Rapport fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI): Arbeidsforhold av betydning for helse

Transkript

1 Rapport fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI): Arbeidsforhold av betydning for helse Rapport om internasjonal forskning på området arbeid og helse utarbeidet av Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) som bidrag til myndighetenes videre arbeid med ny norsk arbeidslivslovgivning. Oslo, 23. september 2004

2 2 Innledning Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) har som hovedoppgave å være premissleverandør av kunnskap om sammenhengen mellom arbeidsmiljø og helse i Norge. Som det nasjonale forskningsinstituttet på området arbeidsmiljø og helse har STAMI gitt sine synspunkter i høringsuttalelse til innstillingen til ny arbeidslivslovgivning utarbeidet av Arbeidslivslovutvalget, med høringsfrist juli STAMI har i høringsuttalelsen pekt på flere forhold instituttet mener ikke er tilstrekkelig behandlet av utvalget. I hovedtrekk er følgende trukket fram: Innstillingen har et manglende helseperspektiv ved at helse ikke er en grunnleggende premiss for lovrevisjonen, det mangler gjennomgående analyser og utredninger av helsemessige konsekvenser ved innføring av forslaget og det er ikke i tilstrekkelig grad tatt hensyn til eller lagt inn som premiss i bakgrunnsmaterialet internasjonal anerkjent forskning på området arbeidsmiljø og helse. Instituttet har også pekt på forhold i enkelte kapitler og forslag. Samlet mener STAMI at disse forholdene svekker forslaget til ny arbeidslivslov slik det nå foreligger. STAMI ønsker i tråd med sin hovedoppgave å bidra til at premissene for at beslutningsgrunnlaget for utforming av ny arbeidslivslovgivning skal være så bredt og utfyllende som mulig. Instituttet har derfor satt sammen tverrfaglige grupper internt på STAMI som har foretatt en solid gjennomgang av og laget en oversikt over relevant internasjonal forskning om arbeidsforhold av betydning for helsen. STAMI har begrenset arbeidet til en del temaer som står sentralt i forslag til ny arbeidslivslov. Andre forhold som for eksempel det kjemiske og fysiske arbeidsmiljøet er ikke tatt med i denne omgang. Stramme tidsrammer har ikke tillatt den systematiske vitenskapelige bedømmelsen av hvert enkelt arbeid som instituttet normalt legger stor vekt på. Temaene i rapporten er delt inn i følgende fagområder: Arbeidstid og helse Skiftarbeid og helse Midlertidig ansettelse, nedbemanning og helse Psykologiske og sosiale faktorer og helse Hvert tema er ledsaget av referanselister. Notatet Arbeidsforhold av betydning for helse, datert 3. september 2004, legges ved. Statens arbeidsmiljøinstitutt, 23. september 2004 Trygve Eklund Direktør

3 3 Arbeidstid og helse utarbeidet av forskerne Bo Veiersted og Fernando Boix Innledning Mulige effekter på helse av forskjellige aspekter ved arbeidstid, både når det gjelder fordeling og lengde, har vært undersøkt i gjennom mange år, allerede i 1919 av Spaeth. Herværende rapport ser på mulige sammenhenger mellom helse og deltidsarbeid, lange arbeidsdager med total normal lang arbeidsuke, fleksibel arbeidstid og overtid. Sammenheng mellom skiftarbeid og helse omtales i en annen delrapport. Det offisielle gjennomsnittlige antall årlige arbeidstimer har vært synkende for de fleste land, med en tendens til utflating siden 1990 årene. To unntak er USA og Sverige, der antall arbeidstimer har steget siden slutten av 1980-årene (OECD, Employment Outlook 1999). I er det store nasjonale forskjeller; fra Nederland på ca 1350 timer per år til Syd- Korea med neste 2500 timer. Svenskene jobber gjennomsnittlig litt over 1600 timer per år (International Labour Office 2003). Når det gjelder antall deltidsarbeidende er det også store variasjoner mellom europeiske land; fra 3-4 % i Hellas til over 34 % i Nederland, totalt i EU ca 18 % (3 rd European Survey on Working Conditions, 2000). I Norge jobber en av 10 menn og nesten halvdelen av kvinner deltid, dvs under 34 timer ukentlig (Levekårsundersøkelsen 1995)) totalt 26,5 % av alle sysselsatte (AKU for 4. kvartal 2002). Fra 1980 til 1995 lå prosenten på % (Levekårsundersøkelsen 1995). Av fulltidsarbeidende arbeidstakere i EU har over 20 % mer enn 45 timer ukentlig gjennomsnittlig arbeidsuke, fra ca 15 % i Danmark og Sverige til ca 32 % i UK (Boisard et al., 2003). Ca 20 % av heltidsansatte i Norge angir de jobber overtid (dvs over 45 timer per uke, 15 % av kvinnene og 23 % av mennene, hvilket utgjorde 4,4 % av alle ukeverk som ble utført av helttidsansatte (AKU for 2 kvartal 2004). Utviklingen av overtidsbruk har gått jevnt nedover siden det lå på totalt 28 % i 1996 (AKU for 2 kvartal 2004). Formål med denne rapport er å gjennomgå eksisterende litteratur om mulige sammenhenger mellom arbeidstidsforhold og helse. Det er meget få studier som holder andre faktorer stabile og bare ser på effekten av forskjellig varighet av arbeidstid på helse. De fleste vil være påvirket av for eksempel annen oppgavesammensetning, endret stressnivå og lønnsnivå når man endrer arbeidstiden. Det er derfor andre effekter av arbeidsmiljø på helse som vurderes enn bare arbeidstidsvariasjoner i denne type studier. Deltidsarbeid eller kortere arbeidsdag Definisjon. Deltidsarbeid er redusert arbeidstid med tilsvarende lønnsreduksjon, mens kortere arbeidsdag er her definert som redusert arbeidstid med arbeidsintensitet og lønn som ved fulltidsarbeide. Akutte effekter korttidseffekter og sosiale implikasjoner. Subjektiv angivelse av økt velvære, trivsel og sosiale fordeler angis ved disse to arbeidstidsforhold sammenliknet med fulltidsarbeidende (Olsson et al., 1999). Arbeidstidsnedsettelsen fra ca 39 til 35 timer per uke

4 4 i Frankrike i 1998 har ikke fått helt sikre positive effekter på helse (Prunier-Poulmaire & Gadbois, 2001). Det har der vært en tendens til intensivering av arbeidet og bruk av mer effektive arbeidstidsordninger (Prunier-Poulmaire & Gadbois, 2001). Hjertekarsykdommer. Sokejima og medarbeider (Sokejima & Kagamimori, 1998) fant en økt risiko for hjerteinfarkt for deltidsarbeidende angitt for den siste måned før infarkt. Dette er en case-control studie med spørreskjema om arbeidsmiljøfaktorer, herunder arbeidstid der grense for nedsatt arbeidstid var 7 timer per dag. Forskerne forklarer dette funnet både med at deltidsarbeidet i utgangspunktet var igangsatt pga ischemisk hjertesykdom, men også at den reduserte arbeidstid kunne være gjennomført pga av et vanskelig arbeidsmarked som så skulle være risikofaktor for sykdom. Metabolske forstyrrelser. Ikke funnet dokumentasjon. Muskelskjelettplager. I større internasjonale kartleggingsstudier finner man ofte reduserte plager ved deltidsarbeide, f eks hodepine (European Foundation 96). Korsryggplager ligger på ca % nivå for arbeidstaker som har opp til 40 timers arbeidsuke. For de som har lengre arbeidstid øker plageforekomsten: 20% for dem med mellom 40 og 44 timer og 27% for dem over 45 timer (European Foundation 96). Wærsted og Westgaard (Waersted & Westgaard, 1991) fant en tendens til flere ryggplager hos fulltidsansatte (8 timers arbeidsdag) enn hos deltidsansatte (5 timers) syersker. Hovedfunnet var her at stigningen i muskelskjelettplager var den samme de fikk bare plagene et halvt år senere. Det ble ikke kontrollert for andre jobber eller belastninger utenfor arbeidsplassen. Ved kortere arbeidsdag, fra ca 8 til 6 timer daglig, har man ikke funnet endringer i sykefravær, og noen få enkeltundersøkelser har funnet positive helseeffekter (Olsson et al., 1999; Bjørnskau, 1997; Varg et al., 1998). Ved en meta-analyse av data fra de 3 siterte intervensjonsundersøkelser innenfor omsorgsyrker, der arbeidstiden ble redusert fra >7 til 6 timer daglig med samme lønn og arbeidsintensitet, fant man under observasjonstiden på 1-2 år et redusert nivå av nakke/skulderplager, men ikke av ryggplager (Wergeland et al., 2003). Andre somatiske plager. I en samlet kartleggingsstudie av generell helse (ett spørsmål) hos ca personer i Tyskland og England, fant man en svak sammenheng mellom nedsatt generell helse og deltidsarbeid uten arbeidskontrakt, men ellers fant man ingen sammenheng mellom deltidsarbid og helse (Rodriguez, 2002). Svangerskap (ev fertilitet), psykiske forstyrrelser og ulykker. Ikke funnet dokumentasjon. Annet. Undersøkelsen av Wergeland og medarbeidere viste også en tydelig effekt på nedsatt subjektiv følelse av trøtthet/utmattelse etter 6 timers arbeidsdag sammenliknet med vanlig arbeidsdag (Wergeland et al., 2003). Konklusjon: Ansatte med deltidsarbeid og kortere arbeidsdager rapporterer økt velvære, trivsel samt sosiale fordeler sammenliknet med fulltidsansatte. Det finnes begrenset dokumentasjon for helseeffekter av nedsatt arbeidstid. Ved kortere arbeidsdag, der arbeidstiden ble redusert fra >7 til 6 timer daglig med samme lønn og arbeidsintensitet, er det påvist redusert forekomst av nakke/skulder plager men ikke av ryggplager. Forlenget arbeidstid/lange arbeidsdager Definisjon. Ingen klar definisjon. Lange arbeidsdager likner på overtid (som gjennomgås nedenfor) men er i motsetning til denne definert som en endret arbeidstidsfordeling innenfor total normal arbeidstid (37.5 eller 40 timers gjennomsnittlig arbeidstid per uke). Det dreier seg

5 5 som regel om en sammenpresset arbeidsuke (compressed work week (Colligan & Tepas, 1986)) med forskjellig former for 10 timers, 12 timers eller dobbelt skift. Akutte effekter korttidseffekter og sosiale implikasjoner. Det er gjort en del tester i laboratorium og i felt som ser på prestasjonsevne (Caruso et al., 2004). Dette kan være viktig i forhold til risiko for ulykker. Rosa og medarbeidere (Rosa et al., 1998), beskriver i en eksperimentell studie økt tretthet i overkroppen i 12 timer skift sammenlignet med 8 timer skift. Macdonald & Bendak (2004) fant redusert oppmerksomhet i løpet av et 12-timers skift i forhold til et 7-8 timers skift. Blant produksjonsarbeidere på en petrokjemisk arbeidsplass fant man nedsatt subjektiv oppmerksomhet etter 10 timer på 12-timers skift både natt og dag (Fischer et al., 2000). Axelsson (Axelsson et al., 1998) derimot fant ingen forskjell mellom 8- og 12 timers skift på tester av 28 elverkansattes reaksjonstid og oppmerksomhet. Det gjorde heller ikke Smith (Smith et al., 1995) ved en tilsvarende undersøkelse av 22 mannlige kjernereaktoransatte, eller Lowden (Lowden et al., 1998) ved undersøkelse av 23 ansatte på en kjemisk bedrift. Reaksjonstid- og oppmerksomhetstester viste stort sett ingen forskjell mellom skiftlengder (Mitchell & Williamson, 2000). Mye taler for at sammenpresset arbeidsuke har ingen eller positiv effekt på søvnmønster, helse og velvære (ikke minst sosialt) (Smith et al., 1998b). Hjertekarsykdom. Ikke funnet dokumentasjon Metabolske forstyrrelser. Ikke funnet dokumentasjon Muskelskjelettplager. I en spørreundersøkelse, er det funnet større risiko for korsryggsplager for sykepleiere med lange skift (12 vs 8 timer, (Lipscomb et al., 2002)). Andre somatiske plager. Johnson og Sharit (Johnson & Sharit, 2001) fant at 12 timers fast rotasjon var forbundet med bedre generell subjektiv helse og færre magetarmplager. Det samme gjorde Mitchell og Williamson (Mitchell & Williamson, 2000), når de sammenliknet 8 timers baklengs ukentlig rotasjon med 12 timers hurtig fremover rotasjon. Svangerskap (ev fertilitet) Ikke funnet dokumentasjon Psykiske forstyrrelser. Ikke funnet dokumentasjon Ulykker. Ved en gjennomgang av 1.2 millioner rapporterte arbeidsskader med fravær over 3 dager i Tyskland fant man at risiko for skader økte etter 8-9 timers arbeid på alle skift, spesielt mye på kvelds- og nattskift (Hanecke et al., 1998). Dette er i samsvar med en retrospektiv undersøkelse av 411 registrerte ulykker/tilfeller med risiko for biologisk eksponering (eksempelvis ved nålestikk) på et sykehus. Man fant der at risikoen for ulykker/tilfeller var større de siste 2 timer av et 12-timers skift, men ikke de 2 siste timer av et 8-timers skift (Macias et al., 1996). Den samme undersøkelse fant også økt risiko den første time på jobben. Rogers og medarbeidere (Rogers et al., 2004) fant over tre ganger så mange selvrapporterte feil (medisinering, henvisninger mv) av sykepleiere på skift >12,5 timer enn <8,5 timer. Hvis det lange skiftet i tillegg var overtid ble det gjort tre ganger så mange feil som hvis det var skjemalagt arbeidstid over 12,5 timer. Bortsett fra den siste studien, har men ikke justert for om de lange arbeidsdager også inneholdt overtid. Johnson og Sharit (Johnson & Sharit, 2001) fant i motsetning til dette ingen forskjell mellom skiftlengdene i forekomst av ulykker blant produksjonsarbeidere. Annet. Sykefravær og turnover ser ikke ut til å påvirkes av sammenpresset arbeidsuke (Smith et al., 1998b). Konklusjon:

6 6 Det er divergerende funn når det gjelder effekten av lange arbeidsdager (uten total økt arbeidsmengde) på for eksempel tretthet og nedsatt oppmerksomhet. Effekten av lange arbeidsdager over tid ser stort sett ut til å være nøytralt, eventuelt også positivt, i forhold til søvnmønster, generell helse og sosial funksjon. Derimot er det flere funn som peker mot økt risiko for ulykker og andre feil i arbeidet med økt arbeidstid, spesielt over 10 timer, men de fleste studier kontrollerer ikke for overtid. Fleksibel arbeidstid Definisjon. Vi har ingen klar definisjon. I SALTSA prosjektet (Costa, 2003) blir fleksibel arbeidstid definert som: Flexibla arbetstider innebär att arbetsgivaren, den anställde eller båda två, fortlöpande väljer arbetstidens längd och förläggning. Det betyr at arbeidstakeren ikke har en fast timeplan. I litteraturen blir Fleksibel arbeidstid brukt i forskjellige sammenhenger (overtid, skiftarbeid, deltidsarbeid ). Dette gjør det vanskelig å få en klar oversikt over dette feltet. Akutte effekter korttidseffekter og sosiale implikasjoner. Galambos and Walter (Galambos & Walters, 1992) fant i en spørreundersøkelse mellom 127 arbeidende ektepar i USA, at lange arbeidsdager for hustruer er risiko for høyt stressnivå hos ektemenn. Lowden og Åkerstedt (Lowden & Akerstedt, 2000) fant i et intervensjonsstudie at innføring av selvbestemmelse over arbeidsplan i butikker i detaljhandel økte tilfredsheten med arbeidstiden, og hadde en positiv innvirkning sosialt, men ingen effekt på subjektiv helse. Tausig and Fenwick (Tausig & Fenwick, 2004) fant i en spørreundersøkelse i USA ingen effekt på balansen mellom jobben og privatlivet blant arbeidere som hadde mulighet for å velge fleksible alternativer for arbeidsplanen, men en bedre balanse for arbeidere som opplevde at de hadde kontroll over egen timeplan. En kohortstudie av arbeidere i 45 bedrifter i Holland viste at overtid, skiftarbeid, irregulær arbeidstid var forbundet med en forstyrrelse av privatlivet, mens muligheten for å kontrollerer arbeidsplanen hadde en positiv virkning på privatlivet (Jansen et al., 2004). En spørreundersøkelse av 1790 arbeidere i Finland viste at arbeidstakere som kunne bestemme over egen fleksibel arbeidsplan i mindre grad opplevde at jobben forstyrret privatlivet enn arbeidere uten denne kontrollmuligheten (Kandolin et al., 2001). Kecklund et al., (Kecklund et al., 2002) fant at arbeidere som kunne organisere egen arbeidstidsplan, basert på gjensidig tillit mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, var mer tilfredse med arbeidsplanen og opplevde at dette ga de fordeler i deres sosiale liv. Men disse fordelene hadde likevel ingen signifikant innflytelse på helse og stress (Kecklund et al., 2002). Baltes et al. (1999) fant i en meta-analyse at fleksitid hadde positiv effekt på sykefravær, men at denne effekten forsvant over tid. Hjertekarsykdom. Ikke funnet dokumentasjon Metabolske forstyrrelser. Ikke funnet dokumentasjon Muskelskjelettplager. Ikke funnet dokumentasjon Andre somatiske plager. Ikke funnet dokumentasjon Svangerskap (ev fertilitet) Ikke funnet dokumentasjon Psykiske forstyrrelser. I en spørreskjemastudie i Belgia, hadde arbeidere med uregelmessig arbeidstid 40% mer subjektive helseplager, dårlige resultater i psykologiske tester av velvære, og dårligere søvnkvalitet enn arbeidere med regulær arbeidsplan (Martens et al., 1999). Galambos and Walter (Galambos & Walters, 1992) fant at uregelmessig arbeidstid blant arbeidende ektepar var en prediktor for høyere angst hos ektemenn, og for høyere rolle press for hustruer. I en spørreundersøkelse i Finland oppga arbeidstakere med mulighet for

