Byggkonferansen 2012 Midt i blinken for bygg- og eiendomsfolk!

Nyhetsbrevet, OI-nyhetene og doffin.no er tjenester fra Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT). Nyhetsbrev nr. 38/2012 Fredag 2. november 1. Midt i blinken for bygg- og eiendomsfolk! 2. Difi-presentasjon av sosialt ansvarlige innkjøpskrav 3. Bør markedsføre handlingsrommet i innkjøpsreglene 4. Frykt for at vid innsynsrett skremmer leverandører 5. Eit nålauge for å sleppe sanksjonar 6. Tilsyn, etisk råd og seminarer 7. Innkjøpssamarbeid vokser i EU-området 8. Skal presse bustadsprisar med tilbodstevling Byggkonferansen 2012 Midt i blinken for bygg- og eiendomsfolk! Byggkonferansen 2012 gir deg påfyll av kompetanse og mulighet til å treffe andre bygg- og eiendomsfolk.. Et sted å være for dem som er sultne på å være á jour. Fremtredende fagfolk bidrar med erfaringer fra f.eks. valg av modeller for gjennomføring av byggprosjekter og gjennomgang av de skjerpede energikravene for bygg. Mye dreier seg også om anskaffelser her står praktisering av regelverk og valg av evalueringsmodell på dagsordenen. Det er Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) som inviterer til byggkonferanse i Oslo med tittelen Smartere innkjøp gir bedre bygg. Difi byr på et rikholdig program. Her kan du se hele programmet nedenfor noe av hva konferansen har å by på. Her er det mye kunnskap å hente og nyttige nettverk å utvikle og pleie. Statssekretær Dag-Henrik Sandbakken skal presentere mål for offentlige bygganskaffelser. Anskaffelser er et viktig verktøy i så måte, og i stortingsmeldingen «Gode bygg for eit betre samfunn» presenteres en rekke tiltak og mål for offentlige bygganskaffelser. Offentlige byggherrer kan være et forbilde og en pådriver for å realisere politiske mål. Gjennomføringsmodell Valg av riktig gjennomføringsmodell er viktig. Kombineres dette med god organisering på byggherresiden har man et bra fundament for et vellykket prosjekt. På årets utgave av Byggkonferansen deler adm. dir. i Undervisningsbygg Rigmor Helene Hansen erfaringer fra ulike gjennomføringsmodeller. Undervisningsbygg skal gjennomføre skoleprosjekter for 2.8 milliarder kr i 2012. Riksrevisor Jørgen Kosmo er også på plass på konferansen. Ansatte i offentlig sektor har ikke nok kompetanse om anskaffelser og vet for lite om regelverket, mener han, og: - 1

Som regel er problemet at ledelsen ikke har sikret at anskaffelsene bygger på dokumentert konkurranse. Dette lyder enkelt, men det krever både anskaffelseskompetanse og innsikt i regelverket. Energikrav og evaluering Morten Lie, direktør Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) tar for seg de skjerpede energikravene for bygg. Hvordan kan byggeprosjekter forberede seg på å møte de nye kravene? Hvordan skal du finne den rette evalueringsmodellen når du velger leverandør? Det forteller dr.ing. Øystein Husefest Meland på Difis byggkonferanse. Et viktig forhold er å markedsorientere vektingen av tildelingskriteriene. I tillegg bør du unngå tildelingskriterier som er vanskelige å måle rimelig objektivt, sier Husefest Meland. Møteleder for konferansen, Petter Eiken, er tidligere direktør i Skanska og nå aktuell som prosjektleder for oppstart av Bygg21, regjeringens prosjekt for kompetanseheving i byggsektoren. Påmelding foregår her. Difi-presentasjon av sosialt ansvarlige innkjøpskrav Fra venstre seniorrådgiver Jenny Ählström fra Difi, leder for UnitC3 i DG Market i EU-kommisjonen, Klaus Wiedner, og spesialrådgiver Grete Solli, Helse Sør-Øst. På et seminar ved den norske delegasjonen i Brussel der representanter for norske myndigheter og EU-miljøene deltok, ble den norske modellen for sosialt ansvarlige offentlige anskaffelser presentert. Denne modellen bygger på idéen om "det gode innkjøp." Det gode innkjøp betyr at offentlige innkjøp skal sikre en langsiktige gevinstrealiseringer ut i fra en trippel bunnlinje der økonomi, økologi og samfunnsansvar tas