Det innkalles herved til møte i Styret for Høgskolen i Nesna den 22. og 23. november 2012.

Møteinnkalling Styre/råd/utvalg: Høgskolestyret Møtested: Rica Nidelven hotel, Trondheim Dato: 22.11.2012 23.11.2012 Tidspunkt: Start med lunsj kl. 13:00 den 22. 11. Avslutning med lunsj kl. 11:30 den 23.11 Det innkalles herved til møte i Styret for Høgskolen i Nesna den 22. og 23. november 2012. Møtet finner sted i Trondheim på Rica Nidelven Hotel, Havnegata 1. Møtet begynner med lunsj torsdag 22. november kl. 13.00 Møtet avsluttes med lunsj fredag 23. november kl. 11.30. Tor-Helge Allern og Bjørn Audun Risøy har meldt forfall. Som varamedlem møter Svein- Halvard Jørgensen og Rolf Reikvam. Evt. andre forfall kan meldes sekretæren på tlf. 75 05 78 01 eller mobil 45 22 46 90, e-post: svenef@hinesna.no Billetter kan bestilles fra vårt reisebyrå Via Travel, telefon 75 13 99 19/ 75 13 99 20, e-post: moirana@viatravel.no Kvinneuniversitet i Norden har bedt om å få gi en orientering om sin virksomhet først i møtet. Orienteringen vil bli gitt av styremedlem i Kvinneuniversitet, Arna Meisfjord. Det er mulig at studentrådet vil holde en appell. Helgelands Blad har meddelt at de vil være tilstede på styremøtet. Vel møtt! Hilsen Styret for Høgskolen i Nesna Aslaug Mikkelsen, styreleder Sven Erik Forfang, sekretær

Saksliste Saksnr Innhold U.off SAK 54/12 SAK 55/12 SAK 56/12 SAK 57/12 SAK 58/12 SAK 59/12 Beslutningssaker Godkjennelse av innkalling og dagsorden Godkjennelse av møteprotokoll - høgskolestyrets møte den 5. september 2012 Statusrapport - omstillings- og utviklingsprosjekt (OUP) - november 2012 OUP-bærekraftig studieportefølje Studieprogrammet 2013-2014 - HiNesna Målstruktur for Høgskolen i Nesna SAK 60/12 Kvalitetsrapport 2011-2012 SAK 61/12 Samarbeidsavtale mellom Høgskolen i Nesna og Kvinneuniversitetet SAK 62/12 Tilsetting av direktør x SAK 63/12 Opprykk til dosent i samfunnsfag x SAK 64/12 Delegasjon - opprettelse av sakkyndig utvlag SAK 65/12 Regnskap 2. tertial 2012 SAK 66/12 Budsjett 2013 RS 62/12 RS 63/12 RS 64/12 RS 65/12 RS 66/12 RS 67/12 RS 68/12 RS 69/12 RS 70/12 Orientering om nytt rammeverk for Riksrevisjonens revisjon Semestervarighet på studieopphold i utlandet og støtte fra Lånekassen Matematikk i lærerutdanningene Avvisning av søknad om akkreditering av mastergradsstudium i profesjonsrettet pedagogikk Samarbeidsavtale mellom HiNe og NJFF Behov for IKT-infrastruktur ved Kunnskapssenteret Helgeland/ Campus Helgeland Samordnet plan for opplæring i bruk av IKT-verktøy Søknadsskjema for FoU-ressurs ved HiNe Referat fra styringsgruppe SAK Nordland RS 71/12 Referat fra idf-møte 25.09.2012. Møte nr. 7 RS 72/12 IDF referat 08 13 11 12 RS 73/12 RS 74/12 Referat fra møte i tilsettingsutvalget for UF-stillinger, 05.10.2012 Referat fra møte i internasjonalt utvalg

Beslutningssaker

Beslutningssaker

Arkiv: Arkivsaksnr: 2012/389-0 Saksbehandler: Sven Erik Forfang Saksfremlegg Styre/råd/utvalg Sak Møtedato Høgskolestyret 54/12 22.11.2012 Godkjennelse av innkalling og dagsorden Saksopplysninger Innkalling og dagsorden framgår av omslagssiden til møtedokumentet. Opprinnelig var det berammet styremøte den 30. oktober og den 6. desember. Da styrets leder fikk problemer med å møte den 30. oktober, har rektor og styrets leder og nestleder blitt enige om å slå sammen de to planlagte styremøtene til et to-dagers møte i november, før frist for innmelding av studieprogram til Samordnet opptak. Utsatt møte har også gitt administrasjonen bedre tid til å arbeide med sakene, særskilt sak om Bærekraftig studieportefølje. Forslag til vedtak: Styret for Høgskolen i Nesna godkjenner innkalling og dagsorden for styrets møte 22. og 23. november 2012.

Arkiv: Arkivsaksnr: 2012/210-0 Saksbehandler: Sven Erik Forfang Saksfremlegg Styre/råd/utvalg Sak Møtedato Høgskolestyret 55/12 22.11.2012 Godkjennelse av møteprotokoll - høgskolestyrets møte den 5. september 2012 Saksopplysninger Vedlagt følger møteprotokoll fra HiNe-styrets møte den 5. september 2012 for endelig godkjennelse. Forslag til vedtak: Møteprotokoll fra HiNe-styrets møte den 5. september 2012 godkjennes.

Møteprotokoll Styre/råd/utvalg: Høgskolestyret Møtested: Mo i Rana Dato: 05.09.2012 Tidspunkt: 09:00 14:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Hanne Reistad Medlem Tor Helge Allern Medlem Kristine Toft Rosland Medlem Hallstein Hegerholm Medlem Barbro Fossland Medlem Anette Smedseng Medlem Aslaug Mikkelsen Leder Inger Aksberg Johansen Medlem Bjørn Audun Risøy Medlem Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Magnar Solbakk NESTL Trine Fagervik MEDL Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer Synnøve Flynn Jensen Magnar Solbakk Silje Knutsen Trine Fagervik Fra administrasjonen møtte: Navn Sven Erik Forfang Margrete Norheim Stilling Rektor Prorektor Merknader Før møtet ble det gitt følgende orienteringer:

Vemund Nordvik om Go Study, utenlandsstudier Stig Ivan Nygård om vintersportstudium i Verbier, Sveits Alf-Magne Jacobsen om opptakstall 2012-2013 Sven Erik Forfang om aktuelle driftssaker Saksliste Saksnr Innhold U.off SAK 44/12 SAK 45/12 SAK 46/12 Beslutningssaker Godkjennelse av innkalling og dagsorden Godkjennelse av møteprotokoll - høgskolestyrets møte 15.06.2012 Godkjennelse av rapport fra læringsmiljøutvalget 2011-2012 SAK 47/12 Godkjennelse av FoU-plan 2012-2015 SAK 48/12 SAK 49/12 SAK 50/12 SAK 51/12 SAK 52/12 SAK 53/12 RS 52/12 Bærekraftig studieportefølje Oppstart av idrettstudium i Verbier/ Sveits Mastersøknad - profesjonsrettet pedagogikk Helhetlig handlingsplan for markedsføring og rekruttering - 2012/ 2013 Nestlederfunksjonen Omstillingsvedtaket Høgskolen i Nesna - tilbakemelding fra etatstyringsmøtet 2012 RS 53/12 Rapport om målbruk i offentleg teneste 2011 RS 54/12 RS 55/12 Svar på rapport om målbruk i offentlig tjeneste Undertegnet samarbeidsavtale HiNe og FL RS 56/12 Referat fra møte i læringsmiljøutvalget, 20.06.12 RS 57/12 Referat fra møte i læringsmiljøutvalget, 22.08.2012 RS 58/12 RS 59/12 RS 60/12 Møteprotokoll tilsettingsutvalg administrativt personale - 050712 Møteprotokoll - tilsettingsutvalg undervisnings- og forskerpersonale - 18.06.2012 Møteprotokoll - tilsettingsutvalg undervisnings- og forskerpersonale, 28.06.2012 RS 61/12 IDF-referat av 21.08.2012

Beslutningssaker SAK 44/12 Godkjennelse av innkalling og dagsorden Forslag til vedtak: Styret for Høgskolen i Nesna godkjenner innkalling og dagsorden for styrets møte 5. september 2012. Saksprotokoll i Høgskolestyret - 05.09.2012 Vedtak Enstemmig som innstilt SAK 45/12 Godkjennelse av møteprotokoll - høgskolestyrets møte 15.06.2012 Forslag til vedtak: Møteprotokoll fra HiNe-styrets møte 15.06.2012 godkjennes. Saksprotokoll i Høgskolestyret - 05.09.2012 Vedtak Enstemmig som innstilt SAK 46/12 Godkjennelse av rapport fra læringsmiljøutvalget 2011-2012 Forslag til vedtak: Styret for Høgskolen i Nesna godkjenner rapport fra læringsmiljøutvalget for studieåret 2011-2012. Saksprotokoll i Høgskolestyret - 05.09.2012 Vedtak Enstemmig som innstilt

SAK 47/12 Godkjennelse av FoU-plan 2012-2015 Forslag til vedtak: FoU-plan 2012 2015 godkjennes med de endringer som ble vedtatt på møtet. Saksprotokoll i Høgskolestyret - 05.09.2012 Aslaug Mikkelsen foreslo følgende endring i siste avsnitt under pkt. 1 under Fastsettelse av FoU-ressurs : Grunnressurs for FoU på 170 timer som tidligere har vært gitt til alle ansatte uten forpliktelser, skal inngå i arbeidsplanleggingen. Ressursen skal brukes til utvikling av forskning og undervisning og/ eller gjennomføring av prosjekter (inkludert kvalifisering) med milepæler, eller overføres til andre. Aslaug Mikkelsen foreslo at begrepet førstelektorkvalifisering i pkt. 5 ble erstattet med kvalifisering til førstestilling. Aslaug Mikkelsen foreslo at prioriterte område for FoU som var falt ut av planen ved forrige behandling, ble tatt inn igjen i planen i pkt. 7. Barbro Fossland foreslo at læringsprosesser ble tatt inn i strekpunt 2 og læringsutbytte i strekpunkt 3 samt at strekpunkt 4 ble omformulert, slik at de prioriterte områder lyder: - Undersøkelse av kvalitet i barnehagen - Undersøkelse av læringsprosesser og læringsutbytte ved bruk av digitale undervisningsformer - Undersøkelse av læringsprosesser og læringsutbytte ved lokal- og stedsbasert opplæring - Relasjonelle problemstillinger av anvendt karakter innen sykepleie og samfunnsvitenskaplige fag - Naturmiljø og musikkpraksiser i nordområdene - FoU-prosjekter knyttet til offentlig forvaltning og næringsliv i regionen Aslaug Mikkelsen ba om at administrasjonen til neste møte la fram forslag til søknadsskjema for FoU-ressurs inkludert krav til prosjektbeskrivelse (med bl.a. redegjørelse for forskning, problemstilling, teori og metode). Tor-Helge Allern foreslo nytt strekpunkt tatt inn i pkt. 7 (Prioriterte områder for FoU): - Undersøkelse om varierte og estetiske læringsformer i grunnskole og høgre utdanning Tor-Helge Allern foreslo endring i pkt. 8 (Insentivordning): - 50 % av midler går til forfatteren Ved avstemmingen ble alle forslag fra Mikkelsen, inkludert presisering fra Fossland, vedtatt enstemmig. Allerns forslag vedr. pkt. 7 falt med 3 mot 8 stemmer og Allerns forslag vedr. pkt. 8 falt med 4 mot 7 stemmer. Til slutt ble hele FoU-planen tatt opp til votering. Vedtak Enstemmig som innstilt med de endringer som fikk flertall i møtet

SAK 48/12 Bærekraftig studieportefølje Saksprotokoll i Høgskolestyret - 05.09.2012 Hallstein Hegerholm fremmet følgende forslag til vedtak: Sak om bærekraftig studieportefølje utsettes til neste styremøte slik at ansatte får mulighet for tilbakemelding. Aslaug Mikkelsen fremmet følgende forslag: Styret tar analysen i sak 48/ 12 til etterretning. Styret ber ledelsen ved Høgskolen i Nesna gå videre i analysearbeidet av studieporteføljen i forhold til de fire kriteriene for bærekraftige studier. Styret ber om å få forslag til alternativ bruk av fagkompetansen der det ikke er tilstrekkelig studentgrunnlag for videre drift, alternativt et forpliktende SAK-samarbeid. Ekstern hjelp kan brukes i arbeidet. Ved avstemmingen ble Mikkelsens forslag vedtatt med 10 stemmer mot 1stemme. Vedtak Styret tar analysen i sak 48/ 12 til etterretning. Styret ber ledelsen ved Høgskolen i Nesna gå videre i analysearbeidet av studieporteføljen i forhold til de fire kriteriene for bærekraftige studier. Styret ber om å få forslag til alternativ bruk av fagkompetansen der det ikke er tilstrekkelig studentgrunnlag for videre drift, alternativt et forpliktende SAK-samarbeid. Ekstern hjelp kan brukes i arbeidet. SAK 49/12 Oppstart av idrettstudium i Verbier/ Sveits Forslag til vedtak: Det utvikles et nytt idrettsstudium (30 stp) i vintersport for utprøving i Verbier i Sveits i samarbeid med Go Study. Studiet skal bidra til å styrke bachelorutdanningen i idrett ved Høgskolen i Nesna gjennom å sikre rekruttering og bidra til faglig samarbeid med utenlandske fagmiljøer innen høgre utdanning. Saksprotokoll i Høgskolestyret - 05.09.2012 Vedtak Innstillingen ble vedtatt med 9 mot 2 stemmer

SAK 50/12 Mastersøknad - profesjonsrettet pedagogikk Forslag til vedtak: Styret godkjenner søknad til NOKUT om akkreditering av masterprogram i profesjonsrettet pedagogikk. Saksprotokoll i Høgskolestyret - 05.09.2012 Vedtak Enstemmig som innstilt SAK 51/12 Helhetlig handlingsplan for markedsføring og rekruttering - 2012/ 2013 Forslag til vedtak: Styret for Høgskolen i Nesna godkjenner helhetlig handlingsplan for markedsføring og rekruttering 2012/ 2013 med de synspunkter som framkom på møtet. Saksprotokoll i Høgskolestyret - 05.09.2012 Aslaug Mikkelsen fremmet følgende forslag til vedtak: Styret for Høgskolen i Nesna godkjenner framlagte idegrunnlag for markedsføring og rekruttering 2012-2013 med de synspunkter som framkom på møtet bl.a. knyttet til felles markedsføring i regionen, oppfølging av studenter som har søkt og er tatt opp og tekstmessig profilering. Hallstein Hegerholm fremmet følgende tilleggsforslag: Handlingsplanen bør i større grad utvikle særegne tiltak for hvordan Høgskolen i Nesna bygger omdømme og rekrutterer studenter til fleksible studietilbud. Handlingsplanen bør gi føringer for hvordan realkompetansevurdering kan utvikles for å rekruttere studenter. Vedtak: Enstemmig som foreslått av Mikkelsen og Hegerholm Vedtak Styret for Høgskolen i Nesna godkjenner framlagte idegrunnlag for markedsføring og rekruttering 2012-2013 med de synspunkter som framkom på møtet bl.a. knyttet til felles markedsføring i regionen, oppfølging av studenter som har søkt og er tatt opp og tekstmessig profilering. Handlingsplanen bør i større grad utvikle særegne tiltak for hvordan Høgskolen i Nesna bygger omdømme og rekrutterer studenter til fleksible studietilbud. Handlingsplanen bør gi føringer for hvordan realkompetansevurdering kan utvikles for å rekruttere studenter.

SAK 52/12 Nestlederfunksjonen Forslag til vedtak: Funksjonen som nestleder ved Høgskolen i Nesna lyses ut som et 4-årige åremål som direktør med mulighet til forlengelse en 4-års periode til. Saksprotokoll i Høgskolestyret - 05.09.2012 Vedtak Enstemmig som innstilt SAK 53/12 Omstillingsvedtaket Forslag til vedtak: Styret slutter seg til rektors forståelse av de muligheter og begrensninger som omstillingsvedtaket av 15.06.2012 gir. Saksprotokoll i Høgskolestyret - 05.09.2012 Aslaug Mikkelsen fremmet følgende forslag til vedtak: Styret har diskutert omstillingsvedtaket fra forrige møte og presiserer at når styret har gjort vedtak som vil/ kan få personalmessige konsekvenser, så vil omstillingsavtalen av 2005 bli tatt i bruk. Vedtak Enstemmig som foreslått av Mikkelsen Referatsak 52/ 12 61/12 ble tatt til etterretning

Arkiv: Arkivsaksnr: 2008/812-0 Saksbehandler: Sven Erik Forfang Saksfremlegg Styre/råd/utvalg Sak Møtedato Høgskolestyret 56/12 22.11.2012 Statusrapport - omstillings- og utviklingsprosjekt (OUP) - november 2012 Saksopplysninger Styret for Høgskolen i Nesna opprettet på møte 27.10.2011, sak 44/ 11, et 3-årig omstillings- og utviklingsprosjekt bestående av en rekke delprosjekter. Det er tidligere lagt fram statusrapport i april og juni. Vedlagt følger statusrapport per november 2012. Det er ikke satt av egne ressurser til arbeidet med OUP-ene. Arbeidet gjøres ved siden av ordinær drift. Det innebærer at framdriften kan bli noe ulik alt etter hvilke oppgaver som må prioriteres av den enkelte prosjektleder/ prosjektgruppe. Status per november viser at de prosjekter hvor vi selv har kontrollen er i god drift, men der hvor vi er avhengig av andre, går det tregere. Rektor mener at vi først og fremst må ta ansvar for vår egen drift og så får det heller bli et felles ansvar for alle tre UH-institusjonene i Nordland hva man får til sammen. Forslag til vedtak: Styret for Høgskolen i Nesna tar statusrapporten per november 2012 for omstillings- og utviklingsprosjektet til orientering med de synspunkter som framkom på møtet.

STATUSRAPPORT OMSTILLINGS- OG UTVIKLINGSPROSJEKT Rapporteringstidspunkt: november 2012 Oversikt over prosjektene: OUP Lærerutdanning OUP Sykepleierutdanning OUP Utvikling av digital kompetanse OUP Revisjon av strategisk plan Delprosjekt revisjon av studieporteføljen Delprosjekt organisasjonsstruktur Delprosjekt FoU-strategi Delprosjekt etter- og videreutdanningstilbud OUP Kvalitetssystem OUP Rekruttering og markedsføring OUP Økonomimodell OUP GLU-Estetisk Ansvarlig Hanne Davidsen Ansvarlig Else Lid Ansvarlig Hallstein Hegerholm Ansvarlig Sven Erik Forfang Ansvarlig Margrete Norheim Ansvarlig Sven Erik Forfang Ansvarlig Sven Erik Forfang Ansvarlig Sven Erik Forfang Ansvarlig Øyvind Steinslett Ansvarlig Margrete Norheim Ansvarlig Magne Elstad Ansvarlig Margrete Norheim 1

Prosjektnavn: Lærerutdanning Prosjektperiode: oktober 2011-august 2013 Hovedmål/ mandat: Prosjektorganisasjon: Prosjektleder: Prosjektgruppe: Samarbeidspartnere: Sikre GLU 1-7 og GLU 5-10 ved Høgskolen i Nesna, studie- og fagutvikling og kompetanseutvikling for de ansatte. De overordnede problemstillingene for utvikling av HiNe er å sikre rekruttering, kompetanseoppbygging og forskning. 2 arbeidsgrupper rundt GLU 1-7 og GLU 5-10 samt team rundt rekruttering og digital utvikling Renee Waara til august 2012 deretter Hanne Davidsen. Anne Mette Rosø, Margrete Norheim, Halvor Hestmark, Hallstein Hegerholm, Trude Gystad, Camilla V. Bakke, Knut Berntsen, Torill Myrbostad, Beata Godejord, Laila Matberg og Bjørn Magne Aakre Gisle Johnsen ved UiN (leder i SAK-gruppe) og Bjørn Cristian Nilsen ved HiN. Milepæl 1: Sikre regional støtte Aktivitet: Den nye lærerutdanningen er presentert for politisk og skolefaglig ledelse i vår region Helgeland. Opplegg og profil er godt mottatt. Vi har fått betydelig hjelp fra Polarsirkelen friluftsråd og Nordland fylkeskommune, folkehelseavdelingen når det gjelder GLU 5-10s naturprofil. Resultater: Milepælen er oppfylt for opptak til studieåret 2012-2013: Det er gjort avtaler med kommunene/ skolene i regionsentrene om utvidet veiledning i forbindelse med praksis, rolle og funksjoner er avklart De regionale kompetansekontorene har bidratt til at lokale studiesentra i Brønnøysund og Mosjøen stiller lokaler og datautstyr til disposisjon for å motta undervisning på nett i tilknytning til GLU 1-7. På Mo i Rana og Nesna er vi i egne lokaler. To kommuner har opprettet stipendordning for studenter Praksislærerseminar er gjennomført for alle praksislærere i lærerutdanningen. Fokus for seminaret var vurdering, underveisevaluering, praksislærerrollen og profesjonsetikk. Hensikten med seminaret var å sikre praksisopplæring og samarbeid om opplæring, samt å legge til rette for et forum hvor praksislærerne kan ha erfaringsutveksling. Videre arbeid: Det må arbeides videre for å sikre regional støtte til utlysning av nytt opptak for 2013-2014. Kommunene må bidra til å gjøre tilbudet kjent, oppfordre unge til å søke utdanningen, gjerne gi stipend, legge til rette for lokal infrastruktur i regionalt studiesenter og sikre gode praksisforhold og veiledning for studentene. Det gjennomføres nå et FoU-prosjekt sammen med regionen for å etablere en felles forståelse omkring praksisopplæringen. Det er gjennomført fokusgruppeintervju i 6 av våre praksisskoler for å synliggjøre styrker og svakheter i praksisopplæringen. 2

Milepæl 2: Rekruttering/ markedsføring av ny lærerutdanning Aktivitet: De planlagte aktiviteter er gjennomført. Det er utarbeidet brosjyrer for hver av GLU-ene. Det har vært annonsert i henhold til plan og budsjett. Resultatet ble brukbart med hensyn på søkning. Gjennomført markedsundersøkelse viste at vårt tilbud ikke er godt nok kjent. Det er utarbeidet en ny, helhetlig markedsplan. Resultater: Milepælen er oppfylt med hensyn til opptak for studieåret 2012-2013: GLU 1-7 fikk 58 søkere og startet opp med 27 studenter GLU 5-10 fikk 25 søkere og startet opp med 19 studenter. Videre arbeid: Det må arbeides videre med å realisere ny markedsplan for neste rekrutteringsperiode. Målet må være å nå lengre ut med vårt tilbud, slik at vi får enda flere søkere. Vi må klargjøre profilene i GLU-ene ytterligere slik at det blir lettere å markedsføre dem. Milepæl 3-4-5: Kompetanseheving/ førstelektorforum, faglig utvikling og forskning Aktivitet: Det er gjennomført flere møter i førstelektorforum. Det er gitt både ekstern og intern veiledning når det gjelder artikkelskriving og publisering. Flere forskerteam er organisert. Flere ansatte har deltatt på førstelektorkurs i regi av andre UH-institusjoner. Faglærerne i GLU 1-7 har fått opplæring i bruk av digitale verktøy som Web-baserte videoverktøy; BigBlue Botton og Adobe Connect, verktøy for skjermopptak/ PodCast; Camtasia, samt videokonferanseutstyr. Faglærerne i GLU 5-10 har deltatt på seminar med førsteamanuensis Arne N. Jordet, Høgskolen i Hedmark, om det utvidede klasserom. Det har vært avholdt workshops om naturfokus med representanter fra Friluftsrådenes landsforbund, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Den norske turistforening, Naturvernforbudet og Landslaget for fysisk aktivitet i skolen. Resultat: Milepælen er langt fra oppfylt når det gjelder forskning: Nylig vedtatt FoU-plan gir klare føringer for framtidig FoU-arbeid ved institusjonen. Milepælen er delvis oppfylt når det gjelder fagutvikling og kompetanseheving: Flere ansatte har tatt i bruk digitale verktøy i undervisningen GLU 1-7 er lagt om til et kombinert regionbasert og nettbasert studium (Helgelandsmodell) i samarbeid med kommuner og lokale studiesentra for å imøtekomme kravet til nye læringsformer og studentenes behov for å ta høgre utdanning nærmere eget hjemsted GLU 5-10 har fått utvidet klasserom som profil med vekt på natur, friluftslov og folkehelse. Her er det gjort samarbeidsavtaler med Friluftsrådenes landsforbund og Norges Jeger og Fiskerforbund. Eventyreren Stein P. Aasheim er knyttet til utdanningen som mentor og veileder 3

Når det gjelder GLU 1-7, er det gjort et arbeid med å se prosjektet GLU Estetisk sammen med GLU 1-7. Det vil innebære at vi søker å ivareta de estetiske fagene innenfor rammen av GLU 1-7 og ikke gjennom en egen utdanning Det er berammet et møte om lærerutdanningssamarbeidet i Nordland den 26. november i Mo i Rana for å drøfte status og framtidige muligheter for samarbeid Søknad til Norgesuniversitetet om prosjektmidler til GLU 1-7 Helgelandsmodellen er prekvalifisert To ansatte har fått dosentkompetanse i pedagogikk Det er tilsatt en professor II i pedagogikk En ansatt har tatt doktorgraden og fått opprykk til førsteamanuensis i idrett, og en tilsatt i engelskseksjonen disputerer for doktorgraden i november-2012 Lærerutdanningene har bidratt til to konferanser i regionen: 1) Den gode lærer med fokus på pedagogen og læreren som den viktigste ressursen i barn og elevers læring og 2) Gå inn i din tid, en konferanse om seksuelle overgrep mot barn. Vurdering: Arbeidet med fagutvikling og fleksibilisering har resultert i flere søkere og studenter til grunnskolelærerutdanningen for 1-7 årstrinn. Når det gjelder forskning, må den i større grad rettes inn mot skole og barnehage i regionen. Den vitenskaplige publiseringen må øke. Videre arbeid: Det må arbeides videre med kvalifisering, fagutvikling og forskning. Vi må intensivere arbeidet med å øke forskningsaktiviteten og forskningsresultater innenfor FoU-planens satsingsområder. Det må arbeides videre med planer for den enkelte og samlet for institutt for lærerutdanning. Det må settes sammen forskningsteam, det må skrives søknader om forskningsmidler, samarbeidet med andre institusjoner må økes og det må legges til rette for veiledning med sikte på opprykk. Prosjektnavn: Sykepleieutdanning Prosjektperiode: Oktober 2011 august 2013 Hovedmål/ mandat: Samarbeid med UiN og HiN om: 1) Felles markedsføring, sikre økt rekruttering til sykepleieutdanningene; 2) Styrking av fagmiljøene; 3) samordning av studieplaner og samarbeid om bruk av lærerressurser og praksisplasser. Prosjektorganisasjon: Prosjektleder: Ledergruppe med representanter fra hver institusjon (SAK-gruppen). Arbeidsgrupper på de 3 områdene med representanter fra hver institusjon, rapporterer til ledergruppe. Even Næss til august 2012 deretter Else Lid Prosjektgruppe: Tverrinstitusjonelle arbeidsgrupper på hvert område: 1) Markedsføring og rekruttering; 2) Styrking av fagmiljøene; 3) Samordning av studieplaner, bruk av lærerressurser og praksisplasser. Samarbeidspartnere: UiN, HiN. Samarbeid med markedsråd. FoU-miljø med førstelektorprogram. 4

Milepæl 1: Konstituering av ledergruppe og etablering av møteplasser Aktivitet/ resultat: Det er etablert forum for lederne for sykepleierutdanningen ved de tre institusjonene i Nordland. Det er etablert felles praksisråd mellom HiNe og UiN. Det er avholdt felles erfaringsseminar for kontaktsykepleiere for HiNe og UiN. HiNe og UiN bruker hverandres institusjoner til ekstern sensur. Man underviser hos hverandre ved behov. Milepæl 2: Felles markedsføring Aktivitet/ resultat: Det ble ikke noe av felles markedsføringskampanje knyttet til filmen Det akutte mennesket. Det arbeides nå med felles markedsføringsplan for opptak 2013-2014. Rekruttering til sykepleierutdanningen ved HiNe for 2012-2013 må karakteriseres som vellykket. Vi fikk 163 søkere, sendte tilbud til 106 og fikk 40 som startet opp. Milepæl 3: Fagutvikling og kompetanseheving Aktivitet/ resultat: To emner i fagplanene til HiNe og UiN er tilnærmet like. Alle institusjonene (samt Høgskolen i Harstad) samarbeider om å gjøre UiNs master i klinisk sykepleie mer fleksibel og tilgjengelig. Vår sykepleierutdanning er involvert i flere prosjekter med Utviklingssenter for sykehjem i Nordland, bl.a. et ernæringsprosjekt hvor det nylig er laget en film, et prosjekt om bruk av drama og bildeteater som grunnlag for etisk refleksjon, et prosjekt om åndedelig behov og et prosjekt om sykepleiedokumentasjon (nylig startet). De gjennomførte prosjektene formidles gjennom skriftlige hefter. Det er gjennomført formidlingskonferanser der våre faglærere har vært sentrale både i planlegging og formidling av prosjektresultater. Sak om OUP-sykepleie- styrking av kompetansen ble lagt fram for styret på juni-2012 møtet. Stilling som professor II i sykepleie er lyst ut med søknadsfrist 1. desember. Flere har vært i kontakt om stillingen. Det er tatt kontakt med Helgelandssykehuset om felles stipendiatstilling. Det er ikke mottatt svar. Sykehuset er inne i en krevende nedbemanningsprosess. Det arbeides med en kompetanseplan for ansatte ved sykepleierutdanningen. Utkast foreligger. Flere er i førstelektorløp. En er i doktorgradsløp. I følge planen vil utdanningen få sin andre førstelektor i august 2013 og den tredje i juli 2014. I løpet av høsten 2013 vil doktorgradsstipendiaten doktorere. Videre arbeid nye milepæler: 1) Utarbeide kravspesifikasjon for nye lokaler. Utdanningen har for dårlige lokaler for lytt, mye støy både i bygget og utenfra, for dårlig ventilasjon, for utpraktisk. Nåværende leieavtale utløper i 2016. Arbeidet med planlegging av nye, tidsmessige lokaler bør starte opp høsten 2012. 5

