Hodets, hjertets og håndens kunnskapsformer

Hodets, hjertets og håndens kunnskapsformer - Om helhetlig læring i et utvidet læringsrom Landskonferansen i Friluftsliv Mo i Rana Torsdag 4. juni 2015 Arne N. Jordet Høgskolen i Hedmark

Læringens historie Hvordan lærer mennesket - og hvordan har mennesket lært? fra tidenes morgen

Jeger- og sankersamfunnet

Læring skjedde i nær tilknytning til de kunnskaper og ferdigheter en skulle gjøre seg kjent med gjennom DELTAKELSE i en sosial praksis. Man kommuniserte og handlet samtidig i naturlige situasjoner. 05.12.2011 Er dette friluftsliv?

Jordbruksamfunnet - Læring gjennom deltakelse i praksis

Den store endringen i læringens historie Etablering av skole for alle på 1700-tallet. Barns og unges læring institusjonaliseres.

En ny praksis for læring etablerer seg: Læringsarena Kunnskapskilde Innendørs klasserom Tekst/lærebok (symbolsk kunnskap) Pedagogisk praksis Lærerrolle: Muntlig formidling Elevrolle: Lese, skrive og snakke med bakgrunn i tekst Mao.: Skolens praksis kjennetegnes av: DEKONTEKSTUALISERING en løsrivelse av kunnskap og læring fra en naturlig sammenheng.

Gustav Igler (1881): I forvaring Hvor befinner skolen seg? 1900 et tidsskille i skolen

Fra 1900: Ideen om den elevorienterte skole Lærerens fokus: Barnet som opplæringens sentrum

To sentrale prinsipper i pedagogikken gjennom 1900-tallet Prinsipp 1: Den aktive elev «Opplæringen må derfor knyttes til [elevens] egne iakttakelser og opplevelser.» Prinsipp 2: Samspill skole - nærmiljø «Lokalsamfunnet [ ] er selv en vital del av skolens læringsmiljø [ ] undervisningen må generelt initiere kontakt til skolens nabolag og gjøre bruk av de ressurser som ligger i dens omegn.» Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06)

Læreplanens (LK06) begrunnelser for bruk av et utvidet læringsrom Et godt samspill mellom skolen og nærings- og arbeidsliv, kunst- og kulturliv og andre deler av lokalsamfunnet kan gjøre opplæringen i fagene mer konkret og virkelighetsnær og gjennom det øke elevenes evne og lyst til å lære. Mestring og motivasjon - Bedre læring

Hva har skjedd i praksis? Ideen om å bruke skolens omgivelser står sterkt som idé, men har fått beskjeden plass i skolens praksis. Forklaring: Skolens dualisme = en praksis hvor kropp og tanke skilles fra hverandre kroppen har mistet sin rolle i kunnskapstilegnelsen. Skolen er et eksempel på en institusjon hvor handlingsmessige og kommunikative mønstre vil befestes, ja fossileres, og dermed oppfattes som de eneste mulige i virksomheten. (Säljö 2001:140).

KLASSEROMMET: Arena for teoretiske kunnskaps- og læringsformer

Egnet arena for: Helhetlig læring? Mening? Motivasjon? Mestring og deltakelse? Opplæringslovens formålsparagraf, 1-1: Elevane [ ] skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong. Skolen [ ] skal møte elevane [ ] med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst.

Elevenes skole-motivasjon: Hva viser forskningen? (Skaalvik og Skaalvik 2011)

Sentrale problemfaktorer i skolen Høy andel elever med svak motivasjon for læring 70% av elevene kjeder seg på skolen (Øia 2011, Heggen og Øia 2005) 80 % synes det er for mye teori og for lite praktisk læring (Øia 2011) Høy andel elever opplever skolerelatert stress (Samdal 2009, 2012) 52% i 10. trinn (60% av jentene) Høy andel barn og unge sliter med psykisk helse (Ungdata 2014) 1 av 3 ungdom oppgir «alt er et slit» og «bekymrer seg for mye om ting» som grunnleggende livsfølelser (51% av jentene i Oslo) 1 av 3 elever faller fra Vg starter som mentalt frafall i grunnskolen Økt skille etter elevenes kulturelle og sosiale bakgrunn Økt skille mellom gutters og jenters situasjon og læring i skolen Dette utfordrer skolens praksisformer Dekontekstualiseringen av kunnskap og læring

Hva har skjedd i praksis i skolen? Det er behov for mer enn dette: - mer enn bare klasserom - mer enn bare tekstbasert kunnskap

På flukt?

Det er behov for - et utvidet læringsrom..

Mange uteklasserom i skolens omgivelser i naturen

i byen

i kulturlandskapet

UTESKOLE En måte å arbeide med skolens innhold på hvor elever og lærere flytter deler av skolehverdagen ut i nærmiljøet regelmessig og målrettet aktivitet utenfor klasserommet gir elevene anledning til å knytte kunnskap til handling åpner flere dører til kunnskap gir flere elever muligheter for å oppleve mening, for å mestre og dermed bli aktive deltakere fremmer elevenes faglige læring og helhetlige dannelse

Pedagogiske muligheter Et hovedmotiv i dagens skole Faglig læring Kunst og håndverk Matematikk Kompetansemål i: Kompetansemål i: - Design - Geometri - Kunst - Måling - Arkitektur eleven skal kunne samtale om opplevelse av hvordan kunstnere har benyttet form, lys og skygge og bruke dette i eget arbeid med bilde og skulptur. (Etter 7. trinn) eleven skal kunne analysere eigenskapar ved toog tredimensjonale figurar og beskrive fysiske gjenstandar innanfor daglegliv og teknologi ved hjelp av geometriske omgrep. (Etter 7. trinn)

