LaUDiM - Didaktikken bak måten vi arbeider på

Like dokumenter
NOVEMBERKONFERANSEN TRONDHEIM HEIDI STRØMSKAG. Kunnskap for en bedre verden

Partnerskap mellom universitet og skole med fokus på matematikkundervining

Hvordan utvikle språk om multiplikasjon og divisjon på småskoletrinnet?

Elevers beskrivelse og løsning av kombinatoriske problemer

Emne Multiplikativ tenking (proporsjonalitet, målestokk, forstørring, brøk som operator).

Normer og kommunikasjon i matematikklasserommet NOVEMBER 2015

MATEMATISK KOMPETANSE PRINSIPPER FOR EFFEKTIV UNDERVISNING

Diagnostisk undervisning

Muntlighet i opplæringen

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori

Den ideelle matematikkøkta

Hvordan hjelpe elever til å utvikle teoretisk kunnskap når de gjør praktisk arbeid i naturfag?

HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE.

Matematisk kompetanse en aktivitet

Et epistemologisk perspektiv på matematikkundervisning - et eksempel fra algebra

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Kan vurderingshandling være the missing link i elevvurderingsteori? Bidrag til en didaktikk for tilpasset opplæring. Stephen Dobson og Kari Nes

Relevant og yrkesrettet opplæring

2PT27 Pedagogikk. Emnekode: 2PT27. Studiepoeng: 30. Språk. Forkunnskaper. Læringsutbytte. Norsk

Matematikk 1 emne 1 ( trinn)

Regning som grunnleggende ferdighet Ny GIV! Akershus Praktiske eksempler

Hvordan tenker Jonas i matematikk? Dynamisk kartlegging

Nasjonale retningslinjer for karaktersetting i matematikk i GLUutdanningene. Andreas Christiansen Ole Enge Beate Lode

Sammen blir vi sterke! Prosjekt X. Matematikksatsingen i Nord-Gudbrandsdalen Svein H. Torkildsen Anne-Gunn Svorkmo 2.April 2013


Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter

MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT

Barn beviser. Andrea Hofmann og Sigurd Hals Førsteamanuensis og Stipendiat Fakultet for Humaniora, Idrettsog Utdanningsvitenskap

Språk og kommunikasjon i matematikk-klasserommet

Praksis 1. studieår 30 dager ( trinn)

Hensikten med studien:

Modul nr Roboter og omkrets

Studieplan - KOMPiS Lærerspesialistutdanning i matematikk (8-13)

MAT503 Samling Notodden uke Dagen: Dagens LUB-er:

14:00 15:30 UTFORSKENDE ARBEIDSMÅTER I ALLE FAG

Kommunikasjon og muntlig aktivitet

Utforskende matematikkundervisning

Nye læreplaner, nye utfordringer i matematikk!

&INTNU. Et TDS-basert eksperiment med fokus på instruksjonsdesign i matematikk. Solveig Voktor Svinvik. Kunnskap for en bedre verden

Lesing i naturfag. Wenche Erlien

P4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen

Pedagogisk arbeid på småskoletrinnet 2

Utforskende matematikkundervisning

"Hva er god. matematikkundervisning. Mål at alle matematikklærerne skal: Resultat i matematikk på kunnskapsnivåer, 8.trinn

Bruk av digitale læringsmidler, læringsressurser og læringsomgivelser. Sten Ludvigsen, InterMedia, Universitetet ioslo Udir, Nov 2011

Barnehagelærerutdanning i Tyskland, USA og New Zealand

Click to edit Master title style

Regning som grunnleggende ferdighet Ny GIV! Akershus. Hefte med praktiske eksempler

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk

Kvikkbilder i arbeid med tallforståelse. Forfatter Astrid Bondø

2GLSM19 Grunnlegggende lese-, skrive- og matematikkopplæring

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) bruke begrepene,

TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE ERFARINGER AV SAMARBEID MELLOM LAMBERTSETER VDG. OG IMT VED UMB. Kristian Breili (UMB) og Kjetil Flydal (LVG)

Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon)

Prosjekt bedre vurderingspraksis: - på vei mot nasjonale kjennetegn?

Interaktiv tavle i klasserommet. En mulig vei for et didaktisk design

Hva kjennetegner god matematikkundervisning? Sammen om oppdraget! Gardermoen Airport hotel, 15. november 2017 Astrid Bondø, NSMO

Elever kan bruke naturfaglig språk - når r de slipper til...

Flerspråklighet, relasjoner og læring. Espen Egeberg Seniorrådgiver Statped sørøst

Vi har alle et ansvar for å bidra til å endre slike holdninger. REGNING FOR ALLE LÆRERE EN FAMILIE PÅ FEM

MATEMATIKK 1, 4MX15-10E1 A

Matematikk Hjemmeeksamen i gruppe, Høst Mandag 17. desember, kl.9.00 Torsdag 20. desember, kl Sett D

MATEMATIKK 2, 4MX25-10

Meningsfull matematikk for alle

Om grunnleggende ferdigheter

Læreren Eleven Læreren og fellesskapet

Men hvorfor trenger vi et didaktisk verktøy og hvorfor skulle vi endre eller lage oppgaver?

