MOTIVERENDE INTERVJU, dag 1 Introduksjonskurs i MI 24. og 25. april 2012 Harstad Ann-Heidi Nebb, Psykologspesialist KoRus-Nord
MOTIVERENDE INTERVJU (MI) MI med noen - er som å komme inn i hjemmet deres. Man stiger inn med respekt, interesse og vennlighet. Bekrefter det som er bra, avstår fra å gi råd og å ommøblere hjemmet deres Sitat: Refleksjoner fra en deltaker på MI- workshop med Steve Berg-Smith
MOTIVERENDE INTERVJU (MI) KURSETS MÅLSETTING: Gi deg en smak av hva MI er og hvordan det føles å arbeide innenfor en MI stil. Gi deg to ferdigheter som du kan integrere i ditt eget arbeid (om du vil) Bidra til at du ønsker å lære mer!
MOTIVERENDE INTERVJU (MI) DAG 1: Presentasjon Endringsprosessen Motiverende Intervju- Innledning 1. Engasjere relasjonsbygging MI s verdisystem/holdning Kommunikasjon og lytteferdigheter DAG 2 Oppsummering dag 1 2. Fokusere / guide Strategier i MI 3. Utforske og utvide perspektiver for endring Endrings, status quo og motstandsprat 4. Planlegging
4 GRUNNLEGGENDE PROSESSER I MI Etter William Miller PLANLEGGE (4) HENTE FREM (3) FOKUSERE / MÅLRETTET (2) ENGASJERE (1)
MI VERDISYSTEM, PRINSIPPER, KOMMUNIKASJONSFERDIGHETER & STRATEGIER Rådgiver/samtalelederen Fokus! MI holdningssett Autonomi Utforskende stil Samarbeid Prinsipper Empati / støtte mestringstillit Utvikle diskrepans Utforske ambivalens Unngå argumentering Kommunikasjonsferdigheter Bekrefte Åpne spørsmål Refleksjoner Oppsummering Strategier Be om lov U-T-U Utforske/ lokke frem diskrepans og endringssnakk Rulle med motstand Ambivalensutforskning Skalaspørsmål Meny & Agenda
PRESENTASJON Navn arbeidssted /arbeidsoppgaver tidligere MI-kunnskap Hvor viktig for deg er det å gå på dette introduksjonskurset i MI? 0-----------------------------------------------10 Egen kommentar: --------------------------------------------------
MIN ENDRINGSSTATUS INTERVJU MED DIN NABO Skalering av viktighet Hvor viktig er det å gjøre noe med? Ikke for meg eller noen andre, men for deg? Hvor vil du plassere deg på en skala fra 0-10, der 0 er ikke viktig i det hele tatt og 10 er det viktigste i livet akkurat nå? Hente fram endringssnakk med spørsmål om et lavere tall Hvorfor sier du 6 og ikke 5? Utforsk litt og sammenfatt utsagnene Skalering av tiltro til egen kompetanse Dersom du bestemmer deg for å gjøre noe med..? hvor sikker er du på å få det til? Hvor vil du plassere deg på en skala fra 0-10, der 0 er overhode ikke tro på deg selv og 10 er 100% sikker? Hent frem endringssnakk med spørsmål om et lavere tall. Hva er det som gjør at du sier 5 og ikke 4? Hent frem endringssnakk med spørsmål om et høyere tall Hvordan kan du gå fra 5 til 6? Hva skulle ha skjedd da? Utforsk litt og sammenfatt utsagnene Skalering av Klar for endring Hvor klar vil du si at du er for å ta nye steg? Hvor vil du plassere deg på en skala fra 0-10, der 0 er overhode ikke klar og 10 er 100% klar til å sette i gang? Hent frem endringssnakk med spørsmål om et lavere tall. Hva er det som gjør at du sier 7 og ikke 6? Hent frem endringssnakk med spørsmål om et høyere tall Hvordan kan du gå fra 7 til 8? Hva skulle ha skjedd da? Utforsk litt og sammenfatt utsagnene
