Handlingsplan for sosial kompetanse Fåset skole og barnehage
Side 2 Innhold Innledning... 3 Hvorfor sosial handlingsplan?... 4 Kunnskapsløftet generell del av læreplanen... 4 Hva er sosial kompetanse... 5 Vennskapsloven... 6 Gjennomgripende tiltak... 7 Trivselsleder... 7 Trivselsregler... 7 Fruktordning... 8 Trivselssamlinger... 8 Fredagssamlinger... 9 Tilsynsordning... 9 Risikoområder... 9 Organisering av tilsyn... 10 Fadderordning... 11 Samarbeid skole - hjem... 13 Læreplan i sosial kompetanse... 14 Ansvarlighet... 14 Empati... 15 Samspill... 16 Selvhevdelse... 17 Selvkontroll... 18 Relevante planer for arbeidet med sosial kompetanse... 19 Mål for perioden 2016-2019... 19
Side 3 Innledning Skoleforsker John Hattie sier at faglig læring og sosial læring ikke foregår uavhengig av hverandre, og for at elevene skal kunne lære og utvikle seg må man lykkes på begge områdene. Dette understrekes av Thomas Nordahl som mener at grunnleggende sosiale ferdigheter er av stor betydning for læringsmiljøet, og elevenes muligheter til å oppnå læring i de enkelte fag. Videre sier Nordahl at «skolen er for barn og unge like mye en sosial arena som en lærings- og undervisningsarena». For at våre elever skal lykkes faglig og sosialt er vi avhengig av en god plan for innlæringen av grunnleggende sosiale ferdigheter, slik at dette ikke blir tilfeldig og opp til den enkelte lærer å løse på best mulig måte. Vi ønsker å lene oss på hva forskningen sier er god sosial kompetanse og hvilke metoder som er de beste ved innlæring av sosiale ferdigheter. Ved skolestart i august 2015 begynte vi derfor å jobbe med ideen om å utvikle en helhetlig handlingsplan for sosial kompetanse ved Fåset skole og barnehage. En plan som skal ta for seg hvilke ferdigheter vi ønsker å utvikle, hva vi må gjøre for å utvikle ferdighetene og hvordan vi må jobbe for å nå disse ferdighetene. Overordnet mål for denne planen er at vi ønsker at alle elevene skal få en helhetlig og grundig opplæring i sosiale ferdigheter. Gjennom konkrete og målbare læringsmål innenfor ferdighetsdimensjonene ansvarlighet, empati, samspill, selvhevdelse og selvkontroll skal vi utvikle elever med gode sosiale ferdigheter som gir et godt fundament for faglig læring og for et godt ungdoms- og voksenliv med god psykisk helse. Trygghet, humør, respekt og engasjement Gjennom trygghet og trivsel på skolen, i et miljø der medelever og voksne møter hverandre med humør, engasjement og respekt ønsker vi å skape et godt læringsmiljø for elevene, der de kan utvikle seg både faglig, personlig og sosialt. På den måten kan vi sammen åpne dører og vinduer mot verden og framtiden for ungene på Fåset, slik formålsparagrafen i Opplæringsloven sier. Vi håper at alle foreldre/foresatte tar seg tid til å lese gjennom handlingsplanen vår. Det er i samarbeidet hjem-skole at vi sammen kan nå målsettingen om å gi elevene et godt fundament å stå på for videre utvikling i ungdomsårene og voksenlivet. Jostein Sivertsen rektor
Side 4 Hvorfor sosial handlingsplan? Når elevene kommer inn i skolen ligger det noen klare føringer, forventninger og mål om hva de skal lære i de ulike fagene. Kunnskapsløftet tar for seg fem grunnleggende ferdigheter som er integrert i kompetansemålene i de ulike fagene. Sosiale ferdigheter som flere forskere trekker frem som vesentlige for den faglige læringen er ikke nevnt som en grunnleggende ferdighet i skolen. Vi tror dette har sitt utspring i at man til alle tider har tenkt at sosiale ferdigheter kan sidestilles med god gammel folkeskikk. Noe vi forventer at elevene skal ha med seg hjemmefra når de begynner på skolen. «Grunnleggende sosiale ferdigheter, er av stor betydning for læringsmiljøet, og elevens mulighet til å oppnå læring i de enkelte fag»(nordahl 2012) Vi har sett over tid at vi har våre forventninger om hva vi mener