Bedre levekår i Lindesnesregionen

Prosjektrapport nr. 13/2012 Bedre levekår i Lindesnesregionen Sluttrapport fra arbeidsseminar i Sørlandets Kompetansefonds regi Forfattere: Helge Røed, Jon P. Knudsen og Thore K. Karlsen

Agderforskning Tittel: Bedre levekår i Lindesnesregionen. Sluttrapport fra arbeidsseminar i Sørlandets kompetansefonds regi Forfattere: Helge Røed, Jon P. Knudsen og Thore K. Karlsen Rapport Prosjektrapport nr. 13/2012 ISSN-nummer 0808-5544 Trykkeri Kai Hansen, 4626 Kristiansand Bestillingsinformasjon Utgiver Agderforskning Gimlemoen 19 N-4630 Kristiansand Telefon 48 01 05 20 Telefaks 38 14 22 01 E-post post@agderforskning.no Hjemmeside http://www.agderforskning.no

Agderforskning

Agderforskning Forord Denne rapporten er en dokumentasjon av de fordrag som ble holdt under arbeidseminaret om levekårsutfordringene i Lindesnes-regionen og en oppsummering av de konkrete forslag til oppfølging som deltakerne i arbeidsseminaret ble enige om. Sørlandets Kompetansefond var initiativtaker og arrangør av seminaret og sto for det tekniske opplegget, mens Agderforskning har hatt ansvaret for det faglige innholdet og denne sluttrapporten. i

Agderforskning ii

Agderforskning Innholdsfortegnelse FORORD... I INNHOLDSFORTEGNELSE...III 1 INNLEDNING... IV 2 UTFORDRINGER FOR LINDESNES-REGIONEN... 1 3 ARBEIDSPLASSER OG KOMPETANSE I LINDESNES-REGIONEN... 1 4 KVALIFISERINGSKJEDEN I LINDESNES-REGIONEN... 3 5 SOSIALT ENTREPENØRSKAP I LINDESNES-REGIONEN... 4 6 VEDLEGG... 5 iii

Agderforskning 1 Innledning Sørlandets Kompetansefond arrangerte i dagene 14.og 15.august 2012 et arbeidsseminar på Strand hotell på Fevik. Inviterte var representanter for kommunene og næringslivet i Lindesnes regionen, representanter for Vest- Agder fylkeskommune og Universitetet i Agder og SKF s eget sekretariat. Formålet med seminaret var å komme til enighet om tiltak som kan bidra til en bedring av levekårssituasjonen i regionen. Agderforskning hadde ansvaret for planlegging og faglig gjennomføring av arbeidsseminaret og står også ansvarlig for denne sluttrapporten. iv

Agderforskning 2 Utfordringer for Lindesnes-regionen Kommunene i Lindesnes-regionen har betydelige levekårsproblemer. Kommunene Mandal, Marnardal og Lindesnes utgjør en felles bolig og arbeidsmarked og er blant de kommuner i Norge som har høgest andel uføretrygdede og har også en større andel unge uføre enn resten av landet. Kommunene Audnedal og Åseral er ikke like sterkt integrert i et felles arbeidsmarked og har heller ikke like store levekårsutfordringer, men også disse kommunene har behov for en ekstra innsats for bedre levekår for sine innbyggere. Bakgrunnen for levekårsproblemene i Lindesnes-regionen er et svakt og ensidig arbeidsmarked, store omstillinger og nedbemanning i industrien, en kvalifiseringskjede(barnehager, grunnskole og videregående opplæringer) som gjør at deler av ungdommen har vanskeligheter med å finne en plass i arbeidslivet og en svak kobling til det store og varierte arbeidsmarkedet i Kristiansand-regionen. Gjennom ulike fordrag og diskusjoner ble det utviklet en rekke konkrete forslag til tiltak som kan bidra til bedre levekår i hele regionen. Det var enighet om: Lindesnes-rådet må styrkes og konsolideres som et felles redskap for utvikling av bedre levekår i regionen. Det forutsetter at Lindesnes-rådet får en styrket legitimitet i de deltakende kommunene og det kan skje gjennom en utvidelse av rådet. Rådet får i framtida to representanter (ordfører + opposisjonsleder) fra hver av kommunene og tre representanter for Mandal kommune. Det holdes et felles formannskapsmøte for alle kommunene i Lindesnes- regionen 18.og 19.september som ert ledd i konsolidering av rådet og satsingen på bedre levekår. 3 Arbeidsplasser og kompetanse i Lindesnesregionen Kommunene i Lindesnes-regionen har få arbeidsplasser sett i forhold til innbyggertallet i yrkesaktiv alder (18-66). Det fører til at valgmulighetene for den enkelte er små. Det er derfor viktig å skape flere arbeidsplasser i regionen, men også å legge til rette for større fysisk mobilitet i forhold til nærliggende arbeidsmarkedsregioner (Lyngdal) og mot Kristiansands -regionen. Større arbeidsmobilitet henger sammen med bedre transportmuligheter og 1

