Hvordan skal jeg regne, lærer?

Like dokumenter
Gje meg eit tresifra. Hvordan skal jeg regne, lærer? 1. Arbeide både praktisk og teoretisk. Retningslinjer for undervisningen

Velkommen til presentasjon av Multi!

Inspirasjon og motivasjon for matematikk

Den gode matematikkundervisning

Korleis skal eg rekne, lærar?

Den gode matematikkundervisning

Inspirasjon og motivasjon for matematikk

Begynneropplæringen i matematikk trinn Dagsoversikt. Tallfølelse

Foreldrene betyr all verden

Inspirasjon og motivasjon for matematikk

Hva er matematisk kompetanse?

Hva vil det si å kunne matematikk? Hva er tallforståelse? Gjett tre kort. Arbeide både praktisk og teoretisk. Det viktigste for læring

Matematikk i 1. klasse

Inspirasjon og motivasjon for matematikk

Forfatterne bak Multi!

Inspirasjon og motivasjon for matematikk

Ny Læreplan, hva sier den?

Nye læreplaner, nye utfordringer i matematikk!

Hva er matematisk kompetanse?

Hva er god matematikkundervisning?

Inspirasjon og motivasjon for matematikk

Hva er matematisk kompetanse?

Algebra er generalisering Hvordan arbeide Dybdelæring ved med generalisering? hjelp av lek og moro Mona Røsseland, med algebra Dr.

Hva er matematisk kompetanse?

REGNEPLAN FOR LANDÅS SKOLE

Hva er god matematikkundervisning?

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN 2018/2019 Læreverk: Multi Lærer: Anita Nordland og Astrid Løland Fløgstad UKE MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING

Ønsker å få til: -Elevmedvirkning for å lykkes med egenvurdering differensiering, mestring og progresjon -Utvikle vurdering for læring

Inspirasjon og motivasjon for matematikk

MAM Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning. Realfagskonferansen Trondheim,

Regning er en grunnleggende ferdighet som går på tvers av fag. Ferdigheten å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN HØSTEN

Bergen kommune. Matematikk er et redskap for å se, oppdage og løse dagliglivets små og store problemer. Dato:

ÅRSPLAN I MATTE 2. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

Mona Røsseland Richard Skemp

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i matematikk for 1.og 2.trinn. Grunnleggende ferdigheter i faget:

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN 2015/2016 (høst)

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i matematikk for 3.og 4.trinn 2017/18

Inspirasjon og motivasjon for matematikk

(K06) TEMA INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING

Bruk av nettressurser i utvikling av matematikkundervisning. Seminar Realfagskommuner Pulje 1, 26. september 2016

timene og hjemme 36 både med og uten digitale verktøy fortløpende Kapittelprøve Arbeidsinnsats i 38 de hele tallene, bruke positive og mindre enn 0

Årsplan i matematikk for 8. trinn

8. trinn, Høst Jørgen Eide og Christine Steen

Språk og kommunikasjon

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i matematikk for 3.og 4.trinn. Grunnleggende ferdigheter i faget:

Årsplan i matematikk for 5. trinn, skoleåret 2009/2010. Læreverk Abakus 5A og 5B (grunnbøker+oppgavebøker), digitale læringsressurser

Årsplan i matematikk 2. klasse

Foreldrene betyr all verden

Se hvordan Hovseter ungdomsskole arbeidet før, under og etter gjennomføring av prøven.

Data og statistikk 35

Matematikk i lys av Kunnskapsløftet

MAM Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning. Novemberkonferansen 2015

Regn i hodet: Å uttrykke tall. Ulike uttrykksmåter. Det vesentlige er utvikling. Hvordan jobbe med dette? Hvordan jobbe med dette?

8 årstrinn, Høst Tina Dufke & Arne Christian Ringbsu

Hva måler nasjonal prøve i regning?

Læreplan, nivå 1. Innhold / tema. Hovedområde Kompetansemål Elevene skal kunne: Tall og algebra:

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 3. TRINN HØSTEN 2013 Læreverk: Multi Faglærer: Astrid Løland Fløgstad MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING Data og statistikk

Matematisk førstehjelp

Hva er matematisk kompetanse? del 2

HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE.

Årsplan i matematikk for 10. trinn

Digitale verktøy og matematisk kompetanse

Årsplan matematikk 1. trinn skoleåret 15/16

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR SINSEN SKOLE

Grunnleggende ferdigheter i faget (fra Kunnskapsløftet)

VELKOMMEN TIL FØRLANSERING. Bjørnar Alseth Ingvill Merethe Stedøy-Johansen Janneke Tangen Grete Normann Tofteberg

Plassverdisystemet for tosifrede tall

Bergen kommune. Matematikk er et redskap for å se, oppdage og løse dagliglivets små og store problemer. Dato:


Årsplan for 2. trinn Fag: Matematikk Skoleåret: 2018/2019

Vurderingskriterier kjennetegn på måloppnåelse

Ønsker å få til: -Elevmedvirkning for å lykkes med egenvurdering differensiering, mestring og progresjon -Utvikle vurdering for læring

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE

Fra matematikkvansker til matematikkmestring. Hvordan skal vi undervise for å forebygge og hjelpe elever som ikke mestrer matematikken?

