Multi-level governance flernivåstyring, samstyring og planlegging. Innledning Østlandssamarbeidet Dr.Scient Ulla Higdem

Like dokumenter
Partnerskap. hva er det? hva kan det brukes til? hva er fellene? noen anbefalinger.

Government, governance, samstyring, partnerskap, nettverk og alt det..

Government, governance, samstyring, partnerskap, nettverk og alt det..

Government, governance, samstyring, partnerskap, nettverk og alt det der..

Studieplan 2012/2013

Samskaping, det nye buzz-ordet er dette noe for frivilligheten?

Nettverkstyring, demokrati og deltagelse

Styrker og svakheter ved den regionale planleggingenerfaringer

Premisser for samstyring ved regional utvikling

Lokaldemokratiet og naturvernpolitikken - et utfordrende samspill? Marit Reitan Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU

Nye forutsetninger og konsekvenser for politisk og administrativ styring og planlegging

Frivillighetspolitisk plattform for Lørenskog kommune

KS3 Demokrati og EU som et fjerde forvaltningsnivå

Rollene som folkevalgt. Folkevalgt lederskap

Ledelse av kunnskapsorganisasjoner, endringsledelse og PPTs rolle i (fylkes)kommunen i forhold til dette. Oppdal den 25.

Prosess for suksess. Hva kan vi lære av erfaringene fra Morsa om hvordan arbeidet i vannregionene bør organiseres for at vi skal lykkes?

Rural development in Scandinavia

Samfunnsutviklerrollen til regionalt folkevalgt nivå. Gro Sandkjær Hanssen og Hege Hofstad Norsk institutt for by og regionforskning

Ein god leiar er ein god planleggar

Dialog og samhandlingsarenaer mellom staten og kommunesektoren. Stavanger 14. september Inga Gjerdalen

Studieplan 2019/2020

Rapport om samarbeid mellom de nordiske landene ved kriser og katastrofer i utlandet

EuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA

FoU for innovasjon i offentlig sektor en ny satsing?

Utfordringer, muligheter og dilemmaer i folkehelsearbeidet. Hege Hofstad, NIBR/NMBU 11. mars 2014

Norge og Internet Governance Noen tanker om Internet Governance og fremtiden sett fra et norsk myndighetsaspekt

Samordning muligheter og utfordringer

Nærdemokratiske ordninger i Fredrikstad kommune

Innhold. Kapittel 1 Den demokratiske styringskjeden fra valg til velferd Innledning... 31

Rollen som regional utviklingsaktør: arenaer

Fremtidig styring i statlige virksomheter hvor går vi? Åge Johnsen Professor i offentlig politikk SSØ dagen 27. januar 2011

Byregioner som ny næringspolitisk arena

SEKTOR- OG NIVÅOVERGRIPENDE STYRING OG REGIONALE KONSEKVENSER

Samarbeidsdriven innovasjon og forsking på tenester i helse og omsorg

Avtaler som verktøy for bærekraftig byutvikling utfordringer og muligheter

Studieplan 2017/2018

Bundet på hender og føtter eller mer makt enn vi tror?

Hva er Økologisk økonomi? Professor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk Handelshøgskolen i Bodø

Partnerskapssamling 31. oktober 1. november 2017 Quality Hotell Fredrikstad

Bymiljøavtalene styring og organisering av oppfølging. Innlegg seminar 6 mars 2014 Jørund Nilsen NIVI Analyse

1. Fylkesrådet i Troms har behandlet sak vedørende «regionreformen» og slutter seg til mandat og forslag til organisering av arbeidet.

Skate-sak 15/2018 Deling av data Konsepter. Knut Bjørgaas Avdelingsdirektør Digital strategi og samordning Oslo, 26. september

NOU Norges offentlige utredninger 2007: 11. Studieforbund læring for livet

Innhold. 1. Bedriftsøkonomi koordinering av økonomiske transaksjoner 17

AVTALE KNYTTET TIL SAMARBEID VEDRØRENDE DIGITALISERING

Kommunikasjonsutfordringer i forbindelse med sammenslåinger, nedleggelser og funksjonsfordeling

Case: Makt og demokrati i Norge

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 16012/18 Arkivsaksnr.: 18/2429-1

NKF Fagseminar 11.nov 2010

Elektronisk faktura i offentlig sektor også en del av effektive innkjøp

Hva er fokus i forskningen?

Samhandlingsreformen i et kommunalt perspektiv

Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF.