Agderforskning veger (særlig E-39). Når det gjelder bedre veger forgår det et omfattende arbeid med sikte på opprusting av E-39 og det tas ikke sikte på spesielle tiltak fra Lindesnes-regionens side på dette området. Mandal er tradisjonelt en stor industriby og også de øvrige kommunene i regionen har en betydelig industrisysselsetting, men omstillingene i næringslivet har ført til betydelig reduksjon i antall industriarbeidsplasser. Det er vel dokumentert at slike omstillingsprosesser kan føre til betydelig utstøting fra arbeidslivet. Globaliseringen av økonomien og høgt kostnadsnivå i Norge kommer til å føre til at denne omstillingen vil måtte forsette. Det betyr at bedriftene må ta i bruk ny teknologi(robotisering etc.) og satse på mer kunnskapsbasert utvikling. Det forutsetter en sterkere kobling mellom industrien og forsknings- og utdanningsinstitusjonene, som Universitetet i Agder. Dette kan skape grunnlaget for en ny industriell utvikling i Lindesnes-regionen. Det var enighet om: Det settes i gang et arbeid med sikt på etablering av et kompetansesenter for industriutvikling i Lindesnes-regionen (arbeidstittel Smart production ). Formålet er å fremme utviklingen av produksjonsprosesser /produksjonsceller basert på Lean, robotisering og automatisering og små produksjonsserier med høg kvalitet. Aktuelle deltakere kan være lokale industribedrifter(i første omgang Nøsted og Umoe), UiA (mekatronikk, IKT) og Lindesnes-rådet. Aktuelle bidragsytere kan være Sørlandets Kompetansefond. Det regionale forskningsfondet for Agder, fylkeskommunen, Innovasjon Norge, VRI Agder og ulike regionale/kommunale finansieringskilder. Det tas sikte på å fremme en søknad om støtte til planleggingsprosessen til Sørlandets Kompetansefond (søknadsfrist 16.september 2012). Ansvarlige for denne søknaden er Nere Skomedal fra Umoe, Alf Arne Nøsted, Nøstedgruppen, Frank Reichert, UiA(eventuelt Knut Brautaset) og Sven Seljom fra Mandal kommune. 2

Agderforskning 4 Kvalifiseringskjeden i Lindesnes-regionen Lindesnes-regionen har et stort antall unge uføre og dette har sammenheng med et misforhold mellom de kvalifikasjoner unge mennesker utvikler og det behovet for arbeidskraft som finnes i regionen. Resultatene fra både grunnskolen og videregående skole er gjennomsnittlig svake og det er mange som dropper ut av videregående skole og heller ikke sikres lærlingeplasser som gir tilfredsstillende kompetanse. Det er nødvendig at kommunene og fylkeskommunen tar er sterkere ansvar for hele kvalifiseringskjeden og sikrer at overgangen mellom barnehage, grunnskole og videregående skole blir så gode som mulig. Kommunene har økt innsatsen innenfor spesialundervisning betydelig i de seinere år, men det er uklart om en tidlig innsats fra skolens side innenfor basisfagene (norsk og matematikk) kan være mer effektivt og forhindre stigmatisering av elever. Kommunene i Lindesnes-regionen har samarbeidet nært når det gjelder kvalitetsutvikling i grunnskolen og det er behov for en bedre dokumentasjon av resultatene av dette arbeidet. Det er mangel på læreplasser in nenfor både den private og offentlige sektor og det er behov for at særlig kommunene gjør en større innsats for å få fram læreplasser, for eksempel innenfor omsorgsfagene. Det var enighet om: Kommunene i Lindesnes-regionen må gjøre en større innsats for å skaffe fram lærlingeplasser, blant annet innenfor omsorgssektoren, i et samarbeid med Opplæringskontoret for Mandals-regionen. Det tas initiativ til et forskningsprosjekt om effektene av spesialundervisning sett i forhold til en større tidlig innsats i den ordinære undervisningen. Agderforskning, UiA og fylkesskolesjefen i Vest-Agder (Arly Hauge) samarbeider om en søknad til blant annet Sørlandets Kompetansefond om støtte til forskning på dette feltet. Agderforskning utarbeider, i samarbeid med Lindesnes-regionen, en søknad om følgeforskning på pilotprosjektet PULS. 3

Agderforskning 5 Sosialt entrepenørskap i Lindesnes-regionen Lindesnes-regionen har sterke tradisjoner for en sterk frivillig sektor og mange frivillige organisasjoner gjør en betydelig sosial innsats. Det kan være behov for å mobilisere til en større innsats overfor de levekårsutfordringer regionen står overfor i dag og det vil også kunne være behov for nye og kreative arbeidsformer for å kunne bedre situasjonen i regionen. Det gjelder ikke minst i forhold til de unge som har falt utenfor arbeidslivet. Det var enighet om: Lindesnes-rådet engasjerer seg for å få større forståelse og engasjement innenfor sosialt entrepenørskap i Lindesnes-regionen. Mandals ordfører, NAV- lederen og Mandal og en representant for Vest-Agder fylkeskommunene drøfter hvordan dette spørsmålet kan settes på dagsordenen i regionen. 4

