Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: Sted: Fylkeshuset, Hamar

Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: 25.08.2015 Sted: Fylkeshuset, Hamar Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

Saksliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Vedtak 177/15 FT 178/15 FT 179/15 FT 180/15 FT 15/4075 Yrkeshøyskolen Øst - Etablering av aksjeselskapet Høyere Yrkesfaglig Utdanning AS 15/4918 Hedmark fylkeskommunes internasjonale arbeid 2015-2020 15/4818 Gjennomgående billettering i kollektivtransporten - Første fase: Likelydende kundekategorier 15/6488 Søknad om fritak fra politiske verv - Kai Holdnes Jørgensen

HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte 25.08.2015 Saknr. 15/4075-1 Saksbehandler: Ingrid Lauvdal SAK 177/15 Yrkeshøyskolen Øst - Etablering av aksjeselskapet Høyere Yrkesfaglig Utdanning AS Saksnr.: Utvalg Møtedato 177/15 Fylkesrådet 25.08.2015 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slik innstilling til vedtak: 1. Det etableres et aksjeselskap «Høyere Yrkesfaglig Utdanning AS» med tilhørende vedtekter. 2. Selskapet skal være ansvarlig søker til NOKUT av et høyere yrkesfaglig utdanningstilbud som utvikles av forprosjekt «Yrkeshøyskolen Øst». 3. Forslaget til utviklingsavtale gjeldende for selskapets utviklingsfase vedtas. 4. Hver fylkeskommune som slutter seg til avtalen tegner seg for 10 prosent av bevilget beløp til prosjektet. For Hedmark fylkeskommune innebærer det 10 aksjer à kr 1 000 per stk. Aksjene betales med tidligere bevilgede prosjektmidler, vedtak i fylkesrådssak 218/13, til forprosjekt «Yrkeshøyskolen Øst». Vedlegg: 1 Anmodning til fylkeskommuner om å etablere et selskap for videreføring av prosjekt Yrkeshøyskole. 2 Utviklingsavtale 3 Vedtekter for Høyere Yrkesfaglig Utdanning AS

Sak 177/15 Hamar, 07.08.2015 Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

Sak 177/15 Saksutredning Yrkeshøyskolen Øst Etablering av aksjeselskapet Høyere Yrkesfaglig Utdanning AS Innledning og bakgrunn Fagskolene på Østlandet søkte i 2013 fylkeskommunene om å igangsette samarbeidsprosjektet «Yrkeshøyskolen Øst» med formål å utvikle og tilby en bachelor-utdanning som påbygging til dagens 2-årige fagskoleutdanning. Fylkeskommunene har til sammen bevilget 1,3 mill.kr til et forprosjekt som skal omfatte nødvendige utviklingsaktiviteter fram til det nye utdanningstilbudet er godkjent av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT). For å kunne opprettholde nødvendig framdrift i det videre prosjektarbeidet, er det behov for å etablere et selskap som kan være ansvarlig søker til NOKUT om godkjenning av det nye yrkesfaglige bachelor-utdanningstilbudet. Fylkesrådet vedtok i sak 218/13 med endringsvedtak til punkt 2 i sak 102/14, å støtte en søknad om prosjektstøtte til utvikling av nye bachelorutdanninger som bygger på toårig teknisk fagskole, med kr. 100 000. Fylkeskommunene i Østlandssamarbeidet, med unntak av Oslo kommune, har stilt seg bak utredningsarbeidet, med en bevilgning på til sammen 1,3 millioner kroner til prosjektet «Yrkeshøyskolen Øst». Prosjektet er forankret i styrene til de seks fylkeskommunale fagskolene på Østlandet i, og alle fagskolene med styreledere og rektorer er representerte i prosjektets styringsgruppe, prosjektgruppe og arbeidsgruppe. Saksopplysninger fakta Formålet med prosjektet er å utvikle og etablere et nytt høyere utdanningstilbud etterspurt av arbeidslivet. Utdanningstilbudet skal gi godkjent bachelorgrad og hensiktsmessige overgangsmuligheter fra fagskolen til universitets- og høyskolesektoren. Forprosjektet omfatter nødvendige utviklingsaktiviteter fram til den nye bachelorutdanningen er endelig godkjent av Norsk organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT). Framdriften i prosjektet er i 2015 å påbegynne arbeidet med utarbeiding av en detaljert studieplan, samt å etablere et selskap som kan være ansvarlig søker til NOKUT. Målsettingen er å ferdigstille NOKUT-søknad våren 2016. Fylkeskommunene som skoleeiere har mottatt søknad av 11.05.2015 med anmodning om å etablere aksjeselskap m.m. Søknadsbrevet (vedlagt) redegjør nærmere for status i prosjektet. I saken foreslås det å etablere aksjeselskapet Høyere Yrkesfaglig Utdanning AS, da det kun er selskaper med formål å tilby høyere utdanninger som kan stå som ansvarlig søker til NOKUT om bachelorutdanninger. Valg av AS som selskapsform er gjort etter tilråding fra NOKUT. Utviklingsavtalen er vurdert og kvalitetssikret av jurister. Etter at NOKUT har godkjent utdanningen, vil det bli nødvendig å etablere et eget driftsselskap.