Demokratimodeller i teori og praksis. Pensum: van Dijk (kompendium) og Østerud kap. 14

Europapolitisk samarbeid. orientering for internasjonalt fagpolitisk utvalg v/leder Gunn Marit Helgesen 28. januar 2016

Livskraftige sammen! Øvre Eiker kommunes strategi for medvirkning og samskaping Høringsutkast

Tillitsbasert styring og ledelse i Oslo kommune. Innlegg, 21. juni 2018 Janne Corneliussen Seksjon for organisasjon og ledelse Byrådslederens kontor

Bakgrunn for forslaget. Meld. St. 13 ( ) Utdanning for velferd Samspill i praksis

Samarbeid og nettverk læring eller styring? Gro Sandkjær Hanssen Norsk institutt for by- og regionforskning

Utviklingskapasitet - å skape driv for samfunnsutvikling i byregionen

Hvorfor og hvordan drive helhetlig og tverrfaglig planlegging?

Deliberativ politikk

Samhandle med lokalsamfunnet

IKT-sikkerhetsutvalget. NOU 2018: 14 IKT-sikkerhet i alle ledd

Styresett og demokrati i Norge

Morgendagens barnevernledelse. September 2018

Senter for immateriell kulturarv

Innspill til partnerskapets egenevaluering, Prosjektleder Ulla Higdem

KR 09/16. Opprettelse av Arbeidsgiverutvalg. DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd. Sammendrag. Forslag til vedtak

IKT-SIKKERHET I ALLE LEDD ORGANISERING OG REGULERING AV NASJONAL IKT SIKKERHET

Én innbygger én journal Helhetlig samhandling og felles journal for kommunal helse- og omsorgstjeneste

Case 1 Makt og demokrati i Norge

Nettverkssamarbeid i bypakker

NAV som student og rådgiver. Kristin M. Dahle

Planlegging og politikk samme sak, eller?

Prioritering av helsetjenester: Rett og politikk. Anne-Mette Magnussen. Førsteamanuensis Høgskolen i Bergen

Brukermedvirkning på systemnivå i Arbeids- og velferdsetaten.

Keitsch 2001 Seminar Lecture

Forord Kapittel 1 Innovasjon i møtet mellom idé og institusjon Toril Ringholm og Ann Karin Tennås Holmen

Partnerskapet for næringsutvikling er liv laga

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

Saksbehandler: Marit Pettersen Arkiv: C83 &13 Arkivsaksnr.: 14/ Dato: 13. mai 2014 DRAMMEN KOMMUNES FRIVILLIGHETSPOLITISKE PLATTFORM

Forholdet mellom rammebetingelser og HMS

REGIONAL PLAN LOKALISERING TØMMERHAVN I DRAMMENS-/OSLOFJORDEN. Styringsgruppens møte 27. juni 2018

KOMMUNENE I NORD-NORGE OG HELSE NORD RHF

BLE DET EN BEDRE ORGANISERT STAT? Av Tormod Hermansen

Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF.

Partssamarbeidets rolle i integrasjonen av Statoil og Hydro Eivind Falkum Arbeidsforskningsinstituttet

Bokens overordnede perspektiv

- ECON Analyse - Hva er - og hvordan utvikle en samkommune?

Samspillet med administrasjonen. Morten Strand Rådmannen

Fra rettighet til lønnsomhet - Medvirkning som undervisningstema. Henrik Kvadsheim IRIS/UiS

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN

Styresett og demokrati i Norge

Hvordan kan kommuner styrke nærdemokratiet? Gode lokalsamfunn skaper vi sammen Asker 29. april 2019 Kari Sofie Bjørnsen

PROSJEKTARBEID PROSJEKTLEDELSE PROSJEKTTENKNING - ET HENSIKTMESSIG VERKTØY I LEIRARBEID. Eidene april 2008

Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene. RETHOS fase 3

Transkript:

Multi-level governance flernivåstyring, samstyring og planlegging Innledning Østlandssamarbeidet 13.09.2013 Dr.Scient Ulla Higdem

Har kranglet om veien mellom Oslo og Bergen i 58 år: «Jernbanekomedie» ga første vei Oslo-Bergen Dagens trøbbel med vei- og baneprosjekter er rene repriser fra perioden 1920-1960. At jernbanen aldri kom til Haugesund førte til første helårs bilvei Vest-Øst i Norge. http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/jernbanekomedie-ga-forste-vei-oslo- Bergen-7292944.html#.Uh83Q3-qSng, 27.08.2013

Planlegging etter PBL De offentlige aktørenes roller og myndighet er gitt. Kommunene har den sterkeste arealplanleggingsmyndigheten. Mange offentlige interesser, flere lovgrunnlag og innsigelsesmuligheter. Deltakelse og medvirkning i planleggingen etter PBL (politikere vekter interesser og fatter beslutninger) Muligheter for statlig overtakelse (ikke brukt ennå) Gir god formell legitimitet Utfordringer mht planlegging over administrative grenser og landegrenser (institusjonelle ulikheter) Kan resultere i dårlig gjennomføringseffektivitet