ØVELSE PÅVIRKE TIL ENDRING Samarbeid to og to
RELASJON MI SPIRIT Grunnholdningen er ikke en forberedelse til MI, men heller en FORUTSETNING for MI (Miller & Rollnick, 2002) GRUNNLEGGENDE TILNÆRMING I MI EKSEMPEL PÅ MOTSATT TILNÆRMING TIL RÅDGIVNING SAMARBEID KONFRONTASJON LOKKE FREM / HENTE FREM FORELESE AUTONOMI AUTORITÆR
TEORI OMKRING ENDRING Endring er en kontinuerlig og unngåelig prosess Endring følger ofte et visst mønster Man kan være mer eller mindre klar eller rede til å ta en beslutning Å ta en beslutning / foreta et valg er sentralt i endringsprosessen Vi påvirkes av å høre våre egne argumenter / grunner til endring (endringssnakk) Det er generelt mye lettere å overtale folk til noe fornuftig som de har oppdaget selv, enn å tilby dem noe som andre har kommet på Blaise Pascal, 1623-1662
STAGES OF CHANGE PROCHASKA & DICLEMENTE Føroverveier: Ser ikke at det er nødvendig med endring, ikke problem (besøkende, ikke beredt) Overveier: Ser det gode og det mindre gode ved nåsituasjonen, lurer på om endring er nødvendig? Hva kan jeg vinne, hva kan jeg tape? Ambivalent (klageren) Forbereder: Tenker at nå skal jeg i gang, har kanskje gjort små endringer, «stukket tåen i vannet» for å ta tempen (er beredt) Handler: Er i gang med endringen, synlig for seg selv og andre at det skjer noe (kunden) Vedlikehold: Må fremdeles ta noen tankerunder for å begrunne nødvendighet av endringen, stort sett går det bra! Tilbakefall: til tidligere atferd
MÅLET ER ENDRING Endring av innstilling Bli mer hengiven; mer Tankemåte akseptering Komplisert sorg Toleranse for angst eller usikkerhet Finne fred ved en beslutning Atferd Trene mer Slutte å røyke Bruke prevensjon Ta en beslutning - velge Tilgivelse; bli eller forlate
TEORIER OM ENDRING Vikighet MOTIVASJON HVA ER DET? 10 Viktighet/vilje Tiltro/mestring/kunne Rede/beredt 5 motivasjon 1 1 5 10 Tiltro til egen kompetanse
INDRE OG YTRE MOTIVASJON I RELASJON TIL VARIG ENDRING Ytre Indre Tvang belønning Skam, skyld og ubehag Viktig for å oppnå noe man liker/verdi Integrering, stemmer med indre verdier/moral Ren gevinst
BEREDSKAP FOR FORANDRING. MATCHING - TILPASNING Ta opp spørsmålet om matvaner, annen helseatferd Kartlegg og oppsummer Vurder beredskap til forandring Ikke klar ambivalent Ambivalent Klar Tilby informasjon Undersøk ambivalens Støtt handling Øk problemforståelse Støtt selvtilliten De gode og mindre gode sidene Realistisk plan Støtt mestringsevne Konkrete fremgangsmåter
MOTIVERENDE INTERVJU en definisjon MI er en klientsentrert, målorientert metode som gjennom å utforske og løse opp ambivalens bygger opp den indre motivasjon for endring
MI var opprinnelig utformet som et redskap i arbeidet med mennesker som ikke er så klar for å gjøre endringer OM VEIVALG
OM VEIVALG det kan tenkes at det gjelder for de fleste av oss, og dem vi møter!
