Ca kl. 12.00 - Orientering om mulig reiselivsprosjektet «Fugletitteprosjektet» v/tormod Amundsen.

Berg kommune 'Y Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 18.06.2015 Tid: 08.30-17.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 77 85 90 13. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Kommunestyremedlemmene innkalles til kl. 08.30- Irene Lange Nordahl orienterer om Salmar. Etter orienteringen kj ører kommunestyret til Mefjorden for befaring på Salmar sitt anlegg der. Ca kl. 12.00 - Orientering om mulig reiselivsprosjektet «Fugletitteprosjektet» v/tormod Amundsen. Ordinært kommunestyremøte starter ca kl. 12.30 med presentasjon av Statusbildet v/wigdis Andersen. Ca kl 13.00 - middag. SAKSLISTE Saksnr. 23115 Arkivsaksnr. Tittel 14/332 GODKJENNING STATUSBILDET 24115 1 2/2 99 25115 13/627 26/15 06/1 101 ØKT KOSTNADSRAMME ETTER ANBUD - KLOAKK I MEFJORDVÆR KOSTNADSKLARERING ETTER ANBUD. NY VANNFORSYNING SKALAND FASE 3 UTBEDRING A V KAIA VED MARITIM INSTALLASJON AS I SENJAHOPEN

27115 141130 28/15 15/388 29115 13/757 30115 13/327 31115 15/389 32115 151186 33115 15/338 34115 14/542 35/15 15/339 TILRETTELEGGING A V BOLIGTOMTER I KJÆSVIKA - ERVERV AV GRUNN HELSESØSTERTJENESTEN I BERG KOMMUNE ENDRING I KOMMUNALE RETTNINGSLINJER BOSETTING A V FLYKTNINGER OG DELTAKELSE I INTRODUKSJONSPROGRAM ANMODNING OM BOSETTING A V FLYKTNINGER I 2015 ENDRING A V SKOLEDAGEN - 5 DAGERS SKOLEUKE LOKAL LØNNSPOLITIKK OG RETNINGSLINJER FOR LOKALE FORHANDLINGER NY FORSKRIFT OM MINSTEAREAL FOR JAKT ETTER ELG I BERG REGNSKAP 2014 BUDSJETTREGULERING - JUNI 2015 Skaland, 11.06.15 Guttorm Nergård ordfører

Sak 23/15 KST -Sak 23/15 GODKJENNING STATUSBILDET Saksbehandler: Bj ørn Fredriksen Ark i vsaksnr.: 1 4/332 Arkiv: 034 Saksnr.: 20114 34/14 46114 5/15 1115 23/15 Utvalg Formannskapet Kommunestyret Kommunestyret Formannskapet Kommunestyret Kommunestyret Møtedato 05.06.2014 17.06.2014 21.11.2014 11.02.2015 24.02.2015 18.06.2015 Innstilling: Berg kommune vedtar Statusbilde for Berg slik det fremgår av vedlegg. Statusbildet legges til grunn i det videre arbeidet med kommunereformen. Skaland, 11.06.15 B j øm Fredriksen rådmann Side 3 av 33

Sak 23/15 Vedlegg: Statusbilde etter behandling i styringsgruppa 27 mai. Referater folkemøte og eget møte med næringslivet. Saksopplysninger: Viser til tidligere vedtak og orienteringer vedr kommunens deltakelse i utredningene rundt vedtatte alternativer i det regionale prosjektet samt pålegget om å lage et eget statusbilde til bruk i senere drøftinger, og i neste omgang, forhandlinger for de aktuelle alternativer. Kommunenorge er pålagt å lage et statusbilde som tar for status i dag på alle angitte områder samt framskriving av utviklingen til 2040 dersom man fortsatt skal stå alene. Framskrivingen vil nødvendigvis være forbundet med usikkerhet og påvirkes av mange faktorer man i dag ikke har full kunnskap om. Blant annet framtidig finansiering av kommunene. Administrasjonen har etter beste evne utarbeidet det jeg mener er et forsvarlig status bilde. Styringsgruppa har vært førende for innholdet i kapittelet om demokrati og medvirkning. Det har vært avviklet et første folkemøte med «swot» analyse med godt oppmøte unntatt for ungdomsgruppene. Rådmannen mottok flere henvendelser fra næringslivet om et eget møte og dette ble avviklet med rimelig god deltakelse. Referater fra begge møtene ligger vedlagt. Etter rådmannens oppfatning samsvarer disse i meget stor grad med de grunnleggende utredninger som er gjort i Statusbilde vedr svake og sterke sider, muligheter og utfordringer i de ulike alternativer. Styringsgruppen behandlet Statusbilde i møte den 27 mai og besluttet å oversende dette til endelig behandling i kommunestyret den 18 Juni. Alle kommunene skal ha en politisk behandling av statusbilde innen utgangen av juni 2015. Skaland, 1 1.06. 15 Bjørn Fredriksen rådmann Side 4 av 33