med som variabler i anskaffelsesprosessen. Her ble også rekken av verktøy som Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT) har utviklet for formålet, lagt fram. Nærmere 60 deltok på et lunsjseminar som Difi nylig arrangerte i Brussel. Temaet var sosialt ansvarlige innkjøp, og foranledningen var at EU for tiden arbeider intenst med å utforme reviderte direktiver for offentlige anskaffelser. Fra norsk side stilte avdelingsdirektør Dag Strømsnes og seniorrådgiver Jenny Ählström fra Difi og spesialrådgiver Grete Solli, Helse Sør-Øst, mens seniorrådgiver Ingerid Bjerke Kolderup fra Difi ledet seminaret. Målet med seminaret var å vise at det å stille krav til at leverandører til offentlige virksomheter etterlever ILOs kjernekonvensjoner, er helt på linje med formålet med regelverk-revisjonen. Det dreier seg om forenkling ved å legge best mulig til rette for å ivareta EU-prinsippene om åpen og rettferdig konkurranse. Det å stille slike krav er heller ikke konkurransehemmende overfor de mindre leverandørene. Norske erfaringer viser at det faktisk til og med kan komme de mindre leverandørene til nytte gjennom at de får økt konkurransefortrinn. 2

Den norske modellen På seminaret ble det fra norsk side lagt betydelig vekt på å legge fram den såkalte norske modellen for å stille sosialt ansvarlige krav. Den legger viktige føringer for samarbeid mellom offentlige innkjøpere og leverandørmarkedet. Det å etterspørre og etterprøve sosialt ansvarlig produksjon ses på som en naturlig utvikling i en globalisert økonomi. Strømsnes og Ählström presenterte det arbeidet Difi gjør for å følge opp regjeringens handlingsplan for miljø og samfunnsansvar. Det dreier seg om en generell veiledning om hvorledes sosialt ansvarlige krav kan tilpasses offentlige anskaffelser, og en «steg-forsteg»-manual gjennom hele innkjøpsprosessen fra planlegging til kontraktoppfølging. En liste over høyrisiko-produkter, særskilt kontraktklausuler til bruk og et egenrapporteringsskjema for oppfølging av leverandørens etterlevelse av kontraktkravene er også med i Difis «verktøykasse». Etter hvert skal alt dette materialet også foreligge på engelsk. Noe er allerede klart, resten er under oversettelse. Representanten for EU-kommisjonen, Klaus Wiedner, kunne ikke på stående fot love at det nye regelverket blir tilpasset denne norske modellen. For tiden arbeider de på høytrykk i Kommisjonen for å koordinere alle innspillene, og det er en mulighet for at den endelige beslutningen om et nytt regelverk kommer til å måtte utsettes til et stykke ut på våren 2013. Grunnen for det er nettopp den store mengden innspill som er kommet. Imidlertid konstaterte han at Kommisjonen i sitt koordineringsarbeid legger vekt på at regelverket skal fortelle «hvordan det skal kjøpes», ikke «hva som skal kjøpes». Ønsker ikke pålegg For den norske delegasjonen var det viktigste å få fram at EU må skape klarhet, det vil si at krav om sosialt ansvarlig produksjon skal kunne stilles som teknisk spesifikasjon på linje med miljøkrav. Det er ikke ønskelig at dette blir et pålegg, men at det blir opp til den enkeltes frie vilje å stille slike krav. Etter hva den norske delegasjonen hevdet på seminaret er den nåværende teksten i direktivforslaget ikke god nok. Slik den er formulert, gjør den det vanskelig å stille krav til etterlevelse av ILO-konvensjoner og menneskerettigheter. Bør markedsføre handlingsrommet i innkjøpsreglene Statsråd Rigmor Aasrud bør markedsføre at regelverket for offentlige anskaffelser har et handlingsrom som oppdragsgivere allerede i dag kan utnytte. Det gjelder flere tiltak i tråd med EU-kommisjonens forslag til nye regler. Det er NHO som tar til orde for dette i et brev til statsråden i forbindelse med den varslede norske regelgjennomgangen. Stikkord for aktuelle forenklingstiltak gjelder dokumentasjonskrav, leverandørdialog og innhenting av skatteattest. Regjeringen har nylig signalisert at den ønsker å nedsette et utvalg som skal vurdere forenklinger og forbedringer av det særnorske regelverket for offentlige anskaffelser. NHO påpeker i sitt brev i den forbindelse at det er et langt større handlingsrom i 3

