Reviderte læreplaner Ellen Marie Bech Kompetanse Maria Duus

Reviderte læreplaner Ellen Marie Bech Kompetanse Maria Duus

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Statlig nivå Læreplaner, forskrift Lokalt nivå Lokale læreplaner Veiledninger i fag http://www.udir.no/lareplaner/

Hvilke læreplaner er revidert? Engelsk Matematikk (fellesfaget og 2P/2T) Naturfag Norsk Samfunnsfag Læreplaner for hørselshemmede Læreplaner i norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge

Reviderte læreplaner (forts) Elever med opplæring i samisk Parallelle, likeverdige planer, LK06-S Naturfag Samfunnsfag Læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk Læreplan i samisk 1 og samisk 2/3 Samisk innhold i de reviderte planene er gjennomgått http://www.udir.no/lareplaner/finn-lareplan/endringer/revidertelareplaner/?wt.ac=revidertelp&boks=1

Hvorfor er læreplanene revidert? Oppdraget fra Kunnskapsdepartementet: tydeliggjøre de grunnleggende ferdighetene i læreplanene på fagenes premisser legge til rette for god progresjon i grf i kompetansemålene særskilte føringer for de enkelte fagene: Eksempel for norskfaget: Helhetlig gjennomgang

Revisjonen av læreplanene - Åpen prosess Læreplangrupper Responsgrupper Samarbeid med Sametinget underveis Publisert læreplanutkast underveis Offentlig høring Udirs forslag til læreplaner KDs fastsatte læreplaner

Hva er endret i læreplanene? Formålet Hovedområder Tekstene om de grunnleggende ferdighetene Kompetansemålene Synliggjøring av grunnleggende ferdigheter Faglige endringer Vurdering

Endringer i formålet Formålstekstene er endret for å tydeliggjøre sammenhengen mellom formålet, hovedområder og kompetansemål grunnleggende ferdigheter - Eksempel fra matematikk: Elevane må utfordrast til å kommunisere matematikk både skriftleg, munnleg og digitalt. løfte fram fagspesifikke forhold - Eksempel fra norsk: Formålet med opplæringen er å ( ) gi et godt grunnlag for mestring av begge målformene i samfunns- og yrkesliv

Endringer hovedområder Noen hovedområder er nye eller delt Eksempel fra samfunnsfag: Hovedområdet utforskeren er nytt, men innholdet sees i sammenheng med andre hovedområder Enkelte hovedområder er slått sammen eller tatt ut Eksempel fra norsk: Hovedområdet sammensatte tekster er tatt ut, men innholdet er ivaretatt i andre hovedområder

Endringer i tekstene om grunnleggende ferdigheter Tydeliggjøre hva grunnleggende ferdigheter i det enkelte faget er Å kunne lese i samfunnsfag inneber å utforske, tolke og reflektere over faglege tekstar for å forstå eige og andre samfunn og andre tider, stader og menneske. Tydeliggjøre hvordan de enkelte ferdighetene utvikler seg i faget Utvikling av leseferdighet i naturfag går fra å finne og bruke informasjon i enkle tekster til å forstå tekster med stadig flere fagbegreper, symboler, figurer og implisitt informasjon

Endringer kompetansemål Progresjonen i de grunnleggende ferdighetene er tydeliggjort - Eksempel fra engelsk: Digitale ferdigheter etter 2. årstrinn etter 7. trinn etter Vg1/Vg2 bruke digitale ressurser i opplevelse av språket bruke digitale ressurser og andre hjelpemidler i egen språklæring vurdere ulike digitale ressurser og andre hjelpemidler kritisk og selvstendig, og bruke dem i egen språklæring

Endringer kompetansemål (forts) Fagspesifikke endringer Eksempel fra matematikk: Nye kompetansemål i algebra på barnetrinnet bruke matematiske symbol og uttrykksmåtar for å uttrykkje matematiske samanhengar i oppgåveløysing (4. årstrinn) Eksempler fra norsk og engelsk: Ingen detaljerte sjangerlister drøfte ulike typer engelskspråklige litterære tekster fra ulike deler av verden (engelsk Vg1) skrive enkle fortellende, beskrivende og argumenterende tekster (norsk 4. årstrinn)