at elevene skal vise av sosiale ferdigheter, og de fleste av oss har gått i fellen og brukt setningen «nå er du blitt så gammel, at vi forventer at du skal kunne...» Sosiale ferdigheter er ikke medfødt. Det er grunnleggende ferdigheter som må læres på lik linje med de faglige ferdighetene i skolen. Før vi kan forvente at elevene rekker opp hånda, holder garderobeplassen sin ryddig, trøster når noen er lei seg, sier i fra når de ikke er enige, må elevene få muligheten til å lære seg disse ferdighetene. For at vi skal kunne ha en helhetlig og bevisst tanke bak å utvikle elevenes sosiale kompetanse, er utarbeidelsen av denne handlingsplanen viktig for oss. Vi ønsker at handlingsplanen både skal være en strategisk plan for arbeidet med sosial kompetanse, og samtidig være en tiltaksplan som tar for seg det vi gjør for å nå de sosiale ferdighetene vi har satt oss som mål. «Sammen skape framtidstro» Dette er visjonen ved Fåset skole og barnehage, og sammen med verdiene trygghet, humør, respekt og engasjement, gir dette retning for hva vi ønsker for våre elever. Vi ønsker å utvikle barn som er trygge på seg selv og hverandre, er positive og inkluderende, har mot til å ta egne valg og aksepterer forskjellighet. Denne handlingsplanen er et grunnleggende dokument for oss på veien mot en god framtid for barna på Fåset, der alle mulighetene til et godt liv ligger og venter på dem. Kunnskapsløftet generell del av læreplanen «Opplæringens mål er å ruste barn, unge og voksne til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre. Den skal gi hver elev kyndighet til å ta hånd om seg selv og sitt liv, og samtidig overskudd og vilje til å stå andre bi» (generell del s.4). Dette er første setning i innledningen til læreplanens generelle del, og inneholder det som er selve essensen i sosial kompetanse. Ansvarlighet gjennom å ta hånd om seg selv og sitt liv, samarbeid og samspill gjennom å mestre utfordringer sammen med andre, empati gjennom overskudd og vilje til å stå andre bi, selvhevdelse og selvkontroll gjennom å møte livets oppgaver og utfordringer på en kyndig måte.
Side 5 Den generelle delen av læreplanen omhandler hele mennesket og ikke bare den faglige- og teoretiske delen som kompetansemålene i læreplanen sier noe om. Den tar for seg sju ulike mennesketyper som skolen skal være med på å utvikle, der det samarbeidende menneske tar for seg skolens ansvar for å utvikle elevenes sosiale ferdigheter. «En persons evner og identitet utvikles i samspillet med andre - mennesket formes av sine omgivelser samtidig som det er med på å forme dem..det er derfor vesentlig å utnytte skolen som arbeidsfellesskap for utvikling av sosiale ferdigheter» (s.19) Viktigheten av at elevene får plikter og gis ansvar knyttet opp mot egen personlige utvikling og i fellesskapets interesse, fra første til siste dag i skoleløpet, trekkes frem i den generelle delen. Oppgaver, ordninger og plikter som vi har og ønsker å innføre for elevene på Fåset skole er viktige nettopp med tanke på dette. Dette er f.eks. fadderordning, trivselsledere, ordenselevsordning o.l. Fådeltskolepedagogikken der flere ulike alderstrinn går sammen i mange timer bidrar også til personlig vekst og til å fremme og utvikle vårt syn på forskjelligheten blant oss. Foreldredeltakelse i arbeidet med å fremme sosiale ferdigheter og kompetanse understrekes i den generelle delen av læreplanen. «Dersom skolene skal fungere godt, forutsettes ikke bare at elevene kjenner hverandre, men at også foreldrene kjenner både hverandre og hverandres barn» (Kunnskapsløftet s.21). Det vil være essensielt for at vi skal lykkes med opplæringen i skolen at vi spiller på lag med foreldrene. En plan for innhold og progresjon i foreldremøtene fra 1.