Slaktevekter hva forteller de og hvorfor bruke dem? Christer Moe Rolandsen & Vebjørn Veiberg
Kort oversikt Hva gir slaktevekter egentlig et mål på? Resultater Overvåkingsprogrammet Oppsummering
Hva er slaktevekt? Totalvekt minus Skinn Hode Innvoller og indre organer Blod Nedre del av bein kappet Representerer ca. 45-55 % av totalvekt Følgende skal også inngå Fett Skuddskadet kjøtt Unøyaktige vekter er STØY!
Kroppsvekt bestemmes av Startpakken i livet Fødselstidspunkt Fødselsvekt Mors investering i avkom under og etter drektigheten Arv Næringstilgang / Naturgitte forhold Mellomårsvariasjon i miljøbetingelser Et individs investering i reproduksjon Tidspunktet på året slaktevekta blir registrert
Hvorfor bruke slaktevekt? Et generelt uttrykk for et individs kvaliteter Gjennomsnittet for mange dyr kan si noe om bestandskondisjon «Sluttresultatet» av mange påvirkningsfaktorer Indeks på individuell sannsynlighet for reproduksjon og overlevelse Blir registrert i stort omfang Et mål det er intuitivt lett å relatere seg til
Overvåkingsprogrammet for hjortevilt Oppdragsgiver: Miljødirektoratet Kontrakt 2012 2016 Elg: 7 regioner Hjort: 5 regioner Villrein: 6 regioner
Vekt og alder Rolandsen mfl. 2010
Slaktevekt kyr Slaktevekt Vekt og alder tid og rom Variasjon i slaktevekt over tid i forhold til alder mellom områder Alder Alder
Andel 5-13 års elgkyr med tvillingeggløsning Andel åringskyr med eggløsning www.nina.no Vekt og reproduksjon ved en gitt alder / aldersgruppe Eggløsningsrate Åringskyr må oppnå en vekt på ca. 140-150 kg for å ha 50% sjanse for å få eggløsning. Tvillingeggrate Kyr i høyreproduktiv alder (5 13 år) må passere 180-200 kg før 50% av dem produserer tvillingegg. Slaktevekt Rolandsen mfl. 2010 Slaktevekt
Log (slaktevekt) Vekt og gevirutvikiling Gevirstørrelse for elg Log (antall gevirtakker) Alder Solberg & Sæther 1994.
Ln (gevirlengde) Vekt og gevirutvikiling Gevirstørrelse for rådyr. - To bestander i Frankrike, 1 i Sverige - Logaritmisk skala - ln (gevirlengde) mot ln (kropssvekt) - Åringer (kryss, grå linje) - Bukker i beste alder (sirkler, stiplet linje) - Returbukker (firkanter, svart linje) Vanpé mfl. 2007 21 27 kg 2,2 14,5 cm Ln (vekt)
Slaktevekter for hjort: 1991-2011 Slaktevekt (kg) Slaktevekt (kg) Store forskjeller mellom ulike kjønns- og aldersgrupper Vesentlig reduksjon i slaktevekter i alle overvåkingsområdene 6-19% reduksjon Små forskjeller mellom aldersgrupper og kjønn Størst nedgang i Hordaland (Kvinnherad) Noe mindre i M & R/S-T lavere tetthet
Felt hjort per 1000 daa www.nina.no Ander toårskoller med kalv Kraftig reduksjon i produktivitet Hordaland År Felt hjort per 1000 daa
Slaktevekt Slaktevekt www.nina.no Slaktevekter for elg: 1991-2011 Vestfold/Telemark Nedgang i nesten alle områder Delvis ikke i Troms, Oppland Nesten alle kjønns- og aldersgrupper Større nedgang for kalv (4 18 %) og åringsdyr (5 12 % ) enn for eldre dyr (5 9 %) Større nedgang i sør enn i nord Nedgangen startet tidligere Ingen entydig positiv effekt av bestandsreduksjon Nord-Trøndelag
Slaktevekt Slaktevekt kyr (kg) www.nina.no Slaktevekter for elg: 1991-2011 Vestfold/Telemark Nedgang i nesten alle områder Delvis ikke i Troms, Oppland Nesten alle kjønns- og aldersgrupper Større nedgang for kalv (4 18 %) og åringsdyr (5 12 % ) enn for eldre dyr (5 9 %) Større nedgang i sør enn i nord Nedgangen startet tidligere Ingen entydig positiv effekt av bestandsreduksjon
Slaktevekt Overvåkingsprogrammet Slaktevekter for kyr i overvåkingsområdet i Nord-Trøndelag Alderskategori
Andel Overvåkingsprogrammet Kalveproduskjon i Nord-Trøndelag
Overvåkingsprogrammet Bestandstetthet, beitepress og naturgitte forhold
Overvåkingsprogrammet Leveforholdene / bestandskondisjonen avspeiles også i f.eks. tvillingrater
Hjorteviltregisteret Åringsokser Gjennomsnitt 2009 2013 Kun kommuner med n > 20
Karakteruttrykk www.nina.no Oppsummering - Økning i kroppsvekter gir: Økt overlevelse Rett etter fødsel Vinteroverlevelse Primært yngre aldersgrupper Økt generell produktivitet Tidligere reproduktiv debut Økt tvillingrate Økt reproduktiv investering Økte fødselsvekter for avkom Økt vekstrate for avkom Tidligere brunst Tidligere kalving Økt gevirutvikling Kroppsvekt Bedre generell helsetilstand
Takk for meg! Kilde: Naturindeks for Norge 2010. DN-utredning 3-2010