2) Tydeliggjøring av profil og egenart. Klargjøring av tankegrunnlag, ide, vitenskaplig ståsted og arbeidsmetoder. Det er søkt om partnerskapsmidler (regionalt næringsfond) for å starte dette arbeidet våren 2013. Vår utdanning har vektlagt individuell læreroppfølging av studentene i pasientnære praksissituasjoner. Studenter og praksisfelt løfter dette fram som et godt bidrag for en god praksisgjennomføring. Studenten blir gjennom hele studiet utfordret til ettertanke over det relasjonelle møtet med pasient og pårørende samtidig som de skal ivareta krevende vurderinger og utføre prosedyrer og andre sykepleiehandlinger. Gjennom hele studiet søker vi å støtte studentene til å skatte sin egen livserfaring i dannelsen til sykepleier. Vi ønsker å reflektere rundt hvorfor det har blitt slik i vår utdanning og om dette er en god vei for våre studenter. 3) Styrking av videreutdanningstilbudet. I dag er det kun en faglærer som er knyttet til videreutdanningstilbudet. Dette er svært sårbart. Ved økt kompetanse i lærerstaben, vil vi vurdere både organiseringen og innholdet av og regulariteten på videreutdanningstilbudet. Prosjektnavn: Utvikling av digital kompetanse Prosjektperiode: oktober 2011 juni 2013 Hovedmål/ mandat: Utvikle digital kompetanse og fleksibel læring ved Høgskolen i Nesna i samarbeid med Universitetet i Nordland og Høgskolen i Narvik. Utvikle felles IKT-løsninger i Kunnskapssenter Helgeland i Mo i Rana sammen med Universitet i Nordland og Høgskolen i Narvik Konkret ber styret om: - Kartlegging av behov for IKT-infrastruktur innen utdanning, forskning og formidling innen april 2012 - Utarbeidelse av forslag til innkjøp og installasjon av IKT-verktøy innen juni 2012 - Utarbeidelse av samordnet plan for opplæring i bruk av IKT-verktøy innen oktober 2012. Her kan det søkes om/ brukes SAK-midler til opplæring av ansatte. - Utarbeidelse av forslag til framtidig organisering av IT-funksjonen ved HiNe innen 1. januar 2013 - Forsøke å gi råd og støtte til fleksibel undervisning ved HiNe i prosjektperioden. Hovedfokus blir utvikling av GLU fra høsten 2012. Prosjektorganisasjon: Prosjektleder: Førstelektor Hallstein Hegerholm Prosjektgruppe: Intern prosjektgruppe ved HiNe: Førstelektor Hallstein Hegerholm (leder) 6

Dekan Even Næss til august erstattet av instituttleder Else Lid og utdanningsleder Anne Mette Rosø. Dekan Renee Waara til august erstattet av instituttleder Geir-Tore Klæbo Økonomi- og personalsjef Magne Elstad IT-leder Halvor Hestmark IT-bibliotekar Trude Gystad (sekretær) Samarbeidspartnere: Universitetet i Nordland og Høgskolen i Narvik UNINETT og ECampus-programmet Eksterne konsulenter/ rådgivere Milepæl 1: Oppnevning og konstituering av intern prosjektgruppe Aktivitet/ resultat: Prosjektgruppen er oppnevnt og har konstituert seg. Dekanene gikk ut av gruppen pr. august 2012 og er erstattet av instituttledere/ utdanningsledere. Det holdes løpende møter i gruppen. Framdriften er god. Milepæl 2: Avklaring av samarbeidsrelasjoner til SAK-grupper og ecampusgruppe Aktivitet/ resultat: Rapporten Prosjektoversikt digital kompetanse ble lagt fram for styret på møte 23.02.2012. her ble fire prosjekter omtalt, ecampus Nord, SAK Nordland nettbaserte og fleksible studier, SAK Nord- Norge teknologigruppa, region 6 og RHU-arbeidsgruppe for IKT. I rapporten ble det uttalt: Samarbeidsgruppen for IKT som RHU har nedsatt vil trolig være den sentrale prosjektgruppen i arbeidet med å utvikle infrastruktur for fleksible studier. Slik sett bør føringer fra denne gruppa ha hovedprioritet for høgskolens eget arbeid. Det er etablert kontakt med de andre gruppene. ECampus-prosjektet gir føringer for arbeidet med å utvikle infrastruktur for fleksible studier mens SAK-Nordland og SAK 6-Nord-Norge fungerer støttende. Milepæl 3: Kartlegging av behov for IKT-infrastruktur ved HiNe Aktivitet/ resultat: Kartleggingen er gjennomført. Rapport foreligger og ble lagt fram for styret på møte 27.04.2012. Rapporten sier bl.a.: Det er nødvendig å knytte utvikling av fleksible studier til høgskolens kvalitetssystem. En plan for styrking av IKT-infrastruktur ved HiNe bør legge grunnlag for å vurdere hvordan en samlet IT-tjeneste ved HiNe skal organiseres og ledes. Milepæl 4: Utarbeidelse av forslag til innkjøp og installasjon av IKT-verktøy ved HiNe Aktivitet/ resultat: Plan foreligger. Det er kjøpt inn 2 stk. komplette videokonferanseutstyr og 2. stk. interaktive tavler. Har nå 5 stk. videokonferansesystemer og 7 interaktive tavler. PC-er og prosjekter er installert på aktuelle rom. Datamaskinpark byttes ut i henhold til plan. Ny telefonsentral er planlagt. Forbedrede 7

nettverksløsninger i flere bygg også. Det er særskilt behov for utstyr til det nye medieproduksjonsstudiet. HiNe har gjennom FEIDE-pålogging fått tilgang til webmøteverktøy. Milepæl 5: Kartlegging av behov for IKT-infrastruktur ved Kunnskapssenter Helgeland Aktivitet: Under arbeid. Del av forberedelsene til innflytting i Campus Helgeland. Notat legges fram for styret på dette møte. Milepæl 6 og 7: Kartlegging av kompetansebehov innen IKT og utarbeidelse av opplæringsplan Aktivitet: Under arbeid. Det foreligger et utkast til samordnet plan for opplæring som legges fram som notat for styret. Det er behov for å drøfte planen nærmere internt. Planen må ha et tidsperspektiv ut over sommeren 2013. En må finne fram til organisasjonsformer og ledelse som er langsiktige og stabile. Ansvar for organisering av opplæring og bruk av IT-ressurser må avklares. Resultat: Ansatte som skal bruke videokonferanseutstyret og andre systemer fra studiestart 2012-2013 har fått grunnleggende opplæring. Fagpersoner er frigjort for å være ressurspersoner/ veiledere. Milepæl 8: Utarbeidelse av forslag til innkjøp og installasjon av IKT-verktøy ved Kunnskapssenter Helgeland Gjenstår. Milepæl 9: Utarbeidelse av forslag til framtidig organisering av IT-funksjonen ved HiNe Gjenstår Prosjektnavn: Revisjon av studieporteføljen Prosjektperiode: Januar 2012 juni 2012 Hovedmål/ mandat: Med utgangspunkt i prinsippene om samarbeid og arbeidsdeling skal en utvikle et studietilbud for HiNe som skal være bærekraftig. Nødvendige elementer i bærekraft er økonomisk robusthet (inklusive studentrekruttering), har høy kvalitet, at tilbudet understøtter helheten i virksomheten, og er et svar på samfunnets behov. Prosjektorganisasjon: Prosjektleder: Prorektor Margrete Norheim Prosjektgruppe: prorektor, dekaner/ instituttledere og rådgiver for kvalitet og plan 8

Samarbeidspartnere: andre delprosjekt under strategisk plan, studieadministrasjonen, fagansatte og utdanningsledere, ansattes fagforeninger, regionale samarbeidspartnere og kompetansesentre Milepæl 1-5: Prosjektstart, kartlegginger og drøftinger studietilbud, kompetanse og FoU-virksomhet Milepælene er gjennomført. Milepæl 6: Skisse til studieportefølje Skissen ble lagt fram for styret til juni-2012 møtet. Det er arbeidet videre med skissen etter møtet. Milepæl 7: Utkast til bærekraftig studieportefølje sendes på intern høring. Intern involvering: - Utkast sendt på intern høring den 11.10.2012 med oppfordring om seksjonsvis behandling og tilbakemelding i forhold til økonomisk bærekraft, kvalitet, samfunnets behov og støtte til helheten, samt alternativ bruk av kompetanse - Personalmøte den 24.10.2012 der utkastet ble gjennomgått og drøftet - Revidert utkast ble sendt på ny høring med tilbakemeldingsfrist 06.11.2012. Milepæl 8: Forslag til bærekraftig studieportefølje ferdigstilles. Gjennomført. Forslaget ble lagt fram for styret 05.09.2012. Styret ber ledelsen gå videre i analysearbeidet i forhold til de fire kriterier for bærekraftige studier. Styret ber om å få forslag til alternativ bruk av fagkompetansen der det ikke er tilstrekkelig studentgrunnlag for videre drift, alternativt forpliktende SAK-samarbeid. Milepæl 9: Forslag til bærekraftig studieportefølje legges fram for styret til behandling Ny sak om bærekraftig studieportefølje legges fram for styret på november-2012 møtet. Prosjektnavn: Endring av organisasjonsstrukturen Prosjektperiode: Januar 2012 desember 2012 Hovedmål/ mandat: Utarbeide ny organisasjonsstruktur for HiNe som er tilpasset et bærekreftig studietilbud og samarbeid med andre institusjoner Prosjektorganisasjon: Prosjektleder: Prosjektgruppe: Samarbeidspartnere: Sven Erik Forfang Rektor, prorektor, dekaner, studiesjef og økonomi.-/ personalsjef Fagforeningene 9

Milepæl 1: Drøfte behov for endringer internt Gjennomført. Milepæl 2: Utarbeide forslag til ny avdelings-/instituttstruktur Gjennomført. Milepæl 3: Avklare spørsmålet om nestleder Gjennomført. Milepæl 4: Styrevedtak om avdelings-/ instituttstruktur Gjennomført. Overgang fra avdelinger til institutter per 1. august 2012. Milepæl 5: Utlysning av funksjoner som instituttledere og nestleder (prorektor) Gjennomført. Milepæl 6: Styrevedtak om tilsetting av instituttledere og nestleder (prorektor) Gjennomført. 3 instituttledere og prorektor tilsatt. Milepæl 7 og 8: Vurdering av andre organisatoriske endringer Prorektor trakk seg og styret har vedtatt utlysning av nestlederstilling som direktør i septembermøtet. Tilsetting av direktør planlegges i november-2012-møtet. Servicetorgteamet som ble vedtatt i juni-2012 møtet er etablert, men det trengs noe nytt utstyr og møbler og prosesser blant de ansatte før det er helt i funksjon som planlagt. Avklaring av behov for FoU-veiledning og FoU-administrasjon gjenstår. Muligens kan professor I/ II stillinger kan noe av ivareta behovet for forskningsveiledning. Prosjektnavn: Utforming av strategisk FoU-plan for HiNe Prosjektperiode: Januar 2012 juni 2012 Hovedmål/ mandat: Utarbeide en strategisk FoU-plan for perioden 2012-2015 Prosjektorganisasjon: Prosjektleder: Sven Erik Forfang Prosjektgruppe: Rektor, prorektor, dekaner og utdanningsledere Samarbeidspartnere: Fagmiljøet og fagforeningene 10

Milepæl 1: Innhente innspill/ forslag fra fagmiljøene Gjennomført. Milepæl 2: Utarbeide skisse til overordnet FoU-strategi/ plan Gjennomført. Milepæl 3: Høring av skisse i fagmiljøet Gjennomført. Milepæl 4: Utarbeidelse av FoU-plan Gjennomført. Det bør også utarbeides en FoU-plan for hvert institutt. Milepæl 5: Ferdigstillelse av samlet dokument. Gjennomført. Det gjenstår å utarbeide en FoU-plan for hvert institutt. Milepæl 6: Styrevedtak om strategisk FoU-plan. Gjennomført. Etter styremøtet hvor FoU-plan ble vedtatt, har det vært arbeidet med nytt søknadsskjema for FoUressurs. Søknadsskjemaet med veiledning er utarbeidet av prof. Allern, prof. Jørgensen og rektor Forfang og er vedlagt som referatsak til styret. Prosjektnavn: Utarbeide EVU-plan for HiNe (2012 2015) Prosjektperiode: Februar 2012 august 2012 Hovedmål/ mandat: Utarbeidelse av en strategisk EVU-plan for perioden 2012-2015 Prosjektorganisasjon: Prosjektleder: Sven Erik Forfang Prosjektgruppe: Rektor, prorektor og dekaner Samarbeidspartnere: RKK-kontorene på Helgeland og fagmiljøet (seksjoner og institutter) Milepæl 1: Innhente innspill fra fagmiljø og regionale kompetansekontorer Gjennomført. 11

Milepæl 2: Utarbeide skisse til overordnet EVU-strategi og EVU-plan Gjennomført. Milepæl 3: Høring av skisse i fagmiljø og RKK-kontorer Hovedmål og EVU-strategi har vært på høring. Arbeidet med EVU-plan ble deretter integrert i prosjektet om bærekraftig studieportefølje. Milepæl 4: Drøfting av høringsresultat i ledergruppen Gjennomført for hovedmål og EVU-strategi. Milepæl 5 og 6: Ferdigstillelse av samlet dokument og styrevedtak Styret har vedtatt hovedmål og EVU-strategi. Det gjenstår å fastsette etter- og videreutdanningstilbudet. Det skjer som del av sak om bærekraftig studieportefølje. Prosjektnavn: Kvalitetssikringssystem Prosjektperiode: Oktober 2011 Juni 2012 Hovedmål/ mandat: Ferdigstilling av kvalitetssikringssystem og implementering av QualiWare Prosjektorganisasjon: Prosjektleder: Prosjektgruppe: Samarbeidspartnere: Øyvind Steinslett Ingunn Valan, Torill Risøy, Alf-Magne Jacobsen Ledergruppen, utdanningsledere, faglærere, saksbehandlere, Kvalitets- strategi- og plankonsulent og Kvalitetsutvalget ved HiNe Milepæl 1: Overordnede prosesser identifisert 4. november 2011 ble det gjennomført en Work-shop med ledelsen ved HiNe, under ledelse av vår Gjertrud Leikvoll Laukvik fra QualiSoft. Hensikten med Work-shopen var å identifisere de overordnede prosessene ved høgskolen, og kategorisere disse iht. overordnede ledelsesprosesser, kjerneprosesser og støtteprosesser. De kjerneprosessene som ble fastsatt var Utdanning og læringsmiljø, Forskning og utvikling og Samfunnskontakt og kommunikasjon. Milepæl nådd etter planen 12

Milepæl 2. Modellører opplært Det ble gjennomført kurs for modellører 5. og 6. desember 2011. Det deltok fire personer fra kurset, en fra Økonomi/personal, en fra Biblioteket og to fra Studieadministrasjonen. Milepæl nådd etter planen Milepæl 3: Driftsansvarlig QualiWare opplært Innføring av QualiWare er et resultat av SAK-Nordland, og opplæring av driftsansvarlig for QualiWare planlegges samkjørt med Høgskolen i Narvik og Universitet i Nordland. Kvalitetsansvarlig ved Høgskolen i Narvik er for tiden ute i permisjon. Han kommer tilbake fra permisjon medio november. Det tas sikte på et samarbeidsmøte mellom institusjonene månedsskifte novemberdesember for å konkretisere videre samarbeid, herunder opplæring av driftsansvarlig for QualiWare. Pr. i dag er manglende opplæring av driftsansvarlig ikke kritisk i forhold til oppgraderingen av høgskolens kvalitetssikringssystem. Milepæl ikke nådd etter opprinnelig plan. Ny milepælsdato settes i felles møte med HiN og UiN innen utgangen av året. Milepæl 4: Kvalitetsdimensjoner, mål og indikatorer revidert Kvalitetsutvalget har gjennomført flere møter med hovedfokus på kvalitetsdimensjoner, mål og indikatorer. I henhold til opprinnelig prosjektplanen skulle forslaget til kvalitetsdimensjoner med mål og måleindikatorer ferdigstilles i april 2012. Grunnet vakanse i stillinger, nytilsettinger i arbeidsgruppen og pågående OuP-prosjekter er arbeidet ytterligere forsinket. Status pr. dags dato er at det er utarbeidet forslag til nye definisjoner av høgskolens kvalitetsdimensjoner, en kvalitetsdimensjon forslås ut og en ny foreslås tatt inn. Det er videre utarbeidet forslag til reviderte kvalitetsmål og indikatorer innen hver kvalitetsdimensjon. Dette ble gjort våren 2012. Så snart høgskolens nye målstruktur er vedtatt vil de foreslåtte kvalitetsdimensjonene og kvalitetsmålene forsøkt samordnet med disse. Målet nå er å få reviderte kvalitetsdimensjoner, mål og indikatorer vedtatt i løpet av 1. kvartal 2012, slik at indikatorene kan innarbeides i vårens studieevalueringer. Milepæl er forsinket. Det tas sikte på å få ferdigstilt arbeidet i løpet av 1. kvartal 2013. Milepæl 5: Hovedprosesser og rutiner revidert og overført til QualiWare Dels av samme årsak som forsinkelsene i M4 er også arbeidet med denne milepælen forsinket. Arbeidet med å legge høgskolens prosesser inn i QualiWare er godt i gang. I første omgang gjennomgås alle delprosesser til kjerneprosessen Utdanning og læringsmiljø. Pr. dags dato gjenstår 13

delprosessene «Gjennomføre sluttevaluering av studium» og «Revidere studieportefølje». Dette planlegges gjennomført 27. november 2012. Når delprosessene innen denne kjerneprosessen er ferdig modellert vil arbeide med å knytte opp rutiner, sjekklister etc. til disse delprosessene prioriteres før modelleringen av delprosessene under de øvrige kjerneprosessene. Arbeidet er forsinket i forhold til opprinnelig Milepælsplan. Målet nå er å få det meste på plass i løpet av 1. kvartal 2013. Milepæl 6: Evaluerings- og rapporteringsstruktur revidert Arbeidet er ikke startet. Dette arbeidet er avhengig av M4, som er noe forsinket. Oppstart av dette arbeidet vil derfor også bli noe forsinket. Det tas sikte på at å få M4 og M6 ferdigstilt samtidig, dvs. i løpet av 1. kvartal 2013. Arbeidet er forsinket i forhold til opprinnelig Milepælsplan. Målet nå er å få det meste på plass i løpet av 1. kvartal 2013. Prosjektnavn: Rekruttering og markedsføring Prosjektperiode: Oktober 2011 august 2012 Hovedmål/ mandat: Prosjektorganisasjon: Utarbeidelse av prosjektplan for rekruttering og markedsføring for å sikre rekruttering av studenter. Prosjektleder: prorektor Margrete Norheim Prosjektgruppe: prorektor, markeds- og rekrutteringskonsulent, informasjonsog web-ansvarlig, studiesjef Samarbeidspartnere: Markedsrådet ved HiNe (markedskonsulent, dekaner, studiesjef, SiNe, Nesna kommune og studentrådet), ledergruppa, opptakskontoret, team rekruttering, utdanningsledere og faglærere. UiN og HiN og andre eksterne samarbeidspartnere Milepæl 1: Drøfting i markedsrådet Aktivitet: Gjennomført som planlagt Resultat: Det har vært vanskelig å samle alle til møtene, spesielt eksterne deltakere. 14

Videre arbeid: Det er satt opp møteplan for videre møter i markedsrådet, begrenset til ett møte i semesteret. Kommunen er oppfordret til å utpeke ny representant i rådet. Milepæl 2: Arbeidsmøter i prosjektgruppa Aktivitet: Gjennomført som planlagt Resultat: Arbeidsgruppa for prosjektet har gjennomført møter, både de som er satt opp i planen samt andre møter ved behov. Videre arbeid: Prosjektorganiseringa avsluttes. Studiesjef, prorektor (ev ny direktør) sammen med kommunikasjonsavdelingen fungerer videre framover som et internt samarbeidsforum for markedsføring og rekruttering. Milepæl 3: Gjennomføring og evaluering av planlagte rekrutteringstiltak for opptak 2012 Aktivitet: Gjennomført som planlagt Resultat: Det har vært økning i opptak av nye studenter høsten 2012 (7 % økning i forhold til 2011). Evalueringsrapport 2011/2012 er utarbeidet (evaluering av markedsføringstiltak, aktiviteter, mm) som et utgangspunkt for arbeidet med Helhetlig handlingsplan. Videre arbeid: Ta i bruk erfaringene for å videreutvikle i markedsføringsarbeidet for 2012/2013. Trykk og fokus på alle deler i rekrutteringsprosessen; skape oppmerksomhet og kjennskap til HiNe (annonser, plakater, aktiviteter, messer, mm), skape interesse og tillit til HiNe som seriøs utdanningsaktør (god faglige informasjon, faglig troverdig gjennom forskning, artikler, mm). Spesielt fokus på oppfølging og «pleie» av studiesøkende. En egen gruppe utarbeider en plan for dette arbeidet. Milepæl 4: Spesielle markedsføringstiltak samarbeidsavtaler/ eksterne aktører Aktivitet: Gjennomført som planlagt Resultat: Godt samarbeid med regionen om markedsføring av GLU 1-7. Utdanninga fikk økt søking høst 2012. Det var en liten nedgang i søkertall for GLU 5-10. Det er inngått avtaler med flere eksterne aktører i løpet våren og høsten 2012 om videreutvikling av utdanninga (jfr. OUP Lærerutdanning). Flere regionale aktører (kommuner, RKK, mm) gir i økende grad uttrykk for at de verdsetter og ønsker velkommen et slikt samarbeid. Videre arbeid: 15

Fortsatt samarbeid med eksterne aktører. Milepæl 5: Web-strategi omlegging av nettsider Aktivitet: Møter i web-forum er ikke prioritert på grunn av stor arbeidsmengde. Ellers er aktiviteter gjennomført som planlagt. Resultat: Nettsiden har fått "nødhjelp". I praksis betyr dette at nettsiden er tilpasset innenfor de begrensningene nettsiden gir i dag, og ingen større omstrukturering av innhold. Det er opprettet et analyseverktøy som skal gi oss statistikk over nettsidebesøk. Nettsiden har fått et mer åpent, brukervennlig, lysere og informativt utseende. Noen designelementer i tråd med profilhåndboka (fra 2010/2011) er tatt i bruk. Det er produsert skisser for videreutvikling av nettsiden som skal brukes i videre arbeid. Videre arbeid: Det er behov for å oppgradere publiseringsløsningen fra Drupal 6 til Drupal 7. Nettsiden må tilpasses nye brukerbehov. F.eks. må nettsiden tilpasses bedre til ulike skjermstørrelser (mobil, nettbrett, pcskjerm). Fornyingen av nettsiden vil bli lagt ut på anbud til eksterne Drupal-leverandører når finansiering er på plass. Milepæl 6. Omdømmebygging og andre markedsføringstiltak Aktivitet: Planlagt aktivitet er gjennomført i noen grad. Resultat: Det har vært økt fokus på å få ut pressemeldinger om aktiviteter, konferanser og andre begivenheter i regi av høgskolen. Gode oppslag i forbindelse med Forskningsdagene 2102. Høgskoleansattes bidrag i media (faglig innspill, kronikker, mm) har vært forholdsvis beskjeden. Videre arbeid: Omdømmebygging er en møysommelig prosess der hele organisasjonen må bidra. Spørreundersøkelsen som ble gjennomført sommer 2012, og som viser at nærmere 50 % av de spurte «i svært liten grad» kjenner til HiNe, viser at det gjenstår mye arbeid. Milepæl 7: Ny organisering Aktivitet: Gjennomført som planlagt Resultat: Web- og informasjonsansvarlig og rekrutterings og markedsansvarlig inngår i kommunikasjonsenhet. Videre arbeid: 16

Lage gode rutiner for å videreutvikle samarbeidet opp mot studenter og ansatte (studieadministrativt og faglig personale). Milepæl 8: Felles markedsføringstiltak med andre UH-institusjonene Aktivitet: Samarbeid om planlegging av profilering av Campus Helgeland i samarbeid med UiN, HiN og Kunnskapsparken Helgeland. Samarbeid gjennom partnerskapene GNIST og GLØTT i forhold til økt rekruttering til lærerutdanningene. Påbegynt regionalt samarbeid i Nordlandsløftet om økt rekruttering til viktige utdanninger i Norge. Videre arbeid: Videreføring av påbegynte samarbeid. Delta på UiNs universitets-turne ved alle videregåendeskoler i Nordland våren 2013. Milepæl 9: Helhetlig handlingsplan for rekruttering og markedsføring Aktivitet: Gjennomført som planlagt. Resultat: Handlingsplan for rekruttering og markedsføring er lagt fram i markedsrådet og på styremøtet 5.9.2012. Planlagt tidsplan for produksjon av Studiemagasinet for 2012/2013 har ikke vært mulig å følge da vedtak av studieprogram (utsatt styremøte i november) kommer for seint i forhold til frister. Videre arbeid: Rekruttering og markedsføring vil fortsatt være jobb nr. 1, men gjennom ordinær drift og ikke som et eget prosjekt. Handlingsplanen vil være et organisk dokument for å sikre rekruttering og bygge omdømme. Virksomhetsplan med budsjett utarbeides i løpet av november. Arbeidet med ny profilhåndbok for HiNe er kommet godt i gang og videreføres, likeså arbeid med ny logo (presentert for ledergruppen og på personalmøte høst 2012). 17

Prosjektnavn: Økonomimodell for samarbeid Prosjektperiode: Oktober 2011 juni 2012 Hovedmål/ mandat: For å realisere målene i prosjekt 1 og 2 må det utarbeides en økonomimodell for samarbeid mellom HiNe, UiN og HiN. Dette kan defineres som et nytt SAK-prosjekt. Prosjektorganisasjon: Prosjektleder: Magne Elstad Prosjektgruppe: - Nytilsatt administrativ koordinator for avdelingene, - En økonomimedarbeider fra øk/pers-seksjonen - Samarbeidspartnere: - Økonomiledere -/medarbeidere ved UiN og HiN - Utdanningsleder GLU - Instituttleder sykepleie Nordland fylkeskommune har innvilget kr. 100.000 til prosjektet. Midlene er gitt til Universitet i Nordland. Prosjektet er satt på vent i påvente av aktuelt samarbeidstiltak. Det ble ikke noe av samarbeidsprosjektet GLU-Narvik da UiN ikke hadde råd til å gjennomføre det i henhold til opprinnelig plan. Det har ingen hensikt at HiNe gjennomfører dette ensidig da prosjektet forutsetter samarbeidsprosjekter med UiN og HiN. Et framtid samarbeid om master i klinisk sykepleie kan få bruk for prosjektets tjenester. Det kan også et framtidig GLU-samarbeid. 18

Prosjektnavn: GLU-Estetisk Prosjektperiode: Januar 2012 - august 2013 Hovedmål/mandat: Prosjektorganisasjon: Utvikle grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 med vekt på kreative og estetiske læreprosesser Styringsgruppe: dekan Britt Theodorsen (Høgskolen Stord/Haugesund), dekan Anne Solberg (Høgskolen i Telemark) og prorektor Margrete Norheim (Høgskolen i Nesna) Felles arbeidsgruppe: utdanningsledere, to/tre faglærere fra hver institusjon. Intern arbeidsgruppe HiNe: prorektor, dekan, utdanningsleder, faglærere Prosjektleder: Samarbeidspartnere: Dekan HSH. (Intern prosjektleder: prorektor) Høgskolen Stord Haugesund og Høgskolen i Telemark, Kunnskapsdepartementet Milepæl 1: Vedtak i høgskolestyret Gjennomført som planlagt Milepæl 2: Planlegging med andre institusjoner Gjennomført som planlagt Milepæl 3: Rapportere til KD Gjennomført som planlagt Milepæl 4: Utvikle modell og struktur på utdanningen Aktivitet: - Felles arbeidsseminar med HSH og HiT er gjennomført i Bergen, mai og september 2012 med deltakere fra alle institusjonene. Videre arbeid: - Det legges opp til videre samarbeid på dekan / mellomledernivå, og på faglærernivå Milepæl 5: Intern behandling Aktivitet: - Frister for intern behandling fram til godkjenning / innmelding er overholdt. Videre arbeid: 19

- Forslag til modell og profil legges fram i høgskolestyret 22.-23.11.2012. Prosjektet anbefaler at estetiske fag og kreative læringsformer innarbeides i den ordinære GLU 1-7 ved HiNe (se vedlagte modell med kommentarer). Milepæl 5: Program- og emneplanutvikling Aktivitet: - Utdanningsleder har laget egen plan for arbeid i intern arbeidsgruppe for høstsemestret 2012. Informasjon om møtene er lagt ut på intern e-post for å sikre bred deltaking og involvering. - Arbeidsgruppa har drøftet modeller, arbeidsformer, organisering og profilering. - Arbeidet med utvikling av fellesemnet Didaktikk for barnetrinnet er igangsatt. Videre arbeid: - Det legges opp til videre arbeid med emneplaner og undervisningsplaner etter gjeldende frister Milepæl 6: Rekruttering og markedsføring Aktivitet: - Gjennomført markedsanalyse/spørreundersøkelse sommer 2012 blant studiesøkende i alderen 19-28 år vedr. foretrukket profil på lærerutdanning: 40 % friluftsliv, utvidet klasserom, helse, 34 % praktisk og estetisk, 29 % ingen spesiell. Videre arbeid: - Det er planlagt nytt møte i styringsgruppa (HSH, HiT og HiNe) november 2012, der blant annet felles strategier for markedsføring framover vil bli drøftet. - Videre arbeid med strategi for markedsføring og profilering av utdanningen planlegges i tett samarbeid med kommunikasjonsenheten. 20