FORSTÅELSE AV DEN MENNESKELIGE NATUR sentrale begreper Korreksjons(omsorgs)refleksen, en iboende tendens til å ville: Overtale, forklare, legge til rette, vise andre perspektiv Psykologisk reaktans Når vi opplever at vår integritet / valgmuligheter blir truet utløser atferd slik at autonomien/selvbestemmelsen opprettholdes Defensiv bias Informasjon som oppleves som truende forminskes og tas ikke på alvor for å opprettholde en følelse av å være kompetent Diskrepans En ubehagelig uoverensstemmelse som aktiverer Ambivalens En naturlig del av å ta valg / beslutte noe Den indre vetoretten Jeg søker det som støtter min teori. Får jeg ikke gi mitt syn på saken så er jeg ikke like interessert i å lytte til din
ENGASJERE (1) Det relasjonelle fundamentet Lytte for å forstå pasientens dilemma Kommunikasjonsferdigheter Utforske verdier MI er alltid personsentrert i sin fremtoning, men ikke all rådgivning som er personsentrert er MI B. Miller
MI VERDISYSTEM/HOLDNING UTFORSKENDE STIL Nøytral utforskende og perspektiv utvidende SAMARBEIDENDE STIL Et samarbeid mellom likeverdige parter en felles reise med atskilte roller Et samarbeid som skal kunne føre til bedre helse eller høyere livskvalitet BETONE AUTONOMI (selvråderett) Autonomi versus hjelperens nøytralitet
BARRIERER Barrierer i forhold til å snakke om folks livsstil: Egen holdning / eget levesett (røyking, overvekt etc.) Opplevelse av at forholdene er for private, sensitive Tabu aktivering av følelser av ansvar/skyld og skam Engstelig for å bli oppfattet som moraliserende Mangel på kunnskap Manglende tro på resultater og urealistiske mål Situasjonelle forhold; eksempelvis tid
MI GRUNNLEGGENDE PRINSIPPER FORMÅL: STYRKE DEN INDRE MOTIVASJONEN Vise empati og støtte mestringstillit: Aktivt fokus på å forstå saken ut i fra pasientens perspektiv og støtte pasientens selvtillit gjennom å vise tiltro til vedkommenes evne til å klare å få til endring. Utvikle diskrepans / utforske ambivalens Hjelper pasienten å bli oppmerksom på skille/gapet mellom hvordan det er og hvordan det burde være ut i fra pasientens mål og vurderinger (diskrepans). Strukturere og tydeliggjøre en eventuell ambivalens Unngå argumentering Ha kontroll over korrigeringsrefleksen vår. Motstand respekteres som et naturlig uttrykk for pasientens uro eller tvil i forhold til en evt. endring
Carl Rogers on becoming a person, 1961 Det synes å være et paradoks for mange, at om man vil hjelpe en person med forandring, først må kunne vise aksept for henne slik hun er uten å gjort denne forandringen
DISKREPANS Utforsking av verdier Det/den jeg vil være Det jeg observerer at jeg er
DISKREPANS Utforsking av verdier Det/den jeg vil være Det jeg observerer at jeg er
MESTRINGSTILLIT - hva betyr det? For å lykkes med endring må klienten: Tro at det er mulig for dem å gjøre det som kreves for endring Har de ferdigheter - og den tillit som trengs for endring Rådgiver kan hjelpe klienten til å utvikle mestringstillit ved: Forsterke K sin tro å egne muligheter og kapasitet Tro på deres evne til å endre Hjelpe K med å identifisere hva de har gjort tidligere når de har lykkes og bygge på tidligere gode erfaringer Bekrefte små fremskritt forsterke positive endring Fremme håp og optimisme Omformulere tidligere mislykkede forsøk
