Arbeidstid og helseeffekter. Fellesforbundet Gardermoen Hans Magne Gravseth
|
|
- Daniel Caspersen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Arbeidstid og helseeffekter Fellesforbundet Gardermoen Hans Magne Gravseth
2 Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og -helse (NOA) NOA en avdeling ved Statens arbeidsmiljøinstitutt 7 medarbeidere med tverrfaglig kompetanse NOA overvåker arbeidsmiljø og -helse Etterspurt og anvendbar kunnskap Kunnskap som skal legges til grunn for prioritering av forebyggende arbeid Målgruppene er ASD, Arbeidstilsynet, Petroleumstilsynet, partene i arbeidslivet, verne- og helsepersonell, virksomheter og allmennheten forøvrig
3 Døgnrytme før og nå
4
5 Kilde SSB AKU
6
7 Søvnforstyrrelser Funksjon Sikkerhet/ulykker Dødelighet Psykiske plager Hjerte- og karsykdom Diabetes Mage- og tarmplager Natt- og skiftarbeid Veldokumentert sammenheng, betydelig effekt Veldokumentert. Betydelig nedsatt funksjon v nattarbeid Veldokumentert. Betydelig økt ulykkesrisk ved nattarbeid Lite dokumentasjon. Ingen klar sammenheng. Veldokumentert, men moderat eff. vedr ubehag/plager. Mangler studier av psyk diagn. Veldokumentert. Økt risiko for hjerte- og karsykdommer. Begrenset dok. Trolig økt risiko for diabetes ved nattarbeid. Begrenset dok. Trolig økt risiko for enkelte mage- og tarmplager ved nattarbeid. Muskel- og skjelettplager Kreft Fertilitet, reproduksjon Begrenset dok. Noe økt risiko for subjektive muskel- og skjelettplager ved natt og skift Begrenset dokumentasjon for brystkreft, lite for andre kreft-former. Økt risiko for brystkreft Begrenset dok. Moderat økt risk for spontanabort, for tidlig fødsel og nedsatt fruktbarhet
8 Søvnforstyrrelser Funksjon Sikkerhet/ulykker Lang arbeidstid Mange studier. Ikke entydig effekt. Lange nattskift uheldig Rel veldokumentert. Gradvis redusert effekt ved lange økter Veldokumentert. Gradvis økt ulykkesrisk ved lange økter Dødelighet Psykiske plager Hjerte- og karsykdom Diabetes Mage- og tarmplager Muskel- og skjelettplager Kreft Fertilitet, reproduksjon Lite dokumentasjon. Ingen klar sammenheng. Veldokumentert, men moderat eff. vedr ubehag/plager. Mangler studier av psyk diagn. Dokument begrenset. Noe økt risiko ved lange arbeidsøkter. Lite dokumentasjon. Ingen klar sammenheng. Manglende dokumentasjon Begrenset dokumentasjon. Noe økt risiko for subjektive muskel- og skjelettplager. Manglende dokumentasjon. Manglende dokumentasjon
9 Oppdatert søk Litteraturdatabase Antall relevante artikler juli mars 2012 Medline 9183 Embase 8777 Psychinfo 3869 Health and Safety Abstracts 1162 Web of Science 8501 SUM 31492
10 Seleksjon av artikler fra 5 litteraturdatabaser, publisert juli 2008 mars 2012 Søkeord: ord for eksponering Språk: alle S Hvor: Artikkeltitler, sammendrag, emneord Eksklusjon av dubletter og tripletter av artikler, og Ikke-engelske artikler, brev, lederartikler mm Eksklusjon av irrelevante artikler, angående Ikke-medisinske fagfelt Døgnvariasjoner i fysiologiske prosesser Sosiale effekter av skiftarbeid Håndtering av uheldige virkninger av skift Eksponering annet sted enn i arbeidslivet Evaluerer sammendrag av artikler. For inklusjon av artikler kreves: Mål for eksponering Mål for utfall (helse, sikkerhet el. funksjon) Statistiske mål for sammenhengen Definert mål mellom for eksponering og utfall Sammendragsartikler inkluderes hvis systematiske. Vurderer fulltekst av artikler Bakgrunnsvariable Eksponering og utfall Analyser Kvalitet, konklusjon Sammendrag Longitudinelle studier og kasus-kontrollstudier vurderes ved hjelp av eksponering, utfall og statistiske analyser, samt poengberegnende sjekkeliste. Tverrsnittsstudier vurderes på bakgrunn av eksponering, utfall og statistiske analyser. Fulltekst av sammendragsartikler bakgrunn for diskusjon 452 vanlige artikler 161 vanlige artikler 99 vanlige artikler referanser referanser 1210 Sammendragsartikler 23 Sammendragsartikler 23 Sammendragsartikler
11 Fordeling av artikler på utfall Utfall Antall vurderte artikler Inkluderte artikler Reviews Søvn- og søvnforstyrrelser, fatigue Funksjon Ulykker, sikkerhet Psykiske plager, utbrenthet, stress Hjerte- / karsykdommer, Diabetes, Metabolsk syndrom, overvekt Kreft Andre helseutfall (mage/tarm, muskel/skjelett, fertilitet /reproduksjon, annet) Funksjon i forbindelse med nye arbeidstidsbestemmelse for leger i USA, SUM
12 Vurdering av fulltekst av artikler Hver artikkel ble vurdert av to forskere, uavhengig av hverandre, mhp Bakgrunnsvariable Eksponering og utfall Analyser Konklusjon Kvalitet Diskrepans ble diskutert Sammendragsartikler er omtalt hvis de er systematiske
13 Forskjellige studiedesign Intervensjonsstudier Prospektive studier / kohortstudier Kasus-kontrollstudier Tverrsnittsstudier Økologiske studier
14
15 Tabell 6. Artikler angående hjerte og karsykdommer, diabetes, metabolsk syndrom, hypertensjon. Forfatter, Publ.år Holtermann A, 2010 Hublin C, 2010 Pan A, 2011 Populasjon, land, stilling, kjønn og antall personer 4943 menn, år fra 14 selskap i København, med ulikt nivå av fysisk aktivitet voksne tvillinger i Finland, menn, kvinner, født før 1958, fulgt fra , Kvinnelige sykepleiere i USA. Alder: var år, var år. Eksponering, eksponeringsnivå Lange arbeidsøkter og fysisk form. Andel personer med rapportert antall arbeidstimer/ uke: < 30t: 0.2%, 30-35t: 0.6%, t: 12.1%, 41-45t: 68.6%, > 45t :18.6 % Arbeidstid (dag, natt eller skift) % dagarbeidere og 9.5% skiftarbeidere. Roterende nattskift, definert som minimum 3 netter/måned, i tilegg til dag- og kveldsskift. Oppdatering av eksponeringsdata hvert 2-4. år. Utfall Resultat Studiedesign og kvalitet på studien Risiko for død av iskemisk hjertesykdom (IHD) og av alle årsaker. Død av koronar hjertesykdom (CHD), uføretrygd pga CHD, og forekomst av for høyt blodtrykk. Type 2 diabetes. (Selvrapportert og validert) Risiko for død av IHD blant menn med dårligst fysisk form og arbeidstid > 45 t/uke: HR= 2.28 ( ). Død av alle årsaker: HR= 1.08 ( ) Skiftarbeid ikke signifikant assosiert med noen av utfallene. Økende risiko for type 2 diabetes med økende antall år med roterende nattskift. HR og 95% CI: 1-2 år: 1.03 ( ), 3-9 år: 1.06 ( ), 10-19år:1.10 ( ) 20 år: 1.24 ( ) Prospektiv kohort. God kvalitet. Stor studie. Prospektiv, stor studie av god kvalitet. Finsk tvillingkohort. Utfall hentet fra nasjonale registre. Unøyaktig eksponeringsinfo fra de første oppfølgningsårene kan ha påvirket resultatene. Stor prospektiv kohortstudie med års oppfølgning, justert for relevante faktorer. God kvalitet
