Positiv samhandling Forebyggende strategier for å gjøre samhandling attraktivt Monica og Anders, Hallingdal 2016
Dagens program - Litt repetisjon - Beskjeder instruksjoner og forventninger = krav - Generell og spesifikk ros - Atferdsbeskrivelser - Forsterkning av atferd - Avtalestyring - Om å forstå og håndtere motstand - Oppgaver - Lunsj og pauser
Forventninger Det du tror om meg, slik du er mot meg, hvordan du ser på meg, slik blir jeg (M.Jennes, i Tidlig hjelp til bedre samspill) Hvilke forventninger har personen til seg selv? Hvilke forventninger har vi til vedkommende? Liker vi vedkommende? Hva utstråler vi i samhandling med vedkommende?
Målrettet arbeidsprosess Holdninger Profesjonelt målrettet miljøarbeid Profesjonelle ferdigheter
Målrettet arbeidsmodell 0. Kartlegging / Observasjon før tiltaket 1. Målsetting for tiltaket 2. Planlegging av tiltaket 3. Gjennomføring av tiltaket 4. Evaluering av tiltaket 5. Nye målsettinger 5. Avslutning
Velge målatferd Hvor normalt er passe normalt for den som er litt unormal??
1. Målsettinger Mål skal være SMARTE Spesifikke Målbare Aksepterte Realistiske Tidsbestemte Enkle
Foranledning Atferd Konsekvens
Struktur og forutsigbarhet LOJALITET!
Positiv samhandling - hvorfor det? Straff og annen aversiv stimulering kan utøse emosjonelle responser og medføre at vi unngår den som straffer. Aggressiv atferd kan øke ved ekstinksjon og straff Krav, korrigere, overse, å si nei, begrense tilgang til noe ungdommen vil, sette foten ned ekstinksjon eller straff
Hva er et krav? Rydd inn etter deg! Har du ryddet inn etter deg? Når vi vet svaret er nei!!!! Hvordan har du hatt det i dag? Hva har du gjort på skolen i dag? Nå er det mat (slutt med noe gøy, kom og sett deg rolig ved bordet, spis rolig) Kom se på dagsplanen (slutt med noe gøy, rydd vekk det, kom til plan, gjøre noe annet)
Positiv samhandling 1. Ha det hyggelig sammen - Tips Finn aktiviteter personen liker, ikke ting vi mener de burde like. Dette krever en kartlegging, sett dere ned og skriv opp hva dere tror kan være gode aktiviteter å holde på med sammen. Gå litt forsiktig ut, det går an å kommentere små hverdagslige ting (istedenfor å stille spørsmål) prøv å få dette til å bli en del av samhandlingen Dersom personen reagerer på endringene og lurer på hva som skjer, eller hvorfor dere er sammen med dem mer enn før kan et godt svar for eksempel være: Jeg er bare interessert i hva du holder på med
Motivasjon
Beskjeder og instruksjoner
Beskjeder og Instruksjoner Hvor mange beskjeder gir vi til «vanlige barn» i en spesifikk samhandlingssituasjon pr. halvtime? Hvor mange gir vi til barn med spesielle behov (ASD/ADHD/PUH osv.)? 17 23 35-50
Positiv samhandling 2. Begrens antall beskjeder Er beskjeden nødvendig eller ikke?
Positiv samhandling 3. Vurder: Er beskjeden nødvendig!! Få kontakt. Huskeliste når man skal gi en beskjed Gå bort, se på, ta på og lignende. Unngå å rope fra annet rom eller lang avstand. Gi gjøre beskjed. Tenk neste ledd i kjeden. Unngå beskjed som blir for stort eller for langt frem i tid. Gi enkle og positive beskjeder. Beskriv hva du ønsker at personen skal gjøre (atferdsbeskrivelse) i stedet for å si hva det ikke skal gjøre. Det er en fordel at verbet er i begynnelsen av setningen; Legg bort telefonen, gå på verkstedet Tvetydige beskjeder er ofte vanskelig for personer med autismespekterforstyrrelser. Mange tror at en inngående forklaring øker sannsynligheten for at personen vil følge beskjeder, men ofte virker det motsatt. Gjenta beskjeden (hvis nødvendig) Gi hjelp til å gjennomføre beskjed (hvis nødvendig) Ros det å følge beskjed (selv om dere gir hjelp)
Hvordan gi beskjeder til personer med ASD Korte Spesifikke Begrens antall Først - Så https://www.youtube.c om/watch?v=rxt5nwq UtVM
Model-læring
ROS Bra!