Sak 177/15 Aksjekapitalen er foreslått til kr 130 000,-. Dette tilsvarer 10 prosent av midlene som er bevilget fra fylkeskommunene på Østlandet til prosjektet. For Hedmark fylkeskommune utgjør dette kr 10 000,- av tilskuddet på kr 100 000,-. Dette er midler som ennå er ubrukte i prosjektet. Dermed vil det ikke medføre ytterligere kostnader å gi støtte til oppretting av aksjeselskapet. Prosjektet vil, i tillegg til utvikling av en yrkesfaglig bachelor utdanning, avklare på hvilken måte en yrkeshøyskole eventuelt kan integreres som en del av et fremtidig fagskolesamarbeid på Østlandet. En mulig framtidig konstruksjon kan være å etablere et felles administrativt overbygg for de fylkeskommunale fagskolene på Østlandet. Gjennom dette vil man kunne stå sterkere og nå lengre i det nasjonale utdanningsterrenget jf. anbefalinger i NOU 2014: 14 (nedenfor). Oslo kommune har ikke bevilget midler til forprosjektet med begrunnelsen at man avventet den offentlige utredningen om fagskolene. Imidlertid er både styret og administrasjonen ved Fagskolen Oslo Akershus engasjert i «Yrkeshøyskolen Øst». Nestleder for styret er medlem av styringsgruppen for prosjektet, og rektor er medlem av prosjektgruppen. Det er for øvrig åpnet for at Oslo kommune skal ha anledning til å kunne behandle saken om tilskudd til «Yrkeshøyskolen Øst» etter at NOU-en om fagskolene nå er ferdigstilt. Som følge av at Oslo kommune per dato ikke har bevilget midler til forprosjektet, har Utdanningsetaten i Oslo kommune anmodet Fagskolen Innlandet (i stedet for Fagskolen Oslo Akershus) å sende forespørsel til Akershus fylkeskommune om å fremme politisk sak om «Yrkeshøyskolen Øst etablering av selskap». Fagpolitisk utvalg opplæring, kompetanse og verdiskapning i Østlandssamarbeidet har vist positiv interesse for prosjektet og sagt ja til å være referansegruppe. Utvalget hadde møte med prosjektledelsen for «Yrkeshøyskolen Øst» den 19.01.2015. Vurderinger Prosjektet «Yrkeshøyskolen Øst» er et bidrag til å fornye og modernisere yrkesfagutdanningen i tråd med samfunnets behov. Prosjektet kan bidra til å styrke rekrutteringen til fagskolene, og heve statusen til yrkesfagene generelt. Det er et innovativt utviklingsprosjekt som har et stort potensial. Ikke minst er det en styrke for prosjektet at det er initiert av de offentlige fagskolene selv, og at eierne stiller seg bak. I dialogen mellom fagskolene på Østlandet er det en forutsetning at samarbeidet i «Yrkeshøyskolen Øst» utvikles videre til også å omfatte samarbeid om utvikling av fagskoletilbudet og andre operative områder i fagskoleutdanningen. Fagskolene på Østlandet påpeker viktigheten av at prosjektet blir gjennomført i tråd med framdriftsplan. Dersom det i framtiden blir aktuelt med statlig overtakelse av fagskolene, er ikke realiseringen av en «Yrkeshøyskole» som samarbeidsarena for fagskolene på Østlandet, til hinder for dette. Prosjekt Yrkeshøyskolen Øst har besluttet å skreddersy sin første bachelorutdanning til den kompetansen som etterspørres fra byggenæringene for å utvikle denne videre. Næringen rekrutterer allerede i dag mange byggeledere fra fagskolene. Utover eksisterende to-årig fagskoleutdanning etterspør bransjen nå en ny yrkesfaglig bachelor utdanning innen operativ byggeledelse. Bransjen har en bred representasjon i utvikling av et nytt studietilbud på bachelornivå.

Sak 177/15 Konklusjon For å nå prosjektets mål anmoder prosjektet fylkeskommunene om å opprette et fylkeskommunalt eid aksjeselskap «Høyere Yrkesfaglig Utdanning AS», som vil være ansvarlig søker til NOKUT av det nye høyere yrkesfaglege utdanningstilbudet. Fylkesrådet går inn for at selskapet blir opprettet og at fylkestinget vedtar utviklingsavtalen, se vedlegg. For å sikre framdrift i prosjektet er det viktig å avklare selskapsform og utviklingsavtale så raskt som mulig. Forslaget til vedtak innebærer tegning av 10 aksjer à kr 1000,-, - til sammen kr 10 000,-, som allerede er finansiert gjennom Hedmark fylkeskommunes bevilgning i 2013.

HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte 25.08.2015 Saknr. 15/4918-1 Saksbehandler: Ole Jørn Alfstad Rannveig Finsveen SAK 178/15 Hedmark fylkeskommunes internasjonale arbeid 2015-2020 Saksnr.: Utvalg Møtedato 178/15 Fylkesrådet 25.08.2015 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag til Vedtak: Fylkestinget slutter seg til det fremlagte mål- og handlingsdokumentet som styrende for Hedmark fylkeskommunes internasjonalt arbeid i perioden 2015 2020. Vedlegg: - Rapport om Hedmark fylkeskommunes internasjonale arbeid 2010 2014 - Mål- og handlingsdokument for Hedmark fylkeskommunes internasjonale arbeid 2015 2020 - «Hvorfor engasjerer norske fylkeskommuner seg på den internasjonale arenaen?» En sammenlignende studie av internasjonalt engasjement i to fylkeskommuner Hedmark og Vestfold. Masteroppgave ved institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo Hamar, 10.08.2015 Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

Saksutredning Hedmark fylkeskommunes internasjonale arbeid 2015-2020 Sammendrag Internasjonal arbeid for Hedmark fylkeskommune 2015-2020 er et styringsdokument som beskriver prinsipper, mål, delmål og handlinger for fylkeskommunens internasjonale arbeid frem mot 2020. Vedlagt saken foreligger det en rapport om Hedmark fylkeskommunes internasjonale arbeid 2010 2014, hvor fylkesrådet går igjennom de viktigste områdene og resultatene av det internasjonale arbeidet. Vedlagt saken følger et mål- og handlingsdokument som skal være førende for Hedmark fylkeskommunes internasjonale arbeid 2015 2020. I tillegg er det vedlagt saken en masteroppgave fra institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo som omhandler Hedmark fylkeskommunes internasjonale arbeid. Hedmark fylkeskommune har gjennom 2014 og 2015 foretatt en gjennomgang av det internasjonale arbeidet, hvor enheter og virksomheter har spilt inn aktiviteter og fremtidig innretting av arbeidet. Egenevalueringen av det internasjonale samarbeidet er sammenfattet i en rapport i et eget vedlegg, som følger denne saken. I tillegg er det lagt ved styringsdokument for det internasjonale arbeidet 2015 2020 med denne saken, i henhold til fylkestingets vedtak i sak 14/12009. Det er i forbindelse med de nye Interreg programmene vært et omfattende analysearbeid, programarbeid, samt forankrings- og informasjonsarbeid i alle regionene i fylket, også i en større programgeografi, med åpne invitasjoner. Ved oppstarten og implementeringen av Interreg Sverige -Norge programmet, er det gjennomført informasjonsmøter og kompetansehevende aktiviteter overfor svært mange utviklingsaktører i Hedmark. Hedmark fylkeskommune har et bredt internasjonalt engasjement som bidrar til fremme internasjonalisering, verdiskaping og bærekraftig vekst i Hedmark. Styringsdokumentet beskriver prioriterte områder hvor fylkesrådet mener internasjonalt samarbeid er særlig relevant for å løse utfordringer Hedmarksamfunnet står ovenfor, samt virkemidler Hedmark fylkeskommune vil benytte i sitt internasjonale arbeid. Mål og delmål for det internasjonale arbeidet, bygger på strategi for internasjonalt samarbeid fra 2010, på økonomiplanens målsettinger og innsatsområder for 2015 2018, samt på gjeldende regional planstrategi. I tillegg er innrettingen av det internasjonale arbeidet forankret i samhandlingsprosesser internt i organisasjonen, samt i samhandlingen og samarbeidet internasjonalt, med et bredt partnerskap i Hedmark fylke. Internasjonalt samarbeid er en integrert del av Hedmark fylkeskommunes innsats for utvikling av Hedmarkssamfunnet. Arbeidet skal være knyttet til fylkeskommunens kjerneoppgaver, regional utvikling, næringsutvikling, opplæring, ungdom, kultur og kompetanse, klima, energi, miljø og naturforvaltning, folkehelse, infrastruktur, samt prioriteringsområdene i regional planstrategi.