MI VERDISYSTEM & PRINSIPPER OPPSUMMERING GJØRE Legge vekt på og støtte autonomi Guide Få frem indre motivasjon og selvtillit Utrykke empati Støtte selvtillit gjennom spesifikk tilbakemelding Utvikle diskrepans Rulle med motstand Samarbeide med personens opplevelser, vurderinger og mål UNNGÅ Ta over ansvar og kontroll Gi ordre, befale, be om, kommandere Uttrykke hvorfor og hvordan endring skal skje Fokusere på endringsatferd og bli løsningsfokusert (dine egne) Fokusere på generelle egenskaper og sette urealistiske mål (utilsiktet - undergraver selvtillit) Vektlegge eksterne faktorer som årsak til endring Overtale, overbevise eller tolke Tro at vi vet hva det riktige problemet er, og at vi har de beste ideene til evt. løsninger
EKSEMPEL PÅ RESPONSER SOM IVARETAR MI-HOLDNINGEN Betone autonomi Du velger selv Du vet hva som er best for deg å gjøre Utforskende stil Hvordan tenker og kjenner du omkring dette fortell? Hvilke ulemper er det med? Hva ville blitt bedre dersom.? Samarbeid Hva kunne vært mulig å endre på? Hva tror du vil fungere for deg? Jeg har en idé. Vil du høre? Empati / støtte mestringstillit Du vil gjøre det som er rett for deg! Det var modig av det å fortelle dette. Du er en ganske sta person, det kan du dra nytte av nå! Med dine erfaringer, blir konklusjonen
KOMMUNIKASJON - & LYTTEFERDIGHETER Bevisst bruk av kommunikasjon og lytteferdigheter har en sentral plass i MI. For å bygge en god arbeidsrelasjon Teknikk for å påvirke til endring. Brukes selektivt og målrettet til å forsterke og fremheve tendenser til endring (mikrogrunnferdigheter) Bekrefte og støtte Åpne spørsmål Refleksjoner Oppsummeringer Fremme endringssnakk, stole på at pasienten har visdom hente det ut av pasienten
KOMMUNIKASJON - & LYTTEFERDIGHETER BEKREFTE og STØTTE For å oppmuntre og støtte pasienten i endringsprosessen, gis bekreftelser i form av blant annet verdsettelse og forståelse Når klienten opplever å bli hørt, sett og respektert så opplever dette som positiv stimulans og støtte. Gir grunnlag for en bra dialog / allianse Både verbal kommunikasjon og ikke verbale signaler Oppmerksom på og se etter det som fungerer, er positivt og til hjelp for klienten. Rådgiveren må aktivt arbeide med å reflektere dette. Eksempler: Bekrefte gjennom å se personen: Du ser saken fra flere perspektiv ; Du er en person som tenke før du handler.. Bekrefte det som blir sagt og gjort: Det er en veldig god ide ; Det var et stort steg for deg å fortelle dette til meg Bekrefte utenfor «saken»: Du har kunstneriske evner (eksempel - filmklipp)
KOMMUNIKASJON - & LYTTEFERDIGHETER ÅPNE SPØRSMÅL I motiverende intervju skal pasienten stå for det meste av snakkingen, åpne spørsmål brukes for å oppnå dette (hvilke, hva, hvordan, hvor, hvem) Inviterer til lengre svar Øker muligheten for nyanserte svar som er utforskende og ikke avgrenset bestemte svar Legger ikke forventninger til svaret (klientsentrert) Lukkede spørsmål gir ofte enkle svar (en stavelse) og innledes ofte med et verb.
