Ringvirkningsanalyse Helgeland Havn

Ringvirkningsanalyse Helgeland Havn Gjennomført av GEMBA Seafood Consulting A/S for havnene I Helgeland September 2016 1

Innholdsfortegnelse 1 Innledning og hensikt... 3 2 Sammendrag... 4 3 Metode... 5 4 Profil av havnene i Helgeland... 6 1. 4.1 Godsgjennomstrømning og havneanløp... 8 2. 4.2 Ringvirkningene av Helgelandshavnene... 11 5 Profil av Mosjøen Havn... 14 3. 5.1 Mosjøen Havns struktur... 15 4. 5.2 Ringvirkningene av Mosjøen Havn... 18 6 Profil av Alstahaug Havn... 19 5. 6.1 Alstahaug Havns struktur... 20 6. 6.3 Ringvirkningene av Alstahaug Havn... 24 7 Havnene i kommunene Dønna, Herøy og Leirfjord... 25 7. 7.1 Ringvirkningene av havnene i Dønna, Herøy og Leirfjord... 28 8 Konklusjon... 29 9. Vedlegg... 30 2

1 Innledning og hensikt Denne analysen gir en oversikt over virksomhetsprofilen til Helgelandshavnene, og gir innsikt i den økonomiske styrken og viktigheten av omliggende virksomheter. Analysen øker synligheten til de fusjonerte havneområdene i den interkommunale organisasjonen Helgeland Havn IKS og illustrerer hvordan aktiviteter tilknyttet havnen påvirker nærliggende områder. Påvirkningene er målt i form av sysselsetting, omsetning, verdiskapning og generering av skatt hos næringsklyngen i tilknytning til havnene. Resultatet kan brukes til å større havnes profil som tilrettelegger for næringsvirksomhet i Helgeland og omliggende regioner. Målet med analysen er å fremskaffe relevant informasjon for videre utvikling av havnen for slik å bidra til økt bevissthet om havnens aktiviteter og betydning for Helgelandsregionen. Helgeland Havn er en fusjon av administrasjonene ved Mosjøen Havn KF og Alstahaug havnevesen KF, og de tre kommunene Dønna, Herøy og Leirfjord. Den nye havneadministrasjonen er dermed sammensatt av fem kommuner, nemlig Vefsn, Leirfjord, Alstahaug, Herøy og Dønna. I denne analysen presenteres den akkumulerte effekten av Helgeland Havn, og resultatene deles i de to havneadministrasjonene (Mosjøen og Alstahaug) og de tre kommunene. Analysen evaluerer innflytelsen i forhold til omlandet for hver av de to gruppene. Resultatene av analysen spores til aktivitetene i Helgelandsregionen og Nordland fylke. Innvirkningene fra næringsklyngen rundt havneområdene kan imidlertid spores videre utover fylkesgrensen ettersom selskaper lengre unna drar nytte av tjenestene som gis av Helgeland Havn IKS. Hvorfor gjøre ringvirkningsanalyser av havner? Havnen er et viktig nav for næringslivets utvikling og vekst: Havner er bindeleddet mellom land og er følgelig et viktig næringsknutepunkt Havner er møteplass for flere sammenkoblede aktiviteter og kompetanser Havner ofte samler innvesteringer og økonomisk aktivitet på et konsentrert område Havner er bindeleddet sjø, by og de omliggende områder Havner samler sysselsetting, inntekt og verdiskapning Havner danner grunnlaget for utvikling av infrastruktur Havner har en sentral rolle i samfunnsutviklingen som helhet Havner er sentral i byutvikling mange aktiviteter avhenger av havnens tilstedeværelse og kan utvikles med utgangspunkt i havnen Havner er sentral i den regionale utviklingen infrastruktur kan bli bestemt basert på havnens tilstedeværelse 3

2 Sammendrag Ringvirkningsanalysen av Helgeland Havn IKS viser at næringsklyngen omkring havnene er viktig for omlandet. Totalt skaper de direkte, de indirekte og de induserte aktivitetene ved havnene i Helgeland grunnlaget for 2.331 årsverk i regionen. Delt opp viser analysen at 1.604 årsverk er tilknyttet Mosjøen Havn, 575 årsverk er knyttet til Alstahaug Havneadministrasjon, og 152 årsverk kommer av aktiviteter i de tre kommunene Dønna, Herøy og Leirfjord. Sysselsettingen er i hovedsak sporet til havneområdene og kommunene de tilhører, men innvirkningen fra havnene strekker seg videre utover omlandet og dekker store deler av Nordland fylke. De fem kommunene som utgjør Helgeland Havn IKS har til sammen omtrent 26.000 innbyggere og sysselsetting på omtrent 10.200 årsverk. Sysselsettingseffekten på 2.331 årsverk i relasjon til havnene i regionen tilsvarer omtrent 23% av den totale sysselsettingen i de fem kommunene. Viktige definisjoner i analysen: Direkte aktiviteter: Direkte aktiviteter er de aktivitetene som finner sted i selskaper som er avhengige av havnen, enten fordi er plassert på havnen eller fordi de har en betydelig mengde trafikk inn og ut av havnen for eksempel gjennom kjøp eller salg av varer gjennom havnen. Disse selskapene er inkludert i listen over aktører som er brukt for til å gjennomføre denne analysen. Indirekte aktiviteter: Etter at data fra de direkte aktivitetene er tilgjengelige kan tallene for deres innvirkning på andre produksjonssektorer med tilknytning til de direkte aktivitetene bli beregnet dvs. de indirekte aktivitetene. Dette omfatter levering av varer og tjenester til selskaper som er en del av de direkte havneaktivitetene, og andre aktiviteter i regionen der entreprenører og underleverandører er brukt. Modellen tar hensyn til at ikke alle varer og tjenester kan leveres fra bedrifter i regionen. Avledete aktiviteter: De avledete aktivitetene blir beregnet basert på antakelsen om at deler av inntekten som skapes gjennom direkte og indirekte aktiviteter blir brukt til andre aktiviteter i regionen. Når denne inntekten blir brukt til å kjøpe regionalt produserte forbruksvarer og tjenester skaper det ytterligere inntekt i regionen. Disse avledete aktivitetene fører til økt forbruk og dermed økt fortjeneste i regionen ettersom menneskene som produserer disse varene videre kan bruke deres inntekt til å kjøpe lokale forbruksvarer og tjenester. 4