TIMSS 2011 Prestasjoner i emner i matematikk på 8. trinn Kilde: Liv Sissel Grønmo, UiO 600 ALGEBRA 600 580 580 560 560 540 540 520 520 500 500 480 480 460 460 440 440 420 420 400 Tall Algebra Geometri Statistikk 400 Tall Algebra Geometri Statistikk Finland Norge Sverige Australia Italia Japan Norge Slovenia

Endringer i vurdering Én karakter i norsk på yrkesfag Forsøksordning med én eller to karakterer i norsk på Vg1 og Vg2 studieforberedende Overgangsordning i norsk som andrespråk forlenget ett år Privatisteksamen i naturfag er endret Lik eksamen som for elever

Veiledninger til læreplaner i fag Målgruppe lærere Hjelp i det lokale læreplanarbeidet viser praktiske eksempler på hvordan lærere kan arbeide med de reviderte læreplanene viser hvordan grunnleggende ferdigheter kan integreres i opplæringen kan bidra til refleksjon rundt det lokale arbeidet med læreplanen og det faglige innholdet i faget http://www.udir.no/lareplaner/veiledninger-til-lareplaner

Eksempel Veiledningen til læreplanene i matematikk Eksempler for hvert hovedtrinn Hovedområdet Tal og algebra Nye kompetansemål i algebra etter 4. og 7.trinn Vektlegging av grunnleggende ferdigheter

Utforming av eksemplene i veiledningen Planlegging av opplæringen Refleksjonsspørsmål Kompetansemål og læringsmål Forkunnskaper og introduksjon Utforsking og arbeid Refleksjon og oppsummering Underveisvurdering

Nasjonale veiledende kjennetegn på måloppnåelse etter 10. årstrinn Nasjonale felles nasjonal retning for vurderingsarbeidet Veiledende frivillige å bruke Kjennetegn på måloppnåelse - beskriver kvaliteten på den samlede kompetansen i fag på tvers av hovedområder Etter 10. årstrinn støtte til standpunktvurdering etter endt grunnskoleopplæring Engelsk, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag http://www.udir.no/lareplaner/finn-lareplan/endringer/reviderte-lareplaner/

Kjennetegn samfunnsfag

Hva kan dette bety for det lokale arbeidet med læreplaner? Er reviderte læreplaner en anledning til å revitalisere det lokale arbeidet med læreplaner? I det lokale arbeidet kan en felles forståelse av prinsipper i Kunnskapsløftet være hensiktsmessig Grunnleggende ferdigheter Kompetanse og kompetansemål Kompetansemålenes progresjon

Kompetanse og progresjon Vi skal nå se på kompetansebegrepet som ligger til grunn for Kunnskapsløftet og revisjonene Reflektere rundt hva ulike deler av begrepet kan innebære og bety i det lokale arbeidet med læreplaner Deretter skal vi se på ulike måter progresjon kommer til uttrykk i kompetansemålene Reflektere rundt hva dette kan bety i det lokale arbeidet med læreplaner

Kompetansebegrepet i LK06 Definisjon: Evnen til å løse oppgaver og mestre komplekse utfordringer Elevene viser kompetanse i konkrete situasjoner ved å bruke kunnskaper og ferdigheter til å løse oppgaver Det kan handle om å mestre utfordringer på konkrete områder innenfor utdanning, yrke, samfunnsliv eller på det personlige plan

Kompetansebegrepet i LK06 Definisjon: Evnen til å løse oppgaver og mestre komplekse utfordringer Elevene viser kompetanse i konkrete situasjoner ved å bruke kunnskaper og ferdigheter til å løse oppgaver Det kan handle om å mestre utfordringer på konkrete områder innenfor utdanning, yrke, samfunnsliv eller på det personlige plan

Mestre komplekse utfordringer Kompetanse kan være noe mer enn én ferdighet eller én kunnskap Ofte må kunnskaper og ferdigheter kombineres og brukes sammen fordi mange konkrete oppgaver eller situasjoner er komplekse I den konkrete opplæringen kan dette noen ganger måtte oppøves hver for seg Samtidig må ikke kompetansemålene deles opp på en slik måte at helheten blir borte

Eksempel fra læreplan i norsk Etter Vg3 skal eleven kunne bruke kunnskap om tekst, sjanger, medium og språklige virkemidler til å planlegge, utforme og bearbeide egne tekster med klar hensikt, god struktur og saklig argumentasjon