16 Søvnforstyrrelser
17 Lange arbeidstider og søvn Britiske statstjenestemenn How many hours do you work per average week in your main job, including work brought home? Mer enn 55 timer/uke versus timer: Dobler risikoen for søvnunderskudd (OR*= 2.63, 95% CI= ) Risikoen øker ytterligere hvis ofte lange uker *Justert for alder, kjønn, sivilstand, yrkesnivå, kronisk sykdom, fysisk trening, BMI, røyking, alkohol, jobbkrav (Virtanen et al, 2009)
18 Skift-/ nattarbeid og søvn 5 års oppfølgning av 3867 svensker Første nattskift problematisk hvis ikke dagsøvn på forhånd Tidlig start på morgenskiftet (før 05.30) øker søvnproblemene Spørreskjema til 336 yngre, britiske leger (Åkerstedt T, 2010) Signifikant økt fatigue ved < 10 timer mellom to skift Signifikant økt fatigue ved > 48 timer/uke Mer kumulert fatigue etter 7 påfølgende netter enn etter 3-4 netter* Bare én hviledag etter nattskift førte til mer fatigue * 7 netter hver 8-12 uker, eller 3-4 netter hver 4-6 uker (Tucker et al, 2010)
19 Skift-/ nattarbeid og søvn Befolkningsstudie i Hordaland (7782 personer, år) Skiftarbeidere høyere risiko enn dagarbeidere - for å sovne på jobb (OR= 1.5, 95% CI= ) - søvnløshet (OR= 1.3, 95% CI= ) Ursin et al, 2009
20 Tidlig start på morgenskift og søvn 70 australske kortdistansepiloter Kun to piloter Flere turer per skift (Roach et al, 2012)
21 Tidlig start på morgenskift og søvn 70 australske kortdistansepiloter Kun to piloter Flere turer per skift Egenrapportert tretthet: - størst for skift som startet mellom kl. 04 og 05 - minst for skift som startet mellom kl. 08 og 09 Ca.15 min søvn går tapt for hver time skiftet starter før kl. 09 (Roach et al, 2012)
22 Lange arbeidstider og alvorlig søvnighet 288 arbeidere ved to koreanske bilfabrikker 12 timers skift 5-7 påfølgende dager (nominelt: 8 t/dag, 40/uke) Risiko for alvorlig søvnighet ved slutten av skiftet: Nattskift: OR=4.7 ( ) Daglig overtid (> 12 t/dag) OR= 2.2 ( ) Ukentlig overtid (2 ekstra dager ila 2 uker) OR= 1.6 ( ) Etter 12 timers nattskift vs < 11 timer: OR= 7.5 ( ) (Son et al, 2008)
23 Skift-/ nattarbeid og funksjon Norske offshorearbeidere med 12 timers skift: Reaksjonstid etter 3 typer skift: - 14 påfølgende døgn med dagskift - 14 påfølgende døgn med nattskift - Svingskift: 7 nattskift + 7 dagskift
24 Skift-/ nattarbeid og funksjon Norske offshorearbeidere med 12 timers skift: Reaksjonstid etter 3 typer skift: - 14 påfølgende døgn med dagskift - 14 påfølgende døgn med nattskift - Svingskift: 7 nattskift + 7 dagskift Resultat: - Ikke lavere reaksjonstid ved svingskift - Tilpasning til nattskift i løpet av en uke uansett skift - Tilbakestilling fra nattskift til normalrytme tar lenger tid (Harris et al, 2010)
25 2746 amerikanske produksjonsarbeidere i tungindustri Arbeid t /uke: Ikke nedsatt funksjon blant arbeidstakere > 60 år Arbeid > 60 t/uke: Ingen generelt lavere funksjon blant arbeidstakere >60 år, men kan være lavere for enkelte oppgaver.
26 Skift- / nattarbeid og psykiske plager Danske helsearbeidere utdannet etter 2004 Fulgt opp de to første år mhp vitalitet, mental helse, stress, søvn Skiftarbeidere - større grad av vitalitet enn dagarbeidere hvis medvirkning arbeidstid - dårligere mental helse hvis lav innflytelse på arbeidstid (Nabe-Nielsen et al, 2011)
27 Skift- / nattarbeid og psykiske plager Oppfølgningsstudie av 2046 italienske fagorganiserte: Økt behov for antidepressive medikamenter hvis - Hyppig overtidsarbeid - Skiftarbeid (OR=2.58, 95% CI: , hvitsnippsarbeidere) - Overtid (OR=2.25, 95% CI: , blåsnippsarbeidere) * Overtid 4 timer/uke (d Errico et al, 2010)
28
29 Overtid og alvorlig depressiv episode 5 års oppfølgning av 2123 britiske statstjenestemenn: Whitehall II study. Virtanen M et al. 2012
30 Skift- / nattarbeid og hjerte- og karsykdommer amerikanske sykepleiere fulgt i 16 år: 60% med roterende skiftarbeid ( 3 netter /mnd) i minimum 1 år 4% økt risiko for hjerneslag for hvert 5. år med roterende nattskift (Brown et al, 2009) Amerikanske sykepleiere fulgt i år: Risiko for diabetes 2 øker med økende antall år i roterende skift 24% økt risiko ved 20 år med roterende skiftarbeid vs. aldri jobbet skift (Pan et al, 2011)
31 Overtid og hjerteinfarkt, angina eller død av hjerteanfall 1 års oppfølgning av 6014 britiske statstjenestemenn: Whitehall II study. Virtanen M et al. 2010
32 Antall arbeidstimer og fysisk form som prediktorer for dødelighet av hjerteinfarkt Holtermann A, 2010
33 Et potensielt dødelig syndrom - akutt hjertesykdom eller hjerneslag pga høyt blodtrykk og åreforkalkning - skyldes lange arbeidsdager
34 Lange arbeidstider og sikkerhet/skadeforekomst
35
36
37 Lange arbeidstider og sikkerhet Danske piloter frykter at lange arbeidsdager og uregelmessig søvn kan gå ut over flysikkerheten og øke risikoen for alvorlige ulykker. Politiken,
