MRSA påvist hos gravid asylsøker - hva gjør vi? Smittevernkonferanse Loen Thomas Vingen Vedeld

Like dokumenter
Bedriftshelsetjenesten SMITTEOPPSPORING. Tuberkulose og MRSA

MRSA-test hos risikogrupper før poliklinisk TB-kontroll i sykehus?

Case desember 2011 MRSA. MRSA = Meticillin-resistent Staphylococcus aureus. Kvinnedagen 8. Mars GRATULERER!

MRSA-SCREENING. Berit Sofie Karlsen Hygienesykepleier 19.april 2016

MRSA Utfordringer for norske helseinstitusjoner FIRM 24. august Børre Johnsen Leder Seksjon for smittvern NLSH HF

Asylsøkere, smitte og risikovurdering

MRSA. Meticillinresistente Staphylococcus aureus. MRSA er et økende problem også utenfor institusjoner i Vestfold.

Veiledning for håndtering av MRSA i allmennpraksis MRSA. Meticillinresistente Staphylococcus aureus

MRSA-veileder. Nasjonal veileder for å forebygge spredning av meticillinresistente Staphylococcus aureus (MRSA) i helseinstitusjoner

Klinikk for diagnostikk

Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem og i hjemmetjenesten. - MRSA, ESBL og VRE

Smitteverntiltak ved MRSA - case Sykehusinfeksjoner, kontroll og forebygging Kurs nr Brita Skodvin, infeksjonsseksjonen, HUS

Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem. - MRSA, ESBL og VRE

Anne Mette Asfeldt Rådgivende smittevernoverlege for Finnmarkssykehuset tlf

smittevern 16 MRSA-veilederen Nasjonal veileder for å forebygge spredning av meticillinresistente Staphylococcus aureus (MRSA) i helseinstitusjoner

MRSA i primærhelsetjenesten - En miniveiledning til fastleger i Østfold fylke

Multiresistente bakterier i sykehjem. Velferdsenteret Radøy, sykehjem , sykehjemslege GF

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie

Infeksjonskontrollprogrammet i Stavanger. Praktiske retningslinjer MRSA Stikkskadeprosedyrer

Fagdag i smittevern. Basale smittevernrutiner. fakta. Honne konferansesenter Biri 31.mai 2017

Rutine for forhåndsundersøkelseav ansattei sykehjemsomhar vært eller kan ha vært utsatt for MRSA smitte

«Multiresistente bakterier -en trussel for kommunen?»

Utbrudd av LA-MRSA Drammen kommune. Siri Nelson Tidligere Smittevernoverlege Drammen kommune

Problemmikrober - håndtering i primærhelsetjenesten. Petter Elstrøm Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt folkehelseinstitutt

I denne utgaven av smittevernnytt kan du lese om MRSA

Håndtering av multiresistente mikrober i sykehjem og hjemmetjenesten

Praktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013

MRSA, ESBL og andre forkortelser - hva er situasjonen og hva gjør vi? Smitteverndagene 2017 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet

MRSA/ ESBL/VRE - Håndtering i kommunale helseinstitusjoner nasjonale anbefalinger

Håndtering av resistente bakterier i almenpraksis. Torgun Wæhre Infeksjonsmedisinsk avdeling OUS Ullevål

Miljøundersøkelse ved tuberkulose - erfaringer fra en kommune

MRSA og tuberkulose i allmenpraksis. Nidaroskongressen Kjersti Wik Larssen

MRSA-spredning i Norge en epidemiologisk kartlegging

Utbrudd av MRSA i sjukeheim. Erfaringer. Smittevernkonferanse 18. og 19. november 2014, Molde. Solbjørg Dahle Aslaksen og Laila K.

Infeksjonskontrollprogram - hvordan gjør vi det i Trondheim kommune?

Basale smittevernrutiner og håndhygiene

Utfordringer ved MRSA-sanering i kommunen. Hygienesykepleier Pia Cathrin Kristiansen

Pasienter med multiresistente bakterier. Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen Helse Bergen HF

Intrahospital transport av smittepasienter. ESBL og litt MRSA Helsepersonell Pasienten Transport av pasienter som er isolert Film Finn 5 feil

MRSA/ ESBL/VRE - Håndtering i kommunale helseinstitusjoner nasjonale anbefalinger

Infeksjoner på sykehjem. Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus sept. 2009

MRSA i kommunehelsetjenesten, utfordringer

Liz Ertzeid Ødeskaug 19. april 2016 Hygienesykepleier, OUS, Ullevål

MRSA i kroniske sår. Haakon Sjursen UiB 2009

Samhandlingsreformen. Elisabeth Benum Lege i spesialisering Helgelandssykehuset Sandnessjøen

Familie tilfredshet med pleie og ivaretakelse i Intensivavdelingen FS-ICU (24)

Avtale om bruk av ledsager i forbindelse med reise til og fra spesialisthelsetjenesten og ved innleggelse i sykehus (Ledsageravtalen)

Nyankomne asylsøkere og flyktninger

Smittevern på legekontoret. Legetenesta i Austevoll Vi ynskjer å gje god og fagkyndig pasientbehandling basert på tillit og respekt

MRSA i primærhelsetjenesten En veileder for fastleger/sykehjemsleger i Østfold fylke

Familietilfredshet med omsorgen I Intensivavdelingen («FS-ICU 24R») Hvor godt ivaretar vi den?

