Helse og sikkerhet ved komprimert arbeidstid



Like dokumenter
Helseeffekter av nattarbeid og lange arbeidsdager

Arbeidstid, helse og sikkerhet

Jobbing om natta hvordan går det med søvn, sikkerhet og funksjon?

«Rapport etter helsekontroller på nattarbeidere. Unntatt offentlighet off.l. 13.

Arbeidstidsordninger Helseeffekter og forsvarlighetsvurdering

Helseeffekter og forsvarlighetsvurdering av arbeidstidsordninger

in the petroleum industry:

NATT OG SKIFTARBEID. Ragnhild Skålbones Bedriftshelsetjenesten

HMS-konsekvenser av arbeidstidsordninger i petroleumsvirksomheten Kunnskapsstatus og kunnskapsbehov 15. mars 2007 hos Petroleumstilsynet Stavanger

FOREBYGGENDE ARBEIDSMILJØARBEID ERGONOMI: TILPASSING AV ARBEIDET TIL MENNESKET

Arbeidstidsordninger (Monstervakter)

Folkehelse i nordtrøndersk arbeidsliv

Støy og helse Hva vet vi om negative virkninger av støy?

Intensiv trening ved spondyloartritt

Diabetes og Trening. Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk

Arbeidstidsordningene og skiftarbeid i petroleumsvirksomheten

Rapport fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI): Arbeidsforhold av betydning for helse

Belastningsskader hos skogsmaskinførere

Prognostiske faktorer for retur til arbeid etter arbeidsrettet rehabilitering (ARR) - komplekse sammenhenger og komplekse forløp.

Forskning på arbeidstidsordning med langvakter på sykehjem

Arbeidsmiljøtilstanden i Norge

Hvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie

SØVNFYSIOLOGI NÅR BLIR MENNNESKET EN BEGRENSNING?

Skiftarbeid Skiftarbeid

Sammenligning av skift og turnus. nsf serienr. xxx dato: xxxxxx 1

Hvor går grensen? Helse og sikkerhet ved skiftarbeid, arbeidsbelastning, arbeidstid og. Kort oppsummering

Kvinner og hjertesykdom

Arbeidstid og helseeffekter. Fellesforbundet Gardermoen Hans Magne Gravseth

Helse, fysisk aktivitet og ernæring hva sier forskningen?

Fysisk ak(vitet og dødelighet. Elisabeth Forfang, januar 2015 Seksjon for Hjerneslag Oslo Universitetssykehus, Ullevål

Langvarig sykefravær og arbeidsrettet rehabilitering - prognostiske faktorer for retur til arbeid

Arbeidsmiljøtilstanden i Norge

Faktaboka Arbeidsmiljø og helse i Norge

Søvn, døgnrytmer og skiftarbeid

Søvn for god helse og et

Kjønnsforskjeller etter hjertekirurgi. Kari Hanne Gjeilo, PhD, Forsker /1. amanuensis Klinikk for thoraxkirurgi, St. Olavs Hospital og HIST

Kan demens forebygges. Knut Engedal, prof. em. dr.med

Avslag på søknad om gjennomsnittsberegning av alminnelig arbeidstid Aventi installasjon AS, Nordbytunnelen og Smiehagentunnelen

Sykefravær (arbeidere) og arbeidsløshet Fravær i prosent av avtalt nærvær (NHO), arbeidsløse i prosent av arbeidsstyrken (SSB)

Frokostseminar 26. mars 2009

Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det. STAMI Cecilie Aagestad

Petroleumsundersøkelsen om skiftarbeid, søvn og helse (PUSSH)

Arbeidsrelaterte muskel- og skjelettlidelser i befolkningen Temadag 14. april 2010 Arbeidsrelaterte muskel- og skjelettlidelser

Konferanse om arbeidstidsordninger i petroleumsvirksomheten Oppsummering kunnskapsbehov og kunnskapsutfordringer

Teknisk Rapport 13. Luftkvalitet ved tunneldriving, helsemessig eksponering og mulige tiltak

Jobb tilfredstillelse, utbrenthet og sekundærtraumatisering i barnevernet

Motivasjon for fysisk aktivitet blant psykiatriske pasienter Norges Idrettshøgskole's satsning på fysisk aktivitet i psykisk helsevern

Arbeidstidsordninger, herunder turnusarbeid

Ve rrdarl n 1. Diabetes og det metabolske syndrom - belyst med eksempler fra Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag

SAMMENHENGEN MELLOM GOD KONDISJON OG HJERTEHELSE HOS ELDRE. Hallgeir Viken, PhD Cardiac Exercise Research Group NTNU

HELSE- OG SØVNPROBLEMER HOS INTENSIVSYKEPLEIERE SOM ARBEIDER SKIFT. Sandra M. Dale Ruth Hogstad-Erikstein Veileder: Professor Bjørn Bjorvatn

Diabetes og fysisk aktivitet

Fire av fem nordmenn beveger seg for lite. Hva er konsekvensene? Elin Kolle

Pasientsikkerhetskultur i sykehjem et lederansvar?