Arbeidet skal styrke fylkeskommunens politiske medvirkningsevne og gi innspill til nye politiske tiltak, til beste for Hedmark. Hovedtyngden av Hedmark fylkeskommunenes internasjonale engasjement har som motivasjon å understøtte regional utvikling og fylkeskommunenes kjernevirksomhet. Dette innebærer at fylkeskommunen benytter internasjonalt samarbeid som et virkemiddel for å forsterke satsninger i vårt eget fylke, og for å nå målsettinger på ulike politikkområder. En annen viktig del av fylkeskommunenes internasjonale engasjement har som motivasjon å bidra positivt til samfunnsutvikling og kapasitetsbygging i mindre utviklede land og regioner. Dette innebærer at fylkeskommunen bidrar inn i norsk engasjementspolitikk og tydeliggjør vårt globale ansvar. Fylkesrådet vil følge opp mål- og handlingsdokumentet for 2015 2020 og gi fylkestinget en årlig fylkestingsmelding om fremdriften, samt løpende resultater, av Interreg Sverige Norge programmet. Fylkesrådet vil rapportere til fylkestinget gjennom årsrapporten på gjennomføringen av mål- og handlingsdokumentet 2015-2020. Fylkesrådet vil integrere det internasjonale arbeidet inn i de neste generasjonene av den regionale planstrategien og knytte Interreg Sverige Norge programmet godt opp i mål- og handlingsdokumentet for det internasjonale arbeidet i Hedmark fylkeskommune. Fylkesrådet vil holde ansvarlig komite i fylkestinget godt orientert om fremdriften for det internasjonale arbeidet, gjennom årlige orienteringer. Innledning og bakgrunn HEDMARK FYLKESKOMMUNES INTERNASJONALE ENGASJEMENT 2015-2020 1. Innledning Internasjonal arbeid for Hedmark fylkeskommune 2015-2020 er et styringsdokument som beskriver prinsipper, mål, delmål, prioriterte innsatsområder og handlinger for fylkeskommunens internasjonale arbeid frem mot 2020. Vedlagt saken foreligger det en rapport om Hedmark fylkeskommunes internasjonale arbeid 2010 2014, hvor fylkesrådet går igjennom de viktigste områdene og resultatene av det internasjonale arbeidet. Vedlagt saken følger et mål- og handlingsdokument som skal være førende for Hedmark fylkeskommunes internasjonale arbeid 2015 2020. I tillegg er det vedlagt saken en masteroppgave fra institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo som omhandler Hedmark fylkeskommunes internasjonale arbeid. Mål, prioriterte områder og handlinger for det internasjonale arbeidet, bygger på strategi for internasjonalt samarbeid fra 2010, på økonomiplanens målsettinger og innsatsområder for 2015 2018, samt på gjeldende regional planstrategi. I tillegg er innrettingen av det internasjonale arbeidet forankret i samhandlingsprosesser internt i organisasjonen, samt i samhandlingen og samarbeidet internasjonalt, med et bredt partnerskap i Hedmark fylke. Det er i forbindelse med de nye Interreg programmene vært et omfattende analysearbeid, programarbeid, samt forankrings- og informasjonsarbeid i alle regionene i fylket, også i en større

programgeografi, med åpne invitasjoner. Ved oppstarten og implementeringen av Interreg Sverige -Norge programmet, er det gjennomført informasjonsmøter og kompetansehevende aktiviteter overfor svært mange utviklingsaktører i Hedmark. Hedmark fylkeskommune har gjennom 2014 og 2015 foretatt en gjennomgang av det internasjonale arbeidet, hvor enheter og virksomheter har spilt inn aktiviteter og fremtidig innretting av arbeidet. Egenevalueringen av det internasjonale samarbeidet er sammenfattet i et eget vedlegg, som følger denne saken. I tillegg er det lagt ved styringsdokument for det internasjonale arbeidet 2015 2020 med denne saken, i henhold til fylkestingets vedtak i sak 14/12009. Hedmark fylkesting har fått seg forelagt fylkestingsmelding om det internasjonale arbeidet i sak nr. 14/10430. Meldingen ga en sammenfattende vurdering av aktiviteter og resultater av arbeidet med fokus på attraktivitet, næringsutvikling, kompetanse, energi, klima, kultur og en beskrivelse av samarbeid med aktører fra Hedmark i det internasjonale arbeidet, samt en omtale av partnerskapet i Europa. I tillegg inneholdt meldingen en kortfattet vurdering av effekter av det internasjonale arbeidet på et nasjonalt, nordisk, europeisk og internasjonalt plan. Meldingen omtalte også noen sentrale funn fra evalueringene av det internasjonale arbeidet. Hedmark fylkesting fikk i april 2015 forelagt seg en sak 13/7492-26, om Interreg Sverige Norge programmet, hvor den samlede virksomheten under programmet ble beskrevet, gjennom et aggregert indikatorsett, som viser både ressurser som er tilført de ulike programområdene og hvilke aktiviteter det har vært i programmet. I tillegg gir saken en vurdering av den politiske og institusjonelle merverdien som Sverige Norge programmet bidrar til. Det er gjennom 2014 og 2015 blitt foretatt en forvaltningsrevisjon av Interreg Sverige Norge programmet, hvor en særlig har vært opptatt av å isolere effektene for Hedmark. Evalueringen viser at Hedmark fylkeskommune får svært mye igjen for de midlene som legges inn i Interreg Sverige Norge programmet. Bare arbeidsplassene som skapes, overgår alene ressursinnsatsen som legges inn i programmet. I tillegg kommer effektene av økt kompetanse, nettverk, bedre arbeidsmarked over grensen, samarbeid på miljø, klima og energiområdet, bedre infrastruktur og forståelse over grensen. Gjennom Interreg Sverige Norge programmet er alle kommunene i Hedmark med. Interreg Sverige Norge programmet legger et utviklende lag over hele Hedmark. I tillegg har over 50 % av prosjektene næringslivet som en sentral målgruppe, pluss at flere tusen ungdom har vært deltakere i Interreg Sverige Norge prosjekter. Hovedkonklusjonen i evalueringer av Interreg Sverige Norge programmet er at det er vanskelig å forestille seg et regionalt utviklingsprogram som kan skape bedre resultater enn resultatene i Interreg Sverige Norge programmet. Hedmark fylkeskommune vil i det videre legge disse funnene til grunn, og videreutvikle Interreg Sverige Norge programmet, slik at Hedmark også fremover får svært gode effekter av programmet.

