2. tertial 2014 Finansforvaltningen 3.kvartal 2013
Innhold Finansrapporteringen... 2 Markedskommentar... 3 Overskuddslikviditet... 4 Gjelds- og renteportefølje... 4 Fordeling lånegjeld på långiver/kredittinstrument... 4 Enkeltlån som andel av totalgjeld... 5 Rentebinding... 5 Rentebindingsforfall... 5 Finansieringsforfall... 6 Langsiktige finansielle aktiva: Energifondet... 6 Avkastning i prosent per forvalter... 7 Avkastning i kroner per forvalter... 7 Fondets sammensetning... 8 Stresstest av porteføljen... 8 Finanstilsynets stresstest... 8 Asker Kommune sin stresstest... 9 Energiforvaltning... 9 Etiske retningslinjer... 9 Avvik og internkontroll... 9 Finansrapporteringen Tertialrapport for Asker kommunes finansforvaltning er utarbeidet i henhold til Asker kommunes finansreglement og vedtatt mal for finansrapporteringen. Forskrift om finansforvaltning og kommunens eget finansreglement pålegger rådmannen å rapportere regelmessig til kommunestyret når det gjelder: 1) Forvaltning av overskuddslikviditet 2) Forvaltning av kommunens gjelds- og renteportefølje 3) Plassering og forvaltning av kommunens langsiktige finansielle aktiva 2
Rådmannen viser også til Asker kommunes rapport for 2. tertial 2014 Markedskommentar Etter en svak start på året for aksjer, har andre tertial vært preget av bred og solid oppgang på verdens børser som på ny har nådd nye toppnoteringer. Dette til tross for uro i Ukraina, Syria og Irak. Mye av grunnen til utviklingen i aksjemarkedene de siste årene skyldes god tilgang på likviditet som følge av tiltak fra flere sentralbanker og dermed lave renter som gjør aksjer relativt sett mer attraktivt. Aksjer i fremvoksende markeder har også hatt en god utvikling i 2014, etter et svakt år i fjor. Norges Bank har også avholdt rentemøte i juni, og her overrasket de markedet med å senke rentebanen mer enn ventet, samtidig som første renteøkning ble forskjøvet til høst 2016. Dette medførte både til et rentefall og til en svekkelse i kronen. Kredittmarkedet er velfungerende og tilgangen til penger (lån) er meget god for låntagere med god kredittverdighet slik som Asker Kommune. 3
Overskuddslikviditet Asker kommunes overskuddslikviditet består av bankinnskudd og korte anleggsobligasjoner med løpetid inntil 3 år. Bokført 31.08.2014 Tall i 1000 kroner Bankinnskudd 126 439 Anleggsobligasjoner 89 225 Sum overskuddslikviditet 215 664 Gjelds- og renteportefølje Fordeling lånegjeld på långiver/kredittinstrument: Type lån 31.08. 2014 31.12.2013 Tall i 1000 kroner Obligasjonslån 2 150 000 2 150 000 Sertifikatlån 250 000 500 000 Statsbanker 1 370 600 1 149 280 Øvrig 26 960 31 585 Sum lån 3 806 514 3 830 865 *Tabellen over kan ikke direkte sammenlignes med nøkkeltalls oversikten fra gjeldsrapporten fra Gabler da de ikke tar høyde for øvrige lån. Rentekostnaden for første tertial 2014 har vært på 3,1 prosent, 0,1 prosentpoeng lavere enn budsjettert kostnad. Det er ennå ikke blitt gjort et nytt låneopptak per 2014. Det er foretatt to refinansieringer av forfalte sertifikatlån. Første låneopptak blir i september/ oktober. Asker Kommune har 3. tertial låneforfall på et sertifikatlån på MNOK 250 (DNB), et lån MNOK 250 i Kommunalbanken samt ett lån på MNOK 100 i Kommunalbanken. I henhold til Handlingsprogrammet 2014-2017, vedtatt ramme for lånopptak, vil Asker Kommune gjøre lånopptak i 3. tertial for å delfinansiere vedtatte investeringer. Grafisk fremstilling fordeling lånegjeld på utstedere/kredittinstrument 4
Enkeltlån som andel av totalgjeld Kommunen har ingen lån som overstiger finansreglementets bestemmelser hva angår størrelse på enkeltlån. Tabellen viser de tre største enkeltlånene som andel (venstre akse) av totalgjeld. Rentebinding Andelen lån med flytende rente er 58 prosent og andelen lån med fastrente er 42 prosent. Inkludert i andelen lån med flytende rente er fastrentelån med forfall innen de neste 12 månedene. Kommunens fastrentebindinger ligger godt spredt i den lange enden og gir således redusert refinansieringsrisiko. Rentebindingsforfall 5
