Pensjon,. og reform Tirsdag 1. Mars 2011 Geir Sæther, Danica Pensjon
2 Bakgrunn: Alderssammensetning i den norske befolkningen Antall personer over 67 år øker fra dagens 13% til 22% i 2050. Antall unge under 15 år reduseres fra drøyt 20% til17% i samme periode
3 Bakgrunn: Uførhet 2010, ArbeidsAvklaringsPenger. Nesten 474.000 personer i Norge mottar uføreytelser 299 600 personer er definert som varige uføre. 174 200 personer mottar Arbeidsavklaringspenger.
4 Bakgrunn: Kraftig vekst i levealder etter 2000 Gjenstående leveår ved 67 år 20 20 19 18 17 + 0,8 år på 13 år + 1 år på 7 år Kvinner 19 18 17 16 16 15 14 + 1 år på 13 år + 2 år på 7 år Menn 15 14 13 13 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 Kilde: AID
5 Bakgrunn: Økt opptjening av pensjon, kvinners yrkesdeltakelse. 77% av norske kvinner er yrkesaktive, vesentlig høyere enn i mange andre land Fremdeles ca. 20% redusert arbeidstid i forhold til menn Bruttoinntekt kvinner fremdeles bare ca 65% av menns brutto Kvinners økte deltakelse i yrkeslivet medfører større pensjonsopptjening (selvstendig opptjente rettigheter), resulterer i økte pensjonsutgifter for staten. Kvinner forventede levealder bidrar til forverret trygdeøkonomi
03.03.2011 6 De tre hovedpilarene for økonomisk trygghet Privat sparing/ forsikring Tjenestepensjon/forsikringer gjennom arbeidsforhold Pensjon/sikkerhet fra Folketrygden
Gammel Folketrygd Opptjeningen av pensjon skjer gjennom tre faktorer: 1. Trygdetid 2. Antall år med pensjonspoeng 3. Størrelsen på pensjonspoengene (i de 20 beste inntektsårene) Gammel alderspensjonen I Folketrygden består av Grunnpensjon og Tilleggspensjon. Trygdetid har betydning for Grunnpensjonen, mens Tilleggspensjonen utregnes ved hjelp av såvel antall år i jobb som inntektens størrelse. Særtillegg skal sikre personer uten opptjening en minsteytelse: Gammel alderspensjon = Grunnpensjon +Tilleggspensjon (evt. Grunnpensjon + Særtillegg 7
Folketrygd, historikk fra 1967 Grunnpensjon basert på botid i Norge (full Grunnpensjon krever 40 års botid) Tilleggspensjon basert på egen inntekt (full Tilleggspensjon krever 40 år med pensjonsgivende inntekt, dvs. lønn over 1G) Grunnbeløpet (G) reguleres årlig, og er kr 75 641 fra 01.05.10. Full Grunnpensjon er 1G for enslige, 0,85 G for gifte/samboere Minstepensjon består av 1Grunnpensjon + 1Særtillegg (også 1G) Minstepensjon utgjør for tiden kr 151 282 pr. år for enslige (2 x kr 139 935 for personer i par-forhold)
Gammel Folketrygd: Tilleggspensjon Opptjenes etter poengsystem hvor inntekt fratrukket 1G deles på 1G for å gi årets pensjonspoeng. (forkortet p.p.) Full tilleggspensjon forutsetter 40 år med inntekt over 1 G (dvs 40 år med p.p) P.p. utregnes årlig, de 20 beste/høyeste utgjør Sluttpoengtallet Sluttpoengtallet benyttes i en formel for å fastsette tilleggspensjonens størrelse. Formel for tilleggspensjon: Sluttpoengtall x G x 42% Maksimal pensjonsgivende inntekt 12G, pt. kr 907 692 (kun 1/3 effekt for lønn mellom ca. 453 000 og 907 000) 9
Eksempel utregning gammel Folketrygd Ugift person, født 1973, stabil lønn kr. 350, jobb fra år 2000, alle år i Norge. Pensjonspoeng ( lønn G ;G ) : 3,627 = 3,63 Sluttpoeng (SLP) med stabil lønn settes til det samme Grunnpensjon =G kr. 75 641 + Tilleggspensjon: (SLP x G x 42%) 3,63 x 75.641 x 42% kr.115 322 Total Folketrygd kr.190 963
Gammel Folketrygd: Hva får du? Inntekt Anslått folketrygd %-sats kr 250 000 kr 150 000 60 % kr 350 000 kr 191 000 55 % kr 453 000 kr 234 000 52 % kr 550 000 kr 248 000 45 % kr 650 000 kr 262 000 40 % kr 750 000 kr 276 000 36 % kr 907 000 kr 298 000 33 % Beløpene i tabellen gjelder enslig alderspensjonist, født 1967. Forutsetning: Full opptjening av Folketrygd,dvs.40 år med inntekt. Gifte/samboere får hver 15% av G (kr 11.346) mindre. 11
12 Pensjonskommisjonen våren 2001 Flere eldre har krav på større pensjon over et stadig lengre tidsrom. Blant annet AFP bidrar til stadig lavere pensjonsalder Mandat var blant annet å: Møte utfordringene knyttet til aldrende befolkning og tiltakende tidligpensjonering. Kilde: Pensjonskommisjonens rapport NOU 2004:1
13 Antall pensjonister i forhold til yrkesaktive I 2003 var det knappe 650.000 pensjonister i Norge, i 2050 vil det være drøyt dobbelt så mange 2
14
Hva er situasjonen / kunnskap om egen pensjon 15
16 Pensjonsmarkedet Ifølge undersøkelsen aksepterer svært mange ingen nevneverdig nedgang i inntekten, når de blir pensjonister. Men samtidig oppgir 8 av 10 at de ikke sparer privat til pensjon.