regelverket enn det som blir utnyttet i dag. Regelverket er en verktøykasse som oppdragsgiver selv kan plukke verktøyet fra, heter det. EU er på sin side også i gang med en revisjon av reglene for offentlige anskaffelser. Etter NHOs mening kan flere av EU-kommisjonens forenklingsforslag allerede gjennomføres av offentlige oppdragsgivere. Allerede i dag bør det kommuniseres at oppdragsgivere gjennom det handlingsrom de har innenfor regelverket, kan gjøre konkurranseprosessen mye enklere på følgende områder. Dokumentasjonskrav Et av innspillene fra NHO gjelder dokumentasjonskrav: - Dokumentasjonskrav om leverandørens organisering, tekniske, faglige og økonomiske kvalifikasjoner, kvalitetssikringsstandarder, miljøledelsessystem etc. er valgfrie å stille for oppdragsgiver i forbindelse med en anbudskonkurranse. Det vil derfor ikke være noe i veien for å kunne be leverandører om utførlig dokumentasjon først når valg av leverandør er gjort og før tildeling av kontrakt. Dette forutsetter at leverandøren gjennom en egenerklæring ved tilbudsinnlevering kan bekrefte at dokumentasjon som oppdragsgiver etterspør kan fremlegges dersom han vinner kontrakten. Dessuten fremholder NHO at det bør oppmuntres til en betydelig større dialog mellom oppdragsgivere og leverandører før den aktuelle konkurransen. Gjennom EUkommisjonens forslag til nytt direktiv er det tatt inn en regel om "preliminary market consultations". I NHOs veiledning til beste praksis, "Det gode innkjøp", er det foreslått å øke dialogen med markedet i forkant av anskaffelsesprosessen. Innhenting av skatteattest NHO har tatt til orde for å opprette en database hvor leverandører kan legge inn nyttig informasjon som de har behov for i anbudskonkurranser. Med den nye Altinnplattformen - Altinn II har Brønnøysundregistrene etablert gratistjenesten Produkter og tjenester fra Brønnøysundregistrene, der bedrifter elektronisk kan laste ned firmaattest, panteattest og annen nyttig informasjon til bruk overfor forretningsforbindelser og andre. Tjenesten er allerede svært populær. - Skatteattesten består av informasjon som allerede er registrert og som bedriftene selv har sendt inn. Dette tilsier at bedriftene enkelt bør kunne skaffe til veie denne attesten på en enkel måte. Vi håper derfor at det kan legges til rette for at innhenting av skatteattest kan hentes av bedriftene selv inn via Altinn, påpeker NHO. Frykt for at vid innsynsrett skremmer leverandører Når innsynsretten trekkes langt, kan det føre til at leverandører velger å avstå fra å levere tilbud, fordi de er redd forretningshemmeligheter gjennom åpenheten faller i konkurrentenes hender. Det nærer KS og KS Innkjøpsforum (KSI) bekymring for i en høringsuttalelse, der de også tar til orde for at tiden nå ikke er inne for flere tiltak for å redusere saksbehandlingstiden i KOFA. Først må konsekvensene av den kraftige reduksjonen i nye KOFA-saker etter innføring av økte gebyrer vurderes, heter 4

det. KS og KSI støtter i det vesentlige forslagene til endring i forskrift om KOFA, men det er det er noen punkter de ikke kan stille seg bak. Ett av disse gjelder sammensetningen av nemnda. Praktiserende advokater utgjør et viktig tilskudd til nemnda, heter det, og det er derfor ønskelig at denne gruppen fremdeles skal kunne utnevnes til medlemmer av nemnda. - Dagens ordning, heter det, sikrer både at medlemmene i KOFA har høy juridisk kompetanse og at nemnda er bevisst på grensene for sin kompetanse. Vi har ikke tro på at en utvidelse av nemnda med ulik fagkyndig kompetanse vil styrke nemndas avgjørelser. Tvert imot er det vår vurdering at fagkyndighet i nemnda vil kunne medføre en større fare for at nemnda griper inn i det viktige anskaffelsesfaglige skjønnet innkjøperne har. Et redskap I uttalelsen blir det understreket at det er vesentlig at KOFAs medlemmer forstår at regelverket bare er et redskap for å sikre gode og kostnadseffektive anskaffelser i offentlig sektor og at rigid regelfortolkning lett vil kunne virke kontraproduktivt. I tillegg mener KS og KSI at det er viktig at regler for inhabilitet regelfestes. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) får ingen støtte fra KS/KSI for sine forslag til enklere behandling av opplagte saker. Hver enkelt sak som forelegges for KOFA har stor betydning for alle parter saken gjelder, fremholdes det i høringsuttalelsen. En anskaffelsessak har ikke bare den offentlige oppdragsgiveren og klageren som part, men den har også betydning for andre tilbydere. Det er derfor viktig at alle sakens parter kan ha tillit til de avgjørelser som fattes av klagenemnda. En forenklet saksbehandling vil lett kunne medføre at denne tilliten reduseres. Saksbehandlingsreglene Når det gjelder saksbehandlingsreglene, markerer KS/KSI at faren for utlevering av forretningshemmeligheter i anskaffelsessaker er et betydelig problem for både privat og offentlig sektor. - Når omfanget av innsynsretten trekkes så langt som vi opplever at både fylkesmennene, departementet og KOFA gjør, medfører dette en risiko for at opplysninger av stor betydning for tilbyderne overleveres til konkurrenter. På sikt vil dette kunne ødelegge tilliten til det offentlige som innkjøper og medføre at flere leverandører blir skeptiske til å levere inn tilbud. Dette er klart uheldig, konstaterer KS og KSI i sin uttalelse. De understreker i den forbindelse betydningen av å ta hensyn til leverandørenes kommentarer ved vurdering av innsynsrettens omfang. Eit nålauge for å sleppe sanksjonar Det finst eit nålauge i regelverket om offentlege innkjøp som ein oppdragsgjevar kan nytte dersom han kjenner seg truga av og ønskjer å sleppe unna mogelege sanksjonar for å ha gjort eit ulovleg direkteinnkjøp. Nålauget heiter intensjonskunngjering, og det er knytt tre vilkår til bruken. Det er ikkje trekt tydelege grenser 5

for når slike kunngjeringar kan nyttast det må domstol-praksisen etter kvart finne ut av. I eit notat som ligg føre hos Konserninnkjøp i Oslo kommune, vert det gjort greie for reglane for intensjonskunngjering. Ordninga kom inn i regelverket samen med handhevingsdirektivet til EU. Dersom ein oppdragsgjevar har nytta eit slikt verkemiddel, kan ein domstol ikkje ileggje han sanksjonane «utan verknad» for oppdrag over EU/EØStresklane og «avkorting av kontrakt» og gebyr under. Det er ikkje mogeleg å unngå dei to sistnemnde sanksjonane for oppdrag over EU/EØS-tresklane dersom det er slike sanksjonar som skal nyttast, heiter det i notatet. Utan vanleg kunngjering Det er tre vilkår for at ei slik kunngjering kan nyttast. For det første må oppdragsgjevaren meine eller vere i tvil om - at det er tillate å gjere kontrakt utan vanleg kunngjering. Dette kan til dømes gjelde om kjøpet kan sjåast på som utvida eigenregi eller om kontraktsverdien er rekna rett. Oppdragsgjevaren er ikkje viss på om rette regelverk for blanda kontraktar er nytta eller det er grensetilfelle når det gjeld om det er rett å nytte ein prosedyre med tingingar utan førehandskunngjering. Det er etter kvart opp til domstolane å trekkje dei endelege grensene gjennom praksisen sin. Kunngjeringa Så må oppdragsgjevaren kunngjere i Doffin at han har som intensjon å gjere kontrakt. Dersom det er eit oppdrag til verdi over EU/EØS-treskelverdiane, må kunngjeringa òg vere i TED-databasen til EU. Det ligg ikkje føre ein skyldnad for oppdragsgjevaren til å informere marknaden om innkjøpsprosessen før leverandøren er peika ut. I kunngjeringa skal namnet på oppdragsgjevaren stå, likeeins kontaktopplysningar. Det som kontrakten gjeld, skal skildrast, grunngjevinga for manglande kunngjering skal stå, og det same gjeld namn og kontaktopplysningar