38 Lange arbeidstider og sikkerhet Amerikanske sykepleiere med > 40 timer/uke (snitt) Økt risk for feil i medisinering (OR=1.28) Økt risk for sprøytestikkulykker (OR= 1.28) (Olds et al, 2010, tverrsnittsstudie) Mannlige arbeidere i små og mellomstore bedrifter, Japan Økt risiko for arbeidsulykker ved Arbeid > 10 t/dag og < 6 t søvn (OR=1.54) Arbeid > 10 t/dag og lav søvnkvalitet (OR=1.54) sammenliknet med 6-8 t arbeid og nok, god søvn (Nakata 2011)
39 Lange arbeidstider og reproduksjon Prospektiv studie av 1124 irske, gravide kvinner: Arbeidstid over 40 timer/uke: Økt risiko for fødselsvekt < 3000 gram Risikoen øker betraktelig hvis kvinnen har midlertidig ansettelse (Niedhammer et al. 2009)
40 Skift-/nattarbeid og ulike kreftformer Danske sykepleiere med nattarbeid hadde økt risiko for bl.a. Svulster i hjerne- og nervesystem (SIR= 1.2) Føflekkreft (SIR= 1.2) (Kjær og Hansen, 2009) Mannlige, japanske fabrikkarbeidere i roterende skift med natt Høyere risiko for prostatakreft enn dagarbeidere (OR=1.56) (Kubo et al, 2011) Kvinnelige sykepleiere med min 10 år med nattarbeid: Lavere risk for hudkreft enn de som aldri jobbet skift (OR=0.86) (Schernhammer et al 2011) Finske nattskiftsarbeidere versus dagarbeidere: Blant menn: Litt høyere risk for lymfekreft (NHL): OR= 1.10 (Lahti et al, 2008)
41 Skift-/nattarbeid og brystkreft Oppfølgningsstudie av kinesiske kvinner: Viser ingen økning av kreftrisiko etter mange års nattarbeid (Pronk et al, 2010)
42 Kjær og Hansen, 2009
43 Nattarbeid og brystkreft To studier med bedre eksponeringsmål Norske sykepleiere Økende risiko ved økende varighet med mange påfølgende skift: 5 års arbeid med 6 påflg nattskift: OR= 1.8 ( ) (Lie et al, 2011) Kvinner i det danske militæret Økende risiko med økende antall år med skiftarbeid 15 år med minst 3 nattskift/uke OR=2.5, ( ) (Hansen & Lassen, 2012)
44 Konsekvenser av arbeidstidsreform for leger i USA i Maks 80 arbeidstimer/uke - Maks 24 timer sammenhengende
45 Alder og kjønn Fortsatt mangelfull kunnskap om betydningen av alder og kjønn. Flere studier viser ingen forskjeller i utfall mellom aldersgrupper Eldre arbeidstakere som arbeider skift er antakelig de som tåler det best.
46 Natt- og skiftarbeid Søvnforstyrrelser Funksjon Sikkerhet/ulykker Psykiske plager Hjerte- og karsykdommer Diabetes. Metabolsk syndrom Kreft Muskel- og skjelettplager Mage- og tarm Fertilitet, reproduksjon Artikler publisert inntil 2012 (rødt: siste nytt) Veldokumentert sammenheng, betydelig effekt. Tidlig start på morgenskiftet, øker søvnproblemene. Veldokumentert. Betydelig nedsatt funksjon ved nattarbeid. Arbeidsoppgaver som krever stor oppmerksomhet er særlig utsatt for feilhandlinger, hvis de legges om natten. Bakover-rotasjon, med mindre enn 8 timer mellom to skift ekstra uheldig. Flere nattskift på rad ser ut til å gi bedre funksjon enn hyppig rotasjon Veldokumentert. Betydelig økt ulykkesrisiko ved nattarbeid og roterende skift. Veldokumentert sammenheng angående lettere psykiske plager. Ingen studier angående tyngre lidelser. Skift- og nattarbeid i kombinasjon med lav innflytelse på egen arbeidstid negativt for mental helse. Økt risiko for hjerte- og karsykdommer i flere store studier. Sterkest sammenheng hvis skift/nattarbeid i kombinasjon med usunn livsstil. Økende risiko for hjerneslag med økende antall år med roterende nattskiftarbeid. Begrenset antall studier. Risikoen for diabetes 2 ser ut til å øke med antall år i roterende nattskiftarbeid, særlig hvis kombinert med vektøkning. Flest studier angående brystkreft, mange av disse viser økt risiko ved nattarbeid. Økt brystkreftrisiko etter flere års arbeid med mange påfølgende nattskift. Enkeltstudier viser økt risiko for andre kreftformer. Begrenset antall artikler. Økt risiko for subjektive muskel- og skjelettplager ved natt og skift. Begrenset ant. artikler. Trolig økt risiko for enkelte mage- og tarmplager ved nattarbeid. Begrenset ant. artikler. Moderat økt risk for spontanabort, for tidlig fødsel og nedsatt fruktbarhet. Indikasjoner på lav fødselsvekt hvis skiftarbeidende mødre.
47 Lang arbeidstid Artikler publisert inntil 2012 Søvnforstyrrelser Funksjon Sikkerhet/ulykker Dødelighet Psykiske plager Hjerte- og karsykdommer Diabetes. Metabolsk syndrom Mange studier. Veldokumentert. Lange skift kombinert med natt, og hyppige lange skift øker søvnforstyrrelser. Relativt veldokumentert. Gradvis redusert funksjon ved lange økter, særlig for oppgaver som krever stor oppmerksomhet. Veldokumentert. Gradvis økt ulykkesrisiko ved lange økter. Større risiko for ulykker ved arbeidsdager > 10 timer. Holdepunkt for økt dødelighet av hjerte- og karsykdom. Veldokumentert, men moderat effekt angående lettere psykiske plager. Risikoen for depressive symptomer øker ved lange arbeidsdager og -uker, og forsterkes ytterligere hvis det ofte jobbes lange uker. Lange arbeidsøkter gir økt risiko for hjerte-og karsykdom og økt dødelighet av slike sykdommer. Jevnlig bruk av overtid øker risikoen. Lite dokumentasjon og ingen klar sammenheng angående diabetes eller metabolsk syndrom. Kreft Muskel- og skjelettplager Mage- og tarm Fertilitet, reproduksjon Ingen artikler. Begrenset dokumentasjon. Noe økt risiko for subjektive muskel- og skjelettplager. Ingen artikler. Lite dokumentasjon. En studie viser risiko for lav fødselsvekt ved arbeidstid over 40 timer/uke.
48 Risikofaktorer ved skift- og nattarbeid Økte belastninger hvis Nattarbeid Mange påflg skift Mange påflg nattskift Få hviletimer mellom skift Skiftrotasjon mot klokka Lange arbeidsøkter Mange timer pr. uke Hyppig overtidsarbeid
49 Risikofaktorer ved skift- og nattarbeid Økte belastninger hvis Tilleggsbelastninger Nattarbeid Mange påflg skift Mange påflg nattskift Få hviletimer mellom skift Skiftrotasjon mot klokka Lange arbeidsøkter Mange timer pr. uke Hyppig overtidsarbeid Lav innflytelse på arbeidstid Kompliserte oppgaver Sikkerhetskritiske oppgaver Tungt fysisk arbeid Døgnpreferanse (A eller B) Alder?