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård

Å snu døgnet hva gjør vi?

HØRING OM ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVENS REGLER OM KVELDSARBEID OG I VIRKEOMRÅDET FOR MEDLEVERFORSKRIFTEN

Overordnet mål og ambisjonsnivå for norsk toppidrett

Bedriftshelsetjenestens oppfølging av skiftarbeiderens helse. Tom Holthe lege Spesialist i Arbeidsmedisin

Pasientsikkerhetskultur i primærhelsetjenesten et lederansvar?

ÅBa. Diabetesoppfølging på fastlegekontoret. Status i dag ROSA 4. Åsne Bakke. Stipendiat og endokrinolog

Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger. 1. Arbeidstidsordninger - definisjoner

Nursing Activities Score-hva er nytt? Siv Stafseth. og PhD stipendiat

Spørreskjema for skiftarbeidere

- Hovedtrekkene i tilstandskapittelet

Obesity, Lifestyle and Cardiovascular Risk in Down syndrome, Prader-Willi syndrome and Williams syndrome

Hva påvirker helsepersonells arbeidsdeltakelse? Steinar Strøm Universitetet i Torino, Italia 7.April 2014

Epidemiologi. Hvorfor lære epidemiologi? Mål på forekomst av sykdom. Hva brukes epidemiologi til? The study of the occurrence of illness

Kjennskap til egen diagnose helsemessige konsekvenser?

Hjerneinfarkt: årsak og prognose. Halvor Næss SESAM

NR, Norsk Industri og OLF innspill

Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer

Støy og søvnforstyrrelser Hvilken betydning har dette for helsen vår?

ÅRSRAPPORT FOR PEDER AAS AS

Disposisjon. Disposisjon. Sykefravær og arbeid. Hvor mye av sykefraværet er arbeidsrelatert? Har sykefravær sammenheng med arbeid?

MPN -BLODPROPP OG BLØDNING Behandling og forebygging

Tidspress og sikkerhet

Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene.

Konsekvenser av alkoholbruk for arbeidslivet

Måling av helseverdier. Et EasyLife prosjekt ved Grande. Per Kristian Alnes, Drammen

Hjertesviktpoliklinikk ulik drift, men hva skal være med?

Sammenhengen mellom fiskeinntak og venøs blodpropp

Bieffekter etter kreftbehandling utfordringer i et rehabiliteringsperspektiv

Tromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer

Registerbaserte pandemistudier - en oppsummering. Lill Trogstad Avdeling for vaksine, FHI

Arbeidsmiljøtilstanden i Norge

Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Skiftarbeid og helseplager

Folkehelse - Folkehelsearbeid

Norwegian Resource Centre for Women's Health

Avslag på søknad om gjennomsnittsberegning av alminnelig arbeidstid Ntt Security (Norway) AS/Arendal

Oppfølging etter hjerteinfarkt er den god nok?

Avslag på søknad om gjennomsnittsberegning av alminnelig arbeidstid ISQ AS/ Haugesund

PALLiON. Spørreskjema for pasient. Inklusjon

Avslag på søknad om gjennomsnittsberegning av alminnelig arbeidstid - Grøntvedt Pelagic AS - sildesesongen 2016/2017

HbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene?

Mulighetene og begrensningene i arbeidsmiljøloven. Siv Karin Kjøllmoen Rådgiver, arbeidstid/heltid Fagforbundet

Alt går når du treffer den rette

Avslag på søknad om gjennomsnittsberegning av alminnelig arbeidstid Vestre Slidre kommune - Miljøarbeidertjenesten

Vet vi hva som virker?

Transkript:

Helse og sikkerhet ved komprimert arbeidstid Petroleumstilsynet Tirsdag 5 desember 2006 Overlege Bo Veiersted, Statens arbeidsmiljøinstitutt, bove@stami.no

Disposisjon og begreper Enkelt historisk tilbakeblikk Lang arbeidsdag (komprimert arbeidstid - gjennomsnittlig normaltid over en periode, overtid gjelder utover normaltid) Helse Sikkerhet Akutteffekter Ulykker og feil i arbeidet Noe om skift- og nattarbeid Konklusjon 2