3 Metode GEMBA Seafood Consulting A/S har, I samarbeid med havnene i Helgeland, samlet inn data fra selskaper med aktiviteter tilknyttet havnen. Dette inkluderer: Selskaper som er lokalisert (leier) i havneområdet Selskaper i nærheten av og med sterk tilknytning til havnen Selskaper som ikke er lokalisert nær havnen, men som avhenger av tjenestene havnen leverer Grunnlaget for analysene er den økonomiske modellen utviklet av bransjeorganisasjonen Danish Ports. Analysen måler verdien av økonomisk innflytelse fra havner i lokalsamfunn, og har siden 2007 blitt benyttet i over 25 havner i Danmark og Norge. Modellen følger en vitenskapelig og objektiv fremstilling av den direkte, indirekte og avledete økonomiske innvirkningene av havnens aktivitet. Dette muliggjør et mål av havnens sysselsettingsstruktur og økonomisk viktighet for omlandet (dvs. kommuner og fylke). Analysen er basert på data fra 90 selskaper lokalisert i havneområdene i Helgeland, i nærheten av havnene eller, eller fordi selskapene i stor grad er avhengig av havnefasilitetene. I tillegg ble 11 selskaper med stor innflytelse på aktivitetene ved havnene intervjuet. Analysen er basert på data fra 2015 som beskriver bedriftenes antall ansatte og omsetning. Dette betyr at analysen viser havnenes nåværende profil og gir mulighet for å vurdere havnenes næringsutvikling. For ytterligere beskrivelse av metoden, se appendix. Beregningene er et samarbeid mellom Henning S. Jørgensen ved Syddansk universitet (SDU) og GEMBA Seafood Consulting A/S. GEMBA Seafood Consulting A/S har gjennomført analysen mellom januar 2016 og august 2016. 5

4 Profil av havnene i Helgeland Etter noen år med diskusjoner ble den strukturelle tilnærmingen til en fusjon av de to havneadministrasjonene (Mosjøen og Alstahaug) og de tre kommunene (Dønna, Herøy og Leirfjord) startet i 2013. Etter dette ble det utviklet en strategi og utviklingsplan for implementering av den nye fusjonerte havneadministrasjonen. Per august 2016 gjenstår stadig de siste avtalene og kontraktene å bli avgjort, men til høsten vil den fusjonerte havneadministrasjonen være en realitet. Helgeland havn IKS er interkommunalt selskap (IKS) eiet av de fem kommunene Alstahaug, Dønna, Herøy, Leirfjord og Vefsn en region som til sammen har mer enn 26.000 innbyggere. Området som dekkes av Helgeland Havn IKS er vist i figur 1. Figur 1: Kart av de fem kommunene som inngår i Helgelandsregionen Vefsn kommune: Mosjøen havn Alstahaug kommune: Alstahaug havn Dønna kommune Herøy kommune Leirfjord kommune 6

Næringsstrukturen på havneområdene ved havnene i Helgeland kan deles inn i fem segmenter: Industri mineralprosessering, produksjon av gods og elementer til offshore industri Logistikk baseaktiviteter, frakt av last og spedisjon Service service til offshore- og havnefasiliteter Akvakultur og fiskeri fiskeoppdrett, fiskeri og tilknyttede aktiviteter Figur2 2: Næringsstrukturene ved Helgelandshavnene Industri Akvakultur og fiskeri Helgeland Havn IKS Logistikk Service Det er nær tilknytning mellom næringsstrukturene og de drar nytte av hverandres aktiviteter. Logistikkselskapene ved eller i nærheten av havneområdene er avhengig av regionens industrisektor, og omvendt. Industrien trenger en effektiv og godt utviklet logistikksektor for å håndtere volumet av eksport- og importvarer til offshoresektoren og omlandet. 7

4.1 Godsgjennomstrømning og havneanløp Den store industrielle produksjonen i Helgelandsregionen gir et stort behov for gods og last. I 2015 håndterte Alstahaug Havn og Mosjøen Havn omtrent 1,6 millioner tonn gods. Til sammen viser havnene i en utvikling over gjennomsnittet for norske havner. Figur 3 viser den indekserte (2006=100) utviklingen av godsgjennomstrømningen ved de to havnene (Mosjøen og Sandnessjøen) og den totale utviklingen ved de Norske havnene. Figur 3: Indeksert utvikling (2006=100) av godsgjennomstrømning ved havnene I helgeland (kun Mosjøen og Alstahaug) og totalt for norske havner, 2006-2015 210 190 170 Helgeland Havn (Mosjøen og Alstahaug) Norge total 150 130 110 90 70 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Godsgjennomstrømningen viser en veldig positiv utvikling når man ser på Helgelandshavnene under ett sammenlignet med det norske gjennomsnittet. Fra 2006 til 2012 økte godsgjennomstrømningen med mer enn 90%, men falt så til et nivå omtrent 30% over det nasjonale gjennomsnittet i 2015. Det store fallet i gjennomstrømningen i 2013 og 2014 skyldes at en stor eksportør av stein ved Alstahaug Havn ble nedlagt. Figur 4 viser utviklingen av godsgjennomstrømningen fordelt på de to havneadministrasjonene. 8