50 Mestringsstrategier for skiftarbeid Tette familie- og sosiale bånd En positiv holdning til jobben En sunn kropp Beskyttelse mot dagslys om morgenen Mørkt soverom om dagen En lur før nattskift
51 Behov for forskning størst mht Studiedesign: Kohortstudier (med oppfølgning av deltakerne) Eksponering: Konsekvenser av lange arbeidstider Konsekvenser av blokkarbeidstid Mer eksakte eksponeringsmål Bedre beskrivelse av arbeidets innhold Utfall: Muskel- og skjelettsykdommer Mage- og tarmlidelser Fertilitet og reproduksjon Ulike kreftformer
52 Kort innføring til
53 Bakgrunnsindikatorer -arbeidsstyrkens sammensetning og endringer i denne. Eksponeringsindikatorer - eksponeringer eller faktorer i arbeidsmiljøet som har en dokumentert virkning på helsetilstanden til enkeltmennesker eller grupper av mennesker. I overvåkningssystemet skilles det mellom psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø mekanisk arbeidsmiljø fysisk arbeidsmiljø kjemisk arbeidsmiljø biologisk arbeidsmiljø Effektindikatorer - effekter eller virkninger som har en dokumentert sammenheng med eksponering i arbeidsmiljøet, som for eksempel subjektiv helse, sykdom, arbeidsskader, sykefravær, uførepensjonering og dødsulykker. Forebyggingsindikatorer - ulike aktiviteter som er iverksatt for å redusere ugunstige arbeidsvilkår, for eksempel tilsynsaktivitet, HMS-ressurser, lovgining og sanksjoner.
54
55 Yrkesbarometer; Helseutfall; Tømrer, trearbeider
56
57
58 Takk for oppmerksomheten
Helseeffekter av nattarbeid og lange arbeidsdager
Helseeffekter av nattarbeid og lange arbeidsdager Industri Energi 26. Oktober 2015 Jenny-Anne S. Lie Avdeling for arbeidsmedisin og epidemiologi, STAMI 29.10.2015 1 Døgnrytme 29.10.2015 2 29.10.2015 3
Detaljer«Rapport etter helsekontroller på nattarbeidere. Unntatt offentlighet off.l. 13.
«Rapport etter helsekontroller på nattarbeidere. Unntatt offentlighet off.l. 13. 03.10.2016 Tonje Tokle Sørdal Bedriftssykepleier HMS veileder Bedriftshelsetjeneste klinikk5 Klinikk 5 Bedriftshelsetjeneste
DetaljerArbeidstid og helse. Pål Molander Direktør, Prof., Dr.Scient. Karl Christian Nordby Avd.dir., Dr.Med. Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI)
Arbeidstid og helse Pål Molander Direktør, Prof., Dr.Scient. Karl Christian Nordby Avd.dir., Dr.Med. Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) Presentasjon arbeidstidsutvalget 10.11.2014 Statens arbeidsmiljøinstitutt
DetaljerNATT OG SKIFTARBEID. Ragnhild Skålbones Bedriftshelsetjenesten
NATT OG SKIFTARBEID Ragnhild Skålbones Bedriftshelsetjenesten NATTARBEID Risikofaktor som kan gi fysiske psykiske sosiale helseeffekter LANGTIDSFRISK Helse TURNUS Effektivitet Produktivitet / Kvalitet
DetaljerArbeidstid, helse og sikkerhet
Arbeidstid, helse og sikkerhet Norsk Arbeidslivsforum 9. mai 2011 Jenny-Anne S. Lie Statens Arbeidsmiljøinstitutt Litteratur STAMI-rapport: Arbeidstid og helse en litteraturstudie. 2008 Reviewartikkel
DetaljerJobbing om natta hvordan går det med søvn, sikkerhet og funksjon?
Jobbing om natta hvordan går det med søvn, sikkerhet og funksjon? Dagfinn Matre, seniorforsker Avd. for arbeidspsykologi og -fysiologi Statens arbeidsmiljøinstitutt Skiftarbeid og lange arbeidstider påvirker
DetaljerDøgnet har mange timer. Året har mange dage
FELLESORGANISASJONEN Døgnet har mange timer. Året har mange dage Arbeidstidsordninger i helse og omsorgssektoren. Kan Brukernes behov, arbeidstakernes rettigheter og arbeidsgivers krav forenes? Bergen
DetaljerHelseeffekter og forsvarlighetsvurdering av arbeidstidsordninger
Helseeffekter og forsvarlighetsvurdering av arbeidstidsordninger Tor Erik Danielsen Overlege, spesialist i arbeidsmedisin NSF regional lederkonferanse Thon Hotel Storo 6. mars 2019 Forsvarlige arbeidstidsordninger
DetaljerArbeidstidsordninger Helseeffekter og forsvarlighetsvurdering
Arbeidstidsordninger Helseeffekter og forsvarlighetsvurdering Tone Eriksen Spesialist i arbeidsmedisin Overlege i Arbeidstilsynet Fremført av Laila M Torp Andel arbeidstagere i skift/turnusordninger Antall
DetaljerArbeidstidsordninger (Monstervakter)
(Monstervakter) Arbeidsmiljøloven -1-1 Lovens formål Lovens formål er : a)å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, som gir full trygghet mot fysiske
DetaljerBedriftshelsetjenestens oppfølging av skiftarbeiderens helse. Tom Holthe lege Spesialist i Arbeidsmedisin
Bedriftshelsetjenestens oppfølging av skiftarbeiderens helse Tom Holthe lege Spesialist i Arbeidsmedisin Skift-og nattarbeid, er det så farlig da? Negative effekter på kropp og sjel Overvekt Hjerte-karsykdommer,
DetaljerRevidering av veiledning - røyk og kjemikaliedykkere
Revidering av veiledning - røyk og kjemikaliedykkere Tone Eriksen Spesialist i Arbeidsmedisin Overlege i Arbeidstilsynet 03.06.2019 Veiledning om helseundersøkelse og fysiske tester for røyk og kjemikaliedykkere
DetaljerFolkehelseprofil Helse- og omsorgskomite
Folkehelseprofil 2018 Helse- og omsorgskomite 16.1.19 heidi.rustand@asker.kommune.no Sammen for bedre: LEVEKÅR INKLUDERING NÆRMILJØ PSYKISK HELSE AKTIVE ELDRE Muskel og skjelett (unntatt brudd/skader)
DetaljerArbeidsmiljøtilstanden i Norge
Arbeidsmiljøtilstanden i Norge Hvordan står det til? Hvordan bruke Faktaboka og NOAs nettside i det forebyggende arbeidet? Berit Bakke Avdelingsdirektør Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og helse STAMI
DetaljerSkiftarbeid Skiftarbeid
Skiftarbeid Skiftarbeid Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no Definisjoner Skiftarbeid Litteraturen bruker uttrykket skiftarbeid med mange forskjellige betydninger. Dette bør man være klar over dersom man
DetaljerHva er de nasjonale folkehelseutfordringene?
Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Kurs i forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. 2.2.2015 Else Karin Grøholt, Folkehelseinstituttet Disposisjon: Folkehelse og folkehelsearbeid
DetaljerHvor går grensen? Helse og sikkerhet ved skiftarbeid, arbeidsbelastning, arbeidstid og. Kort oppsummering
Hvor går grensen? Helse og sikkerhet ved skiftarbeid, arbeidsbelastning, arbeidstid og arbeidsmiljøeksponering Kort oppsummering Bjørn Lau, dr.philos Avdelingsdirektør, Stami Arbeidstid 1. Varighet 2.
Detaljerin the petroleum industry:
Working hours, health, and safety in the petroleum industry: A longitudinal prospective study among offshore and onshore petroleum workers in Norway Arbeidstid 1. Varighet 2. Tid på døgnet 3. Skiftrotasjon
DetaljerEndringer i arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene
1 Endringer i arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 2 Endringer i arbeidsmiljøloven (aml) og betydningen for godkjenning av innarbeidingsordninger Forbundene og LO har i mange år
DetaljerNasjonalt perspektiv på risikoutsatte grupper. - Hva vet vi om arbeidsmiljø og helse for ulike yrker?