Saksopplysninger fakta 2. Hedmark fylkeskommune og internasjonalisering Hedmark fylkeskommune var relativt tidlig på banen med internasjonalt arbeid. Det mangeårige samarbeidet mellom våre nabokommuner og nabolän i Sverige, det omfattende skolesamarbeid og perioden med OL-forberedelse på 1990-tallet, ga fylket en internasjonal profil. Erfaringene fra dette arbeidet har vært viktige da ulike utviklingstrekk de siste 25 årene har understreket viktigheten av et internasjonalt engasjement og utfordret fylker og kommuner til å ha en mer aktiv, gjennomtenkt og strategisk tilnærming til sitt internasjonale arbeid. Til grunn for det internasjonale arbeidet ligger erkjennelsen av at mange oppgaver bare kan løses gjennom samarbeid over landegrensene. I tillegg er mange av våre lokale og regionale utfordringer, like de vi finner i mange andre regioner i Europa og verden for øvrig. Fylkeskommunen har tilgang til samarbeidsarenaer og deltakelse i samarbeidsprosjekter, som gir oss mulighet til å løse problemer i felleskap og tilføre ny kompetanse til Hedmark. Som regional utviklingsaktør gir det en merverdi å delta på disse samarbeidsarenaene. Som grenseregion er Hedmark fylke i en strategisk viktig posisjon, innen de europeiske utviklingsprogrammer. Hedmark fylke har en 40 mil lang grense mot Värmland og Dalarna. Denne grensen er også EUs ytre grense til Norge. I Europa understrekes grenseregionenes spesielle rolle som møteplasser for mennesker, nasjonale kulturer, kunnskap og ideer, jus og økonomi. Hedmark fylkeskommune har tatt del i EUs programmer for grenseoverskridende samarbeid (Interreg A) siden 1995 og derigjennom blitt tilført betydelig midler til det regionale utviklingsarbeidet. Interreg Sverige Norge programmet har bidratt til å legge et utviklende lag over hele Hedmark. Mange av fylkets rammevilkår utformes utenfor Norges nasjonale grenser. Hedmark påvirkes i stor grad av faktorer med bakgrunn i europeiske og internasjonale forhold. EØS-avtalen og WTO forhandlingene er her helt sentrale prosesser. Hedmark fylkeskommune vil benytte de muligheter for medvirkning som finnes og ta et samfunnsansvar gjennom å yte positive bidrag i en globalisert verden. For å delta og lykkes på den internasjonale arenaen er kompetanse, nettverk og gode partnerskap en grunnforutsetning. Moderne kommunikasjoner muliggjør tett kontakt og gode samarbeidsrelasjoner. Fylkeskommunen ønsker å være pådriver for å sette Hedmark på kartet, gjennom å utvikle gode samarbeidsrelasjoner og partnerskap med regionale myndigheter, og andre samarbeidspartnere i Europa og verden forøvrig. 3. Måloppnåelse og effekter av det internasjonale samarbeidet På grunnlag av resultatene fra en rekke evalueringer, studier og egenevalueringer, samt erfaringene fra den løpende deltakelse i de internasjonale aktivitetene Hedmark fylkeskommune er pådriver for og involvert i, er fylkesrådet ikke i tvil om at Hedmark fylkeskommune gjennom

internasjonalt samarbeid lykkes i å oppnå hovedmålet om å skape et mer internasjonalt rettet nærings- og samfunnsliv i Hedmark. Fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør styrkes blant annet gjennom at det internasjonale samarbeidet tilfører midler fra eksterne finansieringskilder, som ikke hadde kommet Hedmarksamfunnet til gode uten fylkeskommunens programarbeid. Her inngår statlige midler gjennom Norge-Sverige programmet, midler fra Nordisk ministerråd, sektorprogrammene og fra Interreg B og C programmene. Videre har prosjektene som gjennomføres en sterk kopling til de prioriterte områdene i regional planstrategi, og samarbeidet bidrar til internasjonalisering av blant annet kulturliv og videregående opplæring. Slik understøttes fylkeskommunens arbeid. Målet om medvirkning oppnås gjennom målrettet innsats i utvalgte europeiske organisasjoner der fylkesrådet har tatt på seg verv og fremtredende roller. Videre arbeides det med påvirkningsarbeid gjennom Østlandssamarbeidet. Målet om solidaritet og bevisstgjøring nås blant annet gjennom samarbeidet med Namibia, internasjonalt rettet arbeid i de videregående skolene og i Ungdommens Fylkesting. I likhet med mye av utfordringene vi har i alt utviklingsarbeidet, ser fylkesrådet at det å måle og isolere effekten av en bestemt innsats, ikke alltid er like lett. Derfor gjennomføres ofte evalueringer og vurderinger av verdi og nytte. I dette arbeidet er det også viktig å se hen til evalueringer, erfaringer og vurderinger som også gjøres nasjonalt og internasjonalt. Hva Hedmarkssamfunnet får tilbake vil legge føringer for aktiviteter og initiativer innenfor strategiens innsatsområder. En hovedkonklusjon fra midtveisevaluering av Interreg Sverige-Norge programmet, gjennomført i 2010 av Universitetet i Lisboa, er at programmet har vært avgjørende ved å stimulere lokal og regional aktivitet både direkte (bedrifter og offentlige virksomheter) og indirekte (innovasjon, utdanning, kunnskapsdeling). I tillegg har nye nettverk og bidrag til infrastruktur økt samhandlingen over grensen. I evalueringen ble 24 prosjekter gjennomgått og både deres resultater, effektivitet og måloppnåelse ble vurdert, samt effekten de har hatt. Fylkesrådet er glad for at måloppnåelse i prosjektene ble vurdert som høy og at de fleste av de analyserte prosjektene viser høy grad av kostnadseffektivitet. De 24 gjennomgåtte prosjektene har både dirkete og indirekte effekt på næringsutvikling i Indre- Skandinavia. Sverige-Norge programmet har fremmet innovasjon og bidratt til å nå regionale innovasjonspolitiske mål hovedsakelig gjennom å fremme spredning av kunnskap og kompetanse. Pengene som er bevilget til disse prosjektene er benyttet på en gjennomgående effektiv måte for å løse miljø- og klimautfordringer. I tillegg bidrar de både direkte og indirekte til å støtte lokal økonomisk utvikling og reiselivssektoren spesielt. Det slås fast i studien at «det er vanskelig å forestille seg et regionalt utviklingsprogram som kan skape bedre resultater enn resultatene gjennom Interreg Sverige Norge programmet». International Research Institute of Stavanger (IRIS) gjennomførte på oppdrag av Kommunal og regionaldepartmentet (nå Kommunal og moderniseringsdepartementet) i 2011, en vurdering av

