Intermodal transport: Erfaringer fra PROFIT

Like dokumenter
Intermodal transport: Erfaringer fra PROFIT

Forskningsresultater fra PROFIT

Havner som effektive godsknutepunkt

GOFER. Godstransportfremkommelighet på egnede ruter

Mandag 17. september kl Sak 29/12 Høringsuttalelse Konseptvalgutredning (KVU) om fremtidig godsterminal for bane i Drammensregionen

Høringsuttalelse vedr. regulering av terminalområdet på Alnabru, saksnummer

Høringskonferanse for ny havn i Bergen

Fakta om CargoNet. Transportvalg er verdivalg

Betydningen for forutsigbar fremføring av gods for norsk næringsliv Ole A. Hagen, styreleder i NHO Logistikk og Transport, Røroskonferansen 8.2.

Fakta om CargoNet. Transportvalg er verdivalg

Godstransport og fremtidig terminalstruktur

Gods på bane i Moss havn

Flesland som ny storhavn og multimodalt logistikknutepunkt for Bergensregionen. Havnemøtet 19. januar 2010 Reidar Lien

Felles strategi for gods og logistikk i Osloregionen

Mer gods på bane den norske satsningen

Behov for mer konkurransedyktig sjøtransport. Hege Solbakken - Maritimt Forum Oslo 9. april 2013

Via Nordica 11. juni. Miljøeffektiv logistikk utfordringer og muligheter. Hva er miljøgevinsten ved mer effektiv vare- og godstransport?

Klimavennlig transport

Godspotensial på eksisterende jernbaner. Presentasjon Ove Skovdahl

Logistikk-knutepunkt Trondheimsregionen, høring.

KVU-terminalstruktur Oslofjorden - detaljering og kostnadsestimering

KVU Godsterminalstruktur i Oslofjordområdet

META Mer Effektiv Transport med ARKTRANS

NOR LINES AS. - et unikt transportsystem

Grønn godstransport Transport, Miljø og Forskning Bjørvika 2. april Ole A. Hagen Kommunikasjons- og markedsdirektør

GOFER. GodstranportFremkommelighet på Egnede Ruter. Eirik Skjetne. SMARTRANS seminar GOFER. Vegdirektoratet Teknologiavdelingen Trondheim

Schenker Linjegods, er sertifisert etter kvalitetssystemet NS-EN ISO-9001: 2000 under navnet Linjegods AS. Sertifikatet er gyldig til

KVU Logistikknutepunkt Bergensregionen

KS Bedrifts møteplass 2011 Nasjonal transportplan og logistikknutepunkt. Roar Johansen, Kystverket

Godstrafikk til/fra Møre og Romsdal

Schenker AS Det enestående førstevalg

KRISTIANSAND HAVN KF ET MILJØVENNLIG TRANSPORTKNUTEPUNKT NÆRMEST MARKEDET

Miljø og norsk godstransport. Hvilke muligheter kan skapes? Hvordan utvikle en grønn godstransport?

KVU Godsterminalstruktur i Oslofjordområdet

Intermodale knutepunkter

NTP Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. NTP godsstrategi Else-Marie Marskar

Overføringsmålet bane: Hva skal til for å lykkes, før og etter Torgård KJF

CargoNet-konsernet En ledende aktør innen kombinerte transporter

Erfaringer med blandet trafikk i Oslo-området. Kapasitetsseminar Tore Tomasgard

Tanker om et miljøoptimalt transportsystem

Deres ref.: Vår ref.: Ronny Grøtvedt/TG/E/ Dato: Høringsuttalelse fra Tollpost Globe AS.

Onsdag 13.juni kl Sak 20/12 Høringsuttalelse Konseptvalgutredning (KVU) om fremtidig godsterminal for bane i Drammensregionen

META Mer Effektiv Transport med ARKTRANS

Intermodale logistikknutepunkter finnes det i Norge?

Oslo Havn KF Havnedirektøren

OSLO HAVN EN RENERE VEI TIL HOVEDSTADEN ALLE FOTO: TOMM W. CHRISTIANSEN

SMARTRANS PROSJEKTSEMINAR. Oppsummering Anne Sigrid Hamran

NJS Miniseminar om godsstrategi. Greier vi å doble godstrafikk på jernbane? 25. nov Paul Runnestø Jernbaneverket

9/9/2009. Grønn godstransport. SMARTRANS-seminar. Roar Norvik, prosjektleder, SINTEF

Stykkgodsterminaler i Norge

Godssatsingen til Bane NOR

Fra land til sjø. Sjøoffiserskonsferansen, 16. oktober Havnedirektør Inge Tangerås, Bergen og Omland havnevesen

Næringslivet krever effektiv transport og logistikk Avgjørende for konkuransekraften

Innspill fra Næringsforeningen i Trondheimsregionen til Utredning Nytt logistikknutepunkt Trondheimsregionen (ref. 12/14816)