Agderforskning 6 Vedlegg 1. Program for arbeidsseminar Lindesnes-regionen 2. Deltakerliste arbeidsseminar Lindesnes-regionen. 3. SKF- direktør Peter Klemsdal: Åpningstale 4. Seniorrådgiver Helge Røed, AF: Levekår, arbeid og muligheter i Lindesnes-regionen. 5. Førsteamanuensis Jon P. Knudsen: Veger ut av levekårsproblemene i Lindesnes- regionen 6. Adm. direktør Alf Nøsted, Mandal Industriforening & Nøsted Industrier: Industriens situasjon. 7. Dekan Frank Reichert, Universitetet i Agder: UiA og Lindesnesregionen. 8. Seniorforsker Thore K. Karlsen, AF: Kvalifiseringskjeden i Lindesnesregionen 9. Fylkesskolesjef Arly Hauge, Vest-Agder fylkeskommune: Videregående opplæring i Lindesnes-regionen. 10. Kommunalsjef Rune Bruskeland, Marnardal: Grunnskolen i Lindesnes-regionen 11. Direktør Ingrid Stange: Sosialt entrepenørskap muligheter i Lindesnes-regionen 5

Agderforskning Tirsdag 14.august 12.00-12-15 Peter Klemsdal Åpning - bakgrunn og formål 12.15.- 12.45 Hvorfor har Lindesnesregionen levekårsutfordringer? 12.45-13.15 Helge Røed, Agderforskning 13.15-13.30 Diskusjon Pause 13.30-14.00 Jon. P. Knudsen, UiA Veger ut av levekårsproblemene i Lindesnesregionen 14.00-14.30 Diskusjon 6

Agderforskning 14.30-15.30 Kompetansearbeidsplasser i Lindesnes- regionenmulighetsrom Introduksjon; Jon P. Knudsen Kommentarer: Alf Nøsted, Industriforeningen Frank Reichert, UiA 15.30-16.30 Diskusjon 16.30-17.00 17.00-18.00 18.00-19.00 20.00 Onsdag 15. august 09.00-10.00 Pause Kvalifiseringskjeden - utdanning i Lindesnesregionen Diskusjon Middag Sosialt entrepenørskap for bedre levekår Introduksjon: Thore Karlsen, AF Kommentarer: Rune Bruskeland, Marnardal Arly Hauge, Vest- Agder fylkeskommune Introduksjon: Røed, AF Ingrid Stange Helge 7

Agderforskning 10.00-10.15 10.15-11.00 Pause 11.00-12.00 12.00 Diskusjon Vegen videre, konklusjoner og tiltak Lunch 8

Inviterte deltakere SKF Workshop 14-15 august Janne Fardal Rune Stokke Tore Askildsen Helge Sandåker Hans Stusvik Rune Bruskeland Oddmund Ljosland Tønnes Seland Terje Damman Arly Hauge Kenneth Andresen Jon P Knudsen Helge Røed Thore Karlsen Frank Reichert Nere Skomedal Alf-Arne Nøsted Sven Seljom Ingrid Stange Ordfører Lindesnes Rådmann Lindesnes Ordfører Mandal Ordfører Marnardal Rådmann Marnardal Kommunalsjef i Marnardal, leder av PULS/Skoleprosjektet i Lindesnesregionen Ordfører Åseral Ordfører Audnedal Fylkesordfører Fylkesutdanningssjef Regionalsjef VAF Dekan, UiA og prosessleder Seniorforsker Agderforskning og prosessleder Seniorrforsker Agderforskning Dekan, UiA teknologi Teknologidirektør Umoe Mandal Leder industriforeningen i Mandal Gründer og politiker fra Mandal Formuesforvaltning / Partnership for Change Kompetansefondet: Cecilie, Bjørn, Peter, Hans Christen 23 stk

Workshop 14-15 august Konkrete tiltak Arbeidsplasser levekår Mandal Lindesnes Marnardal

Sørlandets Kompetansefonds Formål Sørlandets Kompetansefond har som formål å bidra til kompetanseheving i Vest-Agder til sikring og etablering av arbeidsplasser og gode levekår, herunder bidra til utvikling av Universitetet på Sørlandet

To nye rapporter 2011:

Hele landet : 9,5 % uføre. Lindesnesregionen har en halv gang flere uføre enn landsgjennomsnittet.

Årsakene Kulturelle, individuelle eller strukturelle?