Vedlegg: Modell og profil GLU 1-7, 2013 År 4 ** Valg av skolefag 30 + 30stp (eksempelvis: K&H2, kroppsøving2, musikk2, engelsk1, engelsk2) eller Valg av 30stp skolefag + 30stp skolerelevant fag (eksempelvis drama, IKT og læring, spes.ped.) År 3 pedagogikk og elevkunnskap med drama: 30stp. **Fagvalg (fordypning): 30stp norsk2, matematikk 2, kroppsøving2, musikk2, K&H2 År 2 pedagogikk og elevkunnskap med drama: 15stp. norsk 1b: 15stp. Fagvalg: 15 stp. kroppsøving 1b, K&H1b, musikk 1b matematikk 1b: 15stp. År 1 pedagogikk og elevkunnskap med drama: 15stp. norsk 1a: 15stp. *Fellesemne: 15 stp. Didaktikk for barnetrinnet (inkl. kroppsøving1a, K&H1a, musikk1a) Matematikk 1a: 15stp. * Fellesemne 15stp 1.studieår + påbygging med 15stp i 2.studieår utgjør 30stp i det enkelte fag (enten kroppsøving, K&H eller musikk). ** Hvilke emner som tilbys avgjøres på bakgrunn av søkning (maks 4 emner). Gjennom arbeidet med å finne fram til modell og profil har følgende momenter vært viktige: Profil: Kreative læreprosesser. Gjennom en slik profilering vil GLU1-7 2013 imøtekomme målsettinga som er formulert i oppdraget fra KD om «å utvikle en grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 med vekt på kreative og estetiske læreprosesser. Dette innebærer utvikling av fagene i utdanningen og arbeid med de praktiske og estetiske fagene som metodefag». Organisering: «Helgelandsmodellen» samkjørt med undervisning tilrettelagt for campus Nesna full tid: Det er viktig å ivareta modellen som er utviklet for GLU1-7 2012, dette innebærer også utvidet samarbeid med praksisfeltet. Denne organiseringa har møtt stor entusiasme i regionen, og har ført til økt rekruttering til utdanningen. Samtidig vil det være mulig å samkjøre dette med full tids undervisning på Nesna og gjennom dette nå en annen målgruppe. Modell/faglig innhold: Estetiske fag og kreative læringsformer innarbeides i den ordinære GLU 1-7. Det legges opp til at fagene som tilbys i modellen imøtekommer regionens behov for lærere med kompetanse i såkalte «kjernefag» i tillegg til å gi mulighet til fordypning innenfor praktiske og estetiske fag. Dette innebærer at HiNe ikke benytter seg av mulighet til å flytte et av de obligatoriske fagene (matematikk eller norsk) til seinere i utdanningsløpet som tidligere er innvilget fra Kunnskapsdepartementet. Videre arbeid med profilering og innhold legger blant annet vekt på: o Videreutvikle samarbeidet mellom pel-faget (pedagogikk og elevkunnskap) og dramafaget innenfor fokusområder i utdanningen, slik som klasseledelse, observasjon, vurdering, etc 21

o Videreutvikle tverrfaglig tema- og prosjektarbeid i forhold til kreative læreprosesser (profilsøyle) o Videreutvikle de estetiske fagene som metodefag / bidrag til læring i andre fag. o Ivareta de praktiske og estetiske fagenes kunnskapsbase og egenart som selvstendige fag innenfor utdanningen, som en forutsetning også for å lykkes som metodefag 22

Arkiv: Arkivsaksnr: 2008/812-0 Saksbehandler: Øyvind Steinslett Saksfremlegg Styre/råd/utvalg Sak Møtedato Høgskolestyret 57/12 22.11.2012 OUP-bærekraftig studieportefølje Saksopplysninger Det vises til styrets vedtak på forrige møte, sak 48/ 12, hvor styret ba ledelsen arbeide videre med analysearbeidet av studieporteføljen i forhold til de fire kriteriene for bærekraftige studier som styret har vedtatt. Nærmere redegjørelse for arbeidet framgår av utredningsdokumentet. Forslag til vedtak: Da studieporteføljen består av flere studietilbud enn hva høgskolen til en hver tid har kapasitet til å gjennomføre, må det enkelte institutt i forkant av hvert studieår fremme en sak til høgskolestyret om hvilke studieprogram de ønsker å utlyse for det aktuelle studieår. For det enkelte års studieprogram gjelder følgende: 1. Forslag til studieprogram fra instituttene må være innenfor instituttenes egne budsjettrammer. 2. Forslaget til studieprogram må være kostnadsberegnet. 3. Dersom vedtatt studieprogram likevel ikke skulle la seg gjennomføre innenfor det enkelte institutts budsjettrammer, må instituttet søke om økt budsjettramme evt. om å få trekke studietilbudet. Dette må skje før vedtak om eventuell oppstart. 4. Dersom det skal søkes om å utlyse studietilbud utover instituttenes budsjettrammer må dette fremmes som en egen sak, hvor størrelsen på nødvendig økning av budsjettrammene fremkommer. 5. Vedtak om oppstart av studietilbudene fattes av instituttleder i de tilfeller der antall kvalifiserte søkere er likt eller høyere enn antall budsjetterte studieplasser. Oppstart av studietilbud med lavere søkertall må godkjennes av høgskolestyret. Unntatt fra dette er vedtak om oppstart av høgskolens utenlandsstudier. Dette er regulert gjennom inngåtte avtaler med GoStudy.

Dersom et institutt ønsker å fjerne eller legge til et studieprogram til studieporteføljen må dette fremmes i en egen sak til høgskolestyret. Dersom det ikke blir oppstart av et studietilbud grunnet lave søkertall, eller at et studietilbud ikke produserer tilstrekkelig studiepoeng, tre år på rad utgår studietilbudet fra studieporteføljen. Oppdragsstudier kan tilbys selv om de ikke er en del av høgskolens studieportefølje. Studieportefølje: Studium Stp Dir. kostn. Stputtelling Resultatgrad Master i profesjonsretta naturfag 120 1 432 897 608 360 42,5 % Master i musikkvitenskap (kultur/estetiske fag) 120 1 176 500 477 520 40,6 % Master i pedagogikk 120 1 304 699 542 940 41,6 % Grunnskolelærerutdanning 1-7 240 5 316 816 3 486 500 65,6 % Grunnskolelærerutdanning 5-10 240 5 243 585 5 947 250 113,4 % Barnehagelærerutdanning 180 2 777 012 2 870 000 103,3 % Sykepleierutdanning 180 2 157 511 3 206 200 148,6 % Bachelor IKT 180 Årsstudium IKT 60 Bachelor idrett 180 Idrett årsstudium 60 1 776 882 2 603 500 146,5 % 472 311 744 167 157,6 % Drama årsstudium 60 520 842 402 825 77,3 % Engelsk årsstudium 60 598 801 592 020 98,9 % Kunst og håndverk årsstudium 60 673 582 652 720 96,9 % Matematikk årsstudium 60 Samkjørt med GLU 5-10 Naturfag årsstudium 60 Samkjørt med GLU 5-10 Samfunnsfag årsstudium 60 556 394 464 200 83,4 % Videreutdanning rettet mot helse og sosialsektoren 60 738 669 838 200 113,5 % og Alternerende innhold ut fra etterspørsel kapasitet i fagmiljøet. International Cultural studies 60 555 000 561 000 101,1 % Digital medieproduksjon og sosiale medier årsstudium 60 850 000 803 000 94,5 % Foreslås som årlig studietilbud under forutsetning av økonomisk bærekraft studieåret 2013-2014. Kreativt musikkarbeid årsstudium 60 301 760 424 081 140,5 % Ex.Phil/Ex.fac m/støttefag (høst og vår) 30(*2) 824 493 3 674 880 445,7 %

Anglophone culture and communication (høst og vår) 30(*2) 93 259 305 250 327,3 % Idrett 1, Sydney (høst og vår) 30(*2) Idrett 1, Bali (høst og vår) 30(*2) 1 415 419 2 468 200 174,4 % Personlig trener, Bali (høst og vår) 30(*2) 724 879 2 492 800 343,9 % Idrett 2 (høst og vår) 30(*2) 673 485 822 733 122,2 % IKT & læring 1 30 467 877 734 720 157,0 % IKT & læring 2 30 354 843 496 100 139,8 % Norsk 2 30 Samkjørt med GLU 5-10 Rådgivning 1 30 Rådgivning 1, Studiesenteret.no 30 802 408 891 000 111,0 % Rådgivning 2 30 255 752 222 750 87,1 % Rådgivning 2, Studiesenteret.no 30 458 227 608 850 132,9 % Spesialpedagogikk 2 30 603 943 600 600 99,4 % Spesialpedagogikk 3 - Samspill og samspillsvansker 30 280 717 308 800 110,0 % Spesialpedagogikk 3 - Språk, lese- og skrivevansker 30 259 754 211 200 81,3 % Grunnstudium i sosial- og spesialpedagogikk 30 479 293 587 400 122,6 % Pedagogisk ledelse i barnehagen 30 290 246 235 125 81,0 % Barnehagepedagogikk 30 270 000 348 500 129,1 % Musikk for de minste 30 249 000 323 000 129,7 % Flerkulturell forståelse 1og 2 30 314 258 245 850 78,2 % Kroppsøving, Friluftsliv og Dans 30 326 642 250 237 76,6 % Matematikk 3 NY påbygning 30 270 000 348 500 129,1 % Musikk og identitet på nordkalotten 15 60 984 58 220 95,5 % Mentor 1 og 2 15 182 571 129 833 71,1 % RLE påbygning (høst og vår) 10 86 394 93 500 108,2 % Studieporteføljens finansieringsgrad 21 723 206 30 619 962 141,0 % Utgåtte studieprogram Pedagogisk entreprenørskap Entreprenørskap i skole og lokalsamfunn Matematikk 3 nåværende Musikkteknologi og studioarbeid Karibisk musikk og kultur

OUP-Studieportefølje Innhold 1 Innledning...2 2 Metode og datagrunnlag...3 3 Bakteppe...5 3.1 Oppsummering...5 3.2 Eksterne forhold...5 3.3 Interne forhold...8 4 Strategiske føringer for høgskolens studieportefølje... 12 5 Gjennomgang av nåværende studieportefølje... 13 5.1 Førskole-/barnehagelærerutdanning... 13 5.2 Grunnskolelærerutdanning 1-7... 15 5.3 Grunnskolelærerutdanning 5-10... 18 5.4 IKT-utdanning (Informatikk/informasjonssystemer/-teknologi)... 20 5.5 Sykepleierutdanning... 24 5.6 Studietilbud innen Drama... 27 5.7 Studietilbud innen Engelsk... 30 5.8 Studietilbud innen Idrett... 32 5.9 Studietilbud innen IKT... 35 5.10 Studietilbud innen Kunst og håndverk... 37 5.11 Studietilbud innen Matematikk... 39 5.12 Studietilbud innen Musikk... 41 5.13 Studietilbud innen Naturfag... 45 5.14 Studietilbud innen Norsk... 47 5.15 Studietilbud innen Pedagogikk... 49 5.16 Studietilbud innen Religion og filosofi... 52 5.17 Studietilbud innen Samfunnsfag... 55 5.18 Studietilbud innen Sykepleie... 57 5.19 Engelskspråklige studietilbud... 59 6 Forslag til vedtak:... 61 6.1 Studieportefølje:... 61 7 Vedlegg... 64 Side 1 av 70

1 Innledning I møte 27.10.2011 vedtok høgskolestyret i sak 44/11 å etablere et omstillings- og utviklingsprosjekt over tre år, med seks delprosjekter. Som en del av delprosjekt «Revisjon av strategisk plan» skulle det utarbeides et smalere studietilbud der det skulle tas som forutsetning at tilbudene skal være økonomisk bæredyktige. I høgskolestyremøte 27. april 2012 ble mandatet endret til: «Med utgangspunkt i prinsippene om samarbeid og arbeidsdeling skal en utvikle et studietilbud for HiNe som skal være bærekraftig. Nødvendige elementer i bærekraft er økonomisk robusthet (inklusive studentrekruttering), har høy kvalitet, at tilbudet understøtter helheten i virksomheten, og er et svar på samfunnets behov.» Høgskolens studieportefølje er også tidligere blitt grundig analysert. I 2008 oppnevnte Kunnskapsdepartementet en rådgivende gruppe for utvikling av fagporteføljen ved Høgskolen i Nesna (Bjelle-utvalget). Målet for utvalget var: «å finne frem til en sammensetning av studietilbud som kan være bærekraftig innenfor gjeldende økonomiske rammer, samtidig som høyskolen ivaretar sin regionale rolle som høyskole for Helgeland». Bjelle-utvalget leverte sin anbefaling 31. oktober 2008, se vedlegg. Høgskolen i Nesna har langt på vei imøtekommet de fleste anbefalingene fra Bjelle-utvalget når det gjelder nedlegging av studietilbud. Dette har bidratt til at høgskolens økonomiske bærekraft er blitt betydelig forbedret. Dette gjenspeiles best ved å se på høgskolens økning i samlede avsatte budsjettmidler de siste årene. I 2009 kunne høgskolen avsette 2.374.000,-. Året kunne høgskolen avsette det dobbelte, kr. 4.748.000,-. Avsetningen ble igjen fordoblet i 2011 til kr. 9.648.000,-. Prognosen for avsetninger i 2012 er på 11.000.000,-, dvs. ca 10 % av bevilgningen kra Kunnskapsdepartementet. Høgskolens økonomiske situasjon er mao. betydelig endret siden studieporteføljen sist ble gjennomgått. Fokuset i denne utredningen vil være å se på om studieporteføljen kan omstilles ytterligere i forhold til å bli mer helhetlig, samtidig som den svarer på samfunnets behov på en kvalitativt og økonomisk forsvarlig måte. Dette i tråd med vedtaket i høgskolestyret 27. april 2012. Denne saken, sak 48/12 Bærekraftig studieportefølje, ble behandlet av høgskolestyret 5. september 2012 med følgende vedtak: «Styret tar analysen i sak 48/ 12 til etterretning. Styret ber ledelsen ved Høgskolen i Nesna gå videre i analysearbeidet av studieporteføljen i forhold til de fire kriteriene for bærekraftige studier. Styret ber om å få forslag til alternativ bruk av fagkompetansen der det ikke er tilstrekkelig studentgrunnlag for videre drift, alternativt et forpliktende SAK-samarbeid. Ekstern hjelp kan brukes i arbeidet.» I det videre utredningsarbeidet er følgende fortolkning av styrets vedtak lagt til grunn: 1. Eksisterende analyse av studieporteføljen skal utvides slik at en vurdering av alle fire kriteriene for bærekraft kommer tydelig frem. 2. Studentgrunnlaget, dvs. økonomisk bærekraft, skal være det overordnede kriterium for vurdering av bærekraft. 3. Dersom et studietilbud vurderes til å ikke være bærekraftig, skal det foreslås en alternativ bruk av fagpersonalet eller et forpliktende SAK-samarbeid. 4. Det er gitt klarsignal om at det kan engasjeres ekstern bistand ved behov. Side 2 av 70

2 Metode og datagrunnlag Ved vurdering av høgskolens studieportefølje er det ikke sett på enkeltemner som inngår i større enheter. Studieenheter under 30-studiepoeng vil derfor, med få unntak, ikke bli vurdert. I analysen av studietilbudenes robusthet er følgende lagt til grunn: Økonomisk robusthet I vurderingene av økonomisk robusthet er det sett på studieprogrammenes studiepoengsproduksjon og medgått ressursbruk for perioden høsten 2007 til våren 2012. Med bakgrunn i dette er det beregnet en finansieringsgrad, definert som forholdet mellom den økonomiske uttellingen studiepoengsproduksjonen gir og ressursbruken i form av direkte lønn. Andre direkte kostnader er tatt med der dette er relevant gjelder spesielt tilknytningsavgifter, praksis- og reisekostnader. Finansieringsgraden forteller dermed hvor stor andel av de direkte utgiftene til studiet som dekkes inn gjennom studiepoengsproduksjonen. For å finne en grenseverdi å vurdere finansieringsgraden opp mot er det sett på forholdet mellom basis- og resultatbasert bevilgning for avdelingene de tre siste budsjettårene. Vi ser da at den resultatbaserte andelen gjennom produserte studiepoeng utgjør ca. 47 % av den totale tildelingen, men basisbevilgningen utgjør 53 %. For kommende studieår vil 10 % av ressursene i fagmiljøene gå til administrative oppgaver og 25 % til FoU. Trekker vi dette fra basisbevilgningen får vi at 18 % - poeng av basisbevilgningen til instituttene, sammen med inntektene fra studiepoengsproduksjonen, utgjør instituttenes økonomiske ramme for å dekke kostnader ved studietilbudene. Grense- Bevilgn. Kostnader verdier Stp.prod 47 % Studier 65 % 72,30 % Basisbevildn. 53 % 18 25 FoU 25 % 10 Adm. 10 % 27,70 % Dvs. at 72,3 % av studieporteføljens studiekostnader må dekkes inn av studiepoengsproduksjonen, mens basisbevilgningen dekker inntil 27,7 %. 72,3 % er i utredningen benyttet som en grenseverdi for finansieringsgraden. Studietilbud som har en finansieringsgrad over 72,3 % er vurdert som økonomisk bærekraftig, mens studietilbud under denne verdien vurderes til å ikke være økonomisk bærekraftige. Kvalitet Med kvalitet er det i utredningen sett på formell kompetanse, vitenskapelig publisering og formidling i fagmiljøene som tilbyr studietilbudene. Side 3 av 70

Understøtter helheten Med å understøtte helheten er det i utredningen sett på om studietilbudene støtter opp om strategiske satsinger i strategisk plan og om studietilbudene inngår i flerårige studieprogram. Svar på samfunnets behov I forhold til utdanning er det primært to behov i samfunnet. Det ene er arbeidslivets behov for utdannet arbeidskraft, det andre er utdanningssøkernes individuelle behov for utdanning. Det er ikke nødvendigvis samsvar mellom disse behovene. Som regional utdanningsinstitusjon er det likevel viktig å imøtekomme begge disse behovene. Høgskolen i Nesna har ingen fastsatte resultatmål fra Kunnskapsdepartementet i forhold til enkeltutdanninger, men finansieres delvis ut fra produserte studiepoeng uavhengig av hvilke studieprogram som står for produksjonen. Derfor vil utdanningssøkernes behov for utdanning være det viktigste samfunnsbehovet som studieporteføljen må imøtekomme. Side 4 av 70

Eksterne forhold Interne forhold: Høgskolen i Nesna 3 Bakteppe Før de ulike studietilbudene gjennomgås er det foretatt en gjennomgang av eksterne og interne forhold som vil kunne ha betydning for høgskolens studieportefølje. Gjennomgangen er ment som et bakteppe for vurderingen av studieporteføljen. 3.1 Oppsummering Positive forhold Styrker Gratistilbud som andre har som betalingsstudier. Godt samarbeid med kompetansemeklere innenfor offentlig sektor. Tilbyr studier som er viktig for samfunnsbygging på Helgeland. Positiv utvikling i høgskolens økonomi. God inntakskvalitet. Godt karakternivå blant studentene. Lav strykprosent. Negative forhold Svakheter Få engelskspråklige studietilbud. Publisering noe under gjennomsnittet. Svært lav publisering hos noen fagmiljø. Formell kompetanse under gjennomsnittet. Flere små fagmiljøer Lav søkning til de flerårige studiene Få ordinære fulltids campusstudenter Muligheter Søkningen til høgere utdanning fortsetter å øke. Økende marked for engelskspråklige studietilbud. Internasjonalt utdanningssamarbeid og fellesgrader. Fortsatt stort behov i fremtiden for kandidater fra får flerårige studietilbud; GLU, BLU, IKT og Sykepleierutdanning. Kvalifiseringsstudier til GLU. Ikke-campus-baserte studietilbud. Eksternfinansierte studietilbud. Trusler Økt konkurranse fra utdanningsinstitusjoner som tilbyr de samme utdanningene som HiNe. Endring i finansieringsordningen med hensyn til studietilbud i utlandet. For store avsetninger kan føre til overføring av studieplasser til andre institusjoner. Lavere søkning til Nord-Norge. 3.2 Eksterne forhold 3.2.1 Tilstandsrapporten for høgere utdanning 2012 I Tilstandsrapporten for høgere utdanning 2012 står følgende: Søkningen til høyere utdanning fortsetter å øke. Tendensen fra de siste årene fortsetter med høy søkning til lærestedene i de største byene og svak søkning særlig til institusjonene i Nord-Norge. Side 5 av 70

Personer med innvandrerbakgrunn utgjør en stadig større del av studentene, nærmere 11 prosent i 2011. Andelen er lav innenfor lærerutdanning. Antall innreisende utvekslingsstudenter som tar deler av sin utdanning i Norge har økt i perioden 2008-2010 fra ca. 4800 til nesten 6000. I 2011 utgjør sektorens inntekter fra bidrag og oppdragsfinansiert aktivitet 1 962 mill. kroner eller 5,6 prosent av samlede driftsinntekter. Utviklingen viser en svak nedgang i andelen totale driftsinntekter i perioden 2009-2011, etter en økning fra 2008 til 2009. For å legge til rette for livslang læring må høyere utdanning gjøres tilgjengelig utover de ordinære, campusbaserte grunnutdanningene. Det er stor variasjon mellom institusjonene når det gjelder forholdet mellom ekstern- og internfinansierte studenter på fleksible studietilbud. Mens Høgskolen i Vestfold tar studieavgift for tilbud innen fitness og personlig trening, velger Høgskolen i Nesna å gi lignende tilbud innenfor egen budsjettramme. Antallet og andelen eksternt finansierte studenter ved de statlige høyere utdanningsinstitusjonene har gått ned de siste årene. I 2011 var det 12 000 eksternt finansierte studenter, 14 000 i 2003. UH-sektorens arbeid med å styrke bidrags- og oppdragsinntekter er nært knyttet til institusjonenes strategier for å utvikle samfunnsrollen, og fra 2012 er inntekter fra bidrag og oppdrag (BOA) fastsatt som nasjonalt styringsparameter. Siden 2009 har BOA-inntekter gått noe ned, både absolutt og som andel av totale driftsinntekter. I 2011 utgjør BOA-inntektene 5,6 prosent av totale driftsinntekter, herav 65 prosent bidrags- og 35 prosent oppdragsinntekter. Beregninger viser at Norge kommer til å ha for få lærere i framtiden til å dekke behovet. Selv om det er noe flere søkere til GLU 1 7 i absolutte tall i både 2010 og 2011, er det flere søkere per studieplass til GLU 5-10. Dette bekreftes av en rapport om reformen som viser at GLU 5 10 hadde høyere andel kvalifiserte primærsøkere (68 prosent) enn GLU 1-7 (54 prosent). Videre skriver følgegruppen for lærerutdanningsreformen følgende i rapport nr. 2. 2012: Sett i lys av framtidig mangel på lærere er søkningen til lærerutdanningene en nasjonal utfordring. Størst er bekymringen for søkningen i Nord-Norge og til GLU 1 7. 3.2.2 Samarbeid Arbeidsdeling - Konsentrasjon Høgskolen har deltatt i en rekke SAK-utredninger. I disse utredningene er det fremkommet noen potensielle samarbeidsstudier (master i klinisk sykepleie, RLE og IKT). Det er derimot ikke fremkommet noen områder hvor det er blitt enighet mellom institusjonene om arbeidsdeling og konsentrasjon av studietilbud. 3.2.3 Nordland og Helgeland «Indeks Nordland 1» følger utviklingen i landsdelen og skriver følgende i rapporten for 2012, som kan ha betydning for Høgskolen i Nesnas studieportefølje: Etter en lang periode med betydelig fall i folketallet, er det svært gledelig at folketallet fra 2009 har økt. Der er nå 237.280 innbyggere i Nordland. Helgeland har en befolkningsnedgang på 2,4 % siste 10 år til 77540 innbyggere. Nordlands befolkning blir eldre. Skjevheten forsterkes av at så mange unge har forlatt fylket. Selv om det er en oppgang i 2011 for unge voksne, er befolkningen i denne perioden redusert med 9520 i aldersgruppen under 40 år, mens det er 11808 flere som er over 40 år. Utviklingen bærer bud om noe som allerede er merkbart, tiltakende mangel på arbeidskraft. 1 Følgende institusjoner står bak Indeks Nordland: Kunnskapsparken Bodø, NHO-Nordland, Innovasjon Norge, Nordlandsbanken ASA og Nordland fylkeskommune. Side 6 av 70

Petroleumsnæringen er raskt fremvoksende i Nordland. Lokale aktører makter bare å utnytte en brøkdel av mulighetene. En langt sterkere satsning må til i 2012. Nordlandssamfunnet har for liten forskningsaktivitet. Større satsning på FOU sektoren gjennom rekruttering av personell som har interesse for FoU arbeid sammen med næringslivet, større satsning på utdanning, forskning i ingeniørfagene, er tiltak med stor betydning for fremtidig utvikling. Også bedriftene trenger økt kompetanse i FoU aktivitet, og økt samarbeid og programsatsinger mellom bedrifter og forskningsinstitusjonene er et viktig satsningsområde. Satsing på systematisk jobbskaping innenfor ingeniør og økonomifagene er avgjørende for at vi skal bli flere i Nordland. Et godt tjenestetilbud i lokalsamfunnet er en viktig trivselsfaktor når en skal tiltrekke seg nye innbyggere. Høgskolen i Nesna ligger midt i en region med lav formell kompetanse. I følge professor Kåre Heggen 2 ved Høgskolen i Oslo og Akershus er det «klare indikasjoner på at et relativt desentralisert høgskolemønster i Norge er svært viktig for å sikre tilgang på kvalifisert arbeidskraft i ulike deler av landet» Heggem skriver videre: «I Norge er det behov for kompetansearbeidskraft utenom de sentrale delene av landet, for eksempel langs kysten. For at dette skal være attraktive steder å etablere seg for personer med høyere utdanning, må de også ha tilgang på gode velferdsarbeidere; lærere, sykepleiere, sosialarbeidere og førskolelærere.» «Det ser altså ut til å være enklere å hente tilbake studenter til et sentralt bymessig område enn et mer spredtbygd område..» Dette er med på å bekrefte at Høgskolen i Nesna har vært, og er, en svært viktig institusjon med hensyn til å skaffe Helgelandsregionen IT-medarbeidere, sykepleier og lærere for skole og barnehage, samt å tilby disse videreutdanning. 3.2.4 Utvikling i nettbaserte, fleksible studietilbud Vi ser en stadig økende etterspørsel og tilbud hva angår nettbaserte studietilbud i UHsektoren. Institusjonstype 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Private høyskoler 86 142 117 79 54 59 67 Private vitenskapelige høyskoler 91 75 62 44-30 - Statlige høyskoler 1949 2567 3007 3201 3287 3513 3684 Universiteter 727 692 681 682 866 1478 1593 Sum 2852 3477 3867 4006 4207 5080 5344 Kilde: DBH Det er forventning i samfunnet om at omfanget av denne type studietilbud skal øke ytterligere i fremtiden. Dette finner vi igjen i utredningen til Nordlandsutvalget 3 som skriver: «For å sikre kompetanseheving i Nordland må desentraliserte tilbud være en sentral del av løsningen på hvordan høyere utdanning organiseres i fylket. Spesielt vil Nordland ha behov for fleksible tilbud som treffer den voksne delen av befolkningen, som er lite mobil.» 2 Forskning.no (http://www.forskning.no/artikler/2012/mai/320803) 3 http://www.regjeringen.no/upload/kd/vedlegg/uh/rapporter_og_planer/ta_hele_nordland_i%20bruk_ 100127.pdf Side 7 av 70

For Helgeland er dette positivt i den forstand at regionen har fått økt tilgang til studier som kan følges/gjennomføres fra regionen. For Høgskolen i Nesna vil denne utviklingen føre til økt konkurranse i «våre egen» region Helgeland. Høgskolen har for eksempel i flere år «mistet» studenter på Norsk 2 til Høgskolen i Voldas nettbaserte Norsk 2. For å kompensere for dette må også HiNe regne med en økning i antall fleksible/nettbaserte studietilbud i fremtiden. 3.3 Interne forhold 3.3.1 Økonomisk utvikling Inntekter 2009 2010 2011 Progn. 2012 Bevilgninger til finansiering av statsoppdraget 105.756 105.617 113.077 111.968 Tilskudd og overføringer fra andre 7.407 5.441 2.724 3.000 Salgs- og leieinntekter 2.150 3.191 2.704 3.000 SUM 115.313 114.249 118.507 117.968 Avsetninger 2009 2010 2011 Progn. 2012 Avsetninger 2.374 4.748 9.648 10.000 Netto endring i kontantbeholdningen - i % av inntektene, m/sammenligning mot utvalgte høgskoler (Kilde: DBH) 2009 2010 2011 Høgskolen i Nesna -1,0 % 2,0 % 4,5 % Høgskolen i Volda 1,7 % -3,1 % -1,3 % Side 8 av 70

Høgskolen i Harstad 1,8 % -0,2 % -0,7 % Høgskolen i Narvik 3,2 % 6,9 % -8,4 % Høgskolen i Finnmark 2,4 % -4,0 % -2,1 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % -2,0 % -4,0 % -6,0 % -8,0 % -10,0 % 2009 2010 2011 Nesna Volda Harstad Narvik Finnmark 3.3.2 Studenter og studiepoengsutvikling m.m. Studiepoengsproduksjon Finansieringskategori V-10 H-10 V-11 H-11 V-12 C 4 1,7 3,9 3,5 3,8 D 5,5 7 37,3 18,3 53,5 E 257,9 94,6 274,4 142,7 235,9 F 185 82,1 224,7 84,9 205,0 Sum 452,4 185,4 540,3 249,4 498,2 Karakterpoeng blant nye studenter HiNe Snitt SH 4 2012 38,0 38,8 2011 40,0 38,9 2010 37,8 38,9 2009 38,0 39,1 Strykprosent HiNe Snitt SH 4 2012 4,4 8,0 2011 5,0 8,2 2010 4,0 7,8 2009 5,1 7,8 Andel eksamenskarakterer A + B HiNe Snitt SH 4 2011 43,5 39,7 4 Snitt SH: Gjennomsnitt blant statlige høgskoler Side 9 av 70