Schenker AS Det enestående førstevalg

Sjøtransportens muligheter. Bergen kommunes finanskomite Drammen, Erling Sæther

NTP Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. NTP godsstrategi Else-Marie Marskar

Gevinster ved automatisk sporing av containere. Øyvind Haugen Avdelingssjef kvalitet & logistikk

Hvordan utvikle Grønn godstransport? Kommunikasjons- og markedsdirektør Ole A. Hagen 360 Symposium, Brødrene Dahl, 16 mars

Strategi for godstransport på bane Roger Kormeseth, Jernbaneverket

Logistikknæringen. Kundeverdier og samfunnsverdier. Vedlegg: Rapport fra Menon Bussiness Economics: Logistikknæringens samfunnsmessige betydning

Hva koster transport og hvordan kan man påvirke denne kostnaden?

Intermodale knutepunkter for båt og bane hva kan fremtiden bringe?

Multimodale Logistikknutepunkt. Hvilke krav setter samlasterne til morgendagens multimodale logistikk knutepunkt og terminaler

Forbedringspotensial i offshorelogistikk sett fra transportørsiden Kristiansund 21.april Gerdt Meyer Salgsdirektør Bring Logistics AS

Del av terminalområdet på Alnabru og gjenåpnet Alnaelv i grøntstruktur. Planforslag til offentlig ettersyn Saksnummer:

Styring av tungtransport i by. Presentasjon på Røros-konferansen 2012 Anders Godal Holt ITS seksjonen Statens vegvesen

Oslo kommune Plan- og bygningsetaten Boks 364 Sentrum 0102 OSLO

Årsrapport 2013 SMARTRANS ( )

«VELG SJØVEIEN» Kristiansand Havn Norges mest potente logistikknutepunkt

REFERAT WORKSHOP GODS 27. MARS, VÆRNES

Etatsprogram næringslivets transporter hva får vi ut av det?

Jernbaneverkets innspillkonferanse Nord-Norgebanen

Meld.St. 33 ( ) Nasjonal transportplan

Fremtidens transport JERNBANEN. Røros-konferansen 2013 Trafikkdirektør Bjørn Kristiansen Jernbaneverket

samarbeid Alltid i forkant Hovedkontor: 3. Industrivei Oslo

KVU for godsterminalstrukturen i Oslofjordområdet. Ekstern referansegruppe 21. september 2015

NTP Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. NTP godsstrategi Else-Marie Marskar

Dette ønsker transportørene og brukerne av havnen sett i et langsiktig perspektiv!

Bred samfunnsanalyse av godstransport

Hele Lasten Halve utslippet. Et Transnovaprosjekt for Oslo Kommune

Trøndelagterminalen Mulighetsstudie Brattørakonferansen Trondheim 23. okt 2006

Onsdag 23. mai kl Sak 13/12 Protokoll fra styremøtene og

Jernbaneverkets planer NTP Pågående planarbeid

Byrådssak 1572 /13. Mulighetsstudie for lokalisering av ny godsterminal for jernbanen ESARK

GASS SOM DRIVSTOFF FOR KJØRETØY SEMINAR PÅ GARDERMOEN 10. NOVEMBER 2015 GASS SOM DRIVSTOFF FOR JERNBANE JØRN CHRISTEN JOHNSEN COWI

Samferdsel 2010 Krav til regularitet i by og land fra et brukerperspektiv

Bakgrunn 2 Jernbaneverkets godsstrategi 2. Økonomiske størrelser. Hovedresultater. 6 Tallfestet i beregningene 6 Ikke tallfestet i beregningene 7

Fremtidens godstransport

Er det en fremtid for godstransport på bane til/fra Midt-Norge? Direktør strategi og informasjon Bjarne Ivar Wist

Godstransport i korridorer: Egenskaper og virkemidler for overføring av gods

Verksted: Terminalstruktur Oslofjorden

CargoNet fra kundemakt til selgermakt

Utvikling av logistikk for matspesialiteter

Våre internasjonale transporter miljøansvar i verdikjeden. Arve Aspli - Logistikksjef

OLJE- OG GASSKONFERANSEN SANDNESSJØEN 10. OG 11. JUNI 2010

GOFER. GOFER - Godstransportframkommelighet på egnede ruter et prosjekt under Forskningsrådets SMARTRANS-program

Drammensregionens Interkommunale. Havnevesen

Ny kontrakt for Containerterminalen i OSLO HAVN - sett i perspektiv

Østfold et Columbi egg for mer miljøvennlig godstransport. Samferdsel i Østfold mot fremtiden Moss, 27. april 2012 Geir Berg

Transkript:

Prosjekt Fremtidens Intermodale Terminaler Intermodal transport: Erfaringer fra PROFIT Erik Gran Forsker SINTEF Teknologi og samfunn, Teknologiledelse, Logistikk 1