De to viktige strukturelle forhold er kommunikasjon og kompetanse Det viktigste enkelttiltaket for bedre levekår i Agder er bedre E39. Det er jobber nok i byene men folk vil ikke flytte Så får veiene bli bedre. Felles bolig- og arbeidsmarked. For mange skaffer seg ikke kompetanse 30 prosent fullfører ikke videregående skole halvparten av dem som ikke fullfører ender opp hos NAV Kompetansearbeidsplasser også utenfor Kristiansand

Sosialt entreprenørskap Sosialt entreprenørskap er å introdusere nye løsninger på sosiale problemer og gjøre disse løsningene tilgjengelige for flest mulig Dette gjøres ved å bruke forretningsmessige metoder for å skape en bærekraftig organisasjon som kan skaleres

et samspill mellom offentlig ideelle private hente det beste fra dem alle; ansvaret til det offentlige, motivasjonen til de ideelle, og effektiviteten til det private og så legge til en ny idé eller metode på toppen som kan gjøre enorm forskjell for mennesker som hittil ikke har blitt sett eller nådd

Mulighetene: moderne verkstedsindustri Den 3. industrielle revolusjon er på vei Åpner for småskala rasjonell produksjon ved hjelp av roboter / 3D printing / Og kan derfor foregå i høykostland Lindesnesregionen har industriell base Etablere et senter /fagskole for moderne produksjon sammen med UiA, i Mandal

Mulighetene: omsorgsyrkene 30% av ansatte i omsorgssektoren er ufaglært. Behovet for faglærte er stort og vil øke dramatisk i fm eldrebølgen. Arbeidsplasser i alle kommuner også distriktene. Samtidig er det bare 10% av elevene som begynner på helse&sos på Vgs som fullfører fagbrev 50% dropper ut! 40% tar påbygning og går videre til høyskoleutdanning. Se på drop out problematikk generelt Nytt system for kvalifisering av voksne for omsorgsarbeid Nye samarbeidsformer for levering av omsorgstjenester

Lindesnesregionen Veger ut av levekårsproblemene Jon P Knudsen Strand Hotell 14. august 2012

Lindesnesregionen - styrker God boligstruktur Balansert befolkningsvekst Gammel industrikultur mye taus kunnskap Vakre steder Mandal - stor nok til å ha egen bypuls året gjennom Delvis innenfor pendlingsomland i randen av Agderbyen Kulturbygg med regional funksjon

Lindesnesregionen - svakheter Svakt arbeidsmarked Problematisk levekårsbilde (uførhet, likestilling, yrkesdeltakelse) Tappet for regionale funksjoner (politi, domstol, sykehus m.m.) Varehandelstoget er gått Profilerer ikke en samlet Lindesnesregion Vanskelig kommuneøkonomi

Lindesnesregionen - muligheter Kan bli en enda bedre boligregion stort potensial Endrer levekårsprofilen gjennom målrettet satsing Har litt av NODE-klyngen innaskjærs Industrikulturen som plattform for videre satsing, kvalifisering og knoppskyting Kan ri to hester samtidig (Agderbyen og Lister). samt definere og bygge egen region Ny vei til Kristiansand kommer Kultursatsingen tar av

Lindesnesregionen - trusler Slites mellom vekstpoler på sidene og blir periferi Industrinedturen fortsetter Blir marginal i forhold til blomstrende regional klynger Finner ikke rollen i en ny Lindesnesregion Spiller bort boligkortet Levekårsproblemene reproduseres (sterk arvelig betinging) Havner i kulturskyggen fra Kilden Kommuneøkonomien blir klamp foten

Veger og spor Samferdselsløpet Regionalt samarbeid Industriell transformasjon Kompetanseløft Boligsatsing Kultur fra bygg til aktivitet Andre?

Arbeidsmåter Hvert kulepunkt får sin egen analyse og sine egne tiltak Tematiske arbeidsgrupper Analyser og tiltak samordnes i eget posisjonsnotat/tiltaksprogram Forankres politisk i alle kommunene Betydningen av «lure penger». Små midler inn, store resultater ut. Kommunene, Kompetansefondet, Fylkeskommunen

AKSEPTER VERDEN SOM DEN ER Verdens dyreste produksjon Sykdomsforklart; null arbeidsløshet Victor Norman Store deler av vår konkurranseutsatte næring er i virkeligheten allerede oljenæring Hvis oljenæringen varer lenge skal vi ikke nå bekymre oss om hva vi skal gjøre om 50 år Tradisjonell næring utsatt for internasjonal konkurranse har det tøft. Denne kan bare leve videre med vesentlig del av produksjonen i lavkostland og begrenset mengde høy kompetanse oppgaver hjemme

Lindesnes reg. utvidede oppgaver de neste 20 år 4-felt E39, 30mrd anlegg, service, adm. hotell + (lav terskel) Byutvikling (byggevirksomhet), skole, omsorg + (lav terskel) Off shore nisjer, leiesoldater En manns foretak, konsulenter

600 500 400 300 200 No Se Ca Li Ch 100 0 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016