Representasjoner i barnehagen

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 2. trinn 2014/2015

HALVÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 6. TRINN HØSTEN 2016

ÅRSPLAN Bjelland og Laudal oppvekstsenter

Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Hele året. Jeg kan nevne alle dagene i en uke. Jeg kjenner igjen norske mynter.

Ulike uttrykksformer i matematikk

Perlesnor og tom tallinje

Nye læreplaner, nye utfordringer!

Foreldrene betyr all verden!

Samle, sortere, notere og illustrere enkle data ved tellestreker og søylediagram og samtale om prosessen og

Tall: Hovedområdet tall og algebra handler om å utvikle tallforståing og innsikt i hvordan tall og tallbehandling inngår i

L06. Verden er full av matematikk. Intensjonene med den nye læreplanen. Retningslinjer for opplæringen. Fagplanen i matematikk:

LÆREPLAN I MATEMATIKK 3. TRINN RYE SKOLE VÅR 2016

ÅRSPLAN I MATEMATIKK TRINN

LÆREPLAN I MATEMATIKK 3. TRINN RYE SKOLE VÅR 2018

En perlesnor er en konkret representasjon av tallrekka. Den kan bestå

Ønsker å få til: -Elevmedvirkning for å lykkes med egenvurdering differensiering, mestring og progresjon -Utvikle vurdering for læring

MATEMATISK KOMPETANSE PRINSIPPER FOR EFFEKTIV UNDERVISNING

LÆREPLAN MATEMATIKK 10.TRINN SKOLEÅRET

Vi jobber med fremmede tallord. Definisjon. Øvingsoppgaver. Sekundære matematikkvansker. Forebygging av matematikkvansker

Lesing i matematikk. Innhold. Lesing som grunnleggende ferdighet i matematikk ARTIKKEL SIST ENDRET:

Verden er full av matematikk

Årsplan i 7. klasse matematikk

Matematikk 5., 6. og 7. klasse.

L06. Den gode matematikkundervisning. - hva er det? Hvordan bli en motiverende lærer? Intensjonene med den nye læreplanen

Transkript:

Hvordan skal jeg regne, lærer? Fokus på tall og utvikling av god tall forståelse Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen Oversikt kursinnhold 1.gang: Generell innføring i den nye læreplanen og kompetansebegrepene. 2.gang (16.mars): Kompetansemålene i Læreplan 06. Undersøkelseslandskap: (Problemløsnings-, kommunikasjons, resonnement og tankegangskompetansen) 3.gang (26.april): Fokus på utvikling av god tallforståelse: (Representasjons og symbolkompetanse) 4.gong (31.mai): Matematikk i et tverrfaglig perspektiv Hovedfokus på kunstfaga, teknologi&design og uteskole (Anvendelse og modelleringskompetansen) 23-Apr-06 23-Apr-06 2 Dagsoversikt Gjett tre kort Hva er representasjons-, symbol- og formalismekompetanse? Hvordan tilpasse undervisningen? Hva er tallforståelse? Hvordan undervise i algebra på barnetrinnet? Automatisering av ferdigheter gjennom spill 23-Apr-06 3 23-Apr-06 4 En visuell representasjon av de ulike matematiske kompetansene Representasjonskompetanse Representasjon (forestilling, bilde) Skape og bruke representasjon ( eks; konkreter, symboler, tabeller)til å organisere, huske og kommunisere matematiske begreper. Velge, bruke og overføre mellom matematisk representasjoner til å løse problemer. Bruke representasjon til modellere og forklare fysisk, sosial og matematiske fenomen. 23-Apr-06 5 23-Apr-06 6 1

Eksempel på lav representasjonskompetanse Eleven kan bruke streker, fingrer og konkreter for å representere tall. Har problem med posisjonssystemet, måleenheter, geometriske symboler osv Eksempel på høy representasjonskompetanse Eleven ser sammenheng mellom bilde, symbol og virkeligheten. 23-Apr-06 7 23-Apr-06 8 Symbol- og formalismekompetanse Det er nær sammenheng mellom representasjonskompetansen og symbolbruk og formalismekompetansen I representasjonskompetansen er det selve representasjonen av et matematisk saksforhold som blir vektlagt, og de forskjellige mulighetene det er for å velge representasjon. Symbol og formalismen fokuserer mer på selve spillreglene i omgangen med symbolspråk og formelle system. og det å oversette mellom matematisk symbolspråk og dagligtale 23-Apr-06 9 Eksempel på lav symbol- og formalismekompetanse Eleven har problem med posisjonssystemet, måleeiningar, geometriske symbol osv. Eleven tar feil av kva symbola betyr, og tek feil av eller forvekslar symbola for rekneoperasjonar. 23-Apr-06 10 Eksempel på høy symbol- og formalismekompetanse Matto! Eleven kan manipulere med symbol og regneoperasjoner. Eleven regner lett mellom ulike regneoperasjoner og vel den mest hensiktsmessige representasjonen i en gitt situasjon. 23-Apr-06 11 23-Apr-06 12 2