Professor 2 Professor Dosent Dosent 2 1. Amanuensis 1. Lektor Høgskolelektor Høgskolelærer Stipendiat 2010 46,2 39,7 2009 44,4 39,7 2008 43 39,6 3.3.3 Ansatte HiNe 2010 HiNe 2011 HiNe 2012 Høgskolesektoren 2011 Administrative stillinger 30 27,1 % 25,7 25,0 % 31,3 27,6 % 2246,7 27,9 % Andre 40 0,5 % Drifts- og vedlikehold 7,8 7,0 % 6,8 6,6 % 7,4 6,5 % 285,7 3,5 % Støtte til U, F og F 4 3,6 % 4 3,9 % 4 3,5 % 490,6 6,1 % Undervisnings, forskning og formidling 68,9 62,2 % 66,4 64,5 % 70,6 62,3 % 4997,7 62,0 % 110,7 100 % 102,9 100 % 113,3 100 % 8060,7 100 % Kompetanseprofil, høst 2012 Pedagogikk 0,2 2 1 11 1 Religion og filosofi 3 Musikk 3 1 1 2 Sykepleie 1 5,5 1 1 Informatikk 1 1 3 1 Naturfag 0,2 4 1 3 Idrett 1 5 Matematikk 3 Norsk 1 2 1 Kunst og håndverk 2 Samfunnsfag 1 1 2 Engelsk 1 3 Drama 1 1 2 Andel førstestillingskompetente årsverk HiNe Snitt SH 2 2012 35,0 2011 32,8 43,6 2010 32,7 43,8 2009 32,6 41,7 2008 30,4 39 Andel professor- og dosentårsverk HiNe Snitt SH 2 2012 9,8 2 Snitt SH: Gjennomsnitt blant statlige høgskoler Side 10 av 70

Drama Norsk Samfunnsfag Naturfag Pedagogikk Musikk Informatikk Idrett K&H Sykepleie RF Matematikk Engelsk 2011 6,7 9,2 2010 5,5 8,9 2009 3 8,1 2008 4,8 7 Studenter (heltidsekv.) pr. faglige årsverk HiNe Snitt SH 2 2011 14,7 16,7 2010 14,1 16,5 2009 12,2 16,3 2008 11 15,1 3.3.4 Faglig produksjon Publikasjonspoeng pr. faglig årsverk HiNe Snitt SH 2 2011 0,2 0,3 2010 0,3 0,3 2009 0,2 0,3 2008 0,2 0,2 Publikasjonspoeng pr. førstestillingsårsverk HiNe Snitt SH 2 2011 0,5 0,9 2010 0,8 0,8 2009 0,7 0,9 2008 0,7 0,7 Vitenskapelig publisering og formidling pr. fagmiljø - 2008-2011 Vitenskapelig publisering (poeng) Totalt i perioden 9,5 5,6 9,1 4,53 16,6 1,7 2,7 2,1 4,4 0 1 0,33 2,1 %-andel i perioden 15,9 9,4 15,3 7,6 27,8 2,8 4,5 3,5 7,4 0,0 1,7 0,6 3,5 Formidling, antall publikasjoner (unntatt vitenskapelig produksjon) Anmeldelse 29 1 1 Del av bok/rapport 2 1 1 2 1 5 2 2 Fagbok/lærebok 3 1 1 15 Konferanseinnlegg/foredrag 22 32 23 29 62 20 20 20 27 6 7 4 7 Kronikk 3 11 1 1 10 2 5 1 1 Side 11 av 70

Kunstnerisk produksjon 7 1 19 1 Leder 1 Leserinnlegg 2 2 1 Mediebidrag 5 1 2 6 2 2 Populærvit. artikkel/ fagartikkel 8 6 2 12 1 1 2 1 1 Produkt 1 1 3 6 2 2 Rapport/kompendium 3 4 6 8 1 3 1 2 2 1 4 Strategiske føringer for høgskolens studieportefølje I Strategisk plan står det følgende under høgskolens virksomhetsidé: Utdannings- og forskningsaktiviteten ved Høgskolen i Nesna skal kvalifisere for arbeid innen følgende områder: - Barnehage - Skole - Helse - Kultur - IKT Under Hovedområde 1 Utdanning og læringsmiljø, strategiske satsinger står det videre at: - HiNe skal tilby utdanninger innenfor arbeidsområdene barnehage, skole, helse, kultur og IKT, - HiNe skal utvikle ny lærerutdanning for grunnskolen (1-7 og 5-10) som ivaretar regionens behov og avklare samarbeid og arbeidsdeling med de øvrige lærerutdanningsinstitusjoner i Nord-Norge. - HiNe skal videreutvikle sine to masterutdanninger (profesjonsrettet naturfag og musikk), og utvikle en tredje master innenfor pedagogikk. 23. februar 2012 vedtok Høgskolestyret i sak 8/12 en avdelingsstruktur ved HiNe som understøtter høgskolens satsninger ved å opprette egne institutt for sykepleierutdanning, informatikkutdanning og for lærerutdanning. Kulturfagene ble plassert i Institutt for lærerutdanning. Side 12 av 70

Fremtid Nåtid 5 Gjennomgang av nåværende studieportefølje I denne delen av saksdokumentet gjennomgås først de flerårige studieprogrammene ved høgskolen mht. til kriteriene for bærekraft. Deretter gjennomgås de øvrige studietilbudene fordelt på de fagmiljøene som tilbyr dem. Alle høgskolens fagmiljø inngår i ett eller flere obligatoriske emner i høgskolens flerårige studieprogram. Pr. i dag, med nåværende strategiske plan, er det derfor nødvendig for høgskolen å opprettholde alle sine fagmiljø. En eventuell reduksjon i antall fagmiljø vil være avhengig av en omforent arbeidsdeling (SAK) med andre utdanningsinstitusjoner. Det er nedsatt egne prosjektgrupper for SAK både på fylkes og landsdelsnivå. En reduksjon i antall fagmiljø vil derfor ikke bli drøftet her. 5.1 Førskole-/barnehagelærerutdanning 5.1.1 Oppsummering Positive forhold Styrker Relativt god søkning Stort behov for barnehagelærere God NOKUT evaluering God oppfølging av studentene Gode tilbakemeldinger fra studentene i utdanningen Økonomisk bærekraftig Muligheter Etterspørsel etter desentraliserte tilbud Økt fleksiblisering Ekstern søkning til fordypning Negative forhold Svakheter Vanskelig å rekruttere heltidsstudenter Få med førstekompetanse og ingen med toppkompetanse Lite forskning Trusler Manglende førstekompetanse 5.1.2 Økonomisk robusthet Studentopptak 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Førskolelærerutdanning, Heltid 3 år 14 8-15 1 - Førskolelærerutdanning, Deltid 4 år 31 67 22 56 30 28 Totalt 45 75 22 71 31 28 Side 13 av 70

Barnehagelærerutdanning: Budsjett og finansieringsgrad direkte kostnader 1. studieår 2. studieår 3. studieår 4. studieår Sum Studiemodell, studiepoeng 40 40 40 60 180 Antall studenter (budsjettert) 30 25 20 20 Lønns- og praksiskostnader 754 654 653 152 562 050 807 156 2 777 012 Resultatbasert uttelling 820 000 683 333 546 667 820 000 2 870 000 Finansieringsgrad 109 % 105 % 97 % 102 % 103 % Finansieringsgrad: studenter - 20 % 102 % 94 % 82 % 71 % 86 % Finansieringsgrad: studenter - 40 % 86 % 78 % 67 % 69 % 75 % Finansieringsgrad: studenter - 60 % 68 % 60 % 51 % 52 % 58 % Utdanningen har god og jevn søkning. Et positivt trekk er at andelen menn har økt ved siste opptak. 5.1.3 Kvalitet Kompetanse høst 2012 1. komp Lektor Andel undervisning 25,2 % 74,8 % Karakterer Prosentfordeling A B C D E F Ant. eksamener 2012 5,4 29,7 35,7 18,4 3,2 7,6 185 2011 9,5 29,9 34,6 18,9 3,0 4,1 338 Karakternivået for grunnskolelærerstudentene er relativt høyt. Studentene opplever studiet som helhetlig integrert, og at læringsmiljøet er godt. I følge studieevalueringene er studentene i stor grad fornøyde med utdanningen de har tatt ved HiNe, og flertallet mener at forventningene til studiet er innfridd. Faglærere får god tilbakemelding på engasjement, god veiledning og undervisning. Det er utviklet gode rutiner for samarbeid med praksisfeltet. Evalueringer viser også at studentene opplever god medvirkning i egen studiesituasjonen. Det gjennomføres årlige møter med styrere og rektorer der praksisadministrasjonen og utdanningslederne deltar. Dialogen er god og det gis positive tilbakemeldinger på innhold og organisering av praksis. Det er opprettet styrings- og prosjektgruppe i forbindelse med utvikling av innhold og planer i ny Barnehagelærerutdanning der praksisfeltet er representert. 5.1.4 Svar på samfunnets behov Det er et stort behov for flere kvalifiserte barnehagelærere. Det er mange pedagogiske ledere og styrere på dispensasjon i Nordland fylke. Nordland er et av de 5 innsatsfylkene utpekt av Udir/KD for rekruttering til barnehagelærerutdanning på grunn av stort behov. Barnetallet i Norge øker og barnehageutbyggingen vil med stor sannsynlighet fortsette, og det vil være behov for å utdanne flere barnehagelærere i framtida Side 14 av 70

Fremtid Nåtid 5.1.5 Alternativ bruk av fagkompetansen, evt. SAK-samarbeid Ikke aktuelt, studiet har tilstrekkelig studentgrunnlag (jf. mandat fra høgskolestyret). 5.1.6 Forslag Barnehagelærerutdanning blir en del av høgskolens fremtidige studieportefølje. 5.2 Grunnskolelærerutdanning 1-7 5.2.1 Oppsummering Positive forhold Styrker Inntakskvaliteten har økt Økende søkning til studiet Utvida samarbeid med praksisfeltet som bidrar til styrking av studentenes profesjonsforståelse Helgelandsmodellen, fagutvikling og bruk av nye læringsformer/ virtuelle læringsfellesskap Høy kompetanse og innovasjonsvilje/evne hos tilsatte God studentoppfølging og god lærings/undervisningskvalitet Lokalt forsknings- og utviklingsarbeid som kan bidra til bedre læring/kvalitetsutvikling i grunnskolen Muligheter Nasjonal rekruttering Økt interesse for lærerutdanning, økt omdømme Økt SAK-samarbeid Behov for kvalifiserte lærere i distriktene Nasjonalt renommé på kvalitet og forankring i praksisfeltet Enda tydeligere profil på metodikk/didaktikk for barnetrinnet Negative forhold Svakheter Bruk av nettundervisning er sårbart teknisk og krever kompetanse av både sender og mottaker (studiesentra/kommuner) Geografiske avstander vanskeliggjør samarbeidet med praksisfeltet og koordinering Ressurskrevende organisatorisk, personellmessig og det koster litt mer Trusler Vansker med å rekruttere tilstrekkelig antall kvalifiserte søkere Vanskelig kommuneøkonomi kan bety kutt og færre lærerstillinger i byene Side 15 av 70

5.2.2 Økonomisk robusthet Studentopptak 2010 2011 2012 Grunnskolelærerutdanning 1-7 trinn 11 13 25 GLU 1-7 Kreative læringsprosesser: Budsjett og finansieringsgrad direkte kostnader 1. studieår 2. studieår 3. studieår 4. studieår Sum Studiemodell, studiepoeng 60 90 150 90 390 Antall studenter 25 22 20 20 Lønns- og praksiskostnader 1 142 978 1 304 950 1 774 984 1 093 904 5 316 816 Resultatbasert uttelling 1 175 000 1 034 000 940 000 337 500 3 486 500 Finansieringsgrad 103 % 79 % 53 % 31 % 66 % Finansieringsgrad: studenter - 20 % 103 % 77 % 53 % 30 % 65 % Finansieringsgrad: studenter - 40 % 85 % 61 % 41 % 24 % 52 % Finansieringsgrad: studenter - 60 % 62 % 44 % 29 % 17 % 37 % Budsjetteringen og finansieringsgraden ovenfor gjelder den nye profilen for GLU 1-7 Kreative læringsprosesser. Ny profil krever en økning i studenttallet på 14 % for å oppnå samme finansieringsgrad som dagens profil. Nåværende GLU 1-7 gir en finansieringsgrad på 71,3 % med samme antall studenter. Årsaken til merkostnadene er knyttet til større fagbredde i den nye profilen. Grunnskolelærerutdanning 1-7 (GLU 1-7) Helgelandsmodellen er et region- og nettbasert studium som tilbys i samarbeid med studiesentra og kommuner på Helgeland og i Lofoten. Modellen er en nysatsing som har gitt økt søkning, noe som er svært positivt da det har vært vanskelig å rekruttere til GLU 1-7. Modellen innebærer økte kostnader bl.a. fordi det er et tettere samarbeid med praksisskolene, samt at det brukes mye ressurser på opplæring av tilsatte. Opplæring er knyttet til oppstart og førstegangsgjennomføring og vil avta etterhvert. Når disse utgiftene går ned vil finansieringsgraden øke. Det er ønskelig å utvide antall regioner som deltar i modellen, f.eks. i Nord-Trøndelag. Antall partnere vil da øke og vi kan rekruttere enda bedre og bredere. Vi ser for oss økt søkning neste studieår. Økt antall studenter vil øke finansieringsgraden. SAK-samarbeid om modellen er interessant. Universitetet i Nordland, Høgskolen i Finnmark og Universitetet i Tromsø ønsker mer informasjon om vår modell. 5.2.3 Kvalitet Kompetanse høst 2012 Prof/dos 1. komp Lektor Andel undervisning 8,5 % 29,3 % 62,1 % Karakterer Side 16 av 70

Prosentfordeling A B C D E F Ant. eksamener 2012 10,3 23,1 37,2 17,9 7,7 3,8 78 2011 5,6 41,7 33,3 13,9 5,6-36 5.2.4 Svar på samfunnets behov Det er viktig å rekruttere til grunnskolelærerutdanningen da det pr i dag og sannsynligvis i framtida vil være behov for flere kvalifiserte lærere i distriktene (f.eks. har Lurøy problemer med å rekruttere kvalifiserte lærere). 5.2.5 Alternativ bruk av fagkompetanse, evt. SAK-samarbeid Ved et opptak på 25 studenter vil dette studiet ikke være selvstendig økonomisk bærekraftig. Dersom høgskolen gjennom denne modellen klarer å rekruttere 30 studenter vil studietilbudet imidlertid være økonomisk bærekraftig. Med «Helgelandsmodellen» oppnådde høgskolen er stor økning i søkertallene. Etter at studiet kom i gang har vi fått positive tilbakemeldinger fra både regionen og studentene på studiemodellen. Dersom vi nå også har lyktes med å utvikle en interessant faglig profil på studiet vil det være gode muligheter for at studiet får det nødvendige studentgrunnlaget. Det anbefales derfor å prøve studietilbudet med ny profil før alternativ bruk av fagkompetansen vurderes. 5.2.6 Forslag Grunnskolelærerutdanning 1-7 blir en del av høgskolens fremtidige studieportefølje. Side 17 av 70

Fremtid Nåtid 5.3 Grunnskolelærerutdanning 5-10 5.3.1 Oppsummering Positive forhold Negative forhold Styrker Motiverte og unge studenter i utdanningen Økonomisk bærekraftig Høy kompetanse Profil som gjør utdanningen attraktiv og interessant i arbeid med fagene Muligheter Nasjonal rekruttering Økt interesse for lærerutdanning, bedre omdømme Behov for lærere i distriktene Økt SAK-samarbeid Økt samarbeid med regionen 5-årig lærerutdanning (master) Utdanningsskolemelding og profilarbeid Svakheter Nedadgående søkning, årets opptak er på grensen Hvis profilen blir for smal kan den virke mot sin hensikt Trusler Vanskelig kommuneøkonomi kan bety kutt og færre lærerstillinger i byene Vansker med å rekruttere tilstrekkelig antall kvalifiserte søkere 5.3.2 Økonomisk robusthet Studentopptak 2010 2011 2012 Grunnskolelærerutdanning 5-10 trinn 27 24 19 GLU 5-10: Budsjett og finansieringsgrad direkte kostnader 1. studieår 2. studieår 3. studieår 4. studieår Sum Studiemodell, studiepoeng 120 120 120 90 450 Antall studenter 25 22 20 20 Lønns- og praksiskostnader 1 454 732 1 399 044 1 336 598 1 053 211 5 243 585 Resultatbasert uttelling 1 533 750 1 423 500 1 760 000 1 230 000 5 947 250 Finansieringsgrad 105 % 102 % 132 % 117 % 113 % Side 18 av 70

Finansieringsgrad: studenter - 20 % 100 % 96 % 130 % 121 % 111 % Finansieringsgrad: studenter - 40 % 93 % 90 % 128 % 127 % 108 % Finansieringsgrad: studenter - 60 % 85 % 83 % 125 % 132 % 105 % 5.3.3 Kvalitet Kompetanse høst 2012 Prof/dos 1. komp Lektor HS.lærer Andel undervisning 5,2 % 33,9 % 58,9 % 1,9 % Karakterer Prosentfordeling A B C D E F Ant. eksamener 2012 14,1 31,4 29,8 13,2 5,8 5,8 121 2011 14,3 30,5 28,6 20,0 5,7 1,0 105 5.3.4 Svar på samfunnets behov Ungdomsskolemeldingen påpeker at skolen i liten grad vektlegger bruk av varierte arbeidsformer på ungdomstrinnet. Ved HiNe er det et satsingsområde i forhold til det å ta i bruk det utvida læringsrommet. HiNe har inngått samarbeidsavtaler i forhold til GLU 5-10 med Polarsirkelen friluftsråd, Norges jeger- og fiskerforbund, og arbeider for samarbeid med den norske turistforeningen. Det innebærer at utdanningen vektlegger opplevelse, helse og friluftsliv i opplæringen. Forebyggende helsearbeid er et lovpålagt arbeid i skoler og kommuner fra 2012. 5.3.5 Alternativ bruk av fagkompetansen, evt. SAK-samarbeid Ikke aktuelt, studiet har tilstrekkelig studentgrunnlag (jf. mandat fra høgskolestyret). 5.3.6 Forslag Grunnskolelærerutdanning 5-10 blir en del av høgskolens fremtidige studieportefølje. Side 19 av 70

Fremtid Nåtid 5.4 IKT-utdanning (Informatikk/informasjonssystemer/-teknologi) 5.4.1 Oppsummering Positive forhold Styrker Faglig godt forankret studium. Kun en aktør i tillegg til HiN i Nord-Norge på området. God og stabil søkning til IKT & læring Muligheter Utvikling av samlingsbaserte Bachelorstudier over nett. Utvikling av en spesialisert Bachelor i Informatikk (helse eller mobile applikasjoner) Samarbeid med andre institusjoner om felles Master innenfor IT Service management Samarbeid om studietilbud med andre institusjoner i Campus Helgeland Videreutvikle IKT og læring ut mot andre profesjoner og etablere et masterstudium. Negative forhold Svakheter Svak søkning til års- og bachelorstudiene. Lav vitenskapelig produksjon Trusler Fortsatt svak rekruttering av studenter 5.4.2 Økonomisk robusthet Studentopptak 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Bachelor Inf/IKT, Heltid 3 år 10 8 14 10 0 11 Årsstudium Inf/IKT 9 26 5 12 0 3 Informatikk Bachelor m/årsstudium: Budsjett og finansieringsgrad direkte kostnader 1. studieår 2. studieår 3. studieår Sum Studiemodell, studiepoeng 60 60 67,5 187,5 Antall studenter (budsjettert) 35 15 12 Lønnskostnader 652 504 538 196 586 182 1 776 882 Resultatbasert uttelling 1 435 000 615 000 553 500 2 603 500 Finansieringsgrad 220 % 114 % 94 % 147 % Finansieringsgrad: studenter - 20 % 187 % 80 % 64 % 109 % Finansieringsgrad: studenter - 40 % 150 % 64 % 52 % 87 % Finansieringsgrad: studenter - 60 % 108 % 46 % 37 % 63 % Side 20 av 70

Videreutdanning Periodesum 2007-2012 STPuttelling Dir.kostn. Studium STP Antall ganger Kategori 60-stp enheter Resultatgrad IKT og læring 1 30 5 E 89,6 3 673 600 2 339 384 157,0 % IKT og læring 2 30 5 E 60,5 2 480 500 1 774 215 139,8 % Bachelorutdanningen i Informatikk er kjernevirksomheten til Institutt for IKT. Studiet har de siste årene hatt lav søking, og studieåret 2011 2012 ble det ikke tatt opp studenter på 1. året. For studieåret 2012 2013 ble det på nytt tatt opp studenter på utdanningen, men selv om 20 ble tilbudt plass er det bare 14 studenter på 1. studieåret. Det er satt i gang tiltak for å øke rekrutteringen, bl.a. gjennom å tilby årskurset som et samlingsbasert studium på 4 andre steder på Helgeland i tillegg til 4 steder via studiesenteret.no. Dette håper vi skal øke rekrutteringen til 1. året, samt å skape et bredere grunnlag for 2. og 3. studieår. Høgskolen tilbyr i dag to videreutdanningstilbud innen informatikk, IKT og læring 1 og IKT og læring 2. IKT og læring har hatt stor suksess som en påbygging til en pedagogisk grunnutdanning. Dette kan vurderes videreutviklet slik at høgskolen på sikt kan tilby en master innenfor dette området. En stipendiatstilling bør i så fall knyttes opp mot dette arbeidet. Fagseksjonen ser også muligheten til å videreutvikle dette til en IKT og Helse variant, som en påbygging på en helsefaglig utdanning. De to siste årene er det blitt utlyst årsstudium innenfor digitale medier, Design og bruk av digitale medier og Digital medieproduksjon og sosiale medier. Det har til nå ikke vært grunnlag for oppstart av studietilbudet. Dette skyldes delvis manglende kapasitet og intern kompetanse. Høsten 2013 flytter høgskolen inn i et nytt bygg sammen med øvrige utdanningstilbydere i Rana. For å styrke høgskolens tilstedeværelse på «nye campus Rana» foreslås det at Digital medieproduksjon og sosiale medier blir en del av høgskolens fremtidige studieprogram. Dette under forutsetning av at studietilbudet utlyses og at det er søkermessig grunnlag for oppstart høsten 2013. Dersom det heller ikke skulle være grunnlag for oppstart høsten 2013 foreslås det at studietilbudet utgår av høgskolens studieportefølje. Det gjøres oppmerksom på at dette krever tilføring av økte budsjettrammer til Institutt for informatikk. Ut over disse studietilbudene tilbys en del enkeltemner både fra disse studietilbudene og fra bachelorstudiet som selvstendige enheter. 5.4.3 Kvalitet Karakterer bachelor og årsstudium Prosentfordeling A B C D E F Ant. eksamener 2012 11,8 17,6 47,1 17,6 5,9 0,0 17 2011 11,0 13,4 25,6 11,0 9,1 11,6 134 Side 21 av 70

Stillingsnivå bachelor og årsstudium Lektor Andel undervisning 100 % Fagmiljøets kompetanseprofil (Høst 2012) Årsverk 1.lektor 1 1.amanuensis 1 Høgskolelektor 3 Høgskolelærer 1 Vitenskapelig publisering 2008-2011 Gj.snitt pr. år 0,68 Totalt i perioden 2,70 Andel av periode-total 4,5 % Annen formidling 2008-2011 Konferanseinnlegg/foredrag 20 Kronikk 5 Populærvit. artikkel/fagartikkel 2 Rapport 1 Fagbok/lærebok 1 Del av bok/rapport 5 Produkt 6 Leserinnlegg 1 Fagmiljøet har lav vitenskapelig publisering. 5.4.4 Støtte til helheten Bachelor og årsstudiet innen IKT er selve basisen for Institutt for IKT og er høgskolens satsning i Mo i Rana. Studietilbudene innenfor IKT og læring har i flere år vært et populært valgemne siste studieår i allmennlærerutdanningen 5.4.1 Svar på samfunnets behov Det har vært og er en del usikkerhet knyttet til årsstudiet og bachelorstudiet. Søkertallene indikerer ikke at det er et stort behov for tilbudet, sett fra studiesøkers side. Dette er imidlertid en tendens man har sett nasjonalt de siste 5 årene, og som har resultert i at flere høgskoler og universitet har redusert eller lagt ned tilbud på IKT siden. Sist ute er UiN som høsten 2012 avviklet tilbudet innenfor IKT og økonomi i Bodø. Resultatet av denne nedbyggingen av kapasiteten er at det i Nord Norge pr i dag kun er tilbud om Bachelor og Master innenfor dette faget på HiNe og på UiTø. Behovet for IKT-kompetanse både i næringslivet og i offentlig sektor er stort, og det er økende 5. Det er nok å nevne de utfordringene vi står overfor både innenfor Helsesektoren og i offentlig sektor for øvrig. I privat sektor er en av hovedutfordringene lav kompetanse på driftssiden i små og mellomstore bedrifter. Tilbudene ved HiNe vil bidra til å bygge kompetanse på begge disse områdene. 5 Computerworld 05.09.2012 (http://www.idg.no/computerworld/dnd/article252549.ece) Side 22 av 70

Det er ting som tyder på at studentene nå er på vei tilbake til IKT-studiene 6, og søkingen til disse studiene nasjonalt sett viser en stigende tendens. For HiNe er det viktig at vi har greid å bevare studietilbudet gjennom en turbulent tid for IKT utdanningene, og at vi nå greier å utvikle tilbudene framover i tråd med de kravene som stilles. Selv om søkertallene til bachelor og årsstudiet de siste årene ikke indikerer et stort behov for tilbudet sett fra studiesøkernes side, ser det ut til at de ferdige kandidatene ikke har problemer med å få seg relevant jobb etter endt utdanning. Ut fra søkertallene til IKT og læring 1 og 2 ser det ut til å være et stort behov for dette studietilbudet. På Helgeland er det stor aktivitet i forhold til landbaserte og subsea-operasjoner med utgangspunkt i kompetansemiljøet innenfor modifikasjon og vedlikehold av tekniske installasjoner. Det samme gjelder innenfor mineralkartlegging og det er ikke usannsynlig at det på disse områdene kan være mulige samarbeidsprosjekter mellom HiN og HiNe. 5.4.2 Alternativ bruk av fagkompetansen, evt. SAK-samarbeid Ikke aktuelt, studietilbudet har tilstrekkelig studentgrunnlag (jf. mandat fra høgskolestyret). Instituttleder har likevel meldt inn at det er mulig å tenke seg at det kan utvikles kombinasjonsutdanninger rettet mot olje/offshore næringen på Helgeland, eller tilbud rettet mot geologi/bergverksdrift, der personell fra Instituttet kan bidra. Dette er imidlertid ikke et naturlig område for HiNe å engasjere seg i med de strategiske føringene som ligger på Instituttet i dag. 5.4.3 Forslag Følgende studietilbud blir en del av høgskolens fremtidige studietilbud: 1. Bachelor innen IKT 2. Årsstudium innen IKT 3. IKT og læring 1 4. IKT og læring 2 5. Årsstudium i Digital medieproduksjon og sosiale medier. Dette under forutsetning tilstrekkelig antall kvalifiserte søkere høsten 2013. Det gjøres oppmerksom på at dette krever tilføring av økte budsjettrammer til Institutt for informatikk. 6 Computerworld 08.10.2012 (http://www.idg.no/computerworld/article255704.ece) Side 23 av 70

Fremtid Nåtid 5.5 Sykepleierutdanning 5.5.1 Oppsummering Positive forhold Styrker Godt renommé på utdanningene Godt regionalt forankret Økende rekruttering Nært samarbeid med praksisfeltet Felles praksisråd med UiN, spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Nært samarbeid med Utviklingssentrene i Nordland for sykehjem og hjemmetjenester Godt samarbeid m/uin om videreutdanning Muligheter Fortsatt stort behov for sykepleierutdanning i fremtiden. Stort behov og interesse for videreutdanninger i Helse og sosialsektoren. Tverrfaglig samarbeid med Informatikk vedrørende videreutdanning i IKT og helse. Negative forhold Svakheter For lav andel med førstekompetanse Lav vitenskapelig publisering Noe lavere karakternivå enn landsgjennomsnittet for utdanningen Kun en person knyttet til videreutdanningstilbudene. Trusler Kan miste retten til å drive utdanningen dersom kompetansekravet ikke innfris. Sårbart i forhold til kompetanse og kapasitet til å tilby videreutdanning. 5.5.2 Økonomisk robusthet Studentopptak 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Sykepleierutdanning, Deltid 4 år 25 33 22 26 26 39 Bachelor sykepleie: Budsjett og finansieringsgrad direkte kostnader 1. studieår 2. studieår 3. studieår 4. studieår Sum Studiemodell, studiepoeng 42 42 42 54 180 Antall studenter (Budsjettert) 35 28 23 20 Lønns- og praksiskostnader 547 534 523 065 449 658 637 253 2 157 511 Resultatbasert uttelling 1 004 500 803 600 660 100 738 000 3 206 200 Finansieringsgrad 183 % 154 % 147 % 116 % 149 % Finansieringsgrad: studenter - 20 % 155 % 135 % 133 % 98 % 129 % Side 24 av 70