Nasjonalt perspektiv på risikoutsatte grupper. - Hva vet vi om arbeidsmiljø og helse for ulike yrker? Finnes det risikoutsatte grupper i petroleumssektoren? Seminar Petroleumstilsynet 4. Desember 08 Steinar
DetaljerEndringer i Arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene
1 Endringer i Arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 2 Endringer i arbeidsmiljøloven (AML) og betydningen for godkjenning av innarbeidingsordninger Forbundene og LO har i mange år
DetaljerArbeidsmiljøtilstanden i Norge
Arbeidsmiljøtilstanden i Norge Hvordan står det til? Hvordan bruke Faktaboka og NOAs nettside i det forebyggende arbeidet? Berit Bakke Avdelingsdirektør Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og helse STAMI
DetaljerHelsetilstanden i Norge Else Karin Grøholt
Helsetilstanden i Norge 2018 Else Karin Grøholt 24.9.2018 Folkehelserapporten Nettutgave med enkeltkapitler som oppdateres jevnlig Kortversjon: «Helsetilstanden i Norge 2018» lansert 15.mai Kortversjon:
DetaljerFolkehelse - Folkehelsearbeid
Folkehelseperspektiv på arbeidshelse Rådgiver Geir Lærum 19.03.2010 Bodø 07.04.2010 1 Folkehelse - Folkehelsearbeid Lav forekomst av sykdom, gode leveutsikter Befolkningen har høy livskvalitet Samfunnets
DetaljerAvslag på søknad om gjennomsnittsberegning av alminnelig arbeidstid - Lyderhorntunnelen
VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 18.04.2017 2017/8664 DERES DATO 17.03.2017 VÅR SAKSBEHANDLER Petter Randa Bøe tlf 48271750 DERES REFERANSE BMO Tunnelsikring AS Industriveien 1 3610 Kongsberg Att. Hilde Aasland
DetaljerKvinner lever lenger, men er sykere
Inger Cappelen og Hanna Hånes Kvinner lever lenger, men er sykere Michael 26; 3:Suppl 3: 26 31. De siste 1 årene har levealderen økt betydelig både for menn og kvinner. Fra 19 til 2 økte forventet levealder
DetaljerNOA Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og helse
NOA Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og helse Cecilie Aagestad Anne Mette Bjerkan Hans Magne Gravseth Vårt formål Vi har en populasjonsrepresentativ arbeidsmiljøundersøkelse i Norge SSB-LKU. Den forteller
DetaljerArbeidstid og helse En systematisk litteraturstudie
2008 serie: stami-rapport årg. 9, nr.21 (2008) issn: 1502 0932 dato: 30/12/2008 Arbeidstid og helse En systematisk litteraturstudie Forfattere: Jenny-Anne Sigstad Lie Eigil Gulliksen Rita Bast-Pettersen
DetaljerSykefravær (arbeidere) og arbeidsløshet 1971-2001 Fravær i prosent av avtalt nærvær (NHO), arbeidsløse i prosent av arbeidsstyrken (SSB)
Sykefravær (arbeidere) og arbeidsløshet 1971-2001 Fravær i prosent av avtalt nærvær (NHO), arbeidsløse i prosent av arbeidsstyrken (SSB) 16 14 12 Kvinner Sykefravær 10 8 Menn 6 4 2 0 Kvinner Arbeidsløshet
DetaljerHELSE- OG SØVNPROBLEMER HOS INTENSIVSYKEPLEIERE SOM ARBEIDER SKIFT. Sandra M. Dale Ruth Hogstad-Erikstein Veileder: Professor Bjørn Bjorvatn
HELSE- OG SØVNPROBLEMER HOS INTENSIVSYKEPLEIERE SOM ARBEIDER SKIFT Sandra M. Dale Ruth Hogstad-Erikstein Veileder: Professor Bjørn Bjorvatn Bakgrunn Skiftarbeid affiserer døgnrytmer Personer må arbeide
DetaljerArbeidstid og Tilgjengelighetsteknologi. «Work Life Management» «never get so busy making a living that you forget to make a life»
«Work Life Management» «never get so busy making a living that you forget to make a life» Arbeidstid Fritid «den tid arbeidstaker står til disposisjon for arbeidsgiver til å utføre arbeidsoppgaver etter
DetaljerSØVNENS BETYDNING FOR VEKT OG HELSE
SØVNENS BETYDNING FOR VEKT OG HELSE AGENDA Innledning Grete Roede og Somni Normal søvn Søvnlidelser Vekt og søvn Så hva gjør vi med dette HVOR VANLIG ER SØVNPROBLEMER? Folkehelseinstituttet 2014: 1 av
DetaljerStøy og helse Hva vet vi om negative virkninger av støy?
Støy og helse Hva vet vi om negative virkninger av støy? Transport - Miljø - Forskning 2. april 2008 Gunn Marit Aasvang Avdeling for luftforurensning og støy Divisjon for miljømedisin Å bo nær trafikk
DetaljerStøy og hjerte-og karsykdom. Marit Skogstad Forskningssjef dr. med STAMI
Støy og hjerte-og karsykdom Marit Skogstad Forskningssjef dr. med STAMI Forebygging av hjertesykdom Støy Hjertekarsykdom Nedsatt hørsel Årsaker til hørselstap Størst betydning Alder, (kjønn, arv) Middels
DetaljerSøvn, døgnrytmer og skiftarbeid
Søvn, døgnrytmer og skiftarbeid Å jobbe kveld og natt hva skjer med kroppen? Siri Waage, forsker/phd Definisjoner iftarbeid er ofte definert som arbeidstid utover van gtid, det vil si kveld-, natt- og
DetaljerArbeidstid og HMS. - Hvordan henger det sammen? Anthony S. Wagstaff MD DAvMed PhD MBA
Arbeidstid og HMS - Hvordan henger det sammen? Anthony S. Wagstaff MD DAvMed PhD MBA Oversikt Min synsvinkel, og noen tall Arbeidstid og samfunn Risiko - helse og sikkerhet - sektortrender Mulige veier
DetaljerKognitiv terapi og veiledet selvhjelp ved depresjon og angst
Kognitiv terapi og veiledet selvhjelp ved depresjon og angst Torkil Berge og Jan Fredrik Andresen Kveldspoliklinikken Raskere tilbake, Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Diakonhjemmet Sykehus, Oslo Kostnader
DetaljerSykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013
Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013 Camilla Stoltenberg Direktør Folkehelseinstituttet Folkehelseprofiler og sykdomsbyrde I 2012 lanserte Folkehelseinstituttet kommunehelseprofiler I 2013
DetaljerBieffekter etter kreftbehandling utfordringer i et rehabiliteringsperspektiv
Bieffekter etter kreftbehandling utfordringer i et rehabiliteringsperspektiv Inger-Lise Nesvold Spesialist i onkologisk fysioterapi/phd Klinikk for Kirurgi og Kreft Radiumhospitalet OUS Disposisjon Bakgrunn
DetaljerIntensiv trening ved spondyloartritt
Intensiv trening ved spondyloartritt Diakonhjemmet Sykehus Nasjonal Kompetansetjeneste for Revmatologisk Rehabilitering Silje Halvorsen Sveaas 29. april 2015 Disposisjon Introduksjon Risiko for hjerte-og
DetaljerSkiftarbeid. Lie,A/St. Olav/13.11.12
Skiftarbeid Lie,A/St. Olav/13.11.12 Definisjon: Skiftarbeid All organisering av arbeidstid som innebærer bruk av to eller flere team for å dekke tiden som går med til produksjon eller tjenesteyting. (Phillips
DetaljerForskning på arbeidstidsordning med langvakter på sykehjem
Forskning på arbeidstidsordning med langvakter på sykehjem Forskningsspørsmål «Er komprimert arbeidstid/lange arbeidsøkter en risikofaktor for arbeidsulykker og hjertekarsykdom»? Forskningsprosjekt i regi
DetaljerMuskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold?
Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Flere kvinner enn menn opplever smerter i nakke, skuldre og øvre del av rygg. Det er vanskelig å forklare dette bare ut fra opplysninger om arbeidsforholdene på
DetaljerSamtykke til gjennomsnittsberegning av alminnelig arbeidstid Personal Partner AS Datelco Oslo
VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 31.07.2017 2017/7175 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Silje Åsnes tlf 93833572 PERSONAL PARTNER AS Postboks 83 4756 HOVDEN I SETESDAL Att. Fiddelie Nyvall Samtykke
Detaljer14.03.2014. Søvn og smerte blant pasienter med demens. Søvn og smerte hos pasienter med demens En review. Hypnogram søvn i ulike aldre
U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Søvn og smerte blant pasienter med demens 2. Nasjonale konferanse "Sykehjemmet som arena for fagutvikling og forskning" Bergen 10.-11. mars 2014 Søvn og smerte hos
DetaljerAvslag på søknad om gjennomsnittsberegning av alminnelig arbeidstid - Driftsteknikere
VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 27.02.2017 2017/8494 DERES DATO 19.01.2017 VÅR SAKSBEHANDLER Petter Randa Bøe tlf 48271750 DERES REFERANSE Forus Energigjenvinning 2 AS Forusbeen 202 4313 Sandnes Att. Nina Hovda
DetaljerAvslag på søknad om gjennomsnittsberegning av alminnelig arbeidstid Vestre Slidre kommune - Miljøarbeidertjenesten
VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 06.12.2016 2016/36955 DERES DATO 05.09.2016 VÅR SAKSBEHANDLER Vidar Heimset tlf 47458887 DERES REFERANSE 16/528 Vestre Slidre kommune Slidrevegen 16 2966 SLIDRE Att. Stine Schlytter
DetaljerMiljøstøy og helse. Hvordan påvirker miljøstøy, og særlig trafikkstøy, folks helse? Hva koster dette samfunnet og hvordan kan vi forebygge?
Miljøstøy og helse. Hvordan påvirker miljøstøy, og særlig trafikkstøy, folks helse? Hva koster dette samfunnet og hvordan kan vi forebygge? Krister Aune Teigen, Lege i spesialisering Arbeids og miljømedisinsk
DetaljerAvslag på søknad om gjennomsnittsberegning av alminnelig arbeidstid Aventi installasjon AS, Nordbytunnelen og Smiehagentunnelen
VÅR DATO VÅR REFERANSE 02.01.2018 2017/4827 DERES DATO 23.10.2017 VÅR SAKSBEHANDLER Mari Vikhals Strøm tlf 47637503 DERES REFERANSE AVENTI INSTALLATION AS Østre Aker vei 19 0581 OSLO Att. Vidar Låte Avslag
DetaljerAvslag på søknader om gjennomsnittsberegning av alminnelig arbeidstid - Nordhordlandsbrua
VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 10.02.2017 2017/9903 DERES DATO 01.02.2017 VÅR SAKSBEHANDLER Petter Randa Bøe tlf 48271750 DERES REFERANSE BMO Entreprenør AS Postboks 574 3605 Kongsberg Att. Hilde Aasland Avslag
DetaljerKonsekvenser av alkoholbruk for arbeidslivet
Konsekvenser av alkoholbruk for arbeidslivet Inger Synnøve Moan Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) Forbundet Mot Rusgift, 13. oktober 2010 Alkoholkonsum i Norge Alkohol 2. viktigste årsak
DetaljerAvslag på søknad om gjennomsnittsberegning av arbeidstiden jf. arbeidsmiljøloven (aml) sjuende ledd
VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 12.01.2017 2016/20299 DERES DATO 16.11.2016 VÅR SAKSBEHANDLER Ellen Meldahl tlf 958 15 997 DERES REFERANSE FREDRIKSTAD KOMMUNE Postboks 1405 1602 FREDRIKSTAD Att. Stine Bjerkebakke
DetaljerSammendrag. Innledning
Sammendrag Innledning Omtrent 80 prosent av alle hjerneslag er iskemiske, et resultat av blokkering av oksygentilførselen til hjernen. Dersom det ikke blir påvist intrakraniell blødning og det ikke foreligger
DetaljerArbeidstidsordninger, herunder turnusarbeid
Arbeidstidsordninger, herunder turnusarbeid Bente E. Moen, professor Arbeids- og miljømedisin Institutt for samfunnsmedisinske fag Universitetet i Bergen 1 Hva jeg vil snakke om 1. Bakgrunn mest om kreft
DetaljerAvslag på søknad om gjennomsnittsberegning av alminnelig arbeidstid - Hundvågtunnelen
VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 18.04.2017 2017/8664 DERES DATO 06.03.2017 VÅR SAKSBEHANDLER Petter Randa Bøe tlf 48271750 DERES REFERANSE BMO Tunnelsikring AS Industriveien 1 3010 Kongsberg Att. Hilde Aasland
DetaljerSAMTYKKE TIL GJENNOMSNITTSBEREGNING AV ALMINNELIG ARBEIDSTID - VENTIGROS SP. Z.O.O - PROSJEKT FOR SOLID ENTREPRENØR AS
VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 29.08.2017 2017/10234 DERES DATO 23.08.2017 VÅR SAKSBEHANDLER Birgitte Moltu tlf 99163197 DERES REFERANSE Ventigros Sp. Z.o.o. Ul. Drogowców 7, 39-200 Debica, Poland Att. Adriana
DetaljerArbeidstidsordningene og skiftarbeid i petroleumsvirksomheten
Arbeidstidsordningene og skiftarbeid i petroleumsvirksomheten Øyvind Lauridsen Sjefingeniør, Ph.D Arbeidsmiljø, organisatorisk sikkerhet Petroleumstilsynet Arbeidstidsordninger i petroleumsvirksomhet Offshore
DetaljerAvslag på søknad om gjennomsnittsberegning av alminnelig arbeidstid Avdeling Prepp
VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 22.12.2016 2016/44955 DERES DATO 07.11.2016 VÅR SAKSBEHANDLER Petter Randa Bøe tlf 48271750 DERES REFERANSE KVITFJELL ALPINANLEGG AS Kvitfjellvegen 471 2634 FÅVANG Att. Odd Stensrud
DetaljerFOREBYGGENDE ARBEIDSMILJØARBEID ERGONOMI: TILPASSING AV ARBEIDET TIL MENNESKET
Arbeidshelse er folkehelse FOREBYGGENDE ARBEIDSMILJØARBEID 1999 Fysioterapeutenes rolle i norsk arbeidsmiljø (Faggruppe for ergonomi) ERGONOMI: TILPASSING AV ARBEIDET TIL MENNESKET Arbeidshelse er folkehelse
DetaljerDrikkevannet, vårt viktigste næringsmiddel
Drikkevannet, vårt viktigste næringsmiddel Geir Aamodt, professor i epidemiologi, seksjon for folkehelse, NMBU Haugesund, 10. september 2014 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Kort sammendrag
DetaljerSykefraværsprosjektet ved Sørlandet Sykehus Målrettet Systematisk Langsiktig
Sykefraværsprosjektet ved Sørlandet Sykehus Målrettet Systematisk Langsiktig 20. April 2016 Elin M. Fjeldbraaten Sykefraværsprosjektet ved Sørlandet Sykehus Hensikten med prosjektet: 1. Finne spesifikke
DetaljerHvor går grensen? Eksempel på arbeidstidsordninger i Petroleumsindustrien i Norge.