29.05.2015 Statusbilde for Berg kommune Behandlet i styringsgruppa 28.05.2015 Behandlet i kommunestyret

Innhold Forord... 4 Sammendrag... 7 1 Demografiske og sosioøkonomiske forhold... 11 1.1 Befolkningsutvikling 1990-2014 og prognose frem til 2040... 11 1.2 Befolkningssammensetning 1990-2040... 14 1.3 Bosettingsmønster internt i kommunen... 16 1.4 Flyttemønster... 17 1.5 Levekår... 17 1.6 Avstander og kommunikasjoner... 19 2.0 Kommuneøkonomi... 21 2.1 Økonomisk status og utvikling... 21 2.2 Enhetskostnader innenfor tjenestene... 28 2.3 Eiendomsskatt, gebyrer og avgifter... 29 3 Kommunens rolle som tjenesteyter... 32 3.1 Kommunens organisering... 32 Generelt om kommunens organisering:... 32 3.1.1 Organisasjonskart... 32 3.1.2 Interkommunalt samarbeid... 33 3.1.3 Tverrsektorielt samarbeid i kommunen... 35 3.2 Planlegging, administrasjon og virksomhetsstyring... 35 3.3 Barnehage... 37 3.4 Grunnskole... 39 3.5 Tjeneste for integrering... 41 3.6 Barnevern... 41 3.7 Sosiale tjenester i Nav... 41 3.8 Pleie og omsorg og kommunehelse... 42 3.8.1 Pleie- og omsorgstjenesten... 42 3.8.2 Kommunehelse... 44 3.8.3 Samhandlingsreform og tilbud på utvidede spesialisthelsetjenester... 45 3.9 Landbruk... 46 3.10 Tekniske tjenester... 46 3.11 Kultur og friluftsliv... 48 4 Kommunens rolle som myndighetsutøver... 50 2

5 Kommunens rolle som samfunnsutvikler... 51 6 Kommunen som demokratisk arena... 58 3

Forord Regjeringen Solberg la 14. mai 2014 frem Prop. 95 S (2013-2014) Kommuneproposisjonen 2015. Regjeringen ønsker å flytte makt og ansvar til større og mer robuste kommuner. Målet er et lokaldemokrati som kan ivareta velferd og sikre verdiskapning og trivsel. Regjeringen er opptatt av at kommunene må ha kraft til å møte de utfordringene som venter. Det er utfordringer knyttet til demografi, velferd og kompetanse og evne til å utvikle gode og attraktive lokalsamfunn. Regjeringens mål for en ny kommunereform er følgende: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse vil legge til rette for gode og likeverdige tjenester over hele landet. Større fagmiljø vil gi mer stabile arbeidsmiljø, bredde i kompetansen og en bredere tiltaksportefølje, særlig i små og spesialiserte tjenester. 2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Kommunesektoren skal bli bedre i stand til å løse nasjonale utfordringer. Reformen skal bedre forutsetningene for en styrket og samordnet lokal og regional utvikling i alle deler av landet både når det gjelder arealbruk, samfunnssikkerhet- og beredskap, transport, næring, miljø og klima, og også den sosiale utviklingen i kommunen. Det er ønskelig at kommunegrensene i større grad tilpasses naturlige bo- og arbeidsmarkedsregioner. 3. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Større kommuner vil ha større ressursgrunnlag og kan også ha en mer variert befolknings- og næringssammensetning. Det gjør kommunene mer robuste overfor uforutsette hendelser og utviklingstrekk. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner vil legge til rette for en mer effektiv ressursbruk innenfor begrensede økonomiske rammer. 4. Styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner flere oppgaver Større og mer robuste kommuner kan få flere oppgaver. Dette vil gi økt makt og myndighet til kommunene, og dermed økt lokalt selvstyre. Større kommuner vil også redusere behovet for interkommunale løsninger. Færre og større kommuner som gjennomfører en velferdspolitikk i henhold til nasjonale mål, vil redusere behovet for statlig detaljstyring. Kommunene vil slik få større frihet til å prioritere å tilpasse velferdstilbudet til innbyggernes behov. Ved behandlingen av kommunereformen 18. juni 2014 sluttet Stortinget seg til Regjeringens mål. Stortingsflertallet har understreket at det er et utredningsansvar for alle kommuner. Dette er å forstå slik at alle kommuner skal gå gjennom prosessen med å diskutere og vurdere sammenslåing, samt gjøre vedtak innen våren 2016, i tråd med det tidsløp som er skissert i kommuneproposisjonen. Regjeringens ekspertutvalg har anbefalt 10 kriterier for god kommunestruktur som er rettet mot kommunene, og 2 kriterier som er rettet mot staten. Kriteriene angir hva som skal til for at en kommune på en god måte skal kunne ivareta sine fire roller som tjenesteyter, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og demokratisk arena, og oppgaveløsningen knyttet til disse. Kriteriene ivaretar samfunnsmessige hensyn som strekker seg ut over den enkelte kommunegrense, og er anbefalt som grunnlag for å vurdere kommunenes oppgaveløsning i dag og for å vurdere en framtidig kommunestruktur. 4