på leverandøren. Andre opplysningar som er viktige for saka, skal òg med. Ti dagar Eit tredje vilkår er at kontrakten ikkje må skrivast under før det er gått minst ti dagar frå dagen etter at kunngjeringa er offentleggjorde. Det vil seie at dersom kunngjeringa vert lyst ut på Doffin den 1. september, kan kontrakten ikkje skrivast under før den 12. september. Føresetnaden er at det i mellomtida ikkje er komen krav til domstolane om mellombels stogg i kontraktprosessen, og at dette er gjort kjend for oppdragsgjevaren. Notatet frå Konserninnkjøp i Oslo kommune finn du her. Aktuelt i kortform om offentlige innkjøp Tilsyn, etisk råd og seminarer Regjeringen styrker tilsynet med oppfølgingen av lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter, og til Nord-Norge kommer nå de populære seminarer om økologisk mat i storhusholdning, der Difi er en av arrangørene. Difi samarbeider også om et nettverksmøte for sosialt ansvarlige offentlige anskaffelser. YS tar til orde for etablering av et etisk råd for offentlige anskaffelser, og i Oppland skal det stedlige knutepunktet arrangere seminar om miljø og sosialt ansvar. Et omfattende byggeprosjekt i Danmark sikter seg inn mot om lag 500 6

lærlingeplasser, mens Europaparlamentet tillegger offentlig innkjøp en vesentlig rolle i å gjøre byggsektoren mer energieffektiv. Styrker tilsyn med lønns- og arbeidsvilkår Arbeidstilsynet får nå i oppgave å føre tilsyn med at arbeidstakere som jobber for det offentlige har lønns- og arbeidsvilkår i tråd med tariffavtaler eller allmenngjøringsvedtak. Det betyr at Arbeidstilsynet blant annet kan gi pålegg til det offentlige. Dette fremgår av en lovproposisjon som er sendt Stortinget. Det offentlige er en stor innkjøper, og må gå foran med et godt eksempel når det gjelder lønns- og arbeidsvilkår for de ansatte, sier arbeidsminister Anniken Huitfeldt. Vi skal motvirke sosial dumping uavhengig om det er det private eller offentlige som er oppdragsgivere Fremdeles muligheter i Nordland, Troms og Finnmark til å delta på populært seminar om økologisk mat i storhusholdning I høst arrangerer Difi og samarbeidspartnerne Nofima, ØQ og de forskjellige fylkesmennene en landsdekkende rekke av seminarer om økologisk mat i storhusholdning. Så langt har arrangørene vært i Trondheim, Ås, Drammen, Skien, Grimstad, Hamar, Molde, Bergen og Stavanger. Seminarene har hatt god oppslutning og gode tilbakemeldinger fra deltakerne. Nå gjenstår Alta (7. nov.), Mosjøen (8. nov.) og Tromsø (13. nov.). Informasjon om påmelding er å finne på Difis kurs- og arrangementsoversikt på nettstedet kurs.difi.no samt på fylkesmennenes websider under temaet «Økologisk landbruk». Seminaret egner seg spesielt godt for beslutningstakere innen offentlig matservering (politikere, administrasjon, kjøkkenledelse), innkjøpere og kjøkkenansatte. Deltakerne får med seg en fyldig perm for bruk som oppslagsverk i etterkant av seminaret, samt at det tilbys en velsmakende økologisk lunsj på seminardagen. Deltakelse er gratis. Personer som vil delta på seminar oppfordres til å registrere seg snarest mulig! Nettverksmøte: Kvalifikasjonskrav og tildelingskriterier for sosialt ansvarlig produksjon/etisk handel Difi og IEH inviterer til nettverksmøte for sosialt ansvarlige offentlige anskaffelser, 22. november kl. 13.00-15.00. Tidligere nettverksmøter har tatt opp bl.a. ledelsesforankring.hensikten med nettverksmøtene for sosialt ansvarlige offentlige anskaffelser /etisk handel er å skape en møteplass der offentlige innkjøpere kan møtes, lære og diskutere aktuelle temaer relatert til sosialt ansvarlig produksjon av de varer som kjøpes inn av norske offentlige virksomheter. Påmelding til sosialtansvar@difi.no senest 20. november. Begrenset antall plasser. Foreslår etisk råd for innkjøp YS foreslår at det opprettes et etikkråd for offentlig anskaffelser, etter samme modell som etikkrådet for statens pensjonsfond utland. Etikkrådet for Statens pensjonsfond utland vurderer om investeringer i enkelte selskaper er i strid med Statens pensjonsfond utland sine etiske retningslinjer. På samme måte kan etikkrådet for offentlige anskaffelser vurdere om de offentlige anskaffelsene følger regler og retningslinjer for offentlige anskaffelser, skriver YS i et forslag til utviklingsminister Heikki Holmås. 7

