NAMDALSEID KOMMUNE BUDSJETT 2016 ØKONOMIPLAN 2016-2019 Kommunestyrets vedtak 17.12.2015
Innledning... 4 1. Prioriterte satsingsområder i planperioden oppsummering... 5 2. Budsjett 2016... 6 2.1. Driftsbudsjett 2016 - budsjettskjema 1 A... 6 2.2. Driftsbudsjett 2016 - budsjettskjema 1 B... 7 2.3. Investeringsbudsjett 2016 budsjettskjema 2 A... 7 3. Kommunens garantiansvar... 9 4. Planforutsetninger... 10 4.1. Prisnivå, lønns- og prisvekst, pensjonsutgift... 10 4.2. Befolkningsutvikling... 10 4.3. Økonomiske rammebetingelser... 11 Kommuneopplegget fra staten... 11 4.4. Rente og avdragsutgifter... 12 4.5. Eiendomsskatt... 13 5. Økonomisk situasjon og handlingsrom... 13 5.1. Økonomisk utgangspunkt store utfordringer... 13 5.2. Oppfylling av økonomiske måltall... 14 6. Handlingsplan prioriteringer, endringer og nye tiltak... 14 6.1. Større tilpasninger som er lagt til grunn for opplegget... 14 6.2. Ramme til tjenestefunksjonene... 15 6.3. Regionsamarbeid gjennom Midtre Namdal samkommune... 15 6.4. Næringsutvikling og samfunnsutvikling... 17 6.5. Boligpolitikk og bomiljø... 18 6.6. Bærekraftig utvikling og miljø... 18 6.7. Politikk og administrasjon... 19 Budsjettmessige endringer og tiltak... 19 6.8. Organisasjonsutvikling og fellesutgifter... 20 6.9. Kultur... 22 Budsjettmessige endringer og tiltak... 22 6.10. Barnehager... 25 Visjoner og hovedmålsettinger... 25 Delmål og tiltak... 25 Budsjettmessige endringer og tiltak... 26 Konsekvenser av tiltak... 26 Ikke prioriterte tiltak... 26 6.11. Grunnskole og SFO... 27 Visjoner og hovedmålsettinger... 27 Utfordringer i perioden... 27 Delmål og tiltak... 28 Budsjettmessige endringer og tiltak... 30 Konsekvenser av tiltak... 30 2
Ikke prioriterte tiltak... 31 6.12. Voksenopplæring... 31 Visjoner og hovedmålsettinger... 31 6.13 Helse- og omsorgstjenestene... 31 Visjoner og hovedmålsetting for fagområdet... 31 Sentrale utfordringer i planperioden... 31 Budsjettmessige endringer og tiltak... 32 Konsekvenser av tiltak... 33 6.14. Teknisk sektor... 35 Budsjettmessige endringer og tiltak... 35 Plan- og bygningslovsforvaltningen... 36 Samferdsel... 36 Brannvern... 37 Drift av bygninger... 37 Bassengdrift... 38 Vannforsyning og avløp... 38 Slamtømming... 38 Renovasjon... 39 6.15. Kirken... 39 7. Prioriterte investeringer, investeringsbudsjettet 2016-2019... 40 7.1. Investeringsnivå og finansiering... 40 7.2. Investeringene - oppsummering... 41 7.3. Investeringer til selvkost oversikt... 41 7.4. Kommentarer til enkelttiltak - investeringer selvkost... 42 7.5. Investeringer utenfor selvkost oversikt... 43 7.6. Kommentarer til enkelttiltak - investeringer utenfor selvkost... 44 8. Forventet utvikling i kommunale avgifter og betalingssatser... 46 9. Stillingshjemler i årsverk... 47 Vedlegg 1: Økonomisk oversikt drift 2016-2019... 48 Vedlegg 2: Kostrafunksjoner, regnskap 2014, budsjett 2015 og planperioden 2016-2019.. 50 Vedlegg 3: Handlingsprogram med økonomiplan 2016-2019 og budsjett 2016 for Midtre Namdal samkommune (eget dokument)... 51 3
Innledning Fremlagte dokument inneholder både Budsjett 2016 og Økonomiplan 2016-2019. Kommunen praktiserer en samordnet budsjettprosess med behandling av økonomiplan og budsjett i desember, slått sammen til ett dokument. Første år i økonomiplan 2016-2019 er dermed identisk med budsjett for 2016. Formålet med budsjettet og økonomiplan er å gjennomføre kommuneplan og andre lokale politiske prioriteringer for tjenesteproduksjon så langt dette er mulig innenfor et forsvarlig økonomisk opplegg. Formålet er også å foreta tilpasninger slik at kommunen leverer tjenester som mest mulig samsvarer med statens og innbyggernes forventninger. Mål for virksomheten framgår av kommuneplan og andre tilknyttede styringsdokumenter. Årsbudsjettet omhandler gjennomføring. Kommentarene i plandokumentet som vedrører 2016 gjelder derfor både årsbudsjettet og økonomiplan, mens kommentarer vedrørende 2017 2019 gjelder økonomiplan. Budsjett 2016 er basert på regjeringens forslag til statsbudsjett som ble framlagt den 7. oktober d.å. Utgangspunkt for budsjett og økonomiplan er dagens drift (2015), prioriteringene som kommunestyret la i forrige plan (2015-2018), enkeltvedtak i 2015 og statlige føringer for kommunens virksomhet. Planen bygger på kommuneproposisjonen og forslaget til statsbudsjett, ajourførte prognoser for utviklingen lokalt og styringsinformasjon om produktivitet fra KOSTRA og andre kilder. Det er foretatt vurderinger mht behov og nivå på tjenestene. Plandokumentet er tilpasset politisk organisering med kommunestyre, formannskap og planutvalg. Det er lagt vekt på en framstilling som gjenspeiler tjenestefunksjoner i kommunen, selv om dette ikke følges slavisk. Dokumentet er utarbeidet av administrasjonen og gjenspeiler dermed kommunestyrets prioriteringer basert på forslag fra rådmannen. Rådmannens forslag er bygget på en budsjettprosess med innspill fra lederne og øvrige ansatte i kommunen. Tekstdelen i kapittel 6 er denne gang gitt en mer konsentrert form for å gi bedre oversikt og tilgjengelighet. Budsjettprosessen Budsjettarbeidet er basert både på prosesser som har pågått gjennom hele året og en intensiv fase i høst. Prosessene som har pågått over lenger tid er oppfølging av budsjettet for 2015 som er videreført for forslaget for 2016. Store utfordringer med å få til et budsjett og en økonomiplan i balanse har gjort prosessen ekstra tidkrevende. Lederne er fortløpende involvert i arbeidet, samt at det er avholdt to ledersamlinger. Tillitsvalgte ble informert om status og aktuelt innhold i sluttfasen av arbeidet med rådmannens forslag. Formannskapet er informert i ett møte. Andre innspill til budsjettprosessen er vurdert fortløpende. Formelle forhold knyttet til budsjettets struktur og behandling framgår av saksframlegget til kommunestyret og budsjettvedtaket. Etter kommunestyrebehandlingen er saksframlegget og budsjettvedtaket en del av budsjettet. - 4 -