-7.trinn bør utvikles i samråd med foreldrene. Hva er sosial kompetanse Sosial kompetanse handler i grove trekk om å kunne omgås andre mennesker på en adekvat måte, og at man gjennom sine handlinger, verdier og væremåte har en fremtoning som bidrar til sosial akseptering. Utfordringen ligger i å lære seg de ferdighetene man trenger for å komme dit at man blir sosialt akseptert av dem man omgås? Terje Ogden definerer sosial kompetanse slik: «Sosial kompetanse er relativt stabile kjennetegn i form av kunnskap, ferdigheter og holdninger som gjør det mulig å etablere og vedlikeholde sosiale relasjoner. Den fører til en realistisk oppfatning av egen kompetanse, er en forutsetning for sosial mestring, og for å oppnå sosial akseptering eller etablere nære og personlige vennskap» (Ogden 2010) Vi har valgt å ta utgangspunkt i Gresham og Elliotts inndeling av sosiale ferdigheter i de fem sosiale ferdighetsdimensjonene ansvarlighet, empati, samspill, selvhevdelse og selvkontroll når vi skal se på hvilke ferdigheter vi ønsker at barna ved Fåset skole og barnehage skal erverve seg (Gresham og Elliott 1990)
Side 6 Ansvarlighet handler for barn og unge om å overholde familiens, skolens og samfunnets normer og regler. En forutsetning for ansvarlighet er tillit, og barn og unge som er omgitt av regler og kontroll på alle kanter, har få muligheter til å utvikle ansvar Empati er å vise omtanke og ha respekt for andres følelser og synspunkter Samspill er å dele med andre, hjelpe andre samt følge regler og beskjeder Selvhevdelse handler om å hevde egne rettigheter når disse blir truet eller utfordret av andre. Handler om å ta ansvar for å formidle egne behov og meninger Selvkontroll er å bringe følelser under intellektuell kontroll, og kan deles inn i ferdigheter i konfliktløsning og sinnemestringsferdigheter Vennskapsloven Vennskapsloven ble utarbeidet av foreldre og ansatte i fellesskap våren 2016, og er en viktig del av arbeidet vårt med innlæringen av sosiale ferdigheter. Loven er gjeldende for alle barn og elever i barnehagen, skolen og SFO, alle voksne som jobber ved skolen samt alle foreldre. Slik vil vi ha det på Fåset skole og barnehage
Side 7 Gjennomgripende tiltak Gjennomgripende tiltak er ordninger og tiltak som vi har felles for hele skolen, som gjelder for alle elever og ansatte ved skolen, og som er med på å forme elevenes sosiale kompetanse. Trivselsleder Våren 2016 skrev vi under en tre-årig avtale med Trivselsprogrammet 1. Et program der mobbefrie elever velges ut til å være trivselsledere for resten av skolens elever. Målet for programmet er å: Fremme økt og mer variert lek/aktivitet i storefriminuttene Legge til rette for at elever skal kunne bygge gode vennskapsrelasjoner Redusere konflikter blant elever Fremme verdier som inkludering, vennlighet og respekt Dette er målsettinger som går rett inn i arbeide vårt med å utvikle elevenes sosiale kompetanse. Organisering Trivselslederne får opplæring på leke- og aktivitetskurs i regi av Trivselsprogrammet. Her gjennomgås et variert utvalg leker og aktiviteter. Trivselslederne får tips om hvordan de skal lede aktivitet, og et foredrag om det å være inkluderende, vennlig og respektfull. I friminuttet bærer trivselsledere ut utstyr til områder som er avsatt til ulike aktiviteter og leker. Med synlige trivselsledervester setter de i gang leken, og passer på at alle som vil, får være med. Trivselslederne leder leken, men de er også med og leker selv. De passer på at alle følger reglene, og er greie med hverandre. De evaluerer aktivitetene og lekene på jevnlige møter En trivselslederansvarlig utpekes blant de ansatte i skolen, og sørger for jevnlige (hver 14.dag) evaluerings- og planleggingsmøter med trivselslederne. Der plan for kommende 14 dagers periode planlegges og den foregående perioden evalueres. Trivselsregler Vi trives når: Vi er mot hverandre som vi vil at andre skal være mot oss Vi hilser på hverandre når vi møtes Vi roser, hjelper og deler med hverandre Vi lar andre være med på leken Vi godtar at andre har andre meninger og er annerledes enn oss selv Vi får trivelig innemiljø når: 1 www.trivselsleder.no
