for oppfølging i forhold til helserelaterte problemstillinger for alle flyktningene som blir bosatt i kommunen. Den første tiden vil denne oppfølgingen blant annet bestå av at alle som blir bosatt får en grundig helsesjekk, hvor en er i kontakt med både lege og sykehus. Det blir også vurdert behov for eventuelle vaksiner. Hvilken oppfølging som blir gitt videre vil være i En har midler fra Bufdir på foreldrestøttende tiltak som en har mulighet for å kunne bruke til å dekke deler av noe av stillingen som en mener det er behov for. I tillegg håper en å få tildelt fattigdomsmilder fra Bufdir, slik at en samlet sett vil ha tilskuddsmidler til å finansiere den ekstra stillingen uten ekstra midler på budsjett i 2017.
basert på individuelle behov. Noen av de som blir bosatt har ikke behov for kontakt, mens andre igjen har faste avtaler med helsesøster. I tillegg til individuell oppfølging så deltar helsesøster også på temaundervisning for flyktningene, samt på forskjellige gruppeaktiviteter på UNIK senteret når helse er på agendaen. Det antas at dagens bemanning vil være tilstrekkelig i forhold til bosetting av 75 flyktninger i 2017. 5.0 Velkomstklassene Organisering og innhold Velkomstklassen er et helhetlig undervisningstilbud for nyankomne, minoritetsspråklige elever på 1. 7. trinn, samt 8. 10. trinn. På Karmøy er det to velkomstklasser på 1. 7. trinn. En ved Kopervik skole og en ved Sevland skole. For elever på ungdomstrinnet er velkomstklassen på Stangeland ungdomsskole. I forbindelse med asylmottaket som ble etablert i Kopervik våren 2016, så ble det også opprettet en velkomstklasse for asylsøkere på Håvik Velkomstklassene følger læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter. Det undervises i tillegg i flere fag, som for eksempel matematikk, geografi og naturfag. Hovedfokus er imidlertid opplæring i norsk. Målet for velkomstklassene er at elevene så raskt som mulig skal lære norsk slik at de kan ha utbytte av ordinær undervisning og bli godt integrert i samfunnet. De fleste elevene følger undervisningen ved velkomstklassen i omtrent et år, men for de med liten eller ingen skolegang fra før, trengs det ofte noe lengre tid før de har tilstrekkelige norskkunnskaper til å ha utbytte av undervisning i ordinære klasser. Kapasitet og belegg Per 08.11.16 er det 4 elever ved velkomstklassen i Kopervik. Velkomstklassen i Kopervik har kapasitet til å ta imot 19 elever. Det er knyttet 54 pedagogtimer (2,16 årsverk) og 62,4 % miljøarbeider til velkomstklassen ved Kopervik skole. Velkomstklassen på Sevland 9 elever, men kapasitet til å kunne ha 15 elever. Det er knyttet 39 pedagogtimer (1,56 årsverk) og miljøarbeider i 50 % til velkomstklassen på Sevland. Velkomstklassen for ungdomstrinnet ved Stangeland ungdomsskole 12 elever, men kapasitet til å kunne ha totalt 15 elever. Det er knyttet 36 pedagogtimer (1,8 årsverk) til klassen. Stangeland har kapasitet til å ta imot flere elever. Velkomstklassen på Håvik har nå 4 elever. Den vil bli avviklet som en konsekvens av nedleggelsen av asylmottaket.