1. Prioriterte satsingsområder i planperioden oppsummering Det økonomiske opplegget i denne planen er tilpasset krevende rammebetingelser som i forrige plan. Hovedutfordringen er fortsatt knyttet til behovet for å redusere driftsnivået som i stor grad er en videreføring av opplegget for inneværende år. I tillegg legges det opp til større tiltak som endring av skolestruktur. Opplegget for inneværende år hadde i seg betydelige reduksjoner av kommunens utgifter. Dette gikk både på reduksjon av driftsnivå og endret organisering av tjenesteproduksjonen. Usikkerhet knyttet til fremtidig kommunestruktur og nytt inntektssystem er utfordrende for planleggingen. Det er lagt vekt på å skjerme helsetjenestene og oppvekstområdet. Mottak av flyktninger vil kreve ekstra oppmerksomhet innenfor disse områdene. Det ligger et element av forbyggende arbeid i flere av tjenestene innenfor disse områdene som anses nødvendig for å møte utfordringer innenfor barnevern og folkehelse. I tillegg bidrar satsningen til å ivareta bolyst i kommunen. Med store kapitalutgifter i planperioden kreves det omfattende reduksjon av andre utgifter. Oppsparte midler gjennom disposisjonsfond må i hovedsak reserveres uforutsette utgifter. Arbeidet med å etablere bærekraftighet i økonomien må fortsatt ha høy prioritet kommende år. Tiltakene vil bli gjennomført i samarbeid med tillitsvalgte og med rapportering til politisk nivå. Arbeidet krever gjensidig forståelse og godt samarbeid mellom partene. Selv om det ligger betydelige effektiviseringstiltak i planen mener rådmannen opplegget gir grunnlag for et godt og forsvarlig tjenestetilbud. Større tilpasninger som er lagt til grunn for opplegget: - Eiendomsskatten utnyttes fullt ut og disponeres i sin helhet til drift - Avdragsutsettelse med 2 mill. i 2016 og 1 mill. i 2017 - Flytting av ungdomstrinnet fra Statland til Namdalseid skole - Ytterligere tilpasning av driften innenfor skolene - Utsatt investering skole og idrettsbygg - Ytterligere tilpasning av driften innenfor helse- og omsorgstjenestene - Reduksjon av stillingsressurser til bygningsdrift - Reduserte rammer til kulturområdet - Reduksjon med 6 årsverk i 2016 Endring, jf. kommunestyrets vedtak: - Eiendomsskatten holdes uendret på 6,5 promille for boliger og fritidsboliger i 2016. - Flytting av ungdomstrinnet fra Statland til Namdalseid skole utgår. Investeringer Renovering av skolen og nytt idrettsbygg er utsatt til 2017. Tiltakene vil bedre tjenestetilbudet til befolkningen og arbeidsmiljøet for de ansatte og brukere. Videre vil det bidra til økt trivsel og bolyst for kommunens innbyggere. De viktigste tiltakene gjelder: - Etablering av idrettsbygg ved Namdalseid skole med 20 mill - Renovering og oppgradering Namdalseid skole med 15 mill - 5 -
2. Budsjett 2016 2.1. Driftsbudsjett 2016 - budsjettskjema 1 A Regnskap Rev. budsj. Oppr. budsj Budsjett Tekst 2014 2015 2015 2016 Skatt på inntekt og formue 28 132 109 28 284 000 27 924 000 29 948 000 Ordinært rammetilskudd 82 587 506 81 855 000 83 031 000 83 702 000 Skatt på eiendom 4 975 190 5 040 000 5 040 000 5 180 000 Andre direkte eller indirekte skatter 0 0 0 Andre generelle statstilskudd 981 355 903 000 633 000 617 000 Sum frie disponible inntekter 116 676 160 116 082 000 116 628 000 119 447 000 Renteinntekter og utbytte 1 270 298 705 000 655 000 422 000 Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg. 4 470 032 4 266 000 4 636 000 4 120 000 Avdrag på lån 6 176 759 6 066 000 5 905 000 7 737 000 Netto finansinnt./utg. -9 376 493-9 627 000-9 886 000-11 435 000 Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk 0 0 0 0 Til ubundne avsetninger 3 772 566 112 000 112 000 98 000 Til bundne avsetninger 970 333 449 632 404 000 205 000 Bruk av tidligere regnsk.m. mindreforbruk 3 722 566 0 0 0 Bruk av ubundne avsetninger 1 283 100 1 765 400 1 430 800 651 400 Bruk av bundne avsetninger 1 392 678 1 189 700 183 000 186 200 Netto avsetninger 1 655 446 2 393 468 1 097 800 534 600 Overført til investeringsbudsjettet 422 561 478 000 478 000 556 000 Til fordeling drift 108 532 552 108 370 468 107 361 800 107 990 600 Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) 106 078 989 108 370 468 107 361 800 107 990 600 Mer/mindreforbruk 2 453 562 0 0 0-6 -
2.2. Driftsbudsjett 2016 - budsjettskjema 1 B Regnskap Rev. budsj. Oppr. budsj Budsjett Tekst 2014 2015 2015 2016 Fordelt til Det kirkelige Fellesråd 1 799 742 1 905 000 1 853 000 1 907 000 Fordelt til kommunens drift 104 279 742 106 465 468 105 508 800 106 083 600 Sum fordelt 106 078 989 108 370 468 107 361 800 107 990 600 Disponering av fond Rammeområde formannskapet Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk 0 0 0 0 Til ubundne avsetninger 3 772 566 112 000 112 000 98 000 Til bundne avsetninger 970 333 449 632 404 000 205 000 Bruk av tidligere regnsk.m. mindreforbruk 3 722 566 0 0 0 Bruk av ubundne avsetninger 1 283 100 1 765 400 1 430 800 651 400 Bruk av bundne avsetninger 1 392 678 1 189 700 183 000 186 200 Netto avsetninger 1 655 446 2 393 468 1 097 800 534 600 2.3. Investeringsbudsjett 2016 budsjettskjema 2 A Regnskap Rev. budsj. Oppr. budsj Budsjett Tekst 2014 2015 2015 2016 Investeringer i anleggsmidler 64 747 284 45 080 000 37 930 000 7 765 000 Utlån og forskutteringer 1 814 277 2 000 000 2 000 000 2 000 000 Kjøp av aksjer og andeler 422 561 478 000 478 000 556 000 Avdrag på lån 623 089 622 000 622 000 661 000 Dekning av tidligere års udekket 0 0 0 0 Avsetninger 15 692 770 0 0 0 Årets finansieringsbehov 83 299 980 48 180 000 41 030 000 10 982 000 Finansiert slik: Bruk av lånemidler 43 331 288 16 978 500 10 938 500 8 711 000 Inntekter fra salg av anleggsmidler 578 987 15 000 15 000 0 Tilskudd til investeringer 0 22 000 000 22 000 000 0 Kompensasjon for merverdiavgift 13 496 422 7 516 000 723 000 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner 25 410 672 1 192 500 7 598 500 992 000 Andre inntekter 60 050 0 0 Sum ekstern finansiering 82 877 419 47 702 000 40 552 000 10 426 000 Overført fra driftsbudsjettet 422 561 478 000 478 000 556 000 Bruk av avsetninger 0 0 0 0 Sum finansiering 83 299 980 48 180 000 41 030 000 10 982 000 Udekket/udisponert 0 0 0 0-7 -