Parallell 1: Rapportskriving i utforskende arbeidsmåter

Hvordan engasjere personalet i arbeidet med nasjonale prøver? Hvordan følge opp funn? KVALEBERG SKOLE

Hva kjennetegner god matematikkundervisning? Click to edit Master title style

Semester: Høst År: 2015 Eksamenstype: Individuell skriftlig

Bærum som realfagskommune Styrermøte

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole

Årsplan i matematikk for 8. trinn

2MPEL171-1 PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold

Mona Røsseland Richard Skemp

Studieplan 2013/2014

Årsplan i matematikk for 10. trinn

"Hva er god matematikkundervisning?

Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag

Forslag til nasjonale retningslinjer for femårige grunnskolelærerutdanninger - høringssvar fra Matematikksenteret

Matematikk Hjemmeeksamen i gruppe, Høst Mandag 17. desember, kl.9.00 Torsdag 20. desember, kl Sett B

Avansert matematisk tenking avansert matematikk eller avansert tenking?

Utforskende arbeidsmåter Fra gjøring til læring. Naturfagkonferansen 18. oktober 2018 Berit S. Haug og Sonja M. Mork, Naturfagsenteret

3. Læreplaner for fag. Angir mål, hovedområder og vurdering.

Vision Conference Onsdag 18. mai kl

Grunnleggende ferdigheter i Naturfag hva og hvordan

Læreplan i teknologi og forskningslære - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Brann i matteboken. Renate Jensen, Stella Munch. Matematikk med utgangspunkt i elevenes interesser et samarbeid mellom VilVite og fotballklubben

Bruk av video i praksisopplæring i matematikk

Syklus 1 og syklus 2: med fokus på syklus 2

Grip teksten Lærerressurs

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Kvikkbilde Mål. Gjennomføring. Planleggingsdokument Kvikkbilde 4 12

Matematikkeksamen i grunnskolen. Norsk matematikkråd Svein Anders Heggem

Fire kort. Mål. Gjennomføring. Film. Problemløsing Fire kort

Fire kort. Mål. Gjennomføring. Film. Problemløsing Fire kort

Virksomhetsplan Meløyskolene. Meløy voksenopplæring

Figurtall en kilde til kreativitet

Transkript:

LaUDiM - Didaktikken bak måten vi arbeider på Siri-Malén Høynes Torunn Klemp Mars 2016 Kunnskap for en bedre verden

Puslespilloppgave i gruppe Tenk deg at du er femteklasseelev og løs utdelt gruppeoppgave «Forstørring av puslespill». Husk at hvert medlem i gruppa skal forstørre hver sin bit av puslespillet individuelt. Kunnskap for en bedre verden 2

Modell av elevenes læringsbane Adderer 3 cm til alle lengder, og får biter som ikke passer sammen Observerer at for tre sider i puslespillet, a, b og c, der a + b = c, så er det (med additiv tankegang) slik at f (a) + f (b) f (c) Kunnskap for en bedre verden 3

Kunnskap for en bedre verden 4

Modell av elevenes læringsbane Adderer 3 cm til alle lengder, og får biter som ikke passer sammen Observerer at for tre sider i puslespillet, a, b og c, der a + b = c, så er det (med additiv tankegang) slik at f (a) + f (b) f (c) Får behov for å oppfylle kravet om linearitet (avbildningen av summen av to lengder må være lik summen av avbildningene av lengdene) f (5) = 8 f (1) + f (1) + f (1) + f (1) + f (1) = 8 5 f (1) = 8 f (1) = 8/5 = 1,6 Sidene må multipliseres med faktoren 1,6. Kunnskap for en bedre verden 5

Teorien for didaktiske situasjoner (TDS) Utvikla av Guy Brousseau i Frankrike (1970 1990) Utvikla på forsøksskole nær Bordeaux Ecole Jules Michelet Kunnskap for en bedre verden 6

TDS metodologisk prinsipp Matematikken i sentrum: En vitenskapelig tilnærming til problemene knyttet til undervisning og læring av matematikk, der særegenheten til den matematiske kunnskapen spiller en avgjørende rolle. Prøver å skape en mest mulig optimal «situasjon» for læring av den målkunnskapen vi har valgt ut en oppgave som løses på en enkel måte når elevene bruker målkunnskapen. Utfordringa vår er å samarbeide med lærerne om å tilrettelegge situasjoner som gjør det mulig - og meningsfylt(!) - for eleven å tilegne seg en definert matematisk kunnskap. Kunnskap for en bedre verden 7