Partnerskap i flernivåstyring Etablere forpliktende koalisjoner der man har nødvendige ressurser for å løse kollektive problemer. For å mobilisere ulike typer aktører og deres materielle og immaterielle ressurser (penger, kompetanse, beslutningsanledninger mv). I et koordinert og forpliktende samarbeid om ulike typer oppgaver knyttet til nasjonal/ regional/ lokal utvikling. Inngår gjerne avtaler og kontrakter med hverandre for å formalisere samarbeidet og forplikte partene. Dvs- et bindende samarbeid mellom uavhengige aktører i et framforhandlet interessefellesskap Resultat: styringsnettverk, samstyring, flernivåstyring, som utøves mellom partene offentlig/offentlig og offentlig/private. Nasjonalt og internasjonalt

Styring og samstyring Tradisjonell offentlig styring Samstyring, flernivåstyring Organisasjon Hierarki Nettverk Oppgaveløsning gjennom Vertikal kommando Horisontal forhandling Relasjon mellom aktører Oppgavefordeling Over- underordning Gjensidig avhengighet Likeverdighet Regulering av forholdet mellom aktører Mandat Avtaler og kontrakter Hvilke aktører Definerte offentlige aktører Offentlige aktører, nye og private, sivile parter Beslutningsprosess Regulert, transparent, Uregulert (kan reguleres) Fokus for legitimitet Lover, regler og retningslinjer (input) Resultat (output) Typer løsninger Standardiserte, harde mekanismer Tilpassede (regionale/ lokale), myke mekanismer Kvalitetssikring Forvaltningsrevisjon Rapportering fra partnerskapet

k Planleggingsmodell Kjærneaktører Kilder til legitimitet Effektivitet Demokratisk forankring Hierarki Planlegging som et sett av formelle steg Byråkrater (fagfolk), eksperter, politikere Operativ effektivitet, dvs. korrekthet mht ulike trinn i planleggingen Gjennom valgte organer og høringer (løse på vegne av.) Interaktiv flernivåstyring Planlegging som en samarbeids- /samhandlingsaktivitet Flere gjensidige, men selvstendige aktører Pragmatisk effektivitet dvs. gjennom gjensidig og fleksibelt samarbeid mellom interessentene. Gjennom samhandlende, interaktive arenaer for å bidra til samarbeid (løse sammen. ) Etter Hofstad, 2013.

6 hovedpoenger: Partnerskap er en populær arbeidsform for å koordinere og styre en fragmentert offentlig sektor inkl private/ frivillige parter Partnerskap er sentralt i flere typer planleggingsaktivitet for kollektiv handling Partnerskap er som konsept og arbeidsmåte forskjellig fra tradisjonelt samarbeid Partnerskap er samstyring mellom likeverdige parter og endrer forvaltningens rolle fra myndighet til partner Tradisjonell demokratisk beslutninger og partnerskap er ulike styringslogikker Styringsformene government (PBL) og governance (flernivåstyring, samstyring) eksisterer i dag side om side. Spørsmål om legitimitet, effektivitet og gjennomføringskraft

Effektivt, men udemokratisk? Samstyring (i nettverk) kan være effektiv styring Stort potensiale for proaktiv samstyring pga mange aktører involvert. Styrke kvaliteten i beslutningene gjennom økt informasjon, kunnskap og vurderinger. Redusert sannsynlighet for motstand knyttet til gjennomføring Ikke demokratisk fordi de underminerer det representative demokratiets institusjoner Kan øke utstrekningen av offentlig deliberasjon, men ikke demokratisk fordi samstyring utsetter samfunnet for maktkamper og instrumentell logikk som ikke er gavnlig Det er mulig å kompensere for ulempene og gjøre samstyring demokratisk forankret

Politisk styring av flernivåstyring/ samstyring kan være; Politisk styring gjennom å sette rammebetingelser for samstyringen Gir mandat for representantene legitimitet til å finne løsninger Inkluderer statlige virksomheter / interesser Gjennomføre planlegging som flernivåstyring/samstyring Evt bekrefte/ regulere pragmatiske løsninger i avtaler Nedfelle i formelt planverk etter PBL med høringer Samme tankemodell over nasjonale grenser

Mulig? Kan det øke effektiviteten og beslutningsdyktigheten? Over nasjonsgrenser hvordan kan institusjonelle (lovmessige) forhold utjevnes mellom nasjoner? Kan vi bruke (bindende) avtaler knyttet til Overnasjonal styring til dette? Hvordan kan et slikt flernivåstyringssystem utformes med tanke på demokrati og effektivitet?