Figur 4: Volumet av godsgjennomstrømning I 1.000 tonn ved Alstahaug Havn og Mosjøen Havn, 2006-2015 1.000 tonn 1.800 1.600 1.400 1.200 1.000 800 600 400 200 0 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Mosjøen 984 915 1.187 1.173 1.201 1.107 1.545 1.053 1.468 1.287 Alstahaug 253 567 783 548 918 847 909 866 297 348 Ut fra grafen i figur 4 kan man se at Mosjøen Havn har den største godsgjennomstrømningen i perioden, og viser en heller stabil utvikling. Den store reduksjon ved Alstahaug Havn i 2014 skyldes, som tidligere nevnt, at en stor grusoperatør avsluttet sin aktivitet over havnen. Virksomheten med grus ble utført på private kaiområder og var ikke gjenstand for havnegebyrer. Når man ser på typen gods som ble håndtert på havnene i 2015 er tørrbulk den dominerende i både Mosjøen og Sandnessjøen der det utgjør omtrent 60% av godset i hver av havnene. Våt bulk utgjør omtrent 25% i Mosjøen, men kun 6% i Sandnessjøen. Distribusjonen av typene av gods ved de fusjonerte havnene i Helgeland er vist i figur 5. Figur 5: Typer og distribusjon av gods ved havnene i Helgeland (Mosjøen Havn og Alstahaug Havn), 2015 3% I alt 11% Våt bulk Tørr bulk Containere Stykgods 31% 50% 5% 9

I tillegg til den tradisjonelle håndteringen av gods, anløper flere forskjellige fartøyer i Helgelandshavnene som dermed skaper en variert inntektsgenerering i havnene. Ettersom havneområdene i Helgelandsregionen blir brukt til pendling med ferger og hurtiggående ferger er det et stort antall havneanløp og mye persontransport. I tillegg anløper Hurtigruta i Alstahaug Havn i både sydgående og nordgående retning hver dag. Havnene i Helgeland er tilknyttet et stort nettverk, og utgjør dermed et viktig trafikknutepunkt for innbyggere, lokal næring og turisme. For å sikre en stabil inngang for industrisektoren på havnene er det et sterkt nettverk av lasteskip som anløper i havnene ukentlig. Tabell 1 viser antall og type havneanløp ved Mosjøen Havn og Alstahaug Havn i 2015. Tabellen viser diversiteten og omfanget av havneanløpene, og indikerer dermed viktigheten av havnene for å betjene Helgelandsregionen. Tabell 1: Havneanløp (antall) ved Mosjøen Havn og Alstahaug Havn I 2015 Mosjøen Havn Tankskip 87 Tørrbulk 20 Generell last 145 Bilferger 364 Annet 45 Totalt 661 Alstahaug Havn Bulk (våt og tørr) 309 Generell last 276 Passasjerbåter* 3,719 Forsyning og offshorefartøy 299 Fiskebåter 38 Totalt 4,641 *inkludert ferger, hurtigferger og Hurtigruta 10

4.2 Ringvirkningene av Helgelandshavnene Ringvirkningsanalysen illustrerer og dokumenterer et bilde av den nåværende sysselsettingen, omsetningen, verdiskapningen og skatt generert av selskaper som opererer på eller i nærheten av havnene i Helgeland. I den anvendte modellen blir Nordland fylke brukt som avgrensning for beregning av ringvirkningene av havneaktivitetene; jo nærmere, jo større er innflytelsen av disse aktivitetene. Tabell 2 viser at 1.179 årsverk var et direkte resultat, og 524 årsverk var et indirekte resultat, av havnene. Den induserte effekten i forhold til husholdningskonsum er 628 årsverk. Den totale sysselsettingseffekten av Helgelandshavnene kan dermed estimeres til å være 2.331 årsverk. Tabell 2: Sysselsetting i årsverk relater til næringsaktiviteter ved havnene I Helgeland, 2015 Årsverk Havneaktiviteter Husholdningskonsum Totalt Direkte 1.179 1.179 Indirekte 524 524 Induserte 628 628 Totalt 1.703 628 2.331 Kilde: SDU/GEMBA Seafood Consulting A/S Den totale sysselsettingen i de fem kommunene som utgjør havnene i Helgeland var omtrent 12.635 1 personer, noe som tilsvarer omtrent 10.200 årsverk. Dette antyder at sysselsettingseffekten på 2.331 årsverk relatert til havnevirksomheten i regionen tilsvarer 23% av den totale sysselsettingen i de fem kommunene. Det skal understrekes at det er pendlere fra utenfor de fem kommunene som inngår i arbeidsstokken, tjenester og produksjon. Dette innebærer at de 23% kun tilsvarer den totale sysselsettingen i kommunene. 1 Basert på tabell 08536: Sysselsatte per 4. kvartal, etter bosted, arbeidssted, kjønn og næring 11

Tabell 3 viser at den totale omsetningen fra selskapene som er inkludert i analysen var 5,7 milliarder NOK i 2015. Dette tallet utgjøres av en direkte verdi av 3.8 milliarder NOK, indirekte verdi av 1.1 milliarder NOK, og indusert verdi av 800 millioner NOK. Tabell 3: Omsetning i millioner NOK ved havnene i Helgeland, 2015. Omsetning millioner NOK Havneaktiviteter Husholdningskonsum Totalt Direkte 3.819 3.819 Indirekte 1.084 1.084 Induserte 800 800 Totalt 4.903 800 5.703 Kilde: SDU/GEMBA Seafood Consulting A/S Tabell 4 viser at den totale verdiskapningen basert på havnerelaterte aktiviteter er beregnet til 1,8 milliarder NOK. Dette dekker et direkte bidrag på 922 millioner NOK, indirekte bidrag på 509 millioner NOK, og indusert bidrag på 408 millioner NOK. Tabell 4: Verdiskapning, i millioner NOK ved havnene i Helgeland, 2015. Verdiskapning millioner NOK Havneaktiviteter Husholdningskonsum Totalt Direkte 922 922 Indirekte 509 509 Induserte 408 408 Totalt 1.431 408 1.839 Kilde: SDU/GEMBA Seafood Consulting A/S Aktivitetene over Helgelandshavnene har innvirkning på genereringen av skatt i kommunen. Tabell 4 viser at de økonomiske aktivitetene på havnene i Helgeland dannet direkte skattegrunnlag for 102 millioner NOK i 2015. Med indirekte og indusert skatteinntekter på henholdsvis 80 millioner NOK og 54 millioner NOK, var den totale genereringen av skatt 236 millioner NOK. Tabell 5: Skatteinntekter, millioner NOK, ved havnene i Helgeland, 2015. Skatteinntekter millioner NOK Havneaktiviteter Husholdningskonsum Totalt Direkte 102 102 Indirekte 80 80 Induserte 54 54 Totalt 182 54 236 Kilde: SDU/GEMBA Seafood Consulting A/S 12