Finansieringsgrad: studenter - 40 % 124 % 108 % 105 % 78 % 103 % Finansieringsgrad: studenter - 60 % 88 % 77 % 75 % 56 % 73 % Videreutdanning Studium STP Antall ganger Kategori 60-stp enheter Periodesum 2007-2012 Dir.kostn. STPuttelling Resultatgrad Organisasjon og ledelse 60 2 F 25,4 838 200 738 669 113,5 % Det er god søkning til sykepleierutdanning, og vi opplever et økende antall studenter fra andre områder av landet enn Helgelandsregionen. Fagseksjonen har årlig tilbydd ett videreutdanningstilbud. Foruten Organisasjon og ledelse som ble tilbydd studieårene 2009-2010 og 2010-2011, ble studiet Videreutdanning rettet inn mot seksualitet, seksuelle overgrep og misbruk tilbydd høsten 2011. Studiet går over to år, og det er nå 23 aktive studenter på studiet. Høsten 2012 ble det tatt opp 13 studenter. Tidligere år er videreutdanningstilbudene Veiledning for sykepleiere og Aldring og omsorg gjennomført. 5.5.3 Kvalitet Karakterer bachelorstudiet Prosentfordeling A B C D E F Ant. eksamener 2012 5,0 11,9 27,7 23,8 17,8 13,9 101 2011 3,0 16,5 28,0 22,6 14,0 15,9 164 Stillingsnivå bachelor Prof/dos Lektor HS.lærer Andel undervisning 1,0 % 85,6 % 13,4 % Fagmiljøets kompetanseprofil (Høst 2012) Årsverk 1.lektor 1 Høgskolelektor 5,5 Høgskolelærer 1 Stipendiat 1 Vitenskapelig publisering 2008-2011 Fagseksjonen har ingen vitenskapelig publisering i løpet av de siste fire årene. Annen formidling 2008-2011 Konferanseinnlegg/foredrag 6 Kronikk 1 Rapport 2 Fagmiljøet har ingen vitenskapelig produksjon, og har forholdsvis lite annen formidling i perioden. Side 25 av 70

Krav om andel førstekompetanse på bachelorstudiet dekkes ved innleie av eksterne forelesere. Det arbeides systematisk med kompetanseløft av fagpersonell. Arbeidet er intensivert høsten 2012, og NOKUT- kravet om andel førstekompetanse forventes innfridd i løpet av neste studieår. Krav til studentoppmøte, arbeidsinnsats mellom samlingene og grunnlag for studieprogresjon er strammet inn og tydeliggjort. Sykepleiepraksisen ved Cross Road Children s Home i Matatiele, Sør Afrika oppleves verdifull og viktig både for den enkelte student og utdanningen forøvrig. 5.5.4 Støtte til helheten Bachelor i sykepleie er basisen for Institutt for sykepleier og er høgskolens satsning i Sandnessjøen. Fagseksjonens videreutdanningstilbud er de eneste videreutdanningene høgskolen tilbyr til helse- og sosialsektoren, og dermed også de eneste videreutdanningstilbudene høgskolen har i forhold til våre uteksaminerte sykepleiere. 5.5.5 Svar på samfunnets behov Det vil være et stort behov for helsefaglig arbeidskraft også i tiden fremover, og dermed også for sykepleierutdanningen og de videreutdanningene høgskolen tilbyr helse- og sosialsektoren. Sykepleierutdanningen bidrar aktivt innen fagutvikling i praksisfeltet og er en vesentlig aktør i gjennomføringen av prosjekter i regi av Utviklingssenteret for sykehjem i Nordland Den formelle dialogen med de store praksisområdene skjer gjennom felles praksisråd mellom oss, UiN-Helgeland, spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten både i Mosjøen og Sandnessjøen. Slike rådsmøter avholdes flere ganger årlig. Sykepleieutdanningen har møtt i alle samarbeidsmøter med Helse Nord, og vi har en aktiv og åpen dialog med Utviklingssentrene i Nordland for sykehjem og hjemmetjenester. 5.5.6 Alternativ bruk av fagkompetansen, evt. SAK-samarbeid Ikke aktuelt, studiet har tilstrekkelig studentgrunnlag (jf. mandat fra høgskolestyret). 5.5.7 Forslag Følgende studietilbud blir en del av høgskolens fremtidige studietilbud: 1. Bachelor i sykepleie 2. Videreutdanningstilbud rettet mot helse- og sosialsektoren Alternerende innhold ut fra antatt etterspørsel og kapasitet i fagmiljøet. Side 26 av 70

Fremtid Nåtid 5.6 Studietilbud innen Drama 5.6.1 Oppsummering av Dramastudiene Positive forhold Styrker Høy faglig kompetanse Inngår i mange tverrfaglige sammenhenger og bidrar til nyutvikling. Deltar i nasjonale og internasjonale nettverk Internasjonal publisering SAK-samarbeid med UiT Muligheter Tettere samarbeid med etablerte drama/teatermiljø, f.eks. Nordland teater, og andre fagmiljø. Kan inngå i engelskspråklig tilbud Økende behov for kompetanse innen kommunikasjon, samspill og samhandling Kompetansen kan brukes i en mastergrad i pedagogikk Videre utvikling av SAKsamarbeidet med UiT Negative forhold Svakheter Liten fagseksjon Liten etterspørsel etter årsstudiet - svak rekruttering Det er pr. i dag ingen obligatoriske selvstendige dramaemner i de flerårige utdanningene. Trusler Fortsatt svak rekruttering 5.6.2 Studietilbud og økonomisk robusthet Periodesum 2007-2012 Studium Antall Kate- 60-stp STPuttelling Dir.kostn. grad Resultat- STP ganger gori enheter Drama og spesialpedagogiske metoder 30 1 E 7,3 299 300 352 183 85,0 % Drama årsstudium 60 4 E 39,3 1 611 300 2 083 366 77,3 % Drama 3 Anvendt drama 30 1 E 3,1 127 100 242 411 52,4 % Pedagogisk entreprenørskap 30 2 F 6,3 207 900 489 778 42,4 % Entreprenørskap i skole og lokalsamfunn 30 1 F 2,3 75 900 246 985 30,7 % I tillegg til disse studietilbudene startet HiNe opp Drama 3 våren 2011, i samarbeid med UiT. Dramaseksjonen ledet dette samarbeidet, og Drama 3 inngår i Bachelor i drama og teater ved UiT. Studiet gikk over tre semester. 6 studenter avsluttet studiet. Dette gir en finansieringsgrad på 37 %. Årsaken til det lave studenttallet kan være at det ble dyrt for studentene å reise fra Tromsø til Nesna. Ved en eventuell videreføring av dette samarbeidet kan en del forelesninger gjøres nettbasert (gjennom eksempelvis Kamtasia). Side 27 av 70

Drama og spesialpedagogiske metoder er kun gjennomført studieåret 2007-2008, da med en positiv finansieringsgrad på 85 %. Studiet var et tverrfaglig studium med pedagogikkseksjonen. Studieprogrammet har ikke blitt tilbydd etter studieåret 2007, og ansees derfor som utgått. Det eneste årlige studietilbudet innen drama har vært årsstudiet. Årsstudiet består av 4 emner som kan tas som selvstendige enheter. Øvrige studietilbud har primært vært videreutdanningstilbud rettet inn mot skole og kultursektoren, og har blitt tilbydd mer sporadisk. Søkningen til årsstudiet og videreutdanningene kunne jevnt over vært noe høyere. Studieåret 2011-2012 kom årsstudiet ikke i gang grunnet lav søkning. Det var da ca. 11 søkere inklusivt søkerne på enkeltemnene. For inneværende studieår vedtok høgskolestyret oppstart av studiet med bakgrunn i tilsvarende søkertall. Pr. dato er to av fire emner i studieprogrammet startet opp, med henholdsvis 4 og 9 aktive studenter. Dette gir en finansieringsgrad på kun 37 %. 5.6.3 Kvalitet Kompetanseprofil (Høst 2012) Årsverk Professor 1 Dosent (Innehar for tiden en stipendiatstilling) 1 Høgskolelektor 2 (1 i permisjon) Vitenskapelig publisering 2008-2011 Gj.snitt pr. år 2,38 Totalt i perioden 9,50 Andel av periode-total 15,9 % Annen formidling 2008-2011 Konferanseinnlegg/foredrag 22 Kronikk 3 Populærvit. artikkel/fagartikkel 8 Rapport 3 Kunstnerisk produksjon 7 Produkt 1 Det er et lite, men aktivt, fagmiljø ved HiNe, som har et forholdsvis høyt kompetansenivå. Selv om fagmiljøet ved HiNe er lite, har seksjonen utstrakt samarbeid med andre institusjoner. På den måten er de likevel en del av et større fagmiljø. Fagseksjonen står for 15,9 % av høgskolens samlede vitenskapelige publisering de siste fire årene. Det er kun pedagogikkseksjonen som har publisert mer i denne perioden. 5.6.4 Støtte til helheten Utover årsstudiet inngår drama i følgende utdanninger v/hine: Flerkulturell forståelse, Sykepleierutdanningen, Grunnskolelærerutdanningen, Førskoleutdanning/BLU, Spesialpedagogikk og Kreativt musikkarbeid Operaverksted. I forhold til planleggingen av ny studiemodell for GLU 1-7 planlegges drama som et eget valgemne det 4. året. Side 28 av 70

5.6.5 Svar på samfunnets behov Ut fra søkertallene til dramastudiene de siste årene ser det ikke ut til å være et stort behov for dramastudier sett fra studiesøkernes side. Det er for øvrig en økende interesse for bruk av drama i kommunikasjonstrening, for eksempel for helseansatte, og bruk av drama i integrering, jf studiet i Flerkulturell forståelse og prosjekter i samarbeid med Asylmottaket i Sandnessjøen. Sistnevnte er støttet av fylket og Sanitetsforeningen. Helgelandssykehuset har ønske om å trene sine ansatte i bruk av drama som del av kommunikasjon, og vil i første omgang trene ett sykehus i dette. Dramafaglig kompetanse etterspørres også innenfor studietilbud innen kommunikasjon, samspill og samhandling, eksempelvis i sykepleierstudiet. 5.6.6 Alternativ bruk av fagkompetansen, evt. SAK-samarbeid Alternativ bruk Seksjonen har bidratt sterkt i engelskspråklige studietilbud tidligere, og dette kan utvikles videre. Bidra i en eventuell lektorutdanning (8-13) i estetiske fag (drama som skolefag i videregående). Kompetansen i Dramaseksjonen kan brukes i mastergraden i pedagogikk, og er i en eventuell fremtidig GLU-mastergrad. SAK-samarbeid Videreutvikle samarbeidet med UiT om å tilby Drama 3. 5.6.7 Forslag Følgende studietilbud blir en del av høgskolens fremtidige studietilbud: 1. Drama årsstudium Følgende studietilbud utgår fra høgskolens studietilbud: 1. Drama og spesialpedagogiske metoder 2. Pedagogisk entreprenørskap 3. Entreprenørskap i skole og lokalsamfunn Side 29 av 70

Fremtid Nåtid 5.7 Studietilbud innen Engelsk 5.7.1 Oppsummering av engelskstudiene Positive forhold Styrker Stabil søkning Stort behov for videreutdanning innen engelsk (RKK) Muligheter Studietilbud rettet mot olje/offshore-virksomheten. Negative forhold Svakheter Liten fagseksjon Lav vitenskapelig produksjon Trusler Ingen åpenbare 5.7.2 Studietilbud og økonomisk robusthet Studium STP Antall ganger Kategori 60-stp enheter STPuttelling Periodesum 2007-2012 Resultat- Dir.kostn. grad Engelsk årsstudium 60 5 F 89,7 2 960 100 2 994 003 98,9 % Anglophone culture and communication 30 2 F 18,5 610 500 186 518 327,3 % Engelsk årsstudium samkjøres i stor grad med engelsk i Grunnskolelærerutdanningen 5-10 (GLU 5-10). Denne samkjøringen bidrar til å sikre både videreutdanningen i engelsk og engelsk som studieretning i GLU 5-10. Årsstudiet i engelsk er høgskolens eneste engelskspråklige studietilbud, og dermed det eneste studietilbudet vi kan tilby utenlandske søkere. Inneværende studieår har vi fire spanjoler som tar studiet. Høsten 2011 startet HiNe opp et nytt studietilbud på 30 studiepoeng over ett semester i Sydney, Anglophone culture and communication. Studietilbudet tilbys ved International College of Management i Sydney, med lokale lærekrefter til å undervise. Sensur foretas av høgskolens ansatte. Ut over dette har fagseksjonen i flere år solgt videreutdanningstilbud til regionen, spesielt Forretningsengelsk. 5.7.3 Kvalitet Kompetanseprofil (Høst 2012) Årsverk 1.lektor 1 (1 i permisjon) Høgskolelektor 3 (0,5 i permisjon) Vitenskapelig publisering 2008-2011 Gj.snitt pr. år 0,53 Totalt i perioden 2,10 Andel av periode-total 3,5 % Side 30 av 70

Annen formidling 2008-2011 Konferanseinnlegg/foredrag 7 Rapport 1 Fagmiljøet har hatt liten FoU-aktivitet og lav vitenskapelig publisering, men kompetansen er økende. En tar doktorgrad i 2012. 5.7.4 Støtte til helheten Engelsk inngår som fordypningsemne i begge grunnskolelærerstudiene. 5.7.5 Svar på samfunnets behov Ut fra søkertallene til årsstudiet m/enkeltemner de siste årene ser det ut til å være et behov for engelskstudiet, både som valgemne og som videreutdanning. Studietilbudet i forretningsengelsk er solgt ut i flere år. Dette tyder på at det er behov i det regionale næringslivet for økt engelskkunnskaper. En undersøkelse bland de 42 medlemsbedriftene i Olje- og gassnettverk Helgeland viser samme behovet. 5.7.6 Alternativ bruk av fagkompetansen, evt. SAK-samarbeid Ikke aktuelt, alle studier har tilstrekkelig studentgrunnlag (jf. mandat fra høgskolestyret) 5.7.7 Forslag Følgende studietilbud blir en del av høgskolens fremtidige studietilbud: 1. Engelsk årsstudium 2. Anglophone culture and communication Side 31 av 70

Fremtid Nåtid 5.8 Studietilbud innen Idrett 5.8.1 Oppsummering av idrettsstudiene Positive forhold Styrker God inntjening Godt markedsføringsapparat i samarbeid med GoStudy Deltar aktivt med fremlegg på konferanser Fagmiljøet besitter nasjonalt verdsatt kompetanse Muligheter Videreutvikle bachelormodellen slik at utenlandsstudentene kan gå inn i studiet uavhengig av hvilket semester de tar i utlandet. Økt fokus i skolen på aktivitet og helse kan etter hvert gi økt etterspørsel etter Kroppsøving Ny folkehelselov helsefremmende skole. Negative forhold Svakheter Det er kun høststudentene i Bali og Sydney som kan gå rett inn i bachelorstudiet. Trusler Endring i finansiseringsordningen med hensyn til studietilbud i utlandet. Andre institusjoner utarbeider studiemodeller som våre utenlandsstudenter kan gå rett inn i etter endt utenlandsopphold. 5.8.2 Studietilbud og økonomisk robusthet Studium STP Antall ganger Kategori 60-stp enheter Periodesum 2007-2012 STPuttelling Dir.kostn. Resultatgrad Personlig trener 30 2 E 60,8 2 492 800 724 879 343,9 Idrett 1 (Bali og Sydney) 30 4 E 120,4 4 936 400 2 830 837 174,4 % Idrett 2 30 3 E 30,1 1 234 100 1 010 228 122,2 % Kroppsøving 30 5 E 37,8 1 549 800 1 735 376 89,3 % Friluftsliv (1 og 2) 30 4 E 28 1 148 000 1 513 727 75,8 % Dans 1 30 2 E 7,5 307 500 505 835 60,4 % Prestasjonsutvikling 30 2 E 4,5 184 500 447 851 41,2 % De fleste studietilbudene til fagseksjonen har en forsvarlig finansieringsgrad. Høsten 2011 startet HiNe opp et nytt studietilbud, Personlig trener, på 30 studiepoeng over ett semester. Studietilbudet gjennomføres på Bali i Indonesia. Første semester viser en studiepoengsproduksjon på 27,5 60-studiepoengsenheter. Med samme kostnadsbilde som Idrett 1 på Bali får Personlig trener en finansieringsgrad på ca. 180 %. Side 32 av 70

For studieåret 2012-2013 ble det utlyst Bachelor og årsstudium i idrett med studiested Nesna. Med bakgrunn i innkomne søknader på disse studietilbudene ble det vedtatt oppstart av studiene. Ved studiestart viste det seg at de fleste studentene hadde valgt å starte studiet i Bali. Det var dermed kun 3 studenter som møtte til studiestart ved høgskolen. Disse studentene ble derfor overført til Bali nå i høst. Årsaken til det lave oppmøtet i forhold til søkertallene ligger trolig i at det er stor fleksibilitet mht. hvordan studentene kan starte på bachelorstudiet, og uklarhet mht. hvor og hvordan søkningen til de ulike variantene skulle foregå. Se vedlegg for budsjettert finansieringsgrad. Idrett 2 ble første gang tilbydd våren 2011, så høst 2011 og deretter vår 2012. Studiet ble ikke tilbydd høsten 2012. Det er pr. 7.11.12 29 personer som har søkt opptak til studiet våren 2013, i tillegg til 13 studenter på årsstudiet og 1 på bachelor, dvs. 43 personer som ønsker å ta Idrett 2 til våren. Søkertall for Idrett 1 Sydney, Idrett 1 Bali og PT1 Bali våren 2013 antyder mellom 110-140 potensielle søkere til Idrett 2 høsten 2013. 5.8.3 Kvalitet Kompetanseprofil (Høst 2012) Årsverk 1. amanuensis 1 Høgskolelektor 5 Vitenskapelig publisering 2008-2011 Gj.snitt pr. år 0,53 Totalt i perioden 2,10 Andel av periode-total 3,5 % Annen formidling 2008-2011 Konferanseinnlegg/foredrag 20 Populærvit. artikkel/fagartikkel 1 Rapport 3 Del av bok/rapport 2 Fagmiljøet har lav vitenskapelig publisering i perioden. Høsten 2011 ble Stig Leirdal ansatt ved seksjonen. Leirdals vitenskapelige arbeid for den aktuelle perioden er dermed ikke kreditert Høgskolen i Nesna. Leirdal disputerte høsten 2012 til doktorgrad i helsevitenskap. Leirdal har fjorten internasjonale publikasjoner, 7 som førsteforfatter og 7 som medforfatter. Han har også godkjent til publisering et bokkapittel i internasjonal fagbok i helse og er medredaktør i «Journal of science in cycling» samt fagfelle-vurderer i «European Journal of applied physiology». Han har mange års arbeidserfaring fra Olympiatoppen Norge og har blitt kontaktet av Olympiatoppen Nord-Norge med tanke på engasjement. Et søk på Leirdal i «Cristin» viser rundt 100 treff og en mulig søknad om professorkompetanse synes innen rekkevidde. Kompetansen er økende, og det er derfor all grunn til å anta at den vitenskapelige produksjonen i fagmiljøet ved høgskolen vil øke i årene fremover. Mye av utviklingsressursene de siste årene har gått med til å utvikle flere nye studietilbud (ny Idrett 1, Idrett 2, Personlig trener 1, Personlig trener 2, samt en bachelorgrad med Idrett 3 og 4). Side 33 av 70

5.8.4 Støtte til helheten I Strategisk plan står det følgende under høgskolens virksomhetside at utdannings- og forskningsaktiviteten ved Høgskolen i Nesna skal kvalifisere for arbeid innen blant annet helse og kultur. Bachelor i idrett er relevant i forhold til begge disse faktorene. Kulturbegrepet kan defineres ulikt og i et utvidet begrep inngår idrettskultur. BA-idrett gir kompetanse i å planlegge, lede og evaluere idrettsaktivitet. Det kan derfor hevdes at bachelorstudiet i idrett vil kunne påvirke idrettskulturen positivt. I forhold til Grunnskolelærerutdanningen tilbyr fagseksjonen Kroppsøving, Friluftsliv og Dans som valgemner. Emnene er ikke blitt tilbydd hvert år, men er tilpasset og rettet inn mot grunnskolen. Noe av bakgrunnen for opprettelsen Idrett 1 og PT 1 i utlandet er å rekruttere videre til resten av årsstudiet, samt til bachelorstudiet på Nesna. Siste del av årsstudiet og 2. studieår av bachelorstudiet er ordinært fulltidsstudium ved høgskolen. Studietilbudene i idrett bidrar dermed til flere fulltids campusstudenter ved høgskolen. Høgskolens idrettsfaglige studietilbud synes i stor grad å støtte opp om helheten ved Høgskolen i Nesna. 5.8.5 Svar på samfunnets behov Ut fra søkertallene til Idrett og Personlig trener ser det ut til å være et behov for disse studietilbudene, sett fra studiesøkernes side. Fagseksjonens studietilbud har et klart innhold rettet mot fysisk aktivitet og tilrettelegging for dette. Den har også innhold rettet mot kosthold og ernæring. Fysisk aktivitet og kosthold regnes i dag som viktige elementer i helse-aspektet. 5.8.6 Alternativ bruk av fagkompetansen, evt. SAK-samarbeid Ikke aktuelt, alle studier har tilstrekkelig studentgrunnlag (jf. mandat fra høgskolestyret) 5.8.7 Forslag Følgende studietilbud blir en del av høgskolens fremtidige studietilbud: 1. Bachelor i idrett 2. Årsstudium i idrett 3. Idrett 1 i Sydney og Bali (høst og vår) 4. Personlig trener på Bali (høst og vår) 5. Idrett 2 på Nesna (vår og høst) 6. Kroppsøving 7. Friluftsliv 8. Dans Annet: 1. Videreutvikle bachelormodellen slik at utenlandsstudentene kan gå inn i studiet uavhengig av hvilket semester de tar i utlandet. 2. En videreføring av fagseksjonens øvrige studietilbud, slik som Prestasjonsutvikling og Natur- og friluftsguide, forutsettes at disse bakes inn i andre studieprogram (bachelor idrett, internasjonalt semester etc.) Side 34 av 70

Fremtid Nåtid 5.9 Studietilbud innen IKT 5.9.1 Oppsummering av IKT-studiene Positive forhold Styrker God og stabil søkning til IKT & læring Negative forhold Svakheter Lav vitenskapelig produksjon Muligheter Videreutvikle IKT og læring ut mot andre profesjoner og etablere et masterstudium. Trusler Ingen åpenbare svakheter 5.9.2 Studietilbud og økonomisk robusthet Periodesum 2007-2012 STPuttelling Dir.kostn. Studium STP Antall ganger Kategori 60-stp enheter Resultatgrad IKT og læring 1 30 5 E 89,6 3 673 600 2 339 384 157,0 % IKT og læring 2 30 5 E 60,5 2 480 500 1 774 215 139,8 % Høgskolen tilbyr i dag to videreutdanningstilbud innen informatikk, IKT og læring 1 og IKT og læring 2. IKT og læring har hatt stor suksess som en påbygging til en pedagogisk grunnutdanning. Dette kan vurderes videreutviklet slik at høgskolen på sikt kan tilby en master innenfor dette området. En stipendiatstilling bør i så fall knyttes opp mot dette arbeidet. Fagseksjonen ser også muligheten til å videreutvikle dette til en IKT og Helse variant, som en påbygging på en helsefaglig utdanning. De to siste årene er det blitt utlyst årsstudium innenfor digitale medier, Design og bruk av digitale medier og Digital medieproduksjon og sosiale medier. Det har til nå ikke vært grunnlag for oppstart av studietilbudet. Dette skyldes delvis manglende kapasitet og intern kompetanse. Høsten 2013 flytter høgskolen inn i et nytt bygg sammen med øvrige utdanningstilbydere i Rana. For å styrke høgskolens tilstedeværelse på «nye campus Rana» foreslås det at Digital medieproduksjon og sosiale medier blir en del av høgskolens fremtidige studieprogram. Dette under forutsetning av at studietilbudet utlyses og at det er søkermessig grunnlag for oppstart høsten 2013. Dersom det heller ikke skulle være grunnlag for oppstart høsten 2013 foreslås det at studietilbudet utgår av høgskolens studieportefølje. Det gjøres oppmerksom på at dette krever tilføring av økte budsjettrammer til Institutt for informatikk. Ut over disse studietilbudene tilbys en del enkeltemner både fra disse studietilbudene og fra bachelorstudiet som selvstendige enheter. Side 35 av 70

5.9.3 Kvalitet Kompetanseprofil (Høst 2012) Årsverk 1.lektor 1 1.amanuensis 1 Høgskolelektor 3 Høgskolelærer 1 Vitenskapelig publisering 2008-2011 Gj.snitt pr. år 0,68 Totalt i perioden 2,70 Andel av periode-total 4,5 % Annen formidling 2008-2011 Konferanseinnlegg/foredrag 20 Kronikk 5 Populærvit. artikkel/fagartikkel 2 Rapport 1 Fagbok/lærebok 1 Del av bok/rapport 5 Produkt 6 Leserinnlegg 1 Fagmiljøet har lav vitenskapelig publisering. 5.9.4 Støtte til helheten Studietilbudene innenfor IKT og læring har i flere år vært et populært valgemne siste studieår i allmennlærerutdanningen 5.9.5 Svar på samfunnets behov Ut fra søkertallene til IKT og læring 1 og 2 ser det ut til å være et stort behov for dette studietilbudet. På Helgeland er det stor aktivitet i forhold til landbaserte og subsea-operasjoner med utgangspunkt i kompetansemiljøet innenfor modifikasjon og vedlikehold av tekniske installasjoner. Det samme gjelder innenfor mineralkartlegging og det er ikke usannsynlig at det på disse områdene kan være mulige samarbeidsprosjekter mellom HiN og HiNe. 5.9.6 Alternativ bruk av fagkompetansen, evt. SAK-samarbeid Ikke aktuelt, alle studier har tilstrekkelig studentgrunnlag (jf. mandat fra høgskolestyret) 5.9.7 Forslag Følgende studietilbud blir en del av høgskolens fremtidige studietilbud: 6. IKT og læring 1 7. IKT og læring 2 8. Årsstudium i Digital medieproduksjon og sosiale medier. Dette under forutsetning tilstrekkelig antall kvalifiserte søkere høsten 2013. Det gjøres oppmerksom på at dette krever tilføring av økte budsjettrammer til Institutt for informatikk. Side 36 av 70

Fremtid Nåtid 5.10 Studietilbud innen Kunst og håndverk 5.10.1 Oppsummering av kunst og håndverkstudiene Positive forhold Negative forhold Styrker Jevn rekruttering til studiet Relativt god FoU-produksjon Fleksibelt fagtilbud Deltar i internasjonale og nasjonale nettverk Muligheter Design og formgivning kan inngå i mange tverrfaglige studietilbud. Svakheter Liten fagseksjon Dårlige lokaler Trusler Det fysiske arbeidsmiljøet tilfredsstiller ikke kravene. 5.10.2 Studietilbud og økonomisk robusthet Studium STP Antall ganger Kategori 60-stp enheter Periodesum 2007-2012 STPuttelling Dir.kostn. Resultatgrad Kunst og håndverk årsstudium 60 5 E 79,6 3 263 600 3 367 911 96,9 % De siste årene har fagseksjonen kun tilbydd årsstudium i Kunst og Håndverk. Studietilbudet rekrutterer forholdsvis jevnt, både til hele årstudiet og også til enkeltemnene i studiet. 5.10.3 Kvalitet Kompetanseprofil (Høst 2012) Årsverk 1. amanuensis 1 (permisjon) Høgskolelektor 2,3 Vitenskapelig publisering 2008-2011 Gj.snitt pr. år 1,10 Totalt i perioden 4,40 Andel av periode-total 7,4 % Annen formidling 2008-2011 Konferanseinnlegg/foredrag 27 Populærvit. artikkel/fagartikkel 1 Rapport 1 Kunstnerisk produksjon 1 Mediebidrag 2 Produkt 2 Side 37 av 70

Det er et lite fagmiljø. I forhold til antall ansatte er det imidlertid kun tre fagmiljø ved HiNe som har mer vitenskapelig publisering de siste fire årene. 5.10.4 Støtte til helheten Kunst og håndverk inngår som valgemne i begge grunnskolelærerutdanningene. I tillegg inngår fagmiljøet tverrfaglige emner i førskolelærerutdanningen og i den nye barnehagelærerutdanningen. 5.10.5 Svar på samfunnets behov Ut fra søkertallene til årsstudiet m/enkeltemnene de siste årene ser det ut til å være et behov for studietilbud innen kunst og håndverk, både som valgemne og som videreutdanning. Årsenheten har over flere år rekruttert studenter til videre masterstudier innen formgiving, kunst og håndverk ved andre studiesteder. 5.10.6 Alternativ bruk av fagkompetansen, evt. SAK-samarbeid Ikke aktuelt, alle studier har tilstrekkelig studentgrunnlag (jf. mandat fra høgskolestyret) 5.10.7 Forslag Følgende studietilbud blir en del av høgskolens fremtidige studietilbud: 1. Årsstudium i Kunst og håndverk Side 38 av 70

