Friluftsliv, natur og naturopplevelser - hvilken betydning kan de ha for oss?

Like dokumenter
Jeg gikk en tur på. Annette Bischoff Høgskolen i Telemark 2013

Menneske og natur. Helse, tilrettelegging og relasjon til naturen. Førsteamanuensis Annette Bischoff Høgskolen i Sørøst-Norge

Utviklingen av friluftsliv i et norsk. perspektiv. Annette Bischoff. Universitet i Sørøst-Norge

ÅRSPLAN FOR BRÅTEN BARNEHAGE

Årsplan for Trollebo

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

De yngste barna i barnehagen

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

Kommunikasjon, språk og tekst

Lekens betydning for den gode barndom

Satsningsområder. Barnehagen ønsker å fremme barns sosiale samspill og styrke den positive selvoppfatningen hos det enkelte barn.

TILVENNING -Trygghet. Fellessamling Matgrupper. Prosjekt HØST. Lavvoleir Turglede

SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012

Årsplan for Trollebo 2016/2017

JEG KAN! " Med skogen som læringsarena! PERIODE: September, oktober og november 2011 for SOLAN

Naturopplevelser en vei til bedret psykisk helse. En studie av sammenhenger og bekreftende teorier

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni

PLAN FOR FYSISK AKTIVITET I.BARNEHAGE

August Grandehagen Barnehage 3 FERIE 6 FERIE 4 FERIE 2 FERIE 5 FERIE. 9 Planleggings dag bhg stengt

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi

Uteskole og fysisk aktiv læring

Periodeplaner for barnehageåret Leiktun Barnehage Avd. Rogna og Furua

Friluftslivsveileder natur, kultur, menneske

Foreldremøte høst Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN

Enkel filosofi bak kvalitetsplanen: «Jo dyktigere vi gjør våre ansatte, jo dyktigere gjør vi vårebarn og unge i barnehage og skole».

HVA SIER RAMMEPLANEN OM FAGOMRÅDET KROPP, BEVEGELSE OG HELSE GJENNOM ARBEID MED KROPP, BEVEGELSE OG HELSE SKAL BARNEHAGEN BIDRA TIL AT BARN

BARNEHAGEN SOM IDENTITETSSKAPENDE KONTEKST

Friluftslivsveileder natur, kultur, menneske

Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende

Kropp, bevegelse og helse

August Grandehagen Barnehage 4 FERIE 1 FERIE 3 FERIE 7 FERIE 5 FERIE 2 FERIE 6 FERIE. 8 Planleggin gsdag. Foreldre møte kl.18.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

HVA SIER RAMMEPLANEN OM FAGOMRÅDET KROPP, BEVEGELSE OG HELSE GJENNOM ARBEID MED KROPP, BEVEGELSE OG HELSE SKAL BARNEHAGEN BIDRA TIL AT BARN

Natur i hverdagsliv. Margrete Skår, seniorforsker NINA

OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING. Våre tiltak

Den fjerde uken er turuke, der hver gruppe har en fast turdag. På disse turene vil vi utforske nærmiljøet.

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016

GJENNOM ARBEIDET VÅRT MED FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST ØNSKER VI AT BARNA SKAL:

Avdelingens plan Trollebo

Stressmestring for person og organisasjon

Vurdering av april mnd 2016 Ilsvika storbarn

VIRKSOMHETSPLAN FOR BRÅTEN BARNEHAGE

Kvalitet i barnehagen

BRANNPOSTEN OG LILLELØKKA BARNEHAGER. Årsplan «Vi vil gjøre hver dag verdifull» DRAMMEN KOMMUNALE BARNEHAGER

ÅRSPLAN FOR KREKLING

Plan for 5 åringene i barnehagene i Alvdal kommune

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Kompetanseheving i Frelsesarmeens barnehager

«Selv-evalueringsverktøy» for arbeidet med å utvikle en helsefremmende barnehage

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage?