Hva kan dette bety i det lokale arbeidet med læreplaner? Legge til rette for refleksjon/diskusjon rundt hva kompetansemålene uttrykker av kunnskaper, ferdigheter og kompleksitet Den helhetlige kompetansen som kompetansemålet uttrykker, må ikke mistes av syne! Ei heller i vurderingsarbeidet

Kompetansebegrepet i LK06 Definisjon: Evnen til å løse oppgaver og mestre komplekse utfordringer Elevene viser kompetanse i konkrete situasjoner ved å bruke kunnskaper og ferdigheter til å løse oppgaver Det kan handle om å mestre utfordringer på konkrete områder innenfor utdanning, yrke, samfunnsliv eller på det personlige plan

Anvendelsesaspektet Anvendelsesaspektet er en del av kompetansebegrepet: Eleven kan anvende kunnskaper og ferdigheter i møtet med en konkret utfordring Det handler om at eleven må kunne vise sin kompetanse I det lokale arbeidet kan dette handle om å finne situasjoner der elevene både får øve på og vise kompetanse

Eksempel fra læreplan i matematikk Etter 1T Vg1 studieforberedende utdanningsprogram skal eleven kunne tolke, bearbeide, vurdere og drøfte det matematiske innhaldet i ulike tekstar

Kompetansebegrepet i LK06 Definisjon: Evnen til å løse oppgaver og mestre komplekse utfordringer Elevene viser kompetanse i konkrete situasjoner ved å bruke kunnskaper og ferdigheter til å løse oppgaver Det kan handle om å mestre utfordringer på konkrete områder innenfor utdanning, yrke, samfunnsliv eller på det personlige plan

Kompetanse og skolens brede samfunnsmandat Kompetansemål er formulert med tanke på at elevene trenger ulike kompetanser i nåværende og framtidig utdanning, yrke, samfunnsliv og personlig plan Kompetansemål uttrykker en kompetanse i seg selv, men kan også være del av en «større kompetanse» Kommer for eksempel til uttrykk i Generell del, Prinsipper for opplæringen, fagenes formålsbeskrivelser og beskrivelser av hovedområder og grunnleggende ferdigheter

Eksempel demokratisk deltakelse: Læreplan i samfunnsfag Prinsipper for opplæringen Skolen og lærebedrifta skal førebu elevane på å delta i demokratiske avgjerdsprosessar og stimulere til samfunnsengasjement både nasjonalt og internasjonalt. Formål med faget Kompetansemål Vg1/Vg2 Faget skal stimulere til og gje erfaring med aktivt medborgarskap og demokratisk deltaking. bruke varierte søkjestrategiar for å finne og samanlikne informasjon som beskriv problemstillingar frå ulike synsvinklar, og vurdere formålet og relevansen til kjeldene utforske og diskutere korleis ein kan vere med i og påverke det politiske systemet gjennom å bruke ulike kanalar for påverknad gjere greie for styreforma og dei viktigaste politiske styringsorgana i Noreg, både norske og samiske, og drøfte fleirtalsdemokratiet

Formål med faget Eksempel historisk oversikt: Læreplan i samfunnsfag Beskrivelse av hovedområdet historie Kompetansemål etter 4. årstrinn Som menneske inngår vi i ein historisk samanheng, og ei lang rekkje historiske hendingar har påverka utviklinga av samfunnet. Hovudområdet dreier seg om å utvikle historisk oversikt og innsikt, og å undersøkje og drøfte korleis menneske og samfunn har forandra seg gjennom tidene. bruke omgrepa fortid, notid og framtid om seg sjølv og familien sin

Hva kan dette bety i det lokale arbeidet med læreplaner? Legge til rette for refleksjon/diskusjon rundt Hva er kompetanse i fag? Hva er kompetanse innenfor hovedområdene og på tvers av hovedområdene? Hva innebærer det at grunnleggende ferdigheter er en del av kompetanse i faget og hvordan kommer de til uttrykk i læreplanen?