Fremtidig behov Med utgangspunkt i en bosetting av 75 personer til neste år, så kan det forventes at et sted mellom 12-15 vil være barn i grunnskolealder. Dette tallet bygger på tidligere erfaringer hvor en har sett at barn i grunnskolealder utgjør rundt 15 % av den totalt bosettingen. Antall bosatte Antall bosatt inklusiv familiegjenforente Prosentandel av bosatte som antas å være barn i grunnskole alder Anslag på antall nye elever i velkomstklassen ii Totalt kapasitet velkomstklassen e 75 92 15 prosent 14 49 Da de fleste av dagens elever overføres til ordinære klasser etter sommerferien 2017, og med en samlet kapasitet på 49 elever, så antas det å være god kapasitet til å kunne ta imot nye elever. Således er det ikke behov for å tilføre nye ressurser med en bosetting på 75 personer i 2017. 6.0 Barnehage Karmøy kommunestyre vedtok 15.04.2004, sak nr. 0062/04, at deltakere i introduksjonsprogrammet skal få tilbud om fri barnehageplass. Utgifter til skyss dekkes ikke. Foreldrene ønsker primært et tilbud i nærbarnehagen. Dette innebærer at barna går i både kommunale og private barnehager. Når det gjelder kapasitet i barnehagene på Karmøy, så er ikke dette noen statisk størrelse, men et tall som vil variere fra år til år og fra sone til sone. I dag er den samlede kapasiteten fortsatt god, men det er noen soner hvor det er ikke er tilgang på ledige plasser. Med en bosetting av 75 personer i 2017 så kan en anslå at det vil være behov for rundt 11 nye barnehageplasser til flyktningbarn. Dette anslaget baserer seg på at blant de 80 flyktninger som er bosatt i 2016, så er 11 barn med behov for barnehageplass. I forhold til utgifter kan vi anta at de vil holde seg på omtrentlig samme nivå som i 2016 da det vil være rundt 11 barn som går fra barnehage til grunnskole i løpet av 2017. Antall bosatte Anslag på behov for nye Økning i kostnader barnehageplasser 75 11 Samme nivå som i 2016 sett bort i fra prisjustering på egenandel til foreldre. 7.0 Tilgang på boliger: Ved fjorårets sak ble det vist til at man i Karmøy kommune har en hatt god tilgang på boliger fra private utleiere som ønsker å leie ut til flyktninger. En hadde sett på tidligere tall som viste at rundt 90 % av flyktningene som bosettes blir bosatt i private boliger. Selv om en i 2016 har doblet bosettingen, så har det vist seg at en fortsatt har god tilgang på boliger. ii Det er viktig å presisere at det her ikke er tatt med antall nye barn av arbeidsinnvandrere, anslag tar kun høyde for barn av flyktninger.
Som det ble nevnt i fjorårets sak så har en hatt fokus på at alle enslige skal bosettes i kollektiv så langt det lar seg gjøre. I 2015 ble 4 av 11 enslige bosatt i kollektiv, altså 36 prosent. Nå i 2016 er 21 av 32 enslige personer bosatt i kollektiv, det betyr at andelen enslige bosettes i kollektiv har økt til neste 66 prosent. For å begrense minske muligheten for misnøye med å bli bosatt i kollektiv, så har NAV flyktningavdelingen innført en rutine om at alle som bosettes har en orienteringssamtale med tolk før de kommer til kommunen. Da blir de informert om at de kommer til å bli bosatt i kollektiv. De får også tilsendt en bosettingskontrakt som per dag dato er oversatt til arabisk, tigrinja, somali og farsi, slik at de også får skriftlig informasjon på eget språk om vilkårene for bosetting i Karmøy kommune. Som et incentiv for å bo i kollektiv holde kommunen utgifter til internett og tv. Nå som det er komt endringer i regelverket hos Husbanken, så åpnes det også opp for at personer som er bosatt i kollektiv kan søke om bostøtte. Dette vil bidra til at de økonomiske incentivene for å bosettes i kollektiv blir enda bedre. Blant de enslige som ikke bosettes i kollektiv, så er det individuelle vurderinger som ligger til grunn. Eksempelvis kan det være at en er i en prosess med familiegjenforening eller det kan være andre tungtveiende grunner for at en vurderer at noen bør bosettes i egen bolig. For å bosette 80 personer i 2016 så har en benyttet 35 boliger. Det betyr at en i snitt greier å få bosatt rundt 2,3 personer per bolig, noe som er en økning 15 prosent fra tidligere hvor en i snitt regnet 2 personer per bolig. Med dette tallet som grunnlagt vil det ved en bosetting av 75 personer i 2016 være behov for rundt 33 boliger. Antall bosatte flyktninger Behov for boliger 75 33 Fortsatt høyt fokus på bosetting av enslige i kollektiv vil kunne bidra til at en i 2017 kanskje greier å øke antall bosatte per bolig også ytterligere, men det vil avhenge av sammensetningen på de personene en skal bosette. 