Halvårsplan for Steinrøysa Vår 2017

STRATEGI FOR ØKT KVALITET I BARNEHAGE ØVRE EIKER KOMMUNE

Halvårsplan. for Månedalen høst 2018

NATUR, MILJØ OG TEKNIKK HVA GJØR VI I BARNEHAGEN? BARNEHAGENS MÅL

FRILUFTSLIV & HELSE. Friluftsliv og Helse / 1

JEG KAN! " PERIODE: September, oktober og november 2011 for REODOR

AKTIV OG GLAD er et verktøy som fremmer fysisk aktivitet, psykisk helse og en sunnere hverdag.

Veiledning som pedagogisk metode. Studentaktiv læring i helsefag

Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016

Evaluering av prosjekt Veslefrikk høst 2016

Fladbyseter barnehage 2015

PERIODE: SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER 2012

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015

PROGRESJONSPLAN EIKELIA BARNEHAGE

Årsplan Gimsøy barnehage

Evaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk. Høsten 2015

BRANNPOSTEN OG LILLELØKKA BARNEHAGER. Årsplan «Vi vil gjøre hver dag verdifull» DRAMMEN KOMMUNALE BARNEHAGER

ØYMARK BARNEHAGE ÅRSPLAN Tro, håp og kjærlighet - - Kortversjon- Årsplan kortversjon

Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet

Barnehagen mål og satsingsområder.

Personalet har kurs i Steg for Steg -Kveldstid

BREDSANDKROKEN BARNEHAGE

Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Søstuggu Høsten 2012

Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger hverdagsliv Margrete Skår NINA UMB

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage

«FRISKUS» Friske barn i sunne barnehager!

JEG KAN! " PERIODE: Januar, februar, mars, april, mai og juni 2012 for REODOR

ÅRSPLAN FOR ØVERBYGDA FAMILIEBARNEHAGE

Krav = kjærlighet. Hva gjør oss sterkere?

Pendler i bevegelse NOVEMBER Johanna Strand BETHA THORSEN KANVAS-BARNEHAGE

AVDELING FOR OPPVEKST

Kirker og bedehus som arena for opplevelse og læring Øystein Dahle, KA

SPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE

Våren. Elvland naturbarnehage

Innhold. Turist og guide i eget og andres land Introduksjon... 15

Halvårsplan. for Blåfjell 2017/2018. Bogafjellbakken Naturbarnehage

«Å forvandle forventningsfulle elever til jublende musikere»

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.

Sentrerende bønn. Innledning

Bruker- er veiledning

VELGER DU STUDENTBARNEHAGEN VELGER DU LEKEN!

Oppmerksomt nærvær for pårørende Pårørendekonferansen

MÅL: Barna skal bli kjent med barnehagen og nærmiljøet!

Stedet for deg som søker nye løsninger. Samtaleterapi - yoga - konstellasjoner - kurs innenfor helse og selvutvikling

Halvårsplan. for Månedalen våren 2019

Transkript:

Friluftsliv, natur og naturopplevelser - hvilken betydning kan de ha for oss? Annette Bischoff, HSN UTErehabilitering Kristiansand 16-17 september 2016

Hvem er jeg Tidligere erfaring med bruk av natur/friluftsliv: Belastet ungdom, lederutvikling i speiderbevegelsen Museumsformidling vikingskip råseil opplevelse og læring Innsatt i danske fengsler personlig utvikling Attføringssenteret på Rauland div. grupper rehabilitering Kvinner med kroniske muskelsmerter Studenter ved Høgskolen i Sørøst Norge Kvalitativ Forskning naturens betydning for oss/ meningsdannelse i møtet med naturen / kroppsliggjøring

Hovedspørsmål igjennom mange år Hva gjør naturen med oss? Hvordan kan jeg som lærer, pedagog, veileder, hjelper bidra til å utløse de potensialene som ligger i naturmøtet i arbeidet med mennesker?