7 7 selvbestemmelse av egen fleksibel arbeidsplan mindre psykisk stress en arbeidstakere med pålagt fleksibel arbeidstid (Kandolin et al., 2001). Ulykker. I en eksperimentell studie ble det funnet lavere risiko for trafikkulykker ved jobbkjøring for sjåfører med regulær kjøringsplan (Pratt, 2003). Annet. Åkerstedt et al (Akerstedt et al., 2000) studerte lokomotivsjåfører med svært irregulære arbeidstider og fant at de var mer søvningenår de jobbet tidligere på morngenen Ekstedt et al. (Ekstedt et al., 2001) studerte byggearbeidere (pendlere uten sosiale kontakter på arbeidsstedet) som valgte å jobbe i dobbelt skift med sammenpresset arbeidsuke; de hadde mer utmattelsessymptomer og flere smerteplager, men de var tilfredse med skiftplanen. Jansen et al (Jansen et al., 2003) fant at arbeidere i irregulær skift ikke har behov for mer restitusjon etter jobb enn arbeidere i regulær skift. Basert på data fra den 3 rd European Survey on Working Conditions, som er en spørreundersøkelse gjennomført i 2000 av arbeidere i 15 EU- land, konkluderer Boisard et al (2003) at arbeidere som jobber ulike timer per dag, dager per uke, vekslet arbeidsplan minst en gang per måned, eller ikke hadde en regelmessig arbeidsplan, rapporterte flere helseproblemer (ryggsmerter, ulykkesskader, søvnproblemer). Basert på de samme data kom Costa et al (2003) til den samme konklusjonen, men bare for arbeidere hvor variabilitet i arbeidsplanen var fastsatt fra bedriften. Fleksibilitet i arbeidsplanen som var bestemt av eller under kontroll av arbeiderne selv hadde positive effekter i rapportering av helseplager. Konklusjon: Det er ikke nok undersøkelser av tilstrekkelig kvalitet om helse effekter av fleksibel arbeidstid til å kunne trekke sikre konklusjoner. I tillegg blir fleksibel arbeidstid brukt i forskjellige sammenhenger. Et annet problem er at flere undersøkelser ikke skiller mellom fleksibel arbeidstid som er bestemt fra arbeidsgiver og fleksibel arbeidstid som er bestemt av arbeidstaker. Dette er et forhold som kan være viktig og som muligens kan forklarer noen av de motsigende resultatene. Det vil si at arbeidsgiverbestemt variabilitet i arbeidsplanen, uten kontroll av arbeidstaker, kan ha negative effekter på helse, mens arbeiderstakerbestemt fleksibilitet i arbeidstiden kan motvirke de negative effekter, eller ha positive konsekvenser for helse, velvære og det private/sosiale liv. Overtid (forlenget arbeidstid) Definisjon. Den offisielle arbeidstid er forskjellig fra land til land, fra 35 timer i for eksempel Frankrike til 40 timer i for eksempel Sverige og 45 timer i Norge. Det finnes ingen allment akseptert definisjon på overtid. Det har blitt brukt > 40 timer, > 45, > 48 og >50 timer per uke som grenser i forskjellige studier. Arbeidstidslovgivningen i EU bruker 48 timers uke som overtidsgrense Akutte effekter korttidseffekter og sosiale implikasjoner. Van der Hulst publiserte i 2003 (van der Hulst, 2003) en litteraturgjennomgang som konkluderte med at det er høy sannsynlighet for at overtid er forbundet med nedsatt immunitet, og noe mindre sannsynlighet for en sammenheng med nedsatt noradrenalin og økt blodsukkernivå. Sammenhengen mellom overtid og redusert søvn på hverdager er også veldokumentert (van der Hulst, 2003), spesielt med arbeidstid over 50 timer per uke (Härmä, 2003). Overtid er stort sett forbundet med nedsatt subjektiv opplevd generell helse (Caruso et al., 2004), (van der Hulst, 2003), (Kodz, 2003). Noen undersøkelser peker i retning av økt uheldig helseatferd for begge kjønn ved mye overtid (Caruso et al., 2004). Det dreier seg om vektøkning (Nakamura et al., 1998), (Shields, 1999) og økt risiko for å begynne å røyke ved for eksempel endring av arbeidstid fra 40 timer

8 8 arbeidsuke til en lengre arbeidsuke ((Shields, 1999). Shields (Shields, 1999) fant at både reduksjon og økning av arbeidstiden økte alkoholforbruket. Ved ulik varighet av en arbeidsuke fra 52 til 89 timer fant Park (Park et al., 2001a) i en undersøkelse av 238 ingeniører i tre koreanske bedrifter, ingen forskjell verken i andel røykere eller alkoholforbruk. I et utvalg av arbeidere i Tyskland, fant Rau og Triemer (Rau & Triemer, 2004) at andelen av menn og kvinner med søvnforstyrrelser var større i gruppen som jobbet overtid enn i de som jobbet regulær tid. I en åpen kohortstudie fant Åkerstedt et al (Akerstedt et al., 2002b) at overtid (mer en 50 timer/uke arbeid) ikke hadde signifikant effekt på forstyrret søvn, men derimot på utmattelse. Hjertekarsykdom. Det finnes god dokumentasjon for sammenheng mellom overtid og hjerteinfarkt (Caruso et al., 2004), (Spurgeon et al., 1997),(van der Hulst, 2003). Det er sannsynligvis mange forskjellig risikofaktorer som modifiserer denne risikoen, som kjønn, individuelle faktorer og situasjonsbestemte faktorer (Spurgeon et al., 1997). Overtid har vært definert som >61 timer per uke (Liu & Tanaka, 2002), >50 timer per uke (Spurgeon et al., 1997) eller >11 timer per dag (Sokejima & Kagamimori, 1998). Sistnevnte fant i tillegg en sammenheng med deltidsarbeid (se ovenfor). Liu (Liu & Tanaka, 2002) fant i en case-control studie at lange arbeidsuker (>61 timer) eller lite søvn (<5 timer/dag) fordoblet risikoen for hjerteinfarkt. I en longitudinell kohortstudie fant Tarumi et al (Tarumi et al., 2003) at japanske white collars arbeidere hadde en ikke signifikant økning i risiko for diagnose av hjertekarsykdommer. Mekanismen for den økte risikoen for hjerteinfarkt kan være økt blodtrykk og økt sympatisk aktivering (Kageyama & et, 1997). En longitudinell studie av sykepleiere viste at de med høyeste objektivt målt arbeidsbelastning (ikke bare overtid) også hadde de høyeste nivåene av kortisol, av blodtrykk under arbeid og flest søvnforstyrrelser (Doncevic et al., 1992). Allikevel er dokumentasjonen for en sammenheng mellom overtid og forhøyet blodtrykk ikke overbevisende med undersøkelser som viser både økte og lavere risiko for høyt blodtrykk (van der Hulst, 2003); (Caruso et al., 2004) Nylig, fant Rau and Triemer (Rau & Triemer, 2004) at overtid ikke hadde effekt på blodtrykk hos menn, mens kvinner som jobbet overtid hadde økt blodtrykk på jobben. Funnene for andre fysiologiske faktorer (hjertefrekvens, kolesterol etc) som kan være årsaker eller modifiserende faktorer i forhold til hjertekarsykdommer har også vært motstridende (van der Hulst, 2003). Metabolske forstyrrelser. Det er funnet to studier som vurderer sammenhengen mellom overtid og diabetes mellitus. En longitudinell kohortstudie fant økt forekomst ved mer enn >50 timers overarbeid per måned i forhold til <25 timer (Kawakami et al., 1999). En annen longitudinell kohortstudie fant at daglig arbeidstid >11 timer var forbundet med lavere diabetes mellitus-forekomst sammenliknet med <8 timer daglig arbeidstid (Nakanishi et al., 2001). Denne studien ble ikke vurdert i van der Hulsts (van der Hulst, 2003) litteraturgjennomgang hvor hun konkluderer med en påvist sammenheng mellom overtid og diabetes mellitus. BMI (Body Mass Index), som har blir relatert til hjertekarsykdommer og/eller diabetes type II, har blir studert i mange undersøkelser, men nesten ingen fant en relasjon med overtid (van der Hulst, 2003). Ishizaki et al (Ishizaki et al., 2004), i en undersøkelse av mer en 6000 arbeidare på en japansk metall fabrikk, fant ingen relasjon mellom overtid og BMI eller WHR (waist to hip ratio). Muskelskjelettplager. Overtid er forbundet med økt forekomst av muskelskjelettplager (Caruso et al., 2004). I en spørreundersøkelse studie i Sverige av Fredriksson og

9 9 medarbeidere (Fredriksson et al., 1999) økte nakkeplager noe med angitt overtid (ikke angitt timeantall), og enda mer ved samtidig anstrengende oppgaver i hjemmet. I en annen studie var overtid forbundet med arm- og håndplager (Bergqvist & Wolgast, 1995). Lipscomb (Lipscomb et al., 2002) fant mer enn doblet forekomst av nakke-, skulder- og ryggplager i en gruppe som hadde lange arbeidsdager (>12 timer) og forlenget arbeidstid (>40 timer per uke) sammenliknet med normal arbeidstid (<9 timer daglig i en arbeidsuke <40 timer). Tilsvarende funn gjorde Tucker (Tucker et al., 1998). Kecklund og medarbeidere (Kecklund et al., 2001) undersøkte søvn, tretthet og helseplager ved dobbelskift (15,5 timer) hos langturs sjåfører. Ono et al (Ono et al., 2002) fant at barnehagelærere med overtid over 4 timer per uke hadde en grensesignifikant øket risiko for nakke/arm smerter. Andre somatiske plager. Van der Hulst (van der Hulst & Geurts, 2001) undersøkte 535 fulltidsarbeidende (vesentlig mannlige postarbeidere), hvorav 95 % jobbet <50 timer per uke. Hvis krav om overarbeid var kombinert med gode kompensasjonsmuligheter (lønn, jobb sikkerhet og karrieremulighet) var det ikke økt risiko for somatiske plager. Uten gode kompensasjonmuligheter var risikoen tre ganger så stor. I sin litteraturgjennomgang i 2003 konkluderer van der Hulst med at det er en høy sannsynlig sammenheng mellom overtid og flere somatiske og psykosomatiske plager. Svangerskap (ev fertilitet). Nedsatt fertilitet er påvist blant 907 gravide par i Thailand hvor kvinnen og mann/eller kvinne jobbet mer enn 70 timers arbeidsuke (Tuntiseranee et al., 1998). En kritisk litteraturgjennomgang og metaanalyse av 6 studier med høy kvalitet har vist en liten signifikant økning i risiko for for tidlig fødsel ved arbeidsuker over 39 timer (Mozurkewich et al., 2000). I en spørreundersøkelse i USA, Hung et al (Hung et al., 2002) fant at kvinner som jobbet overtid i siste kvartal av svangerskap ikke hadde økte risiko for keisersnitt Et unntak var en undergruppe av selgere. Psykiske forstyrrelser. Psykisk velvære reduseres temmelig sikkert ved overtid og langearbeidsdager, selv om det kan være vanskelig å skille effekten av arbeidstidens lengde fra medfølgende økt arbeidsrelatert stress (Spurgeon et al., 1997). Det er derimot ikke dokumentert klare forbindelser mellom overtid / lange dager og psykisk helse, hvilket gjelder for eksempel burnout (Spurgeon et al., 1997). Sparks (Sparks et al., 1997) fant i en metaanalyse en gjennomsnittlig korrelasjon på 0.15 mellom arbeidstid og psykisk helse. Hva som inngår under denne betegnelse fremgår ikke helt klart av artiklen. Ulykker. Det er rimelig bra dokumentert at overtid og lange arbeidsdager er relatert til økt risiko for arbeidsulykker (Caruso et al., 2004), hvilket er påvist for bygg- og anleggsarbeidere (Lowery et al., 1998), langdistansesjåfører (Pratt, 2003) og helsearbeidere (Simpson & Severson, 2000), (Kirkcaldy et al., 2000). Dog rapporterte Akerstedt i 02 (Akerstedt et al., 2002a) i en longitudinell kohort studie med spørreskjemaer at arbeidsuker over 50 timer ikke var forbundet med arbeidsrelaterte dødsulykker. Noen av de studier som er nevnt under lange arbeidsdager inkluderer nok også overtid (se ovenfor). I et studie av sykepleiere som ble skadet på jobb på et sykehus fra 1998 til 2000 i USA, fant and Thomas (Brown & Thomas, 2003) at sykepleiere som var skadet i et 12-timers skift hadde flere medisinske kostnader enn de som var skadet i et 8-timers skift. Annet. I en longitudinell undersøkelse av en svensk kohort (Nylén et al., 2001) fant man at overtid over 5 timer i uken økte dødeligheten hos menn innenfor 5 år etter, hos kvinner 24 år etter overtid blitt målt. Menn med overtid som ikke oversteg 5 timer i uken hadde mindre dødelighet. Studien ble ikke kontrollert for jobb press. Konklusjon:

10 10 Overtid har sikker sammenheng med nedsatt søvn/søvnforstyrrelser, nedsatt immunitet og økt blodsukker. Det er noe usikkerhet om det er økt risiko for diabetes mellitus. Overtid kobles også til negative livsstilsfaktorer, som kost, røyking og alkohol. Det er en god dokumentasjon for sammenheng med hjerteinfarkt, noe mer usikker i forhold til forhøyet blodtrykk. Noen studier tyder på større risiko for muskelskjelettplager, og andre somatiske og psykosomatiske plager. Plager på de to sistnevnte kan reduseres om overtidsarbeidet er frivillig og kompensert for (lønn, jobb sikkerhet, karrieremuligheter). Overtid har en liten, men ganske sikker effekt på for tidlig fødsel og på psykisk helse. Det er i tillegg dokumentert at overtid er relatert til større risiko for ulykker og feil i arbeidet. Diskusjon Etter å har vurdert 51 artikler publisert i engelsk i peer-review tidskrifter mellom 1995 og 2002, konkluderer Caruso et al (Caruso et al., 2004) med: Despite the increased current interest in long working hours, research questions remain about the ways overtime and extended work shifts influence health and safety. I en annen gjennomgang av litteraturen om overtid [27 artikler, 13 av den også vurdert av Caruso et al (2003)] kommenterer forfatteren (van der Hulst, 2003): Due to the gaps in the current evidence and the methodological shortcomings of the studies in the review, further research is needed. Det største problemet med dokumentasjonen i litteraturen er at det er få eksperimentelle studier. I en eksperimentell studie gjennomfører man en intervensjon hvor en faktor forandres samtidig som andre andre faktorer holdes konstante. Forandringer etter intervensjonen kan man derfor lettere forbinde kausalt med eksponeringsfaktoren (f.eks. overtid). Det meste av litteraturen er epidemiologisk, hvor man undersøker assosiasjoner mellom eksponering for bestemte faktorer (overtid) og en effekt (sykdom, fysiologiske variabel). Det betyr at disse studiene sier med hvilken sannsynlighet en bestemt effekt opptrer når vi har en bestemt eksponering, men de kan ikke fastslå at effekten er forårsaket av eksponering. De fleste epidemiologiske studier som er sitert i denne rapport har ikke hatt fokus på kausalitet, dvs kontrollert for andre konkurrerende eller modifiserende faktorer, eller sannsynliggjort biologisk plausible mekanismer. I en epidemiologisk undersøkelse er det vanskelig å ha kontroll på skjulte faktorer som kan forårsake effekten som man undersøker (Macleod & Smith, 2003). Det eksisterer statistiske metoder for å kontrollere mulige påvirkninger av andre faktorer (alder, inntekt, helsetilstand under eksponering). Men arbeidslivet er komplekst med mange forskjellige variable som det ikke er mulig å ha oversikt over. Andelen av publikasjoner som studerer en spesifikk faktor er ganske liten. van der Hulst (2003) erklærer i sin litteraturoversikt: most of the associations that were found need to be replicated in studies that control for possible confounders in order to be able to draw more certain conclusions. In particular, demographic variables, work characteristics, home characteristics, and personality factors should be included as covariates. Vi ikke skal glemme at overtid/lange arbeidsdager også betyr lang eksponeringstid for kjente risikofaktorer for sykdommer/negative helseeffekter. For eksempel har det blitt påvist en korrelasjon mellom overtid og jobb-belastning/press (Schenker et al., 1997, Park et al., 2001b; Ahlberg et al., 2003), og at press til ulønnet overtid ( pressenteism ) kan være en årsak for jobb stress (Michie, 2002). Jobb-belastning (psykologiske overbelastning og mangel av kontroll) har pålitelig blitt koblet til hjertekarsykdommer (Belkic et al., 2004). Derfor er det mulig at en lengre eksponering for jobbpress gjennom overtid kan medbringe en øking av hjertekarsykdommer. I bestemte yrker kan overtid innebære en øking i eksponering av risikofaktorer som kan gi negative helseeffekter. Arbeidere som jobber overtid (mer en 8