Meningokokkvaksinering Bærumsruss 2011 og 2012

Reingjering. I heimen der det har vore smitteførande lungetuberkulose.

Smittevernutfordringer i sykehus i dag / antibiotika. Maria Vandbakk-Rüther Smittevernoverlege Sykehuset i Vestfold

Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner. Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen

Forundringspakken. ..eller Twistposen i akuttmotaket. Geriatrisk seksjon Arendal. Geir Rørbakken, seksjonsoverlege

RESISTENSPROBLEMATIKK. Pål A. Jenum. september 2015

MØTEINNKALLING SAKSLISTE

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk

Erkjennelse og endring alkoholrelaterte helseproblemer hos eldre Torgeir Gilje Lid. Nytorget legesenter/uib/unihelse/korfor

MRSA/ ESBL/VRE - Håndtering i kommunale helseinstitusjoner nasjonale anbefalinger

Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter

ESBL i institusjoner. Undervisning, Songdalen kommune 3/12-13

Utfordringer i en hemodialyseavdeling

Infeksjonskontrollprogram grunnsteinlegging for gode rutiner og oppgaver i helseinstitusjoner

NSH - Kvalitetssikring av med. og adm. koding

1. Bakgrunn Begrepsavklaringer Formål

Erfaring fra utbrudd i kommunale helseinstitusjoner

Infeksjoner på sykehjem

Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning og innleggelse av pasienter

Tuberkulose - smittevern Fagdag 21.mai Hygienesykepleier Kristin Broch Dahl

Basale smittevernrutiner og resistente mikrober i kommunale helseinstitusjoner

mening. Vennligst bruk om ditt

BEHANDLING AV MRSA-BÆRERSKAP

«Multiresistente bakterier - en trussel for kommunen? Influensavaksinasjon et felles ansvar?»

Ekstern høring Nasjonal faglig retningslinje for LAR gravid Tre anbefalinger

Pårørendetilfredshet FS-ICU NIR 2015 basallinjemåling n=325. Familiemedlem som har besvart

Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier

Q1 Din alder 1 / 27 DIN ERFARING MED BOKN LEGEKONTOR. Besvart: 89 Hoppet over: 2 31,46% 28. under 29 år 41,57% år 26,97% 24.

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten

Legemiddelsamstemming

Fakta om hiv og aids. Hindi/norsk

SMITTEVERNPROSEDYRER FOR LESJA, DOVRE, SEL, VÅGÅ, LOM OG SKJÅK

FØREBYGGE SPREIING AV VRE REGIONALT KOMPETANSESENTER FOR SMITTEVERN

Risikovurdering -initiellhåndtering og oppfølging ved mistanke om EVD. Jørgen Bjørnholt, Overlege Avdeling for infeksjonsovervåking

Familiers tilfredshet med behandlingen/pleien på intensivbehandlingen FS-ICU (24)

Nyankomne asylsøkere og flyktninger

ESBL skal vi slutte å isolere? Forum for smittevern i helsetjenesten

FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE. Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten

Ebolaveilederen. Petter Elstrøm Avdeling for infeksjonsovervåking Folkehelseinstituttet

Uønskede hendelser og pasientskader i norsk allmennmedisin?

BARRIEREPLEIE BARRIEREPLEIE: Hensikt: Hindre smitte mellom pasienter. Barriere betyr hindring/grense. Skape en barriere mellom pasienter.

ESBL Nye nasjonale anbefalinger fra FHI Fagdag for Smittevern November 2015

Infeksjoner i sykehjem

Oppsporing og oppfølging av kontakter til pasient med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom

Smittevern satt i system Infeksjonskontrollprogram

MRSA - sanering. Kurs om resistente bakterier og 27. april Egil Lingaas. Avdeling for smittevern. Oslo universitetssykehus

Mal for den gode epikrise

Utredning av voksne, barn og unge med CFS/ME ved OUS

Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus

Transkript:

MRSA påvist hos gravid asylsøker - hva gjør vi? Smittevernkonferanse Loen 24.11.2016 Thomas Vingen Vedeld

Pasient Kvinne i 20-årene. Opprinnelig fra Sudan. Familiegjenforening. Snakker kun arabisk. Ektemann snakker noe norsk/engelsk og fungerer til dels som tolk. Gift, ett barn.

Gravid Første svangerskapskontroll hos lege i februar 2016 Ikke fått fastlege enda. Satt opp til en av fastlegene (vikar) Gjort ordinær førstegangskontroll i februar 2016. Ikke tatt MRSA-prøver. Burde legen tenkt på det? Er vi bevisst på problemstillingen? Lokal gyn.avd. rekv. MRSA-prøver i februar 2016 etter mottatt henvisning til rutineultralyd.