Oppland-seminar om miljø og sosiale krav 5. desember arrangerer Knutepunkt Oppland seminar om status for offentlige virksomhet på miljø- og etisk handelsområdet. Rapporter fra Steria og Framtiden i Våre Hender er blant hovedpunktene på arrangementet. Av rapportene fremgår det at det gradvis går fremover når det gjelder å stille miljøkrav, mens sosiale etiske krav fremdeles hører med til sjeldenhetene. På seminaret skal også Initiativ for etisk handel bidra, likeledes AB Edsbyverken. Møbelleverandøren skal fortelle hvorfor den valgte å bli «svanemerket». Kan bli 500 lærlingplasser i ett prosjekt Nærmere 500 lærlingårsverk kan bli knyttet til byggingen av den omfattende Femernforbindelsen mellom Danmark og Tyskland, skriver Dagbladet Licitationen. For tiden arbeider byggherren, Femern AS, med anbudspapirene, der de skal formulere inn et krav om at fem prosent av de ulike fagområdene skal være lærlingårsverk. Prosjektet er siste ledd i en sammenhengende trafikkorridor mellom Skandinavia og det kontinentale Europa. Det dreier seg om en 19 km lang undervannstunnel mellom Lolland i Danmark og Puttgarden i Nord-Tyskland. Målsettingen er å bygge en toveis vei- og baneforbindelse. Energikutt ved hjelp av innkjøpskrav Europarlamentet har gitt sin tilslutning til forhandlingsresultatet i forbindelse med det nye energidirektivet i EU. I dette resultatet inngår også krav til offentlige innkjøp. Det gjelder bl.a. målsettingen om å gjøre den samlede bygningsmassen mer energieffektiv innen 2050. Medlemsstatene har ikke maktet å bli enige om et bindende mål for den samlede energiinnsparingen, men har satt 20 prosents reduksjon som en antydning. I praksis kan det innebære en 15 prosents reduksjon innen 2020. Innkjøpssamarbeid vokser i EU-området I flere EU-land er mer enn 10 prosent av offentlige anskaffelseskontrakter gjort av sentrale innkjøpsenheter eller av former for samarbeid som inngår avtaler på vegne av andre. Av det samlede antallet kunngjøringer innenfor EU-området utgjør slike kontraktinngåelser i 2011 nærmere seks prosent. Andelen er økende. Målt etter verdi er fire av ti av slike kontraktinngåelser rammeavtaler. Dette fremgår av en statistikkrapport som EU-kommisjonen nå har lagt fram. EU-kommisjonen har nylig lagt fram sin årlige rapport over status for bruken av regelverket for offentlige anskaffelser. Grunnlaget for rapporten er dels innhenting av statistikk fra TED-databasen/EUs lysingsblad, i tillegg til en spørreundersøkelse der medlemslandene deltok. Tallene er fra 2010. Målt etter verdi er 36 prosent av kunngjøringene i TED/Official Journal (EUs lysingsblad) bygg og anleggskontraheringer, 42 prosent tjenestekjøp og 22 prosent varer. Kunngjøringer etter antall fordeler seg litt annerledes: 47 prosent på tjenestekjøp, 36 prosent på varer og 17 prosent på bygg og anlegg. Den gjennomsnittlige verdien på en tjenestekontrakt er nær 2,4 millioner kroner, og på en bygg og anleggskontrakt om lag 8

43 millioner kroner. Tilsvarende for samtlige kunngjøringer etter EU-reglene: Ca. 2, 5 millioner kroner. 