Finansieringsforfall Låneforfallene er spredd ut i tid i tråd med finansreglementets krav om å redusere refinansieringsrisikoen ved å spre tidspunkt for forfall. Langsiktige finansielle aktiva: Energifondet I perioden 1999-2002 solgte Asker Kommune sine aksjer i Energiselskapet Asker og Bærum AS. Salgsinntekten var ca 790 mill kr. Per 31. august 2014 var markedsverdien av kommunens portefølje 1 416,6 mill. kroner. Energifondet har hatt en tilfredsstillende avkastning per august 2014. Avkastningen per august er 4,5 prosent, tilsvarende indeks. I kroner har Energifondet hatt en avkastning på 60,4 mill. kroner. Aktivaklassen norske aksjer har gitt best avkastning i perioden med en avkastning på 8 prosent. Tabellen nedenfor viser de andre aktivaklassene. 6
Avkastning i prosent per forvalter Det er viktig å merke seg at variasjoner vil forkomme. Ved utgangen av 1. tertial var det DNB som hadde den beste avkastningen. Avkastning i kroner per forvalter 7
Fondets sammensetning Avkastning skal brukes til, i prioritert rekkefølge: 1. Opprettholde realverdien av Energifondet ved at det avsettes til Energifondetrealverdikapital et beløp tilsvarende Energifondet per 31.12. året før, justert med SSBs konsumprisindeks (KPI) 2. Eventuell meravkastning utover dette avsettes som bufferkapital, dersom beregnet stresstest viser at kommunens bufferkapital ikke er tilstrekkelig til å ta høyde for vedtatte parametere for slik stresstesting 3. Eventuell meravkastning utover dette avsettes til vedtatte investeringer *Det vil per september bli innløst 162,8 mill. kroner fra forvalterne i forbindelse med årsoppgjøret 2013. Resterende sum per august på kr 59,6 mill. kroner utgjør avkastningen fra januar til og med august. Restavkastning på energifondet vil etter 31.12.2014 bli disponibelt til investering etter avsetning til realverdifond og eventuelt bufferfond. Stresstest av porteføljen Finanstilsynets stresstest Ved å bruke Finanstilsynets stresstest blir det totale tapspotensialet, hensyntatt korrelasjonseffekt, MNOK 155,7. Bufferfondet var 212,8 mill. kroner per 31. august 2014. Det vil si at Asker Kommune sitt bufferfond er utnyttet med 73,1 %. Det betyr at Asker Kommune har tilstrekkelig avsetning. 8
Asker Kommune sin stresstest Det er viktig å merke seg at dette er en ekstrem stressing av porteføljen. Stresstesten tar blant annet ikke hensyn til eventuelle korrelasjonseffekter mellom aktivaklassene. Det totale verdifallet som følge av en stresstest med de definerte parameterne gitt dagens allokering er på MNOK 185,4. Dersom Asker Kommune hadde vært allokert i henhold til strategi ville verdifallet vært på MNOK 183,3. Denne forskjellen skyldes en liten overvekt i aksjer på bekostning av obligasjoner og pengemarked. Energiforvaltning Asker har som målsetting at det meste av kraftforbruket skal være sikret for å unngå uventede kraftige prisøkninger. Denne strategien ble lagt i 2009. Etter den tid har energimarkedene endret seg og behovet for å ha sikrede priser kan synes lavere. Kostnadene ved å ha slikt pristak er høye og man har ikke fått effekt av de lavere spotprisene de siste årene. Etiske retningslinjer Asker kommunes investeringsstrategi ivaretar hensynet til sosiale rettigheter, miljø og etiske forretningsprinsipper, i samsvar med Global Compact FNs PRI 1. Avvik og internkontroll To rentebytteavtaler har en durasjon høyere enn 10 år og kommunen er således i brudd med finansreglementet. Den ene rentebytteavtalen ble inngått før denne bestemmelsen i finansreglementet kom inn. Durasjon på gjeldsporteføljen var 3,36 per 31.august, høyere enn bestemmelsen om en normaldurasjon på 2. Rentebytteavtalen (Bråset) er en driver til den relative durasjonen. Det er ellers ingen påviste avvik i forhold til finansreglementet. Internkontroll er iht kommunens egne rutiner. 1 Principles for Responsible Investments 9