Hodets, hjertets og håndens kunnskapsformer Relasjonsbygging Faglig læring FRILUFTSLIV? Sosial læring Opplevelser Språklig aktivitet Skapende og kreative aktiviteter Utforskende og problemløsende aktiviteter Fysisk og motorisk aktivitet

Et pedagogisk helhetsperspektiv Læring må i langt større grad basere seg på et pedagogisk helhetsperspektiv hvor sanselighet, kroppslighet, kreativitet og følelser får sin naturlige plass i samspill med de kognitive funksjoner. (Jordet 2010:22)

Tverrfaglige muligheter - Kompetansemål etter 2. årstrinn: Naturfag: Eleven skal kunne delta i ulike aktiviteter ute i naturen og fortelle om det som er observert. NATUREN som arena - FRILUFTSLIV Norsk: Eleven skal kunne fortelle sammenhengende om opplevelser og erfaringer. Kroppsøving: Eleven skal kunne være med i aktiviteter som utfordrer hele sanseapparatet og koordinasjonen. En mulighet i skolens begynneropplæring: Stimulere elevenes språk, motorikk og sosiale ferdigheter gjennom friluftsliv

Tverrfaglige muligheter - Kompetansemål etter 7. årstrinn: Kroppsøving: Eleven skal kunne planlegge og gjennomføre overnattingsturar, eventuelt ved hjelp av digitale verktøy. NATUREN som arena - FRILUFTSLIV Naturfag: Eleven skal kunne planlegge og gjennomføre undersøkelser i minst ett naturområde, registrere observasjoner og systematisere resultatene. Mat og helse: Eleven skal kunne lage mat i naturen og bruke naturen som ressurs. En gjennomgående mulighet i skolens opplæring: Stimulere faglig læring og helhetlig dannelse gjennom friluftsliv

Naturfag, kroppsøving og mat og helse på samme arena

ET UTVIDET LÆRINGSROM: Et samspill mellom teoretiske og praktiske kunnskaps- og læringsformer: Kunnskap er noe mer enn bare ord i bøker kunnskap finnes også i en ytre virkelighet. Læring krever noe mer enn bare å lese, skrive og snakke ut fra tekst læring krever også praktisk handling i en ytre virkelighet. Mao.: Lærere og elever må forholde seg til både teoretiske og praktiske kunnskaps- og læringsformer i alle skolens fag. Norsk Matematikk Naturfag Samfunnsfag RLE Engelsk K & H Musikk Kroppsøving Mat og helse Klasserommet Teoretisk kunnskap og teoretisk læring Et utvidet læringsrom Uteskole Konkret kunnskap og praktisk læring Friluftsliv

Skolens oppgave: - Et samspill mellom teoretiske og praktiske kunnskaps- og læringsformer Dette er en utfordring i dagens skole - i en skolepolitisk brytningstid! Arena for teoretiske kunnskaps- og læringsformer Arena for praktiske kunnskaps- og læringsformer Et utvidet læringsrom

Det kunnskaps- og læringsteoretiske grunnlaget: Erfaringens betydning for læring Kunnskaper som er forankret i barnets erfaring har et rikere innhold. Kunnskapene har kjøtt og blod og vitalitet. Lev Vygotsky (1896 1934)

Et kroppslig grunnlag for læring understøttet i nyere nevrobiologisk kunnskap Kropp og sanser inngår i læreprosessen. Opplevelser lagres på en annen måte og et annet sted i hjernen enn rent abstrakt/teoretisk kunnskap. Flere nevroner aktiveres i læreprosessen det skapes flere tankebaner. Dette gir flere knagger å henge kunnskapene på og flere assosiasjoner. Kunnskapene får kjøtt og blod og vitalitet. Fysisk aktivitet og læring kombineres. Har også positive helseeffekter.

Et eksempel: Begrepene næringskjede og næringsnett

Fra lærebok: TEORETISKE kunnskaps- og læringsformer «Næringskjede» Skog Vann

Fra lærebok: TEORETISKE kunnskaps- og læringsformer «Næringsnett»

I NATUREN: PRAKTISKE kunnskaps- og læringsformer

Autentisk læring

Autentisk læring: Et kroppslig, sosialt og språklig grunnlag for å tilegne seg kunnskap. Slik får kunnskapene kjøtt og blod og vitalitet 1 Næringskjede? Næringsnett? 2 3 Næringskjede Næringsnett Abstrakt kunnskap Teoretisk læring 3 innganger til kunnskap: Et utvidet læringsrom Konkret kunnskap Praktisk læring

Elevene får flere veier til kunnskap Resultater av slik god opplæring: En mer variert opplæring Økt mestring og mer selvbestemmelse Et bidrag til tilpasset opplæring Ikke mulig å realisere uten: - bruk av et utvidet læringsrom - f.eks. gjennom FRILUFTSLIV Økt motivasjon for læring Færre elever med atferdsproblemer God KLASSELEDELSE er også viktig! Bedre og mer helhetlig læring for alle

FRILUFTSLIV som aktivitetsform i opplæringen Muligheter: Styrke elevenes faglige læring og helhetlige dannelse Styrke elevenes fysiske og psykiske helse Et bedre læringsmiljø Mindre atferdsproblemer Kort sagt: EN BEDRE SKOLE

Min oppfatning: Det er fritt fram for FRILUFTSLIV i skolen - om man også ivaretar skolens helhetlige dannelsesmål