To typer ros Generell Ros som gis uavhenging av om atferd er tilstede i den aktuelle situasjonen her og nå. Atferdsspesifikk Ros som spesifiserer bestemt atferd som var/er tilstede i den aktuelle situasjonen. Hyggelig å gi hyggelig å motta! Mer effektiv for å endre atferd = øke forekomst!
Unngå Å kombinere ros med beskjeder Dere kom til middagsbordet med en gang dere ble bedt om det. Det er flott. Men hva med å vaske hendene først neste gang? Å kombinere ros med kritikk Det er fint at du reier opp senga di, men du har gjort det feil. Se hvor bulkete den er, du må først begynne med lakenet Å kombinere ros med sarkasme Du er så flink til å klatre at du ser ut som en apekatt «Spesielt viktig når personen som roses er en person med ASD!»
https://www.youtube.com/watch?v=qlem4w2isfa
Uttalte holdninger om bruk av ros i klasserommet Hva hindrer dere i å bruke ros? Det oppleves som litt unaturlig og kunstig Noen barn er vanskelig å rose for de viser så negativ og problematisk atferd Vi har en slitsom og stressende arbeidssituasjon Det er uvant jeg har liten erfaring Tiden strekker ikke til Elevene blir avhengig av ros Ros bidrar til at elevene blir styrt av ytre bekreftelse og motivasjon Vi tar elevens atferd og prestasjoner for gitt og synes ikke det er nødvendig å rose dem Vanlig folkeskikk trenger man ikke å rose
Det er ganske vanskelig å bare rose eller bare si noe hyggelig...og hvordan i all verden kan vi gjøre det når vi jobber for en som ikke snakker?
Hyggelig? お会いできてとても素敵 niin mukava pukeutua olet zo fijn je rustig zitten en geleverd, ik waardeer het
Hyggelig? Du er flink til å tegne Bra du kom raskt til bordet Så hyggelig å se deg i dag!
Goodwill banken (og lignende)
Atferdsbeskrivelser Beskrivende kommentarer; løpende kommentarer på barnets aktiviteter. Beskrivende kommentarer er mer effektive enn spørsmål når man vil stimulere barns språkutvikling. Foreldre opplever ofte at barnet etter en stund begynner å imitere det deltagerne sier i leken. F. eks toget kjører over brua, du setter den gule klossen oppå den blå osv.
Dette kan være effektivt!
Hva forbinder dere med ATFERDSANALYSE?
Anvendt Atferdsanalyse SE MO SD O SR P Setting Events Motivasjonelle operasjoner Diskriminative Stimuli Prompts Operant Forsterkende hendelser
Hvorfor vi gjør vi noe om igjen? I veldig stor grad gjør vi ting fordi det har FUNKA FØR UNDER LIGNENDE BETINGELSER Funka før atferd er tidligere blitt forsterket Lignede betingelser SD tegn på at atferden sannsynligvis kommer til å funke
Hva er en positiv forsterker? En positiv forsterker er et gode (stimulus) som blir tilført etter en bestemt atferd, som øker sannsynligheten for at samme eller lignende atferd forekommer igjen, under de samme eller lignende betingelser. Eksempler på positive forsterkere: Penger, gjenstander/ting, verbal ros/skryt eller anerkjennelse, sosial kontakt/sosiale relasjoner, poeng/tokens, mat, drikke
Hva er en negativ forsterker? En negativ forsterker er et ubehag (stimulus) som fjernes etter en bestem atferd, som øker sannsynligheten for at samme eller lignende atferd forekommer igjen, under de samme eller lignende betingelser. Eksempler på negative forsterkere: Unngåelse av krav eller unngåelse av ubehag (aversive stimuli)
Potente forsterkere En forsterker (enten positiv eller negativ) er ikke en forsterker dersom den ikke sannsynliggjør økning i forekomst av en bestemt atferd (målatferd), eller en gruppe atferder. Altså, ingen økning i målatferd ikke riktig forsterker!