17 Revidert Folketrygd fra 2011, noen hovedregler Nye regler for opptjening, beregning og uttak av Folketrygd, alle år med inntekt medregnes Ulik virkning angående opptjening, avhengig av fødselsår Overordnet skal arbeidslinjen honoreres, dvs. det skal lønne seg å jobbe lenge Selvvalgt tidligpensjon gir redusert årlig pensjonsytelse Folketrygdpensjon opptjenes på samme måte som kontosparing Oppspart beløp fordeles ut fra årskullets forventede levealder, avkortes/økes i forhold til selvvalgt pensjoneringstidspunkt, (Sparing reguleres med lønnsvekst, utbetaling reguleres med lønnsvekst minus 0,75%)
18 Viktige forutsetninger Uendrede regler for opptjening (gammel modell) for alle født 1953 eller tidligere (begrenset effekt av revidert Folketrygd) Overgangsregler for personer født 1954 til og med 1962 (stadig større effekt av revidert Folketygd) Alle født 1963 og senere får opptjening basert kun på nye regler (full effekt av revidert Folketrygd) Utbetaling av pensjon rammer alle i form av levealdersjustering.
19 Ny opptjeningsmodell. bygger opp en pensjonsbeholdning som består av: 18,1 % av pensjonsgivende inntekt hvert år man er i arbeid. (Årets inntekt oppad begrenset av 7,1 G, dvs. ca.537.050 for 2010) + avkastning, dvs. at innestående (saldo) reguleres hvert år med lønnsveksten Total beholdning (saldo) fordeles ved bruk av et delingstall som uttrykker forventet antall leveår som pensjonist for årskullet
20 Foreløpige delingstall for 1963-kullet Uttaksalder 62 år 63 år 64 år 65 år 66 år 67 år 68 år Delingstall 19,90 19, 09 18,27 17,45 16,64 15,83 15,02 Uttaksalder 69 år 70 år 71 år 72 år 73 år 74 år 75 år Delingstall 14,21 13,41 12,62 11,84 11,06 10,29 9,54 Kilde: NAV
21 Årlig pensjon øker med senere uttak eksempel Uttaksalder 62 år 65 år 67 år 70 år Pensjonsbeholdning 3 002 052 3 227 205 3 377 308 3 602 462 Delingstall 19,90 17,45 15,83 13,41 Årlig pensjon 150 800 184 900 213 300 268 600 Eksempel: 1963-årskullet,jevn inntekt fra (ca. 415.000) fra fylte 22 år til pensjoneringstidspunktet Kilde: NAV/AID
22 AFP ut 2010 og slik den fortsatt er i offentlig sektor 5 år AFP betales ut kun mellom 62 og 67 år Tjenestepensjon starter p.t. fra 67 år Lønn OTP, minimum 10 år YTP /ITP, minimum 10 år AFP inkludert tillegg Alderspensjon fra folketrygden 62 år 67 år
23 Ny utforming av AFP i privat sektor fra 2011 Opptjenes med 0,314 prosent av årlig pensjonsgivende inntekt fram til fylte 62 år. (Øvre inntektsgrense ;7,1G, p.t. ca kr. 537.000) Utbetales som et livsvarig påslag til alderspensjonen. (beløpet skal være kr. 19 200 høyere før enn etter fylte 67 år) Nøytral utforming, dvs. beløpet øker ved senere uttak. Seneste alder for uttak er 70 år. Samme levealdersjustering / regulering som for Folketrygd. AFP/Folketrygd kan kombineres med Arbeidsinntekt uten noen form for avkorting. Arbeidstaker må være omfattet av AFP-ordning i minimum 7 av de siste 9 årene. Ny, tilpasset AFP mulig fra og med 1948-kullet.
24 Ny AFP i privat sektor Pensjonsalder tidligst 62 år, her med uttak av tjenestepensjon fra 67 år. YTP/ITP, minimum10 år Lønn AFP - tariffestet OTP lovbestemt minimum 10 år Alderspensjon fra folketrygden - reduseres ved tidlig uttak 62 år 67 år 72 år 77 år Ny lov etter innstilling fra Banklovkommisjonen: Adgang til fleksibelt uttak av tjenestepensjon (med reduserte beløp) fra 62 år
25 Noen viktige momenter i ny, revidert Folketrygd Årlig pensjon blir bra dersom man jobber mange år, med jevn lønn Folketrygd mindre bra for personer med lang utdanning og tidlig pensjonering Forventet økt levealder tilsier krav om lengre yrkeskarriere Løpende justering av pensjon (lønns og prisutvikling minus 0,75%) gir svakere kjøpekraft på sikt Obligatorisk tjenestepensjon (i kraft fra 2006) gir et løft for mange Vedlikehold av eksisterende AFP for ansatte i offentlig sektor, ny livsvarig AFP for ansatte (med tariffavtale) i privat sektor.
26 Utestående arbeidsoppgaver i ny folketrygd Utredning om uførepensjon var ventet i løpet av året 2010, denne er nå utsatt til vinter 2011. (siste melding sier april -11) Utredning om etterlattepensjon var ventet i løpet av året 2010, foreløpig uklart når denne kommer.
27 Tid for bevisstgjøring! Vi må i økende grad selv sørge for tilstrekkelig forsikring samt spare til egen alderdom for å sikre god økonomi i pensjonisttilværelsen. Ta kontakt med rådgiver for en gratis og uforpliktende samtale om din situasjon!