Fremtid Nåtid 5.11 Studietilbud innen Matematikk 5.11.1 Oppsummering av matematikkstudiene Positive forhold Styrker God formell kompetanse Alle har erfaring med å undervise på engelsk Internasjonal erfaring. Muligheter Økt vitenskapelig publisering Engelskspråklige studietilbud Satsningsområde i skolen Bidra til internasjonalisering Negative forhold Svakheter Liten fagseksjon Lav vitenskapelig publisering Stor utskifting av personale Trusler Få som velger full fordypning i matematikk i videregående skole. 5.11.2 Studietilbud og økonomisk robusthet Studium STP Antall ganger Kategori 60-stp enheter Periodesum 2007-2012 STPuttelling Dir.kostn. Resultatgrad Matematikk 3 30 4 E 27,0 1 107 000 1 251 163 88,5 % Matematikk 2 30 4 E 18,4 754 400 1 165 785 64,7 % Matematikk 2 og 3 har vært valgemner i allmennlærerutdanningen, og samtidig blitt tilbydd som videreutdanning. Studieenhetene ligger på samme faglige nivå, og bygger begge på Matematikk 1. I forhold til grunnskolelærerutdanningen vil det kun være rom for et studietilbud som påbygning til Matematikk 1. I GLU 5-10 åpnes det for at studentene skal kunne ta 90 studiepoengs fordypning i ett skolefag. Ettersom det er en satsning på realfag i skolen bør det vurderes å utarbeide en ny matematikk 3 som bygger på fullført 60 studiepoeng i matematikk. 5.11.3 Kvalitet Kompetanseprofil (Høst 2012) Årsverk 1.amanuensis 3 Vitenskapelig publisering 2008-2011 Gj.snitt pr. år 0,08 Totalt i perioden 0,33 Andel av periode-total 0,6 % Annen formidling 2008-2011 Konferanseinnlegg/foredrag 4 Rapport 2 Del av bok/rapport 2 Side 39 av 70

Det har vært svært lav vitenskapelig publisering siste fire år. Det har imidlertid vært en stor utbytting av ansatte i fagseksjonen de siste to årene, slik at fagseksjonen høsten 2012 har to nytilsatte 1. amanuenser, samt en 1.amanuensis som ble tilsatt høsten 2011. Dette gir et godt grunnlag for en bedret vitenskapelig publisering i årene som kommer. 5.11.4 Støtte til helheten Matematikk inngår som fordypningsemner i grunnskolelærerutdanningen. I tillegg tilbyr de emner i førskolelærerutdanning og inngår også i den nye barnehagelærerutdanningen. 5.11.5 Svar på samfunnets behov Det er for tiden en satsning på realfag i skolen. Dette gjenspeiles i søkertallene til studietilbudene som både valgemne og videreutdanning. 5.11.6 Alternativ bruk av fagkompetansen, evt. SAK-samarbeid Selv om den samlede finansieringsgraden for Matematikk 2 i perioden 2007-2012 er under grensen for å være økonomisk bærekraftig, er det ikke vurdert alternativ bruk av kompetansen. Dette ettersom matematikk er et sentralt fag i grunnskolelærerutdanningen og undervisningen i Matematikk 2 er samkjørt med undervisningen i GLU 5-10. 5.11.7 Forslag Følgende studietilbud blir en del av høgskolens fremtidige studietilbud: 1. Årsstudium i matematikk Samkjørt undervisning med GLU 5-10 2. Matematikk 3 NY Med faglig fordypning ut over Matematikk 2 Følgende studietilbud utgår fra høgskolens studietilbud: 1. Matematikk 3 Dagens variant på samme nivå som Matematikk 2 Side 40 av 70

Fremtid Nåtid 5.12 Studietilbud innen Musikk 5.12.1 Oppsummering av musikkstudiene Positive forhold Negative forhold Styrker Høy formell kompetanse Profilering Høy kunstnerisk produksjon God søkning til masterstudiet Egen forskning brukes i pensum Muligheter Innrette mastergraden slik at den kan rekruttere fra våre egne utdanninger. Innrette årsstudiet mot nye målgrupper, og tilby det i en mer fleksibel organisering. Nordområdesatsingen Samarbeid med andre institusjoner Svakheter Lav vitenskapelig publisering Trusler Lite robust i tilfelle nedgang i søkertallene Lav etterspørsel etter musikkutdanning 5.12.2 Studietilbud og økonomisk robusthet Studium STP Antall ganger Kategori 60-stp enheter Periodesum 2007-2012 STPuttelling Dir.kostn. Resultatgrad Musikk, kultur, kontekst (GoStudy) 10 4 F 157,9 5 210 700 1 506 877 345,8 % Musikk og identitet på nordkalotten 15 3 E 7,1 291 100 304 920 95,5 % Kreativt musikkarbeid 60 5 E 36,8 1 508 800 2 120 407 71,2 % Musikkteknologi og studioarbeid 15 5 E 7,9 323 900 662 058 48,9 % Master i musikkvitenskap 120 5 D 50,8 2 387 600 5 882 499 40,6 % Årsstudium i Kreativt musikkarbeid, Musikkteknologi og studioarbeid og Master i musikkvitenskap har vært faste studietilbud fra fagseksjonen de siste årene. Studietilbudene har alle en finansieringsgrad under grensen mht. å være økonomisk bærekraftig. Kreativt musikkarbeid er bare så vidt under grensen med en finansieringsgrad på 71,2 %. I tidligere eksterne utredninger fremkommer det at en økonomisk bærekraftig studieportefølje ikke betyr at hvert enkelt studietilbud må være økonomisk forsvarlig, men at den samlede studieporteføljen må være økonomisk bærekraftig. Studietilbud som ikke i seg selv er økonomisk bærekraftige kan forsvares videreført dersom strategiske forhold tilsier dette. Med utgangspunkt i høy kompetanse og det forhold at Master i musikkvitenskap er forankret i strategisk plan vil en videreføring av studietilbudene kunne forsvares. I forhold til årsstudiet i kreativt musikkarbeid og master i musikkvitenskap er det spesielt to forhold som kompliserer vurderingen av disse studietilbudene. Side 41 av 70

1. Høgskolen har høy faglig kompetanse i et nasjonalt perspektiv innen musikkvitenskap rettet mot nord-områdene, men masterstudiet er ikke økonomisk bærekraftig slik det er i dag, og støtter i liten grad opp om høgskolens øvrige studieportefølje. 2. Høgskolen har ikke noe eget bachelorstudium som bidrar til rekruttering til masterstudiet. Største studieenhet under masterstudiet er årsstudium i Kreativt musikkarbeid. Dette studiet har i dag et annet fokus enn masterstudiet, og er i stor grad rettet inn mot skolen. Musikk og identitet på nordkalotten er et nett- og podkastbasert studium for ansatte i skoleverket, kulturskoler, kultursektoren og andre som ønsker en innføring og/ eller videreutdanning i musikk med utgangspunkt i nåtidige og tradisjonelle uttrykk på nordkalotten. Studietilbudet har så langt vist seg å være økonomisk bærekraftig. For studieåret 2012-2013 ble det utlyst et nytt videreutdanningstilbud rettet mot barnehagene, Musikk for de minste. Studietilbudet kunne også velges som fordypning for førskolelærerstudentene, og kvalifiserer for pedagogisk arbeid med barn som Rammeplan for førskolelærerutdanningen legger opp til. Studietilbudet kom ikke i gang grunnet lave søkertall. HiNe har få studietilbud til denne målgruppen. Det foreslås derfor at studietilbudet blir en del av høgskolens studieportefølje, under forutsetning av tilstrekkelig studentgrunnlag høsten 2013. Høsten 2012 startet HiNe opp et nytt studietilbud, Karibisk musikk og kultur, på 30 studiepoeng over ett semester. Studietilbudet gjennomføres i Havanna, Cuba. Studiet ble vedtatt med kun 11 påmeldte, hvorav 8 som hadde søkt opptak. Begrunnelsen for dette var at det var lagt ned mye ressurser for å få på plass dette studietilbudet, og at en ut fra erfaringene med etableringen av studietilbud i Sydney hadde grunn til å anta økt rekruttering påfølgende semester. Pr. i dag er det kun 6 studenter som følger studiet på Cuba. Det ser også ut til at den økningen fra 1. til 2. semester vi erfarte i Sydney ikke slår til på Cuba. Det er i dag kun 6 påmeldte til våren 2013. 5.12.3 Kvalitet Kompetanseprofil (Høst 2012) Årsverk Professor 3 1.lektor 1 1.amanuensis 1 Høgskolelektor 2 Vitenskapelig publisering 2008-2011 Gj.snitt pr. år 0,43 Totalt i perioden 1,70 Andel av periode-total 2,8 % Annen formidling 2008-2011 Konferanseinnlegg/foredrag 20 Kronikk 2 Populærvit. artikkel/fagartikkel 1 Anmeldelse 1 Kunstnerisk produksjon 19 Mediebidrag 2 Produkt 3 Leserinnlegg 2 Fagmiljøet har lav vitenskapelig produksjon, men stor kunstnerisk produksjon i perioden. Side 42 av 70

En av de ansatte har i perioden deltatt på et doktorgradsprogram ved NTNU, og har kun jobbet i 25 % stilling ved HiNe. En av professorene hadde 50 % permisjon studieåret 2009-2010. For tiden har fagmiljøet fått godkjent seks vitenskapelige artikler, som ventes publisert rundt årsskifte. Den vitenskapelige produksjonen ved derfor med stor sannsynlighet økes i årene som kommer. 5.12.4 Støtte til helheten Det jobbes nå for en ny profil på Grunnskolelærerutdanningen 1-7. I denne profilen er musikk planlagt som et av tre valgemner. Musikk inngår også i tverrfaglig emne i førskolelærerutdanningen. Kreativt musikkarbeid inngår som et valgemne i Grunnskolelærerutdanningen 5-10. I tillegg kan studiet tas som et selvstendig studium. Musikkteknologi og studioarbeid er ikke økonomisk bærekraftig, og inngår ikke i andre studieprogrammer. Studietilbudet kan således vanskelig forsvares. En sterkere Nordområdesatsing har vært etterlyst, både internt og på nasjonalt nivå. Mastergraden i musikkvitenskap er det eneste studietilbudet ved høgskolen som støtter opp om Nordområdesatsingen. Høgskolen i Nesna er den eneste utdanningsinstitusjonen med et musikkfaglig tilbud med fokus på nordområdene. 5.12.5 Svar på samfunnets behov Kultur er et viktig element i arbeidet for økt bosetting i regionen og i distriktene. Videre satsing på olje/gass og annen industri på Helgeland skaper flere nye arbeidsplasser, vil innebære krav om at regionsentrene har kulturtilbud. Flere regionsentra har eller planlegger å bygge kulturhus. Kultur- og musikkskole er et lovfestet tilbud i kommunene. Det er også forslag om å lovfeste et tilbud i musikk- og kulturskolen, for elever i skolefritidsordning. 5.12.6 Alternativ bruk av fagkompetansen, evt. SAK-samarbeid Seksjonen har bidratt i engelskspråklige studietilbud tidligere, og dette kan utvikles videre. Mastergraden i musikkvitenskap kan legges om til en master i kulturteori/estetiske fag. En master i kulturstudier vil kunne rekruttere fra våre egne utdanninger ved valg av fordypning i estetiske fag/kulturfag. Master i kulturstudier vil passe bedre inn i HiNes profil og kunne rekruttere bedre og bredere. Fokus på nordområdene vil kunne opprettholdes. En master i kulturstudier vil være tverrfaglig og andre seksjoner ved HiNe vil også kunne bidra, f.eks. drama og samfunnsfag som har høy kompetanse, samt RLE som har relevant kompetanse. Det inngås en samarbeidsavtale med Nasjonalbiblioteket om bl.a. tilgang til kilder, undervisning i kilde/metode, rekruttering, samt informasjon/omdømme (et møte er allerede avholdt). Et slikt samarbeid vil øke utdanningens regionale forankring og legitimitet. Studieplan legges om ved å gjøre masteroppgaven kortere (reduksjon fra 60 til 45 studiepoeng) og det legge inn et ekstra undervisningsemne (valgfritt) på 15 studiepoeng som erstatning. I tillegg vurderes mer styrte masterprosjekter for hver enkelt student, både når det gjelder tematikk, problemstillinger, metodikk og forskningsdesign. En slik omlegging vil lette gjennomføringen og gjøre gjennomstrømningen bedre. Side 43 av 70

Omlegging av masteren i musikkvitenskap i retning kulturteori/estetikk vil kunne medføre ny søknad om akkreditering, evt. at en går inn i et SAK-samarbeid med UiN og UiT om godkjenning, og evt. undervisning. Et SAK-samarbeid vil også kunne bidra til et bedre og bredere rekrutteringsgrunnlag. Mastersamarbeidet med Høgskolen i Nord-Trøndelag er nå avsluttet. Vi har nå presentert et konkret forslag til avtale om master i musikkvitenskap i samarbeid med UiN med oppstart høsten 2013. UiN har vært positiv til samarbeidet, men har ikke respondert formelt. Økt aktivitet innenfor BOA (undervisning, FoU, komponering, kunstnerisk virksomhet, utredning, prosjekt) er også en alternativ bruk av kompetanse. Omlegging av master til kulturfag vil kunne øke muligheten for denne type virksomhet. 5.12.7 Forslag Følgende studietilbud blir en del av høgskolens fremtidige studietilbud: 1. Årsstudium i Kreativt musikkarbeid 2. Master i musikkvitenskap Omarbeides til en master i kulturteori/estetiske fag 3. Musikk for de minste 4. Musikk og identitet på nordkalotten 5. Under forutsetning av tilstrekkelig studentgrunnlag våren 2013. Dersom Karibisk musikk og kultur ikke får tilstrekkelig antall studenter våren 2013 til å være økonomisk bærekraftig foreslås det at studietilbudet utgår fra høgskolens studieportefølje. Følgende studietilbud utgår fra høgskolens studietilbud: 1. Karibisk musikk og kultur 2. Musikkteknologi og studioarbeid En eventuell videreføring av studietilbudet forutsettes en integrering med et revidert årsstudium i kreativt musikkarbeid og/eller et revidert mastergradsstudium. Side 44 av 70

Fremtid Nåtid 5.13 Studietilbud innen Naturfag 5.13.1 Oppsummering av naturfagsstudiene Positive forhold Styrker God søkning til masterstudiet Høy kompetanse innen naturfagdidaktikk Tradisjon for felles FoU-prosjekter i seksjonen. Muligheter Realfag er et satsningsområde i skolen. Kan tilpasses evt. ny 5-årig lærerutdanning. Negative forhold Svakheter Synkende vitenskapelig publisering Trusler Fare for ikke videreføring av master grunnet manglende toppkompetanse 5.13.2 Studietilbud og økonomisk robusthet Studium STP Antall ganger Kategori 60-stp enheter STPuttelling Naturfag årsstudium 60 5 E 60,1 2 464 100 Master i profesjonsretta naturfag 120 5 C 45,4 3 041 800 Periodesum 2007-2012 Finansierings- Dir.kostn. grad 2 914 453 84,5 % 7 164 486 42,5 % Finansieringsgraden for masterstudiet er under grensen mht. å defineres som økonomisk bærekraftig. Mastergraden er profesjonsrettet, og bygger faglig på årsstudiet i naturfag. Årsstudiet i naturfag er så langt en populær fagfordypning i Grunnskolelærerutdanningen 5-10. Det vil derfor være grunn til å anta at høgskolen vil få økt rekruttering til masterstudiet etter hvert som grunnskolelærerstudentene går over i sitt siste studieår. 5.13.3 Kvalitet Kompetanseprofil (Høst 2012) Årsverk Dosent Under tilsetting Dosent 2 0,2 1.lektor 1 1.amanuensis 4 Høgskolelektor 3 Vitenskapelig publisering 2008-2011 Gj.snitt pr. år 1,13 Totalt i perioden 4,53 Andel av periode-total 7,6 % Side 45 av 70

Annen formidling 2008-2011 Konferanseinnlegg/foredrag 29 Kronikk 1 Populærvit. artikkel/fagartikkel 12 Fagbok/lærebok 1 Mediebidrag 2 Del av bok/rapport 1 Lederartikkel 1 Fagmiljøet er det 5. mest produktive mht. vitenskapelig publisering pr. tilsatt, og står for vel 7,6 % av høgskolens samlede produksjon 5.13.4 Støtte til helheten Naturfag 1 og 2 (emnene i årsstudiet) inngår som fordypningsemner i grunnskolelærerutdanningen. I tillegg tilbyr de emner i førskolelærerutdanning og inngår også i den nye barnehagelærerutdanningen. Fra grunnskolelærerutdanningen 5-10 kan en gå videre til masterstudiet i 4. studieår. 5.13.5 Svar på samfunnets behov Det er for tiden en satsning på realfag i skolen. Det vil således være et behov for studietilbud, både som fordypning i grunnskolelærerutdanningen og som videreutdanningstilbud. 5.13.6 Alternativ bruk av fagkompetansen, evt. SAK-samarbeid Mastergraden i profesjonsretta naturfag har ikke tilstrekkelig studentgrunnlag for å være økonomisk bærekraftig, og det skal derfor iht. mandatet fra styret foreslås alternativ bruk av fagkompetansen, evt. SAK-samarbeid. Under forutsetning av at det blir tilsatt toppkompetanse i fagmiljøet vurderes mastergraden som bærekraftig når en ser alle kriteriene for bærekraft under ett. Det foreslås derfor ikke å bruke fagkompetansen til noe helt annet. Det bør heller vurderes om mastergraden kan tilpasset til en større målgruppe, eksempelvis inngå i en integrert lektorutdanning 8-13 og en eventuell fremtidig 5- årig lærerutdanning. 5.13.7 Vurdering og forslag Følgende studietilbud blir en del av høgskolens fremtidige studietilbud: 1. Årsstudium i naturfag 2. Master i profesjonsretta naturfag Side 46 av 70

Fremtid Nåtid 5.14 Studietilbud innen Norsk 5.14.1 Oppsummering av norskstudiene Positive forhold Styrker God kontakt med praksisfeltet Gode utviklingsprosjekt i samarbeid med praksisfeltet Muligheter Nettbasering/fleksibilisering Sentralt fag for skole og barnehage Negative forhold Svakheter Liten fagseksjon Lav vitenskapelig publisering blant de fast tilsatte Få som velger videreutdanning i norsk Trusler Økt konkurranse på nett Flere velger matematikk fremfor norsk i GLU. 5.14.2 Studietilbud og økonomisk robusthet Studium STP Antall ganger Kategori 60-stp enheter Periodesum 2007-2012 STPuttelling Dir.kostn Finansieringsgrad Norsk 2 30 5 F 22,5 742 500 1 345 460 55,2 % Norsk 2 er et videreutdanningstilbud, som også er tilbydd som valgemne i lærerutdanningen. Norsk 2 som videreutdanning er ikke i seg selv økonomisk bærekraftig. En videreføring av studietilbudet forutsetter derfor at undervisningen for videreutdanningsstudentene kan samkjøres med Norsk 2 for grunnskolelærerutdanningen, noe som gjøres inneværende studieår. Uten slik samkjøring vil det være vanskelig å forsvare studietilbudene økonomisk. 5.14.3 Kvalitet Kompetanseprofil (Høst 2012) Årsverk 1.lektor 1 Høgskolelektor 2 Stipendiat 1 Vitenskapelig publisering 2008-2011 Gj.snitt pr. år 1,40 Totalt i perioden 5,60 Andel av periode-total 9,4 % Annen formidling 2008-2011 Konferanseinnlegg/foredrag 32 Kronikk 11 Populærvit. artikkel/fagartikkel 6 Rapport 4 Side 47 av 70

Anmeldelse 29 Kunstnerisk produksjon 1 Fagbok/lærebok 3 Mediebidrag 4 Del av bok/rapport 2 Norsk er et lite fagmiljø ved høgskolen, men står for i overkant av 9 % av den totale vitenskapelige publiseringen. All vitenskapelige publiseringen er imidlertid foretatt av en tidligere ansatt dosent i fagseksjonen. Nåværende fagmiljø har ingen vitenskapelig produksjon siste fire år. 5.14.4 Støtte til helheten Fagseksjonens studietilbud inngår som sentrale emner i begge grunnskolelærerstudiene. I tillegg tilbyr de emner i førskolelærerutdanningen og inngår også i den nye barnehagelærerutdanningen. 5.14.5 Svar på samfunnets behov Norsk er et sentralt fag i arbeidsliv og utdanning. Men ut fra søkertallene Norsk 2 de siste årene ser det ut til å være et begrenset behov for norsk som videreutdanning på Helgeland. Høgskolen har imidlertid over flere år hatt allmennlærerstudenter som har tatt nettbasert norsk ved Høgskolen i Volda, istedenfor å ta dette som et valgemne ved HiNe. Det er derfor grunn til å tro at høgskolen også har mistet videreutdanningsstudenter til Volda. 5.14.6 Alternativ bruk av fagkompetansen, evt. SAK-samarbeid Norsk 2 er i seg selv ikke økonomisk bærekraftig. Fagkompetansen kan likevel ikke frigjøres fra studiet til å ta andre oppgaver ettersom undervisningen er samkjørt med GLU 5-10. 5.14.7 Forslag Følgende studietilbud blir en del av høgskolens fremtidige studietilbud: 1. Norsk 2 Samkjørt undervisning med GLU 5-10. Side 48 av 70

Fremtid Nåtid 5.15 Studietilbud innen Pedagogikk 5.15.1 Oppsummering av pedagogikkstudiene Positive forhold Styrker God og stabil rekruttering Stor fagseksjon Høy kompetanse og publisering God på utvikling av fleksible studier som svarer på behov (rådgivning, mentor..) Muligheter God etterspørsel etter pedagogiske tilbud Igangsetting av master Bedre utnyttelse av statlige virkemidler Større fokus på felles FoUprosjekter og vitenskapelig publisering. Negative forhold Svakheter Samspill mellom utdanning og forskning kunne vært bedre innenfor profesjonsutdanning. Manglende helhetlig koordinering av videreutdanningene. Trusler Vanskelig å rekruttere personer med 1. kompetanse eller høyere. 5.15.2 Studietilbud og økonomisk robusthet Studium STP Ant. ganger Kategori 60-stp enheter Periodesum 2007-2012 STPuttelling Dir.kostn. Finansieringsgrad Grunnstudium i sosial- og spesialpedagogikk 30 5 F 89 2 937 000 2 396 464 122,6 % Rådgivning 1 (Sos.ped.2 m/rådgivning) 30 2 F 54 1 782 000 1 604 815 111,0 % Spesialpedagogikk 2 30 5 F 91 3 003 000 3 019 714 99,4 % Spes.ped. 3 - Samspill og samspillsvansker 30 5 F 46,8 1 544 400 1 403 585 99,4 % Spes.ped. 3 - Språk, lese- og skrivevansker 30 5 F 32 1 056 000 1 298 769 81,3 % Pedagogisk ledelse i barnehagen 30 3 F 28,5 940 500 1 160 983 81,0 % Mentor 15 3 E 9,5 389 500 547 713 71,1 % Grunnstudium i sosial- og spesialpedagogikk og Rådgivning 1 (tidligere Sosialpedagogikk 2 m/rådgivning) er tilbydd både på campus og desentralisert via Studiesenteret.no. Finansieringsgraden i tabellen ovenfor gjelder samlet for campus og for den desentraliserte varianten. Det kan nevnes at grunnet avgift til Studiesenteret.no på kr. 3.200,- pr student, så er finansieringsgraden noe lavere for de desentraliserte studietilbudene. De desentraliserte studietilbudene rekrutterer imidlertid videre til videre studier på Nesna. For inneværende studieår tilbys Rådgivning 1 som en del av videreutdanningsreformen Kompetanse for kvalitet, hvor søknads- og opptaksprosess har gått via den enkeltes rektor og videre til Utdanningsdirektoratet. Dette er et oppdrag over 3 år fra Utdanningsdirektoratet, og Side 49 av 70

vil således ikke vurderes i forhold til studieporteføljen. Men, høgskolen har hatt kontakt med en god del interesserte søkere til studiet, som av ulike årsaker ikke har blitt prioritert av lokale rektorer og dermed ikke av Utdanningsdirektoratet. Med bakgrunn i dette, og tidligere søkertall, er det grunn til å anta at det vil være grunnlag for å tilby Rådgivning 1 som et ordinært studium parallelt med tilbudet gjennom Kompetanse for kvalitet. Rådgivning 2 tilbys både på campus og via Studiesenteret.no, med henholdsvis 15 og 41 studenter. Dette gir en finansieringsgrad på 87,1 % for campusklassen og 132,9 % for Studiesenterklassen. Rådgivning 1 tilbys ikke som ordinært studium i år, og har kun 8 studenter som tar studiet gjennom Kompetanse for kvalitet. Det er derfor grunn til å tro at det ikke er tilstrekkelig søkergrunnlag for Rådgivning 2 kommende studieår. For Spesialpedagogikk 2 og begge varianter av Spesialpedagogikk 3 har høgskolen hatt god og jevn søkning til over flere år. Rekrutteringen til Pedagogisk ledelse i barnehagen kunne godt vært bedre. Dette er imidlertid det mest populære fordypningsemnet for førskolelærerstudentene. Høgskolen har de siste årene tilbydd Mentorutdanning (30 stp), som har som mål å utdanne veiledere/mentorer for nyutdannede i grunnskole, videregående skole og barnehage. Tidligere har høgskolen tilbydd Pedagogisk veiledning 1 (10 stp), som har som mål å videreutvikle veiledernes kvalifikasjoner og kompetanse i veiledning av studenter i praksis. Studietilbudet har en finansieringsgrad så vidt under grensen for å kategoriseres som økonomisk bærekraftig. 5.15.3 Kvalitet Kompetanseprofil (Høst 2012) Årsverk Professor 2 0,2 Dosent 2 1.amanuensis 1 Høgskolelektor 11,3 (hvorav 2 utd.ledere) Stipendiat 1 Vitenskapelig publisering 2008-2011 Gj.snitt pr. år 4,15 Totalt i perioden 16,60 Andel av periode-total 27,8 % Annen formidling 2008-2011 Konferanseinnlegg/foredrag 62 Kronikk 10 Populærvit. artikkel/fagartikkel 1 Rapport 9 Mediebidrag 6 Del av bok/rapport 2 Leserinnlegg 2 Pedagogikkseksjonen er den største fagseksjonen ved høgskolen og står for ca. 22 % av den totale vitenskapelige publisering. Det er imidlertid 5 andre fagseksjoner som har større vitenskapelig publisering pr. tilsatt. Side 50 av 70

5.15.4 Støtte til helheten Foruten å være et helt sentralt fag i lærerutdanningene tilbyr fagseksjonen en rekke videreutdanningstilbud, som også er populære fagvalg i lærerutdanningene. 5.15.5 Svar på samfunnets behov Ut fra søkertallene de siste årene er det tydelig at det er behov for de studietilbudene fagseksjonen tilbyr, og det er lite som tyder på at behovet og etterspørselen etter studietilbudene vil avta. 5.15.6 Alternativ bruk av fagkompetansen, evt. SAK-samarbeid Mentorstudiet består av Mentor 1 og Mentor 2, hver på 15 studiepoeng. Mentorstudiet har i den aktuelle perioden ikke hatt tilstrekkelig studentgrunnlag for å være økonomisk bærekraftig, og det skal derfor iht. mandatet fra styret foreslås alternativ bruk av fagkompetansen, evt. SAK-samarbeid. Sett i lys av høgskolens flerårige studieprogram, med stor grad av studentpraksis, bør høgskolen tilby videreutdanningstilbud innen pedagogisk veiledning. Ut fra søkertall og målgruppe vil det trolig ikke være grunnlag for begge studietilbudet hvert år. 5.15.7 Forslag Følgende studietilbud blir en del av høgskolens fremtidige studietilbud: 1. Master i pedagogikk 2. Grunnstudium i sosial- og spesialpedagogikk campus og studiesenter 3. Rådgivning 1 campus og studiesenter 4. Rådgivning 2 campus og studiesenter 5. Spesialpedagogikk 2 6. Spesialpedagogikk 3- Samspill og samspillsvansker 7. Spesialpedagogikk 3- Språk, lese- og skrivevansker 8. Pedagogisk ledelse i barnehagen 9. Mentor 1 10. Mentor 2 Side 51 av 70

Fremtid Nåtid 5.16 Studietilbud innen Religion og filosofi 5.16.1 Oppsummering av religion og filosofi studiene Positive forhold Styrker Tilbyr etterspurte studietilbud Tilbyr fleksible studier. God inntjening Muligheter Nettbaserte studietilbud Økt publisering og formidling Negative forhold Svakheter Liten fagseksjon Lav vitenskapelig publisering Trusler Sårbart fagmiljø 5.16.2 Studietilbud og økonomisk robusthet Studium STP Ant. ganger Kategori 60-stp enheter Periodesum 2007-2012 STPuttelling Dir.kostn. Finansieringsgrad Ex.phil, ex.fac. (GoStudy) 20 10 F 398,9 13 163 700 1 853 290 710,3 % Påbygning RLE 10 6 F 8,5 280 500 259 182 108,2 % Flerkulturell forståelse 30 2 F 14,9 491 700 628 516 78,2 % Flerkulturell forståelse 1 tilbys inneværende år, med god søkning, både på campus og desentralisert via Studiesenteret.no. Det er også utarbeidet Flerkulturell forståelse 2. Dette studietilbudet bygger ikke på Flerkulturell forståelse 1, og kan tas uavhengig av dette. Påbygning RLE dekker et behov for allmennlærer som ønsker å utvide sin kompetanse innen RLE utover de 20 studiepoengene de har i sin grunnutdanning. Studiet er et selvstudium og utløser få ressurser fra fagseksjonen, og gir en forsvarlig finansieringsgrad. Ex.phil, ex.fac via GoStudy har vært et populært studium gjennom flere år, og gir en veldig god økonomisk uttelling for høgskolen. I tillegg til disse studietilbudene inngår fagseksjonen i førskolelærerutdanningen og vil også ha en plass i den nye barnehagelærerutdanningen. Alle studietilbudene har en forsvarlig finansieringsgrad. Det er under planlegging et SAK-samarbeid med UiN, UiT og HiF der institusjonene ved å trekke på hverandres ressurser kan tilby RLE 1 og 2 for GLU med færre studenter enn hva som vanligvis er nødvendig for å oppnå forsvarlig økonomisk bærekraft. Det er gjennom dette samarbeidet etablert en storseksjon i RLE på tvers av Nord-Norgeinstitusjonene. Side 52 av 70