Kriterier rettet mot kommunene er som følger: 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig distanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder 8. Høy politisk deltakelse 9. Lokal politisk styring 10. Lokal identitet Et første steg i prosessen med å utrede mulige sammenslåinger vil være å skaffe en oversikt over hvor kommunen selv står og å kartlegge styrker, svakheter og de viktigste utfordringene som kommunen står overfor ett såkalt statusbilde. Formålet med statusbildet er blant annet å gi en oversikt over hvor kommunen står i dag når det gjelder demografisk utvikling, økonomisk status og kommunens rolle som tjenesteyter, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og demokratisk arena, sett hen til de nevnte kriteriene. Prosessen ved utvikling av Statusbildet for Berg kommune har vært følgende: 1. Rådmannen har hatt ansvaret for at dokumentet skal bli så fullstendig som mulig for å gi et mest mulig korrekt bilde av Berg kommune. 2. Malen fra Fylkesmannen i Troms er brukt for utarbeiding av statusbildet. 3. Tabellene og figurene som brukes i dokumentet går fram til 3. kv. 2014 (01.10.15). På noen områder hvor det er betydelig endringer, er det tatt med status pr 31.12.2015, og i noen få tilfeller er det tatt med opplysninger ut i 2015. 4. Utredningsarbeidet: Rådmannen, sektorlederne og økonomileder har levert opplysninger og synspunkter til alle kapitlene unntatt kapittel 6 som omhandler «Kommunen som demokratisk arena». Utredning av kapittel 6 (sidene 58 og 59), er skrevet etter drøftinger og innspill fra styringsgruppa. Styringsgruppa har også gitt drøftet og gitt innspill til kriterie 10 Lokal identitet (jfr side 10) 5. 28.05.2015, ble dokumentet lagt fram for styringsgruppa som ble nedsatt av kommunestyret i møte 21.11.2014, for behandling før det legges fram for kommunestyret. 6. Statusbildet legges fram for kommunestyret 18.06.2015. Folkemøte: 27.04.2015, ble det avholdt folkemøte i Berg kommune med tema Kommunereformen. Det var godt oppmøte. Som en del av møtet ble det gjennomført en SWOT-analyse. Jfr. referat fra møtet, vedlegg 1. Følgende politiske vedtak er fattet av Berg kommunestyre i anledning prosessen vedr kommunereformen: Sak 34/14 i møte 17.06.2014: Berg kommune viser til regionrådets vedtak i sak 12/14 den 07 04 14 og slutter seg til regionrådets planer om å søke utredningsmidler og delta i utredningsarbeidet knyttet til regjeringens kommunereform. Sak 1/15 i møte 24.02.2015: Berg kommunestyre vedtar å delta i felles utredning av mulighetsbilde for å kunne hente ut nødvendig informasjon i forhold til egne vedtatte utredningsalternativer. 5