MRSA-prøve februar 2016 MRSA negativ i prøve fra hals og nese MRSA positiv i prøve fra perineum Hva nå? Oppfølgingsansvar? Informasjonskilder? Hvem involveres/informeres?

MRSA-veilederen https://www.fhi.no/publ/eldre/mrsa-veilederen/ Generelt. Kap. 3 Basale smittevernrutiner Kap. 4.1 MRSA-prøvetaking før innleggelse i institusjon hvem skal undersøkes Kap. 7 Tiltak i helsetjenester utenfor institusjon

MRSA-veilederen Ved innleggelse og før pasientrettet arbeid i sykehus tas MRSA-prøve av alle som: tidligere har fått påvist MRSA, men ikke senere hatt tre negative kontrollprøver, eller som i løpet av siste 12 måneder har: fått påvist MRSA (selv om senere kontrollprøver har vært negative), eller bodd i samme husstand som MRSA-positive, eller hatt nær kontakt med MRSA-positive uten å bruke beskyttelsesutstyr, eller som i løpet av siste 12 måneder har vært i land utenfor Norden og der har: vært innlagt i helseinstitusjon, eller fått omfattende undersøkelse eller behandling i en helsetjeneste, eller arbeidet som helsearbeider, eller oppholdt seg i barnehjem eller flyktningleir. I tillegg tas MRSA-prøve av alle som har kliniske symptomer på hud-/sårinfeksjon, kroniske hudlidelser eller innlagt medisinsk utstyr gjennom hud eller slimhinner, og som i løpet av siste 12 måneder har oppholdt seg sammenhengende i mer enn 6 uker i land utenfor Norden

Hva ble gjort videre? Ved positiv prøve kom det spørsmål fra kontorpersonalet til smittevernlegen i kommunen om aktuelle smitteverntiltak ved prøvetaking på legekontoret (aktualisert med planlagt glukosebelastning). Journalført av smittevernlegen: «Ved prøvetaking: Bruk hansker ved prøvetakning. Munnbind om hun hoster. Ikke behov for stellefrakk med mindre en skal ha tett kontakt som f.eks. hjelp med av-/påkledning, løfting, støtte, eller annet med direkte kroppskontakt. Desinfisere instrumenter og alle overflater som har hatt direkte hudkontakt. Bruk gjerne en gammel stase som legges til vask etterpå. Kan sitte på venterommet i to timer med mindre hun f.eks. er veldig forkjølet og hoster mye.»

Hva ble gjort videre? Ble oppdaget i ved gyn.avd. ved planlegging av time til rutineultralyd 15.03.16: E-post fra smittervernlege til alle leger i kommunen med informasjon om MRSA-veilederen og rutiner for oppfølging. Smittevernlegen rådgiver generelt og i enkeltsaker overtar ikke oppfølgingsansvar i enkeltsaker. 18.03.16: Legen som hadde hatt pasienten til 1. gangs sv.sk.kontroll drøftet saken med gyn.avd. Avtalt at pasient og alle i samme husstand (ektemann og datter) skal gjennomgå sanering.

Sanering MRSA-veilederen: «Eventuell sanering av bærerskap hos gravide vurderes individuelt og i samråd med gynekolog, infeksjonsmedisiner eller mikrobiolog» Sikre medikamenter ved graviditet? Ok i følge RELIS i mars 2016 https://relis.no/content/4712/mrsa-sanering-hos-gravide Organisering?

Sanering 15.04.16. Fastlege har konsultasjon med pasient og ektemann. Avtales opplegg for sanering i samarbeid med hj.spl. Planlagt prøver 1, 2 og 3 uker etter avsluttet sanering. Videre skissert nye kontrollprøver 3, 6 og 12 måneder etter sanering. Bactroban Nasal og Hibiscrub. 4. Opplegg som anført i MRSA-veilederen.

Sanering Fra hjemmesykepleien 26.04.16: Informasjon til fastlege: Hei. Vi var hos N.N. fyrste gong torsdag ettermiddag 21.04.2016. Då var alle i familien heime. Mannen fekk grundig forklaring vedr. sanering av MRSA, og oversatte vidare til kona. Dei fekk i tillegg veiledaren på arabisk, noko dei forstod. Det vart vist vask av jenta når dei såg på. Forklart viktigheta av å holde ut i 10 dagar. Informert om skifte av kle, skifte sengkle dagleg osv. Det virkar som dei forstod det. Vi var nedom dei tre dagar, og det såg ut som dei følger det opp. Hatt telefonkontakt ein gong etter det. Har skaffa meir hibiscrub til dei. Skal levere meir i dag av både hibiscrub og nasesalve. Vi reknar ikkje med dei treng meir hjelp av oss no. Gjennomført sanering i ti dager fra 21.04.16.

Hvordan gikk det? Negative kontrollprøver 09.05.16, 18.05.16 og 24.05.16. Fødte i august 2016. Ingen spesielle smitteverntiltak, negative prøver i forkant. Negativ kontrollprøve 03.10.16.

Slutt Spørsmål Diskusjon