Den totale skatt på inntekt og formue i de fem kommunene som inngår i Helgeland Havn IKS var omtrent 580 millioner NOK 2 i 2015. Skatteeffekten på 236 millioner NOK fra aktiviteter i tilknytning til havnen tilsvarer dermed omtrent 40% av den totale skatteinntekten i kommunene. Det skal understrekes at denne skatteeffekten kun tilsvarer andelen av den totale skatteinntekten. Deler av skatten vil bli betalt av ansatte utenfor kommunene. 2 Basert på SSB-tabell 04949: Økonomisk oversikt, driftsregnskap, konsern komm (K) 13

5 Profil av Mosjøen Havn Mosjøen er med sine omkring 10.000 innbyggere den største byen i Vefsn kommune, som har totalt 13.500 innbyggere. Mosjøen er sentralt plassert I Helgelandsregionen og er tilknyttet det nasjonale transportnettverket gjennom flyplassen, jernbane og E6, i tillegg går det ferge til nærliggende steder i Vefsnfjorden. Aluminiumsverket ALCOA er den største industrien i byen og er lokalisert direkte på havneområdet. Smelteverket og de tilknyttede aktivitetene har stor innvirkning på den lokale økonomien og sysselsettingen. 14

5.1 Mosjøen Havns struktur Det store aluminiumsverket ALCOA er en dominerende næringsenhet på Mosjøen Havn både i form av godsgjennomstrømning, sysselsetting og omsetning. Store deler av aktivitetene over Mosjøen Havn er enten tilknyttet, eller har oppstått som en følge av, aluminiumsverkets virksomheter. Produksjon av aluminium har en lang historie ved Mosjøen Havn hvor i hovedsak gode forhold for vannkraft har tiltrukket seg den energikrevende industrien. Starten på aluminiumsproduksjonen på det nåværende området var i 1958. Aluminiumsverket har lang historie ved plasseringen på Mosjøen Havn. Stedet er hovedsakelig valgt på grunn av muligheten for vannkraft og dermed billig strøm for å oppnå temperaturene som er nødvendig for å produsere høykvalitets aluminiumsprodukter. Aluminiumsverket har vært eid av ALCOA (The Aluminum Company of America) siden 1963, og Elkem eide halve produksjonsenheten til 2009 hvoretter ALCOA overtok hele eierskapet. ALCOA er en av verdens største aluminiumsprodusenter med hovedkontor i USA og et norsk kontor i Oslo. Ved anlegget i Mosjøen produseres i hovedsak forskjellige legeringer av aluminium for videre produksjon i andre næringer. ALCOA mottar alle sine råmaterialer over sin egen kai totalt 90.000 tonn råmateriale. De endelige aluminiumsproduktene blir pakket i containere og fraktet fra Mosjøen Havn. To ukentlige anløp frakter aluminium til Island for videre bearbeiding, og til det europeiske markedet. 15

For å øke fokus på kjernevirksomheten har ALCOA outsourcet logistikken med lossing av råmaterialene til smelteverket og lasting av containerne med aluminiumsproduktene på fartøyene til neste destinasjon. Denne logistikken blir håndtert av MIT Mosjøen IndustriTerminal. Mosjøen Havn. Mosjøen Industriterminal (MIT) AS, et selskap i Grieg Gruppen, er kjerneterminaloperatøren ved Mosjøen Havn. Den sentrale oppgaven til MIT er å levere logistikkløsninger til ALCOA ved Mosjøen Havn. MIT opererer en total kailengde på 275 meter ved hjelp av en kran med løftekapasitet på 35 tonn og flere kjøretøy. Selskapet losser råmaterialer til aluminiumsproduksjonen hos ALCOA, bulklast og containere fra skip, og laster ferdige produkter på skip, kjøretøy og tog. I gjennomsnitt håndterer MIT årlig mer enn 1 tonn råmaterialer og produkter over I tillegg til vannkraft trenger aluminiumsverket ekstra strøm som blir levert av Gasnor som LNG (Liquid Natural Gas flytende naturgass) og lagret i store tanker på havneområdet. Gasnor kjøper, distribuerer og seller naturgass, for det meste til industri og drivstoff til skip. Siden 2003 har Gasnor også produsert flytende naturgass som blir distribuert rundt i Norge ved hjelp av to skip og 22 tankbiler. Gasnor er banebrytende innenfor flytende naturgass og har et bredt spekter av aktiviteter, både tilsvarende virksomheten på Mosjøen havn og mer tradisjonelle bunkringsanlegg. 16

Det er flere næringsstrukturer på havnen utover aktivitetene tilknyttet aluminiumsfabrikken. Mosjøen Havn har utviklet en sterk posisjon innen leveranse av tømmer fra de store skogområdene i nærheten av havneområdene. Med etableringen av Mosjøen Virkesterminal har det blitt skapt et godt grunnlag for et solid næringssegment ved havnen. Mer enn 50.000 fm 3 tømmer blir håndtert på havnen hvert år. Tømmervirksomhetene betyr at selskaper har etablert sin virksomhet på Mosjøen Havn eller på andre måter er avhengig av havnen. Næringsstrukturen som omfatter tømmer ved Mosjøen Havn utgjøres i hovedsak av tre selskaper. Transportselkapet Nord Allskog er eid av, og leverer tjenester til, skogeiere i fire nordnorske fylker, inkludert Nordland. Hovedkontorene til Allskog ligger i Trondheim, men de gode fasilitetene ved Mosjøen Havn sikrer en økende gjennomstrømning ved havnen. En av Norges største sagbruk og trevareprodusenter bruker i økende grad Mosjøen Havn for å frakte tømmer til og trevareprodukter fra sine produksjonsanlegg. Moelven har ikke produksjonsanlegg i Mosjøen, men bruker havnen for transport til og fra anlegget i Namsos. Transportselskapet Nord er delvis eid av Allskog (50%) og Moelven (12,5%) og har en sterk posisjon innen transport av tømmer fra skogene til havnen og Moelvens sagbruk. Transportselskapet tar seg dermed av logistikkoperasjonene på land og til havs. I høysesongen blir det håndtert omtrent 3 skip med 2000 tonn tømmer hver måned ved Mosjøen Havn. 17