Berg kommunestyre gir ordfører mandat til å representere Berg kommune i styringsgruppa for utredningsprosjektet. Berg kommunestyre gir ordfører mandat til å benytte deler av tildelte skjønnsmidler til utredning. Sak 46/14 i møte 21.11.2014: Berg kommune skal i tråd med Stortingets vedtak foreta utredning av kommunestrukturen, herunder utrede et utfordringsbilde for Berg kommune fram mot 2040, og utrede aktuelle sammenslåingsalternativ. 1. Det nedsettes en styringsgruppe, bestående av: Formannskapet supplert med HTV, HVO, Ungdomsrådet og Eldrerådet. Styringsgruppen rapporterer til kommunestyret. Styringsgruppen gis fullmakt til å oppnevne deltakere til interkommunale styringsgrupper for aktuelle sammenslåingsalternativ. Enstemmig vedtatt. 2. Rådmannen gis fullmakt til å nedsette en bredt faglig og partssammensatt arbeidsgruppe som utfører utredninger som fremkommer i kommunereformens veileder, samt de tema som styringsgruppen bestemmer. Enstemmig vedtatt. 3. Arbeidet skal følge framdrift i samsvar med «løp 2», som innebærer oppstart av arbeidet innen årsskiftet 2014/2015. Utredningene skal ferdigstilles våren 2016 for vedtak i kommunestyret senest juni 2016. Enstemmig vedtatt. 6

Sammendrag Sammendraget inneholder følgende hovedpunkter: - Vurdering av kommunens 3 sterkeste sider - Vurdering av kommunens 3 største utfordringer - Vurdering av Berg kommunes statusbilde i forhold til de 10 kriteriene som er satt av regjeringens ekspertutvalg. Vurdering av kommunens 3 sterkeste sider: 1. Et sterkt og dominerende privat næringsliv: -Fiske, fiskeforedling og havbruk har høy sysselsetning og eksporten utgjør om lag 1 mill kroner pr innbygger. Næringen er basert på fornybare ressurser. I Berg kommune ligger Nord-Norges største fiskerihavn. Det er ubegrensede markeder for sjømat og dermed et stort potensiale for videre vekst og videreforedling. - Bergverksindustrien med grafittverket er en annen industri om er i vekst. For noen år siden ble det åpnet ei ny gruve som sikrer drift i 30 år. Det er utviklet et nytt produkt som har fått benevnelsen grafèn. Grafèn er et produkt som bl. a er flere hundre ganger sterkere enn stål, samtidig som det er lettere og er nesten gjennomsiktig. Denne nyvinningen gir håp om en positiv vekst i bedriften. - Berg kommune er den største i regionen innenfor reiseliv og opplevelsesturisme. En enorm natur gjør det mulig å selge et mangfold av produkter innenfor opplevelsesturisme på helårsbasis. Kreativiteten med utvikling av nye tilbud er stor blant reiselivsoperatørene. Frivillig sektor sitt bidrag for tilrettelegging av toppturer med godt merkede turløyper og med kulturinnslag er viktig faktorer i salg av opplevelser. Nasjonal Turistveg bidrar sterkt til godt tilrettelagte områder og med opplevelsesinnslag. 2. Berg kommune som liten kommune med en svært kompakt administrasjon basert i stor grad på generalistkompetanse, raske omstillinger og lokal kjennskap, gjør det mulig med rask saksbehandling og hurtige beslutningsprosesser. 3. Et rikt kulturliv hvor frivillig sektor er en særdeles viktig bidragsyter. Vurdering av kommunens 3 største utfordringer: 1. Reduksjon i folketallet Fra 1990 og frem til 2014 har det vært stor nedgang i folketallet med hele 25,9 %. Selv om tallene viser en mindre reduksjon i årene etter 2010 enn årene før, viser prognosen at det fram til 2040 vil være en reduksjon antall innbyggere. Ei anna utfordring er at prognosen fram til 2040 viser en betydelig økning i antall eldre over 67 år mens antall yrkesaktive går ned. 2. Mangel på kompetanse Statusbildet gir bekreftelse på at det på flere områder er vanskelig å få tilsatt personell med formalkompetanse. Dette gjør det vanskelig å innfri flere kompetansekrav i hht i sentrale forskrifter, innenfor flere tjenesteområder. I de aller fleste tilfellene hvor kommunen er avhengig av spesialkompetanse blir denne levert fra en annen kommune etter inngått vertskommuneavtale (KL 28-1b) eller kjøpt hos private aktører. 3. Myndighetsutøvelse: 7