2.4. Investeringsbudsjett 2016 budsjettskjema 2 B Prosjekt Regnskap Rev. budsjett Oppr. budsjett Budsjett 2014 2015 2015 2016 1056 Renovering Namdalseid skole/idrettsbygg 0 200 000 200 000 0 1060 Utbygging av Statlandvassdraget 0 500 000 500 000 500 000 1063 Utbygging strandsone Statland 100 000 0 0 0 1064 Ras Statland 2014 11 591 459 0 0 0 1071 Elveforbygging Lisselva/Austerelva 987 063 0 0 0 1076 Adgangskontroll Kommunehuset 0 325 000 0 0 2001 Renov.basseng Neid skole 0 0 100 000 0 2029 Uteomr. Vangstunet 0 260 000 260 000 240 000 2095 Renovering Namdalseid skole, forprosjekt 47 412 0 0 0 2101 Varmestyring Statland skole 125 000 3008 Velferdsteknologi 0 200 000 200 000 200 000 3030 Renovering kommunal bolig 271 3031 Nye garasjer til omsorgsboliger 0 250 000 250 000 0 3032 Kokegryte kjøkkenet 200 000 5273 Renovering alderspensjonatet 20 031 0 0 0 5274 Energimålere omsorgsboliger Helsetunet 0 370 000 370 000 0 5275 Vaktrom hjemmesykepleien 0 150 000 150 000 0 5278 Nytt srøminntak kommunehuset 0 0 0 550 000 5279 Renovering kommunal bolig 0 0 0 150 000 5285 Forprosjekt renov. sykeheim 50 122 614 27 525 000 27 525 000 0 5287 Nytt legekontor 0 5 500 000 0 0 5291 Renovering samfunnshuset 450 410 750 000 750 000 0 5292 Brannvarslingsanlegg kommunehuset 0 250 000 250 000 250 000 5294 Gulv gymsal Statland skole 102 616 0 0 0 5295 Brannvarslingsanlegg N.eid skole 0 0 375 000 0 5296 Bil til bygningsdrift 184 000 0 0 0 5297 Renovering bolig Mellomvangen 130 973 0 0 0 5298 Renovering bolig Brekken 261 347 0 0 0 5299 Renovering bolig Lauvtun 121 038 150 000 150 000 0 5504 Brannvarslingsanlegg Statland 0 200 000 200 000 0 5664 Opprusting veg 0 450 000 250 000 150 000 5669 Gangveg Vangsmoen-Sentrum 277 338 0 0 750 000 5670 Gatelys kommunale veger 0 500 000 500 000 500 000 6229 Høydebasseng 0 3 700 000 2 100 000 0 6230 Vannmålere for lekkasjesøk 0 500 000 500 000 500 000 6231 Trykkøkningsanlegg Nord-Setter 0 0 0 350 000 6313 Overvåkingssystem pumpestasjoner 0 0 0 300 000 6412 Sanering renseanlegg Statland 0 1 000 000 1 000 000 0 6413 Ombygging renseanlegg Korsen 0 2 000 000 2 000 000 3 000 000 6930 Bil til avløpstjenesten 254 625 300 000 300 000 0 9973 Kjøp av fast eiendom inkl. tingl. 19 324 0 0 0 9980 Salg av fast eiendom og tomt 76 764 0 0 0 Sum investert i anleggsmidler 64 747 285 45 080 000 37 930 000 7 765 000-8 -
3. Kommunens garantiansvar Tall i tusen kroner 1/1 2015 1/1 2016 Utløper Brannvesenet Midt IKS 208 191 15.11.2027 Brannvesenet Midt IKS 328 295 19.05.2025 Brannvesenet Midt IKS 45 39 04.12.2023 Brannvesenet Midt IKS 93 83 22.12.2024 Brannvesenet Midt IKS 108 96 15.06.2024 Namdal Rehabilitering IKS 661 644 01.06.2056 Namdal Rehabilitering IKS 334 316 01.06.2034 Namdal Rehabilitering IKS 667 650 01.06.2056 Namdal Rehabilitering IKS 32 16 30.06.2016 Namdal Rehabilitering IKS 100 50 30.06.2016 MNA IKS 897 864 2042 MN Vekst AS 3 696 3528 10.09.2037 Sum 7 168 6 772-9 -
4. Planforutsetninger 4.1. Prisnivå, lønns- og prisvekst, pensjonsutgift Økonomiplan 2016-2019 er utarbeidet i faste 2016-kroner. Det er innarbeidet en lønnsvekst og prisvekst fra 2015, statens deflator, som er et vektet gjennomsnitt av lønns- og prisveksten, beregnet til 2,7 %. Det er innarbeidet en årslønnsvekst fra 2015 til 2016 på 3,7 %. Avsetning til dekning av lønnsoppgjør i 2016 utgjør 2 400 tusen. Pensjonskostnadene i KLP forventes å ligge på samme nivå i 2016 som i 2015. Forventet betalbar pensjonsutgift til KLP i 2016 er 21,65% mot 19,4 % i 2015. I SPK reduseres premien fra 11,55 % i 2015 til 11,15 % i 2016. Premiebetalingen vil også for budsjettåret 2016 være betydelig høyere enn den regnskapsmessig kostnad (forventet normalpremie). Avviket (premieavviket) mellom betalbar og regnskapsført pensjonskostnad amortiseres til utgiftsføring over 7 år, mot 10 år før 2014 og 15 år før 2012, og beslaglegger likviditet. Den videre utviklingen i balansen mellom premiebetaling og premiekostnad må vurderes fortløpende i perioden. Pris og lønnsvekst etter 2016 er ikke innarbeidet, men forutsettes kompensert i de aktuelle år gjennom statsbudsjettet og vekst i egne inntekter. 4.2. Befolkningsutvikling Tabellen nedenfor viser faktisk utvikling siden 2010 til i dag, samt fremskrevet til 2025. Faktisk utvikling Fremskrevet 2016 2025 2010 2011 2012 2013 2014 2015* 2016 2017 2018 2019 2020 2025 0-5 år 106 110 111 109 101 88 89 92 90 94 99 95 6-15 år 217 215 212 199 201 199 194 187 188 190 191 188 16-66 år 1058 1063 1049 1066 1066 1023 1 012 997 983 973 953 923 67-79 år 186 197 197 201 201 205 214 218 225 237 252 287 80-89 år 107 102 104 100 93 94 89 83 86 88 85 93 90 år + 23 20 21 24 19 20 20 16 17 19 17 17 Sum 1697 1707 1694 1699 1681 1629 1 618 1 593 1 589 1 601 1 597 1 603 * Folketall pr. 1.07.2015 Oversikten over befolkningen er oppsatt i hht. grupperingen som benyttes i kostnadsindeksene for tildeling av rammetilskudd. Fremskrivingen bygger på prognoser fra SSB og egne vurderinger og erfaringstall. Det er særlig barn i grunnskolealder og gruppen eldste av de eldre som har stort utslag på rammetilskuddet. Barn i skolepliktig alder reduseres i planperioden. I skoleåret 2010/2011 var det 215 elever og skoleåret 2015/2016 er det 195 elever. Elevtallet i planperioden forventes å avta ned mot 185. Kommunen har erfaringsmessig en netto tilflytting av barn, spesielt i grunnskolealderen. - 10 -
Antall eldre over 80 år forventes å avta litt i perioden. Antall eldre har gått noe ned de siste årene og vil flate ut i planperioden. Etter planperioden vil kommunen få en nedgang i antall eldre over 80 år. Etter 2020 vil det komme en ny eldrebølge. Kommunen vil allerede fra slutten av planperioden merke en økning i befolkningsgruppen mellom 67 og 79 år. Nedgang og endring i sammensetningen skaper følgende hovedutfordringer: - Tilpasse ressursbruken i eldreomsorgen til et lavere behov fra slutten av planperioden - Legge forholdene til rette og utvikle tjenestetilbud for gruppen unge eldre - Behov for å iverksette tiltak som kan motvirke nedgang i sysselsetting og netto utflytting - Tilpasse ressursbruken i grunnskolen til et lavere elevtall Ved beregning av rammetilskuddet benyttes en kostnadsfaktor der utgiftsutjevningen beregnes etter befolkningssammensetning, kommunens geografi, reiseavstander etc. For 2015 er kostnadsfaktoren 1, 2852. Den er beregnet økt til 1,3026 i 2016. Gjennomsnittet i landet er 1,00. Gjennom dette uttrykkes at Namdalseid kommune er ca. 30,3 % dyrere å drive enn gjennomsnittskommunen i landet. 4.3. Økonomiske rammebetingelser Kommuneopplegget fra staten Det legges opp til en vekst i kommunesektorens samlede inntekter på ca. 7,3 mrd, tilsvarende en vekst på 1,7 pst. Og veksten i de frie inntektene er på 4,7 mrd. Det tilsvarer en realvekst i de frie inntektene på 1,4 pst. Dette skal mellom annet dekke demografikostnader og særskilte satsinger i statsbudsjettet. Namdalseid kommune kom ikke godt ut i forslaget til statsbudsjett med en realvekst på 0,8 % i de frie inntektene, regnet av anslag regnskap 2015. Realveksten for kommunene i Nord-Trøndelag er 1,4 % og for landet på 1,6 %. Kommuneproposisjonen 2015 Kommunal og regionaldepartementet la fram Kommuneproposisjonen i mai 2015. I denne ligger foruten analyser og status for kommuneøkonomien i 2015, også regjeringens forslag til opplegg i 2016. Statsbudsjettet 2016 Regjeringens budsjettforslag for 2016 legger opp til en vekst i kommunesektorens samlede inntekter på om lag 7,3 mrd. tilsvarende 1,7 pst. 4,7 mrd av dette er frie inntekter. Veksten er i tråd med vanlig praksis regnet fra anslått inntektsnivå i 2015 i revidert nasjonalbudsjett 2015. Den nominelle veksten i de frie inntektene, som består av rammetilskudd og skatteinntekter, for kommunene er anslått til ca 4,3 % regnet fra anslag på regnskap for 2015. Reell vekst i frie inntekter, etter korrigering for lønns- og prisvekst er anslått å bli 1,6 % (regnet fra anslag på regnskap 2015 i RNB 2015). Anslagene er oppgavekorrigert. Veksten i frie inntekter skal m.a. dekke kommunesektorens økte demografikostnader som er anslått til 2,1 mrd. i 2016. - 11 -