90 pst klassisk sektor 90 prosent av kunngjøringene over EU/EØS-terskelverdiene sorterer inn under reglene for de klassiske sektorene, og tilsvarende blir det dersom man tar for seg kontraktsverdiene. Det betyr at forsyningssektorenes andel av kunngjøringene i TED/EUs lysingsblad står for om lag 10 prosent det samme dersom man ser på andel av den samlede kontraktsverdien. Åpen anbudskonkurranse er mest benyttet nesten tre av fire kunngjøringer gjelder denne prosedyren. Deretter følger begrenset anbudskonkurranse. Den åpne prosedyre benyttes mest for mindre anskaffelser, den begrensede for de større. Storbritannia er det landet som benytter den begrensede prosedyren mest. Tre medlemsstater sto for halvparten av alle kontraktstildelingene som ble kunngjort i TED/EUs lysingsblad i 2010 (Frankrike, Polen og Tyskland), men målt etter verdi sto Storbritannia, Italia og Frankrike for mer enn halvparten av kunngjøringene om kontraktstildelinger. Nasjonale kunngjøringer Kommisjonen har også samlet informasjon om nasjonale kunngjøringer av offentlige anskaffelser under EU/EØS-terskelverdiene. Nær 2,3 millioner slike kunngjøringer ble registrert til en samlet verdi av ca. 750 millioner kroner. Andelen kontrakter i regi av sentrale nasjonale innkjøpsenheter (innkjøpssentraler) utgjorde i 2011 5,7 prosent mot 3,1 prosent i 2006. Det er et ønske fra kommisjonens side å forbedre innsamlingen av informasjoner knyttet til offentlige anskaffelser. Dermed regner man med å kunne presentere mer målrettede og spesifikke konklusjoner på grunnlag av tallmaterialet. Samtidig går det ut en oppfordring til medlemsstatene om å foreslås måter man kan forbedre datafangsten, inklusive hvor opplysningene kan hentes fra og måter man kan benytte til å lete etter informasjon og analysere disse. Skal presse bustadsprisar med tilbodstevling I Sverige skal ei foreining for kommunale bustadselskap nytte tilbodstevling til å presse ned prisane i bustadmarknaden. Prisane for nybygde bustader har i dei seinaste åra auka mykje meir enn andre prisar. Foreininga satsar på at store volum og lange avtalar skal freiste entreprenørane til å vere med på dette kutte kostnader slik at dei òg tener pengar på dette prosjektet. Sveriges Allmännyttiga Bostadsföretag AB (SABO) har om lag 300 kommunale bustadføretak som medlemmer. Tevlinga som dei no er i gang med, er ei avgrensa tilbodstevling i to steg etter reglane for offentlege innkjøp. Føremålet er å gjere ein rammeavtale for nyproduksjon av punkthus med bustader. Meininga er at kvart medlemsføretak skal gjere avrop på avtalen når dei skal byggje bustader. Avtalen skal gjelde frå 1. januar 2013 til 31. desember 2016. Det er tre entreprenørar som skal få avtale, og kontrakt skal tildelast etter kriteriet skal vere det tilbodet som er økonomisk best. 9

Utmaningar Utmaninga til entreprenørane i tevlinga er å få til ein byggekostnad på 13 000 kroner pr. kvadratmeter. I Sverige har byggprisane auka med 1800 prosent mellom åra 1968 og 201, medan konsumentprisindeksen «berre» har auka med 700 prosent. SABO har såleis teke på seg å presse prisane på bustader gjennom tevlinga si. Selskapet seier at over 70 av medlemmane deira fram til no har varsla at dei er interesserte i å byggje til saman 5000 bustader. Det gjeld om lag 90 prosjekt og 190 punkthus. Vi stiller høge krav, men tilbyr store volum og lange avtalar, seier bustadsføretaket i ein kommentar. Entreprenørane skal rekne på nøkkelferdige punkthus i fem til åtte etasjar med om lag fire bustader i kvar etasje. Det skal vere balkong og uteplass, og huset skal ha låg energibruk, heiter det. Fleire entreprenørar har meldt interesse for tevlinga. Dei siste tala frå Boverket i Sverige syner at dei fleste av kommunane i landet treng å byggje bustader. Ein stad i Sverige er vald ut til å vere «referansestad» utgangspunkt for reknestykka. Det vil seie at til dømes transport- og tomtekostnader ikkje er med i dei 13 000 kronene. Kostnadene skal reknast ut frå prisane i november i år, og dei skal ved avrop kunne regulerast etter utviklinga i konsumprisindeksen. Gode røynsler SABO har gode røynsler frå tidlegare med å bidra til konstruktive løysingar. I ei tevling i 2010/2011 vart entreprenørane utmana til å tevle om hus i to etasjar med ein kostnad på 12 000 kroner for kvar kvadratmeter. Det går for tida for seg tingingar, og om lag 25 prosjekt med nærare 1000 bustader kjem truleg med på rammeavtalen. 10