Avhengigheten for å få levert kompetanse fra andre kommuner vil kunne medføre at kommunen «mister styringa " i og med at myndighetsutøvelsen for flere tjenester til egne innbyggere, er lagt til annen kommune Vurdering av Berg kommune i forhold til de satte kriteriene: 1. Tilstrekkelig kapasitet: Berg kommune har en effektiv oppbygging av både den politisk og administrativt organisasjonsmodellen. Noe som innebærer at det er korte og raske veier i belysningsprosessene. Det leveres godt fra de ressursene og kompetansen som kommunen rår over. Flere av de ansatte har såkalt generalistkompetanse og kan levere innenfor flere fagområder. De ansatte viser stor fleksibilitet. Imidlertid er det som i andre kommuner, til tider marginalt. I mange tilfeller er det behov for å kjøpe både ressurser og kompetanse. 2. Relevant kompetanse Kapasitet og kompetanse er viktige faktorer i kommunenes tjenesteproduksjon. En stor utfordring for Berg kommune er manglende tilgang på personell med formalkompetanse. Som eksempel vises det til skole og barnehage hvor kommunen har generelt lavere kompetanse enn kommuner som ligger mer sentralt geografisk. Mangel på tilstrekkelig antall ansatte med formalkompetanse innenfor beslektede fagområder, gjør det vanskelig å bygge opp gode og robuste fagmiljø som ofte etterspørres i dag blant nyutdannede søkere. Som analysene i statusbildet videre viser, er kommunen helt avheng av samarbeid med andre kommuner eller kjøp av spesialkompetanse for å få utført sine oppgaver. Dersom man vurderer kompetansetilførselen i et framtidsperspektiv, bør man være noe urolig. En av årsakene til dette kan være at dagens utdanningssystem legger opp til mer og mer spesialisering på bekostning av generalistkompetansen. I tillegg ønsker de unge i dag hyppigere jobbskifter, enn tidligere. Attraktiviteten for en kommune som ligger forholdsvis langt fra f.eks. regionale sentra, vil ofte tape kampen om arbeidskrafta. Dette vil gjøre det vanskeligere for små kommuner å yte tjenester i forhold til de økende kravene som settes fra sentrale myndigheter. Imidlertid vil det uansett kommunestørrelse, i noen tilfeller være behov for å samarbeide på tvers av kommunegrensene, på fagområder som krever helt spesiell kompetanse. 3. Tilstrekkelig distanse Å sikre likebehandling og at det ikke tas utenforliggende hensyn i myndighetsutøvelsen er viktige momenter for innbyggernes rettigheter i forhold til loven. Habilitetsvurderingen blir ofte noe mer «i strekk» i en liten kommune sammenlignet med en større kommune. Det kan være aktuelt å snakke om to typer inhabilitet. Den ene som er den faktiske/reelle i hht lovens krav og den andre er opplevd inhabilitet. Opplevd inhabilitet oppleves oftere i et lite samfunn enn i et større. Dette kan ha med venn/fiende å gjøre samt manglende distanse mellom saksbehandlere og innbyggere. Den opplevde inhabiliteten er ofte svært merkbar og noen kan føle at saken blir «partsfokusert» og andre vil kunne føle at man ikke blir rettferdig behandlet. I slike tilfeller velger Berg kommune ofte å få saksbehandler fra annen kommune å foreta saksbehandlingen. 8