KOMMUNIKASJON - & LYTTEFERDIGHETER REFLEKTERENDE LYTTING Kanskje den viktigste ferdigheten i MI for å øke motivasjon og forpliktelse til endring. Kommuniserer respekt Essensen ved reflekterende lytting er at en gjetter hva fortelleren mener (Miller & Rollnick, 2002). Hjelper pasienten til å verbalisere sine meninger og følelser mer eksplisitt Du forsterker noe og ignorerer noe annet i pasientens utsagn Reduserer sannsynligheten for motstand Mange opplever det som vanskelig å stole hovedsakelig på empatisk lytting uten også å bringe inn eksterne referanserammer
KOMMUNIKASJONSMODELL ETTER TOMAS GORDON Avsender/ Klient Mottaker/ Terapeut B C A D Reflekterende lytting kobler D til A
REFLEKTIV LYTTING «Så du føler», «Det høres ut som du», «Du lurer på om», «Du» 2. Hva sier pasienten 3. De ordene rådgiver hører 1. Hva mener pasienten 4. Det rådgiver tror pasienten mener
NIVÅ AV REFLEKSJON Enkel refleksjon Enkle refleksjoner speiler det som blir sagt, eller deler av det som blir sagt med samme ord eller et synonym (lignende ord) Refleksjoner fungerer bekreftende, en slags kvittering på at rådgiveren følger med og som en oppmuntring til å fortelle videre Kompleks refleksjon Komplekse refleksjoner speiler meningen eller løfter frem noe som klienten ikke har sagt, men skulle ha kunnet sagt. Komplekse refleksjoner skal bidra til: 1. Fortsatt utforskning av saken 2. Løfte frem det følelsesmessige innholdet 3. Åpne opp for ny tankegang, sette i gang en bevegelse
MER OM KOMPLEKSE REFLEKSJONER Reflektere en underliggende mening tolkning av det som blir sagt (kan bidra til mer utforskning) Reflektere følelser / løfte frem en følelse vektlegger den emosjonelle dimensjoner (utvikler diskrepans) Fortsetningsrefleksjoner foregriper det klienten forventes å si/burde ha sagt (kan fungere som katalysator for ny tankegang) Dobbeltsidig refleksjon tar hensyn til flere perspektiver (tydeliggjør ambivalens, forsterker endringssnakk)
NIVÅ AV REFLEKSJON en skjematisk framstilling Gjentakelse (papegøye) Synonym ENKEL/STABILISERENDE REFLEKSJON Refleksjon av underliggende mening Refleksjon av KOMPLEKS/ DRIVENDE REFLEKSJON underliggende følelser
REFLEKSJONER NIVÅ EKSEMPEL 1 EKSEMPEL 2 Enkle refleksjoner Komplekse refleksjoner Jo, en av mine beste venner har faktisk tatt den beslutningen En av dine venner har bestemt seg Det hadde føltes godt å gjøre det samme Jeg føler meg så alene og ensom om dette Ensom Du føler deg så alene Du er så isolert Du har ingen du kan hente støtte fra Du har vansker med å ta kontakt med andre Du savner andre mennesker Uten andre føler du deg så tom
GODE REFLEKSIV LYTTING KREVER: En kontinuerlig søken etter klientens verbale og nonverbale responser og deres mulige mening Forståelse for den kommunikasjonsstilen som er i klientens kultur Formulere refleksjoner på riktig nivå (kompleksitet) Fortløpende justering av behandlerens hypotese om klientens atferd Vite at de beste refleksjonene ofte er de korte Melodien: Åpent spørsmål refleksjon åpent spørsmål refleksjon oppsummering
KOMMUNIKASJON - & LYTTEFERDIGHETER OPPSUMMERING Er viktige gjennom hele MI forløpet Viser at terapeuten lytter og forstår Binder det som blir sagt sammen, og kan hjelpe å fremheve spesielle poeng Samler og forsterker endringssnakk pasientens egne uttrykk for motivasjon for å endre noe. Intro til oppsummeringer: Du har nevnt flere ting For å oppsummere.. Det du mener er altså For å forsikre meg om at jeg har forstått det du har sagt riktig
KOMMUNIKASJON - & LYTTEFERDIGHETER OPPSUMMERING FUNKSJON En måte å kontrollere at man har forstått riktig En mulighet for pasienten til å korrigere / gi utfyllende informasjon En måte å ta vare på eller forsterke tendenser til endring - får høre hva hun selv har sagt (enkel) - får nye perspektiv på det hun har sagt (kompleks) En måte å styre samtaler på - Å skifte tema - Å lukke eller avslutte
KOMMUNIKASJON MULIGE FELLER I KOMMUNIKASJONEN (etter GORDON, 1970) Spørsmål svar fellen Terapeuten argumenterer for endring Antar ekspertrollen (anbefale, løsninger, råd) Kritiserer, klandrer og bidrar til skyldfølelse Sett merkelapper Hastverk, overbærende, skifte tema Jeg vet best hva som er bra for deg Trøste, ta parti med, anerkjenne og rose ØKER MOTSTAND