8.0 Økonomi: Målsettingen må være at de overføringene kommunen mottar fra staten skal dekke utgiftene i til bosetting og integrering av flyktninger. For å komme dit, så er en hele tiden bevist på om det er tiltak som kan minske kostnadene ved bosetting uten at det går utover den oppfølgingen som kommunen er pliktig til å gi. Her kan en dra frem forslag om samarbeid med Røde Kors om flyktningguide. De koblingene som etableres mellom frivillige fra Røde Kors og flyktninger vil kunne bidra til å styrke integreringen. Dette fordi en flyktningeguide kan bidra til at flyktningene lettere kommer inn på sosiale arenaer hvor relasjoner og nettverk kan etableres. NAV flyktningavdelingen i samarbeid med KVOS jobber også for å etablere ett nytt tilbud for nybosatte som en har valgt å kalle integreringskontakter. Her tenker en å rekruttere allerede bosatte flyktninger til å gi oppfølging til nybosatte de første ukene etter bosetting. Dette har en tro på vil kunne bidra til at nye personer som bosettes får en enda bedre start på tilværelsen i Karmøy. Da får de forhåpentligvis raskt en forståelse for hvilke krav som stilles for å lykkes med egen integrering. En samlet effekt av flyktgningguide og integreringskontakt håper en vil være at flere flyktninger kommer seg raskere over i arbeid og aktivitet enn de ellers ville gjort. Økningen i bosettingtallet fra rundt 35 personer per år til 80 personer per år i 2016 har vist seg å være gjennomførbar uten tilsvarende økning med ressurser. Totalt er det kun 2,75 nye årsverk som har blitt tilført arbeidet, ett årsverk på flyktningavdelingen ved NAV, ett årsverk som
programrådgiver ved KVOS, og 0,75 årsverk som helsesøster. Dette vil være tilstrekkelig for å gjennomføre en bosetting av 75 personer i 2017. Prognosene i forhold til antallet flyktninger som en vil ha oppfølging med når en ser mot slutten av 2017 tilsier allikevel at en må vurdere å øke med en stilling på KVOS og en stilling på NAV om en skal bosette 75 personer også i årene etter 2017. Nå er det imidlertid kun 2017 det skal tas stilling til i denne omgang, da det som nevnt innledningsvis er en krevende øvelse å spå hva som vil være bosettingsbehovet i 2018. Av den grunn vil endringene i budsjett for bosetting fra 2016 til 2017 i hovedsak dreie seg om at det er nødvendig med noe økning i forhold til introduksjonsstønad og sosial stønad. Økningen her har sin enkle forklaring i at når det totale antallet bosatte øker, så må en påberegne en økning i de ytelsene som knytter seg til bosetting. Tiltak som de som er nevnt ovenfor, samt noen endringer i Husbanken sine regler om bostøtte, vil muligens kunne bidra til at resultatet for utbetalt sosial stønad kan bli lavere enn prognosen som er lagt til grunn. Effekten er imidlertid usikker, og en har derfor valgt å ikke ta det med i en prognose. I tillegg til sosialstønad og introduksjonsstønad har en måttet legge inn en økning på tolkeutgifter. Behov for mer ressurser her skyldes både økt bosetting, og svakere norsk kunnskaper blant de som har blitt bosatt. Ut fra dette har en følgende anslag til budsjett for bosetting av 75 flyktninger i 2017: Anslag budsjett 2017 Antall bosatte Inntekt fra IMDi 75 52,4 Utgifter introstønad 18,9 Utgifter sosial stønad og KVP 9,26 Lønn flyktningteam, programrådgivere og helsesøster 8,9 Utgifter barnehage 1,45 Utgifter velkomstklasse 5,5 Variable utgifter