Arbeidsforhold og arbeidstid tidlig 1800-tall Den industrielle Kapitalisme havde saaledes ganske forrykket Arbejdernes Tilværelse. Den havde bragt Usikkerhed over den. Usikkerhed for Liv og Lemmer under den stadig truende Maskinfare og det usunde Fabrikliv. Usikkerhed for Livets Ophold, da Konjunktursvingninger og Kriser tvang Fabrikkene til Skiftevis Udvidelse og Indskrænkning af Virksomhed og derfor krævede Tilstedeværelsen av en industriell Reservehær. Og tvungen ind i Arbejdsdelingens Spændetrøie, under sjælløs Syslen med ét og det samme, gled arbejdsdagen, der kunde strække sig over 15-16 timer, glædesløst hen. Axel Holck; i Gyldendals antologi om 1800-tallet fra 1920 skriver han om forholdene i arbeidslivet ved århundrets start. 3

Lang (komprimert) arbeidsdag/uke Helse 4

Helse og komprimert arbeidstid Økt forekomst av ryggplager ble funnet hos totalt ca 1.100 sykepleiere som jobbet 12 timers skift sammenliknet med 8 timers skift (Lipscomb 2002) Generell helse ble redusert og smerte i nakke/skuldre samt tretthet økte i løpet et skift, en arbeidsuke og i løpet av et år med 15,5 timers skift for 48 tunnelarbeidere (Kecklund 2001) Arbeidsuke på 84 timer i bygg/anlegg (Øresundsbroen) viste ikke økt kortisol/kortison produksjon (Persson 2003) 12 timers hurtig roterende skift var assosiert med bedre subjektiv generell helse og mindre magetarm problem sammenliknet med 8 timers skift (Johnson & Sharit 2001 og Mitchell & Williamson 2000) 5

Lange arbeidsdager/uker Liu 2002 (Occup Environ Med): Kasus-kontroll studie med 260 menn alder 40-79 med første gangs hjerteinfarkt, matchet i forhold til alder og bosted med 445 menn uten hjerteinfarkt Strukturert intervju om bakgrunnsfaktorer, arbeidstid per uke gjennomsnitt siste år og siste måned før infarkt Kontrollert for sigarettår, alkoholkonsum, vekt, forhøyet blodtrykk, diabetes, blodfetter, hjertekarsykdom hos foreldre, yrke og stillesittende arbeid 6

Liu 2002 7

Lang arbeidsdag Sokejima 1998 (BMJ): Case-control studie med 195 menn alder 30-69 med første gangs hjerteinfarkt, matchet ift alder og yrke med 331 menn uten iskæmisk hjertesykdom Spørreskjema baserte opplysninger om arbeidstid året før infarktet, samt en rekke psykososiale variabler og spørsmål om utbrenthet. Confounders ble kontrollert i pasientens journal eller i kontrollens bedriftshelsetjeneste (hypertension, diabetes, BMI, kolesterol, stillesittende arbeidstimer og røykevaner) Økt risiko ble funnet for arbeidsdager <7 t og arbeidsdager over 11 timer 8

Sokejima 1998 9

Arbeidsrelatert sykdom/skade relatert til ukentlig arbeidstid Ca 11.000 amerikanere ble fulgt fra 14-22 års alder hvert annet år i 20 år Forekomst av selv-rapportert arbeidsrelatert sykdom eller skade relatert til varighet av total arbeidsuke (Dembe AE et al. The impact of overtime and long work hours on occupational injuries and illnesses.. Occup Environ Med, 2005, 62,588-) 10

Lange dager og overtid Risiko for arbeidsrelaterte ulykker og sykdommer (Dembe, 2005) Arbeidsuke over 60 timer Økt risiko (hazard ratio) 1,23 Konfidensinter -vall (95% CI) 1,05-1,45 Arbeidsdag over 12 timer 1,37 1,16-1,59 Overtid 1,61 1,43-1,79 11

Lang (komprimert) arbeidsdag/uke Sikkerhet 12

Akutteffekter av komprimert arbeidstid Økt tretthet i nakke/skuldrer ved 12 timers skift sammenliknet med 8 timers skift og spesielt ved nattskift (Rosa 1998) Redusert oppmerksomhet og kognitive funksjoner i løpet av 12 timers skift sammenliknet med 7-8 timers skift (Macdonald & Bendak 2000) Økt søvnighet og mental tretthet i løpet av 15,5 timers skift og i løpet av uken hos 48 tunnelarbeidere. Redusert søvn mellom skift (Kecklund 2001) Ingen forskjell i reaksjonstid og oppmerksomhet ved 8 og 12 timers skift hos 28 elverksansatte (Axelsson 1998) Ingen endring i oppmerksomhet eller kognitive funksjoner ved 12 timers skift sammenliknet med 8 timers skift hos 22 kjernereaktoransatte (Smith 1995) 13

Relativ risiko for ulykker ved skiftarbeid 1,8 1,6 1,4 1,2 1 0,8 0,6 Dag Kveld Natt 0,4 0,2 0 Dag 1 Dag 2 Dag 3 Dag 4 Folkard & Tucker 2003 14