Grunnlag for skatteanslaget. Det kommunale skattøret for alminnelig inntekt for personlige skattytere settes opp med 0,45% til 11,8 i 2016. Skatteanslag og inntektsutjevning sees under ett og bygger på stipulert skatteinngang på landsbasis som er beregnet til vel 155,36 mrd. kroner i 2016, mot antatt 145,18 mrd. i 2015. Skattens andel av kommunenes samlede inntekter utgjør om lag 40 % av sektorens samlede inntekter og om lag 54,2 % av de frie inntektene. Skatt og inntektsutjevning er for Namdalseid beregnet til 42,46 mill i 2016. Anslaget er videreført på dette nivå i perioden. Rammetilskuddet. Anslag for rammetilskuddet bygger på føringene i statsbudsjettet og tilleggsproposisjonen, prognosemodell fra KS og ventet endring i folketallet. For 2016 er det en økning i rammetilskuddet for Namdalseid. Dette skyldes hovedsakelig økt utgiftsutjevning som følge av at kommunens kostnadsindeks har økt. Kommunen får 700 tusen mer i ordinært skjønn men en reduksjon i inntektsgarantiordningen (INGAR) med 108 tusen. Denne ordningen skal sikre at ingen kommuner har en beregnet vekst i rammetilskuddet fra et år til neste som er lavere enn 300 kroner pr innbygger under beregnet vekst på landsbasis før finansiering av ordningen. Ordningen blir finansiert med et likt trekk pr innbygger fra alle landets kommuner. Rammetilskuddet inneholder stort sett de samme elementer som før. Noen mindre sektortilskudd, samt kompensasjon for statlige satsingsoppgaver og merkostnader er innlemmet. Det er ikke tatt hensyn til endringer som kan komme seinere i planperioden. 4.4. Rente og avdragsutgifter Netto renteutgift pr år blir forholdsvis stabil i løpet av planperioden sammenlignet med nivået i 2015. Høyest vil nivået være i 2018 med 4 434 tusen som er 224 tusen høyere enn i 2016 og 78 tusen høyere enn i 2015. Senere vil renteutgiftene avta noe. Dette skyldes at selv om lånegjelda har økt oppveies dette av lavere lånerente. Avdragsutgiftene øker med 1 442 tusen regnet fra 2016, og med 5 113 tusen regnet fra 2015. Dette skyldes økte avdrag som følge av høyere lånegjeld samt at det er foreslått en avdragsutsettelse på 2 mill. i 2016 og 1 mill. i 2017. Ordinær lånegjeld øker fra 195,0 mill. i 2015 til 213,6 mill. i 2017 for så å avta til 191,2 mill. i 2019. Gjeldsnivået i 2016 og 2019 tilsvarer omtrent henholdsvis 120 % og 110 % av kommunens brutto driftsinntekter. Høyest vil gjeldsbelastningen være ved utgangen av 2017 etter investeringer i skole og idrettsbygg. Da vil gjeldsbelastningen være på ca 129 % gitt de forutsetninger som ligger i planen Det vises til kapittel 7. I starten på planperioden er ca.65,1 % knyttet til ulike fastrenteavtaler i intervallet 2,10 % til 3,64 % mens resten ligger på flytende rente, ft. ca 2,0%. I henhold til kommunens finansreglement skal renteutviklingen vurderes kontinuerlig for å vurdere binding av lånerenten. Slik en vurderer situasjonen nå, hvor den flytende og faste renta er svært lav og med utsikter til å forbli lav i nærmeste framtid, finner en det ikke riktig å binde en større andel av låneporteføljen. Det forventes et forholdsvis stabilt rentenivå i planperioden på 2,0 %. Endringer i rentenivået vil påvirke handlingsrommet da en i stor grad er eksponert for slike endringer gjennom flytende renteavtaler. Med et budsjettert rentenivå på 2 % vil en økning med 1 % medføre 50% høyere renteutgifter for den delen av låneporteføljen som ligger med flytende avtaler. - 12 -
4.5. Eiendomsskatt Kommunestyret vedtok i 2012 å utvide ordningen med eiendomsskatt til å omfatte boliger og fritidsboliger i tillegg til næringseiendommer. Skattesatsen holdes uendret på 7 promille for verk og bruk og økes fra 6,5 til 7 promille på bolig og fritidsboliger i 2016. I resten av planperioden settes satsen til 7 promille både for boliger, fritidsboliger og verk og bruk. Inntektene fra eiendomsskatt disponeres til ordinær tjenesteproduksjon. Økonomiplanen bygger på full utnytting av inntektspotensialet i ordningen. I økonomiplanen er det beregnet en inntekt på 5 040 tusen i 2015, stigende til 7 500 tusen i 2018. Det er forventet betydelige investeringer knyttet til etablering av kraftlinja Namsos- Roan i slutten av perioden. I tillegg foregår en vesentlig utbygging i strandsonen på Statland som ligger til grunn for skatteanslaget. Endring, jf. kommunestyrets vedtak: - Eiendomsskatten for boliger og fritidsboliger holdes uendret på 6,5 promille for 2016 5. Økonomisk situasjon og handlingsrom 5.1. Økonomisk utgangspunkt store utfordringer Kommunen er fortsatt i en krevende økonomisk situasjon på grunn av for høyt driftsnivå i forhold til inntektene. Inntektsmulighetene i dag er fullt utnyttet. Dermed er det nødvendig å redusere kostnadene. Renter og avdrag på en høy gjeldsgrad utgjør en relativt stor andel av driftsutgiftene. Bortsett fra en forskyvning av avdragsbetaling på langsiktige lån er det lite som kan lette disse forpliktelsene. Bunnlinja i budsjettet har liten eller ingen margin. Det er i praksis et null-budsjett alle år og langt fra egne måltall og anbefalt nivå fra staten. Dette anses likevel forsvarlig. Kommunen har en reserve i form av et disposisjonsfond som til en viss grad kan dekke uforutsette kostnader og planlagte tiltak som ikke lar seg realisere. I tillegg er det for tiden knyttet stor usikkerhet til framtida som egen kommune og nytt inntektssystem. Med dagens signaler fra staten tyder alt på at Namdalseid bør inngå i en større kommune fra 2020. Dette vil bli nærmere avklart i løpet av 2016. Innsparingstiltakene de siste år har medført at de fleste kuttmulighetene er brukt opp. Det betyr at ytterligere tilpasninger for å bedre marginene må komme i form av større grep som fjerning av ikke lovpålagte tjenester, reduksjon av tilbud og strukturendringer. I budsjettforslaget er det likevel lagt vekt på å skjerme helsetjenestene og oppvekstområdet. Mottak av flyktninger vil kreve ekstra oppmerksomhet innenfor disse områdene. Det ligger samtidig et element av forbyggende arbeid i flere av tjenestene innenfor disse områdene som anses nødvendig for å møte utfordringer innenfor barnevern og folkehelse. I tillegg bidrar satsningen til å ivareta bolyst i kommunen. Selv om det ligger betydelige effektiviseringstiltak i planen mener rådmannen opplegget gir grunnlag for et godt og forsvarlig tjenestetilbud. - 13 -