Forskningsgrunnlag Forskning og erfaringsdannelse gjennom 30 år Kvalitativ forskning og fenomenologisk forskning Kvalitative forskningssamtaler Fenomenologisk, dybdehermeneutisk feltarbeid Fokusgruppe samtaler Livshistoriefortellinger 4 Pågående prosjekt knyttet til friluftsliv og folkehelse ved HSN/IFIF Landskap og livskvalitet livsmiljø, stedstilknytning, livskvalitet Menneskets relasjon til naturen barndomslandskapet og naturens betydning for livskvalitet Lokal oppfølging etter rehabiliteringsopphold bruk av natur og fysisk aktivitet «På nye stier» hvordan kan man bruke natur og FLL for å få unge arbeidsledige videre

Hvorfor relasjon til natur? Friluftsliv? Naturopplevelse Helse og livskvalitet Frihet egenverdi Sosiale aspekt Mestring og mening

Natur der ute, her inne Merleau Ponty: La Nature (1995 / 2003) «Naturen er det opprinnelige eller primære i betydningen det ikke konstruerte... Natur er det som bærer oss, ikke det som er foran oss, men det som gjør oss.» «Naturen i oss må ha en relasjon til naturen utenfor oss, og naturen utenfor oss åpenbares for oss gjennom den natur vi er»

Kroppen danner grunnlaget for opplevelse og forståelse Kroppslig tilstedeværelse Nærvær Sammenheng Vi er innfelt i verden

Omgivelser, kropp, hjerne «Den bio-kulturelle kroppen» Nervesystemet inn og ut Den formbare kroppen plastisitet Materialitet og sosialitet

Omgivelser, kropp, hjerne «Den bio-kulturelle kroppen» Nervesystemet inn og ut Den formbare kroppen plastisitet Materialitet og sosialitet

Opplevelse, sansning og kroppsliggjøring Sansningen er avstands løs Speiling Refleksjon Erfaring

Naturopplevelse hva er nå det? En følelsesmessig opplevelse, en mental og åndelig opplevelse Kan både være ekstraordinær og hverdagslig Er ofte i natur med lav grad av tilrettelegging (fravær av anlegg, bygninger etc.) Opplevelse av relasjon, slektskap med natur Opplevelse av frihet, balanse, flyt En opplevelse av selvet

Møtet med naturen Individuelt og privat Karakter, personlighet, verdier, forventninger etc. Det vi bærer med oss inn i møtet Tidligere erfaring, kulturell bakgrunn, utdanning etc. Det som kommer oss i møte Landskap, kulturspor, fysisk tilrettelegging, været

4 tilgange til turen og naturen Kroppslig / fysisk Kunnskapsbasert Estetisk poetisk Åndelig - meditativ

Det materielle - fortellingene

Det flyktige - stemningene

Skogen, fjellet, havet

Elven, hagen, parken

Landskapene Søker landskap og naturtype etter sinnstilstand Bål, utsyn, vann, trær, lys, fjell, sti Som musikk Blir en del av smelter sammen med

Hva er natur og hva kan natur? Naturen som fast punkt mentale ankre, binner livets løse tråder sammen Barndommens landskap sjelens base Natur som helhet Sammenheng

Natur og kommunikasjon De dypere lag Det prerefleksive Johan Ottosson Et eksempel Persepsjon og erfaring

Friluftsliv som levende meditasjon Naturen har en sentral plass i al meditasjon I meditasjonsteknikker verden over finner vi tilvarende kvaliteter som i naturopplevelsen Finne seg selv Utvikle personligheten Få økt innsikt og selverkjennelse Finne ro og balanse

Det sansende nærvær i naturen er det mest meditative

Prosesser i det sansende nærvær Avspenning Konsentrasjon Stillhet Rytme og ro Bevisstheten ikke styrt Åpenhet Sensitivitet Sansestimulering Naturens lys og lyder; sus i trær / skumringslys

Vandringen Meditasjon Forbundethet Rytme - Flow

Natur, friluftsliv og livskvalitet Glede Helhetsfølelse Væren og gjøren Barndommen Stedet Fellesskap Å være alene Indre stemning Forventning Rytme Tid Landskap Perspektiv

Glede Dyp glede Lett til sinns Godt humør Yr De voksne var glade

Helhetsfølelse Balanse Sammenheng Harmoni Føle seg hel Universfølelse jeg ER følelse

Væren Åpne oss (eldre) Stille dialog med naturen Ser naturen Meditasjon / meditativt Oppmerksomt nærvær Være tilstede Være i nået Undring

Gjøren Aktiv Å være i bevegelse Anstrengelse bruke kroppen

Barndommens landskap

Barndommen Oppvekst sosialisering Resonans Natur, stemninger Foreldre: Fellesskap De var glade