iii 3,2 Felles utgifter iv 2,2 Resultat +2,99 Som en ser av tabellen ovenfor kan en få et positivt resultat i 2017. Imidlertid er det en faktor som da er utelatt, og det er manglende dekning mellom overføringer som KVOS får fra staten (per capita tilskudd), og de faktiske utgiftene KVOS har til opplæring av bosatte flyktninger. Når tilskuddsordningen for norsk opplæring er slik som den er per i dag, er det stor usikkerhet knyttet til finansieringen for den enkelte flyktning som bosettes. Eksempelvis var det i 2015 budsjettert med 7,54 millioner i inntekt, men resultatet var 5,89 millioner. Altså en negativ differanse på 1,65 millioner. I tillegg hadde en underskudd på andre poster slik at en samlet sett hadde en underdekning på ca. 6 millioner til opplæring i introduksjonsprogrammet. De viktigste forutsetningene for å få et budsjett som er i balanse i 2017 er: - Minimum 1/3 av de som bosettes må være enslige voksne. - Eventuell underdekning mellom inntekter og utgifter til norskopplæring for flyktninger på KVOS må ikke utgjøre mer enn 3 millioner. iii De variable kostnadene inkluderer tolkeutgifter, innkjøp av opplæring fra eksterne leverandører. iv Felles utgiftene inkluderer barnevern, boliger, kapitalkostnader felleskostnader både i NAV, PPT, boligkontor, og kommunen for øvrig.
9.0 Forutsetninger for å lykkes med bosetting og integrering innenfor gjeldende rammer Karmøy kommune har de siste årene fått mye positiv omtale for å ha lykkes med å kvalifisere flyktninger til jobb eller videre utdanning etter endt introduksjonsprogram. For at Karmøy kommune fortsatt skal være en foregangskommune på dette området må antall språkpraksisplasser økes betraktelig både i det private næringsliv og kommunalsektor. Karmøy kommune må da også øke sitt bidrag med språkpraksisplasser vesentlig fremover. I dag har en økende andel av flyktningene som bosettes liten eller ingen skolegang. Flere trenger derfor et lengre kvalifiseringsløp enn 2 år i introduksjonsprogrammet. KVOS tilbyr derfor grunnskoleopplæring som en del av introduksjonsprogrammet, og deltakerne kvalifiserer for lån og stipend fra Statens lånekasse når de er ferdig med 2 år i introduksjonsprogrammet. Følgende tiltak blir da sentrale for å lykkes med bosetting og integrering: - Antall språkpraksisplasser må økes vesentlig både i kommunalsektor og i det private næringsliv - Karmøy kommune må øke antall språkpraksisplasser vesentlig og språkpraksisplassene må fordeles på alle kommunens tjenester. - Det bør igangsettes et arbeid for å øremerke deler av lærlingeplassene i Karmøy kommune til personer med flyktningbakgrunn. - NAV tiltak må videreutvikle kvalifiseringstilbudet til flyktninger med liten og ingen skolebakgrunn. De kursene som tilbys per i dag gir ikke tilstrekkelig kompetanse til å dekke de kravene som stilles på arbeidsmarkedet. - NAV flyktningavdelingen og KVOS må fortsatt videreutvikle bosettingsarbeidet ved å søke etter prosjektmidler til å kunne igangsette gode ideer for økt integrering og arbeidsmarkedstilknytning for flyktninger. - Gjennom en aktiv frivillighetspolitikk må en arbeide med å få en enda større del av frivilligheten i kommunen involvert i integreringsarbeidet. Karmøy kommune sitt målkart har fire overordnede mål. Ett av disse overordnede målene er at Karmøy kommune skal være en «Inkluderende og mangfoldig kommune». Klarer en å få på plass ordninger som er nevnt i det ovenfor stående vil det være et viktig steg i retning av å kunne nå målet om å være en «Inkluderende og mangfoldig kommune». Rådmannens konklusjon: Utgifter til sosial stønad og introduksjonsstønad vil øke noe med bosetting av 75 flyktninger i 2017. Overføringene som kommunen mottar fra IMDi øker imidlertid også, slik at det samlede bildet er at gapet mellom overføringer og utgifter blir mindre. Stordriftsfordelene begynner en å ane konturene av, men en må ligge på et bosettingsantall på 75 over enda flere år før en begynner å høste fordelene.