5.2 Ringvirkningene av Mosjøen Havn Tabell 6 illustrerer bidraget fra Mosjøen Havn i form av sysselsetting, omsetning, verdiskapning og generert skatt i 2015. Tabell 6: Sysselsetting, omsetning, verdiskapning og generert skatt I 2015: Mosjøen Havn. Sysselsetting årsverk Havneaktiviteter Husholdningskonsum Totalt Direkte 703 703 Indirekte 349 349 Induserte 552 552 Totalt 1.052 552 1.604 Omsetning millioner NOK Havneaktiviteter Husholdningskonsum Totalt Direkte 3.000 3.000 Indirekte 777 777 Induserte 698 698 Totalt 3.777 698 4.475 Verdiskapning millioner NOK Havneaktiviteter Husholdningskonsum Totalt Direkte 567 567 Indirekte 374 374 Induserte 359 359 Totalt 941 359 1.300 Skatteinntekter millioner NOK Havneaktiviteter Husholdningskonsum Totalt Direkte 66 66 Indirekte 61 61 Induserte 47 47 Totalt 127 47 175 Kilde: SDU/GEMBA Seafood Consulting A/S Den store industrisektoren rundt aluminiumsverket og andre aktiviteter resulterer direkte i 703 årsverk og danner grunnlaget for ytterligere 349 årsverk som indirekte sysselsetting. Dette i sin tur skaper 552 årsverk som induserte aktiviteter, og totalt 1.604 årsverk. Næringsaktivitetene ved Mosjøen Havn skaper en omsetning på 4,5 milliarder NOK. 18

6 Profil av Alstahaug Havn Sandnessjøen er den største byen i Alstahaug kommune. Omtrent 6.000 av de totalt 7.500 i kommunen bor i Sandnessjøen. Alstahaug Havn har en gunstig posisjon i nærheten av seilingsledene og det er ikke nødvendig med lange reiser i fjordene. Denne posisjonen gir havnen er fordel i forhold til noen av de nærliggende havnene som trenger ytterligere reisetid for å nå ledene. Alstahaug Havns lokalitet ytterst ved kysten har ført til en sentral posisjon innen betjeningen av olje- og gassindustrien. 19

6.1 Alstahaug Havns struktur Oljeindustrien på norsk sokkel betyr at det er behov for service og forsyninger til offshore-sektoren, og denne baseforsyningsvirksomheten er høyt utviklet ved Alstahaug Havn. Den store offshore-serviceindustrien har utviklet seg til å bli et ledende næringsområde ved Alstahaug Havn og det moderne anlegget ved havneområdet Horvnes sikrer gode fasiliteter for eksisterende brukere, og sterke muligheter for å utvikle offshore-servicevirksomheten. Aktivitetene rundt forsyning til offshore-sektoren betyr at flere serviceselskaper er lokalisert på og har investert store summer i området på Horvnes. Likevel er det stadig flere muligheter for å utvide virksomhetene, både ubebygd land og kontorlokaler er tilgjengelige og skaper optimale muligheter for fremtidig vekst. Forsyningen til oljenæringen har vært til stede på Alstahaug Havn i mer enn 30 år og det er derfor en stor og sterk klynge rundt forsyningsaktivitetene i området. ASCO, et internasjonalt serviceselskap som levere basestøtte til oljeindustrien, jobber for de ledende olje- og gasselskapene i verden. ASCO tilbyr logistikkløsninger, håndterer avfall fra oljefeltene, arbeidskraft og opplæring av personell, og analyser og rådgivning, for å sikre at deres kunder drift av oljefelt går smertefritt. I Sandnessjøen er ASCO plassert på Horvnes havneområde, i nærheten av Helgelandbase AS. ASCO startet sin virksomhet på Horvnes i 2007 da de startet med å levere baseservice til utvinningsaktivitetene til British Petroleum. BPs suksess førte til at ASCO fikk serviceavtalen med Statoil i 2015, og er nå den største leverandøren til oljefeltene ved Alstahaug Havn. ASCO har også tilgang til de store forsyningsanleggene utviklet av Helgelandbase AS, og de har dermed tilgang til noen av Norges mest moderne offshore forsyningsanlegg. Helgelandbase AS er eid av den store nasjonale baseservicegruppen CCB som tilbyr service til de fleste oljeselskapene som opererer langs norskekysten, for eksempel BP, Shell, Hydro og Statoil. Helgelandbase ligger på Horvnes like utenfor Sandnessjøen sentrum, og disponerer et område på 150.000 m 2 med 30.000 m 2 lageranlegg og 23.000 m 2 tankanlegg for våt og tørr bulk. I tillegg opererer de en kran med løftekapasitet på 120 tonn og en stor lastebilpark. 20

Mengdene med aktiviteter tilknyttet offshore forsyningstjenesten har ført til etableringen av et nytt Subsea verksted og lager mellom byen og Horvnes havneområde. Det store undervannsanlegget er bygget i samarbeid mellom Statoil og BP, en investering på 150 millioner kroner. Verksted og lageret var ferdigstilt høsten 2015, og virksomheten der startet tidlig i 2016. Forsyningsskip blir lastet på Helgelandsbase Det store, multinasjonale offshore konstruksjons- og serviceleverandøren Aker Solution har en vedlikeholds, modifikasjons og operasjonsavdeling (VMO) på havneområdet Petro Næringshage. ingeniørtjenester. Aker Solutions ASA leverer ingeniørtjenester, design og produksjonssystemer til olje- og gassindustrien globalt. Hovedkontoret deres ligger på Fornebu, og representert av 15.000 ansatte i 20 forskjellige land rundt om i verden, har Aker Solution en betydelig innvirkning på å gjøre dypvannsressurser tilgjengelige. Aker Solutions VMO-avdeling ved Alstahaug Havn betjener oljefeltoperatører med konstruksjoner og 21