Ulykker og komprimert arbeidstid Ca 11.000 amerikanere ble fulgt fra 14-22 års alder hvert annet år i ca 20 år Ca 4100 arbeidet i produksjon, hvorav ca 600 i bygg og anlegg Multippel logistisk regresjon (Odds Ratio = OR) for selvrapporterte alvorlige skader relatert til arbeidsforhold (Dong X. Long working hours, work scheduling and work-related injuries among construction workers in the United States. Scand J Work Environ Health, 2005, 31, 329-) 15

Meget lang arbeidsdag/uke (her > 16 timer/80 timer) Lockley mfl. 2004: Intervensjonsstudie av 20 turnuskandidater på intensiv avdeling som fikk nytt vaktskjema fra 85 timer ukentlig (74-92, enkelte skift på >30 t) til 65 timer ukentlig (58-76, maks skift på 16 t) 3 uker på hvert skjema Dagbok, kollegaobservasjon og minst 3 døgn/uke kontinuerlig polysomnografi (registrerer våkensøvn ) Sov ca 6 timer mer per uke etter intervensjon Fra 0.75 til 0.33 episode med våkensøvn /time nattarbeid etter intervensjon Landrigan mfl. 2004: Fulgte 3 turnuskandidater under 1300 pasientdager før og 4 under 900 pasientdager etter intervensjon Reduksjon av alvorlige medisinske feil (136 vs 100) og alvorlige diagnostiske feil (19 vs 3) per 1000 pasientdager Lockley S.W. Mfl. Effect of reducing interns work hours on sleep and attentional failures. N Engl J Med, 351; 18: 1829-37, October 28, 2004. 16

17 Landrigan C.P. mfl. Effect of reducing interns work hours on serious medical errors in intentensive care units. N Engl J Med, 351; 18: 1838-48, October 28, 2004.

Lockley 2004 18

Lockley 2004 19

Moderat forlenget arbeidsdag (her 9-16 timer) Macias mfl. 1996: Gjennomgang av rapporterte nålestikk, spill av blod o.likn. i en 30-måneders periode hos helsepersonell på en intensiv avdeling. 411 tilfelle ble rapportert, spesielt av sykepleiere. Økt risiko den første time for alle vaktlengder og for de to siste timer av 12-timers vakt (ikke tilsvarende for 8-timers vakt ) 10-4 Macias D.J. Mfl. Effect of time of day and duration into shift on hazardous exposures to biological fluids. Acad Emerg Med, 1996; 3: 605610. 20

Rogers mfl. 2004: Prospektiv spørreskjemaundersøkelse av 393 heltids sykepleiere dekkende 5300 skift. To 14-dagers perioder brukte deltakerne logbok for anonym registrering av arbeidstid, overtid samt feil og nesten feil i arbeidet 40 % av skiftene var over 12 timer Økt risiko for feil med stigende arbeidstid, to ganger for 8.5-12.5 timer og tre ganger større over 12.5 timer Moderat forlænget arbeidsdag (her 9-16 timer) - og overtid Rogers AE. Mfl. The working hours of hospital staff nurses and patient safety. Health affairs, 2004, 23, 4. 202-212. 21

Andel av tyske befolkning ift stigende arbeidstid, forekomst av ulykker og relativ risiko relatert til arbeidstid per dag (Hänecke K et al. Accident risk as a function of hour at work and time of day as determined from accident data and exposure models for the German working population. Scand J Work Environ Health, 1998, 24 suppl 3. 43-) (Bygger på 1,2 miljoner anmeldte arbeidsulykker) 22

Konklusjon: Lang arbeidstid og overtid (relatert til normal arbeidsdag/uke): Økt tretthet, forekomst av subjektive plager, søvnvansker/nedsatt søvn og immunitet samt negative livsstilsfaktorer Økt dødelighet, spesielt hjerteinfarkt, spesielt over 11 timer per dag og over 60 timers arbeidsuke, ev bare ca 45 timer ukentlig for kvinner Økt risiko for muskelskjelettplager, spesielt ved fysisk og psykososialt belastende arbeid Økt risiko for ulykker, og andre feil i arbeidet, spesielt over 10 timers varighet Litt økt risiko for for tidlig fødsel Sannsynligvis også økt risiko for forhøyet blodtrykk og diabetes Arbeidsforhold av betydning for helse, STAMI-rapport, sept 2004 23

24

Skift- og nattarbeid 25

26

Klokken 24 Klokken 24 Melatonin Reaksjonstid Triglyserider (fedt) Kroppstemperatur Årvåkenhet 0600 27

28

Lange arbeidsdager - bra og dårlig! -Bra sosialt -Helsemessig + / - -Bortsett fra kombinasjon med overtid - Økt risiko for ulykker! 29