Side 8 Vi pynter skolen vår Vi henger opp klær og setter sko på rett plass Vi rydder, sorterer søppel og setter opp ting vi bruker på plass Vi snakker med innestemme Vi får et trivelig utemiljø når: Vi rydder opp lekene etter oss Vi rydder opp søppel etter oss Vi tar vare på eget og felles utstyr Fruktordning Skolens fruktordning kom i stand gjennom et initiativ fra FAU, der det ble bestemt at elevene får tildelt hver sin uke der de tar med seg frukt til alle elevene på trinnet. I løpet av formiddagsøkta skal eleven ha en fruktpause, der ordenseleven har ansvar for å ha med seg frukt, dele opp og servere denne til de andre elevene. At elevene får ansvarsoppgaver er en del av den sosiale læringen de skal gjennom i løpet av årene på skolen. Gjennom fruktordningen gis de ansvar for å ha med seg, tilberede og ordne med et hyggelig og sunt avbrekk i skoledagen for de andre elevene. Dette er sosial læring i praksis, både for de elevene som serverer, men også for de elevene som mottar frukten. Hvordan man opptrer og forholder seg til å dele og få noe er ferdigheter som må læres. Kontaktlærerne har ansvar for å organisere fruktordningen på det enkelte trinn. Trivselssamlinger Felles 30 minutters samlinger for hele skolen og barnehagen, der foreldre inviteres. Det gjennomføres fem trivselssamlinger i året, og disse legges til slutten av hver arbeidsperiode med de ulike sosiale ferdighetsdimensjonene. De tre trinnene får ansvar for underholdningen til hver sin trivselssamling, mens barnehagen og de ansatte i skolen får ansvar for hver sin. Gjennom å opptre for andre utvikler elevene sin egen selvhevdelse og selvfølelse, samtidig som samspill med andre er en viktig del av læringen. Rektor innleder og avslutter hver trivselssamling.
Side 9 Fredagssamlinger Hver fredag skal alle skolens elever og ansatte samles til en felles avslutning på uka. Samlingen ledes av rektor eller en av lærerne om rektor ikke er til stede. Her møtes alle elevene i ring, holder hender og synger månedens sang, før vi i fellesskap sier takk for i dag og god helg. Tilsynsordning Mål: Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremme et godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve trygghet og sosial tilhørighet (jfr. Opplæringsloven 9a-3). I elevenes friminutt skal det være et tilstrekkelig antall voksne ute, med godt synlige gule vester. De skal holde et våkent øye med skolegårdens risikoområder og være synlig og tilgjengelig for alle elever. Risikoområder A. Inngjerdet skolegård (merket med A på kartet) ligger tett inntil trafikkert bilvei, med moderat trafikk. Mot vei er skolegården inngjerdet med to meter høyt flettverksgjerde. Dette området anses derfor som et fysisk lavrisikoområde B. Åpent område med fotballbane, sandvolleyballbane og ballbinge. Bussoppstillingsplass med tre busser/maxitaxier som leverer og henter skolens elever. Benyttes også som parkeringsplass ved arrangementer på skolen/barnehagen. Eget tilsyn som følger elevene til skoleskyssen. I skoletiden for øvrig anses dette som et fysisk lavrisikoområde C. Skog i utkanten av skolens område, der det anlegges akebakke om vinteren. Akebakken er lang og bratt, men flater ut på fotballbanen. Her ligger det også en bratt steinskrent (4-5 meter høy) som elevene leker rundt. Området anses som et fysisk høyrisikoområde, da skader kan oppstå her i forbindelse med lek. Tilsynet forsterkes her med en ekstra tilsynsvakt i vintermånedene når akebakken er i drift, med akebakken som eneste ansvarsområde