Stedet klangbunn minner

Fellesskap Være sammen Felles opplevelser Relasjonen blir nærere / annerledes på tur mer umiddelbar og enkel

Indre stemning Trygghet Ro Frihetsfølelse Lett til sinns Å bli løftet Flyt Å bli høy

Frihet

Tid Tid som kvalitet Ro god tid Langsom tid Slappe av Hvilepuls Fred og ro

Rytme Rytme puls Rytme bevegelse Gjentakelse

Eventyret og undringen

Forventning Forventningen som en retningsgivende kraft

Perspektiv Å få perspektiv på livet Sorter ut hva som er viktig og mindre viktig Bearbeide konkrete spørsmål

Kvinner med kroniske muskelsmerter Langtidssykemeldte Lav selvtillit Dårlig forhold til kroppen Dårlig rytme, koordinasjon Lavt refleksjonsnivå Passive mestringsstrategier Har ikke vært aktive fysisk Kvinner i omsorgsfunksjon Har aldri hatt 5min for seg selv

Natur Noe som bare er der ute et sted eksisterer ikke som en mulighet Natur noe fremmed Hadde ikke erfaring med natur Forestillingen om at vi ikke kan være ute i regnvær og ikke sove ute var fremherskende

Gjensidighet Mange kvinner med kroniske muskelsmerter er så vant til å være i en omsorgsfunksjon, de er alltid oppmerksomme på andre, de står til rådighet Friluftslivets gjensidighet er en helt ny erfaring

Friluftslivet som et fri-rom En mulighet for å slippe vekk Å møte seg selv Å skape refleksjon og få perspektiv Positive naturopplevelser OG FÅ FYSISK TRENING

Solotur Fra 5 minutters helvete til 1 times gave

Forholdet til naturen endret seg Godt å være alene Ingen tenkte på været En nytelse å sove under åpen himmel

Sosiale aspekter Kommunikasjon Gjensidighet Fellesskap Læring Samspill Sosial læring

Mestring Overensstemmelse mellom utfordring, krav og kompetanse Noe å strekke seg etter ikke helt sikker på utfallet Optimalt spenningsnivå Konsentrasjon fokus Klare motiver / mål Motivasjon og vilje jeg må ville investere noe i å oppnå målet

Mestring hva så? Gleden ved å få til noe Aha opplevelser Økt selvtillit På sikt: positivt selvbilde

Mening Selvrefererende Subjektivt

Stillhet mangelvare?

Gleden, leken og villskapen hvor ble de av? Gleden og fornuften Det ville og siviliserte Det rasjonelle og det relasjonelle

Arne, Spinoza og gleden Spinoza - hilaritas, den altomfattende gleden Hilaritasi idrett og friluftsliv når alle sanser er åpne og aktive kropp og sjel Allsidighet, mangesidighet Minst mulig ytre ting og tang Mindre spesialisering!! Aktiv-het

Rehabilitering, rekreasjon? Gjenvinne balanse Skape nærhet til livet «hvile i seg selv» Stillhet indre ro

Handlingsform, aktivitet, tilrettelegging Hvilket friluftsliv? Hva skal opplevelsene føre til? Forskjellige aktiviteter forskjellige muligheter Tilretteleggingen skaper premisser for opplevelse

Den pedagogiske utfordringen Hva skal til for å lykkes med et opplegg? Friluftslivsfaglig kompetanse Team-tenking - tverrfaglig kompetanse Pedagogisk kompetanse

Det er JEG som opplever Personlighet Bakgrunn /erfaring Det som kommer meg i møte Å tune inn Åpenhet Tilstedeværelse Nærvær

Å tenke helse - Hva er helse?

Psykisk helse Balanse Å hvile i seg selv Indre ro Overensstemmelse

Naturopplevelse - tilrettelegging I det godes tjeneste risikerer vi å tilrettelegge oss bort fra nære opplevelser i natur Fysisk tilrettelegging Pedagogisk tilrettelegging

Å tenke helhet Både fysisk og mentalt Både inne og ute Både på stien og utenfor Helhetsorientert pedagogikk