11 11 timer) med jobber som krever bøying, rotasjon, eller hardt fysisk arbeid er vist å ha en høyere risiko for ryggsmerter (Guo, 2002). Konklusjon: van der Hulst (2003) konkluderer i en oversiktsartikkel som følger: In summary, most studies found either no association between long workhours and adverse health or an association in the expected direction (ie, long workhours in association with adverse health). These results show that there is good reason to be concerned about the possible detrimental effects of long workhours on health, in particular cardiovascular disease, diabetes, illnesses leading to disability retirement, subjectively reported physical ill health, and subjective fatigue. Etter en gjennomgang og evaluering av relevant litteratur om arbeidstid og helse, er det vitenskapelig vanskelig å hevde at overtid eller lange arbeidsdager er årsak til sykdommer og/eller negative helseeffekter. Men det er et stort antall publikasjoner som peker på at arbeidstakere som jobber overtid, eller har lange og/eller fleksible arbeidsdager bærer en høyere risiko for sykdommer og/eller negative helseeffekter. Denne dokumentasjonen bør vekke oppmerksomhet, uavhengig om denne eksponeringen er en direkte eller indirekte årsak til disse helseeffektene. Metoder Det ble gjennomført litteratursøk i MEDLINE, OSHROM og ARBLINE. Søkeord var: Søk 1: overtime, long work* hours, extended work shifts, work time, work hours, work schedules, shift duration, 10-hours shift og 12-hours shift. Søk 2: reduced work time, shorter workday og part-time work. Litteraturgjennomgangen er bygget opp slik at effekter av arbeidstidsforhold gjennomgås med stigende eksponeringstid. Først deltid og deretter forlenget arbeidstid og fleksibel arbeidstid - der den totale arbeidstid er svarende til reglementert fulltidsarbeid (som oftest 37,5-40 timer) avsluttende med reel forlenget arbeidstid på grunn av overtid eller overtid kombinert med lange arbeidsdager. For hvert av disse områder blir følgende effekter/helseeffekter belyst så langt det foreligger dokumentasjon i litteraturen (i tillegg gis kort begrepsdefinisjon, og avsnittet avsluttes med beskrivende konklusjon): Akutte effekter korttidseffekter og sosiale implikasjoner. Hjerte/karsykdommer (herunder dødelighet) Metaboliske forstyrrelser (herunder diabetes) Muskel- og skjelettplager Andre somatiske plager Svangerskap og fødsel (herunder fertilitet) Psykiske forstyrrelser Ulykker Annet

12 12 Alle relevante artikler har blir inkludert, uavhengig av vitenskapelig kvalitetsvurderinger. Det er kommet en rekke litteraturgjennomganger på dette tema i senere år. I denne rapporten det har blir lagt hovedvekt på publiserte kritiske systematiske oversikter, som inkluderer dokumentasjon som er kvalitetssikret, (Harrington, 1994; van der Hulst, 2003; Mozurkewich et al., 2000; Belkic et al., 2004; Sparks et al., 1997). I tillegg vurderes spesielt originalartikler som er publisert etter 2001 og enkelte tidligere nøkkelartikler. De er også en rekke litteraturoversikter som er ikke kritiske på samme måte i forhold til dokumentasjonens kvalitet (Kodz, 2003; Caruso et al., 2004; Smith et al., 1998a; Spurgeon et al., 1997; Harrington, 2001; Lewis, 2003). Referanser Ahlberg J, Kononen M, Rantala M, Sarna S, Lindholm H, Nissinen M, Kaarento K, & Savolainen A (2003). Self-reported stress among multiprofessional media personnel. Occupational Medicine-Oxford 53, Akerstedt T, Fredlund P, Gillberg M, & Jansson B (2002a). A prospective study of fatal occupational accidents -- relationship to sleeping difficulties and occupational factors. J- Sleep-Res 2002 Mar -Sleep. Akerstedt T, Kecklund G, Gillberg M, Lowden A, & Axelsson J (2000). Sleepiness and days of recovery. Transportation Research Part F 3, Akerstedt T, Knutsson A, Westerholm P, Theorell T, Alfredsson L, & Kecklund G (2002b). Sleep disturbances, work stress and work hours - A cross-sectional study. Journal of Psychosomatic Research 53, Axelsson J, Kecklund G, Akerstedt T, & Lowden A (1998). Effects of alternating 8- and 12- hour shifts on sleep, sleepiness, physical effort and performance. Scandinavian Journal of Work Environment & Health 24, Belkic KL, Landsbergis PA, Schnall PL, & Baker D (2004). Is job strain a major source of cardiovascular disease risk? Scandinavian Journal of Work Environment & Health 30, Bergqvist U & Wolgast E (1995). Musculoskeletal disorders among visual display terminal workers: individual, ergonomic, and work organizational factors. Ergonomics 38, Bjørnskau T. Seks timer dag i omsorgsyrker Forskningsstiftelsen Fafo. Ref Type: Report Boisard P, Cartron D, Gollac M, & Valeyre A. Time and work: duration of work European Foundation for the Improvement of Living and Working Conditions. Ref Type: Report Brown ND & Thomas NI (2003). Exploring variables among medical center employees with injuries: developing interventions and strategies. AAOHN Journal 51, Caruso CC, Hitchcock EM, Dick RB, Russo JM, & Schmidt JM (2004). Overtime and extended work shifts: recent findings on illnesses, injuries and health behaviors. Colligan MJ & Tepas DI (1986). The Stress of Hours of Work. American Industrial Hygiene Association Journal 47,

13 13 Costa G. As time goes by. Flexible work hours, health and well-being (Working Life Research in Europe 2003:8) Arbetslivsinstitutet. Ref Type: Report Doncevic S, Theorell T, & Kallner A (1992). Psychosocial work environment in relation to changes in selected biochemical parameters in district nurses. Arhiv za higijenu rada i toksikologiju 43, Ekstedt M, Kecklund G, Dahlgren A, Akerstedt T, & Samuelson B. Could double shifts be an acceptable shift schedule? - Effects on stress, recovery and health Institutet för Psykosocial Medicin (IPM). Stress Research Report. Ref Type: Report Fischer FM, Moreno CRD, Borges FND, & Louzada FM (2000). Implementation of 12-hour shifts in a Brazilian petrochemical plant: Impact on sleep and alertness. Chronobiology International 17, Fredriksson K, Alfredsson L, Koster M, Thorbjornsson CB, Toomingas A, Torgen M, & Kilbom A (1999). Risk factors for neck and upper limb disorders: results from 24 years of follow up. Occupational and Environmental Medicine 56, Galambos NL & Walters BJ (1992). Work Hours, Schedule Inflexibility, and Stress in Dual- Earner Spouses. Canadian Journal of Behavioural Science-Revue Canadienne des Sciences du Comportement 24, Guo HR (2002). Working hours spent on repeated activities and prevalence of back pain. Occupational and Environmental Medicine 59, Hanecke K, Tiedemann S, Nachreiner F, & Grzech-Sukalo H (1998). Accident risk as a function of hour at work and time of day as determined from accident data and exposure models for the German working population. Scandinavian Journal of Work Environment & Health 24, Härmä M (2003). Are long workhours a health risk? Scandinavian Journal of Work Environment & Health 29, Harrington JM (1994). Shift work and health--a critical review of the literature on working hours. Ann-Acad-Med-Singapore 1994 Sep -Acad. Harrington JM (2001). Health effects of shift work and extended hours of work. Occupational and Environmental Medicine 58, Hung S, Morrison DR, Whittington LA, & Fein SB (2002). Prepartum work, job characteristics, and risk of cesarean delivery. Birth 29, Ishizaki M, Morikawa Y, Nakagawa H, Honda R, Kawakami N, Haratani T, Kobayashi F, Araki S, & Yamada Y (2004). The influence of work characteristics on body mass index and waist to hip ratio in Japanese employees. Industrial Health 42, Jansen NWH, Kant I, Nijhuis FJN, Swaen GMH, & Kristensen TS (2004). Impact of worktime arrangements on work-home interference among Dutch employees. Scandinavian Journal of Work Environment & Health 30, Jansen NWH, Kant I, van Amelsvoort LGPM, Nijhuis FJN, & van den Brandt P (2003). Need for recovery from work: evaluating short-term effects of working hours, patterns and schedules. Ergonomics 46,

14 14 Johnson MD & Sharit J (2001). Impact of a change from an 8-h to a 12-h shift schedule on workers and occupational injury rates. International Journal of Industrial Ergonomics 27, Kageyama T & et a (1997). Commuting, overtime and cardiac autonomic activity in Tokyo. Lancet 350, 639. Kandolin I, Härmä M, & Toivanene M (2001). Flexible working hours and well-being in Finland. Journal of Human Ergology 30, Kawakami N, Araki S, Takatsuka N, Shimizu H, & Ishibashi H (1999). Overtime, psychosocial working conditions, and occurrence of non-insulin dependent diabetes mellitus in Japanese men. Journal of Epidemiology and Community Health 53, Kecklund G, Dahlgren A, & Akerstedt T. A study on self-determined work hours: how does influence of work hours affect stress, health and well-being? Institutet för Psykosocial Medicin (IPM). Stress Research Report. Ref Type: Report Kecklund G, Ekstedt M, Akerstedt T, Dahlgren A, & Samuelson B (2001). The effects of double-shifts (15.5 hours) on sleep, fatigue and health. Journal of Human Ergology 30, Kirkcaldy BD, Levine R, & Shephard RJ (2000). The impact of working hours on physical and psychological health of German managers. European Review of Applied Psychology 50, Kodz J (2003). Working long hours: A review of the evidence. Volume 1: Main report. London, Department of Trade and Industry, pp Lewis S (2003). Flexible working arrangements: Implementation, outcomes, and management. In International Review of Industrial and Organizational Psychology, eds. Cooper CL & Robertson IT, pp John Wiley & Sons. Ltd. Lipscomb JA, Trinkoff AM, Geiger-Brown J, & Brady B (2002). Work-schedule characteristics and reported musculoskeletal disorders of registered nurses. Scandinavian Journal of Work Environment & Health 28, Liu Y & Tanaka H (2002). Overtime work, insufficient sleep, and risk of non-fatal acute myocardial infarction in Japanese men. Occupational and Environmental Medicine 59, Lowden A & Akerstedt T (2000). Einführung selbst gewählter Arbeitszeiten im Einzelhandel - Auswirkungen auf Arbeitszufriedenheit, Gesundheit und Sozialleben. Z Arb Wiss 54, Lowden A, Kecklund G, Axelsson J, & Akerstedt T (1998). Change from an 8-hour shift to a 12-hour shift, attitudes, sleep, sleepiness and performance. Scandinavian Journal of Work Environment & Health 24, Lowery JT, Borgerding JA, Zhen BG, Glazner JE, Bondy J, & Kreiss K (1998). Risk factors for injury among construction workers at Denver International Airport. American Journal of Industrial Medicine 34, Macdonald W & Bendak S (2004). Effects of workload level and 8- versus 12-h workday duration on test battery performance. International journal industrial ergonomics 26,

15 15 Macias DJ, Hafner J, Brillman JC, & Tandberg D (1996). Effect of time of day and duration into shift on hazardous exposures to biological fluids. Academic Emergency Medicine 3, Macleod J & Smith GD (2003). Psychosocial factors and public health: a suitable case for treatment? Journal of Epidemiology and Community Health 57, Martens MFJ, Nijhuis FJN, Van Boxtel MPJ, & Knottnerus JA (1999). Flexible work schedules and mental and physical health. A study of a working population with nontraditional working hours. Journal of Organizational Behavior 20, McCulloch J (2002). Health risks associated with prolonged standing. Work 19, Michie S (2002). Causes and management of stress at work. Occupational and Environmental Medicine 59, Mitchell RJ & Williamson AM (2000). Evaluation of an 8 hour versus a 12 hour shift roster on employees at a power station. Applied Ergonomics 31, Mozurkewich EL, Luke B, Avni M, & Wolf FM (2000). Working conditions and adverse pregnancy outcome: A meta-analysis. Obstetrics and Gynecology 95, Nakamura K, Shimai S, Kikuchi S, Takahashi H, Tanaka M, Nakano S, Motohashi Y, Nakadaira H, & Yamamoto M (1998). Increases in body mass index and waist circumference as outcomes of working overtime. Occupational Medicine-Oxford 48, Nakanishi N, Nishina K, Yoshida H, Matsuo Y, Nagano K, Nakamura K, Suzuki K, & Tatara K (2001). Hours of work and the risk of developing impaired fasting glucose or type 2 diabetes mellitus in Japanese male office workers. Occupational and Environmental Medicine 58, Nylén L, Voss M, & Floderus B (2001). Mortality among women and men relative to unemployment, part time work, overtime work, and extra work: a study based on data from the Swedish twin registry. Occupational and Environmental Medicine 58, Olsson B, Akerstedt T, Ingre M, Holmgren M, & Kecklund G. A shorter working day - effects on health and wellbeing Institutet för Psykosocial Medicin (IPM). Stress Research Report. Ref Type: Report Ono Y, Imaeda T, & Shimaoka M (2002). Associations of length of employment and working conditions with neck, shoulder and arm pain among nursery school teachers. Industrial Health 40, Park JS, Kim YH, Cho Y, Woo KH, Chung HK, Iwasaki K, Oka T, Sasaki T, & Hisanaga N (2001a). Regular overtime and cardiovascular functions. Industrial Health 39, Park JS, Kim YH, Chung HK, & Hisanaga N (2001b). Long working hours and subjective fatigue symptoms. Industrial Health 39, Pratt SG. Work-Related Roadway Crashes NIOSH Publications Dissemination. Ref Type: Report Prunier-Poulmaire S & Gadbois C (2001). The French 35-hour workweek: A wide-ranging social change. Journal of Human Ergology 30,

16 16 Rau R & Triemer A (2004). Overtime in relation to blood pressure and mood during work, leisure, and night time. Social Indicators Research 67, Rodriguez E (2002). Marginal employment and health in Britain and Germany: does unstable employment predict health? Social Science and Medicine 55, Rogers AE, Hwang WT, Scott LD, Aiken LH, & Dinges DF (2004). The working hours of hospital staff nurses and patient safety. Health Affairs 23, Rosa RR, Bonnet MH, & Cole LL (1998). Work schedule and task factors in upper-extremity fatigue. Human Factors 40, Schenker MB, Eaton M, Green R, & Samuels S (1997). Self-reported stress and reproductive health of female lawyers. Journal of Occupational and Environmental Medicine 39, Shields M (1999). Long working hours and health. Health reports -33. Shimizu T, Horie S, Nagata S, & Marui E (2004). Relationship between self-reported low productivity and overtime working. Occupational Medicine-Oxford 54, Simpson CL & Severson RK (2000). Risk of injury in African American hospital workers. Journal of Occupational and Environmental Medicine 42, Smith L, Folkard S, Tucker P, & Macdonald I (1998a). Work shift duration: a review comparing eight hour and 12 hour shift systems. Occupational and Environmental Medicine 55, Smith L, Hammond T, Macdonald I, & Folkard S (1998b). 12-h shifts are popular but are they a solution? International Journal of Industrial Ergonomics 21, Smith L, Totterdell P, & Folkard S (1995). Shiftwork effects in nuclear power workers: A field study using portable computers. Work and Stress 9, Sokejima S & Kagamimori S (1998). Working hours as a risk factor for acute myocardial infarction in Japan: case-control study. British Medical Journal 317, Sparks K, Cooper C, & Shirom A (1997). The Effects of Hours of Work on Health: A Meta- Analytic Review. Journal of Occupational and Organizational Psychology 70, Spurgeon A, Harrington JM, & Cooper CL (1997). Health and safety problems associated with long working hours: A review of the current position. Occupational and Environmental Medicine 54, Steenland K (2000). Shift work, long hours, and cardiovascular disease: a review. Occupational Medicine State of the Art Reviews 15, Tarumi K, Hagihara A, & Morimoto K (2003). A prospective observation of onsets of health defects associated with working hours. Industrial Health 41, Tausig M & Fenwick R (2004). Unbinding time: Alternate work schedules and work-life balance. Journal of Family and Economic Issues 22, Tucker P, Smith L, Macdonald I, & Folkard S (1998). Shift length as a determinant of retrospective on-shift alertness. Scandinavian Journal of Work Environment & Health 24, Tuntiseranee P, Olsen J, Geater A, & Kor-anantakul O (1998). Are long working hours and shiftwork risk factors for subfecundity? A study among couples from southern Thailand. Occupational and Environmental Medicine 55,