Side 10 Organisering av tilsyn Tilsynet starter kl. 08.15 hver dag. Da er det en lærer ute i skolegården og tar i mot elevene når de kommer. En reservevakt er satt opp hver dag, og stepper inn ved fravær. Friminuttet starter kl.11.00 og varer til kl.12.00. De første 20 minuttene spiser elevene på klasserom med lærer til stede. I perioden kl.11.20-12.00 er elevene ute. Det er da 4 til 5 voksne ute i ført gule vester. En som har ansvar for område A og B, og en (to i vintermånedene) som har ansvar for område C. Øvrige tilsynsvakter har ansvar for enkeltelever som trenger ekstra oppfølging rundt sine utfordringer med sosiale ferdigheter. Utevaktene skal være klare i skolegården før elevene kan gå ut. Lærer som spiser med elevene har ansvar for å følge dem i garderoben og ha tilsyn her ved påkledning. Når tilsynsvakten ringer inn kl.12.00 skal lærer som har ansvar for klassen i påfølgende time stå klar i garderoben og ta i mot elevene som kommer inn. Det er ofte i overganger mellom aktiviteter at det kan oppstå episoder. Det er derfor viktig at tilsynsvakter og lærere er til stede i skolegården og garderoben til riktig tid. Ved skoledagens slutt kl. 14.00 (kl.13.15 på mandager) følges elevene til buss av tilsynsvakt. Arbeidsoppgave for bussvakta er å passe på at elevene kommer seg på riktig buss, og at alle
Side 11 elevene som skal være med bussen den dagen er på plass før bussen går. Egne bussliste med navn på elever som skal med de ulike bussene medbringes. Kontaktlærerne har ansvar for å henge på post-it med navn på elever som av ulike grunner skal/ikke skal med buss den enkelte dag. Fadderordning Mål: Fadderordningen skal bidra til at de yngste elevene skal få et positivt møte med skolen, og at de skal få noen større elever å se opp til. Samtidig vil det gi de største elevene mulighet til å videreutvikle sine ferdigheter innenfor ansvarlighet, samspill og empati. Organisering 5.trinnselever er faddere for 1.trinnselevene Fadderne og fadderelevene tildeles på våren (april/mai) og skal være klar til innskrivingsmøte i mai Kontaktlærer for 5.trinnselevene sammen med pedagogisk leder for 6 åringene i barnehagen samarbeider om tildelingen av faddere Fadderne følger sine fadderelever ut 3.trinn Dersom fadderelevene er i flertall vil en fadder få ansvar for (max) to fadderelever. Våren på 4.trinn gjennomføres et fadderkurs som går over to timer og ledes av rektor På kurset skal de lære om ansvar og plikter i forhold til de mindre elevene, samt diskutere aktiviteter de kan gjøre sammen. De skal videre ledes til å tenke gjennom hvordan det var da de selv begynte på skolen, hva som var vanskelig osv Alle elevene må til sist gjennomgå en prøve som gir dem et fadderbevis. Innhold Faste opplegg på de ulike trinnene (evalueres hver vår) 1. og 5.trinn Når Aktivitet Ansvar Notater Vår 4.trinn Fadderkurs Rektor Vår før skolestart (mai måned) Første møte med fadderne på innskrivingsmøte Hver fredag Fredagssamling fadderne står sammen med sine fadderelever Fra skolestart til høstferien Fadderne leker med elevene i et friminutt pr uke 1 gang i halvåret Fadderne blir med på uteskoleaktivitet I leselystperioden Fadderne leser for elevene Kontaktlærere Utelek fra kl. 1115-1200 Rektor og kontaktlærer Kontaktlærere og TLansvarlig Kontaktlærere Kontaktlærerne Legges inn i årsplanen i løpet av august og januar
Side 12 Desember Juleverksted Kontaktlærere og kunst og håndverklærer 5 ganger i året Trivselssamlinger fadderne sitter sammen med sine fadderelever Rektor og kontaktlærere 2. og 6.trinn Når Aktivitet Ansvar Notater Hver fredag Fredagssamling fadderne står sammen med sine fadderelever Rektor og kontaktlærer 1 gang i halvåret Fadderne blir med på uteskoleaktivitet Kontaktlærere I leselystperioden Fadderne leser for Kontaktlærerne elevene Desember Juleverksted Kontaktlærere og kunst og håndverklærer 5 ganger i året Trivselssamlinger fadderne sitter sammen med sine fadderelever Rektor og