Hvor går grensen? Eksempel på arbeidstidsordninger i Petroleumsindustrien i Norge. - Offshore - Landanlegg Eksempel på regelverk og avtaleverk som regulerer forhold rundt arbeidstid Arbeidsmiljøloven,
DetaljerJobbhelsa. Arbeidstidens betydning for jobbhelsa
Jobbhelsa Arbeidstidens betydning for jobbhelsa Sesjon 1: Arbeidstid og helse Jobbhelsa Arbeidsmiljøkongressen, Bergen 23.10.2014 Ørn Terje Foss, Fagsjef arbeidsmiljø og helse, NSB Jobbhelsa hva menes
DetaljerHelse og sikkerhet ved komprimert arbeidstid
Helse og sikkerhet ved komprimert arbeidstid Petroleumstilsynet Tirsdag 5 desember 2006 Overlege Bo Veiersted, Statens arbeidsmiljøinstitutt, bove@stami.no Disposisjon og begreper Enkelt historisk tilbakeblikk
DetaljerVi har flere med hjerte- og karsykdommer enn landsgjennomsnittet, men er på omtrent samme nivå som nabokommunene våre.
6 Helsetilstand 6.1 Forekomst av smittsomme sykdommer Kommunelegen overvåker forekomsten av allmenfarlige smittsomme sykdommer gjennom MSISmeldinger. Det har ikke vært noen store variasjoner eller trender
DetaljerHøsttreff MEF/NLF i Tromsø oktober
Høsttreff MEF/NLF i Tromsø 12.-14. oktober Arbeidstid og arbeidstidsordninger Advokat Tone Gulliksen Arbeidstid Hva er lovlig??? Noen innledende begreper Arbeidstid - den tid arbeidstaker står til disposisjon
DetaljerVedlegg 6: Statistikker, folkehelse. Utviklingstrekk og utfordringer. Sel
Vedlegg 6: Statistikker, folkehelse Utviklingstrekk og utfordringer Folketallet i Sel kommune har vært i gradvis tilbakegang i mange år. Pr. 1. januar 2017 var det 5916 innbyggere i kommunen. Diagram:
DetaljerStøy og søvnforstyrrelser Hvilken betydning har dette for helsen vår?
Støy og søvnforstyrrelser Hvilken betydning har dette for helsen vår? Konferansen «Må miljøvennlig energi støye?» MESH 12.03.2014 Gunn Marit Aasvang, Phd Avdeling for luftforurensing og støy Nasjonalt
DetaljerHvordan kan psykososialt arbeidsmiljø påvirke psykisk helse?
Hvordan kan psykososialt arbeidsmiljø påvirke psykisk helse? Live Bakke Finne Forsker/gruppeleder Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) Arbeidsmiljøkonferansen 2018 24.10.18, Bergen Hvorfor skal vi være
DetaljerFaktaboka Arbeidsmiljø og helse i Norge
Faktaboka 2018 - Arbeidsmiljø og helse i Norge Hvordan står det til på norske arbeidsplasser i dag? Hvordan kan dere som verneombud bruke Faktaboka og NOAs nettside i det forebyggende arbeidet? Berit Bakke
DetaljerAvslag på søknad om gjennomsnittsberegning av alminnelig arbeidstid - Grøntvedt Pelagic AS - sildesesongen 2016/2017
VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 06.02.2017 2016/43211 DERES DATO 27.10.2016 VÅR SAKSBEHANDLER Vidar Heimset tlf 47458887 DERES REFERANSE GRØNTVEDT PELAGIC AS Postboks 325 7129 BREKSTAD Att. Ole Andre Nilsen Avslag
DetaljerFolkehelseutfordringer og muligheter i Midt-Norge Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). Innspill til folkehelsemeldingen Trondheim 31.5.
Folkehelseutfordringer og muligheter i Midt-Norge Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). Innspill til folkehelsemeldingen Trondheim 31.5.2018 Steinar Krokstad Professor i sosialmedisin Leder av HUNT
DetaljerSøvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no
Søvnvansker Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no konsekvenser Risiko for sykemeldinger og uføretrygd dobbelt så stor ved alvorlig og langvarig søvnproblem Økt bruk av helsetjenester Langvarig søvnproblem
DetaljerAldring og alkohol - når blir alkoholvaner et helseproblem?
Aldring og alkohol - når blir alkoholvaner et helseproblem? Torgeir Gilje Lid, overlege, spes.allmennmed, postdoktor Stavanger Universitetssjukehus/Korfor og Universitetet i Stavanger Kortversjonen: Alkohol
DetaljerKartlegging av arbeidsmiljørisiko
Kartlegging av arbeidsmiljørisiko med hovedvekt på ergonomi og psykososiale forhold 2. Forekomst etter plager og bakgrunnsvariabler - arbeidsområde Jobbrelaterte plager - område Nakke Rygg Hofte-kne Hvite
Detaljerekstra "lyskasser" som lyste med en styrke tilnærmet dagslys minsket antall feil med 64 prosent!" Døsighet
"En oppsiktsvekkende studie på apoteket ved Metro-sentret viset at ekstra "lyskasser" som lyste med en styrke tilnærmet dagslys minsket antall feil med 64 prosent!" Symptomer Seasonal Affective Disorder
DetaljerKonferanse om arbeidstidsordninger i petroleumsvirksomheten Oppsummering kunnskapsbehov og kunnskapsutfordringer
Konferanse om arbeidstidsordninger i petroleumsvirksomheten Oppsummering kunnskapsbehov og kunnskapsutfordringer Presentasjon for Sikkerhetsforum den 22.3.2007 Forskning gir klare konklusjoner på en del
Detaljer* Hvem får uføretrygd? * Hvorfor får så mange i Norge uføretrygd? * Noen ideer om trygdepolitikk
Uføretrygd er ikke hva du tror Konferanse i Forsvar dagens uførepensjon, Oslo 22. mars 2010 Bjørgulf Claussen allmennpraktiker og professor i trygdemedisin ved Universitetet i Oslo * Hvem får uføretrygd?