LINDESNESREG. BEVARE ARB. PL. EKSISTERENDE BEDRIFTER - SMART PRODUKSJON R&D LEAN Flow Pull, 5S, 7 Muda Magma m/ 5hvorfor og KIK AUTOMASJON, ROBOTISERING MOT, BEVISSTGJØRING Inntjening!? LAV KOST I EGEN REGI!! KRITISK MASSE. PROSESSINDUSTRIEN OLJE SERVICE

ACHIEVED/EXPECTED # Workers M.yr cost % change Norway Lithuania Norway Lithuania Average re 2002 If no NM Igland 2002 35 0 339 40 339 2011 14 53 495 128 204-40 -59 2014 14 53 552 165 245 2014* 7 60 552 165 205 NK 2002 80 0 339 40 339 2011 48 80 495 165 265-22 -47 2014 48 80 552 165 310-44 2014* 33 95 552 165 265-52

600 500 400 300 200 No Se Ca Li Ch 100 0 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016

THIS TOO IS YOU BACK OFFICE

Kompetansearbeidsplasser i Lindesnes- regionenmulighetsrom UiA contribution Frank Reichert, professor/dekan UiA

Rev. 037 - June 2012 Mechatronics Programs - Faculty of Engineering & Science - UiA Engineering & Technology Mathematical & Natural Sciences PhD Technology ICT - Mechatronics R. Energy - Applied Mathematics Mathematics Education PhD MSc Ren. Energy Ind. & Tech. Mgmt Mechatronics ICT Mathematics Education Lector Math. & Natural S. MSc Civil Eng. 2013 Biology 2013/14 BSc Ren. Energy Electronics Aeronautical E. Mechatronics ICT Civil Eng. Math. & Physics Math. Finance Biomedical Lab. S. Biology BSc Multimedia

A global knowledge hub has the following characteristics: A concentration of state-of-the art education, research and development with many international knowledge workers A concentration of major international companies with specialized centers of excellence for research, development and innovation A concentration of competent venture capital and specialized investors with an ability to commercialize new technology and implement new business models A concentration of advanced knowledge-based services covering the major technological and commercial elements of the industry in focus Strong and competing research universities with many boundary spanning units and close linkages to business Well functioning knowledge infrastructure and the most advanced labs in the world Excellent knowledge networks with a global reach An entrepreneurial knowledge culture with a drive to succeed commercially Norway a global maritime knowledge hub by Torger Reve Wilh Wilhelmsen Professor of Strategy and Industrial Competitiveness, http://web.bi.no/forskning/papers.nsf/b63c43a0385ff61dc1256e620043c6b0/ff9bf9873e2f5db2c125767a0034b521/$file/2009-05-reve.pdf

An open eco-system for business and education Sørland Innovation Campus Learn! Competence Development Business Creation Inspire! Make it! The Workshop Research Discover! Enable!

Two Hurdles Distance Resources

http://www.totalprosports.com/2012/08/08/german-discus-thrower-robert-harting-celebrates-gold-medal-like-a-boss-videos/

Distance

https://www.coursera.org/

https://www.coursera.org/

Resources

Resources: 30 pts / semester 3 parallel courses 10 ECTS pts - Course 1 10 ECTS pts - Course 2 10 ECTS pts - Course 3 time

Resources: 30 pts / semester 3 sequential courses 10 ECTS pts Course 1 10 ECTS pts Course 1 10 ECTS pts Course 1 time Allows for: - Industry students - Guest lecturers - Cooperation - Less fragmentation

A possible approach (?) Distance Education + Local Class Support + Local Facilities UiA + partners Regional partners + industry

http://sorlandsliv.no/2012/06/15/vil-bli-norges-ledende-ikt-miljo/ Digin, UiA Certification Centre Partly sponsored by Aust-Agder utviklings- og kompetansefond

http://www.agderforskning.no/reports/ny_vri_issu.pdf

An open eco-system for business and education Sørland Innovation Campus Learn! Competence Development Business Creation Inspire! Make it! The Workshop Research Discover! Enable!

http://www.mccombs.utexas.edu/mstc/#panel-1

Student growth Technology students Technology students Technology students 1500 2000 4000 2012 2015 Expand capacity New programs / specializations Industry oriented studies Competence Development (EVU) International recruitment 2020

2012 2015 2020 Faculty budget estimate 450 MNOK 60++% External projects 300 150 20% 80% 50% 50% Max 40% UiA internal

Partners norwegian research school of technology Reaching out to: About 400 Professors/associate professors more than 15 different PhD-specializations with more than 200 PhD-students. about 8.500 BSc/MSc students in engineering & technology.