Tilpasset opplæring En oppgave, mange utfordringer! Husk forholdet mellom nødvendig tid og tilgjengelig tid! Mer utfordringer: ± ± = 9 23-Apr-06 13 23-Apr-06 14 Forenkling Enda mer forenkling: Prinsipp for oppbygging av matematisk innsikt og ferdigheter En vei mot god begrepsforståelse 1. Konkret nivå 2. Halvkonkret nivå 3. Halvabstrakt nivå 4. Abstrakt nivå 23-Apr-06 15 23-Apr-06 16 Konkret nivå Elevene må få sin første opplæring på et konkret nivå Telleobjekt Måleband Vekt Geometriske figurer En vei mot god begrepsforståelse Halvkonkret nivå: Bilder, tegninger, figurer Dette er ikke objektene i seg selv: Nå er vi begynt å bygge en bro til det abstrakte nivået. 23-Apr-06 17 23-Apr-06 18 3

En vei mot god begrepsforståelse Halvabstrakt nivå: Fortettet tegning, kan ikke se hva det forestiller Tellestreker Prikker Illustrasjoner Diagram Kart En vei mot god begrepsforståelse Abstrakt nivå: Tall, tegn, matematiske uttrykk, algebra, formler, matematisk språk. Språket er et svært viktig element i begrepsbyggingen. 23-Apr-06 19 23-Apr-06 20 Ulike læringsstiler Elevene må få prøve å løse oppgaver på mange ulike måter. Hva er tallforståelse? dele opp og bygge mengder, sette sammen og dele opp tiergrupper (Grupperingsmodell) bruke tallinjen til beregninger og til å angi tallstørrelser (Lineær tallmodell) 23-Apr-06 21 23-Apr-06 22 Grupperingsmodell Et viktig element i tallforståelse er at elevene får erfaring med hvordan vi grupperer og deler opp grupper i posisjonssystemet. For å lette telling av større mengder er det svært gunstig å gruppere. Grupperingsmodell Det er akkurat denne grupperingstanken som er et av de mest sentrale aspektene ved et tallsystem. Så å si alle tallsystem som har vokse frem i ulike kulturer rundt om i verden, hviler på denne ideen. 23-Apr-06 23 23-Apr-06 24 4

Lineær tallmodell Arbeid med tallinje vil gi elevene en rikere tallforståelse Barna får et godt verktøy for å orientere seg i tallrekken: De kan diskutere tallenes relative plassering, se sammenhenger mellom tallene, erfare hvordan tall kan deles opp og beskrives Den lineære modellen styrker hoderegningen Tallinja Alternativer: Perlesnor, målebånd, tallrekke på veggen, tallinje med tall, tom tallinje 23-Apr-06 25 23-Apr-06 26 Tom tallinje, 46+28 Den indiske handelsmannen +10 +10 +10-2 46 56 66 74 76 +10 +10 +4 +4 46 56 66 70 74 23-Apr-06 27 23-Apr-06 28 Slik gjorde de i India Hvem får høgest tresifrete tal? 4 5 0 2 0 9 23-Apr-06 29 23-Apr-06 30 5

Hvem kommer nærmest 1000? Hvem kommer nærmest 1000? 23-Apr-06 31 23-Apr-06 32 Algebra på barneskolen? X = 4 X + 3 = 8 3x + 5 = 14 4x + 7 = 2x + 12 Kvifor gå og huske på, dei ting ein heller kan forstå! 23-Apr-06 33 23-Apr-06 34 Algebra-kappløpet Rød og sort s + r r -s 2r + s 3s r S-r 3r s R-s S 2s +r 23-Apr-06 35 23-Apr-06 36 6

Automatisering av ferdigheter Frigjør kapasitet til problemløsning og til ny læring Tallveddeløp 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 23-Apr-06 37 23-Apr-06 38 Juniper Green 5 på rad 23-Apr-06 39 23-Apr-06 40 Blinkskot Figuren viser eit pilspel På kor mange måtar er det mulig å få nøyaktig 100 poeng når du brukar 6 piler? Mastermind 13 + 7+ 13 + 7 + 30 + 30 = 100 41 + 17 +17 + 13 + 6 + 6 = 100 30 + 17 +17 +17 +13 + 6 = 100 41 + 13 +13 + 13 +13 + 7 = 100 Det vil også vere fleire løysningar dersom elevane argumentere med at dei ikkje treff med alle pilene. Også desse svara kan godkjennast. 23-Apr-06 41 23-Apr-06 42 7