oppfølgingen av Interreg-prosjektene i fylkeskommunene. Hovedkonklusjonen fra denne studien om oppfølgingen av Interreg A-, B- og C-prosjekter i norske fylkeskommuner, er at «prosjektene har satt varige spor i det regionale utviklingsarbeidet og er viktig for moderniseringen av norsk regionalpolitikk». Flere «Hedmarks-prosjekter», finansiert av Interreg Sverige-Norge programmet, inngikk i evalueringen. Videre blir det påpekt i evalueringen at kopling til fylkenes planer og strategier er en viktig faktor for å få mest ut av Interreg-investeringene. Fylkesrådet sier seg helt enig i at denne koplingen er viktig og er glad for at Hedmark fylkeskommunes internasjonale strategi 2010-2013 og gjennomføringen av denne, i en masteroppgave gjennomført ved universitetet i Oslo i 2014, ble evaluert til å ha en kopling til regional planstrategi og være knyttet til systematisk arbeid i fylket. I tillegg vektlegger masteroppgaven at Hedmark fylkeskommune har en dybde i sitt internasjonale engasjement, arbeidet er preget av stabilitet og kontinuitet, av initiativ og av ansatte som er sterke pådrivere for det internasjonale arbeidet som utføres i Hedmark. Fylkesrådet vil også understreke at målene i Sverige-Norge programmet, som legger føringer på prosjektenes innretning, er formulert etter faktabaserte, gode prosesser der løsning av utfordringer i Hedmark og fylkeskommunens planverk har vært førende for våre innspill i prosessen. Fylkesrådet mener at dette er et viktig poeng og en styrke ved fylkeskommunens internasjonale arbeid at vi lykkes med denne koplingen. I tillegg er målene for programmene formulert i brede partnerskap med mange andre likeverdige regioner involvert. I tillegg er det slik at selve godkjenningen av programmets mål og innsatsområder, tilligger EU-systemet alene. Norge og Hedmark, inviteres inn som deltakere i Interreg programmene og sektorprogrammene. Hedmark fylkeskommune har likevel deltatt aktivt i utvelgelsen av mål og prioriteringer i Interreg Sverige Norge programmet, og fylkesrådet mener å finne tydelige avtrykk etter dette i arbeidet i Interreg Sverige Norge programmene. Fylkesrådet vil også bemerke at det er Interreg Sverige Norge programmets målsettinger som er førende for hvilke prosjekter som kan prøves gjennom Interreg. Temaene som fremgår i fylkeskommunens øvrige styringsdokumenter er imidlertid godt dekkende for det smalere Interreg Sverige Norge programmet. Det er således ingen målkonflikt mellom styringsdokumentene og programmene. Sammenhengene er viktig å få frem, slik at fylkestinget ser koplingene mellom planer, program, prosjekter og samarbeid på en best mulig måte. Forvaltningsrevisjonsrapporten fra Hedmark Revisjon IKS i 2015, hvor det internasjonale arbeidet er evaluert, med vekt på Interreg Sverige Norge programmet, styrker og bekrefter tidligere evalueringer og studier, som slår fast at det internasjonale arbeidet som utføres i regi av Hedmark fylkeskommune er vel anvendte penger, det er effektivt og nyttig for å fremme ønsket utvikling i Hedmark. Fylkesrådet deler Hedmark Revisjon IKS sin vurdering av at «Interreg Sverige Norge programmet legger seg som et utviklende lag ut over Hedmark». I Interreg Sverige Norge programmet er det en stor grad av sammenheng mellom forventningene til effekter man beskrev i Fylkesplanen 2009-12(20), og det som i dag, 7-8 år senere er realisert. Selv om Hedmark fylkeskommune kun finansierer omkring 9 % av prosjektenes samlede budsjetter, er denne finansieringen avgjørende for å realisere prosjektene på grunn av den særlige

finansieringsmodellen som gjelder for programmet. Hedmark Revisjon IKS vurderer også at fylkeskommunen, via sin medfinansiering, har en unik mulighet for å påvirke utviklingen i Hedmark. Hedmark Revisjon IKS har estimert at 60 000 personer, omlag 8 % av befolkningen i Hedmark har vært i kontakt med et av prosjektene i programperioden. Alle programmets resultatmål er oppnådd og mange med en god margin. Hedmark Revisjon IKS mener at det generelt er resultater som vitner om prosjekter med høy aktivitet. Særlig volumet av institusjonelle samarbeider (127) og nye klynger og nettverk (72) sier noe om at eksisterende aktører i Indre Skandinavia inngår i flere relasjoner med hverandre og på tvers av landegrenser. Samtidig vurderes det også som positivt at antallet av studenter i fellesutdanninger og praksisplasser/hospitering er høyt, og at mange har tatt en del av deres utdanning i andre land som følge av prosjektet. Hedmark Revisjon IKS vurderer at prosjektene generelt har et høyt «bunn-nivå», ved at det er få prosjekter som slett ikke lykkes. På bakgrunn av analysen vurderer Hedmark Revisjon IKS at prosjektene er godt egnet til å nå de mål de har fastsatt og til å få samarbeidet til å fungere. Nesten alle prosjektledere vurder at samarbeidet har vært nødvendig for å nå prosjektenes mål og har bidratt til bedre resultater. Samtidig er det et forbedringspotensial i forhold til at prosjektene demonstrerer, formidler og tydeliggjør flere konkrete, målbare resultater. Hedmark Revisjon IKS ser at store miljøprosjekter og turismeprosjekter som løper over flere prosjektperioder, har gitt flest konkrete resultater og størst effekt i forhold til sysselsetting og utvikling i næringslivet. Dette skjer i form av økt omsetning i næringslivet, nyetablerte bedrifter og antall varige arbeidsplasser. Det er Hedmark Revisjon IKS sitt estimat at programmet har ført til 36 varige arbeidsplasser i Hedmark, fordelt på 21 årsverk, og at 5 nye bedrifter er etablert. Hedmark Revisjon IKS vurderer at programmet har hatt stor betydning for å heve kompetansenivået på en rekke områder. Det gjelder for de som har deltatt i de utdanninger som programmet har etablert (ca. 10 nye utdanninger) og de utallige konferanser, nettverksmøter, samlinger, messer mm som har involvert befolkningen. Men det gjelder også for de medarbeiderne som prosjektmidlene har sysselsatt i perioden. Hedmark Revisjon IKS estimerer at programmets midler i seg selv har sysselsatt 100 medarbeidere i 3 år i en gjennomsnittlig stilling på 44 %. Kompetansen er økt på en rekke ulike områder som for eksempel innen: energiriktige bygg, energibevissthet og entreprenørskap blant unge, kommunal ledelse, mentoring, produktutvikling og markedsføring av turistnæringen, musikkentreprenørskap og -utdanning, katastrofe- og kriseberedskap med mer. Det er også noe verdifullt på gang når det gjelder miljø/klima satsningen i fylket. Med Hedmarks engasjerte andel i FEM-prosjektet er man med i en ambisiøs utvikling med mål om å bli globalt ledende klimaaktør/klynge. Det bør legges til at både naturbevaringsprosjekter og energiprosjekter er kjennetegnet ved å ha en tett kobling til næringslivet. Enten i form av private aktører innen energi- og teknologiområdet, eller ved å koble naturvern til turisme. Turisme og attraktivitet er også et område der Hedmark Revisjon IKS ser en vesentlig relevans og effekt av prosjektene på næringslivet.

