Surnadal sentrum Jostein Bjørbekk 1. Desember 2011
Surnadal sentrum
4 SKEIVEGEN SENTRUM PRESENTERER SEG
SENTRUM ROMSLIG - MULIGHETER FOR FORTETTING
V I S J O N: Surnadal sentrum skal bli et STED med LANDSBYENS kvaliteter. - inviterende fra riksvegene - visuell kontakt mot elvedalen - mange møtesteder ute og inne - ordnet og trygg trafikk med gater, fortau og parkering - fortetting med bebyggelse som henvender seg mot gater og plasser - stedsidentitet basert på bygdas historie, landbruk som viktig næringsvei og den nye tid
Bærekraften i utvikling av sentrum oppnås ved samspill mellom : -økt attraktivitet for etablering av næring og handel -og god tilrettelegging for å bo og for opphold i sentrum -et samspill mellom nye og fornyede bygninger og attraktive uteområder Stedsutviklingen vil gi positive synergi - effekter. Surnadal sentrum skal utvikles til å bli et moderne og attraktivt handels- og møtested for Surnadal og Indre Nordmøre.
HOVEDTREKK I PLANFORSLAGET
Fra Parkaksen er det åpen siktlinje til Kleiva Kleivakongen er en viktig bidragsyter til Surnadals identitet. Kontakten mellom elva og sentrum etableres ved å anlegge et grøntdrag som faller mot vest og ut i det åpne parklandskapet nede ved elva. KONSEPT Sentrumsfunksjonene konsentreres på Skeiplatået. Skeivegen forskyves og strammes opp til ei gate med et parallelt Parkdrag som ny bebyggelse med boliger og næring orienteres omkring. Et Grøntdrag åpnes ned mot elva gangkontakt og utsyn. Dette vil gi Sentrum kvaliteter og identitet. Her utvikles Sentrums nye hjerte. Sentrum fortettes, utvikling av bebyggelsen skaper attraktive uterom, samtidig som mer bebyggelse legger grunnlag for økt aktivitet i sentrum; nye boliger og næringsarealer gir muligheter for flere arbeidsplasser. Det nye sentrum blir en urban kontrast til det åpne omlandet. Sentrum får et tett og trivelig landsbypreg. Området foran kulturhuset og mot kommunehuset/banken utvikles til et åpent og urbant rekreasjonsområde. Kulturhusplassen lages større enn i dag, og omrammes av ny bebyggelse som skaper et mer intimt og levende byrom. Mot kommunehuset endrer området karakter til å bli en park tilrettelagt for opplevelser og aktiviteter. KONSEPT Skeivegen forskyves, rettes ut og får gatekarakter og fortau. Langsgående kantsteinsparkering skaper mer aktivitet til gata, og demper på en naturlig måte farten på biltrafikken. Oppigard på Skei bevares. Den har positiv signaleffekt ved ankomst fra riksvegen og har symbolverdi for Surnadal som har lange tradisjoner med landbruk. Sentrum vil få et tett og trivelig landsbypreg. Sentrumsmiljøet som formes rundt gater, plasser og torg, blir en flott og interessant ramme for aktiviteter i sentrum, - til hverdags og fest og i festivaltider.
PLANFORSLAG SKEI SENTRUM 01.12.2011
GRØNTDRAG GIR UTSYN MOT ELVA OG FJORDEN
SVARTVASSPARKEN GANGVEG MELLOM SENTRUM OG ELVA
SVARTVASSPARKEN - FRILUFTSOMRÅDE
Eksempel: Rådhusparken, Lørenskog
SKEIVEGEN - PARKAKSEN KULTURHUSTORGET
SKEIVEGEN - PARKAKSEN KULTURHUSTORGET
SKEIVEGEN - PARKAKSEN KULTURHUSTORGET
TYPISK GATETVERRSNITT SKEIVEGEN / SKEIGATA
SKEI SETT FRA NORD - SKEIVEGEN
SKEIGATA PARKAKSEN 1.FASE UTBYGGING
SKEIGATA PARKAKSEN MED BYGNINGSREKKE
SKEIGATA PARKDRAG PARKERING, foreløpig planskisse
Liv i sentrum
Vatn gjev liv
BEBYGGELSEN I SENTRUM
UTBYGGINGSMULIGHETER dagens bebyggelse
UTBYGGINGSMULIGHETER Langs PARKAKSEN
UTBYGGINGSMULIGHETER Langs PARKAKSEN
UTBYGGINGSMULIGHETER MOAVEGEN og SKEISTRØVEGEN
UTBYGGINGSMULIGHETER
UTBYGGINGSMULIGHETER Boliger og Næring
PARKERING I dag 382 plasser
PARKERING 1. fase av utbygging 431 plasser
PARKERING I SENTRUM
PARKERING + 2.fase UTBYGGING
PARKERING mellom DOMUS BELLEVUE på 2 plan 109 plasser
SKYSS-STASJON FOR 6 BUSSER
SKYSS-STASJON FOR 6 BUSSER
PLANFORSLAG FERDIG UTBYGGET - FRA SØR
SENTRUM PLANFORSLAG FERDIG UTBYGGET
PLANFORSLAG FERDIG UTBYGGET FRA VEST
Hvor er Norges mest attraktive tettsted? Hjelp Erling Dokk Holm og Liv Signe Navarsete med å finne svaret. For det mest attraktive stedet er ikke nødvendigvis det stedet med de vakreste naturomgivelsene og flotteste utsiktene. Det handler om mer enn som så - det handler om funksjonalitet -om kommuner, frivillige og det privates egne initiativer for å gjøre hjemplassen brukerorientert. - Det kan handle om fysisk planlegging, -som for eksempel en gangsti langs en elv, - eller plassering av et bibliotek. -Alt som gjøres for at det skal foregå aktivitet på et stedet. -Vi skal se på funksjonalitet, og se på prosessene bak tiltakene. «Statens pris for attraktivt tettsted» -Dagbladet 18.08.2011
UTBYGGING BOLIGER - NÆRING
5 UTBYGGING BOLIGER OG NÆRINGSBYGG