17 17 van der Hulst M (2003). Long workhours and health. Scandinavian Journal of Work Environment & Health 29, van der Hulst M & Geurts S (2001). Associations between overtime and psychological health in high and low reward jobs. Work and Stress 15, Varg N, Jönsson LR, Harms-Ringdahl M, Rydstedt L, & Jeppson K. Utvärdering av försök med förkortad arbeidstid i Helsinborg Stad Helsinborg Stad. Ref Type: Report Waersted M & Westgaard RH (1991). Working hours as a risk factor in the development of musculoskeletal complaints. Ergonomics 34, Wergeland EL, Veiersted B, & Ingre M (2003). A shorter workday as a means of reducing the occurrence of musculoskeletal disorders. Scandinavian journal work, environment and health 28,

18 18 Skiftarbeid og helse utarbeidet av forskerne Rita Bast-Pettersen og Einar Jebens Definisjon Skiftarbeid defineres her som en arbeidsform hvor ansatte avløser hverandre på den samme arbeidsplassen etter en organisert arbeidsplan som kan rotere. En skiftarbeider er en arbeidstaker som har varierende arbeidstider. Vi vil her ta for oss skiftarbeid hvor deler av arbeidstiden eller hele arbeidstiden foregår om natten. Med natt menes tiden mellom kl og (NOU, 2004). I en nylig publisert oversikt fra EU (Boisard, Cartron et al. 2002) har bare 24% av den arbeidende befolkning i EU arbeidstid innenfor normal dagtid, nemlig mellom kl 07:30 08:00 og 17:00-18:00 fra mandag til fredag. Andre typer arbeidstid omfatter bl.a. skiftarbeid, nattarbeid, deltidsarbeid, helgearbeid, delte skift, sesongarbeid og on-call arbeid. De mest vanlige skiftsystemene omfatter morgen/kveldsskift, men 19 % av arbeidsstokken i EU har skiftarbeid som omfatter nattarbeid; 24% av mennene og 12% av kvinnene. Syv prosent av skiftarbeiderne jobber bare nattskift (Boisard, Cartron et al. 2002). Åtte prosent av den svenske befolkningen har nattarbeid i en eller annen form (Åkerstedt, 2001). Denne rapporten fokuserer på skiftarbeidere som har normal arbeidstid per dag og uke. Lange arbeidsskift/arbeid ut over alminnelig arbeidstid, hvor problemstillingen er lengden på arbeidsdagen, hva enten denne er på dag eller i skift, behandles i en annen del av rapporten. Akutteffekter Umiddelbare reaksjoner assosiert til skiftarbeid er først og fremst symptomer knyttet til søvnforstyrrelser, jet lag og problemer med fordøyelsen (gastrointestinale plager, malfunksjon) (Knutsson, 2003). Slike symptomer er vanligvis kortvarige / forbigående, og de kommer gjerne i forbindelse med nattarbeid. De mest fremtredende akutteffektene er knyttet til søvnforstyrrelser: Problemer med å sovne, forkortet søvn og tretthet i dagene etterpå (Akerstedt, 2003). Symptomene forsvinner ofte i løpet av perioder med dagskift eller i ferier. Risiko for ulykker Det er reist spørsmål om skiftarbeid kan føre til redusert årvåkenhet og oppmerksomhet, og dermed til økt risiko for ulykker. Mange store ulykker har foregått om natten, uten at det er vist at dette skyldes endret årvåkenhet på grunn av nattarbeide. (Three Mile Island (1979), Bhopal (1984), Tschernobyl (1986). Folkard & Tucker (2003) sammenlignet risikoen for ulykker ved dagarbeid. De fant en økning i relativ risiko for ulykker ved ettermiddagsarbeid (18% økning) og nattarbeid 30% økning). Dessuten økte den relative risikoen for ulykker i takt med antall påfølgende nattskift. Hvis første nattskift ble brukt som referanse, fant man at

19 19 økningen var 6% under annet nattskift, 17% under tredje og 36% under fjerde påfølgende nattskift. I tillegg økte risikoen ved slutten av lange nattskift. Helseeffekter Skiftarbeid og nattarbeid fører til en forstyrrelse mellom det indre biologiske tidssystem og den ytre sosiale rytme. Spesielt viktig er lys/mørkerytmen. Den påvirker de normale biologiske rytmer og psykofysiologiske funksjoner knyttet til søvn/våkenrytmen (Costa 2003). Generelt ser det ikke ut til å være økt mortalitet blant skiftarbeidere, men det foreligger få studier på dette. Mange studier viser imidlertid til økt sykelighet blant skiftarbeidere. Skiftarbeid synes å være assosiert med hjerte/kar sykdom, plager i mage-tarmsystemet, økt risiko for skader, søvnforstyrrelser og tretthet. 1. Hjerte/kar Bøggild og Knutsson (1999) konkluderte i en oversiktsstudie at skiftarbeid var assosiert med en 40% økning i kardiovaskulær sykdom og død. Blant ni kohortstudier (oppfølgingsstudier) viste syv indikasjoner for øket risiko av hjerte-karsykdommer (Karlsson, 2004). Av fire tverrsnittstudier viste tre øket risiko, mens to av fire case-controlstudier vise det samme (Karlsson, 2004). 2. Fysiologiske og metabolske effekter ved skiftarbeid Det er gjort flere epidemiologiske studier som har undersøkt metabolske variabler ved skiftarbeid. Theorell og Åkerstedt (1976) fant at serumkonsentrasjonen av kalium, urin syre, glukose, kolesterol og total fett økte hos 33 jernbanearbeidere ved nattarbeid. Nivåene normaliserte seg ved dagarbeid. Forfatterne antyder at dette kan bidra til langsiktige kardiovaskulære helseeffekter. En annen studie på 46 politimenn viste at retningen av skiftrotasjonen kunne ha metabolske effekter.ved rotasjon med klokken ble det funnet lavere nivåer av serumtriglycerider, glukose og urinsyre enn ved rotasjon mot klokken (Orth-Gomer 1983). Bare få studier har sett om skiftarbeid har effekt på koagulasjonsfaktorer. En studie rapporterer om endret amplitude for tissue plasminogen activator og tissue plasminogen activator inhibitor, men en annen viser et forhøyet fibrinogen hos skiftarbeidere (Petemel et al., 1990, Netterstrom et al., 1996). Økt fibrinogen er en risikofaktor for hjertesykdom. Undersøkelser med hensyn til body mass index (BMI) har gitt ulike resultater. En studie fant ingen forskjell i BMI hos dag- og skiftarbeidere, men det ble funnet at fett var mer sentralt lagret hos skiftarbeiderne (Nakamura et al., 1997). En undersøkelse som fulgte sykepleiere over en periode på 5 år fant at vektøkning forekom hyppigere hos dem som arbeidet skiftarbeid enn hos dem som var dagarbeidere (Niedhammer et al, 1996). Dette støttes av en longitudinell undersøkelse på BMI. Her fant man en positiv relasjon mellom BMI og tiden som skiftarbeider (van Amelsvoort, 2000). Noen få studier har rapportert en økt prevalens for diabetes blant skiftarbeidere. Imidlertid fant Koller et al. (1978) at prevalensen for endokrin og metabolsk sykdom var 3,5% blant skiftarbeidere, 1,5% blant dagarbeidere og 2,8% blant dropouts. Mikuni et al.(1983) fulgte 9000 mannlige industriarbeidere og fant en prevalens på 2.1% hos individer som arbeidet alle tre skiftene sammenlignet med 0,9% hos dagarbeidere. Kawachi el al.(1996) gjorde en prospektiv undersøkelse på skiftarbeid og hjerte/karsykdommer blant sykepleiere. Den

20 20 alderstandardiserte prevalensen for diabetes ble funnet å øke med økende eksponering for skiftarbeid. Søvnforstyrrelse er vanlig ved skiftarbeid, spesielt ved nattarbeid og/eller tidlig morgenskift. Helseeffektene av nattarbeid er lite kjent (Knutsson og Brøggild, 2000), men en laboratoriestudie (Spiegel et al., 1999) viser at søvnmangel har en skadelig virkning på glukosemetabolismen. En glukosetoleransetest viste 40% lavere glukose clearance i situasjoner med søvnmangel enn etter full hvile. Det samme var tyrotropinkonsentrasjonen og kveldskonsentrasjonene av kortisol. Søvnforstyrrelsen førte til økt aktivitet i det sympatiske nervesystemet. Forskyvning av døgnrytmen og søvnmangel er vanlig for skiftarbeidere og derfor kan en forringelse av karbohydratmetabolismen være en mediator av metabolske og kardiovaskulære skader ved skiftarbeid. Elektrokardiografiske forandringer ved skiftarbeid. Forlenget QTc-intervall QT-intervallet gjenspeiler repolariseringen av hjertemuskelen. QT-intervallet er knyttet til hjertefrekvensen og derfor bruker man et hjertefrekvenskorrigert QT (QTc). Forlenget QTc er en risikofaktor for ventrikkelarytmi og plutselig død (Jervell og Lange-Nielsen, 1957). Murata og medarbeidere (1999) studerte arbeidere ved et smelteverk i Japan og fant at skiftarbeidere hadde signifikant lengre QTc enn dagarbeidere. Hjertefrekvens variabilitet Hjertefrekvensen hos mennesker er ikke konstant. Variasjonene gjenspeiler regulering via sympaticus og vagus nerven. Hjertefrekvensvariabiliteten (heart rate variability, HRV) er et mål for den autonome kontroll av hjertet. Et redusert HRV anses å være et mål for individets evne til å respondere på stressfaktorer i omgivelsene. Van Amelsvoort (2000) fant ved å måle HRV at skiftarbeidere som arbeidet nattskift hadde økt sympatisk dominans mens de sov etter skiftet. Hypertensjon og skiftarbeid Det er usikkert om skiftarbeid fører til manifeste endringer i blodtrykket. En undersøkelse av Morikawa et al (1999), viste at skiftarbeidere hadde økt risiko for hypertensjon sammenlignet med de som arbeidet om dagen. Det er imidlertid et problem ved blodtrykksmålinger fordi blodtrykket varierer med døgnrytmen. Derfor kan resultatene variere med når på dagen målingen utføres. Baumgart et al (1989) konkluderte imidlertid med at blodtrykket bestemmes av individets aktivitet og er uavhengig av den indre biologiske rytme. 3. Muskelskjelettplager Det er så langt ikke funnet noe litteratur som fremhever skiftarbeid som årsak til økte muskelskjelettplager. Knutsson og Brøggild (2000) peker på at siden stress betraktes som en årsak til sykeligheten blant skiftarbeidere og stress bidrar til å utvikle muskelskjelettplager,så kan det være en sammenheng. Grooten et al. (2004) har i en undersøkelse sett på risiko faktorer som kan føre til skulder-nakke plager. For menn fant de at eksponering for nattarbeid/skift arbeid, alenearbeid og faktorer som hindret arbeidet var viktige for å utvikle skulder-nakkeplager. De identifiserte ingen arbeidsrelaterte risiko faktorer hos kvinner. 4. Kreft I de siste årene har det vært en del oppmerksomhet rundt mulige sammenhenger mellom nattarbeid/endret døgnrytme og kreftrisiko. En hypotese er at melatonin beskytter mot utvikling av kreft. Nattarbeid gir lavere produksjon av melatonin på grunn av eksponering for

21 21 lys, følgelig får man lavere beskyttelse mot kreft (Schernhammer & Schulmeister, 2004). Funn fra enkelte studier tyder på økt risiko, men det er for tidlig å trekke sikre konklusjoner (Sigstad Lie, pers. meddelelse). 5. Andre somatiske plager Fordøyelsesproblemer er en vanlig helseplage blant skiftarbeidere. Karlsson (2004) viser til en japansk studie fra 1987 hvor man fant at forekomsten av magesår var nær fordoblet blant skiftarbeidere sammenlignet med dagarbeidere. 6. Svangerskap Det ser ut til å være sterk evidens for en sammenheng mellom skiftarbeid og spontanaborter, lav fødselsvekt, og for tidlig fødsel (Knutsson, 2003). 7. Søvnforstyrrelser Skiftarbeidere rapporterer mer søvnforstyrrelser en dagarbeidere (Akerstedt, 1998), og nattarbeid er karakterisert med økte subjektive og objektive søvnplager (Torsvall et al., 1989; Folkard et al., 1978; Torsvall og Akerstedt 1987; Kecklund og Akerstedt 1993). Utilstrekkelig søvn er ofte årsaken til at de forlater skiftarbeid. Graden av søvnforstyrrelse vil variere og er avhengig av skiftordningen. Knutsson og Brøggild (2000) anfører at et nøkkelspørsmål i forbindelse med helseproblemer og skiftarbeid er forstyrrelsene i de biologiske døgnrytmer. Utskillelsen av hormonet melatonin anses som den beste markør på døgnrytme. Skiftarbeid kan føre til 1. et faseskift i døgnrytme relativt til dag-nattsyklus. 2. intern desynkronisering i forskjellige interne kroppsrytmer 3. redusert rytmeamplitude En grunn til helseproblemer ved skiftarbeid kan være konflikten mellom den forskjøvne arbeidstiden og den biologiske klokken. Reguleringen av den biologiske klokken skjer fra hypothalamus i hjernen. Det genereres et signal som gir en 24 timers oscillasjon i nesten alle psykologiske og fysiologiske funksjoner. Ved nattskift må arbeidstakeren arbeide ved det laveste punktet for det veletablerte rytmemønsteret som er karakteristisk for de fleste fysiologiske og psykologiske variabler (Forberg et al. 1975). I tillegg vil også den utvidede tiden på timer som arbeideren er våken før et nattskift er over føre til søvnproblemer. Søvnen etter et nattskift initieres vanligvis ca 1 time etter at skiftet er over med veldig liten individuell variasjon (Knauth og Rutenfranz, 1981). Mye av søvntapet synes å involvere REM-søvnen (Akerstedt et al., 1991). Det er imidlertid vist at mange skiftarbeidere har en liten ettermiddagslur mellom påfølgende nattskift (Knauth og Rutenfranz, 1981; Åkerstedt et al., 1991; Tepas, 1982). Søvnmønsteret før et morgenskift synes å være enda mer forstyrret sammenlignet med nattskiftet (Folkard og Barton, 1993). Vanligvis finner det sted en 2-4 timers reduksjon i søvnlengden (Åkerstedt, 1995). Også her blir REM-søvnen påvirket. Grunnet til den korte søvnen før et morgenskift er nødvendigheten av å avslutte søvnen tidlig om morgenen uten å kunne forlenge sengetid slik at det blir fullt kompensert for dette. Å faseforskyve sengetiden forover i forkant av et morgenskift blir også vanskelig fordi det bringer sengetiden tett opp til den biologiske rytmens høydepunkt og gjør det vanskelig å initiere søvn (Folkard og Tucker, 2003; Åkerstedt et al, 1992).