Hedmark Revisjon IKS vurderer at programmet har ført til større forståelse for andre kulturer og tenkemåter, særlig i relasjonen til Sverige. Til gjengjeld vurderer Hedmark Revisjon IKS at programmet ikke i vesentlig grad har bidratt til et bedre levemiljø innen kultur og miljø. Hedmark Revisjon IKS vurderer samlet sett at det politiske nivå bør vurdere hvordan man kan formulere mål for prosjekter som skal arbeide for å opprettholde og tiltrekke befolkning til regionen, hvis dette fortsatt er et prioritert område framover. Hedmark Revisjon IKS vurderer at prosjektene har forankring i hele Hedmark, da det har vært gjennomført prosjekter i alle kommunene i Hedmark. Naturlig nok er det kommunene med de største byene som har mest aktivitet og det er også her det er flest prosjektledere. Samtidig ser vi at det ikke alltid har noe med størrelse å gjøre, hvor stor aktiviteten er. Trysil, Engerdal og Rendalen kommuner er for eksempel særdeles aktive, selv om de er små. Hedmark Revisjon IKS vurderer at både målsettingen om etablering av samarbeidsavtaler mellom Hedmarkregionen og Dalarna og Värmlands Län er nådd. Hedmark Revisjon IKS vurderer også at sekretariatet for Sverige-Norge programmet er en proaktiv regional utviklingsaktør. Det er Hedmark Revisjon IKS sin vurdering at de enkelte prosjektene gjennomgående har skapt gode resultater for Hedmark. Programmet har nådd effekt på de områdene hvor man politisk hadde forventninger til effekter. Nytten av programmet er høy, fordi finansieringsmodellen for programmet betyr at fylkeskommunen kun tildeler programmet ca. 9 %, av det samlede budsjettet. Hedmark Revisjon IKS har vurdert at bare de arbeidsplasser som etableres som følge av programmet (prosjektfinansierte og varige arbeidsplasser), alene har en verdi for Hedmark som er noe høyere enn de 38,3 mill. kr. som fylkeskommunen investerer i hele programmet. Hedmark Revisjon IKS vurderer dermed at Sverige-Norge programmet har høy produktivitet og høy effektivitet for Hedmark fylkeskommune. Fylkesrådet er enig i Hedmark Revisjon IKS sin samlede vurdering om at Hedmark fylkeskommune får god nytte ut av Interreg Sverige-Norge programmet. Fylkesrådet viser videre til den fremlagte rapporten og egenevalueringen av det internasjonale arbeidet 2010 2014 som følger denne saken. Rapporten beskriver hvordan Hedmark fylkeskommune er involvert i et bredt internasjonalt samarbeid og hvilke aktiviteter som har vært prioritert i perioden 2010-2014. Videre gis en vurdering av hva som er oppnådd og hvilke handlinger som bør prioroteres i Hedmark fylkeskommunes fremtidige internasjonale arbeid. Rapporten viser at Hedmark fylkeskommune gjennom sitt internasjonale engasjement også lykkes i å trekke en rekke Hedmarksaktører inn i internasjonalt samarbeid. Det har i perioden vært viktig å samhandle og samarbeide med aktører i Hedmark, enten gjennom Sverige-Norge programmet som er godt dokumentert i rapporten fra Hedmark Revisjon IKS eller gjennom andre programmer og aktiviteter, som er beskrevet i rapporten fra Hedmark fylkeskommunes egenevaluering av det internasjonale samarbeidet.

Gjennom internasjonale aktiviteter har Hedmark fylkeskommune på daglig basis kontakt og samarbeid med kompetansemiljøer og Høgskolen, regionråd og kommuner, bedrifter og frivillige organisasjoner, kulturaktører og øvrig virkemiddelapparat i fylket. Dette underbygger samfunnsutviklerrollen fylkeskommunen har. Alle som har vært i befatning med internasjonalt partnerskapsarbeid, søknadsutvikling og evne til å få innvilget finansiering i europeiske og nordiske programmer vet at det krever kompetanse og er tidkrevende. Hedmark fylkeskommune har over flere år bygd opp kompetanse på dette, og benytter denne kompetansen gjennom å samarbeide med Hedmarksaktører i nordiske og EUfinansierte prosjekter. I tillegg er Interreg Sverige-Norge sekretariatet en stor kompetanseressurs for Hedmark. Nærheten og lokalkunnskapen til de ansatte, gjør at Hedmarksaktører får den veiledning og bistand de trenger for å benytte Sverige-Norge programmet. Hedmark fylkeskommune benytter nordiske og europeiske programmer som viktige virkemidler i det internasjonale arbeidet. Bakgrunnen for dette er at programmene fungerer som brede kompetansenettverk der Hedmarksaktører møter de beste innen sine fagfelt i Europa. Den gunstige finansieringsmodellen er også en faktor som gjør dette til attraktive virkemidler. Investering i programmene utløser midler som kommer Hedmarksamfunnet til gode. 4. Globalisering Globalisering, internasjonalisering og europeisering er begreper som brukes for å beskrive trekk ved vår moderne utvikling. Kjerneelementet i disse begrepene er oppfatningen om en verden hvor det lokale og det internasjonale veves tettere sammen. Vår samfunnsstruktur og næringsliv påvirkes i økende grad av faktorer og forhold som ligger utenfor vår geografiske grense. Vi ser også fremveksten av nye økonomiske stormakter i Kina og Asia for øvrig, som i tillegg er i ferd med å påvirke den globale maktbalansen og endre verdensøkonomien i en fart vi ikke tidligere har sett maken til. Globalisering, internasjonalisering og europeisering er generelle prosesser som kan være vanskelig å få øye på og identifisere, men de har stor innvirkning på vårt lokalsamfunn. Et område hvor prosessene er synlige, er for lokale bedrifter. Handels- og kapitalmarkedene veves tettere sammen, og lokale bedrifter møter utenlandsk konkurranse og søker internasjonale allianser på områder hvor de tidligere kunne søke nasjonale partnere. Et annet område er befolkningsstruktur. Tilflytting, arbeidsinnvandring fra EU-land og bosetting av flyktninger og innvandrer, har gjort Hedmark til et samfunn med et bredere mangfold enn tidligere. Globalisering beskriver komplekse prosesser som blant annet innebærer nye kommunikasjonsformer, migrasjonsmønstre, kapital- og finansformer, traktat og avtaleregimer og forbrukermønstre. Konsekvensen er en lang rekke avgjørende sammenhenger mellom samfunnsutvikling i Norge og i svært mange land andre steder i verden. Globaliseringsprosessene drives fram av en kombinasjon av bevisste politiske valg og strukturelle utviklingstrekk. Vi ser i dag trekk mot en dreining mot en multipolar verdensorden, der gamle og nye stormakter konkurrerer om økonomisk og politisk makt og innflytelse. Måten ulike typer aktører forholder seg til hverandre på blir mer kompleks.