kontaktlærere 3. og 7.trinn Når Aktivitet Ansvar Notater Hver fredag Fredagssamling fadderne står sammen med sine fadderelever Rektor og kontaktlærer I leselystperioden Fadderne leser for Kontaktlærerne elevene Desember Juleverksted Kontaktlærere og kunst og håndverklærer 5 ganger i året Trivselssamlinger fadderne sitter sammen med sine fadderelever Rektor og kontaktlærere 4.trinn Når Aktivitet Ansvar Notater I leselystperioden Fadderne leser for Kontaktlærerne barnehagen 5 ganger i året Trivselssamlinger 4.trinn sitter sammen med barnehagen Rektor og kontaktlærere Legges inn i årsplanen i løpet av august og januar Legges inn i årsplanen i løpet av august og januar Legges inn i årsplanen i løpet av august og januar Legges inn i årsplanen i løpet av august og januar Legges inn i årsplanen i løpet av august og januar
Side 13 Samarbeid skole - hjem Samarbeidet mellom hjemmet skolen er essensielt for at vi skal lykkes med vår målsetting om sammen skape framtidstro. Forskningen viser at et godt samarbeid mellom partene fører til bedre sosial- og faglig læring, bedre selvregulering, bedre trivsel, færre atferdsproblemer, mindre fravær, gode relasjoner til medelever og lærere, bedre arbeidsvaner, en mer positiv holdning til skolen, bedre leksevaner og arbeidsinnsats og høyere ambisjoner med hensyn til utdanning Det er imidlertid ikke bare elevene som drar nytte av et positivt skole hjem samarbeid. Foreldrene vil på sin side få mer informasjon om undervisningen og forhold knyttet til sitt barns læring, og de blir bedre kjent med læreren og skolen. Lærerne får gjennom foreldresamarbeidet bedre innsikt i elevens behov og fungering, og kan derfor støtte eleven på en mer tilpasset måte i skolehverdagen. Foreldre og lærere vil gjennom positive samarbeidserfaringer utvikle en større felles forståelse av barnets behov og kan på den måten bli bedre i stand til å støtte barnets læringsprosess, både hver for seg og sammen. Vi har arenaer for formelle og uformelle møter mellom hjem og skole, og vi ønsker at det skal være åpne dører i begge leirer, slik at vi sammen kan jobbe for å utvikle den enkelte elev. Årshjul for det formelle samarbeidet er utviklet, der foreldremøter, møter i FAU, SU og brukerråd er fastsatt, og der arbeidsoppgaver for kontaktforeldre er nedfelt. Innholdet i disse møtene er det imidlertid ikke en god progresjon i fra 1. til 7.trinn. Dette bør prioriteres gjennom et samarbeid med foreldrene i tiden som kommer. Der blant annet temaet foreldreskole bør diskuteres.
Side 14 Læreplan i sosial kompetanse Utviklingen av sosialkompetanse ser ut til å følge spiralprinsippet. Det er derfor hensiktsmessig å legge opp til en innlæring av sosiale ferdigheter, der barn med økende alder vender tilbake til de samme sosiale ferdighetsdimensjonene, men på stadig nye utviklingsnivå. Læreplanen vår for sosial kompetanse er bygget opp på grunnlag av denne teorien, og elevene skal nå ulike utviklingstrinn innenfor dimensjonene ansvarlighet, empati, samspill, selvhevdelse og selvkontroll. De fem sosiale ferdighetsdimensjonene legges i temaperioder gjennom hele skoleåret, og hver temaperiode avsluttes med en trivselssamling for hele skolen i gymsalen. Rektor har ansvar for gjennomføringen av trivselssamlingene. Ansvarlighet Å vise ansvarlighet betyr å kunne: følge regler og beskjeder vise respekt for egne og andres eiendeler og arbeid ta ansvar for egen læring og for sin del av fellesoppgavene på skolen 2.trinn 4.trinn 7.trinn Overordnet mål: Ha orden i skolesakene mine, i garderoben og klasserommet Jeg rydder opp etter meg Jeg tar med riktige bøker og skolesaker til og fra skolen Jeg gjør lekser og skolearbeid innen avtalt tid Jeg tar ansvar for egne og Jeg holder orden i bøkene Jeg møter til avtalt tid andres skolesaker mine Jeg tar ansvar for egne klær Jeg tar i mot og følger en beskjed Jeg planlegger og fullfører oppgaver jeg skal gjøre Jeg utfører de ansvarsoppgaver som blir gitt meg Jeg holder orden i sekken og ved pulten Jeg konsentrerer meg om egne arbeidsoppgaver Jeg holder armer og bein for meg selv Jeg kommer raskt i gang med arbeidet Jeg arbeider selvstendig Jeg holder orden i klasserom og i garderoben Jeg står for det jeg har gjort Jeg vet at det jeg gjør kan få konsekvenser for meg og andre Jeg er et godt forbilde for yngre elever: - oppførsel - væremåte - holdninger Jeg utfører alle oppgaver så godt jeg kan