22 22 8. Sosiale faktorer At skiftarbeid påvirker det sosiale liv er vel kjent. En av de mest vanlige ulemper med skiftarbeid er at det interfererer med familiens sosiale liv (Mott et al, 1965). Folk som er ansatt på skift- og nattarbeid er hyppig ut av fase med samfunnet, og kan derfor stå overfor større vanskeligheter i sine sosiale liv fordi de fleste familier og deres sosiale aktiviteter arrangeres i forhold til dagorienterte rytmer i befolkningen. Følgelig kan skiftarbeid føre til sosial marginalisering på grunn av ubalanse mellom skiftarbeiderens tidsbudsjett og den komplekse organisering av sosiale aktiviteter (Colligan og Rosa, 1990; Walker 1985; Loudon og Bohle, 1997). Skiftarbeidere som ikke kan takle sosialt liv med arbeidstid eksponeres for stress som igjen kan øke risikoen for stressrelaterte skader - for eksempel magesår og hjerteinfarkt. Stress på grunn av sosiale årsaker kan også føre til endret atferd, for eksempel røyking, drikking og søvnplager (Knutsson og Brøggild, 2000) 9. Stress og skiftarbeid Sammenheng mellom jobbstress og helse er belyst i en annen delrapport. Det er rapportert klar sammenheng mellom skiftarbeid og opplevd stress, og stress har vært betraktet som en viktig årsak til sykdom hos skiftarbeidere Forhold som kan påvirke effekten av skiftarbeid Individuell sårbarhet i forhold til endret døgnrytme Det er store individuelle variasjoner i evnen til å tolerere skiftarbeid (Härmä, 1993; Nachreiner, 1998; Costa, 2003). Alder assosieres gjerne med en økende intoleranse for skiftarbeid. Dette skyldes gjerne en redusert psykofysiologisk egnethet/form, redusert evne til å hente seg inn igjen og en høyere tendens til intern desynkronisering av de biologiske klokker. På den annen side kan yngre mennesker finne det vanskelig å tilpasse seg nattarbeid enten fordi de er mer følsomme til akutt søvn tap eller fordi det hindrer deres mulighet til å ta del i det sosiale liv. I tillegg er det rapportert at noen personlighetstrekk og adferd (døsighet, rigide søvnvaner tendens til intern desynkroninsering) er assosiert med vanskelighet til å tilpasse seg uregelmessige arbeids- planer. God fysisk form og ordentlig søvn hygiene ser ut til å kunne favorisere en toleranse til skiftarbeid. I tillegg synes en forpliktelse / avtale om skiftarbeid slik som er tilfelle når arbeidere er villig til og i stand til å tilpasse sine daglige vaner og aktiviteter til deres irregulære arbeidstid, å være viktige toleransefaktorer (Rosa 1990). Selvseleksjon Skiftarbeid oppleves av de fleste som en belastning, men er til gjengjeld gjerne bedre betalt. Dette kan føre til at arbeidstakere med spesielt god helse velger å arbeide skift, dersom det foreligger valgmulighet. En slik Healthy worker effect kan maskere lette helseeffekter, slik at utslaget i form av helseplager blir mindre enn det ellers ville ha vært. En studie av arbeidstakere som søkte jobb, enten som dagarbeidere eller som skiftarbeidere, viste ingen forskjell i helse mellom de to gruppene. Derimot fant man at de som søkte seg til skiftarbeid hadde mindre rigide søvnmønstre (Knutsson & Akerstedt, 1992) Metoder

23 23 Det er gjort litteratursøk i PubMed, Bibsys, og PsychInfo. Med utgangspunkt i en del sentrale oversiktsartikler ble det også søkt i ISI basene. Søkeord for litteratursøket fulgte oppbyggingen av artikkelen. Følgende søkeord ble derfor brukt (på engelsk): Akutteffekter: Skiftarbeid/nattarbeid og ulykker, oppmerksomhet, tretthet, søvndeprivasjon. Helseeffekter: Skiftarbeid og - helseeffekter, - hjerte/karlidelser, - fysiologiske, - metabolske, - muskelskjelett, - elektrokardiografiske, - hjertefrekvens, - hypertensjon, - muskelskjelett, - kreft, - svangerskap, - søvnforstyrrelser, - sosiale problemer, - stress Søket som gjaldt oversiktartikler ble lagt til 2000 eller senere, mens undertemaene ble søkt fra 1990 og fremover. En del eldre, sentral litteratur er også inkludert. Kvalitetskravet var at artiklene skulle være publisert i internasjonale reviewbaserte tidsskrifter, med unntak av enkelte sentrale publikasjoner som er publisert som rapporter, for eksempel Thorbjörn Åkerstedt: Arbetstider, hälsa och säkerhet. Referanser Akerstedt T. Shift work and disturbed sleep/wakefulness. Occup Med 2003;53: Åkerstedt T. Arbetstider, hälsa och säkerhet - sammenställning av aktuell forskning. Stressforskningsrapporter Nr 299, Stockholm ISSN Akerstedt T. Shift work and disturbed sleep/wakefulness.sleep Med Rev 1998; 2: Akerstedt T. Work hours, sleepiness and the underlying mechanism. J Sleep Res 1995 ;4 (Suppl. 2): Akerstedt T, Hume KI,.Minors DS, Waterhouse JM, Folkard S. Sleep as a shortening day/nighr schedule. Electroencephalogr Clin Neurophysiol 1992,82: Akerstedt T, Kecklund G, Knutsson A. Spectral analysis of sleepelectroencephalography in rotatingthree-shiftwork. ScandJ Work Environ Health 1991;17: Baumgart P, Walger P, Fuchs G, Dorat KG Vetter H, Rahn KH. Twenty-four-hour blood pressure is not dependent on endogenous circadian rhythm. J Hypertension 1989;7: Bongers PM, DeWinter CR, Kompier MAJ, Hildebrandt VH. Psychosocial factors at work and musculoskeletal disease. Scand J Work Environ Health 1993; 19: Brøggild H, Knutsson A. Shiftwork, risk factors and cardiovascular disease. Scand J Work Environ Health 1999; 25: Colligan MJ, Rosa RR. Shiftwork effects on social and family life. Occup Med 1990;5:

24 24 Colquhpun WP, Rutenfranz J. eds. Studies of Shiftwork. London, UK: Taylor & Francis Ltd., Costa G. Shiftwork and occupational medicine: an overview. Occupational Med 2003; 53: Costa G. Factors influencing health of workers and tolerance to shiftwork. Theor Issues Ergon Sci 2003: Folkard S, Barton J. Does the forbidden zone for sleep onset influence morning shift sleep duration? Ergonomics 1993;36: Folkard S, Monk TH, Lobban MC. Short and long term adjustment of circadian rhythms in permanent night nurses. Ergonomics 1978,21: Folkard S & Tucker P. Shift work, safety and productivity. Occup Med 2003;53: Frank, A.L. Injuries related to shiftwork. Am J Prev Med 2000; 18: Froberg JE, Karlsson CG, Levi L, Lidberg L. Psychobiological circadian rhythms during a 72- hour vigil. Forsvarsmedicin 1975;11: Grooten WJA, Norrman L, Josephson M, Tornquist EW, Alfredsson L. Seeking care for neck/shoulder pain:a prospective study of work related risk factors in a healthy population. J Occup Environ Med. 2004:46: Härmä M. Individual differences in tolerance to shiftwork: review. Ergonomics 1993;36: Jervell A, Lange-Nielsen F. Congenital deaf mutism: Functional heart disease with prolongation of the QT interval, and sudden death. Am Heart J 1957; 54: Karasek R, Theorell T. Healthy work-stress, productivity, and the reconstruction of working life. New York, NY, USA: Basic Books, Kawachi I, Colditz GA, Stamfer MJ, Willett WC, Manson JE, Speizer FE, et al. Propective study of shift work and risk of coronaty heart disease in women. Circulation 1996; 92: Karlsson B. Metabolic disturbances in shift workers. Umeå university, Umeå, Kecklund G, Akerstedt T. Sleepiness in the long distance truck driving: an ambulatory EEG study of night driving. Ergonomics 1993;36: Knauth P. Speed and direction of shift rotation. J Sleep Res 1995;4 (Suppl.2) Knauth P, Rutenfranz J. Duration of sleep related to the type of shift work. In: Reinberg A, Vieux N, Andlauer P, eds. Night and Shift Work: Biological and Social Aspects. Oxford; Pergamon Press, 1981.

25 25 Knutsson, A. Health disorders of shift workers. Occup Med 2003;53: Knutsson A, Akerstedt T. The healthy-worker effect: Self-selection among Swedish shift workers. Work and stress 1992;6: Knutsson A, Beøggild H. Shiftwork and Cardiovascular Disease: Review of Disease Mechanisms. Reviews of Environmental Health, 2000; 15: Koller M, Kundi M, Cervinka R. Field studies of shift work at an Austrian oil refinery. I. Health and psychosocial wellbeing of workers who drop out of shift work. Ergonomics 1978; 21: Loudon R, Bohle I. Work/non-work conflict and health in shiftwork. relationships with family status and social support. Im J Occup Environ Health 1997;3:S71-S77. Mikuni E., Ohoshl T, Hayashi K, Miyamura K. Glucose intolerance in an employed population. Toohoku J Exp Med 1983; 141: Morikawa Y, Nakagawa H, Miura K, Ishizaki M, Tabata M, Nishijo M, et al. Relationship between shift work and onset of hypertension in a cohort of manual workers. Scand J Work Environ Hea] 1999; 25: Mott PE, Mann FC, McLoughlin Q, Warwick DP. Shift work-the social, psychological, and physical concequences. Ann Arbor, Michigan, USA: University of Michigan Press; Murata K, Yano E, Shinozaki T. Impact of shift work on cardiovascular functions in a 10- year follow-up study. Scand J Occup Environ Health 1999:25: Murata K, Yano E, Shinozaki T. Cardiovascular dysfunction due to shift work. J Occup Environ Med 1999; 41: Nachreiner F. Individual and social determinants of shiftwork tolresnce. Scand J Work Environ Health 1998;24(Suppl.3): Nakamura K, Shimai S, Kikuchi S, Tominaga K, Takahashi H, Takana M, et al. Shift work and risk factors for coronary heart diease in Japanese blue-collar workers: Serum lipids and anthropometric characteristics. Occup Med (Oxf) 1997; 47: Netterstrom B, Kristensen TS, Moller L, Jensen G, Schnohr P Psykisk arbejdsmiljø og helbred (Psychosocial work environment and health). Copenhagen, Denmark: Arbejdsmiljofondet; Niedhammer I, Lert F, Mame MJ. Prevalence of ovwewight and weight gain in relation to night work in a nurses cohort. Int J Obesity 1996; 20: Orth-Gomer K. intervention on coronary risk factors by adapting a shift schedule to biological rhythmicity. Psychosom Med 1983; 45:

26 26 Petemel P, Stegnar M, Salobir U, Salobir B, Keber D, Vene N. Shift work and circadian rhythm of blood fibrinolytic parmeters. Fibrinolysis 1990; 4(suppl): Schernhammer ES & Schulmeister K. Melatonin and cancer risk: does light at night compromise physiologic cancer protection by lowering serum melatonin levels? British Journal of Cancer 2004;90: Schnall PL, Landsbergis PA. Job strain and the cardiovascular disease. Ann Rev Pub Health 1994; 15; 381^11. Spiegel K, Leproult R, Van Cauter E. Impact of sleep debt on metabolic and endocrine function.. Lancet 1999; 354: Tepas DI. Shift work sleeping strategies. J Human Ergol 1982;11: Theorell T, Åkersted T. Day and night work: Changes in cholesterol, uric acid, glucose and potassium in serum and in circadian patterns of urinary catecholamine excretion. Acta Med Scand 1976; 200: Torsvall L, Akerstedt T, Gillander K, Knutsson A. Sleep on the night shift: 24-hour EEG monitoring of spontanoussleep/wake behavior. Psychophysiology 1989;26: Torsvall L, Akersted T. Sleepiness in the job: continuously measured EEG changes in train drivers. Electroencephalogr Clin Neurophysiol 1987,66: van Amelsvoort L. Cardiovascular risk profile it shift workers. Wageningen, The Netherlands: Wageningen University, Walker J. Social problems of shiftwork. In: Folkard S Monk TH, eds. Hours of Work- Temporal Factors in Workscheduling. Chichester: John Wiley & Sons, 1985.

27 27 Midlertidig ansettelse, nedbemanning og helse utarbeidet av forskerne Knut Skyberg og Johannes Gjerstad Midlertidig ansettelse og helse Tidligere studier viser at midlertidig ansatte generelt har dårligere mental helse og høyere dødelighet enn fast ansatte (Heaney et al. 1994; Kolstad and Olsen 1999). Mye tyder imidlertid på at sammenhengen mellom ansettelsesforhold og helse i stor grad er avhengig av type jobb. Det er også en seleksjon av personer med en mer uhelsebringende livsstil til midlertidige jobber (Kolstad and Olsen 1999). Sjansen for å komme over i fast arbeid for en med midlertidig arbeid, øker ved god selvrapportert helse, lavt sykefravær, fravær av psykologiske plager, høy jobbtilfredsstillelse, avholdenhet fra røyk, fysisk aktiv livsstil og normal kroppsvekt. Belastningen ved midlertidig ansettelse for f. eks. en gruppe industriarbeidere (Heaney et al. 1994; Saloniemi et al. 2004) synes å være større enn for arbeidstakere med høyere utdannelse innen helsevesenet (Virtanen et al. 2002; Virtanen et al. 2003). Midlertidig ansatte som går over i fast arbeid vil derfor ikke nødvendigvis forbedre sin helsestatus (Virtanen et al. 2003). Likevel, midlertidig ansatte scorer, uavhengig av type jobb, lavt på jobbtilfredsstillelse (Heaney et al. 1994; Virtanen et al. 2003). Sammenligning av de midlertidig ansatte med de fast ansatte når det gjelder jobbtilfredsstillelse viser imidlertid at forskjellen ikke er stor nok til å nå opp til nivået for statistisk sikkerhet (Virtanen et al. 2003). I byggebransjen utsettes arbeidstakere på midlertidige kontrakter for høyere fysiske krav enn sin fast ansatte kolleger (Saloniemi et al. 2004). Midlertidig ansatte har altså ofte en annen og kanskje mer belastende rolle enn fast ansatte. Videre viser data fra helsesektoren at midlertidig ansatte generelt får mindre opplæring i jobben enn fast ansatte (Virtanen et al. 2003). Denne forskjellen var også tilstede når det ble justert for forskjeller i kjønn, alder, inntekt, deltid og yrkesgruppe. I tillegg har midlertidig ansatte økt risiko for infeksjoner (Mohren et al. 2003). Likevel har de midlertidig ansatte lavere sykefravær enn fast ansatte (Virtanen et al. 2003). Muligheten for at de faktisk går på jobb selv om de er syke, kan derfor ikke utelukkes (Virtanen et al. 2001). En annen mulighet er at de midlertidig ansatte som blir syke, støtes ut. Forskjellen mellom fast og midlertidig arbeid holdt seg i oppfølgingsperioden, også når det ble justert for alder, kjønn, inntekt og avtalt antall dager. Hvorvidt bruk av midlertidig ansettelse gir flere uføre er lite studert. Sykefravær er således et dårlig mål for helse i arbeidslivet. Midlertidig ansatte rapporteres å ha mer enn dobbelt så stor risiko for død som fast ansatte (Kivimaki et al. 2003). Årsakene til dette er imidlertid sammensatt. En rekke psykososiale forhold spiller inn. Rekrutteringen av personell til midlertidige stillinger er nemlig ikke den samme som rekrutteringen til faste stillinger (Kolstad and Olsen 1999). Videre synes det klart at livsstilen til de midlertidig ansatte er ganske annerledes enn livsstilen til de fast ansatte. De midlertidig ansatte har derfor, før man har korrigert for livsstil; f. eks. røyking, alkoholforbruk andre rusproblemer og vold, en betydelig høyere risiko for død enn fast ansatte. I tillegg gjennomgår de fast ansatte en kontinuerlig seleksjonsprosess, en såkalt helseavhengig seleksjon, der de usunne har en tendens til å forlate sine stillinger. Den beste prediktoren for kortvarig ansettelsesforhold er eksempelvis alkoholmisbruk. Å sammenligne midlertidig ansatte med fast ansatte i den hensikt å finne ut hvordan arbeidet påvirker helsen, er derfor komplisert.

28 28 Personer med psykiatriske problemer inklusive rus- og voldsproblemer, muskelskjelettlidelser, stoffskifte-sykdommer og hjertekar-sykdommer har høyere risiko for å slutte i jobb tidlig enn de som ikke har hatt slike problemer (Kolstad and Olsen 1999). Den helseavhengige seleksjon der arbeidstakere med helseproblemer raskt blir luket ut fra gruppen med fast ansatte er derfor klart dokumentert. Nye data fra en prospektiv studie der man følger over 85 tusen kommunalt ansatte arbeidstakere gjennom 10 år, taler likevel for at det å være midlertidig ansatt gir høyere risiko for død enn det å være fast ansatt (Kivimaki et al. 2003). Analysen av dette materialet viser nemlig at lavest risiko for død uansett årsak (hjertekar-død, kreft og død av ytre årsak) er å finne blant dem som går fra midlertidig til fast arbeid i oppfølgingsperioden. Et årsak-virkningsforhold mellom midlertidig ansettelse og mortalitet synes derfor sannsynlig. Konklusjonen så langt, når man tar hensyn til både livsstil og helseavhengig seleksjon, er derfor at kortvarige kontrakter medfører en belastning som gir høyere risiko for død enn fast ansettelse. Vi vet imidlertid ikke hva som er mekanismen for en slik sammenheng, dersom den er reell. Nedbemanning og helse Omstilling innebærer nesten alltid endring i arbeidsoppgaver, i noen tilfeller nedbemanning og oppsigelser. Dette fører til jobbusikkerhet. En rekke studier har vist at opplevd jobbusikkerhet en prediktor for forverret selvrapportert helsestatus, deriblant angst, utbrenthet og søvnproblemer (Mattiasson et al. 1990; Orpen 1993). Jobbusikkerhet har derfor lenge vært assosiert med negative helseeffekter. Flere studier har vist at effektene av nedbemanning ikke kan forklares med helseavhengig seleksjon og helseadferd, f.eks. røyking eller alkoholforbruk (Ferrie et al. 1998; Ferrie et al. 1995). Mye tyder derfor på at jobbusikkerhet er en positiv kausal faktor for dårlig helse (Kivimaki et al. 2001; Vahtera et al. 1997b). Større virksomheter er generelt hardest rammet (Vahtera et al. 1997b). Kjønn og sosioøkonomisk status betyr lite. Nedbemanning antas også å påvirke de ansattes samarbeidsevner. Det har lenge vært kjent at direkte trussel om nedbemanning forårsaker økt varighet av langtidssykemeldinger (Beale and Nethercott 1988). Nyere observasjoner bekrefter at jobbusikkerhet ved privatisering er assosiert med dårlig mental helse (Ferrie et al 2001). Direkte trussel om oppsigelse antas derfor å ha større helsenegative effekter enn mindre omstillinger. Andre studier viser at større nedbemanninger gir sterk økning av muskelskjelettplager (Kivimaki et al. 2001; Vahtera et al. 1997b). Omorganisering øker også nivåene av kolesterol, triglyserider og fibrinogen (Westerlund et al. 2004). Mye tyder derfor på at jobbusikkerhet av denne typen gir økt forekomst av hjertesykdom (Vahtera et al. 2004). Det er også observert økning i sykefraværet (Vahtera et al. 1997b; Vahtera et al. 2004). Etter mindre nedbemanninger er det ikke observert så tydelige endringer i helseindikatorer. Men nedbemanning rammer heller ikke alle grupper likt. Arbeidstakere over 45 hadde økt risiko for lengre sykefravær etter nedbemanning. De som før nedbemanningen hadde hatt sykefravær i perioden før, hadde økt risiko for å gå over i en lang periode med sykefravær. Det samme gjelder arbeidere som blir stilt overfor de strenge fysiske krav og har lav kontroll over egen arbeidssituasjon. For de yngre arbeidstakerne derimot synes sykefraværet å være nesten uendret (Vahtera et al. 1997b; Vahtera et al. 2004). Mest sannsynlig kan dette forklares med redsel for oppsigelse i et stramt arbeidsmarked. Tidligere data viser at ansatte som føler seg presset til å ta igjen det tapte så fort de blir friske (Aronsson et al. 2000), ofte går på jobb selv om de er syke. Dette gjelder trolig også for mange hardt pressede ansatte i virksomheter som er truet av nedbemanning. I tillegg er det