4. Effektiv tjenesteproduksjon Det blir påstått noen ganer at effektiviteten er høyere i større kommuner enn i mindre kommuner. Dette inntrykket vil kunne tas fra hverandre da det ofte er snakk om hvordan kommunen er organisert, ansattes kompetanse, kjennskap til kommunen og fleksibiliteten. Det vurderes at oppbygging av Berg kommunens organisasjonsstruktur både politisk og administrativt, sammen med fleksible arbeidstakere hvor flere har såkalt generalistkompetanse, bidrar til at kommunen er forholdsvis effektiv. 5. Økonomisk soliditet: Økonomi er en viktig forutsetning for å kunne tilby innbyggerne gode tjenester. Over år har Berg kommune levert årsregnskap med mindre forbruk i forhold til vedtatt budsjett. Kommunen har foretatt store investeringer og deler av disse investeringer er dekt av fondsmidler. Økonomisk soliditet har ofte mye å gjøre med politiske prioriteringer. Berg kommune er helt avhengig av å beholde dagens inntektsnivå for å kunne levere i forhold til sentrale krav og innbyggernes etterspørsel. 6. Valgfrihet: I større kommuner vil innbyggerne på flere tjenesteområder ha flere valgalternativer sammenlignet med innbyggerne i Berg kommune. Tjenestetilbudene både i små og store kommuner er ofte geografisk betinget. Berg kommune har 2 barnehager med kontinuerlig opptak. Foreldrenes valg av barnehage er som oftest ut fra bosted og arbeidssted. 2 grunnskoler en privat og en kommunal, gjør det mulig for barn i kommunen å velge blant disse to. For pleie- og hjelpetrengende som har behov for institusjonsplass, er det bare et valg. Kulturtilbudene i kommunen er mange. Mye leveres av frivillig sektor og noe leveres i samarbeid med kommunen. Kulturskolen gir bare gir undervisningstilbud i musikk. 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder: Kommunen må ha en inndeling som er mest mulig funksjonell for de områder og tjenester som skal gis. De siste årene med en vedvarende regional interaksjon gjennom pendling og utvikling av tettstedene, har medført til at den enkelte kommune har fått en mindre funksjonell betydning enn tidligere. Lovkrav som retter seg mot den enkelte kommune, sentrale myndigheters krav og økonomiske vilkår har skapt kulturer hvor kommunen er «seg selv nærmest». I mange tilfeller vil det være mest hensiktsmessig å se områder samlet uten hensyn til grenser. 8. Høy politisk deltakelse: Valgdeltakelsen ved kommunestyrevalgene har ved de siste 3 valgene økt og ved siste valg utgjorde valgdeltakelsen 76,8% for Berg kommune. Det var den høyeste deltakelsen blant alle kommunene i Troms fylke. På landsbasis var deltakelsen 64,2%. Valgdeltakelsen ved stortingsvalget i Berg kommune var på 74,6%, mens landsgjennomsnittet var på 78,2%. Påstanden at større kommuner i større grad legger til rette for innbyggerdeltakelse mellom valgene kan kanskje sees på i forhold til innbyggernes interesse. I en kommune med færre innbyggere virker det til å være stort engasjement i saker som politisk nivå ønsker å drøfte med innbyggerne. Ved innbydelse til folkemøter i Berg kommune er det ikke uvanlig at opptil 10% av innbyggerne møter. 9

9. Lokal politisk styring: Som det fram går av punkt 8, er det forholdsvis høy deltakelse ved kommunevalgene i Berg kommune. Samspillet mellom politisk nivå/lekfolk og administrasjonen/det profesjonelle apparatet er viktig. Delegasjonsreglementet som har vært til behandling inneværende kommunestyreperiode, gir signaler på hva som fortsatt skal ha full politisk styring og andre saker som vurderes som administrative. Oppdatering av kommuneplanens samfunnsdel er gitt prioritet Den politiske modellen er bygd opp i forhold til politisk gjennomføringskraft. 10. Lokal identitet: Identiteten som også kan betegnes som ens selvbilde eller selvoppfatning er viktige grunnleggende forhold i et samfunn. En sterk identitet vurderes å gi sterkere tilknytning til et trygt fellesskap. I Berg kommune vurderes identiteten å være sterk. Identitetsfellesskapet finnes i de minste lokalsamfunn og samlet for Bergsamfunnet. Næringslivet og frivillige lag og foreninger er sterke identitetsbyggere i kommunen. Dersom man vurderer identiteten mellom kommunene i Midt-Troms kan den vurderes å ha noe felles selv om det er lange avstander og forskjeller fra innlandskommunen til «Yttersikommunen". De folkevalgte har over år med samarbeid i Midt-Troms regionrådet, utviklet en felles identitet i politisk arbeid. Bygging av felles identitet foregår også innenfor flere administrative- og faglige samarbeidsområdet og vennskap mellom kommunene. Vellykkede endringer i samfunnet vil være avhengig av felles identitetsbygging for fortsatt å skape trygd fellesskap som den enkelte innbygger ønsker å tilkjennegi at man hører til.. 10