5.16.3 Kvalitet Kompetanseprofil (Høst 2012) Årsverk Høgskolelektor 3 (Hvorav en i permisjon) Vitenskapelig publisering 2008-2011 Gj.snitt pr. år 0,25 Totalt i perioden 1,00 Andel av periode-total 1,7 % Annen formidling 2008-2011 Konferanseinnlegg/foredrag 7 Kronikk 1 Fagbok/lærebok 15 Produkt 2 Akademisk publisering har vært fagmiljøets svake punkt, men dette er i endring. To av de ansatte har jobbet med et forskningsprosjekt om høgtidsmarkeringer i barnehage, og har akkurat fått antatt én artikkel i FoU i praksis-rapporten og jobber med minst én artikkel til med utgangspunkt i dette materialet. En av de ansatte er også med i en stor forskningsgruppe innenfor RLE, under ledelse av Professor Kåre Fuglseth ved UiN og med medlemmer fra HiF, UiT, UiN, HiNe, HiST og HiNT. Denne forskningsgruppen holder nå på med et stort forskningsprosjekt. Her er det foretatt feltarbeid og intervjuer ved tolv skoler og det er gjennomført en surveyundersøkelse ved alle skolene med mellomtrinn i hele Nord-Norge og Trøndelag. Dette materialet vil resultere i flere publikasjoner. En av seksjonens ansatte har takket ja til et doktorgradsstipend og har søkt permisjon i perioden. Det er derfor grunn til å tro at seksjonens kompetanse og antall publiseringer vil øke i årene som kommer. 5.16.4 Støtte til helheten Seksjon for religion og filosofi er allerede inne i PEL-faget på GLU og vil med RLE 1 og 2 være tungt inne i lærerutdanningen. Sammen med rollen i førskolelærerutdanningen bidrar altså seksjon for religion og filosofi tungt til HiNes kjernevirksomhet. 5.16.5 Svar på samfunnets behov Også Helgelandssamfunnet er i ferd med å bli stadig et mer flerkulturelt samfunn, behovet for studietilbud innen flerkulturell forståelse og for lærere med RLE-kompetanse vil derfor antas å være stort i årene som kommer. 5.16.6 Alternativ bruk av fagkompetansen, evt. SAK-samarbeid Ikke aktuelt, alle studier har tilstrekkelig studentgrunnlag (jf. mandat fra høgskolestyret) Side 53 av 70

5.16.7 Forslag Følgende studietilbud blir en del av høgskolens fremtidige studietilbud: 1. Påbygning RLE 2. Ex.phil/ex.fac m/støttefag Utland i samarbeid med GoStudy 3. Flerkulturell forståelse 1 4. Flerkulturell forståelse 2 5. RLE 1 og RLE 2 SAK-prosjekt Side 54 av 70

Fremtid Nåtid 5.17 Studietilbud innen Samfunnsfag 5.17.1 Oppsummering av Samfunnsfagsstudiene Positive forhold Styrker Høy kompetanse Høy vitenskapelig publisering Internasjonalt samarbeid Muligheter Et fag som kan inngå i mange studieprogrammer UiN har kuttet Samfunnsfag i lærerutdanningen. Fleksibilisering/nettbaseringen Oppdragsvirksomhet Negative forhold Svakheter Liten og sårbar fagseksjon Trusler Ingen åpenbare 5.17.2 Studietilbud og økonomisk robusthet Studium STP Ant. ganger Kategori 60-stp enheter STPuttelling Periodesum 2007-2012 Dir.kostn. Finansieringsgrad Samfunnsfag 1 30 5 F 35,3 1 164 900 1 420 165 82,0 % Samfunnsfag 2 30 4 F 28,0 924 000 1 083 609 85,3 % Høgskolen har en ganske jevn årlig søkning til Samfunnsfag 1 og Samfunnsfag 2. Søkningen kunne gjerne vært noe høyere. Finansieringsgraden kan imidlertid forsvares. 5.17.3 Kvalitet Kompetanseprofil (Høst 2012) Årsverk 1.lektor 1 1.amanuensis 1 Høgskolelektor 2 (Hvorav en instituttleder) Vitenskapelig publisering 2008-2011 Gj.snitt pr. år 2,28 Totalt i perioden 9,10 Andel av periode-total 15,3 % Annen formidling 2008-2011 Konferanseinnlegg/foredrag 23 Kronikk 1 Populærvit. artikkel/fagartikkel 2 Rapport 6 Anmeldelse 1 Mediebidrag 1 Del av bok/rapport 1 Produkt 1 Side 55 av 70

Fagmiljøet bidrar positivt til høgskolens vitenskapelige publisering, med totalt 15,1 % av høgskolens publisering de siste fire årene, og er det nest mest produktive fagmiljøet med hensyn til publiseringspoeng pr. tilsatt. Selv om fagmiljøet er lite har de utstrakt forskningssamarbeid med eksterne fagmiljø: Norge: Helgeland museum, Sitji Jarnge, Institutt for Skog og landbruk, Arran og Sametinget. Sverge: Skogsstyrelsen, Länsstyrelsen, Skogsmuseumet Lycksele, Västerbotten museum og Sveriges lantbruksuniversitet. Polen: Nicolaus Copernicus University og University of Zielona Góra 5.17.4 Støtte til helheten Samfunnsfag 1 og 2 tilbys som valgemne 4. studieår i Grunnskolelærerutdanningen 5-10. I tillegg inngår samfunnsfag i førskole-/barnehagelærerutdanningen. 5.17.5 Svar på samfunnets behov Ut fra søkertallene til samfunnsfagsstudiene ser det ut til å være et behov for studietilbudene, både som valgemne og som videreutdanning. Høgskolen i Nesna er nå alene om å tilby samfunnsfag i lærerutdanningen i Nordland, etter at Universitetet i Nordland har vedtatt å kutte tilbudet. Det er derfor grunn til å tro at HiNe vil kunne få økt rekruttering til studietilbudet i årene som kommer. 5.17.6 Alternativ bruk av fagkompetansen, evt. SAK-samarbeid Ikke aktuelt, alle studier har tilstrekkelig studentgrunnlag (jf. mandat fra høgskolestyret) 5.17.7 Vurdering og forslag Følgende studietilbud blir en del av høgskolens fremtidige studietilbud: Annet: 1. Samfunnsfag årsstudium 1. Utvikle nettbaserte studietilbud. Side 56 av 70

Fremtid Nåtid 5.18 Studietilbud innen Sykepleie 5.18.1 Oppsummering av sykepleiestudiene Positive forhold Styrker Godt renommé på utdanningen Godt regionalt forankret Godt samarbeid m/uin om videreutdanning Negative forhold Svakheter Lav vitenskapelig publisering Kun en person knyttet til videreutdanningstilbudene. Muligheter Stort behov og interesse for videreutdanninger i Helse og sosialsektoren. Tverrfaglig samarbeid med Informatikk vedrørende videreutdanning i IKT og helse. Trusler Sårbart i forhold til kompetanse og kapasitet til å tilby videreutdanning. 5.18.2 Studietilbud og økonomisk robusthet Studium STP Kategori 60-stp enheter STPuttelling Periodesum 2007-2012 Dir.kostn. Finansieringsgrad Organisasjon og ledelse 60 F 25,4 838 200 738 669 113,5 % Seksjon for sykepleie har årlig tilbydd ett videreutdanningstilbud. Foruten Organisasjon og ledelse som ble tilbydd studieårene 2009-2010 og 2010-2011 ble studiet Videreutdanning rettet inn mot seksualitet, seksuelle overgrep og misbruk tilbydd høsten 2011. Studiet går over to år, og det er nå 23 aktive studenter på studiet. Høsten 2012 ble det tatt opp 13 studenter. Tidligere år er videreutdanningstilbudene Veiledning for sykepleiere og Aldring og omsorg gjennomført. For at høgskolen skal bidra til å dekke behovet for videreutdanningen for sykepleiere på Helgeland bør høgskolen ha alternerende videreutdanningstilbud for helse og omsorgssektoren. 5.18.3 Kvalitet Kompetanseprofil (Høst 2012) Årsverk 1.lektor 1 Høgskolelektor 5,5 Høgskolelærer 1 Stipendiat 1 Side 57 av 70

Vitenskapelig publisering 2008-2011 Fagseksjonen har ingen vitenskapelig publisering i løpet av de siste fire årene. Annen formidling 2008-2011 Konferanseinnlegg/foredrag 6 Kronikk 1 Rapport 2 Fagmiljøet har ingen vitenskapelig produksjon, og har forholdsvis lite annen formidling i perioden. 5.18.4 Støtte til helheten Fagseksjonens videreutdanningstilbud er de eneste høgskolen til byr til helse- og sosialsektoren, og dermed også de eneste videreutdanningstilbudene høgskolen har i forhold til våre uteksaminerte sykepleiere. 5.18.5 Svar på samfunnets behov Stort behov for helsefaglig arbeidskraft i tiden fremover, og videreutdanninger i helse- og sosialsektoren. 5.18.6 Alternativ bruk av fagkompetansen, evt. SAK-samarbeid Ikke aktuelt, alle studier har tilstrekkelig studentgrunnlag (jf. mandat fra høgskolestyret) 5.18.7 Forslag Følgende studietilbud blir en del av høgskolens fremtidige studietilbud: 3. Videreutdanningstilbud rettet mot helse- og sosialsektoren Alternerende innhold ut fra antatt etterspørsel og kapasitet i fagmiljøet. Side 58 av 70

Fremtid Nåtid 5.19 Engelskspråklige studietilbud 5.19.1 Oppsummering av tverrfaglige studietilbud Positive forhold Styrker God kompetanse i flere fagmiljø Flere fagmiljø ønsker å tilby emner på engelsk Negative forhold Svakheter Langt/dyrt å reise til Helgeland Få ordinære fulltidsstudenter gir et lite/svakt studentmiljø på campus Muligheter «Eksotiske omgivelser» Utnytte potensialet knyttet til de studiestedene høgskolen tilbyr studier i utlandet. Mange henvendelser fra potensielle søkere. Flere fulltidsstudenter på campus. Gratis utdanningstilbud, skolepenger innføres i flere land. Trusler Vanskelig å identifisere målgruppene. 5.19.2 Studietilbud og økonomisk robusthet Studium STP Kategori 60-stp enheter STPuttelling Periodesum 2007-2012 Dir.kostn. Finansieringsgrad Multicultural performance 30 E 15,0 615 000 733 333 83,,9 % Høgskolen har tidligere tilbydd studiet Multicultural performance. Studietilbudet hadde engelsk som arbeidsspråk og rekrutterte studenter fra flere land. Etter et dårlig opptak studieåret 2009-2010 har høgskolen ikke tilbydd engelskspråklige studietilbud, foruten Engelsk årsstudium. Da studiet Multicultural performance ble gjennomført var dette en berikelse for studentmiljøet på Nesna. De siste par årene har imidlertid høgskolens internasjonale koordinator fått flere henvendelser om engelskspråklige studietilbud, og helst studietilbud på minst ett års varighet. En mulig årsak til denne interessen kan vær økt arbeidsledighet og innføring av skolepenger i store deler av Europa. Tiden kan derfor være inne for å utvikle og utlyse et nytt engelskspråklig studietilbud, hvor vi utnytter for eksempel vår høye kompetanse innen praktiske og estetiske fag, og/eller høgskolens eksotiske beliggenhet på Helgeland. Det er under utarbeidelse et engelskspråklig studium, International Cultural studies, på 60 studiepoeng. Side 59 av 70

Høgskolen har i dag studier ved International College of Management i Sydney, studier i Indonesia, Mexico, Cuba og Brasil. Kanskje burde høgskolen søke formelt samarbeid med utdanningsinstitusjoner på disse stedene? 5.19.3 Støtte til helheten Engelskspråklige studietilbud vil bidra til økt «internasjonalisering» på campus. Et slikt studietilbud vil ikke være samlingsbasert, og dermed bidra til flere ordinære campusstudenter. 5.19.4 Svar på samfunnets behov Det er en forventing fra Kunnskapsdepartementet om at utdanningsinstitusjonene skal tilby internasjonale studier. Samtidig ser vi et gradvis større internasjonalt arbeidsmarked, og dermed et økt behov for «internasjonal kompetanse». 5.19.5 Alternativ bruk av fagkompetansen, evt. SAK-samarbeid Høgskolen har pr. i dag ingen engelskspråklige studietilbud utenom engelskstudiene. Alternativ bruk av fagkompetansen er derfor ikke aktuelt å vurdere. 5.19.6 Forslag Følgende studietilbud blir en del av høgskolens fremtidige studietilbud: 1. International Cultural Studies Under forutsetning av tilstrekkelig studenttall for å bære studiet økonomisk. Side 60 av 70

6 Forslag til vedtak: Studieporteføljen består av flere studietilbud enn hva høgskolen til en hver tid har kapasitet til å gjennomføre. Det enkelte institutt må i forkant av hvert studieår fremme en sak til høgskolestyret om hvilke studieprogram de ønsker å utlyse for det aktuelle studieår. For det enkelte års studieprogram gjelder følgende: 1. Forslag til studieprogram fra instituttene må være innenfor instituttenes egne budsjettrammer. 2. Forslaget til studieprogram må være kostnadsberegnet. 3. Dersom vedtatt studieprogram likevel ikke skulle la seg gjennomføre innenfor det enkelte institutts budsjettrammer, må instituttet søke om økt budsjettramme evt. om å få trekke studietilbudet. Dette må skje før vedtak om eventuell oppstart. 4. Dersom det skal søkes om å utlyse studietilbud utover instituttenes budsjettrammer må dette fremmes som en egen sak, hvor størrelsen på nødvendig økning av budsjettrammene fremkommer. 5. Vedtak om oppstart av studietilbudene fattes av instituttleder i de tilfeller der antall kvalifiserte søkere er likt eller høyere enn antall budsjetterte studieplasser. Oppstart av studietilbud med lavere søkertall må godkjennes av høgskolestyret. Unntatt fra dette er vedtak om oppstart av høgskolens utenlandsstudier. Dette er regulert gjennom inngåtte avtaler med GoStudy. Dersom et institutt ønsker å fjerne eller legge til et studieprogram til studieporteføljen må dette fremmes i en egen sak til høgskolestyret. Dersom det ikke blir oppstart av et studietilbud grunnet lave søkertall, eller at et studietilbud ikke produserer tilstrekkelig studiepoeng, tre år på rad utgår studietilbudet fra studieporteføljen. Oppdragsstudier kan tilbys selv om de ikke er en del av høgskolens studieportefølje. 6.1 Studieportefølje: Studium Stp Dir. kostn. Stputtelling Resultatgrad Master i profesjonsretta naturfag 120 1 432 897 608 360 42,5 % Master i musikkvitenskap (kultur/estetiske fag) 120 1 176 500 477 520 40,6 % Master i pedagogikk 120 1 304 699 542 940 41,6 % Grunnskolelærerutdanning 1-7 240 5 316 816 3 486 500 65,6 % Grunnskolelærerutdanning 5-10 240 5 243 585 5 947 250 113,4 % Barnehagelærerutdanning 180 2 777 012 2 870 000 103,3 % Sykepleierutdanning 180 2 157 511 3 206 200 148,6 % Bachelor IKT 180 Årsstudium IKT 60 1 776 882 2 603 500 146,5 % Side 61 av 70

Bachelor idrett 180 Idrett årsstudium 60 472 311 744 167 157,6 % Drama årsstudium 60 520 842 402 825 77,3 % Engelsk årsstudium 60 598 801 592 020 98,9 % Kunst og håndverk årsstudium 60 673 582 652 720 96,9 % Matematikk årsstudium 60 Samkjørt med GLU 5-10 Naturfag årsstudium 60 Samkjørt med GLU 5-10 Samfunnsfag årsstudium 60 556 394 464 200 83,4 % Videreutdanning rettet mot helse og sosialsektoren 60 738 669 838 200 113,5 % Alternerende innhold ut fra etterspørsel og kapasitet i fagmiljøet. International Cultural studies 60 555 000 561 000 101,1 % Digital medieproduksjon og sosiale medier årsstudium 60 850 000 803 000 94,5 % Foreslås som årlig studietilbud under forutsetning av økonomisk bærekraft studieåret 2013-2014. Kreativt musikkarbeid årsstudium 60 301 760 424 081 140,5 % Ex.Phil/Ex.fac m/støttefag (høst og vår) 30(*2) 824 493 3 674 880 445,7 % Anglophone culture and communication (høst og vår) 30(*2) 93 259 305 250 327,3 % Idrett 1, Sydney (høst og vår) 30(*2) Idrett 1, Bali (høst og vår) 30(*2) 1 415 419 2 468 200 174,4 % Personlig trener, Bali (høst og vår) 30(*2) 724 879 2 492 800 343,9 % Idrett 2 (høst og vår) 30(*2) 673 485 822 733 122,2 % IKT & læring 1 30 467 877 734 720 157,0 % IKT & læring 2 30 354 843 496 100 139,8 % Norsk 2 30 Samkjørt med GLU 5-10 Rådgivning 1 30 Rådgivning 1, Studiesenteret.no 30 802 408 891 000 111,0 % Rådgivning 2 30 255 752 222 750 87,1 % Rådgivning 2, Studiesenteret.no 30 458 227 608 850 132,9 % Spesialpedagogikk 2 30 603 943 600 600 99,4 % Spesialpedagogikk 3 - Samspill og samspillsvansker 30 280 717 308 800 110,0 % Spesialpedagogikk 3 - Språk, lese- og skrivevansker 30 259 754 211 200 81,3 % Grunnstudium i sosial- og spesialpedagogikk 30 479 293 587 400 122,6 % Pedagogisk ledelse i barnehagen 30 290 246 235 125 81,0 % Side 62 av 70

Barnehagepedagogikk 30 270 000 348 500 129,1 % Musikk for de minste 30 249 000 323 000 129,7 % Flerkulturell forståelse 1og 2 30 314 258 245 850 78,2 % Kroppsøving, Friluftsliv og Dans 30 326 642 250 237 76,6 % Matematikk 3 NY påbygning 30 270 000 348 500 129,1 % Musikk og identitet på nordkalotten 15 60 984 58 220 95,5 % Mentor 1 og 2 15 182 571 129 833 71,1 % RLE påbygning (høst og vår) 10 86 394 93 500 108,2 % Studieporteføljens finansieringsgrad 21 723 206 30 619 962 141,0 % Utgåtte studieprogram Pedagogisk entreprenørskap Entreprenørskap i skole og lokalsamfunn Matematikk 3 - nåværende Musikkteknologi og studioarbeid Karibisk musikk og kultur Side 63 av 70

7 Vedlegg Netto endring i kontantbeholdningen, m/sammenligning mot utvalgte høgskoler (Kilde: DBH) 2009 2010 2011 Nesna -1177 2241 5477 Volda 4861-8754 -3804 Harstad 2370-286 -861 Narvik 5785 13650-16012 Finnmark 5246-8867 -4747 20000 15000 10000 5000 0-5000 -10000-15000 -20000 2009 2010 2011 Nesna Volda Harstad Narvik Finnmark Avsetninger ikke spesifiserte formål og fri virksomhetskapital (Kilde: DBH) - i kroner 2009 2010 2011 Nesna 586 1336 6792 Volda 7760 4875 5642 Harstad 13258 6825 6320 Narvik -3610 2145-6413 Finnmark 11159 20254 16752 Side 64 av 70

25000 20000 15000 10000 5000 0-5000 2009 2010 2011 Nesna Volda Harstad Narvik Finnmark -10000 Avsetninger ikke spesifiserte formål og fri virksomhetskapital (Kilde: DBH) - i % av totale inntekter 2009 2010 2011 Nesna 0,5 % 1,2 % 5,5 % Volda 2,8 % 1,7 % 1,9 % Harstad 10,2 % 5,3 % 4,8 % Narvik -2,0 % 1,1 % -3,4 % Finnmark 5,0 % 9,2 % 7,4 % 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % -2,0 % -4,0 % -6,0 % 2009 2010 2011 Nesna Volda Harstad Narvik Finnmark Side 65 av 70

Drama Norsk Samfunnsfag Naturfag Pedagogikk Musikk Informatikk Idrett K&H Sykepleie RL Matematikk Engelsk Formidling 2008-2011 (vitenskapelig publisering er ikke tatt med) ÅR Kategori 2011 Anmeldelse 12 1 2010 Anmeldelse 8 2009 Anmeldelse 7 1 2008 Anmeldelse 2 2011 Del av bok/rapport 3 2010 Del av bok/rapport 1 1 2 1 2009 Del av bok/rapport 1 2008 Del av bok/rapport 1 2 1 2 2011 Fagbok/lærebok 1 1 6 2010 Fagbok/lærebok 1 5 2009 Fagbok/lærebok 4 2008 Fagbok/lærebok 2 2011 Konferanseinnlegg/foredrag 2 1 3 15 7 1 1 5 9 4 1 2010 Konferanseinnlegg/foredrag 7 8 8 6 19 2 5 5 7 1 3 2 2009 Konferanseinnlegg/foredrag 9 15 8 5 13 14 4 4 6 1 3 2 2008 Konferanseinnlegg/foredrag 4 8 4 3 23 3 10 6 5 3 1 3 2011 Kronikk 3 3 2010 Kronikk 4 1 6 3 1 2009 Kronikk 3 3 2 1 2008 Kronikk 1 1 1 1 1 2011 Kunstnerisk produksjon 1 1 5 2010 Kunstnerisk produksjon 2 2 2009 Kunstnerisk produksjon 4 8 2008 Kunstnerisk produksjon 4 1 2011 Leder 1 2011 Leserinnlegg 2 2010 Leserinnlegg 2009 Leserinnlegg 2008 Leserinnlegg 2 1 2011 Mediebidrag 1 1 2010 Mediebidrag 1 1 1 2009 Mediebidrag 3 1 1 1 1 2008 Mediebidrag 1 4 1 2011 Populærvit. artikkel/fagartikkel 2 1 2 2 2010 Populærvit. artikkel/fagartikkel 4 4 4 1 1 2009 Populærvit. artikkel/fagartikkel 2 1 4 1 1 Side 66 av 70

2008 Populærvit. artikkel/fagartikkel 2 1 1 2010 Produkt 1 1 2 1 2 2009 Produkt 2 2008 Produkt 1 4 1 2011 Rapport 1 1 1 1 1 2010 Rapport 2 1 1 1 2009 Rapport/kompendium 2 2 5 1 1 2008 Rapport/kompendium 2 4 2 1 1 1 Side 67 av 70

Anbefaling fra rådgivende gruppe for utvikling av fagporteføljen ved Høgskolen i Nesna (Bjelle-utvalget) Arbeidsgruppen forutsetter i sin anbefaling at høyskolen får på plass et resultatbasert ressursfordelingssystem. Arbeidsgruppen anbefaler: Profilendring. Høyskolen endrer profil, til å bli tydelig rettet mot lærer- og førskolelærerutdanningene og sykepleierutdanning. I tillegg bør høyskolen utvikle videre profilen med fleksible studieordninger (samlingsbasert) og en mer praksisnær studiemodell innenfor lærerutdanningen. Hvis lærerutdanningen endres, med spesialiseringer mot 1. til 7. trinn og mot 5. til 10. trinn, bør høyskolen i første omgang konsentrere seg om 1. til 7 trinn. Høyskolen bør utvikle og søke forsøk med praksisorientert lærer- og førskolelærerutdanninger, med samlinger på Nesna. Førskolelærerutdanning med vekt på natur og friluftsliv og førskolelærerutdanning med vekt på estetiske fag legges ned. PELU legges ned. Bachelortilbudet i spesialpedagogikk effektiviseres og reduseres fra 120 stp. til 90 stp. Omfanget av valgfrie tilbud innenfor lærerutdanningene må reduseres og tilpasses krav om økonomisk bærekraft. Sykepleierutdanningen ved Sandnessjøen videreutvikles. Høyskolen tilføres nye studieplasser slik at årlig opptak kan økes til 40 studenter. I tillegg tilføres høyskolen kompetansehevingsmidler for å gjøre utdanningen bærekraftig. Bachelortilbudene i drama, idrett, informatikk og musikkvitenskap legges ned. Tilbudet tilpasses behovene i lærerutdanningene. Bachelor i informasjonssystemer videreføres forutsatt tilstrekkelig rekruttering og finansiering. Tilbudet om ingeniørutdanning på Mo legges ned. Ettårig forkurs for ingeniør opprettholdes under forutsetning av finansiering frå KD eller eksterne aktører. Høyskolen får tilført omstillingsmidler til arbeidet med endring av profil og fagportefølje. Husleiemidlene til Mo i Rana fristilles fra det konkrete lokaliseringsprosjektet i Rana, slik at høyskolen kan benytte midlene til å dekke husleiekostnader andre steder på Helgeland der dette måtte støtte opp under andre mer bærekraftige studier. Masternivå. Høyskolen endrer sine mastergradstilbud i tråd med endret profil. Master i musikkvitenskap og master i profesjonsrettet naturfag opprettholdes kun hvis det er rom for dét etter at høyskolen har endret profil. Arbeidet med utvikling av master i pedagogikk videreføres. Etter- og videreutdanning. Tilbudene skal være økonomisk bærekraftige. Alle EVU-tilbud må tilbys som følge av at de enten: utnytter de lærerressursene som er tilgjengelige etter endret profil (overgangsperiode), eller Side 68 av 70

Høyskolen utvikler en EVU-plan, som tydeliggjør overfor eksterne samarbeidspartnere hva som kan forventes på området. Perifere tilbud. Høyskolens legitimitet er knyttet til aktivitet i Helgelandsregionen. Ut over det må HiNe ha samme muligheter som andre UH-institusjoner til å drive aktivitet der de finner det faglig forsvarlig og økonomisk bærekraftig. Side 69 av 70

BA idrett: Budsjett og finansieringsgrad direkte kostnader 1. studieår 2. studieår 3. studieår Sum Studiemodell, studiepoeng 30 60 60 150 Antall studenter 15 22 20 Lønns- og praksiskostnader 283 387 578 204 566 773 1 428 364 Resultatbasert uttelling 352 500 1 034 000 940 000 2 326 500 Finansieringsgrad 124 % 179 % 166 % 163 % Finansieringsgrad: studenter - 20 % 104 % 179 % 138 % 148 % Finansieringsgrad: studenter - 40 % 81 % 179 % 108 % 133 % Finansieringsgrad: studenter - 60 % 57 % 179 % 75 % 117 % Side 70 av 70

Arkiv: Arkivsaksnr: 2012/602-0 Saksbehandler: Alf-Magne Jacobsen Saksfremlegg Styre/råd/utvalg Sak Møtedato Høgskolestyret 58/12 22.11.2012 Studieprogrammet 2013-2014 - HiNesna Saksopplysninger Forslag til studieprogram for studieåret 2013-2014 er utarbeidet av instituttlederne. Arbeidet er koordinert av studiesjef. Forslaget viser hvilke studier instituttlederne ønsker å lyse ut. I tillegg vil det bli lyst ut opptak til enkeltemner i studier hvor fagplanen åpner for ekstra søkning på enkeltemner. Forslaget er bygd opp tabellarisk. Forklaringene til tabellen er skrevet inn i underkant av tabellen. Studietilbudene er planlagt innenfor instituttenes egne budsjettrammer og er ment å utgjøre høgskolens studieportefølje for studieåret 2013-2014. Dersom studieprogrammet vedtas og det likevel ikke lar seg gjennomføre innenfor det enkelte institutts budsjettramme, må instituttet søke om økt budsjettramme, eller om å få trekke studietilbudet innen vedtak om eventuell oppstart. Vedtak om oppstart av studietilbudene gjøres av instituttleder i de tilfeller der antall kvalifiserte søkere er likt eller høyere enn antall budsjetterte studieplasser. Dersom antall kvalifiserte søkere er lavere enn budsjetterte studieplasser, fattes vedtak om oppstart av høgskolestyret. Unntatt fra denne praksis er oppstart av utenlandsstudiene, som er regulert av inngåtte avtaler med GoStudy. Oppdragsstudier kan tilbys i tillegg til det vedtatte studieprogram. Instituttledernes saksutredning er gjengitt som første vedlegg. Forslag til studieprogram med måltall (antall studenter) og resultatgrad (lønnsomhet) er gjengitt som andre vedlegg. Resultatgraden er noe forskjellig fra sak om bærekreftig studieportefølje da kalkylen er basert på budsjetterte studieplasser (og ikke på faktiske/ historiske tall slik det er gjort i sak om bærekraftig studieportefølje).

Forslag til vedtak: Forslag til studieprogram for studieåret 2013-2014 godkjennes med den synspunkter og endringsforslag som framkom på møtet.