Side 15 Empati Å ha empati betyr å kunne: gjenkjenne og skille mellom egne og andres følelser se situasjonen fra andres ståsted, kunne lytte og ta hensyn vise omtanke og respekt for andres følelser og synspunkter rose andre og glede seg over andres prestasjoner 2.trinn 4.trinn 7.trinn Overordnet mål: Ta andre med i lek og læring og være en god venn Jeg tar andre med i leken Jeg sier positive ting om og til andre Jeg setter meg inn i andres situasjon Jeg sier unnskyld hvis jeg har gjort noe dumt Jeg forstår forskjell på et uhell og når noe er gjort med vilje Jeg ler av meg selv, har selvironi Jeg tilgir når noen ber om Jeg godtar at vi kan reagere Jeg ser en sak fra to sider unnskyldning forskjellig på ting Jeg snakker til andre på en vennlig måte Jeg viser glede over at andre lykkes Jeg ser når noen er alene og sier fra til en voksen Jeg sier fra til en voksen når jeg ser at andre blir plaget Jeg ser når andre er lei seg, og kan trøste Jeg gir andre ros Jeg leker med alle Jeg er en god venn Jeg deler med andre I lek passer jeg på at alle får være med å bestemme Jeg godtar at vi er ulike Jeg har forståelse for at vi er forskjellige, og viser respekt for det Jeg er bevisst på hvordan min stemmebruk og mitt kroppsspråk kan påvirke andre Jeg diskuterer noe jeg er uenig i uten å begynne å krangle
Side 16 Samspill Evne til samspill betyr å kunne: dele med andre og hjelpe andre vise hensyn og høflighet samarbeide om fellesoppgaver holde arbeidsro og skifte aktivitet og arena på en god måte 2.trinn 4.trinn 7.trinn Overordnet mål: Kunne tilpasse seg fellesskapet og ta hensyn til andre Jeg følger regler i lek Jeg kan arbeide i gruppe Jeg løser problemer som oppstår mellom meg selv og andre Jeg tar kontakt med andre på en hyggelig måte Jeg tar ansvar for et felles produkt Jeg samarbeider om en oppgave eller presentasjon Jeg hilser vennlig på alle Jeg følger instrukser og fullføre oppgaver Jeg gir informativ tilbakemelding på andres prestasjoner og motivere dem for videre innsats Jeg spør om lov til å låne noe Jeg tåler å tape Jeg gir andre på gruppa æren for et produkt som vi alle har vært med på Jeg låner bort og deler med andre Jeg jobber med andre selv om vi ikke er nære venner Jeg deler på kunnskap og hjelper de som trenger det Jeg sier takk når jeg får noe Jeg innretter meg etter flertallsavgjørelser Jeg deltar og tar min del av ansvaret i gruppa Jeg hjelper andre Jeg lyttet og stiller spørsmål til det andre forteller Jeg deltar aktivt når vi skal planlegge felles aktiviteter Jeg kan sitte ved siden av andre når de jobber Jeg lar andre arbeide i fred Jeg viser god bordskikk Jeg sitter stille i samlinger Jeg arbeider selvstendig selv om jeg sitter ved siden av noen Jeg er positiv når vi skal ha nye aktiviteter