DetaljerSUBJEKTIV HELSE OG PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ I NORSK SIVIL LUFTFART
SUBJEKTIV HELSE OG PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ I NORSK SIVIL LUFTFART Mastergradsoppgave ved Universitetet i miljø- og biovitenskap - Mona Linge Tønnessen Veileder: Camilla Martha Ihlebæk Formålet med studien
DetaljerKunnskapsbasert arbeidsmiljøarbeid
Kunnskapsbasert arbeidsmiljøarbeid Det nasjonale faktaoverblikket Pål Molander Direktør Prof. Dr. Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) LYKKE LIKESTILLING ARBEIDSMILJØ VELFERD ARBEIDS- PRODUKTIVITET DIGITALISERING
DetaljerNøkkeltall status og utvikling i helse- og omsorgssektoren. Helsedirektør Bjørn Guldvog 6. mars 2013
Nøkkeltall status og utvikling i helse- og omsorgssektoren Helsedirektør Bjørn Guldvog 6. mars 2013 1. Helsetilstanden Forventet levetid ved fødsel, 1950-2011 Fødselsår Kilde: OECD Health Data 2011 Alder
DetaljerHedmark fylke Helseundersøkelsen 2000-01
Hedmark fylke Helseundersøkelsen 2000-01 Inviterte/deltakelse Antall inviterte 1203 2560 986 771 1258 2589 956 903 Antall deltatt 408 1367 659 487 582 1666 673 520 Antall deltatt, i prosent av inviterte
DetaljerRusmidler (inkl. vanedannende legemidler) og depresjon hos eldre. Sverre Bergh Forskningsleder Alderspsykiatrisk forskningssenter, SI
Rusmidler (inkl. vanedannende legemidler) og depresjon hos eldre Sverre Bergh Forskningsleder Alderspsykiatrisk forskningssenter, SI Trygve Brattøy, De Nervøse Sinn, 1947 Sammenheng mellom rus og depresjon
DetaljerTrivsel, tydelighet og tålmodighet
Trivsel, tydelighet og tålmodighet Lederens rolle i arbeidet med å redusere og forebygge høyt sykefravær Tjøme, 8. Juni 2017 SSHF Norge og resten av verden Helsetilstanden til den norske befolkningen er
DetaljerHøringsuttalelse fra Statens arbeidsmiljøinstitutt vedrørende forslag til endringer i arbeidsmiljøloven
Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo Deres/Your ref. 14/2614- Vår/Our ref. 201400314-2/PAL/008 Dato/Date 24.09.2014 Vår saksbehandler/executive officer: Pål Molander, 23195110, pal.molander@stami.no
DetaljerHelsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Hvorfor brukes ikke fysisk aktivitet mer systematisk i behandling og habilitering/rehabilitering?
Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Hvorfor brukes ikke fysisk aktivitet mer systematisk i behandling og habilitering/rehabilitering? Kan dette forsvares fra et helseøkonomisk ståsted? fra et
DetaljerDiabetes og Trening. Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk 23.-24.09.2014
Diabetes og Trening Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk 23.-24.09.2014 Diabetes og trening Hvordan virker trening? Hvilken treningstype er best? Utfordringer ved trening og diabetes Er det for sent å
DetaljerTILLATELSE TIL BRUK AV UTVIDET OVERTID - AS STORDBASE
VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 19.09.2017 2017/36685 DERES DATO 17.08.2017 VÅR SAKSBEHANDLER Jarle Berggraf tlf 41623826 DERES REFERANSE A/S Stordbase Postboks 600 ere5403 STORD Att. Line Hovland TILLATELSE
DetaljerFrokostseminar 26. mars 2009
Frokostseminar 26. mars 2009 Skiftarbeid og kreft Håkon Lasse Leira Arbeidsmedisinsk avdeling, St Olavs Hospital Skiftarbeid ble forbudt for kvinner i Sveits i 1877, i 1914 var det forbudt i 10 land. Forbudet
DetaljerAvslag på søknad om gjennomsnittsberegning av alminnelig arbeidstid ISQ AS/ Haugesund
VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 15.12.2016 2016/46760 DERES DATO 22.11.2016 VÅR SAKSBEHANDLER DERES REFERANSE Ingeborg Sofie Hansen tlf 459 74 409 ISQ AS Luramyrveien 23 4313 SANDNES Att. Fred Sodha Avslag på
DetaljerFastlegen, Edderkoppen.. Legens mulige påvirkning av pasientenes livsstil inkludert fysisk aktivitet. Toppen av isfjellet?
Legens mulige påvirkning av pasientenes livsstil inkludert fysisk Jøsendal / Daltveit Avdeling for rusmedisin Helse Bergen HF Fastlegen, Edderkoppen.. Fastlegene kan nå en stor andel av befolkningen,også
DetaljerKausalitet - Hvordan komme litt nærmere sannheten
Seniorforsker, professor Lise Lund Håheim Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, Universitetet i Oslo Kausalitet - Hvordan komme litt nærmere sannheten Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten
DetaljerFolkehelseutfordringer. Samhandlingskonferansen Helse Nord- Trøndelag, 29. januar 2015 Anne Reneflot
Folkehelseutfordringer Samhandlingskonferansen Helse Nord- Trøndelag, 29. januar 2015 Anne Reneflot Oversikt Folkehelsemålene Folkehelserapporten i korte trekk Sosial ulikhet Befolkningsendringer Ytterligere
DetaljerPersonentydig NPR og forskning
Personentydig NPR og forskning Camilla Stoltenberg Divisjon for epidemiologi Folkehelseinstituttet NPR-dagen 2004-10-18 Personentydige NPR-data som nasjonal forskningsressurs Beskrive helsetilstanden i
DetaljerSpørreskjema for skiftarbeidere
Spørreskjema for skiftarbeidere Dette spørreskjemaet er en norsk oversettelse av skjemaet "Survey of shiftworkers" som er utarbeidet av et forskningsteam i Sheffield, England, som forsker i helseeffekter
DetaljerForekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring?
Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring? Hva er psykiske plager og lidelser? Plager Ikke krav om å tilfredsstille bestemte diagnostiske kriterier Oppleves som
DetaljerAlder, risikofaktorer og dødelighet. Et 42 års prospektiv oppfølgingsstudium i en generell befolkning.
Alder, risikofaktorer og dødelighet. Et 42 års prospektiv oppfølgingsstudium i en generell befolkning. Anne Kristine Gulsvik (MD) Disputas for graden philosophiae doctor (PhD) Geriatrisk avdeling, Oslo
DetaljerAvslag på søknad om gjennomsnittsberegning av alminnelig arbeidstid Bilberging Vestfold AS
VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 23.08.2017 2017/25311 DERES DATO 16.05.2017 VÅR SAKSBEHANDLER Eva Duesund tlf 90157842 DERES REFERANSE BILBERGING VESTFOLD AS Kilengaten 33 3117 TØNSBERG Att. Ann Kristin Berg
DetaljerÅ bli eldre i LAR. 10. LAR-konferansen oktober Dag Myhre, LAR-Nett Norge
Å bli eldre i LAR 10. LAR-konferansen 16.-17. oktober 2014 Dag Myhre, LAR-Nett Norge Mange av oss som er godt voksne i LAR har mye bagasje å dra på. Mange har både psykiske og fysiske lidelser, mange er
DetaljerVektøkning som en av våre største helseutfordringer - og hva vi kan gjøre med det
Vektøkning som en av våre største helseutfordringer - og hva vi kan gjøre med det Haakon E. Meyer Professor, dr.med. Seksjon for forebyggende medisin og epidemiologi Avdeling for samfunnsmedisin, Universitetet
Detaljer