STUDIEPROGRAM Institutt for lærerutdanning Hanne Davidsen, leder Institutt for lærerutdanning Forslaget til studieprogram for 2012-2013 er så langt det er mulig planlagt innenfor de rammebetingelser som fins for inneværende år. Grunnskolelærerutdanning Grunnskolelærerutdanning 1-7 (GLU 1-7) Helgelandsmodellen er et region- og nettbasert studium som vi tilbyr i samarbeid med studiesentra og kommuner på Helgeland og i Lofoten. Modellen er nysatsing som har gitt økt søkning noe som er svært positivt da det har vært vanskelig å rekruttere til GLU 1-7. Modellen innebærer økte kostnader fordi det er et tettere samarbeid med praksisskolene. Andre utgifter er knyttet til oppstart, slik som kursing i IKT verktøy og infrastruktur, og vil avta etterhvert. Det er utarbeidet forslag til ny studiemodell og profil for utdanningen. Vi søker å utvide antall samarbeidspartnere og regioner i utdanningen, bl.a. i Nord-Trøndelag, og ser for oss økt søkning i 2013. Grunnskolelærerutdanning 5-10 (GLU 5-10) er en samlingsbasert heltidsutdanning. Undervisningen i fag (engelsk, norsk, matematikk, naturfag og engelsk) samkjøres med videreutdanning for lærere, noe som gjør studiet mer robust og bærekraftig. Det planlegges for en klasse med 20 GLU 5-10 studenter - det samme som inneværende år men på grunn av samkjøring med videreutdanning, er klassene større, ca 30 studenter. SAK-samarbeid med Universitetet i Nordland (region 6) om grunnskolelærerutdanning er ikke avklart, men ulike modeller diskuteres. Det er et samarbeid i Nordland om rekruttering bl.a. gjennom felles satsingen i fylket, Nordlandsløftet. SAK-samarbeid om valgfaget RLE er planlagt fra høsten 2013, hvor vi skal inn med en 5 prosent stilling, jf. samarbeidsavtale. For begge GLU utdanningene se OUP Studieportefølje, OUP Lærerutdanning og OUP GLU estetisk. Barnehagelærerutdanning Førskolelærerutdanning legges om til barnehagelærerutdanning (BLU) fra høsten 2013. Utdanningen er fortsatt 3-årig. Den største endringen er omlegging fra faglig pedagogiske studier til 6 integrerte kunnskapsområder. Det foreslås å lyse ut en deltids- og samlingsbasert studiemodell over 4 år. Heltids BLU foreslåes ikke lyst ut kommende året på bakgrunn av lave søkertall de siste årene (det ble ikke igangsatt heltidsutdanning i 2009, 2011, eller i 2012). Det er et stort behov for barnehagelærere i region, i fylket og nasjonalt. Opptakskapstallet kan økes. Det kan bli aktuelt å vurdere opptak av en klasse et annet sted i tillegg til en klasse på Nesna (slik vi har hatt tidligere og nå med en klass i Lofoten) senere.

Økt grad av IKT verktøy for kommunikasjon med studenter vil bli tatt i bruk fra 2013, noe som gir oss verdifull erfaring med virtuelle fellesskap med tanke på fleksibilisering av utdanningen el deler av utdanningen. Pedagogiske studier Grunnstudium i pedagogikk med fordypning i sosial- og spesialpedagogikk, 30 studiepoeng, foreslåes lyst ut både på campus og på nett (samarbeid med Studiesenteret.no). Studiet har blitt tilbudt tidligere, og har god rekruttering. Rådgivning 1 og Rådgivning 2 foreslås lyst ut både på Nesna og via Studiesenter.no., dvs. Rådgivning 2 lyses ut kun via Studiesenter.no. Studiene har god søkning. Rådgivning 2 lyses også ut i regi av Kompetanse for kvalitet (KFK) finansiert av Utdanningsdirektoratet, og vil være en egen klasse. Mentor 1 og mentor 2 lyses ut. Studiene er viktig for å gi mentorer som har ansvar i forbindelse med veiledning av nyutdanna grunnskolelærere og førskolelærere et tilbud, og for å kvalifisere lærere i barnehage og skole til å være praksislærere for studenter. Det er svært få praksislærere på Helgeland som har minst 15 studiepoeng veiledningspedagogikk og som er kravet. Behovet for veiledningspedagogikk/mentorutdanning er stort. Bachelor i idrett Bachelor i idrett vil bidra til heltids campus studenter og sikre et flerårig løp. Studiet kvalifiserer til videre studiet på masternivå. I kombinasjon med PPU vil studiet også kvalifisere til faglærer i kroppsøving i skoleverket. Velger studenten en faglig retning innenfor bachelorgraden mot friluftsliv og natur- og friluftsguide vil utdanningen også kunne imøtekomme regionale og nasjonale behov for kompetanse innenfor reiseliv og naturturisme. Bruk av utenlandsstudier er strategisk for å få studentene til Nesna etter utenlandsopphold. Idrett 1 på Nesna vil ivareta lokale studenter som er aktive i idrettslag på Helgeland og vil kunne gå videre til Idrett 2 sammen med studenter som rekrutterer fra Bali og Sydney. Det er mulig å ta BA-grad i Idrett ved en rekke institusjoner i Norge i dag, men med kombinasjon av studier i eksotiske strøk i utlandet sammen med studier der vi tar i bruk det unike her på Helgeland, vil kunne skille oss ut som noe særegent. Flerkulturell forståelse 1 og 2 Flerkulturell forståelse 1, 30stp er foreslått på Bali der infrastruktur er utviklet. Flerkulturell forståelse 2 på Nesna, vil være en fortsettelse av studium på Bali våren 2013. Flerkulturell forståelse er et område vi har utviklet primært for mottaksarbeidere og kommunale tjenester.

Produksjon scene og sal årsstudium Studietilbudet innenfor drama/teater endret navn forrige år til produksjon for sal og scene, og er rettet mot kulturarbeidere i kulturskole, amatørteater, teaterarbeidere, reiseliv, museumssektor, førskolelærere og videreutdanning for lærere. Med nytt valgfag i ungdomsskolen vil det være behov for kompetanse i sceneproduksjon. Dramaseksjonen ved HiNe har meget god kompetanse på feltet, både gjennom egen forskning og nærhet til arbeid i skole og kulturskole. Samfunnsfag årsstudium I Nordland er det behov for Samfunnsfag 1 siden UiN har sagt at de ikke tilbyr samfunnsfag i GLU lenger. For å dekke Nordland er det derfor behov for et nettbasert tilbud, men det er ikke mulig å få realisert dette neste studieår. Master i musikkvitenskap Vi har i to år samarbeidet med Høgskolen i Nord Trøndelag om mastergrad i musikkvitenskap. Neste studieår er det foreslått et samarbeid med Universitetet i Nordland (UiN). Dette er ikke formelt avklart. Master i musikkvitenskap foreslås utlyst høsten 2013. Det inngås et samarbeid med UiN om gjennomføring. Det er i OUP Studieportefølje foreslått en omlegging til master i kulturteori/estetiske fag, se denne. Utlysning av en slik master vil ikke være aktuelt før tidligst høsten 2014. Master i profesjonsretta naturfag Vil bli videreført som heltidsstudium, med mulig for tilpassing til deltid. Fag/emner ambulerer fra år til år. Toppstilling er lyst ut og kommisjon er nedsatt. Vi regner med å ha stillingen på plass ved studieårets start. Studietilbud på engelsk International Culture Studies (ICS), 60 studiepoeng, er et nytt engelskspråklig studium primært for utenlandske studenter - men også for norske - som tilfredsstiller kravet til studiekompetanse (ikke engelskspråklige søkere må bestå engelsk språktest). Studiet er på fulltid over 2 semestre på campus Nesna. Studiet er tverrfaglig og vil gi studentene innsikt i norsk språk og kultur, kulturelle prosesser i et samtids- og historisk perspektiv,

multikulturalisme, globalisering, didaktikk og skolefag. Innhold/emner: Introduction to Norwegian Language and Culture (foreign students) 15 stp, Critical Perspectives on Culture 15 stp, Multicultural Didactics (Pre-school and teacher-training students) 15 stp, Elective Subject 15 stp, Mathematical Thinking og Mathematical Heritage and History 15 stp. Vurdering: Økonomisk bærekraft: avhenger av antall studenter, men det planlegges med en gruppe på 20-30. Flere seksjoner vil bidra med mindre deler, hovedansvaret vil ligge på musikk, evt. også religion og filosofi. Kvalitet: Studiet er på Ba-gradsnivå hvor vi både har kompetanse (førstekompetanse og toppkompetanse) og forskning. Vi har også gitt tilsvarende tilbud på engelsk tidligere (Multicultural Performance), 30 stp. Mathematical Thinking og Mathematical Heritage and History er to helt nye kurs som kan gå inn I ICS som valgemne. Det er flere tilsatte med internasjonal erfaring på matematikkseksjonen. Svar på samfunnets behov: HiNe får mange spørsmål om tilbud på engelsk fra utenlandske studenter. Pr dags dato er det kun tilbud om engelsk for utenlandske studenter. KD har utfordret oss på å gå tilbud på engelsk og flere heltidsstudenter. Støtte til helheten: ICS består av fag og emner som vi har på norsk bl.a. i flerkulturell forståelse og grunnskolelærerutdanning. Utdanning til både kultur og skole er to satsingsområder i strategisk plan.

STUDIEPROGRAM 2013-2014 - INSTITUTT FOR INFORMATIKK Geir-Tore Klæbo Instituttleder IFI Ressurser og studieprogrammet Forslaget til studieprogram for 2013-2014 er så langt det er mulig planlagt innenfor de ressursmessige rammebetingelser som er kjent. Vi foreslår at det opprettes et nytt nettstøttet årskurs i informasjonssystemer i samarbeid med Studiesenter.no. Dette er finansiert med 50% eksterne midler og 50% innenfor ramma. I tillegg foreslår vi nytt opptak på Digital medieproduksjon og sosial medier. Dette vil også ha en 50 % ekstern finansiering og 50% innenfor ramma. Instituttet har i utgangspunktet ikke ledige fagressurser til å kunne håndtere disse nye tilbudene fullt ut, og må derfor rekruttere 2-3 personer i løpet av våren 2013. Bachelor i Informasjonssystemer Denne er foreslått inn i det faste årlige studietilbudet. Søkingen har de siste årene vært lav, og det ble ikke tatt opp nye studenter i 2011. Vi vil derfor i 2013-2014 ha studenter kun på 1. og 2. året. Dette vil vi håndtere innenfor de personalressursene som i dag er tilknyttet instituttet, men fra studieåret 2014-2015 vil vi ha studenter på alle tre årene og da må det sannsynligvis inn flere fagressurser her. Rekrutteringsgrunnlaget til 2. året i 2014-2015 vil være større fordi vi da får effekten av det nettstøttede årskurset som starter i høsten 2013. Årskurs i Informasjonssystemer Årskurset tilsvarer 1. året på Bachelor i Informasjonssystemer. Vi foreslår å kjøre dette både som en Campusbasert variant og som en nettstøttet variant. Den nettstøttede varianten vil være basert på samlinger over videokonferanse på inntil 8 steder, og jobbing over nett mellom samlingene. I rekrutteringen av studenter samarbeidet vi både med de fylkeskommunale studieverkstedene i Mosjøen, Brønnøysund og Sandnessjøen, i tillegg til Studiesentret.no. Årskurset vil med denne modellen øke rekrutteringsgrunnlaget for opptaket til 2. studieår i Bachelor i Informatikk, og vil på den måten støtte opp om dette studiet. De to årskursvariantene er ulike i struktur, og det nettstøttede årskurset vil måtte ha eget personell tilknyttet. IKT og læring 1 og 2 Det er foreslått at disse to utdanningene går inn i det faste årlige studietilbudet. Studiene har hatt mange søkere de siste årene og har vørt en ubetinget suksess. Vi har imidlertid hatt et

stort frafall av studenter underveis, og den sannsynlige årsaken til dette er at kursene er rent nettbaserte. Vi har to ressurser som dekker 50 % av fagene og leier inn timelærer i 50 %. Vi kommer til å se nærmere på denne fordelingen i 2013 2014 med sikte på å redusere timelærerbruken. Digital medieproduksjon og Sosiale medier Vi foreslår at det dette studiet lyses ut på nytt for studieåret 2013-2014. Dette er et tilbud som har vært prøvd startet både i 2011 og i 2012. På opptaket i 2012 ble det besluttet å ta opp studenter kun på enkeltemner. Rekrutteringen var imidlertid såpass lav at det ikke ble igangsatt for studieåret 2012-2013. Det er sannsynligvis mange årsaker til at dette studiet foreløpig ikke er blitt noen suksess, men vi tror at mye av dette dreier seg om markedsføring. Målgruppen for studiet er elever i v.g. skole som går media og kommunikasjonslinje, og markedsføringen mot disse elevene har ikke vært tilstrekkelig målrettet. Vi mener det er et grunnlag for dette studiet, i og med at det eneste tilbudet som finnes i dag for denne målgruppen er Journalistutdanningen på UiN, hvis de ønsker å studere videre i Nord-Norge. Gjennom en målrettet markedsføring mot denne målgruppen tror vi det vil være et grunnlag for oppstart av studiet i 2013. Dette arbeidet vil vi igangsette like over nyttår.

Studieprogram 2013-2014 - Institutt for sykepleie Else Lid - instituttleder, IFS For studieåret 2013/ 2014 foreslår eg utlysing av bachelor sjukepleie og eit nytt opptak til vidareutdanning rettet inn mot seksualitet, seksuelle overgrep og misbruk. Søkingsgrunnlaget for opptaket 2012 vil eg karakterisere som svært godt og godt, og det forventast at det er grunnlag for eit godt opptak også neste studieår. Høgskulen i Nesna, institutt for sjukepleie er eit av få høgskuletilbod innan tematikken seksualitet og seksuelle overgrep. Mediebiletet syner oss at vaksne krenkar barn og andre vaksne i større grad enn vi ønskjer å ta innover oss. Samfunnet er i opning for å ta krenkingar i nære relasjonar på djupaste alvor. Vårt høgskule er ein av få med eit fleirfagleg høgskulestudie innan slike problemområde. Førstelektor Per Kristian Roghell er også den einaste i vårt kollegie som kan leie dette utdanningstilbodet. Gjennom eit tredje opptak nyttar vi kompetanse i kollegiet best mogleg. Det kan kan gi oss grunnlag for å evaluere studietilbodet, og rom for å styrke instituttet sitt tilbod knytt til andre vidareutdanningar. SAK-prosessen i Nordland har resultert i utarbeiding av ein Klinisk master i sjukepleie organisert som eit deltids og desentralisert studie med nettstøtte og bruk av videorom. UiN vil stå som «eigar» av studiet, men HiNe, institutt for sjukepleie Sandnessjøen er ein av fleire samlingsstadar med rettleiar og samlingsstøtte. Det er tenkt at vi forskutterer fagleg rettleiing og husrom. Usikkert om vi skal lyse dette ut lokalt. Pr.dato er det uavklart korleis kompensasjonsavtalen blir med UiN.

Varighet Studieplasser Økonomi Forslag til studieprogram - oppsett Studium Studieprogram Stp Start Slutt Budsj. Res.grad Grunnskolelærerutdanning 1-7 240 H13 V17 20 66,00% S Grunnskolelærerutdanning 5-10 240 H13 V17 20 113,00% S Barnehagelærerutdanning 180 H13 V17 20 103,00% S Bachelor i idrett 180 H13 V16 20 157,00% S Idrett års Nesna 60 H13 V14 20 128,00% S Idrett års Bali/Nesna 60 H13 V14 S Idrett års Sydney/Nesna 60 H13 V14 S Idrett 1 30 H 13 H13 L Idrett 2 30 V14 V14 L Årsstudium Engelsk 60 H13 V14 20 118,00% S Språk og kultur i USA 7,5 S13 H13 10 42,00% L Kulturstudier i USA 7,5 S13 H13 10 90,00% L Årsstudium kunst og håndverk 60 H13 V14 20 117,00% S Årsstudium produksjon for sal og scene 60 H13 V14 20 114,00% S Årsstudium kreativt musikkarbeid 60 H13 V14 20 125,00% S Årsstudium samfunnsfag 60 H13 V14 20 125,00% S Samfunnsfag 1 30 H13 V14 L Samfunnsfag 2 30 H13 V14 L Naturfag årsstudium 60 H13 V14 20 127,00% S Naturfag 1 30 H13 V14 L Naturfag 2 30 H13 V14 L Bachelor - Informasjonssystemer 180 H13 V16 20 118,00 % S Årskurs - Informasjonssystemer - Campus Mo 60 H13 V14 10 150,00 % S Årskurs - Informasjonssystemer - Nettsamlinger 60 H13 V14 20 S Digital medieproduksjon og sosiale medier 60 H13 V14 20 120,00 % S Bachelor sjukepleie 180 H13 V17 30 149,00 % S Master i profesjonsretta naturfag 120 H13 V15 10 49,00% L Master i musikkvitenskap 120 H13 V15 10 50,00% L Årsstudium matematikk 60 H13 V15 20 127,00 % L Matematikk 1 30 H13 V14 L Matematikk 2 30 H13 V14 L Årsstudium norsk 60 H13 V15 20 127,00 % L Norsk 1 30 H13 V14 L

Norsk 2 30 H13 V14 L Kroppsøving 1 30 H13 V14 20 118,00% L Friluftsliv 1 30 H13 V14 20 98,00% L Musikk og identitet Nordkalotten 15 V14 V14 10 75,00% L Musikk for de minste 30 H13 H13 20 130,00% L Flerkulturell forståelse 1 30 H13 V14 20 126,00% L Flerkulturell forståelse 1, Studiesenteret.no 30 H13 V14 30 148,00% L Flerkulturell forståelse 2 30 H13 V14 20 126,00% L RLE påbygging 10 H13 V14 20 114,00% L Pedagogisk ledelse i barnehagen 30 H13 V14 20 124,00% L Pedagogisk ledelse i barnehagen, Lofoten 30 H13 V14 20 98,00% L Spesialpedagogikk 2 30 H13 V14 40 104,00% L Spesialpedagogikk 3 30 H13 V14 40 101,00% L Grunnstudium i pedagogikk 30 H13 V14 20 129,00% L Grunnstudium i pedagogikk, studiesenteret.no 30 H13 V14 40 144,00% L Mentor 1 15 H13 H13 125,00% L Mentor 2 15 V14 V14 20 126,00% L Rådgivning 1 30 H13 V14 20 125,00% L Rådgivning 1, Studiesenteret.no 30 H13 V14 40 168,00% L Rådgivning 2, Studiesenteret.no 30 H13 V14 40 109,00% L International Culture Studies 60 H13 V14 20 81,00% L IKT og læring 1 30 H13 V14 50 159,00 % L IKT og læring 2 30 H13 V14 30 102,00 % L Vidareutdanning reta inn mot seksualitet, L seksuelle overgrep og misbruk 60 H13 V15 25 100,00 % L Ex.phil/ex.fac og kulturforståelse, Bali 30 H13 H13 80 445,00% L Ex.phil/ex.fac og kulturforståelse, Bali 30 V14 V14 80 445,00% L Ex.phil/ex.fac og kulturforståelse, Brasil 30 H13 H13 25 296,00% L Ex.phil/ex.fac og kulturforståelse, Brasil 30 V14 V14 25 296,00% L Ex.phil/ex.fac og kulturforståelse, Mexico 30 H13 H13 25 296,00% L Ex.phil/ex.fac og kulturforståelse, Mexico 30 V14 V14 25 296,00% L Ex.phil/ex.fac og spansk, Mexico 30 H13 H13 25 296,00% L Ex.phil/ex.fac og spansk, Mexico 30 V14 V14 25 296,00% L Ex.phil/ex.fac og Intro.int. communication, Sydney 30 H13 H13 35 358,00% L Ex.phil/ex.fac og Intro.int. communication, Sydney 30 V14 V14 35 358,00% L Flerkulturell forståelse, Bali 30 V14 V14 25 90,00% L Anglophone Culture and Communication, Sydney 30 H13 H13 30 307,00% L Anglophone Culture and Communication, Sydney 30 V14 V14 30 307,00% L Personlig Trener, Bali 30 H13 H13 60 322,00% L Personlig Trener, Bali 30 V14 V14 60 322,00% L Idrett 1, Bali 30 H13 H13 50 258,00% L Idrett 1, Bali 30 V14 V14 50 258,00% L

Idrett 1, Sydney 30 H13 H13 30 119,00% L Idrett 1, Sydney 30 V14 V14 30 119,00% L Vinteridrett, Sveits 30 V14 V14 30 110,00% L Enkeltemner Utlyses i studier hvor fagplan åpner for ekstern søkning på enkeltemner L Forklaringer: Varighet, Start Varighet, Slutt Antall studenter, Budsj Økonomi, Res.grad Startsemester Sluttsemester Antall budsjetterte studieplasser, Dette skal være det studenttallet som ligger til grunn for kostnadsberegningen. Dette tallet meldes også inn til SO for de studiene som utlyses der. Resultatgrad som fremkommer i regnearket for kalkulering av studier. Tallet gjenspeiler studiets direkte kostnader dividert på studiepoengsproduksjon, basert på antall budsjetterte studieplasser. SO-LOK S= Utlyses gjennom Samordna opptak L= Utlyses gjennom Lokalt opptak

Arkiv: 002 Arkivsaksnr: 2011/33-0 Saksbehandler: Sven Erik Forfang Saksfremlegg Styre/råd/utvalg Sak Møtedato Høgskolestyret 59/12 22.11.2012 Målstruktur for Høgskolen i Nesna Saksopplysninger Kunnskapsdepartementet har fastsatt sektormål for universiteter og høgskoler og noen felles styringsparametre. Departementet har bredt institusjonene selv om å fastsette egne virksomhetsmål og styringsparametre tilpasset egenart og størrelse. I etatsstyringsmøtet 2012 ble høgskolen oppfordret til å spisse virksomhetsmålene slik at de i større grad uttrykker institusjonens faglige profil, utarbeide flere styringsparametre for bl.a. å måle kvalitet i utdanningen. Vedlagt følger forslag til ny målstruktur for Høgskolen i Nesna. Arbeidet er utført av ledergruppa gjennom workshop og behandling på ledermøter. Arbeidet er kommunisert internt og lagt fram for fagforeningene. Virksomhetsmålene for FoU er tatt rett ut av FoU-planen som allerede er vedtatt av styret. Den nye målstrukturen skal første gang brukes i Rapport og planer 2012-2013 som skal leveres Kunnskapsdepartementet den 15. mars. 2013 (etter styrebehandling som er oppsatt til den 7. mars, men som kan bli endret etter ønske fra styreleder til den 11. mars). Da det skal utformes resultatmål, kritiske suksessfaktorer og tiltak knyttet til hvert virksomhetsmål, er det nødvendig at styret vedtar målstrukturen på dette møte. Hvis ikke, må det holdes et ekstraordinært styremøte om målstrukturen. Styret vil hvert år ha anledning til å revidere målstrukturen. Det innebærer at vi kan se på arbeidet med målstrukturen som en prosess hvor vi stadig er i utvikling med å tilpasse målstrukturen til institusjonens rolle, plass og situasjon. Dette er ikke minst viktig nå som vi er inne i et 3-årig omstillings- og utviklingsprosjekt. Forslag til vedtak: Styret for Høgskolen i Nesna godkjenner forslag til ny målstruktur med de endringer som framkom på møtet.

Forslag ny målstruktur Høgskolen i Nesna Sektormål 1: Universiteter og høgskoler skal tilby utdanning av høy internasjonal kvalitet i samsvar med samfunnets behov. Virksomhetsmål 1.1: Høgskolen i Nesna skal tilby høgre utdanning (grunnutdanning og videreutdanning) av høy kvalitet som er relevant og bærekraftig og som er i tråd med Helgelandssamfunnets kompetansebehov innenfor barnehage, skole, helse, kultur og IKT. Kvalitative styringsparametre: Eksterne sensorrapporter om kvaliteten i studietilbudene Medvirkning fra samfunnsaktører i utvikling og gjennomføring av studietilbud Kvantitative styringsparametre: Antall studenter opptatt til GLU/ FU/ SU og IS Primærsøker per utlyst studieplass Antall registrerte studenter totalt Utvikling i studiepoengproduksjonen totalt Studenter som er i relevant arbeid etter endt studium Kompetansebehov i regionen innenfor barnehage, skole, helse, kultur og IKT Virksomhetsmål 1.2: Høgskolen i Nesna skal tilby et læringsmiljø hvor studentene lykkes, får gode karakterer og har en god gjennomstrømming. Kvalitativt styringsparameter: Studentene skal lykkes med å oppnå læringsutbyttet som er definert for studieprogrammene (KD)

Kvantitative styringsparametre: Andel studenter med karakteren A og B Gjennomføring på normert tid (KD) Virksomhetsmål 1.3: Høgskolen i Nesna skal legge til rette for at studenter og tilsatte får internasjonal erfaring for å fremme kulturforståelse, danning og kvalitet. Kvantitative syringsparametre: Antall internasjonale samarbeidsavtaler/ utvekslingsavtaler Antall studietilbud/ emner på engelsk Antall studier i utlandet Antall inn- og utreisende studenter Antall utreisende ansatte Sektormål 2: Universiteter og høgskoler skal i tråd med sin egenart utføre forskning, kunstnerisk og faglig utviklingsarbeid av høy internasjonal kvalitet. Virksomhetsmål 2.1: Høgskolen i Nesna har et særskilt ansvar for profesjonsrettet forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og kompetanseutvikling på Helgeland. FoU-arbeidet skal understøtte profilene i studietilbudet. Kvalitative styringsparametre: Resultatoppnåelse på forskning i forhold til institusjonens egenart (KD) Samspill mellom forskning og utdanning (KD) Resultatet av høgskolens forsknings- og utviklingsarbeid skal gjenspeile seg i pensumlitteraturen Kvantitative styringsparametre:

Hvert institutt skal ha minst et større FoU-prosjekt innenfor høgskolens satsingsområder Andel FoU-ressurs til prosjekter innen satsingsområdene i FoU-planen Høgskolen i Nesna skal ha minst 1 søknad til Norges Forskningsråd eller det regionale forskningsfondet hvert år Virksomhetsmål 2.2: Høgskolen i Nesna har som mål at den vitenskaplige publiseringen i omfang skal ligge på gjennomsnittet for statlige høgskoler. Kvantitative styringsparametre: Antall publikasjonspoeng Antall publikasjonspoeng per UF-stilling Virksomhetsmål 2.3: Høgskolen i Nesna vil kvantifisere og synliggjøre resultatene av kunstnerisk utviklingsarbeid. Kvantitative styringsparametre: Kunstnerisk produksjon (verk, framføringer og utstillinger) Sektormål 3: Universiteter og høgskoler skal være tydelige samfunnsaktører og bidra til formidling, internasjonal, nasjonalt og regional utvikling, innovasjon og verdiskaping. Virksomhetsmål 3.1: Høgskolen i Nesna skal være en aktiv samarbeidspartner for utvikling av tjenestetilbudet på Helgeland innenfor de utdanninger høgskolen gir. Kvalitativt styringsparameter: Samarbeid med samfunns- og arbeidsliv, herunder desentralisert undervisning og fjernundervisning (KD)

Kvantitativt styringsparameter: Andel inntekter fra BOA utenom EU og NFR (KD) Virksomhetsmål 3.2: Høgskolen i Nesna skal være synlig i media med formidling av resultatene av eget forskningsog utviklingsarbeid. Kvantitative styringsparametre: Antall arrangementer/ deltakere under Forskningsdagene Antall mediebidrag Antall registreringer per UF-årsverk Virksomhetsmål 3.3: Høgskolen i Nesna skal tilby en geografisk distribuert utdanning med fleksible utdanningsformer til områder med spredt bosetting. Kvalitativt styringsparameter: Fleksibel utdanning (KD) Samarbeidspartnere på og utenom Helgeland Kvantitative styringsparametre: Andel nettstøttede studietilbud Andel studenter på nettstøttede studier Sektormål 4: Universiteter og høgskoler skal ha en effektiv forvaltning av virksomheten, kompetansen og ressursene i samsvar med sin samfunnsrolle.

Virksomhetsmål 4.1: Høgskolen i Nesna skal ha en fleksibel organisasjon som sikrer en effektiv forvaltning av ressursene, herunder høy kvalitet på infrastruktur og økonomiforvaltning. Kvalitativt styringsparameter: Langsiktig økonomisk planlegging (KD) Kvalitet på bygningsmassen Kvantitative styringsparametre: Driftsutgifter per avlagt heltidsekvivalent Driftsutgifter per publikasjonspoeng Likviditetsgrad (omløpsmidler/ kortsiktig gjeld) Avregninger (gjennomføring av budsjett i regnskapsåret) Forholdet mellom antall tilsatte i UF-stillinger og antall tilsatte i administrative stillinger Antall kvadratmeter per student per studiested Virksomhetsmål 4.2: Høgskolen i Nesna skal gjennom sin personalpolitikk medvirke til robuste og kompetente fagmiljøer og et mindre kjønnsdelt arbeidsliv. Kvalitativt styringsparameter: Robuste fagmiljøer (KD) Kvantitative styringsparametre: Andel første- og toppstillinger av totalt antall UF-stillinger Andel kvinner totalt Andel kvinner etter stillingskategori Andel midlertidig ansatte Andel ansatte i administrasjonen med bachelorgrad

Virksomhetsmål 4.3: Høgskolen i Nesna skal ha en tydelig ledelse som bidrar til omstilling og nyskaping og som fremmer en bedriftskultur som er preget av samarbeid, respekt for beslutninger og akademisk frihet. Kvantitativt styringsparameter: Trivsel i organisasjonen (MTM-undersøkelse) Utvikling av sykefravær Revidert 17.10.12 SEFO

Arkiv: Arkivsaksnr: 2012/600-0 Saksbehandler: Margrete Norheim Saksfremlegg Styre/råd/utvalg Sak Møtedato Høgskolestyret 60/12 22.11.2012 Kvalitetsrapport 2011-2012 Saksopplysninger Vedlagt følger kvalitetsrapport for siste studieår. Rapporten har vært behandlet i kvalitetsutvalget den 12. november 2012. Rapporten ble godkjent med en merknad om at samarbeid med praksisfeltet burde kommenteres under grunnskolelærerutdanning. Dette er fulgt opp. Rapporten er skalert ned i forhold til tidligere rapporter. En har konsentrert seg om å kommentere tiltak og måloppfyllelse for 2011-2012 samt å definere mål og tiltak for kvalitetsforbedring for 2012-2013. Rapporten viser at det fortsatt er behov for målrettet satsing på kvalitetsforbedring ved HiNe. Kompetansen blant de ansatte må heves. Forskningsarbeidet må organiseres bedre og gi bedre resultater. En bærekraftig studieportefølje må sikres. Nettsidene må forbedres. Det elektroniske kvalitetssystemet må ferdigstilles. Når det gjelder selve utdanningene, er mye bra. Gjennomstrømningen er god, det er lite stryk og resultatene i form av karakterer er gode. Det er gode tilbakemeldinger fra praksisfeltet. Forslag til vedtak: Kvalitetsrapporten 2011-2012 tar til orientering med de synspunkter som framkom på møtet.

- Høgskolen i Nesna Kvalitetsrapport 2011/2012