1 Demografiske og sosioøkonomiske forhold 1.1 Befolkningsutvikling 1990-2014 og prognose frem til 2040 Figuren viser utviklingen i folketall i kommunen fra 1990 til 2014 (pr. 3. kvartal) og forventet utvikling frem til 2040 basert på SSBs framskrivinger (hovedalternativet, MMMM). Tabell 1 viser prosentvis endring i folketallet for ulike perioder, både historisk og forventet utvikling: 1990-2014 2010-2014 2014-2020 2014-2040 Berg -25,9 % -2,1 % 1,7 % -3,7 % Troms 11,3 % 4,2 % 3,8 % 12,8 % Landet 21,8 % 6,1 % 5,7 % 22,6 % Midt-Troms -4,8 % 1,9 % 3,0 % 10,4 % Tabell 1: Prosentvis endring i folketallet Oppsummering historikk: Figuren viser reduksjon i folketallet på 25,9% i perioden 1990-2014. I 1998 var antall innbyggere i Berg kommune 1145 og pr 3. kv. 2014 var innbyggertallet 918. Dersom man ser på perioden 2010-2014 har reduksjon i folketallet vært mindre i gj.sn pr år i sammenligning med årene fra 1990-2010. Annen statistikk viser at Berg kommune startet bosettinga av flyktninger på slutten av 2010 noe som har vært positivt for folketallsutviklinga. Til sammenligning har det også vært en reduksjon i befolkningen i Midt-Troms i perioden 1990-2014, men en vekst dersom man ser isolert på årene 2010-2014. Troms og landet for øvrig har hatt vekst i hele perioden. Oppsummering prognose: Prognosen fram til 2020 viser en økning i antall innbyggere både for Berg kommune, landet, Troms og Midt-Troms. For Berg kommune utgjør veksten 1,7%, mens det i perioden 2020 og fram til 2040 forventes en reduksjon i antall innbyggere på 3,7%. I landet for øvrig er det en økning på 22,6%, Troms fylke 12,8% og Midt-Troms beregnes det en økning i innbyggertallet på 10,4%. 11

Fødselsoverskudd/-underskudd, innenlandsk flytting og innvandring Tabell 2 viser fødselsoverskudd/-underskudd, innenlandsk flytting og innvandring i perioden 1998-2014: Innbyggere pr 1.1.1998 1 145 Fødselsoverskudd/-underskudd 1998-2014 (3. kv.) -110 Netto innvandring til/utvandring fra utlandet 1998-2014 (3. kv.) 115 Netto innenlandsk flytting 1998-2014 (3. kv.) -236 Beregnet antall innbyggere pr. 30.09.2014 914 Faktisk antall innbyggere pr. 30.09.2014 iht. SSBs kvartalsvise statisitkk 907 Endring i folketallet Diff. (uforklart, skyldes manglende avstemming i kvartalsvis statistikk fra SSB) 7 Tabell 2: Befolkningsendringer 1998-2014 Oppsummering historikk: Tabellen viser en detaljert oversikt over befolkningsutviklinga i perioden 1998-2014. I perioden er fødselsunderskuddet på 110. Kommunen har vært aktiv i bosetting av flykninger og har hatt en netto innvandring fra utlandet på 115 personer, mens 236 personer har flyttet fra kommune. -238 Tabell 3 viser fødselsoverskudd/-underskudd, innenlandsk flytting og innvandring i perioden 2009-2014: Innbyggere pr 1.1.2009 942 Fødselsoverskudd/-underskudd 2009-2014 (3. kv.) -30 Netto innvandring til/utvandring fra utlandet 2009-2014 (3. kv.) 65 Netto innenlandsk flytting 2009-2014 (3. kv.) -70 Beregnet antall innbyggere pr. 30.09.2014 907 Faktisk antall innbyggere pr. 30.09.2014 iht. SSBs kvartalsvise statisitkk 907 Endring i folketallet -35 Diff. (uforklart, skyldes manglende avstemming i kvartalsvis statistikk fra SSB) - Tabell 3: Befolkningsendringer 2009-2014 Oppsummering historikk: Siden 2009 og fram til 3. kv 2014 har fødselsunderskuddet vært på 30, innvandring fra utlandet har vært på 65 personer mens innenlands utflytting har vært på 70 personer. Endringa i folketallet i denne perioden har vært på minus 35 personer. Sammenligning mellom tabellene 2 og 3: Reduksjon i folketallet i årene 1998-2008 var på gj.sn. 1,6% pr. år og i årene 2009-2014 gj.sn. 0,7% pr år. I antall personer flyttet det gj.sn 21,6 pr år i årene 1998-2008 sammenlignet med årene 2009-2014 hvor det flyttet 7. Tabellene viser at det fødes flere barn selv om det fortsatt er fødselsunderskudd i årene etter 2009. Bosetting fra utlandet var i årene før 2009 på gj.sn. 4 personer pr år mens det i årene fra 2009 ble bosatt gj.sn 10 personer pr år. Tilleggsopplysninger: I forbindelse med sesongarbeidene i fiskeindustrien og i reiselivsnæringa, kan det i lengere perioder være om lag 100 personer som bor i kommunen midlertidig. Disse kommer ikke fram i noen av statistikkene. Kommunen har ansvaret for disse så lenge de oppholder seg i kommunen på lik linje med de som er fastboende. Det kan derfor være av interesse at disse blir registrert. 12