5.2. Oppfylling av økonomiske måltall Kommunestyret vedtok i sak 62/08 måltall for kommunens økonomi. Det synes fremdeles fornuftig å sikte mot denne målsettingen. Målene er delvis langt unna dagens realiteter. Kommunestyret bør vurdere å ta de økonomiske målene opp til ny vurdering. 6. Handlingsplan prioriteringer, endringer og nye tiltak 6.1. Større tilpasninger som er lagt til grunn for opplegget Nye tiltak, videreførte tiltak og endringer i forhold til forrige plan, driftsbudsjettet Tall i tusen kroner (- betyr netto merinntekt/ mindreutgift) Tekst 2016 2017 2018 2019 Kommunereformen -200-200 -500-1000 Ordfører i hel stilling 419 419 419 419 Flytting av ungdomstrinnet -375-930 -880 Foreldredrevet ungdomsklubb -71-142 -142-142 Redusert tilskudd til idrettslag -60-60 -60-60 Avvikling av alderspensjonat -60-120 -120-120 Full utnytting av eiendomsskatt -490-700 -2450-2450 Økt havneavgift -200-200 -200 Vakanser i faste stillinger -400-400 -400-400 Red tjenestekjøp kulturskolen -120-240 -240-240 Reduksjon mediebudsjett biblioteket, 50% -50-50 -50-50 Fast vikar bhg 256 386 386 386 Kun ett opptak bhg -150-320 -320-320 Redusert ledelsesressurs bhg -39-88 -88-88 LOS i ordinær drift 254 508 508 Tilpasning drift Statland skole -134-322 -291-298 Tilpasning rammetimer Namdalseid skole -190-648 -1022-923 Opphør kjøp av tjeneste fra andre -269-569 -569-569 SLT- koordinator avvikles -109-218 -218-218 Redusert ledelsesressurs helse og omsorg -147-294 -294-294 Kjøp av institusjonsplass andre kommuner 790 Bemanningsreduksjon institusjon -125-250 -250-250 Bemanningsreduksjon hjemmetjenestene -171-344 -344-344 Redusert stillingsressurs teknisk drift -425-525 -525-525 Mottak av flyktninger -1200 0 0 0 Redusert avdragsbetaling -2000-1000 Sum driftsmessige tilpasninger -4 944-6 006-7 700-8 058-14 -
Endring, jf. kommunestyrets vedtak: - Flytting av ungdomstrinnet fra Statland til Namdalseid skole utgår. - Foreldredrevet ungdomsklubb utsettes til høst 2017. - Redusert tilskudd til idrettslag utsettes til 2017. - Avvikling av alderspensjonatet utsettes til 2017. - Eiendomsskatt på bolig og fritidsbolig holdes uendret på 6,5 promille for 2016. - Ramme for vakanser økes med 80 tusen i 2016 og 100 tusen i påfølgende år. - Redusert tjenestekjøp i kulturskolen utgår. - Reduksjon av mediebudsjett i 2016 med 25 tusen. - LOS i ordinær drift utgår. Tiltaket vurderes på nytt i budsjett 2017. I etterfølgende kapitler omtales forslagene nærmere. Flere av tiltakene er av en slik karakter at de krever nærmere forberedelse med involvering av ansatte. Dette må skje så tidlig som mulig i 2016. Endringene for 2016 er en del av budsjettvedtaket. Nye tiltak for perioden 2017 til og med 2019 er en del av økonomiplanen og må utredes og vurderes nærmere. Tiltakene i budsjett- og planperioden er et bilde på kommunens behov for tilpasninger av aktivitets- og driftsnivå i forhold til kommunens økonomiske situasjon. Kommunereformen legger sterke føringer for kommunens prioriteringer. På kort sikt vil betydelig kapasitet i sentraladministrasjonen og på politisk nivå måtte brukes til prosess og utredning. På lenger sikt må en ta inn over seg store endringer i forutsetninger for økonomi og tjenestetilbud. Dette kan påvirke kommunens strategiske valg også i nær framtid. Opplegget avhenger av full utnyttelse av inntekter fra eiendomsskatt. I tillegg må drifts- og aktivitetsnivå reduseres og effektiviseringstiltak må gjennomføres. Størst innsparingseffekt vil følge av tiltak med stillingsreduksjoner. Det foreslås en reduksjon i antall stillinger med ca. 6 årsverk i 2016. Flere av årsverkene er imidlertid ikke besatt. En ser dermed mulighetene til å løse disse bemanningsreduksjonene uten oppsigelser. 6.2. Ramme til tjenestefunksjonene framgår av vedlegg 2. 6.3. Regionsamarbeid gjennom Midtre Namdal samkommune Deltakerkommunene i Midtre Namdal har vedtatt at samkommune skal være den permanente organisasjonsmodell for det interkommunale samarbeidet. Ny samarbeidsavtale erstattet i 2013 tidligere forsøksforskrift og samarbeidsavtale. Regjeringen har imidlertid bestemt å avvikle samkommune som samarbeidsform. Handlingsplan for samkommunen med økonomiplan 2016 2019 og budsjett for 2016 foreligger som eget dokument vedlagt kommunens økonomiplan. Finansieringsbidraget fra kommunen til samkommunens drift er innarbeidet i kommunens budsjett. - 15 -
Handlingsplan og budsjett 2016 2019 Handlingsplan og budsjett for samkommunen framgår av eget dokument. Samkommunestyret vedtar budsjettet og prioritering mellom tjenesteområder. Budsjettet er endelig når deltakerkommunene har vedtatt samlet ramme for finansiering og hver kommunes andel. Ramme for låneopptak inngår i ny samarbeidsavtale. Administrasjonssjefens forslag til ramme og finansieringsandel for Namdalseid er innarbeidet i dette budsjettet. Det vises til etterfølgende tabell som også redegjør for tjenestefunksjonene som i dag inngår i samkommunen. Samkommunens budsjettramme og Namdalseid kommune sin finansieringsandel tall i 1000 kroner (pr 1.11.13) Tekst MNS B 2016 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Politisk 902 151 151 151 151 Administrasjon 1 603 269 244 244 244 Skatteoppkrever 2 183 222 222 222 222 IT 3 982 668 658 658 658 Økonomisystem 1 139 191 191 191 191 Sak-/arkivsystem 480 80 80 80 80 PLO-system 1 030 173 173 173 173 Kartsamarbeid 435 73 73 73 73 Kalk.rente og avskrivning 928 156 285 363 298 Sentralbord 900 114 114 114 114 Lønn- og regnskapsavd. 7 879 997 984 975 965 PP-tjenesten 8 646 819 819 819 819 Barnevernadm. 14 061 1 432 1450 1450 1450 Barnevernstiltak 28 527 3 620 3 620 3 620 3 620 Legevakt 1 563 236 236 236 236 LINA - - - - - Kommuneoverlege 1 608 243 243 243 243 NAV, administrasjon 8 328 848 848 848 848 NAV, tiltak 9 131 454 454 454 454 Utviklingsavdeling 2 683 450 450 450 450 Miljø og landbruk 6 597 1 633 1608 1608 1608 Sum ramme 102 604 12 829 12 903 12 972 12 897 Endringer i planperioden 74 69-75 Kommunens kostnader med barneverntiltak øker betydelig. Stillingsressursen økes med 5 årsverk i 2016, men en betydelig del av finansieringen tas gjennom omprioriteringer innenfor eget budsjett. For en detaljert redegjørelse vises til samkommunens handlingsprogram - 16 -