Eksempler på atferd opprettholdt av Motivasjonelle operasjoner MO forsterkere: Foranledning S D Atferd R Forsterker/kons ekvens S R+ /S R- Er sulten Mat tilgjengelig Spiser mat Blir mett Er kvalm Toalett tilgjengelig Kaster opp Kvalmen forsvinner Er mørkeredd Mørkt i rommet Slår på lyset Redsel opphører Krav om å gjøre oppgave Krav om å gjøre oppgave Krav om å gjøre oppgave Utfører oppgave Utfører oppgave Nekter å utføre oppgave Får ros av personalet Får klistremerke (token) Krav opphører
Når man forsterker atferd må man være sikker på Man må være sikker på om man forsterker en ønsket atferd eller om man forsterker uønsket atferd! Er det positiv forsterkning eller negativ forsterkning man driver med? Er det elevens atferd som forsterkes eller er det din egen atferd som blir forsterket?
Tegnøkonomi
Hva er tegnøkonomi? Tegnøkonomi er et kunstig motivasjons-system Systematisert formidling av forsterkere (belønning) knyttet opp mot bestemte målatferder. Et tegnøkonomisystem består av tokens, eller betingede forsterkere. De betingede forsterkerne (tokens) kan på et bestemt tidspunkt veksles inn i en sluttforsterker. Tegnøkonomi kan øke sannsynligheten av atferdsforekomst (dersom forsterkeren er potent). Tegnøkonomi kan være et godt verktøy dersom barnet/ungdommen ikke klarer å vente på en forsterker. Viktig: I et tegnøkonomi-system er det svært viktig at eleven kjenner betingelse for å oppnå sluttforsterker, samt at eleven vet hva som er sluttforsterker!
Introduksjon av tegnøkonomi Tilpass tegnøkonomisystemet til personen som skal motiveres mht; Kriterier for opptjening av token Antall token for fullt brett Utforming Introduser fullt brett, deretter kan ett og ett token fjernes for å lære vedkommende at fullt brett er kriteriet for innveksling av forsterker baklengs kjeding
Eksempler
Avtalestyring
Felles for atferdsavtaler- enkle eller komplekse Atferdsavtaler skal hjelpe oss med å øke forekomst av underskuddsatferd og/eller redusere forekomst av overskuddsatferd Elementer som må spesifiseres: Hvilke oppgaver og/eller problematferder avtalen gjelder for Når oppgaven skal være utført/ hvor lenge en problematferd ikke skal forekomme Hvilke forsterkere/ belønninger som skal brukes/ hvordan forsterkning skal foregå Hvordan personens følging av atferdsavtalen skal registreres
Eksempler
Avtalestyring Ett av flere tegnøkonomisystemer, utviklet i arbeid med mennesker som har autisme, utviklingshemming og/eller psykiske lidelser. Til hensikt å bidra til struktur, etablere stimuluskontroll over oppgaver, sikre forsterkning/ belønning for gjennomføring Utviklet ved Hab-V Oppland, tidlig 90-tall (Jonny Finstad, Even Skavhaug og Terje Gundhus) - Avtalestyring- en beskrivelse av Jonny Finstad, Diskriminanten 2/01 -Holden & Finstad (red.): Atferdsavtaler- Et hjelpemiddel for å velge hensiktsmessig atferd, Gyldendal akademisk 2010 -Avtalestyring (Finstad, 2001) -Atferdskontrakter (Cooper, Herron & Heward, 2007) -Atferdsavtaler (Holden & Finstad, 2010)
Bakgrunn for utvikling av avtalestyring Behov for et system som ikke krever nærvær av andre Målgruppe som anser tradisjonelle dagsplaner og tegnøkonomisystemer som banale Behov for et system som kan opptre selvforsterkende Systemet ansvarliggjør personen selv