Side 17 Selvhevdelse Å være selvhevdende betyr å kunne: uttrykke uavhengighet og selvinnsikt presentere seg selv og reagere på andres handlinger ta initiativ og sosial kontakt på en passende måte, lese sosiale situasjoner og innrette seg be om hjelp og informasjon hevde sine rettigheter på en akseptabel måte og skaffe seg venner 2.trinn 4.trinn 7.trinn Overordnet mål: Kunne uttrykke egne behov, ha selvinnsikt og hevde seg i gruppa Jeg forteller når jeg er glad, trist eller lei meg for noe Jeg tilbyr meg å hjelpe de som trenger hjelp Jeg motstår gruppepress Jeg tar kontakt med andre i friminuttene på en respektfull måte Jeg sier noe positivt om meg selv Jeg setter ord på egne følelser Jeg kan snakke høyt i samlinger Jeg kan fortelle noe høyt i klassen Jeg er fornøyd med eget arbeid og kan vise det til klassen Jeg presenterer meg for nye mennesker på en høflig måte Jeg sier nei når noen ber meg om å gjøre ting jeg ikke vil Jeg forteller en voksen dersom jeg blir plaget eller ikke har det bra Jeg spør om å få være med i leken Jeg tar i mot hjelp fra medelever Jeg kan bli med i en lek/gruppeaktivitet som er i gang Jeg takler frustrasjon på en hensiktsmessig måte, dersom jeg ikke får være med i leken Jeg prøver å løse konflikter før jeg ber voksne om hjelp Jeg leker med mange forskjellige barn Jeg spør andre om de vil leke med meg Jeg sier på en fin måte hva jeg mener Jeg deltar i gruppediskusjoner Jeg argumenterer for egne meninger selv om de avviker fra andres Jeg ber om hjelp av lærer og medelever dersom jeg ikke forstår oppgaver eller hvordan de skal løses Jeg gjør mitt beste og stoler på at det er godt nok Jeg tar selvstendige valg Jeg har tillit til egne evner og gir ikke opp selv om jeg møter motgang Jeg vet hva jeg kan og hva jeg må jobbe med for å nå målene
Side 18 Selvkontroll Å ha selvkontroll betyr å kunne: tilpasse seg fellesskapet og ta hensyn til andre takle uenighet og konflikter på en hensiktsmessig måte utsette egne behov uttrykke følelser på en god og situasjonstilpasset måte 2.trinn 4.trinn 7.trinn Overordnet mål: Å kunne utsette egne behov og takle uenighet og konflikter på en hensiktsmessig måte Jeg venter på tur i klasserommet og i lek Jeg rekker opp hånda når jeg ønsker å si noe Jeg tåler at noen kommer bort i meg uten å ta igjen Jeg aksepterer andres valg Jeg lytter til andre uten å avbryte Jeg følger regler i lek og spill Jeg stopper leken hvis andre eller jeg ikke synes det er gøy lenger Jeg kan og forholder meg til STOPP-regelen Jeg retter meg etter tilsnakk Jeg gir beskjed til voksne når noe skjer med meg eller andre Jeg bruker ikke stygge ord Jeg holder meg unna slåssing Jeg går og opptrer rolig inne på skolen Jeg overser andre som forstyrrer Jeg respekterer skolens ordensreglement Jeg respekterer mine medelever og de voksne på skolen Jeg tar ansvar for orden i klassen og i skolegården Jeg foreslår nye regler dersom de andre ikke fungerer Jeg lytter til andres mening Jeg kontrollerer temperamentet mitt Jeg ignorerer når andre irriterer eller provoserer meg Jeg kan innrette meg etter en felles avgjørelse Jeg behersker sinne/frustrasjon og finner hensiktsmessige alternativer i konfliktsituasjoner Jeg respekterer andres syn og andres behov Jeg ser og vurderer konsekvensene av egne handlinger Jeg diskuterer med andre og oppnår enighet dersom det oppstår en konflikt Jeg godtar at ikke alle mener det samme som meg Jeg tør å innrømme når jeg tar feil Jeg er ærlig og innrømmer når jeg har gjort noe dumt
Side 19 Relevante planer for arbeidet med sosial kompetanse Vi har andre planer som er relevante i arbeidet med å utvikle de sosiale ferdighetene, og som man kan finne på vår hjemmeside. Noen av disse planene er modne for revidering. Et arbeid som bør komme i gang i løpet av kort tid. Handlingsplan mot mobbing Samarbeid skole hjem Ordens- og oppførselsreglement Overgang barnehage skole Mål for perioden 2016-2019 1. Ta i bruk læreplanen for sosial kompetanse, og utvikle gode arbeidsmetoder for innlæring av ferdighetene 2. Revidere handlingsplan mot mobbing 3. Utvikle en helhetlig plan for samarbeidet skole hjem, der det lages en god progresjon i innholdet på foreldremøtene 4. En plan for hva barna skal ha med seg av sosiale ferdigheter fra barnehagen og over i skolen Denne handlingsplanen rulleres i løpet av våren 2019
Side 20 Fåset 8.august 2016