Næringskonferanse. Inderøy. 9. juni 2016 Hva er egentlig det grønne skiftet, og hvilke muligheter gir dette? Knut Røflo Felleskjøpet Fôrutvikling AS Innhold Slekta mi bio-økonomi Hva er bio-økonomi? Norge som bio-produsent Ett eksempel Foods of Norway 1
Småbrukerliv for 70 år sida Ressursgrunnlag Produksjon «Marked» Frukt og bærhage Små potet Innmat fra Verdal slakteri «Hønsild» og skjellsand Utmark og skog Fjorden Fiske i vatn og vassdrag Honning 8 10 bikuber Skinn. 30 blårevtisper Egg 30 høner Melk og smør 2 kyr og ei kvige Kjøtt 2 svin Salg Honning, pels, egg, smør, noe frukt Eget bruk Melk, kjøtt, frukt, bær, honning, såpe Grovfôr Kjøtt 2 sauer (2 4 lam) Livdyr Frukt 20 bærbusker 5 frukttre Restråstoff Gjødsel og aske Er «Bio-økonomi» egentlig noe nytt? Påstand: Her på Inderøya har vi drevet med bioøkonomi ca 3000 år. «Navet» i økonomien var å forsørge familien. Navet er nytt. Samfunnsperspektivet overtar for familiens sjølberging. Bio-økonomi er å forvalte naturressurser innenfor rammer gitt av fotosyntesen, kjent teknologi og en kombinasjon kollektiv og individuell betalingsvilje. 2
Farmor Bio-økonomi: En mye brukt illustrasjon 3
En annen mye brukt illustrasjon Om å så og å høste Hvor lenge kan vi leve som i dag? Hvor lenge varer oljealderen 200 år? Vi høster verdier som det tok ca 200 millioner år å skape. Framover må vi høste i takt med det som fotosyntesen skaper. Kan vi i Norge spille en rolle? 4
Norge har ressurser Norsk biomasse på avveier? Kilder: Halm Massevirke Organisk materiale fra slakterivirksomhet Landdyr Havbruk Alger (makro) Matavfall Utfordringer Store volum Lavt tørrstoffinnhold Spredt tilgang Lav verdi Holdbarhet Lave energikostnader i Norge 5
BASF Verdens største kjemiselskap Omsetter for ca 75 mrd euro Hydrokarbon er utgangspunkt for all produksjon Kan andre biomassekilder brukes? JA! Det er et potensiale! Felleskjøpet Fôrutvikling Hva har vi forutsetninger for å løse? Kan vi bidra til et konkurransedyktig næringsliv? Økt ytelse (fôrutnytting, tilvekst, slakteutbytte, fettinnhold i melk, redusert sykdom, lavere dødelighet, osv) Redusert (fôr) kostnad Er dette bio-økonomi? 6
Kort om Felleskjøpet Fôrutvikling Markedsorientert produktutvikling FoU eller FoU Vitenskapelig tilnærming Eid av begge Felleskjøpene Felleskjøpene har siste 20 år Omsatt kraftfôr for ca 70 milliarder Brukt ca 250 millioner på fôrutvikling Fra ett vogntog med kraftfôr går ca 270 kroner til FoU Fôrutvikling handler også om forbrukerorientering 7
Teknologiutviklingen i matproduksjon foregår på alle plan Plantemateriale Fôrutvikling Agronomi Husdyrhold Mekanisering Klima Digitalisering Sortsutvikling «Nye» teknologier Dyrkingsmetoder Felleskjøpet: Skaper muligheter for bonden Leverer teknologi Utvikler produkter og tjenester Driver kunnskapsformidling Forenkler interaksjon App for enkel kraftfôrbestilling og viktige telefonnummer i FKA lansert i 2013 8
Digital integrering og utvikling av sensorteknologi muliggjør presisjonsjordbruk 1/3 av norsk melk produseres av melkerobot 9
Norsk sortsutvikling på plantemateriale og ny miljøvennlig behandlingsmetode for såkorn Graminor utvikler sorter for norske forhold Thermoseed behandler såkorn uten bruk av kjemikalier Så litt kraftfôr 10
Hva trenger dyra? Dyra trenger ikke råvarer, trenger næringsstoff Korn er en kilde til næringsstoff som tilnærma komplett for enmaga dyr Energi (stivelse og fett (havre)) Protein Fiber Vitaminer Mineraler Drøvtyggerne omsetter fiber til energi, protein og andre næringsstoff Korn- og proteinråvarer Norsk kraftfôr «normalår» «Non GMO» og «Free from» salmonella 600 500 400 Tusen tonn 300 200 100 0 Fôrhvete Bygg Havre Rug Erter Oljefrø Soya Oljefrø Maisgluten Melasse Import korn Roesnitter Mineraler / (Mais, Vitaminer Durra, Bygg) 11
Norsk korn, kraftfôr og matkorn Mulig utvikling neste 20 år; fallende sjølforsyning 3 500 000 60% 3 000 000 50% 2 500 000 40% 2 000 000 30% 1 500 000 1 000 000 20% 500 000 10% 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 2031 2032 2033 2034 Andel norsk Kraftfôr & matkorn Norsk korn "Underskudd" 0% Verdens beste gris! Ca 1,5 millioner gris i Norge Norsk svinegenetikk er eksportert i over 20 år, trolig minst 30 millioner svin med norsk genetikk! Hvorfor? 12
NRF-kua er verdens mest solgte røde rase! Fruktbarhet Helse Klima Meget god melkeku Gode kjøttegenskaper Unik norsk dyrehelse! - og en debatt i ubalanse 140 120 100 80 60 40 20 0 Produksjonsdyr Kjæledyr Folk Egne estimat basert på offentlig tilgjengelig statistikk og antatt levende biomasse 13
Globalt lederskap? Husdyrernæring? Genetikk? Havbruk? Olje og gass? Marin teknologi? Dyrehelse / dyrevelferd? Kapital Kunnskap Rammevilkår = Utgangspunkt! Framtid Europa mangler protein! Noen muligheter Matavfall ressurser på avveie Animalsk protein? Marint protein! Avskjær fra lakseslakteri Skogen Makroalger Mikroalger Norsk bidrag Kunnskapsbasen i Norge er god! Tilgang på kapital Industriell kompetanse Norsk modell: samvirke i verdikjeden Felleskjøpet vil være med å prege framtida 14
2015-2023 ( ~NOK 219 Mill). 15
Foods of Norway Dette forventer vi i Felleskjøpet! 1. Minst en ny fôrråvare klar til bruk i 2022, eller før a. Redusert fôrkostnad ift alternativene b. Trygg og bærekraftig i vid forstand c. Lønnsom for den som skal produsere d. Norsk verdiskapning (investeringer, arbeidsplasser, skatt) e. Nå et globalt (Europeisk) marked innen 2025 4. Norge: Økt konkurransekraft i verdikjede mat 5. Et sterkere NMBU a. Kunnskapsutvikling med verdi for samfunn og bedrifter b. Kandidater til å dekke industriens behov for spisskompetanse c. Styrket nettverk tiltrekke nye folk og prosjekt 2. Ny prosess teknologi 3. Utvikle egen kunnskapsbase a. Knoppskyting b. Ny teknologi eller nye prosesser i vår egen forretning 16