Atferdsavtaler/ avtalestyring er anvendt med Voksne i gråsone (psykiatri habilitering) Personer som er langtidsinnlagt i psykiatri Mennesker med lett - moderat grad av psykisk utviklingshemming Personer med gjennomgripende utviklingsforstyrrelse Personer som er vanskelig å fysisk veilede/ håndlede Personer som manipulerer verbalt Personer som viser problematferd under negativ forsterkningskontroll Personer som kan, men ikke vil I hjemmet I skole På arbeidsplasser I barnevern Bofellesskap Friomsorg/ kriminalomsorg Rusbehandling Suksess er mer avhengig av systemets utforming enn av klientens diagnose eller alder Ingen fasit for utforming, men noen bærende prinsipper DRO : Differensiell forsterkning av annen (other) atferd
Intensjoner med avtalestyring Målsetting: lære å Planlegge Gjennomføre Evaluere egen hverdag
Progresjon Intensjoner forts Regelstyring gjennom detaljerte avtaler. Tjenesteytere/ foreldre/lærere/ andre legger rammen for planen Personen selv får gradvis større ansvar for bør - oppgaver Selvadministrert avtaleplan
Fordeler ved avtalestyring Klient/elev kan påvirke sin egen hverdag Klient/elev må ta konsekvensen av egne valg ADL-, akademiske- og sosiale ferdigheter kan innlemmes i planen Fokus blir satt på mestring/ gjennomføring av oppgaver og fravær av avvik Lite inngripende tiltak Endrer diskriminativ kontroll for utføring av oppgaver
Atferdsavtaler/ avtalestyring Atferdsavtalen skal etablere diskriminativ kontroll over beskrevne oppgaver/ferdigheter Ikke statisk Klienten/ eleven er aktivt med på utformingen Fleksibilitet tilstrebes Gradvis overgang til selvadministrert avtaleplan er ønskelig
Noen bærende prinsipper Fokus på hva eleven skal gjøre mer av, ikke mindre av Fokus på ferdigheter og prososial atferd Øke motivasjon, ha noe personen er villig til å jobbe for Tegnøkonomi er en del av systemet. Eksplisitte/ tydelige sammenhenger mellom hendelser Bidra til langsiktig måloppnåelse, og ikke bare kortsiktige gevinster Tilpasse systemet individuelt Ikke for høye krav, man må beholde motivasjonen Sikrer konsistent behandling Sikrer involvering, krever aktiv deltaqelse og selvevaluering Opplevelse av kontroll gjennom valg og påvirkning Bidra til opprettholdelse av selvkontroll
Valg av forsterkere Helt avhengig til å ha god kjennskap til hva barnet/den voksne er interessert i/ opptatt av. Variasjoner mellom personer Variasjoner hos en og samme person Deprivasjon, ved liten eller ingen tilgang Metning, stor tilgang på en forsterkere Verdien av lærte forsterkere (eks penger) blir større når de gir tilgang på ønskede primære forsterkere
Eksempel på forsterkere Aktiviteter/ materielt Få gå på butikken alene og handle for 10 kroner Få bestemme ting man vanligvis ikke kan bestemme Hvilken TV-kanal mor og far må se på kl. 19.00 19.30 Få være oppe en ½ time lengre enn avtalt på en hverdag Invitere Jens hjem for å spille Gameboy, Kari får ikke være med Få samtale med viktige personer som vanligvis ikke er tilgjengelige for personen Klage på læreren til rektor, Samtale med Helse og Sosialsjefen i kommunen Slippe å gjøre spesifisert skal-oppgave og allikevel få poeng Få fri første time på torsdag, Slippe å være med i gym
500 400 300 200 Samtale med IT-ansvarlig på skolen 150 poeng Dagstur til Sverige 600 poeng Invitere med 2 kamerater på McDonalds. Mamma spanderer 350 poeng 100
Eksempler lay out Billettsystemer Forsterkere som ikke kan formidles umiddelbart Kan gi større opplevelse av kontroll og således være mer effektive Overraskelser Puslespill Bokstaver i 6 konvolutter L V I O T I Fleksibelt reisemål (kart) Ved levering av denne billetten til mor/far før vanlig leggetid, kan jeg være oppe ½ time lenger. Gjelder selv om det er skole dagen etter.