Hva er PROFIT? I PROFIT skal gevinster realiseres ved konkrete endringer i terminalene og systemene rundt Alnabru og Oslo Havn. Partnere CargoNet Oslo Havn SINTEF Teknologi og samfunn Schenker Bring Logistics Jernbaneverket Logistikk- og transportbedriftenes landsforening (LTL). Ergo Group (RedPrairie) BIP 2009-2011 Brukerstyrt Innovasjons Prosjekt Totalt budsjett: 24 MNOK (8 MNOK/år) Forskningrsrådet støtter med 2,5MNOK/år 2

Endring i 2010 Problem knyttet til innbyrdes konkurranseflater mellom deltakere i prosjektet og uklarheter rundt forretningsdrift førte til samarbeidsutfordringer i konsortiet og prosjekteier CargoNet ønsket å avslutte prosjektet. Prosjektet ble stoppet i desember 2010. Finansieringsstøtte fra Norges Forskningsråd har bidratt til sikring av prosjektresultatene ved SINTEF i samarbeid med CargoNet og Oslo Havn. 3

Visjon Profit Ny teknologi og IKT som muliggjører Helhetlig prestasjonsmålingssystem for terminalen Verdiøkende tilleggsfunksjoner for markedet (Utvidet produkt/ servicetilbud) Fremtidens Intermodale Terminal Effektivt operativt terminalsystem Samarbeidsmodeller og koordinering i logistikknettverket Gevinster på: Kundeservice Kostnadseffektivitet Miljø Kundeservice øker som følge av introduksjon av nye tilbud og tjenester. Logistikkostnader reduseres som følge av intermodalitet og nettverkssamarbeid Miljøgevinster realiseres som følge av samlasting, redusert tomkjøring og mer gods på bane 4

Alnabruterminalen godsknutepunktet i Norge Oslo Havn Alnabruterminalen 5 5

Alnabruterminalen godsknutepunktet i Norge Store deler av godset som ankommer Norge blir lastet om på Alnabruklusteret Samlasterne Schencker, Tollpost Globe og Posten har anlagt sine terminaler i direkte anslutning til Alnabruterminalen Jernbaneverkets godsstrategi Mål: Dobling av godsmengde på tog innen 2020 og tredobles innen 2040 Behov av omfattende utvidelser dersom Alnabru skal håndtere den trafikkøkningen Utredning av et helhetlig konsept for en gradvis kapasitetsutvidelse av Alnabru Godsutvikling fra 535 000 TEU i 2008 til ca. 430000 TEU i 2010 6

Oslo Havn Norges største havn for import/eksport av enhetslaster Totalt 5,5 mill tonn gods 6 mill passasjerer 4300 skipsanløp pr år Containere Ca. 200.000 TEU 3 daglige fergeanløp 700.000 t gods i bil eller hengere Containerterminalen på Ormsund 7

8

9

Læringspunkt i prosjektet Kompleksitet - Mange enheter Det er antall enheter man skal omlaste til en rekke forskjellige transportører og strekninger som gjør arbeidet på terminalen komplisert Terminalen må ha kontroll på mottak og opplasting av enheter for avgående transportmiddel og på lossing og utlevering av ankomne enheter Tidsbruk og presisjon Viktig konkurransefaktor Viktig å redusere total tidsbruk i terminalclusteret under omlasting Kontroll av inn og utlevering av gods i port/gate er den største flaskehalsen på terminalen Direkte løft mellom bil og tog gir både minst tidsbruk på jernbaneterminalen og bruker minst ressurser Koordinering Planlegging og styring av terminalen Utnyttelse av de ulike ressursene må planlegges og styres. Dette gjelder bla. togstammer, bilressurser, løfteutstyr, laste/losse områder, lager og andre arealressurser Avvik må kunne behandles fortløpende Terminal Operating Systems Teknologi for planlegging og styring kjent fra containerhavner 10

Læringspunkt forts. Fokus på informasjonsflyt Togoperatørene/rederiene er kundene til terminalen Samlastere, speditører og andre er kunder av togoperatørene/rederiene, men leverer enhetene på terminal Nødvendig informasjon (fortolling, farlig gods, ekspress gods) følger ofte godset og registreres derfor manuelt av hver enkelt aktør. Det mangler en standardisert identifikator for lasteenheter (unntatt sjøcontainere) Arealbruk En intermodal terminal krever store arealer Havneterminaler krever at alle enheter innleveres før lasting og alle enheter utleveres på terminalen fra depot. Jernbaneterminaler trenger også lagerplass for omlasting, utjevning av arbeidspådrag og som mellomlager Intermodale transport krever at det finnes tomme lasteenheter tilgjengelig og tomme lasteenheter må kunne leveres tilbake umiddelbart etter at de er tømt Veiadkomst En intermodal terminal er minst like mye en veiterminal. 11

Teknologi for et bedre samfunn Takk for oppmerksomheten 12