Figur 1 under viser den årlige utviklingen i fødselsoverskudd/-underskudd, innenlandsk flytting og innvandring i perioden 1998-2014: Figur 1: Årlig fødselsoverskudd/-underskudd, innenlandsk flytting og innvandring 1998-2014 13

1.2 Befolkningssammensetning 1990-2040 Figur 2 viser alderssammensetningen i kommunen i 1990, 2000, 2010 og 2014, og prognosene i 2020, 2030 og 2040, i absolutte størrelser, basert på SSBs framskrivinger: Figur 2: Befolkningssammensetning 1990-2014 og prognose for 2020, 2030 og 2040 absolutte tall 14

Figur 3 viser tilsvarende tall med prosentvis fordeling. Figur 3: Befolkningssammensetning 1990-2014 og prognose for 2020, 2030 og 2040 prosentvis fordeling Oppsummering historikk: Gruppen eldre har økt i perioden fra 1990. Spesielt har aldersgruppen over 80 år økt betydelig og hvor antallet ble doblet i perioden 1990-2000. Gruppen 67-79 har vært forholdsvis stabil. De «yrkesaktive aldersgruppene» - aldersgruppene 45-66 og 20-44 hadde en forholdsvis stor reduksjon i årene 1990-2010. Spesielt er antall yngre yrkesaktive redusert. I årene etter 2010 har aldersgruppene yrkesaktive vært stabil. I aldersgruppen 16-19 år var det reduksjon i perioden 1990-2000. I 2010 har det vært en økning, mens det i 2014 har vært en reduksjon. Aldersgruppene barn i skolepliktig alder 13-15 år og 6-12 år - hadde en økning i sammenligning årene fra 1990 til 2000. I perioden fram til 2010 var antall barn i skolepliktig alder redusert med 50%. I årene etter 2010 var antall barn i skolepliktig alder ytterligere blitt redusert. Antall barn i aldersgruppen 0-5 år er i årene 1990 2010, redusert mens det i årene etter, har vært en økning i den yngste aldersgruppen. Oppsummering prognosen: Framskrivinga fram til 2040 viser en liten nedgang i folketallet. Prognosen viser at antall eldre øker og utgjør 21,1% av innbyggerne i 2020 og 28% av innbyggerne i 2040. Det er aldersgruppen over 80 år som øker mest og vil utgjøre 10,9% av befolkningen i 2040. Aldersgruppen yrkesaktive reduseres i fra 59% i 2020 til 51,9% i 2040. De 4 yngste aldersgruppene holder seg stabil. 15

Antall yrkesaktive pr innbygger over 80 år Figuren under viser antall yrkesaktive pr innbygger over 80 år i dag og prognosene frem til 2040: Figur 4: Antall yrkesaktive pr innbygger over 80 år Oppsummering historikk: Sammenlignet med landet for øvrig, Troms og Midt-Troms har Berg kommune flest innbyggere over 80 år i forhold til antall yrkesaktive i 2014. Oppsummering prognosen: Prognosen viser en økning i antall yrkesaktive i forhold til innbyggere over 80 år i 2020. I 2030 og 2040 viser prognosen at det blir betydelig færre yrkesaktive i forhold til innbyggere over 80 år. Den samme trenden gjelder for de andre som er med i sammenligningen. 1.3 Bosettingsmønster internt i kommunen Tabell 4 viser befolkningsutvikling i tettstedene Skaland, Senjahopen og Mefjordvær (iht. SSBs statistikk) og resten av kommunen fra 2000 til 2014: 2000 2005 2010 2014 Endring 2000-2014 Endring 2010-2014 Skaland 233 236 187 204-29 -12,4% 17 9,1% Senjahopen 382 343 319 334-48 -12,6% 15 4,7% Mefjordvær 180 172 170 175-5 -2,8 5 2,9 Resten av kommunen 316 263 250 205-111 -35,1-45 -18 Hele kommunen 1111 1014 926 918-193 -17,4% -8-0,9% Tabell 4: Befolkningsutvikling i delområder og tettsteder i kommunen Oppsummering historikk: Tabellen viser en negativ befolkningsutvikling i områdene utenfor de 3 tettstedene som er satt opp i tabellen. Av de 3 tettstedene har reduksjon i folketallet vært minst i Mefjordvær i årene 2000-2014. Tabellen viser at det i perioden fra 2010 til 2014, har Skaland hatt større befolkningsutvikling enn de andre 2 tettstedene, mens det fortsatt har vært negativ befolkningsutvikling i resten av kommunen. Jfr. også tabell 1. 16