Andre samarbeidsordninger utenfor samkommunen Felles aktiviteter med kompetanseutvikling og skoleutvikling har vært organisert som et frittstående, felles prosjekt mellom kommunene i Midtre Namdal. Denne organiseringen er nå avviklet. Jordmortjenesten i MNR er organisert gjennom felles avtale om tjenestekjøp fra helseforetaket. 6.4. Næringsutvikling og samfunnsutvikling Kommunens ressursbruk for næringsutvikling og samfunnsutvikling videreføres på samme nivå. Hovedinnsatsen skjer gjennom det faste næringsapparatet i MNS. Utviklingsprosjektene på Statland må gjennom ny planlegging som følge av raset. Nytt regulativ for bruk av havna på Statland utredes. Samarbeidsløsningen gjennom utviklingskontoret i samkommunen gir gode muligheter for oppfølging av næringspolitikken. Tradisjonelle oppgaver med bistand til næringslivet løses av det faste næringsapparatet. Bedriftsretta tiltak og tiltaksarbeid i regi av næringsorganisasjoner handteres gjennom det ordinære virkemiddelapparatet. Sikringsarbeidet som følge av raset på Statland er avsluttet. Planleggingen av framtidig bruk der aktuelle tema er bl.a. adkomstveier, småbåthavn, ny næringsvirksomhet, private behov og ny regulering videreføres i 2016. Vurdering av tiltak på dammene for utbedring av avvik videreføres i 2016. Andre viktige satsinger er; - Etablering av ny 420 kv kraftlinje gjennom kommunen kan gi betydelige oppdrag for lokale entreprenører - Reiselivssatsningen gjennom samkommunen - Bygging av flyktningeboliger Utbygging av vindkraft på Innvordfjellet, samt ny overføringslinje, kan gi grunnlag for betydelig økte inntekter til kommunen. Statnett er klar til å starte opp arbeidet med kraftlinja dersom det blir tatt investeringsbeslutning fra kraftselskapene. Dette forventes avklart første halvår 2016. Konsesjonsspørsmålet vedrørende Innvordfjellet er ennå ikke behandlet, mens planleggingen for Breivikfjellet er avsluttet. Dypvasskaia på Statland har potensiale for økte inntekter. Det er i dag ikke sammenheng mellom de verdier som transporteres over kaia og kommunens avgiftssatser. Spørsmålet tas opp i 2016. Nye tiltak, videreførte tiltak og endringer i forhold til forrige plan, driftsbudsjettet Tall i tusen kroner (- betyr netto merinntekt/ mindreutgift) Tekst 2016 2017 2018 2019 Økte havneavgifter -200-200 -200 Eiendomsskatt vindkraft og ny kraftlinje -1750-1750 - 17 -
6.5. Boligpolitikk og bomiljø Det er lagt til rette for videre boligbygging i sentrum. I 2016 bygges boliger for flyktninger og andre vanskeligstilte. I perioden vil det være behov for utvide boligtilbudet ytterligere for denne målgruppen. Kommunal bostøtteordning videreføres. Etablering av boliger for flyktninger og andre vanskeligstilte er aktualisert etter flyktningekrisen og kommunestyrets beslutning om å ta imot flyktninger på Namdalseid. Første trinn blir utbygging av 8 leiligheter i et nytt bygg vest for kommunehuset i 2016. Utover i perioden vil det bli behov for flere boliger til denne målgruppen. Utbyggingen utføres så langt private utbyggere med kommunen som framleier. Det forutsettes at kommunens engasjement på boligsektoren i hovedsak er selvfinansierende og at ulike virkemidler benyttes fullt ut. Dette gjelder både finansiering og støtteordninger inkludert den kommunale ordningen. Husleiesatsene i kommunale boliger økes i 2016 med 2,0 % Ordningen med gratis tomter i boligfelt videreføres. Det vises ellers til handlingsprogrammet og investeringsbudsjettet; jf kapittel 7. 6.6. Bærekraftig utvikling og miljø Kommunen har i flere år vært sertifisert for miljøledelse etter ISO 14001, men ble ikke resertifisert i 2012. Spørsmålet om ny sertifisering avventes. Kommunen prioriterer å følge opp de vedtatte satsningsområdene. Energiforbruket skal reduseres i perioden. Dette skal i første rekke skje gjennom: nybygging og bygningsmessige utbedringer bedre styringsløsninger for tekniske anlegg oppgradering av varme- og ventilasjonsanlegg holdningsendringer hos brukerne bedre driftsrutiner Størst potensiale for energisparing utenom det som oppnås gjennom ny sykeheim, antas å være i kommunehuset og i skolene. Prioriterte satsingsområder - Avfallshåndtering og gjenvinning; bl.a. kildesortering, reduserte avfallsmengder og mer miljøriktig handtering av avfall, herunder hytterenovasjon - Innkjøp og forbruk; bl.a. et bedre forbruksmønster i egen virksomhet gjennom lavere forbruk av varer og tjenester og mer effektive innkjøp - Energiforbruk i bygninger og anlegg - Arealbruk; Sikring, skjøtsel og bruk av spesielt verdifulle naturområder, kulturminner, kulturlandskap og friluftsområder; bl.a. bevisstgjøring om biologisk mangfold og synliggjøring av kulturminner Arbeidet for bærekraftig utvikling og miljø skal være fast tema for alle virksomhetene i kommunen og styres gjennom det ordinære styringssystemet. - 18 -
6.7. Politikk og administrasjon Kommunens økonomiske situasjon krever god samhandling mellom administrasjonen og politisk nivå. En betingelse for å oppnå en bærekraftig drift er felles forståelse for utfordringene kommunen står overfor. Ordfører videreføres i hel stilling. Arbeidet med kommunereformen vil stå sentralt i 2016. Budsjettmessige endringer og tiltak Nye tiltak, videreførte tiltak og endringer i forhold til forrige plan, driftsbudsjettet Tall i tusen kroner (- betyr netto merinntekt/ mindreutgift) Tekst 2016 2017 2018 2019 Ordfører i hel stilling 419 419 419 419 Valg 2017 og 2019, folkeavstemning 2016 50 70 70 Kommunereformen, tilskudd i to år, effekt i 2017 og 2018-200 -200-500 -1 000 Ordfører I juni 2014 vedtok kommunestyret å redusere ordførerstillingen til 50 % fra og med valget i 2015. I forbindelse med budsjettrevisjon 2. tertial 2015 besluttet kommunestyret å videreføre stillingen i 100 % ut året og anmodet om vurdering av dette som en permanent ordning. Generelt vil det være vanskelig å fylle rollen som ordfører på halvtid. Utfordringene for politisk og administrativt nivå i 2016 spesielt tilsier ordfører i hel stilling. Kommunereformen Arbeidet med kommunereformen er oppstartet i 2014. I 2015 skal det gjennomføres involvering av innbyggerne, utredning av aktuelle alternativer og politiske