PhD Forecast 2010-2020 norwegian research school of technology

Thematic Areas norwegian research school of technology

Sørlandslab

Monitor om barns oppvekstvilkår i Agder Hva fant vi? Hva kan gjøres? Thore K. Karlsen, seniorforsker Agderforskning

Kvalifiseringskjeden et kommunalt og fylkeskommunalt ansvar Produksjon av neste generasjons kunnskaper, ferdigheter og holdninger grunnlaget for fremtidig velferd Barnehage Barnehage Barneskole Ungdomsskole Videregående skole 1-2 ÅR 3-5 ÅR 6 12 ÅR 13 15 ÅR 16 18 ÅR Kommunalt ansvar Fylkeskommunalt ansvar

Variasjoner i resultater Gjennomsnittskarakter v/ avgang grunnskole i Agder og hele landet 2009 35,5 35,9 Aust-Agder Vest-Agder Hele landet 41,8 41,5 43 42,9 37,2 37,3 38,8

Karakterutvikling i grunnskolene i Lindesnesregionen 2007 2011. Gjennomsnittspoeng

Utviklingen i omfanget av spesialundervisning i grunnskolene i Lindesnesregionen 2007 2011. I andel av elevene.

Barnehagedekning i Lindesnesregionen for aldersgruppen 3 5 år 2009-2011

Andel styrere og ped. Ledere med førskolelærerutdanning i Lindesnes regionen 2009-2011

Åmli Froland Valle Bykle Gjerstad Sirdal Flekkefjord Sogndalen Hægebostad Audnedak Landet Grimstad Arendal Bykle Vegårshei Farsund Marnadal Audnedal Sogndalen Landet Andel i % Andeler med godkjent utdanning 2009 120 100 80 60 40 Styrere/pedagogiske ledere Styrere Assistenter Assistenter 20 0 Kommune

Dekningsgrad/karakterer Sammenheng mellom barnehagedekning for aldersgruppen 3-5 år i 1999/2000 og gjennomsnittskarakterer ved avgang grunnskole i 2009 95 90 85 80 75 70 65 60 55 50 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 29 Enheter Karakterer Barnehage

Gruppestørrelse Trinn Vest-Agder 16,1 14,7 13,2 1-7 klasse 8-10 klasse 17,5 16,8 14,8 9,4 10,5 8,7 9,4

Gj. snitt/poeng Andelen Sammenhengen elever i mellom videregående gruppestørrelse som fullførte på barnetrinnet utdanningen i 2006 og i 2010 gjennomsnittskarakter ved avgang grunnskole i 2009 80 50 45 70 69,8 40 60 35 50 30 25 40 20 30 15 50,7 62,4 54,9 Gr. 2006 Normert tid Karakterer Etter 5 år 20 10 10 5 0 0 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 29 A. Agder V. Agder Enheter

% Andelen elever med spesialundervisning i 2009. Kommuner med høyest og lavest andel 20 18 16 17,5 15,2 14 12 10 8 6 8,3 8,7 11,3 9,7 5,6 5,6 7,6 A. Agder V. Agder Landet 4 2 0 Åmli Bygland Arendal Grimstad Vennesla Audnedal Marnadal Åseral Landet Kommuner

% Utvikling av spesialundervisning i kommunene i Agder 2007-2009. Kommuner med størst og minst vekst 100 80 75 60 59,2 47,5 58,8 40 A. Agder 20 18,8 V. Agder Landet 0-20 -40 Gjerstad Grimstad Risør -22,6-13,6 Birkenes Kvinesdal Farsund Hægebostad -26 Åseral -22,2 Landet Kommuner

Poeng Endringer i gjennomsnittspoeng ved avgang grunnskole 2007-2009. Kommuner med størst og minst fremgang 4 3 2,72 2,92 2,5 2 1,74 1 0 0,31 A. Agder V. Agder -1 Evje og H. -2 Arendal Bykle Valle -1,24 Sirdal Kvinesdal Marnadal -0,6 Lungdal -3-2,25 Kommuner

Antall elever som forlater utdanning i 2010 300 250 200 150 Aust Agder Vest Agder 100 50 0 Frafall mellom skoler Slutter i året Uten lærlingplass

Frafall i videregående skole for årskullet 2002 2005 etter gjennomsnittlig avgangskarakter fra grunnskolen. Hele årskullet. Kilde SØF 100 90 80 70 60 50 40 Frafall i % 30 20 10 0 2,0-2,5 2,5-3,0 3,0-3.5 3,5-4.0 Gjennomsnittskarakter

Andel elever som får 2 ved avgang studieforberedende linjer i 2010 35% 30% 25% 20% 15% Aust Agder Vest Agder 10% 5% 0% VG2P Matematikk Norsk Engelsk

Antall registrerte arbeidssøkere i utvalgte aldersgrupper 31. okt. 2011 1600 1400 1200 1000 800 Under 20 år 20-24 år 600 400 200 0 Aust Agder Vest Agder

% Andel unge uføre i Agder i 2009. Kommuner med høyest og lavest andel 6 5,6 5,6 5 4 4,5 4,5 3 2 1,3 2,2 1,8 1,3 Kommuner Landet 1 0 Åmli Risør Bykle Valle Marnadal Kvinesdal Sirdal Åseral 2,0 Kommuner