29 29 klart at sammenhengen mellom nedbemanning og sykefravær i stor grad er avhengig av den enkeltes ansettelsesforhold. Økningen i sykefraværet etter nedbemanning gjelder nemlig bare de fast ansatte (Vahtera et al. 1997b; Vahtera et al. 2004). Sammenligning av de fast ansatte versus de midlertidig ansatte viser at de midlertidig ansatte har et generelt lavt fravær også når de er truet av nedbemanning (Theorell et al. 2003). Dette blir av flere forfattere tolket som uttrykk for at midlertidig ansatte går på jobb selv om de er syke, for å bedre sine muligheter til fortsatt arbeid. Reduksjon i antall ansatte kan, for dem som fortsatt er ansatt etter nedbemanningen er ferdig, også medføre helserisiko. Nylig publiserte data fra en gruppe kommunalt under nedbemanning viste en betydelig økning i risikoen for død ved hjertekar-sykdom (Vahtera et al. 2004). Analysen av dette materialet viste en klar økning i mortalitet tett etter nedbemanningen. Risikoen for død ved hjertekar-sykdom de første to årene etter nedbemanning rapporteres å være så mye som femdoblet (Vahtera et al. 2004). I oppfølgingstiden på fem år som helhet rapporteres risikoen for død ved hjertekar-sykdom å være doblet (Vahtera et al. 2004). Økningen i mortalitet var ikke avhengig av kjønn og kunne ikke forklares av endringer i alkohol- eller røykevaner. Likevel syntes død ved hjertekarsykdom å kunne forklare hele økningen i total dødelighet. Endringene i mortalitet kan ikke tilskrives statistisk tilfeldighet. Det store antallet dødsfall like etter nedbemanning tilsier at et årsak-virkningsforhold mellom nedmanning og død kan foreligge. Men på samme måte som for midlertidig ansettelse og hjerte-kar-sykdom, kjenner vi ikke mekanismen. Hvordan det har gått med dem som ikke lenger har noe arbeid er ikke undersøkt i de nevnte studier (Kivimaki et al. 2003; Vahtera et al. 1997a; Vahtera et al. 2004). Konklusjonen ut fra den foreliggende vitenskapelige litteratur, når man tar hensyn til både livsstil og helseavhengig seleksjon, er at større nedbemanninger i virksomheter medfører en belastning som gir økt rapportering av subjektive helseplager. De er også fulgt av en høyere risiko for lengre sykefravær, spesielt blant eldre og de med helseplager på forhånd. Videre øker risikoen for hjertedød for tidligere fast ansatte, spesielt i de første årene etter nedbemanningen. Vi vet imidlertid ikke hva som er mekanismen for en slik sammenheng, dersom den er reell. Metoder Vi har søkt på STAMIs bokbase, Arbline, NIOSH med ett av søketermene - midlertidig arbeid - nedbemanning - omstilling og helse. I tillegg er det søkt på PUBMED/MEDLINE med tilsvarende ord på engelsk. Det var godt samsvar mellom NIOSH og MEDLINE. Vi besluttet å kun benytte referanser fra internasjonalt anerkjente referee-baserte tidsskrifter. Forøvrig er det ikke laget noe standardisert opplegg for kvalitetsvurdering av de vitenskapelige arbeider.

30 30 Referanser Aronsson, G., Gustafsson, K. and Dallner, M., Sick but yet at work. An empirical study of sickness presenteeism, J Epidemiol Community Health, 54 (2000) Beale, N. and Nethercott, S., Certificated sickness absence in industrial employees threatened with redundancy, Br Med J (Clin Res Ed), 296 (1988) Ferrie, J.E., Shipley, M.J., Marmot, M.G., Stansfeld, S. and Davey Smith, G., The health effects of major organisational change and job insecurity, Soc Sci Med, 46 (1998) Ferrie, J.E., Shipley, M.J., Marmot, M.G., Stansfeld, S. and Smith, G.D., Health effects of anticipation of job change and non-employment: longitudinal data from the Whitehall II study, Br Med J, 311 (1995) Heaney, C.A., Israel, B.A. and House, J.S., Chronic job insecurity among automobile workers: effects on job satisfaction and health, Soc Sci Med, 38 (1994) Kivimaki, M., Vahtera, J., Ferrie, J.E., Hemingway, H. and Pentti, J., Organisational downsizing and musculoskeletal problems in employees: a prospective study, Occup Environ Med, 58 (2001) Kivimaki, M., Vahtera, J., Virtanen, M., Elovainio, M., Pentti, J. and Ferrie, J.E., Temporary employment and risk of overall and cause-specific mortality, Am J Epidemiol, 158 (2003) Kolstad, H.A. and Olsen, J., Why do short term workers have high mortality?, Am J Epidemiol, 149 (1999) Mattiasson, I., Lindgarde, F., Nilsson, J.A. and Theorell, T., Threat of unemployment and cardiovascular risk factors: longitudinal study of quality of sleep and serum cholesterol concentrations in men threatened with redundancy, Bmj, 301 (1990) Mohren, D.C., Swaen, G.M., Kant, I.J., van Amelsvoort, L.G., Borm, P.J. and Galama, J.M., Common infections and the role of burnout in a Dutch working population, J Psychosom Res, 55 (2003) Orpen, C., Correlations between job insecurity and psychological well-being among white and black employees in South Africa, Percept Mot Skills, 76 (1993) Saloniemi, A., Virtanen, P. and Koivisto, A.M., Is fixed-term employment a new risk for adverse physical working conditions?, Int J Occup Saf Ergon, 10 (2004) Theorell, T., Oxenstierna, G., Westerlund, H., Ferrie, J., Hagberg, J. and Alfredsson, L., Downsizing of staff is associated with lowered medically certified sick leave in female employees, Occup Environ Med, 60 (2003) E9.

31 31 Vahtera, J., Kivimaki, M., Koskenvuo, M. and Pentti, J., Hostility and registered sickness absences: a prospective study of municipal employees, Psychol Med, 27 (1997a) Vahtera, J., Kivimaki, M. and Pentti, J., Effect of organisational downsizing on health of employees, Lancet, 350 (1997b) Vahtera, J., Kivimaki, M., Pentti, J., Linna, A., Virtanen, M., Virtanen, P. and Ferrie, J.E., Organisational downsizing, sickness absence, and mortality: 10-town prospective cohort study, BMJ, 328 (2004) 555. Virtanen, M., Kivimaki, M., Elovainio, M. and Vahtera, J., Selection from fixed term to permanent employment: prospective study on health, job satisfaction, and behavioural risks, J Epidemiol Community Health, 56 (2002) Virtanen, M., Kivimaki, M., Elovainio, M., Vahtera, J. and Cooper, C.L., Contingent employment, health and sickness absence, Scand J Work Environ Health, 27 (2001) Virtanen, M., Kivimaki, M., Elovainio, M., Vahtera, J. and Ferrie, J.E., From insecure to secure employment: changes in work, health, health related behaviours, and sickness absence, Occup Environ Med, 60 (2003) Westerlund, H., Theorell, T. and Alfredsson, L., Organizational instability and cardiovascular risk factors in white-collar employees: an analysis of correlates of structural instability of workplace organization on risk factors for coronary heart disease in a sample of 3,904 white collar employees in the Stockholm region, Eur J Public Health, 14 (2004)

32 32 Psykologiske og sosiale faktorer og helse utarbeidet av forskerne Jørgen Jensen og Morten Wærsted Innledning I internasjonal forskning har det vært økende interesse for helsekonsekvenser av psykologiske, sosiale og organisatoriske faktorer i arbeidsmiljøet, ofte omtalt som det psykososiale arbeidsmiljøet. Vitenskapelige studier av sammenheng mellom faktorer i arbeidsmiljøet og ulike helsemål viser som regel assosiasjon med et eller flere mål for psykososiale faktorer i arbeidsmiljøet (forutsatt at slike mål er adekvat benyttet), slik det kort gjengis for ulike sykdomsgrupper nedenfor. Hvilke faktorer som er av betydning varierer imidlertid mellom studiene. I tillegg er det også stor variasjon i hvilke og hvor mange faktorer som studeres. Det er derfor viktig med tydelig, teoribasert begrepsavklaring og -begrensning. Dette har dessverre ofte vært mangelfullt presentert i publiserte studier, noe som gjør det vanskelig å tolke resultater og ikke minst å sammenholde data fra flere studier. Det er vesentlig å finne frem til faktorer i et arbeidsmiljø som kan ha stor betydning for helsen, slik at disse faktorene kan påvirkes av den enkelte, av partene i arbeidslivet og av myndighetene. I denne sammenheng er det viktig å være klar over at det er vanskelig å påvise sikkert at en stressfaktor resulterer i uhelse. Det man dokumenterer er en sammenheng (en assosiasjon) mellom forekomsten av stressfaktoren og økt uhelse. Dette kan imidlertid skyldes at den målte stressfaktoren samvarierer med en bakenforliggende årsaksfaktor som ikke er målt (og som gjerne heller ikke er kjent). Den målte stressfaktoren er i så fall en markør for årsaken og ikke selve årsaken til sykdommen eller plagen. Hvis man ønsker å gjøre tiltak for å redusere forekomsten av arbeidsrelatert sykdom er selvfølgelig dette skillet fundamentalt. Det er ikke gitt at et tiltak som reduserer markøren vil redusere den bakenforliggende, ukjente årsaken. Hvorvidt de arbeidsrelaterte stressfaktorene i seg selv skaper uhelse eller ikke diskuteres på denne bakgrunn i vitenskapelige fora. Psykososiale faktorer av betydning for helse Data om psykososiale faktorer i arbeidsmiljøet er som oftest samlet inn ved hjelp av standardiserte spørreskjemaer eller intervjuprotokoller. I økende grad benyttes internasjonale, standardiserte og validerte verktøy (batterier av spørsmål som sammenstilles til ulike skårer). Utviklingen av slike verktøy er teoribasert, hvor man søker å sikre at man studerer en faktor (eller flere faktorer) man forventer er av betydning, at de spørsmål man stiller faktisk belyser den arbeidsmiljøfaktoren man er interessert i, og at de resultatene man får er pålitelige og etterprøvbare. Det er ikke faglig avklart hvilke faktorer som er av størst betydning, eller om det er mest hensiktsmessig å studere enkeltfaktorer hver for seg eller å forsøke å samle flere faktorer sammen i overordnede skårer. Et samarbeidsprosjekt i regi av Nordisk ministerråd har utviklet et verktøy for kartlegging av psykososiale faktorer i et arbeidsmiljø (QPSNordic). I arbeidet med å utvikle dette verktøyet har gruppen av forskere definert det man pr i dag anser som vesentlige psykososiale arbeidsmiljøfaktorer av betydning for helsen (Dallner et al 2000). Disse faktorene oppsummeres nedenfor, supplert med faktorer som inngår i anstrengelse-belønning ubalanse -modellen (Siegrist, 1996).

33 33 Krav Kvantitative krav Består av (1) tidspress og krav til effektivitet og tempo og (2) arbeidsmengde uavhengig av tidsfaktor (eks overtidsarbeid). Kvalitative krav Består av vanskelighetsgrad og forhold mellom krav og kvalifikasjoner. Krav til sosiale interaksjoner er de krav som stilles om kunde- og klientbehandling, og evt til gruppearbeid (teamwork). Krav om sosial isolasjon vil si at man må arbeide isolert uten mulighet for kontakt med kolleger (eks kraftig støy). Rolleforventninger er krav som er knyttet til sosiale samspill og interaksjoner. Rollekonflikter kan være at to roller som en person skal fylle er i konflikt med hverandre, motsetninger mellom en persons verdinormer og de oppgaver han får, eller at man mottar eller sender ut informasjon som er selvmotsigende. Rolle uklarhet oppstår når de forventninger som stilles er uklar. Kontroll Begrepet kontroll anvendes om objektive egenskaper eller oppfattelse av arbeidssituasjonen: mulighet for valgfrihet mellom alternativer. Vanligvis deles faktoren kontroll inn i to dimensjoner: (1) autonomi og (2) medbestemmelse og deltakelse. Autonomi omfatter kontroll over ens egne arbeidsoppgaver. Kontroll vil si mulighet for å selv å gjøre valg som har betydning for arbeidets prosedyre, for disponering av tiden og tempoet man må arbeide i, og mulighet for pauser. Dette kalles i noe litteratur decision latitude. Autonomi omfatter også mulighet for å velge arbeidstid i form av «fleksitid» og valg av overtid og skiftordning. Kontroll over sosiale interaksjoner innebærer at man har mulighet for å velge når og hvordan man utfører kunde- og klientbehandling, og evt hvordan man inngår i gruppearbeid (teamwork). Medbestemmelse og deltakelse omfatter muligheter for å delta i eller ha innflytelse på beslutninger som er viktig for eget arbeidsområde.

34 34 Sosiale interaksjoner (sosiale samspill) Sosiale interaksjoner omfatter mengde og kvalitet i interaksjoner og møter med andre ansatte i bedriften. Sosial støtte vil si interaksjoner med kolleger (inklusive over- og underordnete) som innebærer hjelp og støtte eller løfte om slik støtte. Emosjonell støtte vil si at kolleger er vennlige og positive. Instrumentell støtte vil si at man får, eller vet at man kan få, hjelp hvis man skulle trenge det. Informasjonsstøtte vil si at man får informasjon om det som skjer på arbeidsplassen, både formell og uformell informasjon. Evalueringsstøtte vil si at man får tilbakemeldinger på arbeidet som utføres og måten man opptrer på. Sosial isolasjon og integrasjon om man opplever å være en del av det sosiale fellesskapet på arbeidsplassen eller falle utenfor. Konflikter er motsetninger mellom personer eller grupper der partene har tilnærmet lik reell eller opplevd makt eller styrke. Trakassering og negativ atferd (mobbing) defineres som en situasjon der en person - offeret - er utsatt for gjentatte negative handlinger eller utsagn. Dette er handlinger eller utsagn som personen finner det vanskelig å forsvare seg mot. Denne definisjonen innebærer at det er en reell eller opplevd maktforskjell eller styrkeforskjell mellom den eller de som utøver trakassering og mobbing, og offeret. Anstrengelse - belønning Siegrists modell bygger på at arbeiderens anstrengelse må stå i forhold til belønningen som mottas. Anstrengelse styres både fra omgivelsene (arbeidsgiver) og fra arbeiderens motivasjon. Belønning måles i form av lønn, anseelse, karrieremuligheter.