Ved havneområdet i Sandnessjøen sentrum er det store ferge-, hurtigferge- og andre rederiaktiviteter. Mylderet av bebodde småøyer i området rundt Sandnessjøen krever tilgang på båttransport for at pendlere skal kunne dra på jobb i Sandnessjøen og for å gi turistene mulighet til å nyte øyene. Den store norske transportleverandøren Boreal Transport operer de fleste fergene og hurtigfergene som betjener øyene. Boreal Transport er et transportselskap med 150 års erfaring. Boreal Transport nord AS opererer ferger, hurtigferger og busser i de tre nordligste fylkene i Norge. Selskapet knytter dermed sammen den nordlige regionen og sikrer god forbindelse mellom sjø og land. Boreals store transportvirksomhet betyr at andre selskaper i området drar nytte av deres tilstedeværelse; lokale skipsmekanikere og oljeselskapet Minol er tilstede ved Alstahaug Havn på grunn av Boreal Transport. Boreal Transport opererer både over Alstahaug Havn og Mosjøen Havn. Minol leverer og distribuerer flere produkter innen oljespekteret, for eksempel parafin, fyringsolje, bensin og diesel, gass, smøremidler, andre kjemiske produkter, og fitere. Selskapet har 15 tankbiler som distribuerer til de nordlige delene av Norge, fra Orkanger til Kirkenes, og betjener dermed et 1.700 km langt område. Siden 2013 har Minol vært en avdeling i Boreal Transport Nord, og nettopp Boreal Transport er den største kunden av olje- og dieselprodukter i området. I gjennomsnitt håndterer Minol årlig omtrent 11 millioner liter oljeprodukrer ved Alstahaug Havn. Tankanlegget til Minol, nær fergene 22

I tillegg til fergerutene som knytter øyene i området sammen anløper også den nasjonale kystekspressruten, Hurtigruten, i Alstahaug havn. Hurtigruten er en institusjon i norsk sammenheng, og har i mange år spilt en viktig rolle for å opprettholde den nåværende bosetningen langs norskekysten. Hurtigruten ble grunnlagt i 1893 og har i dag 11 skip og anløper i 34 havner langs norskekysten. Selskapet har mer enn 1.300 ansatte i Norge og har en viktig rolle i å promotere den norske kystlinjen, fjorder og byer. Hurtigruten anløper Alstahaug havn to ganger daglig en gang i den nordgående og en gang i den sydgående retning. Omtrent 10.000 passasjerer gikk av eller på fergene i Alstahaug Havn i 2015. I tillegg til den omfattede persontransporten er Hurtigruten viktig for transport av varer langs norskekysten, en oppgave som blir ivaretatt av logistikkselskapet NorLines. NorLines leverer et sterkt og sammenhengende transportsystem mellom lastebil- og skipstransport i hele Norge og i store deler av Nord-Europa. Med sine 14 terminaler i Norge er NorLines i stand til å transportere produkter langs norskekysten på et hyppig og stabilt grunnlag. Foruten å håndtere varetransporten med Hurtigruten har NorLines lasteskip som anløper Alstahaug Havn to ganger i uken og knytter dermed havnen til både Nederland, Tyskland og Polen. Alstahaug Havn har også en sterk tradisjon innen skipsverft, ledet av Slipen Mekaniske. Slipen Mekaniske AS har vært i drift på Alstahaug Havn i mer enn et århundre og har kontinuerlig utviklet sine aktiviteter og tilbud. Verftets hovedkompetanser er reparasjon og vedlikehold, og de betjener forskjellige kunder som fergeselskaper, offshorefartøy og strukturer og fiskebåter. Det moderne anlegget til verftet inkluderer en overbygd 81 meter lang dokk og flere verksteder og lagerlokaler. Strategisk plassert ved Alstahaug Havn, og med nærhet til flyplassen, kan selskapet effektivt kommunisere og samhandle både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. 23

6.2 Ringvirkningene av Alstahaug Havn Tabell 7 viser Alstahaug Havns bidrag i form av sysselsetting, omsetning, verdiskapning og generering av skatt i 2015. Tabell 7: Sysselsetting, omsetning, verdiskapning og skatteinntekter i 2015: Alstahaug Havn. Sysselsetting årsverk Havneaktiviteter Husholdningskonsum Totalt Direkte 377 377 Indirekte 139 139 Induserte 59 59 Totalt 516 59 575 Omsetning millioner NOK Havneaktiviteter Husholdningskonsum Totalt Direkte 644 644 Indirekte 243 243 Induserte 79 79 Totalt 887 79 966 Verdiskapning millioner NOK Havneaktiviteter Husholdningskonsum Totalt Direkte 276 276 Indirekte 106 106 Induserte 37 37 Totalt 382 37 419 Skatteinntekter millioner NOK Havneaktiviteter Husholdningskonsum Totalt Direkte 24 24 Indirekte 13 13 Induserte 6 6 Totalt 37 6 43 Kilde: SDU/GEMBA Seafood Consulting A/S Virksomheten til offshore forsyningstjenesten, ferge og verftet ved Alstahaug Havn skaper 377 årsverk som direkte sysselsetting og danner grunnlaget for ytterligere 139 årsverk som indirekte sysselsetting. Dette gir videre 59 årsverk som indusert sysselsetting, o gen total effekt på 575 årsverk. Næringsvirksomheten skapte en omsetning på 966 millioner NOK. 24

7 Havnene i kommunene Dønna, Herøy og Leirfjord Kommunene Dønna og Herøy ligger i skjærgården vest for Sandnessjøen mens Leirfjord ligger nord-vest for Sandnessjøen. Kaiene i kommunene utgjør gode områder for å betjene akvakulturnæringen, og denne næringsstrukturen er dominerende i kommunene. Videre tiltrekker det naturskjønne landskapet og naturen mange turister. Totalt har de tre kommunene omtrent 5.400 innbyggere. Størstedelen av havnevirksomhetene i området er i de to kommunene Dønna og Herøy. 25