Organisering av oppgaver Fleksibilitet: Ikke faste oppgaver hva som er bør/skal Skal-oppgaver (Ikke mer enn 3) Oppgaver som er forpliktende Kjennetegnes ved at manglende gjennomføring påvirker andre dager/avtaler etc. (prioritert målsetning)
organisering av oppgaver forts. Bør-oppgaver (oftest velge 6, blant flere alternativer) Oppgaver som primært er viktig for eleven selv Kjennetegnes ved at de kan utsettes eller hoppes over uten at dette gir store konsekvenser for personen selv eller andre (med det første )
Alene eller Sammen med Oppgaver kan defineres som alene eller sammen med ut fra disse kriteriene; oppgavens attraktivitet selvstendighetsgrad oppgaven skal ha en sosial funksjon det er ønskelig å sjekke gjennomføring Poengsetting gjøres utfra hvilket valg miljøet ønsker at personen skal ta
Skal-oppgaver: Være på skolen innen klokka 8:30 100 Være i seng innen klokka 21:00 100 Stille på avtalemøte 100 Verdi Bør-oppgaver: Stå opp innen 07:00 20 Vaske ansikt og hender på morgenen 10 Spise frokost 10 Pusse tenner etter frokost 20 Re opp senga 10 Ta av jakka når du kommer inn til time 10 Ta av lua når du kommer inn til time 10 Henge nøkkelen på knaggen 10 Gjennomføre skolemøte 20 Spise opp skolematen 10 Pakke sekken med en gang du får beskjed 10 Hente lærer på lærerværelset hvis klasseromsdøra er låst 10 Skoleoppgave: 10 Skoleoppgave: 10 Skoleoppgave: 10 Gå rett hjem når skolen er slutt 10 Henge opp jakka i gangen 10 Henge nøkkelen på kjøkkenet 10 Ta matpakke og eventuelt flaske ut av sekken 10 Gjennomføre ettermiddagsmøte 10 Begynne å spise kveldsmat senest klokken 20:00 20 Legge skittentøy under benken 10 Vaske deg på hender, ansikt og nedentil 10 Dusje ( to dager i uka) 10 Gjennomføre ART-trening jmf plan 20 Verdi Komme på møte når de voksne sier i fra Bli med støttekontakt 20 Ringe til Anton eller Gisle Gå med søppel Gjøre lekser Hente post Bli med på butikken
Progresjon i oppgaver Start med oppgaver personen allerede gjennomfører Lag oppgaver som kan utføres kort tid etter at avtalen er inngått Lukke døra etter møtet Start gjerne med oppgaven Komme på møte klokken 12:00/ når klokka ringer Vanskelighetsgrad økes etter hvert
Spesifiseringer av mestring Vurder: Hva, Hvordan, Når/Hvor lenge, Hvem Eks: Rydde rommet før klokken 18:00 på fredag, og huske å støvsuge under senga. Eks: Gi mamma eller pappa en klem når de kommer inn på soverommet etter at du har lagt deg, og si Natta og/eller Glad i deg Husk: En avtale er en avtale! Ikke trekk i poeng, dersom man i ettertid ser at man burde ha spesifisert tydeligere kriterier for mestring. Er oppgaven utført som beskrevet, formidles det poeng.
Prinsipper ved poengsetting Status - skal eller bør (ofte fra 15-25 på skal, og fra 2-10 på bør ) Hvor viktig er oppgaven for miljøet akkurat nå? Er det høy- eller lavsannsynlighet oppgave? Høysannsynlig oppgave- mange poeng under oppstart og få poeng etter hvert. ) Skal oppgaven ha en sosial funksjon alene/sammen med Poengsettingen må ansees som veiledende. Det er et mål i seg selv at denne skal forandres NB! Totalverdi av bør - oppgaver skal ikke kunne erstatte èn skal-oppgave
SØNDAG / - kl.: PERIODEFORSTERKER: PRIS: Skal oppgaver Verdi Poeng Stille på møtet når timeren ringer etter besøket 100 Rydde av bord, sette i oppvaskemaskin etter middag 100 Bør oppgaver Velg minimum 4 Verdi Poeng Være med når tante og Per skal hentes på ferja 20 Tilby Per å spille Ludo, spille dersom Per sier ja 20 Gi tante en klem når hun skal reise hjem 20 Handle på kiosken (kun fra lista): Med Per 20p / Alene 10p 20/10 Gjøre èn av leksene på arbeidsplanen 10 POENG TJENT I DAG - PRIS PERIODEFORSTERKER = OVERFØRES TIL BONUSSØYLER
MOTSTAND
Hvorfor gjør de det?» Ønske om annen aktivitet» Ønske om å unngå aktivitet» Ønske om å bli sett» Ønske om å få være i fred» Ønske om å bli forstått» Ønske om å slippe (eller endre) krav» Ønske om hjelp/bistand» Ønske om å kommunisere/forandre på/avlede smertetilstander
Hva gjør vi når Per uten språk kaster oss ut? NCR? Beriket miljø?
Kartlegge årsaker Sosial kontroll
Struktur og forutsigbarhet LOJALITET!
Takk for i dag! Anders.Johansen@siv.no 41 43 95 97 www.glennesenter.no monica.s.donnum@vestreviken.no 992 62 998