Erfaringene en har gjort seg gjennom 2016 har vist at Karmøy kommune var i stand til å bosette 80 flyktninger per år. Tilstrekkelig antall boliger ble skaffet til veie, og introduksjonsprogrammet er blitt tildelt til de med rett og plikt til dette. Det som står igjen som en utfordring er behovet for å kvalifisere flyktningene til å komme inn på et arbeidsmarked som krever stadig mer kompetanse av den enkelte arbeidstaker. Skal en lykkes på dette området må kommunen som en av regionens største arbeidsgivere selv gå foran med et godt eksempel. Det må derfor vises romslighet i alle etater og avdelinger for å gjøre en felles dugnadsinnsats for at Karmøy kommune skal lykkes med å integrere flyktninger. Når kommunen selv leder an i dette arbeidet, så vil det kunne skape ringer i vannet hvor enda flere private bedrifter også kan være med å bidra til at bosatte flyktninger kommer inn i arbeidslivet. Tidligere års resultater med høy overgang til arbeid og utdanning på videregående eller høyskole nivå etter endt introduksjonsprogram har gått ned henholdsvis både i 2015 og 2016. Årsaken til dette kan primært forklares med at det har vært en stor økning i andelen med behov for grunnskole opplæring. Tar en med grunnskole som måloppnåelse var 31 av 43 avsluttede deltakere i 2015 innenfor kategorien jobb eller utdanning etter endt program. I 2016 er tilsvarende tall foreløpig at 15 av 19 avsluttede deltakere gikk til jobb eller utdanning etter endt program. Her er det viktig å understreke at de resterende deltakerne alle befinner seg i en arbeidsrettet aktivitet, men de har en lengre vei å gå før de kan anses å være ordinære arbeidstakere. Muligheten for alle disse personene til å komme ut i jobb eller videre utdanning er fortsatt tilstede, en må bare se det i ett lengre perspektiv enn hva 2 år i introduksjonsprogrammet tillater. Samtidig må en erkjenne at en viss andel av de som blir bosatt aldri vil komme i posisjon til å bli ordinære arbeidstakere. Da blir det viktig å involvere frivilligheten for å sikre integrering via andre arenaer enn arbeidsmarkedet. Karmøy kommune skal fortsatt være en ledende kommune i forhold til bosetting av flyktninger. For å beholde denne posisjonen må det arbeides med å innfri de forutsetningene som en har lagt til grunn for å lykkes med bosetting. Rådmannen i Karmøy, 14.11.2016 Sigurd Eikje sign. Oversikt over vedlegg:
SAKSPROTOKOLL - BOSETTING AV FLYKTNINGER 2017 Hovedutvalg helse og omsorg behandlet saken den 23.11.2016, saksnr. 42/16 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Karmøy kommune vedtar følgende: 1. Karmøy kommune vil bosette 75 flyktninger i 2017. En vil opprettholde praksis fra tidligere år, og starte på bosettingskvoten for 2018 dersom det er kapasitet til bosette flere enn 75 flyktninger i 2017.