Akvakultur spiller en vesentlig rolle i Herøy der Marine Harvest, Norges størst fiskeoppdrettsselskap, har slakteri, noe som fører til betydelig avledet aktivitet i andre virksomheter. Det store slakteriets tilstedeværelse skaper dermed et solid grunnlag for ytterligere sysselsetting og verdiskapning på øyene. Marine Harvest er det største fiskeoppdrettsselskapet i Norge, og den største leverandøren av oppdrettslaks i verden. Marine Harvest har aktiviteter langs norskekysten, fra Agder til Troms, med globalt hovedkontor i Bergen. Det meste av laksen fra selskapets oppdrettsanlegg blir eksportert til Europa, USA og Asia. Marine Harvest har et slakteri på Hestøya i Herøy kommune mens administrasjonen er plassert i Sandnessjøen. Like ved siden av Marine Harves er det etablert to selskaper; Bra Vask og Bra kasser. Begge selskapene leverer spesialiserte tjenester til akvakultursektoren, og spesielt til Marine Harvest. Bra Vaske er spesialisert innen dykkertjenester for å inspisere bur. Bra Kasser åpnet en produksjonslinje av polystyrenkasser til fisk produsert av Marine Harvest. 26

Dønna kommune drar også nytte av ringvirkninger av havbruksnæringen i området. For å sikre at forskning og utvikling blir utført på riktig måte og under tilsvarende forhold driver selskapet Let Sea en teststasjon på øya. Let Sea, tidligere kjent som Helgeland Havbruksstasjon, er et testanlegg som støtter havbruksproduksjonen. Med 112 testbur på 5x5 med individuelle løfte- og fôringssystemer er det mulig å teste og optimere flere aspekter av havbruksproduksjonen. Let Seas hovedfokus er fôringstester og fôr benchmarking, men de gjennomfører også tester av lusemidler på laks. Testanlegget ved Let Sea I tillegg til havbruksvirksomheten har Dønna også stor virksomhet tilknyttet fiskeri. I 2015 ble omtrent 700 tonn, hovedsakelig torsk, litt skalldyr og flyndre, tatt i land. Dette tilsvarer en verdi på over 7 millioner NOK og skaper dermed en solid inntekt for øyene. Det er i hovedsak mindre fiskebåter som fisker i området og tar i land fangsten i Dønna, men Dønna Havfiske, et stort pelagisk fiskeriselskap, holder også til her. Dønna Havfiske er et norsk fiskeriselskap som har vesentlig pelagisk fiskeriaktivitet og store kvoter på flere viktige arter. Dønna Havfiske er registrert i Dønna, men har fiskeriaktiviteter langs norskekysten og videre utenfor kysten. For tiden betjener Dønna Havfiske en fiskebåt, M/S Åkerøy, med 2.300 BT som i hovedsak driver notfiske. M/S Åkerøy fanger hake, sild, makrell og lodde, og fangsten blir landet i flere store fiskerihavner i Norge og Danmark. 27

7.1 Ringvirkningene av havnene i Dønna, Herøy og Leirfjord Tabell 8 gir en oversikt over innvirkningene av havnene i de tre kommunene Dønna, Herøy og Leirfjord i form av sysselsetting, omsetning, verdiskapning og generering av skatt i 2015. Tabell 8: Sysselsetting, omsetning, verdiskapning og generering av skatt i 2015: Havnene i kommunene Dønna, Herøy og Leirfjord. Sysselsetting årsverk Havneaktiviteter Husholdningskonsum Totalt Direkte 98 98 Indirekte 37 37 Induserte 17 17 Totalt 135 17 152 Omsetning millioner NOK Havneaktiviteter Husholdningskonsum Totalt Direkte 175 175 Indirekte 64 64 Induserte 23 23 Totalt 239 23 262 Verdiskapning millioner NOK Havneaktiviteter Husholdningskonsum Totalt Direkte 78 78 Indirekte 30 30 Induserte 11 11 Totalt 108 11 119 Skatteinntekter millioner NOK Havneaktiviteter Husholdningskonsum Totalt Direkte 12 12 Indirekte 5 5 Induserte 1 1 Totalt 17 1 18 Kilde: SDU/GEMBA Seafood Consulting A/S Havneaktivitetene i de tre kommunene Dønna, Herøy og Leirfjord skaper 98 årsverk I direkte sysselsetting og danner grunnlaget for ytterligere 37 årsverk som indirekte sysselsetting. Dette gir videre 17 årsverk som indusert sysselsetting, og totalt 152 årsverk. Næringsvirksomheten gir omsetning på 262 millioner NOK. 28

8 Konklusjon Resultatene fra ringvirkningsanalysen viser at, til sammen, har havnene i Helgeland en total sysselsettingseffekt på 2.331 årsverk. Den totale omsetningen er beregnet til å være 5,7 milliarder NOK og verdiskapningen til 1,8 milliarder NOK. Den totale skatteeffekten fra aktivitetene på Helgelandshavnene er beregnet til å være 236 millioner NOK. Tabell 9: Sysselsetting, omsetning, verdiskapning og generert skatt I 2015 over havnene i Helgeland Sysselsetting årsverk Havneaktiviteter Husholdningskonsum Totalt Direkte 1.179 1.178 Indirekte 524 524 Indusert 628 628 Totalt 1.703 628 2.331 Omsetning millioner NOK Havneaktiviteter Husholdningskonsum Totalt Direkte 3.819 3.819 Indirekte 1.084 1.084 Induserte 800 800 Totalt 4.903 800 5.703 Verdiskapning millioner NOK Havneaktiviteter Husholdningskonsum Totalt Direkte 922 922 Indirekte 509 509 Induserte 408 408 Totalt 1.431 408 1.839 Skatteinntekter millioner NOK Havneaktiviteter Husholdningskonsum Totalt Direkte 102 102 Indirekte 80 80 Induserte 54 54 Totalt 182 54 236 Kilde: SDU/GEMBA Seafood Consulting A/S Effektene av Helgelandshavnene viser at havnene spiller en sentral rolle for den økonomiske aktiviteten og sysselsettingen i regionen. Analysen viser at 23% av sysselsettingen i de fem kommunene som utgjør havnene i Helgeland kan spores til nettopp disse havnene. Den store omsetningen og verdiskapningen fra de store industrielle og viktige serviceaktivitetene utgjør så mye som 40% av skatt på inntekt og formue i kommunene. 29

