BLE DET EN BEDRE ORGANISERT STAT? Av Tormod Hermansen

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "BLE DET EN BEDRE ORGANISERT STAT? Av Tormod Hermansen"

Malene Andersson
7 år siden
Visninger:

1 BLE DET EN BEDRE ORGANISERT STAT? Av Tormod Hermansen

2 HVA ER EN GODT ORGANISERT STAT? Organisering og styring må sees i sammenheng Organisering og styring på de enkelte områder Samordning, helhet og avbalansering på tvers av og mellom områdene Håndtering av områdeovergripende oppgaver

3 VIKTIGE TREKK VED DET NORSKE SAMFUNNET OG DEN NORSKE STATEN Bredt verdifellesskap Moderate spennings og motsetningsforhold verdimessig og interessemessig Bred oppslutning om den norske modellen En politisk kultur preget av pragmatisme og løsningsorientering snarere enn ideologisk fundamentalisme og konfrontasjon

4 FORVENTNINGER OG KRAV TIL STATLIG ORGANISERING OG STYRING Politisk styrbarhet og demokratisk forankring Rettstatsverdiene må ivaretas Ikke-korrupt Åpen og transparent Fag og kunnskapsbasert,men også lyttende Effektiv, kompetent og ubyråkratisk Kvalitet i prosedyrer og resultater Gjennomføringssterk i det som vedtas

5 DE MANGE OG FORSKJELLIGARTETE OPPGAVENE Samfunnsstyrer og myndighetsutøver Interesse avveier og konfliktløser Verdi og kulturforvalter Tjenesteyter for tilfredsstillelse av individuelle og kollektive behov Fordelingsadministrator Nærings - og forretningsdrivende Egenadministrator og intern tjenesteyter

6 VIKTIGE UTVIKLINGSTREKK Departementene Fra tradisjonell forvaltning til sekretariater for politisk ledelse. Styring av underliggende organer Fra aktivitets, budsjett, og regelstyring til mål og resultatsyring. Differensiering av organisasjons og styringsformene etter virksomhetenes karakter.

7 Bruk av markedsanaloge og markedsbaserte org. og styringsformer, New Public Management med tilrettelegging for privatisering. Framvekst av uavhengige statsorganer knyttet til tilsyn klagebehandling etc. Økt vekt på rettskrav og rettigheter som har forskjøvet makt fra folkevalgte organer til rettsvesenet.

8 DEPARTEMENTENE Overordnete styringsorganer med vertikale styringslinjer og ministeransvar, og horisontal kollegialitet. Mål og resultatstyring krever mer, men får mindre oppmerksomhet. Mediepress gir detalj og enkeltsaksfokus. Den onde sirkel : mediepress, fler informasjonsmedarbeidere og flere politiske rådgivere bidrar til feilfokusering,detaljkontroll og aktivisme i stedet for rasjonell styring.

9 DEPARTEMENT STRUKTUREN For mange departementer og statsråder Smale saksområder og detaljorientering Stort behov for samordning på tvers Regjeringen belastes med samordning og avbalansering som burde vært enkeltstatsrådenes ansvar Riktigere arbeidsdeling mellom politikere og embetsverk

10 OPERATIV GJENNOMFØRING AV POLITIKK I statens egen regi Forvaltningsorganer Statlig eiet foretak Kommunene eller Fylkeskommunene Virkemiddelbruk overfor privat sektor Private foretak, Stiftelser og Frivillige organisasjoner Etablere stiftelser, alene eller sammen med andre

11 VURDERINGSKRITERIER Tjenestekvalitet og Prosedyrekvalitet Effektivitet - Formålseffektivitet / treffsikkerhet - Teknisk-organisatorisk og økonomisk - Dynamisk, tilpasning,fornyelse og omstilling Samfunnsmessig effektivitet Brukerkostnader, og transaksjonskostnader

12 Vurderinger Forvaltningsorganene Staten, kommuneforvaltningen og kommunestrukturen New Public Management Foretaksorganisering og foretakstyring Selvstendige statsorganer, Tilsyn og Klage organer Stiftelser

13 HELHET OG SAMMENHENG. HVA BURDE VI KREVE Tydelige horisontale ansvarsområder med veldefinerte oppgaver Tydelige vertikale ansvarslinjer med transparente instruks og fullmaktsforhold tilpasset virksomhetenes art Det må praktiseres ordninger for samarbeid, samordning og avbalansering på tvers av oppgaveområdene Det må praktiseres ordninger for håndtering av oppgaver som griper over flere ansvarsområder og som sikrer dynamisk effektiv håndtering

14 HVORFOR ER SAMHANDLING SÅ KREVENDE? Ministeransvar som konstitusjonell, politisk og organisatorisk betingelse Kan en Samordningsminister løs oppgaven? Hva kan og vil Finansdepartementet gjøre? Hva med Administrasjonsdepartementet? Bør etater og institusjoner tillegges et større ansvar for helhetlige løsninger? Bør vi få et antall overministre for sektor overgripende oppgaver? Hva med Fylkesmannsembetene?

15 FORSØKSVISE KONKLUSJONER Det har skjedd en positiv utvikling når det gjelder sektoriell organisering og styring,men fortsatt et stort forbedringspotensial Mangelfull dynamisk effektivitet, en hovedutfordring Departementene synes å være inne i en ond sirkel, preget av detaljorientering, politikkformidling, og enkeltsaksaktivisme på bekostning av langsiktighet, faglighet og styring

16 FORTS Kommune - og fylkesstrukturen er fortsatt et smertebarn hvor noe må gjøres, snart! New Public Management, politisk kontroversielt, men en forbedring der denne styringsformen passer. Foretaksorganisering har vist seg å være bra der det er gjennomført. Foretakstyring er klart forbedret, men synes fortsatt å være et politisk minefelt.

17 FORTS Veksten i tilsyns og klageorganer er ikke helt uproblematisk, men er vel en konsekvens av at styring i økt grad er blitt indirekte. Omfanget av såkalte uavhengige statsorganer med sanksjonsmyndighet har vokst, og fortjener større politisk oppmerksomhet.

18 FORTS Samordning, helhet og balanse er fortsatt en betydelig svakhet. Men dette er så sterkt knyttet til ministeransvaret og til demokratiets virkemåte at det ikke finnes enkle organisatoriske svar. Det samme gjelder samhandling og håndtering av sektorovergripende problemer. Trenger vi et nytt Modalsli utvalg?

Like dokumenter

Innhold. Kapittel 1 Den demokratiske styringskjeden fra valg til velferd Innledning... 31

Innhold. Kapittel 1 Den demokratiske styringskjeden fra valg til velferd Innledning... 31 Innhold Kapittel 1 Den demokratiske styringskjeden fra valg til velferd... 13 Innledning... 13 Den demokratiske styringskjeden og det norske demokratiet... 15 Den demokratiske styringskjeden som delegeringskjede...