KS3 Demokrati og EU som et fjerde forvaltningsnivå

Transkript

1 KS3 Demokrati og EU som et fjerde forvaltningsnivå Reelt sett er EU et fjerde forvaltningsnivå (Norge), men ikke som et nivå i vårt tradisjonelle stats- og styringsverk. Tilhører ikke vårt konstitusjonelle styringssystem.- For EU-landene utgjør traktatene grunnlaget for lover og regelverk, for MLG, for Norge er det EØS-avtalen og Schengen. Alt forhandlet fram av selvstendige stater, uten Norge. Avtaleverk og reguleringer skapes som blir Internasjonal lov. Penger/ordinært EU-budsjett involvert i minimal grad, derfor begrepet reguleringsstat. EUs budsjett på litt over det norske statsbudsjettet. De flere tusen rettsregler (ni-ti tusen for EØS-landet Norge) initieres ikke i de nasjonale parlamentene, men i EUs institusjoner (Kommisjonen). Formelt vedtas de i nasjonale parlament. De iverksettes nasjonalt, og lukker og åpner handlingsrom og preger nasjonal organisasjonsutforming (europeisering). Nye organisasjoner opprettes Viktig: Avtaleverk/traktater som styringsform, også utenfor EU/EØS-regimet den regulerende styringsformen (governance) vokser på bekostning av government-tradisjonen. (Klima, rettigheter, helse, handel, forsvar o.a.

2 Governance Traktater og avtaler(primærlovgivning), lover og reguleringer(sekundærlovgivning) danner grunnlaget det avledes politikk fra (governance) - altså rettsliggjøring av politikk så også for EØS-land som Norge. Resultatet blir en styringsform i denne sammenheng kalt Governance (resultatlegitimitet/output) i motsetning til styring ved folkevalgte forsamlinger = Government (representativ legitimitet/input). EU/EØS med sitt multilevel governance-system, som i alle governanceregimer, er legitimiteten overfor befolkningen avhengig av evnen til resultater/problemløsning ( output ) og legalitet, ikke av demokratiske beslutninger. De sist nevnte beslutninger er underlagt rettslige vurderinger. Et «demokratisk underskudd» er konsekvensen. Det demokratiske underskuddet, hva er det egentlig?

3 Demokratisk underskudd? Det skilles i EU mellom input-demokrati (legitimitet fra representative institusjoner) og output-demokrati (legitimitet fra måloppnåelse). Det snakkes om input-legitimitet(velgerorientert og liberale verdier) og output-legitimitet (resultatorientert og liberale verdier). Åpenhet et problem med EUs beslutningsprosesser. Hva er demokratisk underskudd i EU? Mangel på et demos / ethnos /enhetlig folk. Institusjonelt underskudd Parlamentet ikke representativt Underskudd på både in- og outputlegitimitet Sviktende subsidiaritet/nærhetsprinsippet Makt til aktører som iverksetter EU/EØS-lovverk. Manglende åpenhet og transparens. Rettsliggjøringen av politikken i EU/EØS-medlemsland.

4 Territoriell størrelse av betydning for demokratiform Den politiske enhetens geografiske størrelse avgjørende for demokratiets institusjonelle form: Direkte demokrati: De antikke greske bystatene. Demokrati ved subsidiaritet: Knyttet til imperiemakt Romariket og praktisert av den middelalderske universelle (grenseløse) katolske kirke. Indirekte demokrati: Etter Westfalen-avtalen i 1648, og etablering av nasjonalstatsorden. EUs flernivåstyring: The Principle of Subsidiarity traktatfestet i Mastrichttraktaten 1991, og med Lisboa-traktaten 2009 gjort rettskraftig. Klageinstans: Via Kommisjonen til Domstolen. EU- reformer for å redusere det demokratiske underskuddet? En rekke traktater har innført reformer, nå sist gjør Lisboa-traktaten, bl. a med mer makt til Parlamentet, og Charter for Fundamental Rights fra 2000 er nå blitt en del av Lisboa-traktaten. Demokratireformer i EU betyr enda mindre innflytelse for Norge på EUs beslutningsprosesser.

5 Nasjonale handlingsrom? Områder for å skape potensielle handlingsrom i Norge i forhold til EU og EØS-regelverk: Mye mer kunnskap og diskusjon om system og funksjon, noe som er fundamentalt for det følgende: Representasjon i EUs ekspertutvalg. Informasjonskontorene i Brussel. Reguleringene, og spesielt direktivene, oversettes og tolkes ved innskriving i norsk lovverk og ved iverksetting. KS viktig, men også kommunene som iverksettere (reguleringsinnovasjon). Utnytte EUs mange programmer. Unngå politics of blame avoidence. Innovasjoner i forhold EØS-regimet blir ikke resultatet av en slik politikk. Egen offentlig forvaltning og tjenesteproduksjon ikke underlagt EUs konkurranselovgivning. Organisatorisk fristilling og konkurranseutsetting (NPM) gjør det. Et stort handlingsrom og mulighet for innovasjoner angående organisering av offentlig forvaltning. Nettverksbygging for idéutveksling over grenser. Utnytte det store markedet med tanke på nisjer og behov. Akkvisisjon av bosettere og arbeidskraft bygge partnerskap og sosial kapital. Finansielle muligheter, Programmer, partnerskap, regionale EØS-program som del av EØSavtalen, EIB (investeringsbanken)..