35 35 Situasjonsbestemt anstrengelse Personlig motivert anstrengelse Lønn Anseelse Karrieremuligheter defineres som anstrengelse bestemt av omgivelsene. defineres som arbeidstakerens strev etter anseelse og anerkjennelse (overcommitment). Ønsket om positiv bedømmelse er viktig. vurderes først og fremst ut fra lønnen som betales for arbeidet. er både anseelsen som oppnåes i arbeidssituasjonen og den anseelse som vises fra det øvrige samfunnet. defineres som muligheter for forfremmelse med utsikt til bedre lønn og arbeidsbetingelser og som mulighetene for å kvalifisere sig til ny jobb. I karrieremuligheter innregnes jobbsikkerhet ofte. Forutsigbarhet Forutsigbarhet er muligheten for å danne seg oppfatninger om fremtiden (mulighet for å danne forventninger om fremtidig utvikling). Forutsigbarhet bestemmes av endringstakt, dvs hvor ofte viktige forhold på arbeidsplassen forandres, av rammebetingelsene rundt bedriften (økonomi, markeder, politikk, etc), av om det foreligger planer for bedriften, og av informasjon man får om planer. Jobbsikkerhet er den sikkerhet man føler for at man vil kunne fortsette arbeidsforholdet i fremtiden, og troen på muligheten for ny jobb hvis man skulle bli oppsagt. Krav om omstillinger - endringstakt medfører at man stadig må omstille seg til nye arbeidsoppgaver og evt nye medarbeidere. Forhold i arbeidsgrupper («team-factors») Det å arbeide i en gruppe («team») stiller krav om samarbeidsevne og tilpasningsevne. Samtidig får man mulighet for (sosial) støtte og deling av ansvar. Sosialpsykologiske mekanismer som patriotisme, utpeking av syndebukker, kan utvikles og forhold i arbeidsgruppen vil kunne dominere arbeidssituasjonen for deltakerne. Tilhørighet og tilfredshet med de andre gruppemedlemmene vil være viktig for trivsel og helse. Kultur Kultur defineres som et mønster av grunnleggende antakelser som er utviklet av en bestemt gruppe mennesker for å mestre tilpasning til omverdenen og indre integrering, og som har virket godt nok til å betraktes som gyldige, og som derfor læres til nye medlemmer som

36 36 den korrekte måten å oppfatte, tenke og føle på i forbindelse med disse problemene (Schein, 1990). Innovasjonskultur vil si at arbeidsplassen aksepterer og oppmuntrer nye ideer og forslag, og at man aktivt forsøker å implementere forbedringer. Man gir positiv tilbakemelding eller belønning for å foreslå endringer. «Lærende organisasjon» benyttes om en kultur der man aktivt legger til rette for at de ansatte kan utvikle ferdigheter og kunnskap for å møte nye krav og der man tar vare på erfaringer som gjøres slik at de blir i virksomheten. Grunnleggende antakelser om idealer omfatter antakelser som oftest er uskrevne om hva som er målene for virksomheten og antakelser om idealer for enkeltmennesket. Disse antakelser vil i stor grad bidra til å forme kultur, sosiale interaksjoner, og samarbeid. Grunnleggende antakelser om arbeid og helse omfatter antakelser om hva man tror har betydning for helse. Disse antakelsene vil ha betydning for hvordan man forholder seg til helseplager og hvordan man forsøker å forebygge eller redusere plager. Klima omfatter opplevelser av kulturen som konkurrerende, oppmuntrende og støttende, istenksom, avslappet og behagelig, regelbasert. Lik behandling og rettigheter (diskriminering) omfatter verdier, normer og regler om lik behandling av kjønn, alder, etniske grupper, etc. Moral og etikk har betydning for den enkeltes velvære dersom praksis i bedriften avviker fra den enkeltes etikk. De ovennevnte faktorene (og også flere andre som har blitt definert og benyttet i vitenskapelige undersøkelser) kan bli studert og analysert som enkeltstående faktorer, eller de kan settes sammen i mer omfattende modeller i et forsøk på å belyse hvordan helsen påvirkes. Den såkalte krav-kontroll-modellen (job strain model/demand-control model) som ble lansert av Karasek i 1979 (og som senere ble supplert med et tredje element til krav-kontrollstøttemodellen), har hatt stor betydning og gjennomslagskraft og har blitt benyttet i en rekke studier. Hovedtanken er at en arbeidssituasjon som stiller høye psykologiske krav og samtidig gir liten mulig for egen kontroll over arbeidssituasjonen, slår spesielt dårlig ut mht helseeffekter. I den utvidete modellen spiller sosial støtte (fra kolleger og fra overordnet) en

37 37 modererende rolle. De senere år har anstrengelse-belønning ubalanse -modellen (effortreward imbalance model; Siegrist, 1996) fått økende oppmerksomhet. Begge modellene er i utgangspunktet utviklet med tanke på å belyse sammenhengen mellom jobbstress og hjertekarsykdommer (spesielt hjerteinfarkt). De står ikke i motstrid til hverandre, men vil tvert om kunne supplere hverandre (Peter et al., 2002). Begge modeller er etter hvert også benyttet for å se på eventuell sammenheng mellom psykososiale arbeidsmiljøfaktorer og andre helseeffekter, f.eks. muskel- og skjelettplager og psykiske lidelser. Livsstil (aktivitet, spisevaner, overvekt) Stress kan ha en skadelig virkning på helsen direkte gjennom kroppens akutte fysiologiske responser på stressituasjonen. Stress har dog også stor betydning for mange forhold i det daglige liv, og stress kan derfor indirekte øke risikoen for sykdom ved at stressede mennesker lever mindre sunt. Det er rapportert at høy grad av stress er assosiert med redusert frekvens av trening (Ng & Jeffery, 2003). Payne et al. (Payne et al., 2002) rapporterte at ansatte i jobb med stor belastning (high-strain) hadde lavere deltakelse i trening enn ansatte i jobb med lav belastning (low-strain) selv om intensjonen om aktivitet var den samme. Personer som ønsket å trene uten å få det til hadde større krav på arbeidet (higher work demands) (Payne et al., 2002). En dansk undersøkelse fant at arbeidsmiljøet påvirker kroppsvekten. I den danske undersøkelse ble det funnet at jobb usikkerhet og krav om oppmerksomhet på jobben økte risikoen for økt kroppsvekt (Hannerz et al., 2004). Røyking og alkohol forbruk er andre uheldige vaner som synes å kunne påvirkes av stress (Lallukka et al., 2004). Resultatene mange av studiene er ikke entydige og sammenhengene mellom faktorer i arbeidsmiljøet på den ene side og aktivitet, røyking og alkohol forbruk er ofte svake (Brisson et al., 2000; Lallukka et al., 2004). Dette skyldes bl.a. at mange andre faktorer i hverdagen påvirker livsstilen og flere studier er nødvendig for å trekke sikre konklusjoner om det psykososiale arbeidsmiljøets betydning. Når assosiasjoner mellom det psykososiale arbeidsmiljøet og helse vurderes, er det viktig å være klar over at det psykososiale arbeidsmiljøet påvirker helsen både direkte og indirekte. I det følgende oppsummeres kort den kunnskap vi i dag har om assosiasjonen mellom det psykososiale arbeidsmiljøet og utbredte kroniske sykdommer og plager: Hjerte/karsykdommer En lang rekke studier har benyttet ulike varianter av krav-kontroll-modellen (job strain model) for å studere sammenhengen mellom jobbstress og hjertekar sykdom, fra de første studier ved Karasek og medarbeider av svenske forhold på 1970-tallet og frem til dag. I en fersk oversiktsartikkel (Belkic et al., 2004) som omfatter studier publisert frem til 2003, konkluderes det med en klar og konsistent dokumentert assosiasjon mellom job strain og hjertekarsykdom hos menn. Kvinner har vært mindre studert, men tilgjengelig dokumentasjon peker i samme retning. Belkic og medarbeidere konkluderer med at det trengs flere studier for å kunne dokumentere hvilken effekt det har på forekomsten av hjertekarsykdom å forebygge job strain i arbeidslivet. I Whitehall II studien ble vel offentlig ansatte (2/3 menn) fulgt over 11 år. En høy skåre for anstrengelse-belønningubalanse er her assosiert med en sikker, men moderat økt risiko for hjerteinfarkt (Kuper et al., 2002). Forfatterne kommenterer at selv om risikoøkningen er relativt liten, kan betydningen være stor i og med at hjerteinfarkt er en utbredt sykdom.

38 38 Krav-kontroll-modellen og anstrengelse-belønning-ubalanse-modellen er ikke i motstrid med hverandre, men ser snarere ut til å utfylle hverandre. I to ferske studier er det vist at de to modellene tilsammen forklarer mer av assosiasjonen mellom arbeidsstress og uhelse enn modellene hver for seg (Peter et al., 2002; Ostry et al., 2003). Det bør nevnes at det er en vitenskapelig diskusjon om den påviste sammenhengen mellom psykososiale forhold og hjertekarsykdommer er kausal. Macleod og Smith (Macleod & Smith, 2003) hevder at det er bakenforliggende forskjeller i materielle forhold som er avgjørende, og at dette forklarer manglende effekt av tiltak som påvirker psykososiale faktorer uten at de materielle forhold endres. Imidlertid konkluderer de fleste nyere oppsummeringer av tilgjengelig forskning at psykososiale forhold har en selvstendig betydning som årsaksfaktor for hjertekarsykdommer. Psykiske lidelser I rapporten Mental health and work fra WHO og ILO (Harnois & Gabriel, 2000) beskrives psykiske lidelser som en av de viktigste årsaker til arbeidsuførhet på verdensbasis. Videre forventes omfanget av psykiske lidelser å øke i årene som kommer. Psykiske lidelser er i stor grad bestemt av miljøfaktorer. Arbeidsmiljøet har stor betydning for psykisk helse. Det skyldes især at det synes viktig for de fleste mennesker å ha en jobb og dermed bidra aktivt til samfunnet. Dette er en meget klar positiv effekt av å være i arbeid. Motsatt er der også mange studier som viser at faktorer i arbeidsmiljøet er risikofaktorer til dårlig mental helse. Flere studier har vist assosiasjon mellom det psykososiale arbeidsmiljøet og helsen. Sammenligning av de to modeller (jobb-demand og effort-reward-imbalance) viste at begge predikerer dårlig well-being (emotional exhaustion, psychosomatic health complaints, physical health, and job satisfaction) (de Jonge et al., 2000). Effort-reward imbalance ga sterkest utslag. Arbeidstakere som rapporterte inkongruens mellom innsats og belønning hadde større risiko for å emosjonell utmattelse, psykosomatiske helseplager, fysiske helseplager og jobb utilfredshet (dissatisfaction) enn arbeidstakere med stor belastning (de Jonge et al., 2000). Andre studier har også vist at høy grad av arbeidsstress reduserer jobb tilfredsheten (Roth et al., 2004). Sykepleiere som har store krav på arbeidet har dårligere mental helse (Escriba-Aguir & Tenias-Burillo, 2004). En nederlandsk undersøkelse studerte betydningen av arbeidsmiljøet for opplevd velvære (well-being). Hos menn var høye emosjonelle krav, negativ jobb tilfredshet og høye psykologiske krav negativ assosiert med subklinisk angst. Hos menn var høye emosjonelle krav og negativ jobbtilfredshet negativ assosiert med subklinisk depresjon. Hos kvinner var høye emosjonelle krav, negativ jobbtilfredshet (men ikke høye psykologiske krav) og konflikt med supervisor negativt assosiert med både subklinisk angst og depresjon (Andrea et al., 2004). Utbrenthet kjennetegnes ved ekstrem fysisk og mental tretthet sammen med emosjonell utmattelse. Arbeidsmiljøets betydning for utbrenthet har de senere år vært gjenstand for ytterligere studier, men flere studier trenges for sikre konklusjoner. Hos sykepleiere er det funnet at mangel på kontroll øker risikoen for å utvikle utbrenthet (Imai et al., 2004). Hos lærere er det rapportert at arbeidstakere som føler urettferdighet rapporterer større grad av utbrenthet (Taris et al., 2001). Type II diabetes Type II diabetes er et av våre største folkesykdommer. Årsakene til type II diabetes utvikles er mange. Det er veldokumentert at sykdommen har en arvelig komponent. Viktige risikofaktorer er også inaktivitet, overvekt og stort inntak av umettet fett. Det er også kjent at

39 39 mental stress er en risikofaktor for insulinresistens (Björntorp, 1996). Ved stress utskiller kroppen hormoner og en av deres fysiologiske funksjoner er å øke tilgjengeligheten av energi. Type II diabetes kan beskrives som en situasjon hvor kroppen har et energioverskudd (for mye glukose i blodet) og siden stress mobiliserer energi er det ikke overraskende at langvarig stress kan føre til diabetes. Ved stress økes frigjøringen av kortisol. Det er velkjent at en bivirkning av behandling med glukokortikoider er redusert glukosetoleranse og økt risiko for diabetes, og den økte kortisol frigjøring ved stress er den sannsynlige mekanisme for utvikling av insulinresistens. I 2003 ble det dokumentert at arbeidsmiljøet er en risikofaktor for utvikling av insulinresistens (Agardh et al., 2003). I en svensk studie ble det dokumentert at lav decision latitude økte risikoen for type II diabetes (RR=2.2) (Agardh et al., 2003). Store krav i arbeidssituasjonen økte derimot ikke risikoen for utvikling av type II diabetes (Agardh et al., 2003). Low sense of coherence var en annen risikofaktor for type II diabetes (RR=3.7) (Agardh et al., 2003). Disse nye funn, kombinert med tidligere viten, tilsier at et arbeidsmiljø med lav kontroll øker risikoen for type II diabetes. Overarbeide ser derimot ikke til å øke risikoen for insulinresistens (Nakanishi et al., 2001). Søvnproblemer Mental stress påvirker vår søvn. I en svensk undersøkelse fant Åkerstedt et al. (Åkerstedt et al., 2002) store krav (high work demand) og stor fysisk anstrengelse (high physical effort) økte risikoen for søvnforstyrrelser. Stor sosial støtte (high social support) reduserte risikoen for søvnforstyrrelser (Åkerstedt et al., 2002). En japansk studie av 1161 mannlige funksjonærer viste at søvnproblemer var assosiert til høyt konfliktnivå på arbeidsplassen, og til lav tilfredshet med arbeidet (Nakata et al., 2004). I en studie av engelske tannleger var opplevd stress assosiert med søvnproblemer (Myers & Myers, 2004). Muskel- og skjelettplager Sammenhengen mellom fysiske arbeidsbelastninger og økt risiko for muskel- og skjelettplager har vært gjenstand for mange studier gjennom flere årtier. Etter hvert har det i tillegg kommet stadig mer dokumentasjon av at også psykososiale arbeidsmiljøfaktorer har betydning. Det har imidlertid vært få studier av god vitenskapelig kvalitet, men dette har bedret seg de senere år, slik at man nå kan trekke mer sikre konklusjoner. Korsryggsmerter: Hoogendoorn og medarbeidere (Hoogendoorn et al., 2000) gjennomgikk alle undersøkelser som ble publisert i perioden januar 1966 til november De fant hele 1363 undersøkelser, men bare 13 av disse hadde akseptabel kvalitet og kun 9 hadde høy kvalitet. På bakgrunn av disse undersøkelsene konkluderte man at vi kan si med stor sikkerhet at risiko for ryggsmerter øker ved lav kontroll over egen arbeidssituasjon, lav støtte fra nærmeste leder og medarbeidere eller lav tilfredsstillelse i jobben. En annen oversiktsartikkel fra samme år av artikler publisert før januar 1999 (Davis & Heaney, 2000) diskuterer nødvendigheten av å kontrollere for fysisk arbeidsbelastning, i og med at psykososial og fysisk arbeidsbelastning ofte samvarierer. Forfatterne konkluderer med at psykososiale forhold (lav jobbtilfredshet og høy opplevd jobbstress) synes å være assosiert medl ryggsmerter og at det avgjørende er hvordan arbeidstakeren opplever og reagerer på arbeidsmiljøfaktoren, ikke arbeidsmiljøfaktoren sett alene. Hoogendoorn og medarbeidere (Hoogendoorn et al., 2002) viste at lav sosial støtte, enten fra leder (supervisor) eller medarbeidere, og lav kontroll over beslutninger økte risiko for

40 40 ryggsmerter. De fant indikasjoner på at høye kvantitative krav og konflikter mellom kravene kan ha betydning. Eriksen, Bruusgaard og Knardahl (Eriksen et al., 2004) fant at mangel på sosial støtte fra nærmeste overordnede og kulturfaktoren lite oppmuntrende og støttende sosialt klima øker risiko for ryggsmerter hos hjelpepleiere. Også hyppige tunge løft og flytting av pasienter i seng var risikofaktorer. Nakkesmerter: Ariens og medarbeidere (Ariens et al., 2001) gjennomgikk alle undersøkelser som ble publisert i perioden januar 1966 til november De fant 1026 undersøkelser, men bare 20 av disse hadde akseptabel kvalitet og kun 5 hadde høy kvalitet. På bakgrunn av disse undersøkelsene konkluderte man med noen grad av sikkerhet at risiko for nakkesmerter øker ved lav kontroll over arbeidet, lav støtte fra medarbeidere, lav tilfredsstillelse med jobben og liten mulighet for å nytte sin egen kompetanse. Eriksen og medarbeidere (Eriksen et al., 1999) viste at lav kontroll over arbeidssituasjonen øker risiko for nakkesmerter i en normalbefolkning som var smertefrie ved undersøkelsens start. Ariëns og medarbeidere (Ariens et al., 2001) fant at høye kvantitative krav og lav sosial støtte fra medarbeidere var risikofaktorer for nakkesmerter. Meget lav kontroll over beslutninger var også risikofaktor. En senere artikkel av Ariëns og medarbeidere (Hoogendoorn et al., 2002) fant at lav kontroll over beslutninger var risikofaktorer for sykefravær grunnet nakkesmerter. Skuldersmerter: Van der Windt og medarbeidere (van der Windt et al., 2000) gikk gjennom artikler publisert frem til september 1998 og fant frem til 29 artikler med relevant innhold for vurdering av assosiasjon mellom arbeidsfaktorer og skuldersmerte. Studiene ble tillagt vekt avhengig av kvalitet. De konkluderer med at både fysiske og psykososiale forhold synes å være assosiert med forekomst av skuldersmerter, men at dokumentasjonen ikke er solid. Av psykososiale faktorer forelå best dokumentasjon for lav jobb kontroll og lav jobbtilfredshet. Sykefravær Det psykososiale arbeidsmiljøet øker risikoen for plager (eks. muskelskjelettplager) som er av stor betydning i sykefraværsstatistikkene. De fleste studier fokuserer på assosiasjonen mellom det psykososiale arbeidsmiljøet og spesifikke plager og kun få har undersøkt betydningen på sykefraværet. Det har lenge vært kjent at et dårlig psykososialt arbeidsmiljø kan øke sykefraværet (Kristensen, 1991). Flere nyere studier har også vist assosiasjon mellom det psykososiale arbeidsmiljøet og sykefravær selv om alle studier ikke er entydige. Hos norske hjelpepleiere var lav grad av støtte assosiert med økt sykefravær (Eriksen et al., 2003). I en fersk studie er sammenhenger mellom det psykososiale arbeidsmiljøet og sykefravær undersøkt hos europeiske arbeidstakere (Gimeno et al., 2004). Studiet viste at store psykologiske krav (job demand), lav kontoll og stor belastning på arbeidet (high strain) var assosiert med økt sykefravær. Disse resultater indikerer at plagerne som assosierer med dårlig psykososialt arbeidsmiljø (beskrevet i tidligere avsnitt) også fører til økt sykefravær. Vi anser imidlertid sykefravær som en lite egnet parameter for å vurdere arbeidsrelatert helse. Metoder Rapporten bygger hovedsakelig på vitenskapelige artikler publisert etter Artiklene er funnet etter tematiske søk på PubMed. Søkene har været bredde som for eksempel "job