Poeng, andel uføre Samvariasjon mellom andel uføretrygdete og poeng ved avgang grunnskole i 2009 i kommunene i Agder. 6 5 4 3 Poeng Uførhet 2 1 0 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 29 Enheter

Oppsummering av sammenheng mellom karakterer og avvik 12 kommuner i begge fylker med lave karakterer og høy grad av frafall og uføretrygding i alderen 18 34 år 6 kommuner i begge fylker med høye karakterer og lav grad av frafall og uføretrygding 5 kommuner i begge fylker med karakterer bedre enn landsgjennomsnitt og høy grad av frafall og uføretrygding 4 kommuner med lave karakterer og lav grad av frafall og uføretrygding 2 kommuner med uklar tendens. 1 kommune uten data

Reparasjonsenheter uten tilbakemelding og koordinering Kommune Fylkeskommune Barnehager Barneskole Ungdomsskole Videregående skole

System uten krav og kriterier Krav til barnehager: Konsentrasjonsevne Lavt aggresjonsnivå Sensu-motoriske ferdigheter Sosiale ferdigheter Krav til barneskole: Lesing Skriving Regning Engelsk IKT Krav til ungdomsskole: Faglig grunnlag for videregående skole

Manglende evne til læring får utvikle seg over lang tid Handlingsmodell: Etterfølgende trinn må reparere skader oppstått på forutgående trinn Enheter som leverer for dårlig kvalitet får ingen muligheter til å rette opp dette Pedagogiske hovedopplegg blir ikke systematisk forbedret. I stedet blir de differensiert for å kompensere for de lærevanskene elevene etter hvert har utviklet Dette blir dyrt og sannsynligvis ineffektivt fordi det kommer for sent

Primærprevensjon ikke mulig Primærprevensjon: Forhindre at uønskede tilstander oppstår Sekundærprevensjon: Tidlig oppdagelse reparasjon av oppstått skade Tertiærprevensjon: Sen oppdagelse og/eller sen behandling. Formålet er å forbedre fremtidige utsikter/prognoser Uten tilbakemelding i kvalifiseringskjeden ingen primærprevensjon

Anbefalinger 1. Kommunestyrene bør ta eierskap til skolene 2. I hver kommune bør det opprettes tilbakemeldingsmekanismer mellom barnehager og trinnene i grunnskolene 3. To-trinnsmodellen bør avskaffes 4. Er spesialundervisning organisert på en hensiktsmessig måte?

Vest-Agder fylkeskommune en drivkraft for utvikling Arly Hauge fylkesutdanningssjef folkestyre kompetanse - samarbeid

Det gode livet:

Marginalisering i arbeidsmarkedet

Ferdigheter fra grunnskolen har svært stor betydning for gjennomføringen av vgo

Gjennomføring årskullet 2005-2010

Endret tellemåte ble presentert i utdanningsspeilet 2012. Endringen medfører at innen yrkesfag 2+2 modellen regnes 4 år som normert tid. +2 blir dermed totalt 6 år. For studiespesialisering er det fremdeles 5 år som er totaltiden-

Andel fullført og bestått Utdanningsprogram VAF 2010-11 Nasjonalt 2010-11 Bygg- og anleggsteknikk 69,4 pst 68,2 pst Design og håndverk 67,5 pst 66,7 pst Elektrofag 88,0 pst 83,9 pst Helse- og sosialfag 68,7 pst 67,8 pst Naturbruk 59,5 pst 64,6 pst Restaurant- og matfag 59,8 pst 60,2 pst Service og samferdsel 65,0 pst 63,8 pst Teknikk og industriell prod. 74,6 pst 70,7 pst Påbygg til generell studiekompetanse 50,3 pst 49,9 pst Sum Vest-Agder 74,4 pst 73,9 pst

Ulike kategorier OT-ungdom (728 stk) Motivasjon 1: Ufrivillig utenfor (ca 10 %) 2: Uten store utfordringer (ca 50 %) Attraktivitet 4: Store utfordringer - rus, sos, psyk (ca 20 %) 3: Begynnende utfordringer - rus, sos, psyk (ca 20 %)

Behov for Flere læreplasser i privat og offentlig sektor Et felles kvalitetsutviklingssystem for grunn- og videregående skole En tettere oppfølging av elevene Et system for god undervisning Forskning

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2015 2500 Samfunnskontrakt mål nye kontrakter i 2015 2000 1500 1000 Løpende lærekontrakt Nye kontrakter 500 0 Mål i 2015 1000 nye kontrakter

Hvor mange utdannes i Vest-Agder: * Erstatningsbehovet for helsefagarbeidere pr. år i hele fylket : (prosjekt helsefagarbeider er kilde) 180 * Antall beståtte fagprøver 2011: 76 * Søkt om læreplasser 2011-2013: 61 (Intensjonsavtaler: 63) * Elevplasser Vg2 helsefagarbeider: 134