9. Vedlegg ØKONOMISK RINGVIRKNING AV HAVNER BESKRIVELSE AV METODE GJENNOM: SYSSELSETTING OMSETNING VERDISKAPNING SKATTEINNTEKTER 30

1 Metode multiplikatoreffekt Modellen tar utgangspunkt i en vitenskapelig og objektiv vurdering av de direkte, indirekte og avledede økonomiske virkninger av havnenes aktivitet. Modellen gjør det mulig å måle sysselsetting og de økonomiske betydningene havnen har for omlandet; kommunene, fylkene og regionen. Multiplikatoreffekten er en økonomisk teori der man måler indirekte og avledet forbruk som forårsakes av det direkte forbruket. Figur 1 viser hvordan produsentenes kjøp og salg innad i regionen påvirker områdets oppsparing og eksterne forbruk. Figur 1: Fremstilling av sammenhengen mellom direkte, indirekte og avledede aktivitet Direkte aktivitet: Aktivitet som kan spores til og er avhengig av havnebedrifter, for eksempel: logistikkleverandører, industriselskap med behov for tilgang til sjøtransport osv. Indirekte aktivitet: Aktivitet som avhenger av at havnen skaper et internt forbruk i omkringliggende kommuner og fylker gjennom bruk av entreprenører, underleverandører osv. Avledede aktivitet: Direkte og indirekte aktivitet skaper aktivitet i andre sektorer, eksempelvis privat forbruk (matvarer, klær osv.) og tjenester (frisør, underholdning osv.). De tre nivåene i figur 1 er med for å skape et riktig bilde av havnens sysselsetting, omsetning, verdiskapning og skatteinntekter. 0

2 Metode avgrensing av selskaper Et viktig ledd i analysen er å samle inn informasjon om selskaper som har en økonomisk tilknytning (avhengighet) til havnestrukturen; derfor er analysens utgangspunkt de selskapene som er en del av denne havnestrukturen. Dette betyr at analysen benytter seg av data fra bedrifter med tre ulike typer tilknytning til havnen. Dette vises i figur 2. Figur 2: Analysens selskapsavgrensning Port På havneområdet based companies Avhengig av havnen I umiddelbar nærhet Kategorier: 1. Selskaper som er plassert på havnens områder (eier/leier) 2. Selskaper som er i umiddelbar nærhet og har sterk tilknytning til havneområdet 3. Selskaper som ikke er i umiddelbar nærhet, men som likevel er avhengig av havnens tjenester Hvert selskap har en bedriftskode i Brønnøysundregisteret og disse kodene benyttes til å vurdere indirekte og avledede aktiviteter i havnen. Datamaterialet gir grunnlaget for utregningen av multiplikatoreffekten. Bedriftkodenes multiplikatoreffekt blir benyttet som et anslag på hvor stor handelen mellom ulike næringssektorer er. For å utbedre det økonomiske bildet av havnen, blir i tillegg innvirkningen fra regionalt/nasjonalt nivå på multiplikatoreffekten tatt med i utregningen. For eksempel: et skipsverft seg ofte flittig av leverandører og underleverandører. Dette gir en høy multiplikatoreffekt. På motsatt side vil et revisorselskap ha få eller ingen leverandører, noe som gir en lav multiplikatoreffekt. Jo sterkere de ulike industrisektorene er i en region, dess større er dens regionale økonomiske ringvirkning. Om en industribedrift har et sterkt nærvær i en region er det derfor ikke nødvendig å importere varer og tjenester fra andre regioner. Styrken av regionens industrisektor sammenliknet med det nasjonale gjennomsnittet blir uttrykt som bruttoregionalprodukt. Bruttoregionalprodukt viser med dette verdiskapningen som industrisektoren skaper sammenliknet med det nasjonale gjennomsnittet. Mange selskaper er lokalisert på og i nærheten av havnen, noe som gjør havner til infrastruktur av høy investering og tetthet. Dette medfører en høy multiplikatoreffekt på nærområdet og gjør metoden relevant å bruke på havner. 1

3 Økonomisk ringvirkningsanalyse av havner Metoden baserer seg på en vitenskapelig tilnærming og er utviklet fra Economic Impact Assessment (EIA). EIA har blitt benyttet i ulike sammenhenger for å måle virkningen av en bestemt aktivitet. Metoden er blant annet benyttet til å måle den økonomiske virkningen av biokraftverk 3, turistvirksomheter 4, store sportsbegivenheter som VM i landeveissykling 5 og vertskap for fotball-vm 6. Å måle den økonomiske ringvirkningen av havner ble for første gang benyttet i Nederland og ble tilpasset en dansk kontekst av Syddansk Universitet 7 (SDU) i 2005-2006. Metodens mål er å vurdere havnens virkning med grunnlag i fire variabler: Sysselsetting målt i antall hele årsverk (FTE) Omsetning Verdiskapning Skatteinntekter (person- og bedriftsbeskatning) GEMBA har i samarbeid med Syddansk Universitet brukt metoden på mer enn 20 havner i Danmark, i enkelte havner har den blitt brukt flere ganger. I 2013 ble metoden tilpasset en norsk økonomisk struktur og er siden blitt benyttet på havnene i Drammen, Bodø, Kristiansand, Larvik, Grenland, Trondheim, Bergen og Harstad. 3 Petersan, D.N. (2002): Estimated Economic Effects for The Nordic Biofuels Ethanol Plant in Ravenna, Nebraska. Economic Development Department. Nebraska Public Power District. 4 Zhang Jie & C. R. Rassing. (2000): Impact Studies. AKF 5 Sport event Denmark & WOCO (2011): The UCI Road World Championships 2011 6 Baade & Matheson (2004): The Quest for the Cup: Assessing the Economic Impact of the World Cup, Regional Studies vol. 38, (4), p 343-354 7 Nedergaard & Jørgensen (2007): Havnens økonomiske betydning for lokalområdet, Mercator, march p. 42-44 2