Klimaendringer og økonomiske kriser truer, og utfordrer grunnlaget for bærekraftig utvikling, og preger i økende grad dagsorden i internasjonal politikk. Dette aktualiserer en løpende gjennomgang av strategier, allianser og konkrete internasjonale handlinger og virkemidler. Dette gjør det også viktig for Hedmark fylkeskommune å ha et internasjonalt arbeid som svarer opp til de utfordringer og muligheter som en stadig mer internasjonalisert og globalisert verden byr på. 5. Forholdet til Europa Spesielt har europeiseringsprosessen blitt mer synlig de siste 25 årene. Norge er gjennom EØSavtalen nært knyttet til utviklingen i EU. EØS-avtalen er den største og mest omfattende internasjonale avtalen Norge har inngått. Avtalen dekker over mange samfunnsområder og et formidabelt regelverk. EØS-avtalen gjør Norge til en del av EUs indre marked, ved at vi i norsk rett har gjennomført EUs regler om fritt varebytte og fri bevegelighet for kapital, tjenester og personer, samt EUs konkurranseregler. Samtidig åpner avtalen for samarbeid på mange andre områder som helse, miljø og klima, utdanning og kultur. Kommunesektoren i Norge er sterkt, og i økende grad, berørt av EU gjennom EØS-avtalen. EUs politikkutvikling har over tid blitt mer relevant for kommuner og fylkeskommuner. Gjennom økt styring og politikkutforming på flere områder som miljø og tjenestefeltet innen EU, blir de direkte berøringspunktene til de kommunale og fylkeskommunale oppgavene flere og tettere. EØSavtalen er en dynamisk avtale, og vil for hvert år som går øke i omfang og betydning for Norge og for våre avtalepartnere. Nye EU rettsakter, etter vedtak i EØS-komiteen, blir gjeldende også for EØS/EFTA-landene Norge, Island og Liechtenstein. 6. Nasjonale føringer for internasjonalisering En internasjonal rolle for norske fylkeskommuner har blitt bemerket og understreket under skiftende regjeringer i løpet av 2000-tallet, gjennom ulike stortingsmeldinger, Spesielt tydelig er dette uttrykt i Stortingsmeldingen om forvaltningsreformen, St. meld. nr 12. (2006-2007) Regionale fortrinn regional framtid og St. meld. nr. 15 (2008-2009) Interesser, ansvar og muligheter hovedlinjer i norsk utenrikspolitikk, samt i siste regionalmelding, St. meld. 13 (2012-2013), Ta heile Noreg i bruk. De ulike regjeringene fremhever spesielt en rolle i europapolitikken og en rolle på den europeiske arenaen for fylkeskommunene. Understreking av fylkeskommunenes internasjonale rolle fra statlig hold, er et svar på og motivert av at skillene mellom utenrikspolitikk og innenrikspolitikk har blitt visket ut. Impulser, prosesser og rammer utenfor den nasjonale arenaen påvirker det lokale og regionale i større grad enn tidligere. Selv om norske distrikter klarer seg bedre enn mange tilsvarende regioner i Europa, har vi langsiktige utfordringer som best kan løses med bedre internasjonal samhandling. For Norges del er det avgjørende med høy sysselsetting i hele landet, for å sikre fremtidig velstand og velferd. Deltakelsen i arbeidslivet er høy i Norge, sammenlignet med det meste av Europa, men variasjoner i evnen til å omstille arbeidskraften gjør at unødvendig mange personer også hos oss havner utenfor arbeidslivet, etter nedleggelser og nedbemanninger. I tillegg er vi avhengige av et arbeidsliv som har en høy lønnsevne, slik at velferdsnivåene kan sikres fremover.

7. Internasjonalisering og økonomiske drivkrefter I et historisk perspektiv har vi levd av naturressursene våre, og de kommer fremdeles til å være viktig, ikke minst i et fylke som Hedmark. Men kunnskap, kompetanse, og slik sett den menneskelige faktoren, blir stadig viktigere i den internasjonale konkurransen som Norge er en del av. Humankapitalen er i dag den aller viktigste kilden til velstand og økonomisk vekst i Norge, også i Hedmark. Humankapitalen står for 81,3 % av Norges samlede nasjonalformue, mot petroleumsformuens 3,1 %. Dette gjør at både næringslivet og offentlig sektor i hele landet må bli mer kunnskapsbasert og utnytte humankapitalen bedre, og vende seg mot internasjonale markeder for vekst, økt kompetanse og inspirasjon. I Europa, utenfor Norge, er det i hovedsak de tettbygde regionene med korte avstander til de største europeiske markedene som klarer seg best. Dette er særlig tydelig i det såkalte bybeltet, som i grove trekk strekker seg fra London til Milano. Norge skiller seg ut fra denne tendensen ved at det i stort har vært positiv utvikling også i de delene av landet som har lavest folketall, og minst tilgang til kommunikasjoner og større markeder. I tillegg er det mindre forskjeller mellom fylkene og landsdelene i Norge, enn i mange andre land i Europa. For Hedmark er nærheten til Oslo og integreringen på Østlandet en viktig positiv bidragsyter til vekst, samtidig som næringsstrukturen gir store utfordringer når det gjelder det å skape mange nok lønnsomme arbeidsplasser i privat sektor. Dette må kunne sies å være Hedmark sin store svakhet og representere den største utfordringen av dem alle. Det finnes vekstkraftige virksomheter over hele landet. Regioner, bransjer og bedrifter som er eksportrettet har det største potensialet for vekst for fremtiden. Derfor blir det særlig viktig å arbeide for et mere internasjonalt og lønnsomt næringsliv i Hedmark. De som eksporterer mye, må stadig bli bedre og strekke seg stadig lengre for å nå opp i konkurransen. Dette driver næringsutviklingen fremover. Internasjonale og norske studier viser at internasjonalt rettede bedrifter i gjennomsnitt er om lag 30 % mer lønnsomme og 30 % mere produktive, enn tilsvarende bedrifter som ikke er internasjonalt eksponert. De bedrifter som i hovedsak selger varene sine innenlands, konkurrerer og i stor grad internasjonalt. Næringer som tidligere var skjermet, blir mer og mer importkonkurrerende. For Hedmarks del, med mange bedrifter på hjemmemarkedet, er dette en økende utfordring for næringslivet. Derfor må en større del av distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene gå til arbeidet for å gjøre norske gründere og bedrifter mer internasjonale, også i Hedmark. Målet må være at flere virksomheter skal bygge opp en internasjonal markedskompetanse og bli internasjonalt konkurransedyktige. Derfor er det viktig at Hedmark fylkeskommune bruker virkemidlene i næringspolitikken og den videregående utdanningen, til å forberede nye potensielle arbeidstakere og næringsaktører på de nye internasjonale rammebetingelsene som man møter, både ute og hjemme. 8. Internasjonalisering og kompetanseutvikling Gjennom arbeidet i de videregående skolene skal internasjonalt utdanningssamarbeid gi elever og lærere nye perspektiver. Det vil kunne føre til at man høster av andres erfaringer og innsikter,