Progresjon i læreplanene Kompetansemålene i en læreplan uttrykker en faglig progresjon gjennom opplæringsløpet Progresjon uttrykkes på ulike måter, for eksempel gjennom: Verb i kompetansemålene Konteksten verbene står i Kvaliteten på det eleven skal kunne

Progresjon uttrykt gjennom verb I noen sammenhenger kan enkelte verb oppfattes som mer krevende enn andre verb For eksempel kan diskutere et tema oppfattes som mer krevende enn å beskrive eller gjøre greie for samme tema

Eksempler fra læreplanen i samfunnsfag: Etter 4. årstrinn skal eleven kunne beskrive landskapsformer og bruke geografiske nemningar i utforsking av landskapet nær skole og heim Etter 10. årstrinn skal eleven kunne utforske, beskrive og forklare natur- og kulturlandskapet i lokalsamfunnet

Progresjon uttrykt gjennom konteksten Samme verb kan brukes i kompetansemål på ulike trinn Det kan da være hva som skal beskrives, diskuteres eller vurderes som angir vanskegraden i kompetansemålet

Eksempler fra læreplan i naturfag Etter 2. årstrinn skal eleven kunne gjenkjenne og beskrive noen plante- og dyrearter i nærområder og sortere dem i grupper Etter Vg1 skal eleven kunne beskrive kjennetegn ved ulike typer ioniserende stråling og gi eksempler på hvordan slik stråling utnyttes til teknisk og medisinsk bruk

Progresjon fra «det nære» til «det fjerne» Flere kompetansemål på lavere årstrinn tar utgangspunkt i det nære, kjente og konkrete Flere kompetansemål på høyere årstrinn beveger seg over mot det mer fjerntliggende, ukjente og abstrakte.

Eksempler fra læreplan i samfunnsfag Etter 4. årstrinn skal elevene kunne finne informasjon om og presentere eigen familie for ein til to menneskealdrar siden og fortelje om korleis levevis, levekår og kjønnsroller ha endra seg Etter 10. årstrinn skal elevene kunne gjere greie for framveksten av velferdsstaten og beskrive trekk ved Noreg i dag

Progresjon gjennom beskrivelser av kvalitet Progresjon kan også komme til uttrykk gjennom kvaliteten på det elevene skal kunne Kvalitet kommer ofte til uttrykk ved hjelp av adjektiv

Eksempler fra læreplan i engelsk Etter 4. årstrinn skal eleven kunne bruke noen høflighetsuttrykk og enkle fraser for å få hjelp til å forstå og å bli forstått Etter 10. årstrinn skal elevene kunne uttrykke seg med flyt og sammenheng tilpasse formål og situasjon Etter Vg1/Vg2 skal eleven kunne uttrykke seg på en nyansert og presis måte med god flyt og sammenheng tilpasset formål og situasjon

Verb, kontekst og kvalitet Alle de ulike måtene progresjon kommer til uttrykk på har relevans i arbeidet med kompetansemål i de reviderte læreplanene Kompetansemålene er en liten tekst der alle delene gir informasjon om hva eleven skal kunne Det kan være for snevert kun å se på en av delene, for eksempel verb.

Kompetansemål og tilpasset opplæring Kompetansemålene skal kunne nås av de fleste elever og lærlinger, men med ulik grad av måloppnåelse Kompetansemålene er forskriftsfestet verb eller formulering kan ikke endres for å tilpasse opplæringen

Eksempel ved bruk av veiledende kjennetegn på måloppnåelse etter 10. trinn i samfunnsfag Karakteren 2 Karakteren 3 og 4 Karakteren 5 og 6 Gjengir deler av relevant innhold i faglige framstillinger Argumenterer ut fra antakelser om årsak og virkning Finner lett tilgjengelig informasjon i ulike typer kilder og gjengir denne informasjonen Gjengir sentralt innhold i faglige framstillinger Argumenterer og vurderer ut fra forståelsen av årsak og virkning Finner relevant informasjon i ulike typer kilder, vurderer og bruker informasjonen på en hensiktsmessig måte Gjengir sentralt og relevant innhold i faglige framstillinger Argumenterer og vurderer ut fra forståelsen av komplekse årsaksforhold Finner relevant informasjon i ulike typer kilder, vurderer og bruker informasjonen på en kritisk og selvstendig måte

Hva kan dette bety for det lokale arbeidet med læreplaner? Refleksjon rundt progresjonen i læreplanen kan bidra til å sette opplæringen på et konkret årstrinn inn i en større sammenheng Hva har eleven lært tidligere og hvilken kompetanse skal eleven tilegne seg videre? Refleksjon rundt hvordan ulike elever kan jobbe med kompetansemålene og nå kompetansemålene med ulik grad av måloppnåelse, kan være et utgangspunkt for å tenke tilpasset opplæring