Søkere til læreplass 2011. 61 Antall intensjonsavtaler 2011: 63 Løpende lærekontrakter fordelt på kommuner september 2011 (Ungdom og voksne) Kristiansand 44 Vennesla 14 Søgne 5 Songdalen 3 Mandal 5 Lindesnes 1 Marnardal 1 Audnedal 1 Åseral 1 Lister 18 SØRLANDET SYKEHUS 0 TOTALT 94

AVLAGTE FAGPRØVER I HELSEARBEIDERFAGET/OMSORGSARBEIDERFAGET: LÆRLINGER PRAKSISKANDIDATER SUM 2010 43 34 77 2009 38 38 76

20 grunnen til at ikke alle får læreplass Ungdommen/foresatte Vil ikke flytte hjemmefra Vil ikke ta læreplass i nabokommune Vil ikke ta læreplass som innebærer reisefravær Velger bort enkelte bedrifter Velger bort enkelte alternative lærefag Viser manglende initiativ oppsøker ikke bedrifter Gjør dårlig inntrykk på intervju viser manglende interesse Kleskoden stemmer ikke overens Skolen/fylkeskommunen Strykkarakterer eller dårlig karakterer Høyt udokumentert fravær For dårlig planlagt utplassering av skolelever i bedrift For dårlig informasjon i skolen om forhold til arbeidslivet (eks. arbeidstid) For dårlig informasjon om hvilke krav bedriftene stiller til lærlinger For dårlig informasjon i skolen om det å søke jobb/læreplass Bedriften/kommunen Manglende vilje hos enkeltbedrifter til å ta inn lærlinger Enkelte bedrifter vil kun ha lærlinger fra egen kommune For dårlig informasjon om hvilke krav bedriftene stiller til lærlinger Fylkeskommunen Kandidaten har brukt opp retten til fullt lærlingtilskudd For mange skoleplasser i forhold til antall læreplasser

14,6% Vg 3 skole GS 9,2% 6,5% Vg 3 påbygg 18,4% Vg 1 Vg 2 79,0% 39,3% Læretid 50,3% 3,0% 6,7% 5,1% 4,3% 16,7% 4,6% 6,6% Kilder: Skoleporten og Vigo

MARNARDAL KOMMUNE Den grønne kommunen Kvalitetsarbeid i skole og barnehage Oppvekstplanen 2012-2024 Politisk organisering skoleeiernivå Administrativt nivå Enhetsnivå Brukere Innbyggere

MARNARDAL KOMMUNE Den grønne kommunen Oppvekstplanen Plan for 12 år Utviklingsplan for 4 år Regionale planer Vitalisering av politikere, råd og utvalg i kvalitetsarbeidet Brukerundersøkelser Ekstern vurdering og analyse Årlig kvalitetsmelding til politikerne Kvalitetsdialog med enheter, brukere og innbyggere 27.02.2010 2

MARNARDAL KOMMUNE Den grønne kommunen Kvalitetsarbeid 27.02.2010 3

MARNARDAL KOMMUNE Den grønne kommunen Årshjul Kvalitetsmelding temamøte i kommunestyret mars Mål, Aktiviteter Budsjett Økonomiplan Årsmelding april M Samling lærere, Analyse og erfaringsdeling, august Enhetsnivå, råd utvalg mai 27.02.2010 4

MARNARDAL KOMMUNE Den grønne kommunen Tilstandsrapport skole 2011. 1. Læringsmiljø 2. Læringsutbytte 3. Frafall 4. Ressurser 5. Kommunale mål og aktiviteter

MARNARDAL KOMMUNE Den grønne kommunen Norge i verden 27.02.2010 6

MARNARDAL KOMMUNE Den grønne kommunen 1.Læringsmiljø 27.02.2010 7

MARNARDAL KOMMUNE Den grønne kommunen 2.Læringsutbytte Nasjonalt Fylket Marnardal 5.trinn 8.trinn 10.trinn Eksamen

MARNARDAL KOMMUNE Den grønne kommunen Nasjonale prøver 27.02.2010 9

MARNARDAL KOMMUNE Den grønne kommunen Nasjonale prøver 9.trinn 27.02.2010 10

MARNARDAL KOMMUNE Den grønne kommunen 3. Frafall 27.02.2010 11

MARNARDAL KOMMUNE Den grønne kommunen Levekår 27.02.2010 12

MARNARDAL KOMMUNE Den grønne kommunen Utdanning 27.02.2010 13

MARNARDAL KOMMUNE Den grønne kommunen Læringsmiljø 27.02.2010 14

MARNARDAL KOMMUNE Den grønne kommunen Karakterer og frafall 27.02.2010 15

MARNARDAL KOMMUNE Den grønne kommunen Ressurser 27.02.2010 16

MARNARDAL KOMMUNE Den grønne kommunen Ressurser 27.02.2010 17

MARNARDAL KOMMUNE Den grønne kommunen Ressursfordeling 27.02.2010 18