bidrar tilbake med det samme, og finner gode løsninger på felles problemer. Det er et sentralt mål at alle i norsk skole skal få ta del av internasjonalt relevant fagkunnskap og samtidig lære om språk og kultur. Kunnskapen er internasjonal og det gode samfunn kan best utvikles ved at en tar inn over seg det beste som skjer faglig, politisk og kulturelt i resten av verden. Kunnskap og ferdigheter i fremmedspråk er viktig, spesielt for et lite land med en åpen økonomi, som er helt avhengig av en velfungerende eksport- og importsektor. Internasjonalt samarbeid gir nye perspektiver på undervisningsmetoder og organisering av arbeidet i skole og opplæring. For mange kan en utveksling, studiebesøk eller annen kontakt, være en stor inspirasjon og motivasjon for å fortsette læringen hjemme. Et annet perspektiv er at internasjonalt samarbeid ofte kan bidra til refleksjon rundt grunnleggende demokratiske verdier og menneskerettigheter. Det å se seg selv og sin institusjon i relasjon til andre, kan være både utfordrende og utviklende. Det viktigste argumentet for å jobbe med internasjonalisering i skolen er å styrke elevenes internasjonale bevissthet. Deretter følger ønsket om å øke motivasjon og læringslyst hos lærere og elever, utvikling av skolen, og å styrke språkfagene. I studier gjort ved de videregående skolene i Norge, er det stor grad av enighet om at internasjonalisering styrker lærerens kompetanse og elevenes læring. Det er også stor grad av enighet om at internasjonalisering er ressurskrevende og krever riktig kompetanse, men at det også i overveiende grad er positive effekter når en ser på det samlede utbytte. Hedmark fylkeskommune vil legge dette til grunn for sitt videre arbeid på feltet. 9. Motivasjon og prinsipper for Hedmark fylkeskommune internasjonale arbeid Fremstillingen av utviklingstrekk, hvilke muligheter disse skaper og en gjennomgang av nasjonale føringer, danner grunnlaget for å svare på spørsmålet om hvorfor fylkeskommunen skal ha et internasjonalt engasjement: Politikkutformingen i Europa påvirker norske fylker og kommuner i stor grad. Fylkeskommunen vil ha interesse av å tale regionens sak og fremme regionens syn på relevante spørsmål gjennom deltakelse på nasjonale og europeiske arenaer for påvirkning. I tillegg til medvirkning og påvirkningsmuligheten disse arenaene gir, er de også arenaer for å få oversikt, kunnskap og innsikt i europeisk politikkutvikling. Deltakelse på disse arenaene er også viktig for å bygge nettverk og å finne gode samarbeidspartnere. Deltakelse i europeiske programmer, som Interreg, utløser finansiering som bidrar til å skape regional innovasjon, kompetanse og vekst. Gjennom programdeltakelse får Hedmark tilgang til partnere med unik kompetanse og teknologi. I tillegg har fylkeskommunen et ansvar for å informere, tilrettelegge og bidra til at flere aktører i fylke deltar i internasjonalt samarbeid. Internasjonalt samarbeid gir innspill til løsninger på utfordringer i Hedmarkssamfunnet og er positivt for utviklingen i fylket.

Internasjonalt samarbeid er en integrert del av Hedmark fylkeskommunes innsats for utvikling av Hedmarkssamfunnet. Arbeidet skal være knyttet til fylkeskommunens kjerneoppgaver, regional utvikling, næringsutvikling, opplæring, ungdom, kultur og kompetanse, klima, energi, miljø og naturforvaltning, folkehelse, infrastruktur, samt prioriteringsområdene i regional planstrategi. Arbeidet skal styrke fylkeskommunens politiske medvirkningsevne og gi innspill til nye politiske tiltak, til beste for Hedmark. Hedmark fylkeskommunes internasjonale engasjement er motivert ut fra en kombinasjon av egennytte og globalt ansvar. Samtidig er det slik at engasjement motivert ut fra et globalt ansvar, i mange tilfeller også generer egennytte. Hovedtyngden av Hedmark fylkeskommunenes internasjonale engasjement har som motivasjon å understøtte regional utvikling og fylkeskommunenes kjernevirksomhet. Dette innebærer at fylkeskommunen benytter internasjonalt samarbeid som et virkemiddel for å forsterke satsninger i vårt eget fylke, og for å nå målsettinger på ulike politikkområder. En annen viktig del av fylkeskommunenes internasjonale engasjement har som motivasjon å bidra positivt til samfunnsutvikling og kapasitetsbygging i mindre utviklede land og regioner. Dette innebærer at fylkeskommunen bidrar inn i norsk engasjementspolitikk og tydeliggjør vårt globale ansvar. 10. Mål og handlinger 2015-2020 Hovedmål: Et mer internasjonalt rettet nærings- og samfunnsliv Delmål I) Fremme internasjonal forståelse, økt kulturell bevissthet og språkkompetanse blant ungdom og lærere Internasjonalt arbeid i utdanningen er forankret i formålsparagrafen og læreplanverket, og angår alle elever og lærere. Den internasjonale dimensjonen har en lang tradisjon i norsk skole, og internasjonalt arbeid i opplæringen har mange positive effekter ved siden av faglig og sosial utvikling: økt læringsmotivasjon, større kulturell bevissthet, et mer inkluderende læringsmiljø, økt interesse og rekruttering til fagområder og pedagogisk utvikling. Gjennom dette bidrar internasjonalt samarbeid til å heve kvaliteten på opplæringen og gir utbytte for elever og lærere. Det internasjonale arbeidet i de videregående skolene kan gjennomføres på mange måter og på mange arenaer, i utlandet, hjemme og på nett. EUs utdanningsprogram, Erasmus + 2014-2020, og Nordisk ministerråds støtteordninger er særlig relevante finansieringsordninger. Flere av de videregående skoler i Hedmark benytter disse ordningene i sitt internasjonaliseringsarbeid. Interreg Sverige- Norge programmet har også finansiert en lang rekke større prosjekter som berører de videregående skolene i Hedmark. En viktig dimensjon ved internasjonalt arbeid i utdanningen er å fremme solidaritet, demokratiforståelse og toleranse. Aktiviteter i skolene og internasjonale erfaringer vil styrke den globale solidariteten og forståelsen av det globale, mangfoldige samfunnet vi lever i.