To viktige begrep Adidaktisk situasjon: Elevene engasjerer seg i et problem eller en lek, uten at læreren intervenerer. Miljø: De delene av omgivelsene som er viktige for å utvikle den spesielle målkunnskapen Oppgaven Begreper (tidligere kunnskap) Fysisk materiell Hvem skal snakke med hvem? Om hva? Kunnskap for en bedre verden 8

Designe gode oppgaver Krever mye arbeid med å analysere matematikken og definere hva som er målkunnskapen i den aktuelle timen. Krever mye arbeid med å designe oppgaver som legger opp til at målkunnskapen kommer i bruk. Oppgavene må inneholde riktig motstand. Kunnskap for en bedre verden 9

Fasene i en didaktisk situasjon Formulering Aksjon Analyse av målkunnskapen og oppgavedesign Devolusjon Institusjonalisering Validering Kunnskap for en bedre verden 10

Aksjonssituasjonen Elevene er aktive i å løse det problemet de er gitt Når de velger en løsningsstrategi lager de et bilde av kunnskapen: gjerne muntlig språk. Lærerens rolle: inaktiv Erfaring i prosjektet: Læreren må være tilbaketrukket faglig Men må arbeide med å holde elevene inne i arbeidet Kunnskap for en bedre verden 11

Formuleringssituasjonen Elevene utveksler og sammenlikner observasjoner. Utvikler språk og notasjon for å formulere det de har funnet ut. Lærerens rolle: Bringe fram ulike formuleringer fra elevene. (Fortsatt tilbaketrukket faglig.) Erfaring i prosjektet: Må peke på forskjeller og motivere elevene til å se at de har brukt ulike strategier, og til å snakke om det (forklare, tegne, vise.). Kunnskap for en bedre verden 12

Valideringssituasjonen Elevene prøver å forklare et fenomen eller verifisere en hypotese. Argumentasjon. Lærerens rolle: Leder av en vitenskapelig debatt i grupper. Læreren samler inn viten utviklet av ulike elever (grupper). (Fortsatt relativt tilbaketrukket faglig.) Erfaring i prosjektet: Behov for motivering og oppfordre dem til å gå et hakk lenger enn til å si at jeg tror det er sånn jeg tror det er sånn fordi. Krevende å skaffe seg oversikt over elevenes løsningsstrategier og forståelse. Kunnskap for en bedre verden 13

Institusjonaliseringssituasjonen Elevgrupper deler utviklet viten med resten av klassen under ledelse av lærer. Lærerens rolle: Aktiv læringsledelse der løsningsstrategi og forståelse, IKKE svaret er i fokus. Tolker elevenes måte å løse oppgaven på og sørger for at dette blir presentert systematisk til resten av elevene muntlig eller skriftlig (selv eller gjennom utvalg av elever). Dekontekstualiserer/generaliserer. Representant for læreplanen, læreboka, offisiell matematisk kunnskap. Introduksjon av notasjon, definisjoner etc. som er viktig for målkunnskapen. (Kulturell kunnskap.) Erfaring i prosjektet: Krever evne til utvalg av løsningsstrategier og evne til å tolke og notere nøyaktig (representere) på tavla av lærere. Krevende å holde elevenes oppmerksomhet over lengre tid. Kunnskap for en bedre verden 14

Lærerrollen er ulik i ulike faser av arbeidet Mye planleggingsarbeid: definere målkunnskap, designe oppgaver basert på forestillinger om elevenes forståelse og valg av strategier, lage riktig adidaktisk situasjon (velge aktivitet, støttemateriell ). Viktig med god overlevering av oppgaven sånn at elevene vet hva de skal gjøre til enhver tid. Avgjørende for god institusjonaliseringsfase at læreren skaffer seg god oversikt over elevenes måter å løse oppgaven på (samler den vitenen som elevene utvikler), sånn at læreren kan tolke den, dekontekstualisere (allmenngjøre) den og presentere den for elevene i tråd med konvensjonene i matematikken på en systematisk måte. Men må være tilbaketrukket faglig i fasen der elevene utfører aktiviteten i oppgaven, arbeider med å beskrive sin løsning og argumenterer for at sin løsning er riktig. Kunnskap for en bedre verden 15

Fasene i samarbeidet i prosjektet En syklus på Charlottenlund og en på Lilleby: Preanalyse Planlegging Klasseromsøkt 1 C Refleksjonsøkt C Klasseromsøkt 2 C Video- Økt 1 Video- Økt 2 Planlegging Klasseromsøkt 1 L Refleksjonsøkt L Klasseromsøkt 2 L Video- Økt 1 Video- Økt 2 Kunnskap for en bedre verden 16

Referanse Brousseau, G. (1997). The theory of didactical situations in mathematics: Didactique des mathématiques, 1970-1990 (N. Balacheff, M. Cooper, R. Sutherland & V. Warfield, Red. & Overs.). Dordrecht, Nederland: Kluwer. Kunnskap for en bedre verden 17