avklaringer. Dette er tidkrevende arbeid som vil ha stort fokus særlig i sentraladministrasjonen og på politisk nivå. Mange utviklingstanker og framtidsplaner vil måtte forholde seg til resultatet av denne reformprosessen. Innen 1.07.2016 skal kommunen bestemme seg for framtidig kommunestruktur. Det kan være aktuelt med folkeavstemning om spørsmålet våren 2016. Det forventes effekt av samarbeidsløsninger allerede fra 2018. Administrativ organisering og organisasjonsmessige tiltak Enheten teknisk, kultur og service splittes i to enheter. Ny teknisk sjef tiltrer i starten av februar og vil lede eiendom og tekniske tjenester, mens kultur og service skilles ut som egen enhet. I løpet av 2016 vil det bli vurdert om det er behov for å tilpasse organiseringen her ytterligere. I planperioden legges det opp til betydelige innsparingstiltak. Det legges ikke opp til tiltak som endrer hovedstrukturen ytterligere. Gjennomføringen må skje i nært samarbeid med tillitsvalgte. Det vises til etterfølgende kapitler. - 19 -
6.8. Organisasjonsutvikling og fellesutgifter Budsjettmessige endringer og tiltak Nye tiltak, videreførte tiltak og endringer i forhold til forrige plan, driftsbudsjettet Tall i tusen kroner (- betyr netto merinntekt/ mindreutgift) Tekst 2016 2017 2018 2019 Avsetning til dekning av lønnsvekst 2016 2 400 2 400 2 400 2 400 Vakanser i faste stillinger -400-400 -400-400 Inventar og utstyr, sentral ramme 250 250 250 250 Ramme kompetanseheving, netto kostnad 250 250 250 250 Endring, jf. kommunestyrets vedtak: - Rammen for vakanser økes med 80 tusen i 2016 og 100 tusen i påfølgende år. Det arbeidsgiverpolitiske dokumentet er et strategisk dokument som skal omsettes i praktisk handling. Dette setter krav til hele organisasjonen. I 2016 prioriteres følgende områder: Lederutvikling Arbeidsmiljø- og organisasjonsutvikling Strategisk kompetanseutvikling med fokus på de ulike områdene i arbeidsgiverpolitikken Lederutvikling: Vi skal heve kompetansen på lederne på hvordan vi skal fortsette byggingen av en felles sterk organisasjonskultur, samt hvordan arbeide som ledere for å skape helsefremmende arbeidsplasser Arbeidsmiljø- og organisasjonsutvikling: Det er behov for å fortsette jobben med å styrke samhandlingen på tvers av sektorer og fagområder for å lykkes med det totale samfunnsoppdraget i kommunens virksomhet. Alle ansatte skal bidra til en felles organisasjonskultur og sammen skape en nærværskultur ved å utvikle helsefremmende arbeidsplasser Det skal defineres tydeligere hvilke roller og oppgaver samt hvilket ansvar det enkelte nivå og den enkelte leder og ansatte har. Arbeidet med nytt delegeringsreglement vil være en del av dette. Vi skal videreføre og styrke topartssamarbeidet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver Vi skal forbedre system for kontinuerlig kvalitetsforbedring av arbeidsmiljø og tjenester. Dette skal skje gjennom o HMS- området i kvalitetssystemet revideres o Medarbeiderkartlegging i 2016, og brukerundersøkelser i 2017. IA-avtalens overordnede mål skal ivaretas, blant annet gjennom en ny overordnet HMS/IA- plan for 2016-2019. Målet inneværende planperiode er å komme opp på 94% nærvær ved utgangen av 2018. En jevn progresjon mot dette målet tilsier et nærvær på minst 91,3 % i 2016. Utviklingen i nærværet er positiv, slik at målet kan måtte revideres. - 20 -
Strategisk kompetanseutvikling, innmeldte behov i 2016: Sektor / enhet Fagområder Lederutvikling Organisasjonskultur Helsefremmende lederskap Kommunen som barnehagemyndighet Interne fagsystemer Oppvekst Veiledningspedagogikk Norsk, engelsk og matematikk Mentorutdanning Tverrsektoriell Logopedi Helse, omsorg og familie Veiledningspedagogikk Kreftomsorg og lindrende pleie Vedlikehold av spesialisering lege Helse, aldring og aktiv omsorg Teknisk Økt kompetanse i bygningsdrift Fellestjenesten Arkiv Kultur og service Kurs i servicefag, kurs i layout Tiltakene må prioriteres innenfor nettorammen på kr. 250 tusen. Tiltak som allerede er i gang vil bli prioritert fullført. For flere av tiltakene gis det muligheter for ekstern delfinansiering som vil være med å øke bruttorammen. Strategisk kompetanseplan for hele kommunens virksomhet vil derfor bli revidert og lagt frem for politisk behandling i 2016, i forbindelse med behandling av budsjett for 2017 og økonomiplan for 2017-2020. Planen vil være et godt grunnlag for å vurdere den økonomiske rammen for årene fremover. Kapasitet: Ved tilpasninger av driftsnivå til inntektene er det viktig å balansere dette opp imot hensynet til forsvarlighet og ansattes arbeidsmiljø.. Det er mulig å bedre kapasiteten gjennom å bygge opp ny kompetanse samt organisere eller utføre tjenestene på annen måte. Samhandling: Samhandlingen med Nav og med vår egen bedriftshelsetjeneste skal fortsatt styrkes. Arbeidsgiverpolitikk, retningslinjer og reglementer: Det er etablert nye retningslinjer som ledd i å utvikle arbeidsgiverpolitikken. De arbeidsgiverpolitiske dokumentene skal implementeres i hverdagen, både i overordnet styring og i daglig praksis. Lærlinger Antall lærlinger er redusert fra 4 til 3 ved at lærlingehjemmel på kjøkkenet ble avviklet. Vår kommune ligger likevel over KS sin målsetting om minst 1 lærling pr. 1000 innbyggere. Det har vært utfordringer i forhold til å rekruttere lærekandidater til barne- og ungdomsarbeiderfag. IKT Løpende behov for fornying av og mindre investeringstiltak til IKT-utstyr er lagt inn i grunnbudsjettet som en ramme. Videreutvikling av IKT-systemer skjer i hovedsak i regi av samkommunen og etter en årlig rullerende plan. Det vises til samkommunens handlingsplan og budsjett. - 21 -
Inventar og utstyr: Sentral ramme på kr. 250.000 fordeles til de ulike enhetene etter innmeldte behov og etter en felles prioritering. 6.9. Kultur Rammen for kulturtiltak i 2016 foreslås som inneværende år. Prioriteringer innenfor rammen fastsettes av enheten, og det er kulturtiltak for barn og unge som prioriteres. Driften av kulturskolen endres. Tilbudet baseres på egne ansatte. Tilskudd til idrettslagene avvikles Ungdomsklubbene blir foreldredrevet Mediebudsjettet på biblioteket halveres i hele perioden. Elevkontingenten i musikk- og kulturskolen økes med 2,7 % i 2016. Budsjettmessige endringer og tiltak Økonomiske og personellmessige konsekvenser - Omstillingstiltak Tall i tusen kroner (- betyr netto merinntekt/ mindreutgift) Omstilling av tjenesteproduksjon / tiltak Innførings dato Økonomiske konsekvenser Personellmessige konsekvenser 2016 2017 2018 2019 2016 2017 2018 2019 Ramme for kulturtiltak 01.01.16 100 100 100 100 Foreldredrevet ungdomsklubb 01.07.16-71 - 142-142 - 142-0,3-0,3-0,3-0,3 Bortfall av tilskudd til idrettslag 01.01.16-60 -60-60 -60 Halvering av mediebudsjett på biblioteket 01.01.16-50 -50-50 -50 Bortfall av tjenestekjøp i kulturskolen 01.08.15-120 - 240-240 - 240-0,32-0,3-0,32-0,32 Stillingsreduksjon ubrukt hjemmel i kulturskolen 01.01.16-112 -112-112 -112-0,2-0,2-0,2-0,2 Konsekvenser av tiltak Tiltak Kommentarer/konsekvens Ramme for kulturtiltak Kulturuke Ramme for kulturtiltak forslås satt til 100 tusen resten av planperioden. Barn og unge prioriteres. Tilskudd til song- og musikklag samt tilskudd til Gladag og Molomarked bortfaller. Deler av rammen brukes til egenandel ved eksterne prosjektsøknader for målgruppen. Rammen for kulturtiltak påvirker omfang og kvalitet på kulturuka, og da særlig hvert tredje år når det lages egen sceneproduksjon for u- trinn, neste gang i 2017. Kulturtilbud for eldre (DKSS) Eksterne tilskudd til kulturtiltak for eldre bidrar til et akseptabelt nivå ut fra aktivitet og kapasitet. - 22 -
Foreldredrevet ungdomsklubb Tiltaket er avhengig av tilstrekkelig engasjement fra foreldregruppen Bortfall av tilskudd til Idrettslagenes virksomhet gir gode bidrag til folkehelsearbeidet, både idrettslag for barn, unge og voksne. Bortfall av tilskudd for NIL og SIL i fht drift av lysløyper samt Namdalseid idrettspark vil gi idrettslagene Redusert tilbud i kulturskolen ved bortfall av tjenestekjøp samt stillingsreduksjon Halvering av bibliotekets mediebudsjett Endring, jf. kommunestyrets vedtak: - Foreldredrevet ungdomsklubb utsettes til høst 2017. - Redusert tilskudd til idrettslag utsettes til 2017. - Redusert tjenestekjøp i kulturskolen utgår. - Reduksjon av mediebudsjett i 2016 med 25 tusen. - Ramme for kulturtiltak økes med 50 tusen i 2016. reduserte vilkår. Reduksjonen vil gi mindre mangfold innenfor de kunstfaglige uttrykkene. Enkelte instrumentgrupper kan trolig ikke tilbys. Dette medfører mer gruppeundervisning. Primærmålgruppen for kulturskolen prioriteres. Halvering av budsjettet betyr mindre innkjøp av bøker og andre medier. En varig reduksjon vil føre til betydelig dårligere utvalg og tilbud til lånerne. Sentrale utfordringer i planperioden Tilbudene i kulturskole og ungdomsklubber er en del av kommunens forebyggende arbeid blant barn og unge, og begge tiltakene er med og skaper større variasjon i fritidstilbudet. Bortfall av tilskudd til idrettslag og sang- og musikklag kan gi mer krevende vilkår for frivilligheten. Foreldredrevet ungdomsklubb er en mer sårbar modell både i forhold til forutsigbarhet, kvalitet og kontinuitet, og forutsetter engasjerte foreldre. Visjoner og hovedmålsetting for fagområdet KULTUR FORMER FRAMTIDA - for mestring og tilhørighet - for utfoldelse og utvikling Kunst og kultur handler om livsglede og entusiasme, ferdigheter og opplevelser. I tillegg omfatter det allmennkunnskap og samhandling, utviklingskompetanse, bolyst og gode oppvekstmiljø. Et aktivt kulturmiljø er viktig i et inkluderende lokalsamfunn og i det forebyggende folkehelsearbeidet. Økt mangfold i befolkningen, både gjennom økt innvandring og bosetting av flyktninger vil gi nye utfordringer for alle de kommunale tjenestene, også kultur. Frivilligheten er viktig for å kunne tilrettelegge for en god lokal integrering. Kulturloven Kulturloven gir kommunen et ansvar for «å fremme og legge til rette for et bredt spekter av kulturvirksomhet, slik at alle kan få mulighet til å delta i kulturaktiviteter og oppleve et mangfold av kulturuttrykk». Mål: Kultur og service drifter prioriterte etablerte kultursatsinger og tilrettelegger for kulturtiltak tilpasset ressursrammen for enheten. - 23 -
Delmål og tiltak Kommunens kultursatsing tufter på fire områder: Barn og unge Målsettingen er å gi et mangfold av kulturtilbud til barn og unge. Kultur og fritidsarenaer er et viktig bidrag i det forebyggende helsearbeidet og skaper et godt inkluderende oppvekstmiljø for alle. Ungdomsklubbene tilbyr ukentlige møteplasser for ungdom, der ungdommene i stor grad styrer aktiviteten selv. Klubbene er spesielt viktig for ungdomsgruppene som ikke finner sin plass innen tradisjonelle fritidsaktiviteter som f.eks. musikk og idrett. Kulturskolen tilbyr undervisning innen flere kunstuttrykk. Det er en tendens til frafall av elever i ungdomstrinns-alder. Dette innvirker på talentutvikling i kommunen og regionen. Den kulturelle skolesekken (DKS) videreføres med tilbud om profesjonelle kunst og kulturuttrykk til barn og ungdom. DKS-ordninga omorganiseres under Rikskonsertene fra januar 2017. UKM. Et tett samarbeid mellom kultur, kulturskole og grunnskole er en forutsetning for et godt og mangfoldig arrangement. Som følge av mindre deltakelse de siste årene vil UKM bli arrangert i samarbeid med Flatanger kommune i 2016. Folkehelse Enheten bidrar i det kommunale folkehelsearbeidet ved å tilrettelegge for et utvalg kunst- og kulturopplevelser- og deltakelse, som bidrar til økt livskvalitet for befolkningen. Tilby gode og mangfoldige kulturelle aktiviteter for barn og unge Den kulturelle spaserstokken (DKSS) gir profesjonelle kunst og kulturtilbud for eldre. Tiltakene gjennomføres i samarbeid med omsorgssektoren. Oppføring av idrettsbygg i planperioden Frivilligheten Frivilligheten er en sterk kraft i samfunnet vårt, som fyller rommet mellom offentlig og privat sektor og er en fellesskapsbygger. Frivilligsentralen utvikles til en møteplass for hele befolkningen, og bygges opp som et lokalt nav som inspirerer og stimulerer til økt frivillig deltakelse i lokalsamfunnet i samarbeid med lag og foreninger. Frivilligsentralen har folkehelserettede tiltak, som ukentlige gåturer, turkafe og besøkstjeneste, bygdakafe, seniorsurf. For barn og unge arrangeres bl.a. aktivitetsukene høst- og vinteridyll. Det planlegges et nytt folkehelseprosjekt i samarbeid lag og foreninger i 2016, med aktivitet knyttet til eksisterende gapahuker og stier i kommunen. Bibliotek Biblioteket skal være en møteplass for alle, med et godt og variert tilbud som fremmer leseglede, leselyst og møter mellom mennesker. Dette skal nås gjennom Samarbeid med grunnskolene og barnehagene Samarbeid med helsesøster om barseltreff med fokus på småbarn og litteratur Deltakelse i utviklingsprosjektet «Nord-Trøndelag leser» Oppdatert og variert bok- og mediesamling Nært samarbeid med de andre bibliotekene i Midtre Namdal - 24 -