41 41 strain". Relevante artikler er videre studert. Referanser i disse artikler er studert i begrenset omfang. Konklusjonene som trekkes i rapporten har etter vår vurdering dekning i artikler publisert i gode tidsskrifter. Noen meget kritisk evaluering av enkeltartikler har det ikke vært tid til. Referanser Agardh EE, Ahlbom A, Andersson T, Efendic S, Grill V, Hallqvist J, Norman A, & Ostenson CG (2003). Work stress and low sense of coherence is associated with type 2 diabetes in middle-aged Swedish women. Diab Care 26, Andrea H, Bültmann U, Beurskens AJ, Swaen GM, van Schayck CP, & Kant IJ (2004). Anxiety and depression in the working population using the HAD Scale--psychometrics, prevalence and relationships with psychosocial work characteristics. Soc Psychiatry Psychiatr Epidemiol 39, Ariens GA, van MW, Bongers PM, Bouter LM, & van der WG (2001). Psychosocial risk factors for neck pain: a systematic review. Am J Ind Med 39, Belkic KL, Landsbergis PA, Schnall PL, & Baker D (2004). Is job strain a major source of cardiovascular disease risk? Scand J Work Environ Health 30, Björntorp P (1996). Behavior and metabolic disease. Int J Biochem 3, Brisson C, Larocque B, Moisan J, Vezina M, & Dagenais GR (2000). Psychosocial factors at work, smoking, sedentary behavior, and body mass index: a prevalence study among 6995 white collar workers. J Occup Environ Med 42, Dallner M, Elo A-L, Gamberale F, Hottinen V, Knardahl S, Lindström K, Skogstad A & Ørhede E: Validation of the General Nordic Questionnaire (QPS Nordic ) for psychological and social factors at work. Nordic Council of Ministers, Nord 2000:12 (171 pages). Davis KG & Heaney CA (2000). The relationship between psychosocial work characteristics and low back pain: underlying methodological issues. Clin Biomech (Bristol, Avon ) 15, de Jonge J, Bosma H, Peter R, & Siegrist J (2000). Job strain, effort-reward imbalance and employee well-being: a large-scale cross-sectional study. Soc Sci Med 50, Eriksen W, Bruusgaard D, & Knardahl S (2004). Work factors as predictors of intense or disabling low back pain; a prospective study of nurses' aides. Occup Environ Med 61,

42 42 Eriksen W, Bruusgaard D, & Knardahl S (2003). Work factors as predictors of sickness absence: a three month prospective study of nurses' aides. Occup Environ Med 60, Eriksen W, Natvig B, Knardahl S, & Bruusgaard D (1999). Job characteristics as predictors of neck pain. A 4-year prospective study. J Occup Environ Med 41, Escriba-Aguir V & Tenias-Burillo JM (2004). Psychological well-being among hospital personnel: the role of family demands and psychosocial work environment. Int Arch Occup Environ Health 77, Gimeno D, Benavides FG, Amick BC, III, Benach J, & Martinez JM (2004). Psychosocial factors and work related sickness absence among permanent and non-permanent employees. J Epidemiol Community Health 58, Hannerz H, Albertsen K, Nielsen ML, Tuchsen F, & Burr H (2004). Occupational factors and 5-year weight change among men in a danish national cohort. Health Psychol 23, Harnois G & Gabriel P (2000). Mental health and work: Impact, issue and good practices, 1 ed., pp WHO and ILO, Geneva. Hoogendoorn WE, Bongers PM, de Vet HC, Ariens GA, van MW, & Bouter LM (2002). High physical work load and low job satisfaction increase the risk of sickness absence due to low back pain: results of a prospective cohort study. Occup Environ Med 59, Hoogendoorn WE, van Poppel MN, Bongers PM, Koes BW, & Bouter LM (2000). Systematic review of psychosocial factors at work and private life as risk factors for back pain. Spine 25, Imai H, Nakao H, Tsuchiya M, Kuroda Y, & Katoh T (2004). Burnout and work environments of public health nurses involved in mental health care. Occup Environ Med 61, Kristensen TS (1991). Sickness absence and work strain among Danish slaughterhouse workers: an analysis of absence from work regarded as coping behaviour. Soc Sci Med 32, Kuper H, Singh-Manoux A, Siegrist J, & Marmot M (2002). When reciprocity fails: effortreward imbalance in relation to coronary heart disease and health functioning within the Whitehall II study. Occup Environ Med 59,

43 43 Lallukka T, Sarlio-Lahteenkorva S, Roos E, Laaksonen M, Rahkonen O, & Lahelma E (2004). Working conditions and health behaviours among employed women and men: the Helsinki Health Study. Prev Med 38, Macleod J & Smith GD (2003). Psychosocial factors and public health: a suitable case for treatment? J Epidemiol Community Health 57, Myers HL & Myers LB (2004). A study of the work stress and health of GDPs. British Dental Journal 197, Nakanishi N, Nishina K, Yoshida H, Matsuo Y, Nagano K, Nakamura K, Suzuki K, & Tatara K (2001). Hours of work and the risk of developing impaired fasting glucose or type 2 diabetes mellitus in Japanese male office workers. Occup Environ Med 58, Nakata A, Haratani T, Takahashi M, Kawakami N, Arito H, Kobayashi F, & Araki S (2004). Job stress, social support, and prevalence of insomnia in a population of Japanese daytime workers. Soc Sci Med 59, Ng DM & Jeffery RW (2003). Relationships between perceived stress and health behaviors in a sample of working adults. Health Psychol 22, Ostry AS, Kelly S, Demers PA, Mustard C, & Hertzman C (2003). A comparison between the effort-reward imbalance and demand control models. BMC Public Health 3, 10. Payne N, Jones F, & Harris P (2002). The impact of working life on health behavior: the effect of job strain on the cognitive predictors of exercise. J Occup Health Psychol 7, Peter R, Siegrist J, Hallqvist J, Reuterwall C, & Theorell T (2002). Psychosocial work environment and myocardial infarction: improving risk estimation by combining two complementary job stress models in the SHEEP Study. J Epidemiol Community Health 56, Roth SF, Heo G, Varnhagen C, & Major PW (2004). The relationship between occupational stress and job satisfaction in orthodontics. Am J Orthod Dentofacial Orthop 126, Siegrist J (1996). Adverse health effects of high-effort/low-reward conditions. J Occup Health Psychol 1, Taris TW, Peeters MC, Le Blanc PM, Schreurs PJ, & Schaufeli WB (2001). From inequity to burnout: the role of job stress. J Occup Health Psychol 6,

44 44 van der Windt DA, Thomas E, Pope DP, de Winter AF, Macfarlane GJ, Bouter LM, & Silman AJ (2000). Occupational risk factors for shoulder pain: a systematic review. Occup Environ Med 57, Åkerstedt T, Knutsson A, Westerholm P, Theorell T, Alfredsson L, & Kecklund G (2002). Sleep disturbances, work stress and work hours: a cross-sectional study. J Psychosom Res 53,

45 45 Vedlegg ARBEIDSFORHOLD AV BETYDNING FOR HELSE NOTAT FRA STATENS ARBEIDSMILJØINSTITUTT (STAMI), OSLO 3. SEPTEMBER 2004 Arbeidstid og helse Det foreligger få undersøkelser med tilstrekkelig god kvalitet om arbeidstid og helse. Særlig mangler det gode studier og undersøkelser knyttet til effekter av moderat forlenget arbeidstid av varighet 40 til 60 time pr uke. Men de kvalitativt gode studiene som foreligger viser at lang arbeidstid øker risiko for hjerteinfarkt, subjektive helseplager (psykiske plager, selvrapportert helse, tretthet mv) og risiko for uførepensjonering og dødelighet. For hjerteinfarkt synes det som om risikoen øker allerede fra arbeidstider fra 41 til 60 timer pr uke. For de fleste andre forhold er det foreløpig vist effekter ved arbeidstid over 60 timer i uken. Det er også holdepunkter for at for lang arbeidstid har negative effekter på immunforsvar og infeksjonsresistens og på svangerskap og fertilitet. Lang arbeidstid øker også risikoen for ulykker og feil i arbeidet. Viktige undersøkelser av helseeffekter som følge av lang arbeidstid: Dødelighet: En svensk undersøkelse fant at overtid over 5 timer i uken økte risiko for dødelighet med 90 prosent hos kvinner (1). Hjerteinfarkt: Flere undersøkelser har vist at lang arbeidstid kan øke risiko for hjertesykdom. Det har tidligere vært antatt at det kun var svært lang arbeidstid som hadde betydning (67 timer i uken, 11 timer pr dag). En japansk undersøkelse fra 1999 (2) fant at både å arbeide over 11 timer pr dag og mindre enn 7 timer pr dag økte risiko for hjerteinfarkt med over 150 prosent. (Den siste effekten kan skyldes at de som allerede er syke har nedsatt arbeidstid). Man fant også at en økning i arbeidstid over 3 timer pr dag økte risiko for hjerteinfarkt med 150 prosent. En ny japansk undersøkelse fra 2002 (3) fant økt risiko for hjerteinfarkt ved arbeidstider over 41 timer pr uke. Man fant 20 prosent økt risiko ved arbeid mellom 41 til 60 timer i uken sammenlignet med mindre enn 40 timer i uken, og 70 prosent økt risiko sammenlignet med mindre enn 35 timer pr uke. Ved arbeidstid mer enn 60 timer pr uke var risikoen mer enn fordoblet. Forhøyet blodtrykk (hypertensjon): Lang arbeidstid synes ikke å ha betydning. Diabetes type II og forstyrret sukkerstoffskiftet: Lang arbeidstid synes ikke å ha betydning. Svangerskap og fertilitet: En amerikansk undersøkelse fant at gravide som arbeider over 45 timer i uken i første trimester hadde 200 prosent økt risiko for abort (4). En kritisk litteraturgjennomgang og metaanalyse av 6 studier har vist en liten økning i risiko for tidlig fødsel ved arbeidsuker over 39 timer (5). Nedsatt fertilitet er påvist blant par i Thailand hvor kvinnen og mann/eller kvinne jobbet mer enn 70 timer pr uke (6). Immunforsvar: To undersøkelser har funnet at komponenter i immunforsvaret kan svekkes ved arbeidstider over 40 timer i uken (7, 8). Muskelskjelettplager: Flere studier har vist at overtidsarbeid kan øke forekomst av muskelskjelettplager (9), men det foreligger ikke data om hvor mange timer arbeidstid eller størrelse på effektene. Typen arbeid vil sannsynligvis være av stor betydning. Andre subjektive plager: En nederlandsk undersøkelse viste at moderat overtidsarbeid (arbeidsuke under 50 timer) var forbundet med økte psykiske plager og arbeidhjemproblemer hos dem som rapporterte lite belønning for arbeidet (10). I en systematisk gjennomgang av forskningen inntil 2003 konkluderte van der Hulst (11) med at det er meget sikker dokumentasjon av sammenheng mellom overtid og uførhet, selvrapportert kroppslig helse og tretthet. Ulykker: Flere undersøkelser har funnet at lange arbeidsdager kan øke risiko for arbeidsulykker (se 12). En svensk undersøkelse fant i 2002 (13) at arbeidsuker over 50 timer ikke var forbundet med økning i arbeidsrelaterte dødsulykker. Det er holdepunkter for at

46 46 arbeid i 12-timers skift uten hviledøgn i mer en 14 dager kan medføre markert økt risiko for ulykker. Dette er påvist ved gjennomgang og analyse av rapporterte skader til HSE (totalt tilfeller; 14). Uførepensjonering: En undersøkelse fra Finland viste at arbeidstider over 60 timer i uken medførte 175 prosent økt risiko for uførepensjonering (15). Skiftarbeid og helse Skiftarbeid er en arbeidsform hvor det stilles krav til innsats på ugunstige tider av døgnet. Internasjonale studier viser at forstyrrelser i døgnrytmen fører til søvnproblemer og problemer med våkenhet og årvåkenhet. Det er blant annet funnet en forbindelse mellom skiftarbeid og mavesår, hjertekar-lidelser, stress og hyppighet av skader og ulykker i arbeidet. Midlertidige ansettelser og helse Ny forskning viser at midlertidig ansatte ofte rapporterer om lav jobbtilfredsstillelse. Det er også rapportert en økt risiko for infeksjoner. Mye tyder på at midlertidig ansatte sjelden har fravær fra arbeidet av frykt for å miste det. Belastningen ved å være midlertidig ansatt kan gi doblet risiko for død. De fleste midlertidige ansatte er yngre ( 2/3 er under 35 år) og det er flere kvinner enn menn. Midlertidig ansettelser kan være et problem for kvinner ved graviditet ved at rettighetene blir færre og det er ingen jobb å gå tilbake til etter endt permisjon. Nedbemanning og helse Tidligere studier har vist at større nedbemanninger i virksomheten gir en klar økning i muskelskjelettplager. Blant fast ansatte arbeidstakere gir jobbusikkerheten økt risiko for hjertesykdom. Risikoen for død ved hjertekar-sykdom er de første årene etter nedbemanning femdoblet blant dem som fortsatt er ansatt. Psykososiale faktorer og helse Studier viser at psykososiale faktorer kan påvirke arbeidstakernes helse. Faktorer som har betydning er: Den enkeltes mulighet til å påvirke sin egen arbeidssituasjon og å ta beslutninger om når og hvordan ulike arbeidsoppgaver skal gjennomføres, i hvor stor grad den enkelte opplever støtte og anerkjennelse fra kolleger og overordnet, graden av prestasjonspress mv. Det er dokumentert større risiko for hjertekar-sykdommer, muskelskjelettplager, diabetes, søvnforstyrrelser og psykiske lidelser. Vedlegg: ORIGINAL LITTERATUR 1. Nylén L, Voss M, & Floderus B (2001). Mortality among women and men relative to unemployment, part time work, overtime work, extra work: a study based on data from the Swedish twin registry. Occup Environ Med, 58: Sokejima S & Kagamimori S. (1998). Working hours as a risk factor for acute myocardial infarction in Japan: case control study. British Medical Journal, 319: Liu Y, Tanaka H; Fukuoka Heart Study Group. (2002). Overtime work, insufficient sleep, and risk of non-fatal acute myocardial infarction in Japanese men. Occup Environ Med, : Schenker et al, (1997). Self-reported stress and reproductive health of female lawyers. J Occup Environ Med, 39:6 5. Mozurkewich EL, Luke B, Avni M, & Wolf FM (2000). Working conditions and adverse pregnancy outcome: A meta-analysis. Obstetrics and Gynecology, 95:

47 47 6. Tuntiseranee et al, (1998). Are long working hours and shiftwork risk factors for subfecundity? A study among couples from southern Thailand. Occup Environ Med, 55: Rosenstock SJ et al, (1996). Socioeconomic factors in Helicobacter pylori infection among Danish adults. Am J Public Health, 86: Yasuda A, et al, (2001). Lower percentage of CD65+ cells associated with long working hours. Ind Health, 39: Fredriksson K et al. (1999). Risk factors for neck and upper limb disorders: results of 24 years of follow up. Occup Environ Med, 56: van der Hulst M & Geurts S, (2001). Associations between overtime and psychological health in high and low reward jobs. Work & stress, 15: Van der Hulst M, (2003). Long workhours and health. Scand J Work Environ Health, 29: Caruso, C.C., Hitchcock, E.M., Dick, R.B., Russo, J.M., & Schmit, J.M., Overtime and extended work shifts: recent findings on illnesses, injuries, and health behaviors. U.S: Department of Health and Human Services, Centers for Disease Control and Prevention and National Institute for Occupational Safety and Health, , Åkerstedt T et al, (2002). A prospective study of fatal occupational accidents relationship to sleeping difficulties and occupational factors. J Sleep Res, 11: Parkes, K.R. & Swarsh, S., Injuries on offshore oil and gas installations: an analysis of temporal and occupational factors. Offshore technology report OTO , Health & Safety executive, Krause N et al, (1997). Predictors of disability retirement. Scand J Work Environ Health, 23: